Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
8. Sallekhasutta - Hardtrening
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalund i Savatthi, reiste munken Cunda den store seg fra sin meditasjon utpå kvelden og gikk bort til Mesteren. Han hilste høflig på ham og satte seg ned ved siden av ham.
Da Cunda hadde satt seg, sa han:
"Det oppstår så mange forskjellige synspunkter blant folk, Mester. Det oppstår synspunkter om selvet og det oppstår synspunkter om verden. Kan en munk slippe taket i slike synspunkter og ikke henge seg opp i dem hvis han øver oppmerksomhet fra begynnelsen av?"
"Når det oppstår slike forskjellige synspunkter om selvet og verden, Cunda, når de fester seg og er i omløp, da skal du tenke som så: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv.' Når du betrakter disse synspunktene med visdom og ser dem som det de er, kan du slippe taket i dem og unngå å henge deg opp i dem.
Nå kan det tenkes at en munk isolerer seg fra både sansenytelser og usunne ideer og går inn i den første dypmeditasjon – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære – og blir der. Da tror han kanskje han praktiserer hardtrening. Men dette kalles ikke hardtrening i den edles treningsdisiplin. Det kalles å leve lykkelig her og nå.
Det kan også tenkes at en munk lar innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i den andre dypmeditasjon – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker – og blir der. Da tror han kanskje han praktiserer hardtrening. Men dette kalles ikke hardtrening i den edles treningsdisiplin. Det kalles å leve lykkelig her og nå.
Det kan også tenkes at en munk ikke lenger søker glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære og går inn i den tredje dypmeditasjon – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!‘ – og blir der. Da tror han kanskje han praktiserer hardtrening. Men dette kalles ikke hardtrening i den edles treningsdisiplin. Det kalles å leve lykkelig her og nå.
Det kan også tenkes at en munk gir slipp på velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i den fjerde dypmeditasjon – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag – og blir der. Da tror han kanskje han praktiserer hardtrening. Men dette kalles ikke hardtrening i den edles treningsdisiplin. Det kalles å leve lykkelig her og nå.
Det kan også tenkes at en munk hever seg over enhver formbevissthet, Cunda. Han føler ingen fysisk motstand, og reagerer ikke på sanseinntrykk. Han ser rommet som uendelig, og med dette går han inn på det uendelige roms plan og blir der. Da tror han kanskje han praktiserer hardtrening. Men dette kalles ikke hardtrening i den edles treningsdisiplin. Det kalles å leve i fred.
Det kan også tenkes at en munk hever seg over det uendelige roms plan, Cunda. Han ser bevisstheten som uendelig, og med dette går han inn på den uendelige bevissthets plan og blir der. Da tror han kanskje han praktiserer hardtrening. Men dette kalles ikke hardtrening i den edles treningsdisiplin. Det kalles å leve i fred.
Det kan også tenkes at en munk hever seg over den uendelige bevissthets plan, Cunda. Han ser at det ikke er noe som eksisterer, og med dette går han inn på intethetens plan og blir der. Da tror han kanskje han praktiserer hardtrening. Men dette kalles ikke hardtrening i den edles treningsdisiplin. Det kalles å leve i fred.
Det kan også tenkes at en munk hever seg over intethetens plan, Cunda, og går inn på det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk. . Da tror han kanskje han praktiserer hardtrening. Men dette kalles ikke hardtrening i den edles treningsdisiplin. Det kalles å leve i fred.
Slik bør dere praktisere hardtrening, Cunda:
(1) ‘Selv om andre skulle begå voldshandlinger, vil vi la være å bruke vold.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(2) ‘Selv om andre skulle begå drap, vil vi la være å drepe.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(3) ‘Selv om andre skulle stjele, vil vi la være å stjele.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(4) ‘Selv om andre skulle misbruke sex, vil vi la være å misbruke sex.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(5) ‘Selv om andre skulle fare med løgn, vil vi la være å lyve.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(6) ‘Selv om andre skulle komme med sårende uttalelser, vil vi la være å si noe som kan såre.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(7) ‘Selv om andre skulle baktale hverandre, vil vi la være å baktale noen.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(8) ‘Selv om andre skulle drive med tomprat, vil vi holde oss unna tomprat.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(9) ‘Selv om andre skulle være grådige, vil ikke vi være grådige.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(10) ‘Selv om andre skulle være ondskapsfulle, vil ikke vi være ondskapsfulle.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(11) ‘Selv om andre skulle ha feil syn, vil vi ha rett syn.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(12) ‘Selv om andre skulle treffe feil beslutning, vil vi treffe rett beslutning.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(13) ‘Selv om andre skulle føre feil tale, vil vi tale rett.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(14) ‘Selv om andre skulle handle feil, vil vi handle rett.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(15) ‘Selv om andre skulle ernære seg ved feil levemåte, vil vi praktisere rett levemåte.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(16) ‘Selv om andre skulle være sløve, vil vi være flittige.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(17) ‘Selv om andre skulle ha feil oppmerksomhet, vil vi ha rett oppmerksomhet.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(18) ‘Selv om andre skulle ha feil konsentrasjon, vil vi ha rett konsentrasjon.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(19) ‘Selv om andre skulle ha feil forståelse, vil vi ha rett forståelse.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(20) ‘Selv om andre skulle oppleve feilaktig frigjøring, vil vi oppleve rett frigjøring.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(21) ‘Selv om andre skulle bli overmannet av sløvhet og treghet, vil vi være fri fra sløvhet og treghet.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(22) ‘Selv om andre skulle bli stresset, vil vi være rolige.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(23) ‘Selv om andre skulle være fylt av uvisshet, vil vi overvinne uvissheten.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(24) ‘Selv om andre skulle bli sinte, vil ikke vi bli sinte.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(25) ‘Selv om andre skulle være hevngjerrige, vil ikke vi være hevngjerrige.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(26) ‘Selv om noen skulle tale nedsettende om andre, vil ikke vi tale nedsettende om andre.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(27) ‘Selv om noen skulle spotte andre, vil ikke vi spotte noen.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(28) ‘Selv om andre skulle være misunnelige, vil ikke vi være misunnelige.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(29) ‘Selv om andre skulle være gjerrige, vil ikke vi være gjerrige.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(30) ‘Selv om andre skulle være svikefulle, vil vi holde det vi har lovt.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(31) ‘Selv om andre skulle bedra noen, vil ikke vi bedra noen.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(32) ‘Selv om andre skulle være sta, vil ikke vi være sta.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(33) ‘Selv om andre skulle være arrogante, vil ikke vi være arrogante.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(34) ‘Selv om andre skulle nekte å lytte til formaninger, vil vi lytte til formaninger.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(35) ‘Selv om andre skulle være dårlige venner, vil vi være gode venner.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(36) ‘Selv om andre skulle være dovne, vil vi være flittige.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(37) ‘Selv om andre ikke skulle vise tillit, vil vi vise tillit.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(38) ‘Selv om andre ikke skulle ha selvrespekt, vil vi ha selvrespekt.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(39) ‘Selv om andre ikke skulle respektere andre, vil vi respektere andre.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(40) ‘Selv om andre skulle gi blaffen i lærdom, vil vi studere flittig.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(41) ‘Selv om andre skulle være late, vil vi være energiske.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(42) ‘Selv om andre er uoppmerksomme, vil vi øve oppmerksomhet.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(43) ‘Selv om andre skulle ha liten visdom, vil vi søke visdom.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
(44) ‘Selv om andre skulle være sta og tviholde på sine meninger, vil vi ikke være ensporet og sta.' Slik bør dere praktisere hardtrening.
Jeg sier at for å utvikle sunne tilstander er det uhyre nyttig å begynne med en tanke, Cunda, for ikke å snakke om også å la den følges av ord og gjerning. Derfor bør dere tenke slik:
(1)‘Selv om andre skulle begå voldshandlinger, vil vi la være å bruke vold.'
(2) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle begå drap, vil vi la være å drepe.'
(3) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle stjele, vil vi la være å stjele.'
(4) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle misbruke sex, vil vi la være å misbruke sex.'
(5) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle fare med løgn, vil vi la være å lyve.'
(6) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle komme med sårende uttalelser, vil vi la være å si noe som kan såre.'
(7) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle baktale hverandre, vil vi la være å baktale noen.'
(8) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle drive med tomprat, vil vi holde oss unna tomprat.'
(9) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle være grådige, vil ikke vi være grådige.'
(10) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle være ondskapsfulle, vil ikke vi være ondskapsfulle.'
(11) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle ha feil syn, vil vi ha rett syn.'
(12) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle treffe feil beslutning, vil vi treffe rett beslutning.'
(13) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle føre feil tale, vil vi tale rett.'
(14) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle handle feil, vil vi handle rett.'
(15) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle ernære seg ved feil levemåte, vil vi praktisere rett levemåte.'
(16) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle være sløve, vil vi være flittige.'
(17) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle ha feil oppmerksomhet, vil vi ha rett oppmerksomhet.'
(18) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle ha feil konsentrasjon, vil vi ha rett konsentrasjon.'
(19) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle ha feil forståelse, vil vi ha rett forståelse.'
(20) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle oppleve feilaktig frigjøring, vil vi oppleve rett frigjøring.'
(21) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle bli overmannet av sløvhet og treghet, vil vi være fri fra sløvhet og treghet.'
(22) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle bli stresset, vil vi være rolige.'
(23) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle være fylt av uvisshet, vil vi overvinne uvissheten.'
(24) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle bli sinte, vil ikke vi bli sinte.'
(25) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle være hevngjerrige, vil ikke vi være hevngjerrige.'
(26) Dere bør tenke slik: ‘Selv om noen skulle tale nedsettende om andre, vil ikke vi tale nedsettende om andre.'
(27) Dere bør tenke slik: ‘Selv om noen skulle spotte andre, vil ikke vi spotte noen.'
(28) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle være misunnelige, vil ikke vi være misunnelige.'
(29) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle være gjerrige, vil ikke vi være gjerrige.'
(30) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle være svikefulle, vil vi holde det vi har lovt.'
(31) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle bedra noen, vil ikke vi bedra noen.'
(32) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle være sta, vil ikke vi være sta.'
(33) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle være arrogante, vil ikke vi være arrogante.'
(34) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle nekte å lytte til formaninger, vil vi lytte til formaninger.'
(35) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle være dårlige venner, vil vi være gode venner.'
(36) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle være dovne, vil vi være flittige.'
(37) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre ikke skulle vise tillit, vil vi vise tillit.'
(38) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre ikke skulle ha selvrespekt, vil vi ha selvrespekt.'
(39) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre ikke skulle respektere andre, vil vi respektere andre.'
(40) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle gi blaffen i lærdom, vil vi studere flittig.'
(41) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle være late, vil vi være energiske.'
(42) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre er uoppmerksomme, vil vi øve oppmerksomhet.'
(43) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle ha liten visdom, vil vi søke visdom.'
(44) Dere bør tenke slik: ‘Selv om andre skulle være sta og tviholde på sine meninger, vil vi ikke være ensporet og sta.'
Det går an å gå utenom en vanskelig vei ved å velge en annen og bedre vei, Cunda, eller gå utenom et vanskelig vadested ved å velge et bedre vadested. Dere kan gjøre det samme.
(1) En voldelig person kan gå utenom ved ikke å bruke vold.
(2) En person med drapstendenser kan gå utenom ved å bestemme seg for ikke å drepe.
(3) En tyvaktig person kan gå utenom ved å bestemme seg for ikke å stjele.
(4) En person med tendenser til å misbruke sex kan gå utenom ved å bestemme seg for ikke å misbruke sex.
(5) En løgnaktig person kan gå utenom ved å bestemme seg for ikke å lyve.
(6) En person med tendenser til å komme med sårende uttalelser kan gå utenom ved å bestemme seg for ikke å si noe som kan såre.
(7) En person med tendenser til å baktale andre kan gå utenom ved å bestemme seg for ikke å baktale noen.
(8) En person med tendenser til tomprat kan gå utenom ved å bestemme seg for å holde seg unna tomprat.
(9) En grådig person kan gå utenom ved ikke å være grådig.
(10) En ondskapsfull person kan gå utenom ved ikke å være ondskapsfull.
(11) En person med feil syn kan gå utenom ved å ha rett syn.
(12) En person som har en tendens til å treffe feil beslutninger, kan gå utenom ved å treffe rett beslutning.
(13) En person som fører feilaktig tale, kan gå utenom ved å tale rett.
(14) En person som handler feil, kan gå utenom ved å handle rett.
(15) En person som ernærer seg ved feil levemåte, kan gå utenom ved å praktisere rett levemåte.
(16) En sløv person kan gå utenom ved å være flittig.
(17) En person med dårlig oppmerksomhet kan gå utenom ved å ha rett oppmerksomhet.
(18) En person med dårlig konsentrasjon kan gå utenom ved å ha rett konsentrasjon.
(19) En person med dårlig forståelse kan gå utenom ved å ha rett forståelse.
(20) En person som opplever feilaktig frigjøring, kan gå utenom ved å oppleve rett frigjøring.
(21) En person som blir overmannet av sløvhet og treghet, kan gå utenom ved å fri seg fra sløvhet og treghet.
(22) En stresset person kan gå utenom ved å være rolig.
(23) En person som er fylt av uvisshet, kan gå utenom ved å overvinne uvissheten.
(24) En sint person kan gå utenom ved ikke å bli sint.
(25) En hevngjerrig person kan gå utenom ved ikke å være hevngjerrig.
(26) En person som taler nedsettende om andre, kan gå utenom ved ikke å tale nedsettende om andre.
(27) En spottende person kan gå utenom ved ikke å spotte noen.
(28) En misunnelig person kan gå utenom ved ikke å være misunnelig.
(29) En gjerrig person kan gå utenom ved ikke å være gjerrig.
(30) En svikefull person kan gå utenom ved å holde sine løfter.
(31) En bedragersk person kan gå utenom ved ikke å bedra noen.
(32) En sta person kan gå utenom ved ikke å være sta.
(33) En arrogant person kan gå utenom ved ikke å være arrogant.
(34) En person som ikke pleier å lytte til formaninger, kan gå utenom ved å lytte til formaninger.
(35) En person som er en dårlig venn, kan gå utenom ved å være en god venn.
(36) En doven person kan gå utenom ved å være flittig.
(37) En person som ikke vise tillit, kan gå utenom ved å vise tillit.
(38) En person uten selvrespekt kan gå utenom ved å ha selvrespekt.
(39) En person som ikke pleier å respektere andre, kan gå utenom ved å respektere andre.
(40) En person uten lærdom kan gå utenom ved å studere mange sannheter.
(41) En lat person kan gå utenom ved å være energisk.
(42) En uoppmerksom person kan gå utenom ved å øve oppmerksomhet.
(43) En person uten visdom kan gå utenom ved å søke visdom.
(44) En person som pleier å være sta og tviholde på sine meninger, kan gå utenom ved ikke å være ensporet og sta.
Alle usunne faktorer fører nedover, Cunda, og alle sunne faktorer fører oppover. Derfor:
(1) For en voldelig person vil det føre oppover å ikke bruke vold.
(2) For en person med drapstendenser vil det føre oppover om han bestemmer seg for ikke å drepe.
(3) For en tyvaktig person vil det føre oppover om han bestemmer seg for ikke å stjele.
(4) For en person med tendenser til å misbruke sex vil det føre oppover om han bestemmer seg for ikke å misbruke sex.
(5) For en løgnaktig person vil det føre oppover om han bestemmer seg for ikke å lyve.
(6) For en person med tendenser til å komme med sårende uttalelser vil det føre oppover om han bestemmer seg for ikke å si noe som kan såre.
(7) For en person med tendenser til å baktale andre vil det føre oppover om han bestemmer seg for ikke å baktale noen.
(8) For en person med tendenser til tomprat vil det føre oppover om han bestemmer seg for å holde seg unna tomprat.
(9) For en grådig person vil det føre oppover om han slutter å være grådig.
(10) For en ondskapsfull person vil det føre oppover om han slutter å være ondskapsfull.
(11) For en person med feil syn vil det føre oppover å ha rett syn.
(12) For en person som har en tendens til å treffe feil beslutninger, vil det føre oppover å treffe rett beslutning.
(13) For en person som fører feilaktig tale, vil det føre oppover å tale rett.
(14) For en person som handler feil, vil det føre oppover å handle rett.
(15) For en person som ernærer seg ved feil levemåte, vil det føre oppover å praktisere rett levemåte.
(16) For en sløv person vil det føre oppover å være flittig.
(17) For en person med dårlig oppmerksomhet vil det føre oppover å ha rett oppmerksomhet.
(18) For en person med dårlig konsentrasjon vil det føre oppover å ha rett konsentrasjon.
(19) For en person med dårlig forståelse vil det føre oppover å ha rett forståelse.
(20) For en person som opplever feilaktig frigjøring, vil det føre oppover å oppleve rett frigjøring.
(21) For en person som blir overmannet av sløvhet og treghet, vil det føre oppover å fri seg fra sløvhet og treghet.
(22) For en stresset person vil det føre oppover å være rolig.
(23) For en person som er fylt av uvisshet, vil det føre oppover å overvinne uvissheten.
(24) For en sint person vil det føre oppover å unngå å bli sint.
(25) For en hevngjerrig person vil det føre oppover å unngå å være hevngjerrig.
(26) For en person som taler nedsettende om andre, vil det føre oppover å unngå å tale nedsettende om andre.
(27) For en spottende person vil det føre oppover å unngå å spotte noen.
(28) For en misunnelig person vil det føre oppover å unngå å være misunnelig.
(29) For en gjerrig person vil det føre oppover å ikke være gjerrig.
(30) For en svikefull person vil det føre oppover å holde sine løfter.
(31) For en bedragersk person vil det føre oppover å unngå å bedra noen.
(32) For en sta person vil det føre oppover å unngå å være sta.
(33) For en arrogant person vil det føre oppover å ikke være arrogant.
(34) For en person som ikke pleier å lytte til formaninger, vil det føre oppover å lytte til formaninger.
(35) For en person som er en dårlig venn, vil det føre oppover å være en god venn.
(36) For en doven person vil det føre oppover å være flittig.
(37) For en person som ikke viser tillit, vil det føre oppover å vise tillit.
(38) For en person uten selvrespekt vil det føre oppover å ha selvrespekt.
(39) For en person som ikke pleier å respektere andre, vil det føre oppover å respektere andre.
(40) For en person uten lærdom vil det føre oppover å studere mange sannheter.
(41) For en lat person vil det føre oppover å være energisk.
(42) For en uoppmerksom person vil det føre oppover å øve oppmerksomhet.
(43) For en person uten visdom vil det føre oppover å søke visdom.
(44) For en person som pleier å være sta og tviholde på sine meninger, vil det føre oppover å ikke være ensporet og sta.
Det nytter ikke å forsøke å trekke en annen opp av sumpen hvis du sitter fast i sumpen selv, Cunda. Men hvis du selv står på fast grunn, da kan du trekke en annen opp av sumpen. Og den som ikke selv er temmet og trenet, og som ikke selv har nådd det endelige nibbana, kan ikke temme og trene en annen og få andre til å nå det endelige nibbana. Men den som selv er temmet og trenet, og som selv har nådd det endelige nibbana, kan temme og trene andre og hjelpe dem til å nå det endelige nibbana.
(1) For en voldelig person vil det føre til det endelige nibbana å ikke bruke vold.
(2) For en person med drapstendenser vil det føre til det endelige nibbana om han bestemmer seg for ikke å drepe.
(3) For en tyvaktig person vil det føre til det endelige nibbana om han bestemmer seg for ikke å stjele.
(4) For en person med tendenser til å misbruke sex vil det føre til det endelige nibbana om han bestemmer seg for ikke å misbruke sex.
(5) For en løgnaktig person vil det føre til det endelige nibbana om han bestemmer seg for ikke å lyve.
(6) For en person med tendenser til å komme med sårende uttalelser vil det føre til det endelige nibbana om han bestemmer seg for ikke å si noe som kan såre.
(7) For en person med tendenser til å baktale andre vil det føre til det endelige nibbana om han bestemmer seg for ikke å baktale noen.
(8) For en person med tendenser til tomprat vil det føre til det endelige nibbana om han bestemmer seg for å holde seg unna tomprat.
(9) For en grådig person vil det føre til det endelige nibbana om han slutter å være grådig.
(10) For en ondskapsfull person vil det føre til det endelige nibbana om han slutter å være ondskapsfull.
(11) For en person med feil syn vil det føre til det endelige nibbana å ha rett syn.
(12) For en person som har en tendens til å treffe feil beslutninger, vil det føre til det endelige nibbana å treffe rett beslutning.
(13) For en person som fører feilaktig tale, vil det føre til det endelige nibbana å tale rett.
(14) For en person som handler feil, vil det føre til det endelige nibbana å handle rett.
(15) For en person som ernærer seg ved feil levemåte, vil det føre til det endelige nibbana å praktisere rett levemåte.
(16) For en sløv person vil det føre til det endelige nibbana å være flittig.
(17) For en person med dårlig oppmerksomhet vil det føre til det endelige nibbana å ha rett oppmerksomhet.
(18) For en person med dårlig konsentrasjon vil det føre til det endelige nibbana å ha rett konsentrasjon.
(19) For en person med dårlig forståelse vil det føre til det endelige nibbana å ha rett forståelse.
(20) For en person som opplever feilaktig frigjøring, vil det føre til det endelige nibbana å oppleve rett frigjøring.
(21) For en person som blir overmannet av sløvhet og treghet, vil det føre til det endelige nibbana å fri seg fra sløvhet og treghet.
(22) For en stresset person vil det føre til det endelige nibbana å være rolig.
(23) For en person som er fylt av uvisshet, vil det føre til det endelige nibbana å overvinne uvissheten.
(24) For en sint person vil det føre til det endelige nibbana å unngå å bli sint.
(25) For en hevngjerrig person vil det føre til det endelige nibbana å unngå å være hevngjerrig.
(26) For en person som taler nedsettende om andre, vil det føre til det endelige nibbana å unngå å tale nedsettende om andre.
(27) For en spottende person vil det føre til det endelige nibbana å unngå å spotte noen.
(28) For en misunnelig person vil det føre til det endelige nibbana å unngå å være misunnelig.
(29) For en gjerrig person vil det føre til det endelige nibbana å ikke være gjerrig.
(30) For en svikefull person vil det føre til det endelige nibbana å holde sine løfter.
(31) For en bedragersk person vil det føre til det endelige nibbana å unngå å bedra noen.
(32) For en sta person vil det føre til det endelige nibbana å unngå å være sta.
(33) For en arrogant person vil det føre til det endelige nibbana å ikke være arrogant.
(34) For en person som ikke pleier å lytte til formaninger, vil det føre til det endelige nibbana å lytte til formaninger.
(35) For en person som er en dårlig venn, vil det føre til det endelige nibbana å være en god venn.
(36) For en doven person vil det føre til det endelige nibbana å være flittig.
(37) For en person som ikke viser tillit, vil det føre til det endelige nibbana å vise tillit.
(38) For en person uten selvrespekt vil det føre til det endelige nibbana å ha selvrespekt.
(39) For en person som ikke pleier å respektere andre, vil det føre til det endelige nibbana å respektere andre.
(40) For en person uten lærdom vil det føre til det endelige nibbana å studere mange sannheter.
(41) For en lat person vil det føre til det endelige nibbana å være energisk.
(42) For en uoppmerksom person vil det føre til det endelige nibbana å øve oppmerksomhet.
(43) For en person uten visdom vil det føre til det endelige nibbana å søke visdom.
(44) For en person som pleier å være sta og tviholde på sine meninger, vil det føre til det endelige nibbana å ikke være ensporet og sta.
Så nå har jeg lært dere hva som er hardtrening, hvordan dere bør tenke, hvordan dere kan gå utenom, hva som fører oppover og hva som fører til det endelige nibbana. Nå har jeg gjort alt det som en lærer kan gjøre for dere, Cunda, fordi jeg har medfølelse med dere og gjerne vil at dere skal få det godt. Her er det trær dere kan sitte under, og her er det rom dere kan meditere i. Begynn derfor å meditere og ikke vær dovne, så dere ikke skal angre det senere. Det er det rådet jeg vil gi dere.
Slik talte Mesteren, og glad til sinns tok Cunda den store imot Mesterens ord.