Suttapitaka

Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene

87. Piyajatikasutta - Resultatet av kjærlighet


Startside Suttapitaka Majjhimanikaya Sutta 81-90


Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren i Savatthi og holdt til i Anathapindikas park Jetalunden. På den tiden hadde en husherre i byen mistet sin eneste sønn som han var svært glad i. Etter at gutten var død, klarte faren verken å arbeide eller spise. Han gikk til gravplassen og jamret:

"Hvor er du, gutten min, hvor er du!"

Etterpå gikk han til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Mesteren sa:

"Du har ikke ro i sinnet, husherre. Sinnet ditt er i fullt opprør!"

"Det er ikke noe rart at sinnet mitt er i fullt opprør, Mester. Jeg har mistet min eneste sønn, som jeg var så glad i! Og nå klarer jeg verken å arbeide eller spise, men går til gravplassen og jamrer:

‘Hvor er du, gutten min, hvor er du!'"

"Ja, slik er det, husherre, slik er det! Kjærlighet skaper sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot. Alt dette er et resultat av kjærlighet."

"Hvem i all verden vil godta at kjærlighet skaper sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, Mester? At alt dette er et resultat av kjærlighet? Nei, Mester! Kjærlighet skaper glede og lykke!"

Husherren likte ikke det Mesteren sa, så han avviste det, reiste seg og gikk.

Litt bortenfor satt det noen menn og spilte terning. Husherren gikk bort til dem og fortalte om sin samtale med Mesteren, og avsluttet med ordene:

"Hvem i all verden vil godta at kjærlighet skaper sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, Mester? At alt dette er et resultat av kjærlighet? Nei, Mester! Kjærlighet skaper glede og lykke!"

"Nettopp, husherre, slik er det! Kjærlighet skaper glede og lykke!"

"Disse spillerne er enige med meg!", tenkte husherren, og gikk.

Etter hvert bredte ryktet om denne samtalen seg helt inn i kongepalasset, og kong Pasenadi av Kosala sa til dronning Mallika:

"Har du hørt at Gotama sier at kjærlighet skaper sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, Mallikà? At alt dette er et resultat av kjærlighet?"

"Hvis Mesteren har sag det, store konge, så er det nok slik."

"Uansett hva denne filosofen Gotama sier, så er du enig i det! ‘Hvis Mesteren har sag det, store konge, så er det nok slik,' sier du! Du snakker som om han skulle være lærermesteren din, og sier bare ‘Nettopp, lærer! Slik er det, lærer!' Uansett hva denne filosofen Gotama sier, så er du enig i det! ‘Hvis Mesteren har sag det, store konge, så er det nok slik,' sier du! Ha deg ut, Mallika! La meg slippe å se deg!"

Dronning Mallika gikk til brahmanen Nalijangha og sa:

"Gå til Mesteren, brahman. Bøy deg for hans føtter, hils ham så mye fra meg og spør om han er frisk og har det bra. Så skal du si til ham: Du har jo sagt at kjærlighet skaper sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, Mester. Deretter skal du høre godt etter hvordan han forklarer dette, og komme hit og fortelle meg det. For de som har kommet fram til sannheten, taler ikke usant."

"Ja vel, frue," svarte brahmanen Nalijangha Deretter gikk han til Mesteren, framførte hilsenen og sa:

"Du har jo sagt at kjærlighet skaper sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, Mester."

"Nettopp, brahman, slik er det! Kjærlighet skaper sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot. Nå skal du få høre hvordan du kan vite at dette er riktig.

Det var en gang en kvinne her i Savatthi som mistet sin mor. Etter at moren var død, ble hun helt forstyrret og gal, og hun streifet gatelangs i byen og spurte alle hun møtte om de hadde sett moren hennes.

Og du skal få høre flere eksempler på at kjærlighet skaper sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot.

Det var en gang en kvinne her i Savatthi som mistet sin far ... bror ... søster ... sønn ... datter ... mann. Etter at mannen var død, ble hun helt forstyrret og gal, og hun streifet gatelangs i byen og spurte alle hun møtte om de hadde sett mannen hennes.

Og du skal få høre flere eksempler på at kjærlighet skaper sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot.

Det var en gang en mann her i Savatthi som mistet sin mor. Etter at moren var død, ble han helt forstyrret og gal, og han streifet gatelangs i byen og spurte alle han møtte om de hadde sett moren hans.

Og du skal få høre flere eksempler på at kjærlighet skaper sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot.

Det var en gang en mann her i Savatthi som mistet sin far ... bror ... søster ... sønn ... datter ... kone. Etter at kona var død, ble han helt forstyrret og gal, og han streifet gatelangs i byen og spurte alle han møtte om de hadde sett kona hans.

Og du skal få høre enda et eksempel på at kjærlighet skaper sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot.

Det var en gang en kvinne her i Savatthi som gikk til slektningene sine. Da fikk hun høre at de hadde tatt ut skilsmisse mellom henne og mannen hennes, fordi de heller ville gi henne til en annen. Hun gikk til mannen sin og fortalte dette. Han ble så fortvilet at han hogg henne ned og drepte seg selv etterpå, idet han sa: ‘Da får vi være sammen i det hinsidige.' Slik kan du vite at kjærlighet skaper sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, brahman."

Brahmanen Nalijangha gledet seg over Mesterens ord og takket ham, reiste seg og gikk til dronning Mallikà. Der fortalte han alt det som han og Mesteren hadde snakket om. Da gikk dronning Mallika til kong Pasenadi av Kosala og sa:

"Hvordan er det store konge, er du glad i prinsesse Vajira?"

"Ja, Mallika. Jeg er glad i prinsesse Vajira."

"Ville du oppleve sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot hvis det skulle skje noe med henne?"

"Hvis det skulle skje noe med prinsesse Vajira, ville jeg oppleve sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, og jeg vet ikke om livet hadde vært verd å leve!"

"Det var dette den fullkomment oppvåknede Mesteren, han som vet og ser, mente da han sa at kjærlighet skaper sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, store konge. Hvordan er det store konge, er du glad i fru Vasabha?"

"Ja, Mallika. Jeg er glad i fru Vasabha."

"Ville du oppleve sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot hvis det skulle skje noe med henne?"

"Hvis det skulle skje noe med fru Vasabha, ville jeg oppleve sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, og jeg vet ikke om livet hadde vært verd å leve!"

"Det var dette den fullkomment oppvåknede Mesteren, han som vet og ser, mente da han sa at kjærlighet skaper sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, store konge. Hvordan er det store konge, er du glad i general Vitatubha?"

"Ja, Mallika. Jeg er glad i general Vitatubha."

"Ville du oppleve sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot hvis det skulle skje noe med ham?"

"Hvis det skulle skje noe med general Vitatubha, ville jeg oppleve sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, og jeg vet ikke om livet hadde vært verd å leve!"

"Det var dette den fullkomment oppvåknede Mesteren, han som vet og ser, mente da han sa at kjærlighet skaper sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, store konge. Hvordan er det store konge, er du glad i meg?"

"Ja, Mallika. Jeg er glad i deg."

"Ville du oppleve sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot hvis det skulle skje noe med meg?"

"Hvis det skulle skje noe med deg, ville jeg oppleve sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, og jeg vet ikke om livet hadde vært verd å leve!"

"Det var dette den fullkomment oppvåknede Mesteren, han som vet og ser, mente da han sa at kjærlighet skaper sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, store konge. Hvordan er det store konge, er du glad i folket i Kasi og Kosala?"

"Ja, Mallikà. Jeg er glad i folket i Kasi og Kosala. Takket være deres styrke får vi sandeltrepulver fra Kasi, og vi kan bære velduftende kranser og salver."

"Ville du oppleve sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot hvis det skulle skje noe med dem?"

"Hvis det skulle skje noe med folket i Kasi og Kosala, ville jeg oppleve sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, og jeg vet ikke om livet hadde vært verd å leve!"

"Det var dette den fullkomment oppvåknede Mesteren, han som vet og ser, mente da han sa at kjærlighet skaper sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, store konge."

"Det er bra, Mallika, det er virkelig bra! Jeg synes denne Mesteren ser det med en gjennomtrengende visdom! Kom, Mallika, så tar vi et rituelt bad."

Deretter reiste kong Pasenadi av Kosala seg, la kappen over den ene skulderen og løftet hendene med håndflatene mot hverandre til hilsen i retning av Mesteren og sa høytidelig tre ganger:

"Jeg hilser Mesteren, den ærverdige og fullkomment oppvåknede! Jeg hilser Mesteren, den ærverdige og fullkomment oppvåknede! Jeg hilser Mesteren, den ærverdige og fullkomment oppvåknede!"