Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
90. Kannakatthalasutta - Samtalen i Kannakatthala
Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren i hjorteparken Kannakatthala i Ujuñña. Kong Pasenadi av Kosala var også i Ujuñña i forbindelse med et eller annet ærend, og han sa til en mann:
"Gå til Mesteren, bøy deg for ham og hils fra meg, og si at jeg håper at han er frisk og har det bra. Fortell ham så at jeg kommer og besøker ham så snart jeg har spist."
"Ja vel, Herre," svarte mannen og gjorde som han ble bedt om.
Søstrene Soma og Sakula fikk høre at kongen skulle besøke Mesteren. De gikk dit kongen satt og spiste og sa:
"Når du kommer til Mesteren, store konge, vil du hilse fra oss og si at vi håper han er frisk og har det bra?"
Etter måltidet gikk kong Pasenadi til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned så sa han:
"Jeg skal hilse så mye fra søstrene Soma og Sakula, Mester. De håper du er frisk og har det bra."
"Fant ikke de to søstrene noe annet sendebud enn deg, store konge?"
"De fikk høre at jeg skulle besøke deg, Mester, så de kom til meg mens jeg spiste og ba meg hilse så mye."
"Da håper jeg at søstrene Soma og Sakula blir lykkelige, store konge."
Kong Pasenadi av Kosala sa:
"Jeg har hørt du skal ha sagt at det ikke finnes noen brahman eller filosof som vet alt og ser alt og kan hevde å ha kunnskap om alt, at dette er umulig, Mester. Er det riktig at du har sagt dette, Mester? Jeg håper at de som sier dette, ikke feilsiterer deg, Mester, slik at de ikke sverter deg ved å si noe som ikke er sant. Forklarer de læren din slik den er, slik at de ikke gjør seg fortjent til kritikk og klander fra andre filosofer?"
"De som sier dette om meg, siterer meg ikke riktig, store konge. De sverter meg ved å si noe som ikke er sant."
Kongen vendte seg mot sin general Vitutabha og spurte:
"Hvem er det som har brakt dette ryktet inn i palasset, general?"
"Det var brahmanen Sañjaya Akasagotta, store konge."
Da henvendte kongen seg til en mann og sa:
"Gå og be Sañjaya Akasagotta komme hit."
"Ja vel, Herre," svarte mannen og gjorde som han ble bedt om.
I mellomtiden vendte kongen seg til Mesteren igjen og sa:
"Kan det tenkes at du har sagt noe i en annen forbindelse som folk har misforstått? Hvordan er det du har uttalt deg, Mester?"
"Jeg har sagt at det ikke finnes noen brahman eller filosof som i ett og samme øyeblikk vet alt og ser alt og kan hevde å ha kunnskap om alt, at dette er umulig, store konge."
"Det høres fornuftig ut, Mester. Det virker fornuftig når du sier at det ikke finnes noen brahman eller filosof som i ett og samme øyeblikk vet alt og ser alt og kan hevde å ha kunnskap om alt, at dette er umulig.
Det finnes fire klasser, Mester. Det er adelen, brahmaner, borgere og arbeidere. Blir det noen forskjell på disse fire klassene?"
"Ja, det finnes fire klasser slik du nevner, store konge. Av disse blir adelen og brahmanene regnet som de fremste, og de andre hilser dem ved å løfte hendene med håndflatene mot hverandre, de reiser seg for dem og utfører tjenester for dem."
"Jeg tenkte ikke på situasjonen her og nå, Mester, men på hvordan det vil gå med dem senere. Blir det noen forskjell på de fire klassene?"
"Det finnes fem egenskaper som bidrar til god trening, store konge. Hvilke fem?
Det er når en munk har tillit til oppvåkningen til ham som er kommet fram til sannheten og stoler på at han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp, og at han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester. Det er når han er frisk og har god helse og god fordøyelse, når han verken er for kald eller for varm, men har en middelsgod tilstand som er bra for treningen. Det er når han verken er uærlig eller upålitelig, men er åpen og redelig om seg selv både overfor læreren og overfor kloke medvandrere. Det er når han arbeider flittig med å kvitte seg med usunne sinnstilstander og fremme sunne sinnstilstander, og han trener hardt og ikke slapper av i arbeidet for å oppnå sunne sinnstilstander. Han er klok og intelligent slik at han betrakter tilblivelse og opphør med visdom, han har edel innsikt som utsletter lidelsen fullstendig. Dette er de fem egenskapene som bidrar til god trening, store konge."
"Det finnes fire klasser, Mester. Det er adelen, brahmaner, borgere og arbeidere. Blir det noen forskjell på disse fire klassene?"
"Det er ikke alle som har samme kapasitet til å trene, store konge. Sett at du skal trene opp to elefanter, to hester eller to okser som allerede er tamme og føyelige, og deretter trene opp to elefanter, to hester eller to okser som ikke er tamme og føyelige. Hva mener du om dette, store konge? Vil det være lett å trene de to elefantene, hestene eller oksene som allerede er tamme og føyelige, slik at de blir godt temmet og trent?"
"Ja, Mester, det vil det være."
"Men vil det være lett å trene de to elefantene, hestene eller oksene som ikke er tamme og føyelige, slik at de blir like veltrente og tamme som de forrige dyrene?"
"Nei, Mester, det vil det ikke være."
"Nettopp, store konge. Og det er heller ikke mulig for en som mangler tillit, som er syk, uærlig, lat og dum å oppnå det samme som den som har tillit, er frisk, ærlig, flittig og klok oppnår."
"Det høres fornuftig ut, Mester. Det du sier, virker fornuftig. Men nå har vi altså disse fire klassene: adelen, brahmaner, borgere og arbeidere. Hvis de har de fem egenskaper som bidrar til god trening og trener seg i samsvar med dem, blir det da noen forskjell på disse fire klassene?"
"Jeg ser ikke den minste forskjell, store konge, for det er ikke noen forskjell på frihet og frihet. Det er som om en mann skulle samle tørre kvister fra et teak-tre og tenne på dem, en annen tenner på tørre kvister fra et sala-tre, en tredje tenner på tørre kvister fra et mango-tre og en fjerde tenner på tørre kvister fra et fikentre. Tror du det ville være noen forskjell på disse flammene? Ville det være noen forskjell på fargen eller lysglansen i disse fire bålene?"
"Nei, Mester, det ville det ikke være."
"Nettopp, store konge. Og jeg sier at det heller ikke ville være noen forskjell på den ilden som blir skapt av iherdig trening. Det er ikke noen forskjell på frihet og frihet."
"Det høres fornuftig ut, Mester. Det du sier, virker fornuftig. Men si meg, Mester: Finnes det guder?"
"Hvorfor spør du om det finnes guder, store konge?"
"Jeg lurer på om gudene faller tilbake til mennesketilstanden eller ikke, Mester."
"De gudene som har begått onde handlinger, faller tilbake til mennesketilstanden, store konge. Men de gudene som ikke har begått onde handlinger, faller ikke tilbake."
Da sa general Vitutabha:
"De gudene som faller tilbake til mennesketilstanden på grunn av sin ondskap, Mester, kan de jage bort eller fordrive de gudene som ikke har begått onde handlinger?"
Da tenkte Ananda:
"Denne general Vitutabha er sønnen til kong Pasenadi av Kosala. Jeg er Mesterens sønn. Da kunne det vel passe at den ene sønnen snakker med den andre."
Derfor sa han:
"Da vil jeg stille deg et motspørsmål, general, og så kan du svare slik du synes det passer best. Hva mener du om dette, general? Kan kong Pasenadi jage bort eller fordrive en asket eller brahman, uansett om har fortjent det eller ikke, og uansett om han lever et høyverdig liv eller ikke, fra hans rike eller fra områder der han har makten?"
"Ja, det kan han."
"Kan kong Pasenadi jage bort eller fordrive en asket eller brahman, uansett om har fortjent det eller ikke, og uansett om han lever et høyverdig liv eller ikke, fra områder utenfor hans rike eller fra områder der han ikke har makten?"
"Nei, det kan han ikke."
"Har du hørt om de trettitre gudene, general?"
"Ja, dem har jeg hørt om. Og kong Pasenadi av Kosala har også hørt om de trettitre gudene."
"Kan kong Pasenadi av Kosala jage bort eller fordrive de trettitre gudene fra dette stedet, general?"
"Kongen kan jo ikke engang se de trettitre gudene, så hvordan skal han kunne jage dem bort eller fordrive dem?"
"Nettopp, general. Og de gudene som faller tilbake til mennesketilstanden på grunn av sin ondskap, kan de ikke engang se de gudene som ikke har begått onde handlinger. Så hvordan skal de kunne jage dem bort eller fordrive dem?"
Da spurte kongen:
"Hva heter denne munken, Mester?"
"Han heter Ananda, store konge."
"Da passer han sannelig til navnet sitt (Ananda betyr "glede")! Men si meg, Mester: Finnes Brahma?"
"Hvorfor spør du om Brahma finnes, store konge?"
"Jeg lurer på om Brahma faller tilbake til mennesketilstanden eller ikke, Mester."
"Hvis Brahma har begått onde handlinger, faller han tilbake til mennesketilstanden, store konge. Men hvis Brahma ikke har begått onde handlinger, faller han ikke tilbake."
Da trådte en mann fram for kongen og meldte:
"Sañjaya Akasagotta er kommet, store konge."
Kong Pasenadi spurte Sañjaya Akasagotta:
"Hvem er det som har brakt dette ryktet inn i palasset, brahman?"
"Det var general Vitutabha , store konge."
"Men han sier at det var deg."
Da trådte en mann fram for kongen og meldte:
"Vognene er klare, store konge."
Kongen henvendte seg til Mesteren og sa:
"Jeg spurte deg om allvitenhet, Mester, og du ga et svar som jeg satte pris på. Jeg spurte deg om de fire klassenes renhet, Mester, og du ga et svar som jeg satte pris på. Jeg spurte deg om gudene, Mester, og du ga et svar som jeg satte pris på. Og jeg spurte deg om Brahma, Mester, og du ga et svar som jeg satte pris på. Men nå må jeg gå, Mester. Jeg har mange plikter og mye å gjøre."
"Gjør som du selv synes best, store konge."
Dermed reiste kong Pasenadi av Kosala seg, tok høflig avskjed og gikk rundt Mesteren med høyre side vendt mot ham før han forlot stedet.