Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
99. Subhasutta - Samtalen med Subha
Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren i Savatthi og holdt til i Anathapindikas park Jetalunden. På den tiden bodde den unge brahmanen Subha, Todeyyas sønn, hos en husherre i Savatthi i forbindelse med en eller annen sak. En dag sa Subha til den husherren han bodde hos:
"Jeg har hørt at ærverdige ofte er å treffe her i byen, husherre. Kan vi gå og besøke en slik munk eller brahman i dag?"
"Han som kalles Mesteren er i Savatthi nå. Han bor i Anathapindikas park Jetalunden. Han kan du gå og besøke."
Subha sa seg enig. Deretter gikk han til Mesteren, hilste høflig på ham og pratet litt med ham før han satte seg ned ved siden av ham. Da Subha hadde satt seg, sa han:
"Brahmanene sier at de som blir boende hjemme, fullfører den rette vei og den riktige læren, og at de som forlater hjemmet og går ut i hjemløshet ikke fullfører den rette vei og den riktige læren. Hva sier du om dette, Gotama?"
"Dette kan jeg ikke gi noe enkelt svar på, unge mann, så jeg må dele det opp litt. Jeg vil ikke rose en fastboende eller en hjemløs som oppfører seg dårlig. Uansett om det er en fastboende eller en hjemløs som oppfører seg dårlig, så medfører det at han er en som ikke fullfører den rette vei og den riktige læren. Men jeg vil rose en fastboende eller en hjemløs som oppfører seg bra. Uansett om det er en fastboende eller en hjemløs som oppfører seg bra, så medfører det at han er en som fullfører den rette vei og den riktige læren."
"Brahmanene sier at en som bor hjemme, har mye å gjøre, store forpliktelser, mange gjøremål og stort ansvar, og at dette gir store frukter, mens den som er hjemløs, har lite å gjøre, få forpliktelser, få gjøremål og lite ansvar, og at dette gir små frukter. Hva sier du om dette, Gotama?"
"Dette kan jeg heller ikke gi noe enkelt svar på, unge mann, så dette må jeg også dele det opp litt. Det finnes oppgaver som medfører mye å gjøre, store forpliktelser, mange gjøremål og stort ansvar, som gir små frukter hvis de ikke blir gjennomført. Det finnes oppgaver som medfører mye å gjøre, store forpliktelser, mange gjøremål og stort ansvar, som gir store frukter hvis de blir gjennomført. Det finnes oppgaver som medfører lite å gjøre, få forpliktelser, få gjøremål og lite ansvar, som gir små frukter hvis de ikke blir gjennomført. Og det finnes oppgaver som medfører lite å gjøre, få forpliktelser, få gjøremål og lite ansvar, som gir store frukter hvis de blir gjennomført.
Og hvilken oppgave er det som medfører mye å gjøre, store forpliktelser, mange gjøremål og stort ansvar, som gir små frukter hvis den ikke blir gjennomført? Jordbruk er en oppgave som medfører mye å gjøre, store forpliktelser, mange gjøremål og stort ansvar, som gir små frukter hvis den ikke blir gjennomført, unge mann. Og hvilken oppgave er det som medfører mye å gjøre, store forpliktelser, mange gjøremål og stort ansvar, som gir store frukter hvis den blir gjennomført? Det er også jordbruk, for det er en oppgave som medfører mye å gjøre, store forpliktelser, mange gjøremål og stort ansvar, som gir store frukter hvis den blir gjennomført.
Hvilken oppgave er det som medfører lite å gjøre, få forpliktelser, få gjøremål og lite ansvar, som gir små frukter hvis den ikke blir gjennomført? Handel er en oppgave som medfører lite å gjøre, få forpliktelser, få gjøremål og lite ansvar, som gir små frukter hvis den ikke blir gjennomført, unge mann. Og hvilken oppgave er det som medfører lite å gjøre, få forpliktelser, få gjøremål og lite ansvar, som gir store frukter hvis den blir gjennomført. Det er også handel, for det er en oppgave som medfører lite å gjøre, få forpliktelser, få gjøremål og lite ansvar, som gir store frukter hvis den blir gjennomført, unge mann.
På samme måte som jordbruk er en oppgave som medfører mye å gjøre, store forpliktelser, mange gjøremål og stort ansvar, som gir små frukter hvis den ikke blir gjennomført, er også den fastboendes oppgaver noe som medfører mye å gjøre, store forpliktelser, mange gjøremål og stort ansvar, som gir små frukter hvis de ikke blir gjennomført.
Og på samme måte som jordbruk er en oppgave som medfører mye å gjøre, store forpliktelser, mange gjøremål og stort ansvar, som gir store frukter hvis den blir gjennomført, er også den fastboendes oppgaver noe som medfører mye å gjøre, store forpliktelser, mange gjøremål og stort ansvar, som gir store frukter hvis de blir gjennomført.
På samme måte som handel er en oppgave som medfører lite å gjøre, få forpliktelser, få gjøremål og lite ansvar, som gir små frukter hvis den ikke blir gjennomført, er også den hjemløses oppgaver noe som medfører lite å gjøre, få forpliktelser, få gjøremål og lite ansvar, som gir små frukter hvis de ikke blir gjennomført.
Og på samme måte som handel er en oppgave som medfører lite å gjøre, få forpliktelser, få gjøremål og lite ansvar, som gir store frukter hvis den blir gjennomført, er også den hjemløses oppgaver noe som medfører lite å gjøre, få forpliktelser, få gjøremål og lite ansvar, som gir store frukter hvis de blir gjennomført."
"Brahmanene sier det er fem egenskaper som gir gode fortjenester og sunne resultater, Gotama."
"Hvis det ikke er for mye bryderi for deg, ville det være fint om du forteller denne forsamlingen hvilke fem egenskaper som brahmanene sier gir gode fortjenester og sunne resultater, unge mann."
"Det er ikke noe bryderi for meg å fortelle det til en forsamling der du eller slike som deg sitter, Gotama."
"Så la oss få høre, unge mann."
"Den første av de egenskapene brahmanene sier gir gode fortjenester og sunne resultater, er sannhet, Gotama. Den andre er askese. Den tredje er høyverdig livsførsel. Den fjerde er vedastudier. Og den femte er nøysomhet. Dette er de fem egenskapene brahmanene sier gir gode fortjenester og sunne resultater, Gotama."
"Men finnes det så mye som én enkelt brahman som sier at han proklamerer dette fordi han selv har erkjent disse fem egenskapene og virkeliggjort fruktene av dem?"
"Nei, Gotama."
"Men finnes det da noen av brahmanenes lærere, eller deres lærere igjen opp til sju generasjoner bakover, som hevder at han proklamerer dette fordi han selv har erkjent disse fem egenskapene og virkeliggjort fruktene av dem?"
"Nei, Gotama."
"Men hvordan er det, unge mann? Brahmanenes gamle seere Atthaka, Vamaka, Vamadeva, Vessamitta, Yamataggi, Angirasa, Bharadvaja, Vasettha, Kassapa og Bhagu, som forfattet og overleverte de samlingene av tekster, vers, sanger og uttalelser som brahmanene nå til dags resiterer, framsier og leser, – proklamerer disse seerne kanskje dette fordi de selv har erkjent disse fem egenskapene og virkeliggjort fruktene av dem?"
"Nei, Gotama."
"Du sier altså at det ikke finnes så mye som én enkelt brahman som sier at han proklamerer dette fordi han selv har erkjent disse fem egenskapene og virkeliggjort fruktene av dem. Det er heller ingen av brahmanenes lærere, eller deres lærere igjen opp til sju generasjoner bakover, som hevder at han proklamerer dette fordi han selv har erkjent disse fem egenskapene og virkeliggjort fruktene av dem. Og heller ikke brahmanenes gamle seere Atthaka, Vamaka, Vamadeva, Vessamitta, Yamataggi, Angirasa, Bharadvàja, Vasettha, Kassapa og Bhagu, som forfattet og overleverte de samlingene av tekster, vers, sanger og uttalelser som brahmanene nå til dags resiterer, framsier og leser, – proklamerer dette fordi de selv har erkjent disse fem egenskapene og virkeliggjort fruktene av dem.
Det blir som en rekke blinde menn som leier hverandre. Førstemann ser ingen ting, han som går i midten ser ingen ting, og han som går bakerst ser ikke noe han heller. Jeg synes brahmanene likner disse blinde, for førstemann har ikke sett noe, han som går i midten har ikke sett noe, og han som kommer bakerst, ser ikke noe han heller."
Da den unge brahmanen Subha, Todeyyas sønn, hørte Mesteren fortelle lignelsen om de blinde mennene, ble han sint og misfornøyd. Han skjelte ut Mesteren og sa:
"Det kommer til å gå ille med munken Gotama!"
Så sa han:
"Brahmanen Pokkharasati Upamañña fra Subhaga-skogen sier noen filosofer og brahmaner hevder å ha en spesiell og edel kunnskap og innsikt langt utover hva andre mennesker har, men at påstandene deres bare er latterlige, de er bare tomme ord til å le av. For hvordan kan vel et menneske ha en spesiell og edel kunnskap og innsikt langt utover hva andre mennesker har, slik at de vet eller ser med egne øyne? Noe slikt er umulig!"
"Er det da slik at brahmanen Pokkharasati Upamañña fra Subhaga-skogen kan se inn i sinnet til andre filosofer eller brahmaner?"
"Brahmanen Pokkharasati Upamañña fra Subhaga-skogen kan ikke engang se inn i sinnet til sin slavinne Punnika. Så hvordan skal han kunne se inn i sinnet til andre filosofer eller brahmaner, Gotama?"
"Tenk deg en mann som er blind fra fødselen, unge mann. Han kan ikke se mørke og lyse former, han kan ikke se blå, gule, røde eller brune former. Han kan ikke se like eller forskjellige former. Han kan heller ikke se stjerner, sol eller måne. Hvis han da sier at intet av dette finnes, fordi ingen kan se noe slikt, og at intet av dette eksisterer, fordi han ikke kan se dem, ville han da ha rett?"
"Nei, Gotama. Alt dette finnes, og det finnes noen som kan se disse formene. Så han ville ikke ha rett i at de ikke finnes bare fordi han ikke kan se dem."
"På samme måte er brahmanen Pokkharasati Upamañña fra Subhaga-skogen blind og ute av stand til å se, unge mann. At han skulle kunne ha en spesiell og edel kunnskap og innsikt langt utover hva andre mennesker har, slik at han vet eller ser med egne øyne, det er umulig.
Hva tror du er best for de rike brahmanene i Kosala, som Canki, Tarukkha, Pokkharasati og din far Todeyya – å snakke slik at folk kan være enige med dem, eller å snakke slik at folk ikke kan være enige med dem?"
"Å snakke slik at folk kan være enige med dem, Gotama."
"Tror du det er best for dem at det de sier er veloverveid eller at det ikke er veloverveid?"
"Veloverveid, Gotama."
"Tror du det er best for dem at det de sier er gjennomtenkt eller at det ikke er gjennomtenkt?"
"Gjennomtenkt, Gotama."
"Tror du det er best for dem å si slikt som har med saken å gjøre, eller slikt som ikke har med saken å gjøre?"
"Synes du da at brahmanen Pokkharasati Upamañña fra Subhaga-skogen snakker slik at folk kan være enig med ham, eller snakker han slik at folk ikke kan være enige med ham?"
"Han snakker slik at folk ikke kan være enige med ham, Gotama."
"Er det han sier veloverveid eller er det ikke veloverveid?"
"Det er ikke veloverveid."
"Er det han sier gjennomtenkt eller er det ikke gjennomtenkt?"
"Det er ikke gjennomtenkt."
"Sier han slikt som har med saken å gjøre, eller sier han slikt som ikke har med saken å gjøre?"
"Han sier slikt som ikke har med saken å gjøre."
"Det finnes fem hindringer, unge mann. Hvilke fem? Det er sansenytelsebegjær, motvilje, sløvhet og treghet, uro og bekymringer, og det er forvirring. Dette er de fem hindringene. Brahmanen Pokkharasati Upamañña fra Subhaga-skogen er hindret, sperret, omringet og bundet av disse fem hindringene. At han skulle kunne ha en spesiell og edel kunnskap og innsikt langt utover hva andre mennesker har, slik at han vet eller ser med egne øyne, det er umulig.
Det finnes fem slags sansenytelser, unge mann. Hvilke fem? Det er tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, tiltalende lyder som øret kan høre, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, dufter som nesa kan kjenne, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, smaksinntrykk som tunga kan kjenne, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, og tiltalende berøringer som kroppen kan føle, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende. Dette er de fem formene for sansenytelser. Brahmanen Pokkharasati Upamañña fra Subhaga-skogen er bundet og blendet av disse sansenytelsene og helt henfallen til dem. Han ser ikke farene ved dem, men nyter dem uten å vite hvordan han skal kunne fri seg fra dem. At han skulle kunne ha en spesiell og edel kunnskap og innsikt langt utover hva andre mennesker har, slik at han vet eller ser med egne øyne, det er umulig.
Hva mener du om dette, unge mann? Tenk deg en ild som brenner med gras eller kvister som brensel, og en ild som brenner uten gras eller kvister som brensel. Hvilken av de to vil ha vakrest flamme og lyse klarest?"
"Hvis det hadde vært mulig å ha en ild som brenner uten gras eller kvister som brensel, ville den hatt vakrest flamme og lyse klarest, Gotama."
"Det er umulig å ha en ild uten brensel som gras og kvister, unntatt ved hjelp av paranormale krefter, unge mann. De gledene man kan få fra disse fem sansenytelsene, vil jeg sammenligne med den ilden som har gras eller kvister som brensel. Men de gledene man kan få hinsides de fem sansenytelsene og hinsides usunne sinnstilstander, vil jeg sammenligne med den ilden som ikke har gras og kvister som brensel.
Hvilke gleder kan man så ha hinsides de fem sansenytelsene og hinsides usunne sinnstilstander, unge mann? Det er når en munk har kvittet seg med disse fem hindringene som forurenser sinnet og svekker forståelse, og isolerer seg fra både sansenytelser og usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære – og blir der. Da opplever han en glede som er hinsides de fem sansenytelsene og hinsides usunne sinnstilstander.
Deretter lar han innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i andre meditasjonstilstand – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker – og blir der. Da opplever han også en glede som er hinsides de fem sansenytelsene og hinsides usunne sinnstilstander.
Hvilken av de fem egenskapene som brahmanene sier gir gode fortjenester og sunne resultater, mener de gir best resultater, unge mann?"
"Den egenskapen som brahmanene mener gir best fortjenester og sunnest resultater, er nøysomhet, Gotama."
"Sett at en brahman forbereder en stor offerseremoni. Så kommer to andre brahmaner og vil delta i denne store offerseremonien. Den ene brahmanen håper han kan få den beste plassen i spisesalen, det beste vannet og den beste maten, og at ikke den andre brahmanen skal få det. Men så kan det hende at den andre brahmanen får den beste plassen, det beste vannet og den beste maten. Da blir den førstnevnte brahmanen sint og misfornøyd over at den andre brahmanen, og ikke han selv, får den beste plassen, det beste vannet og den beste maten. Hva sier brahmanene frukten av dette blir?"
"Men brahmaner gir ikke gaver for at andre skal bli sinte og misfornøyde, Gotama."
"Kan man da si at medfølelse er en sjette egenskap som brahmanene mener gir gode fortjenester?"
"Ja, det kan man."
"Hvor finner du oftest disse fem egenskapene som brahmanene sier gir gode fortjenester og sunne resultater, unge mann? Blant fastboende eller blant hjemløse?"
"De fem egenskapene som brahmanene sier gir gode fortjenester og sunne resultater, finner vi oftest hos hjemløse og sjeldnere hos fastboende, Gotama. For en som bor hjemme, har mye å gjøre, store forpliktelser, mange gjøremål og stort ansvar, så han kan ikke alltid snakke sant. Men en som er hjemløs, har lite å gjøre, få forpliktelser, få gjøremål og lite ansvar, så han kan alltid snakke sant. En som bor hjemme, har mye å gjøre, store forpliktelser, mange gjøremål og stort ansvar, så han kan ikke alltid praktisere askese og høyverdig livsførsel. Han kan ikke alltid studere og han kan ikke alltid være nøysom. Men en som er hjemløs, har lite å gjøre, få forpliktelser, få gjøremål og lite ansvar, så han kan alltid praktisere askese og høyverdig livsførsel. Han kan alltid studere og han kan alltid være nøysom. Derfor finner vi de fem egenskapene som brahmanene sier gir gode fortjenester og sunne resultater, oftest hos hjemløse og sjeldnere hos fastboende, Gotama."
De fem egenskapene brahmanene sier gir gode fortjenester og sunne resultater, vil jeg omtale som verktøy for å utvikle et sinn uten motvilje og ondskap. Hvis en munk taler sant, vil han vite at han taler sant, og dette gir ham en følelse av at han følger den sanne lære og han opplever glede knyttet til dette. Den gleden som er knyttet til det som er sunt, vil jeg omtale som et verktøy til å utvikle et sinn uten motvilje og ondskap.
Hvis en munken er en asket, unge mann, vil han vite at han er en asket, og dette gir ham en følelse av at han følger den sanne lære og han opplever glede knyttet til dette. Den gleden som er knyttet til det som er sunt, vil jeg omtale som et verktøy til å utvikle et sinn uten motvilje og ondskap.
Hvis en munk dette praktiserer høyverdig livsførsel, vil han vite at han praktiserer høyverdig livsførsel, og dette gir ham en følelse av at han følger den sanne lære og han opplever glede knyttet til dette. Den gleden som er knyttet til det som er sunt, vil jeg omtale som et verktøy til å utvikle et sinn uten motvilje og ondskap.
Hvis en munk driver avanserte studier, vil han vite at han driver avanserte studier, og dette gir ham en følelse av at han følger den sanne lære og han opplever glede knyttet til dette. Den gleden som er knyttet til det som er sunt, vil jeg omtale som et verktøy til å utvikle et sinn uten motvilje og ondskap.
Hvis en munk lever i stor nøysomhet, vil han vite at han lever i stor nøysomhet, og dette gir ham en følelse av at han følger den sanne lære og han opplever glede knyttet til dette. Den gleden som er knyttet til det som er sunt, vil jeg omtale som et verktøy til å utvikle et sinn uten motvilje og ondskap. De fem egenskapene brahmanene sier gir gode fortjenester og sunne resultater, vil jeg omtale som verktøy for å utvikle et sinn uten motvilje og ondskap.
Da Mesteren hadde sagt dette, sa den unge brahmanen Subha, Todeyyas sønn:
"Jeg har hørt at du vet veien til forening med Brahma, Gotama?"
"Er det ikke så at landsbyen Nalakara er like i nærheten, Vasettha? Det er ikke lang vei til landsbyen?"
"Det stemmer, Gotama."
"Hva mener du da om dette, unge mann? Tenk deg en mann som er født og oppvokst her i Nalakara. På vei ut av landsbyen møter han noen som spør ham om veien til Nalakara. Tror du denne mannen som er født og oppvokst her vil nøle eller være usikker når han blir spurt om veien?"
"Nei, naturligvis ikke, Gotama!"
"Og hvorfor ikke?"
"Når han er født og oppvokst her, kjenner han jo alle veiene her ut og inn!"
"Og selv om det skulle være en liten mulighet for at han som er født og oppvokst her kunne være usikker på veien, så er det helt utenkelig at en som er kommet fram til sannheten skulle kunne nøle eller være usikker når han blir spurt om Brahmas rike eller om veien dit, unge mann. For jeg kjenner Brahma, jeg kjenner Brahmas rike og jeg vet veien dit. Ja, jeg kjenner Brahmas rike slik en som er født der, kjenner det."
"Jeg har hørt at du kan vise veien til forening med Brahma, Gotama. Vær så snill å si meg veien til forening med Brahma, Gotama!"
"Så hør da godt etter, unge mann, og legg nøye merke til hva jeg sier."
"Ja vel," svarte Subha, og Mesteren sa:
"Hvilken vei fører til forening med Brahma, unge mann? Det er når en munk fyller først den ene himmelretningen med vennlighet , så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst vennlige tanker om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Selv om en handling som blir utført med et sinn som har funnet frihet gjennom vennlighet, kan ha sine grenser, så henger den seg ikke opp i noe og blir ikke sittende fast i noe. Det er som når en kraftig trompetblåser med største letthet lar tonen klinge ut i alle retninger. Slik fyller han først den ene himmelretningen med medlidenhet, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst vennlige tanker om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Selv om en handling som blir utført med et sinn som har funnet frihet gjennom vennlighet, kan ha sine grenser, så henger den seg ikke opp i noe og blir ikke sittende fast i noe. Dette er veien til forening med Brahma, unge mann.
Videre fyller han først den ene himmelretningen med medlidenhet, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst medlidende tanker om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Selv om en handling som blir utført med et sinn som har funnet frihet gjennom medlidenhet, kan ha sine grenser, så henger den seg ikke opp i noe og blir ikke sittende fast i noe. Det er som når en kraftig trompetblåser med største letthet lar tonen klinge ut i alle retninger. Slik fyller han først den ene himmelretningen med medlidenhet, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst medlidende tanker om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Selv om en handling som blir utført med et sinn som har funnet frihet gjennom medlidenhet, kan ha sine grenser, så henger den seg ikke opp i noe og blir ikke sittende fast i noe. Dette er veien til forening med Brahma, unge mann.
Videre fyller han først den ene himmelretningen med medglede, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst tanker fylt av medglede om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Selv om en handling som blir utført med et sinn som har funnet frihet gjennom medglede, kan ha sine grenser, så henger den seg ikke opp i noe og blir ikke sittende fast i noe. Det er som når en kraftig trompetblåser med største letthet lar tonen klinge ut i alle retninger. Slik fyller han først den ene himmelretningen med medglede, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst tanker fylt av medglede om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Selv om en handling som blir utført med et sinn som har funnet frihet gjennom medglede, kan ha sine grenser, så henger den seg ikke opp i noe og blir ikke sittende fast i noe. Dette er veien til forening med Brahma, unge mann.
Videre fyller han først den ene himmelretningen med sinnslikevekt, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst tanker fylt av sinnslikevekt om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Selv om en handling som blir utført med et sinn som har funnet frihet gjennom sinnslikevekt, kan ha sine grenser, så henger den seg ikke opp i noe og blir ikke sittende fast i noe. Det er som når en kraftig trompetblåser med største letthet lar tonen klinge ut i alle retninger. Slik fyller han først den ene himmelretningen med sinnslikevekt, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst tanker fylt av sinnslikevekt om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Selv om en handling som blir utført med et sinn som har funnet frihet gjennom sinnslikevekt, kan ha sine grenser, så henger den seg ikke opp i noe og blir ikke sittende fast i noe. Dette er veien til forening med Brahma, unge mann.
Da Mesteren hadde sagt dette, utbrøt den unge brahmanen Subha, Todeyyas sønn:
"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever. Men nå må jeg gå, Mester. Jeg har mange plikter og mye å gjøre."
"Gjør som du selv synes best, unge mann."
Deretter reiste Subha seg fra plassen sin, tok respektfullt avskjed med Mesteren ved å gå medsols rundt ham, og gikk.
Det var fortsatt tidlig på dagen, og brahmanen Janussoni kjørte ut av Savatthi i sin vogn trukket av hvite hopper. Han fikk øye på den unge brahmanen Subha, Todeyyas sønn, og sa:
"Hvor kommer du fra så tidlig på dagen, Bharadvaja?"
"Jeg kommer fra filosofen Gotama."
"Hvordan er det, Bharadvaja – synes du Gotama er en mann med lysende visdom?"
"Hvordan skal vel jeg kunne si om Gotama er en mann med lysende visdom? Det kan nok bare en mann som er av samme kaliber som ham, svare på."
"Det var sannelig en rosende omtale du gir av filosofen Gotama, Bharadvaja."
"Hvordan skal vel jeg kunne gi noen rosende omtale av filosofen Gotama? De som selv fortjener ros, roser Gotama som den beste av guder og mennesker. De fem egenskapene brahmanene sier gir gode fortjenester og sunne resultater, omtaler han som verktøy for å utvikle et sinn uten motvilje og ondskap."
Da brahmanen Janussoni hørte dette, steg han ned fra vognen med hvite hopper foran, la kappen over den ene skulderen og bøyde seg i retning av Mesteren, løftet hendene med håndflatene mot hverandre og uttalte:
"Det er heldig for kong Pasenadi av Kosala, det er virkelig heldig for kong Pasenadi av Kosala at han som er kommet fram til sannheten, den ærverdige og fullkommet oppvåknede, bor i hans rike."