Suttapitaka

Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema

1. Sagathavagga - Boken med vers
3. Kosalasamyutta - Samtaler i Kosala


Startside Suttapitaka Samyuttanikaya Sagathavagga


1.3.1 Første kapittel
Pathamavagga

1.3.1.1 (1.3.1) De som er unge
Daharasutta

Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom kong Pasenadi av Kosala bort til ham. De snakket høflig sammen litt før kongen satte seg ned hos Mesteren. Så sa kongen:

"Er det så at du har oppnådd den fullkomne oppvåkning ved egen hjelp, Gotama?"

"Hvis det med rette skal kunne sies om noen at han har oppnådd den fullkomne oppvåkning ved egen hjelp, store konge, så kan det med rette sies om meg. Jeg har oppnådd fullkommen oppvåkning ved egen hjelp."

"Jeg har stilt samme spørsmål til flere andre filosofer og brahmaner som underviser flokker av tilhengere, Gotama, som Purana Kassapa, Makkhali Gosala, Nigantha Nataputta, Sañcaya Belatthiputta, Pakudha Kaccayana og Ajita med hårkappa, og ingen av dem gjør krav på å ha oppnådd fullkommen oppvåkning ved egen hjelp. Hvordan kan da du si dette, Gotama, du som er ung av alder og som nylig har forlatt hjemmet?"

"Det er fire ting man ikke bør se ned på eller forakte selv om de er unge, store konge. Hvilke fire? En adelsmann bør man ikke se ned på eller forakte selv om han er ung. En slange bør man ikke se ned på eller forakte selv om den er ung. En brennende ild bør man ikke se ned på eller forakte selv om den er ung. Og en munk bør man heller ikke se ned på eller forakte selv om han er ung, store konge."

Da Mesteren hadde sagt dette, føyde han til disse versene:

"En adelsmann med godt ry, en mann av edel familie,
bør man ikke forakte eller krenke, selv om han er ung.
Når han først er blitt voksen og har blitt en mektig leder,
kan det hende han kommer rasende tilbake
og tar en fryktelig hevn med all sin krigsmakt.
Derfor bør den som har livet kjært
vise ham den respekt han har krav på.

Når man får øye på en slange,
det være seg i skogen eller landsbyen,
bør man ikke forakte den, selv om den er ung.
Giftige slanger ferdes høyt og lavt,
og det er mange forskjellige slag av dem.
De kan plutselig bite kvinner, menn og barn.
Derfor bør den som har livet kjært
vise dem den respekt de har krav på.

Ilden forsyner seg grådig
og fortærer alt under svarte røykskyer.
Så den bør man ikke forakte og overse
selv om den er liten og ung.
Hvis ilden først får næring,
kan den vokse og bli uhorvelig stor.
Den kan bite både menn, kvinner og barn.
Derfor bør den som har livet kjært
vise ilden den respekt den har krav på.

Men om skogen brenner opp
og ligger svartsvidd tilbake,
så skyter nye skudd og spirer opp
etter at det har gått en tid.

Men den som blir svidd av en munk
som lever i samsvar med de etiske reglene,
kan se forgjeves etter avkom og arvinger.
Barnløs og uten arvinger visner han hen
som en palme som er rykket opp med roten.

Derfor bør den som er klok
og har omtanke for sitt eget beste,
omgås rett og sømmelig med
adelsmenn, slanger, ild og munker."

Da Mesteren hadde sagt dette, utbrøt kong Pasenadi av Kosala:

"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt i deg, Mester, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."


1.3.1.2 (1.3.2) Det som ødelegger et menneske
Purisasutta

I Savatthi, kom kong Pasenadi av Kosala bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Hvor mange faktorer i menneskesinnet er det som skader og ødelegger en person og medfører smerte og ubehag når de oppstår, Mester?"

"Det er tre faktorer i menneskesinnet som skader og ødelegger en person og medfører smerte og ubehag når de oppstår, store konge. Og hvilke tre? Når det oppstår grådighet i menneskesinnet, ødelegger det en person og medfører smerte og ubehag. Når det oppstår hat i menneskesinnet, ødelegger det en person og medfører smerte og ubehag. Og når det oppstår vrangforestillinger i menneskesinnet, ødelegger det en person og medfører smerte og ubehag. Dette er de tre faktorene i menneskesinnet som skader og ødelegger en person og medfører smerte og ubehag når de oppstår, store konge.

Grådighet, hat og vrangforestillinger
ødelegger menneskets sinn.
Man skaper dem selv til eget forderv,
slik sivets frø ødelegger morplanten."


1.3.1.3 (1.3.3) Alderdom og død
Jaramaranasutta

I Savatthi, kom kong Pasenadi av Kosala bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Blir det født noen som ikke blir gamle og dør, Mester?"

"Alle som blir født, blir også gamle og dør, store konge. Selv store, rike, mektige og velstående adelsmenn, brahmaner og borgere med mye gull og sølv, med store forråder og mange eiendeler, blir gamle og dør. Og selv en munk som er en arahant, som har kvittet seg med sinnets forurensninger, som har gjennomført treningen, gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa, nådd fram til målet, kvittet seg med alt som binder til ny tilblivelse og har nådd frihet gjennom fullkommen forståelse, er underlagt naturens lover om død og oppløsning.

Selv kongenes praktfulle vogner blir utslitt,
og likedan slites vårt legeme ned.
De Godes lære blir aldri foreldet,
for alle de beste forkynner den."


1.3.1.4 (1.3.4) Hva kan vi ta med oss?
Piyasutta

I Savatthi kom kong Pasenadi av Kosala på besøk. Han satte seg ned ved siden av Mesteren, og sa:

"En gang jeg satt for meg selv, begynte jeg å tenke over dette problemet, Mester: hvem er sin egen venn, og hvem er sin egen uvenn?

Da kom jeg fram til at de som oppfører seg dårlig, fører dårlig tale og tenker dårlige tanker – de er sine egne uvenner. Og selv om de skulle påstå at de er glad i seg selv, så er de det ikke i virkeligheten. Hvorfor det? Jo, de gjør jo mot seg selv det en uvenn gjør mot sin uvenn. Derfor er de sine egne uvenner. Men de som oppfører seg godt, fører god tale og tenker gode tanker – de er sine egne venner. Og selv om de skulle påstå at de ikke er glad i seg selv, så er de det i virkeligheten. Hvorfor det? Jo, de gjør jo mot seg selv det en venn gjør mot sin venn. Derfor er de sine egne venner."

"Du har rett, store konge, slik er det. De som oppfører seg dårlig, fører dårlig tale og tenker dårlige tanker – de er sine egne uvenner. Og selv om de skulle påstå at de er glad i seg selv, så er de det ikke i virkeligheten. Hvorfor det? Jo, de gjør jo mot seg selv det en uvenn gjør mot sin uvenn. Derfor er de sine egne uvenner. Men de som oppfører seg godt, fører god tale og tenker gode tanker – de er sine egne venner. Og selv om de skulle påstå at de ikke er glad i seg selv, så er de det i virkeligheten. Hvorfor det? Jo, de gjør jo mot seg selv det en venn gjør mot sin venn. Derfor er de sine egne venner."

Og Mesteren fortsatte med disse versene:

"Visste folk bare
hva som var godt for dem selv,
ville de ikke blande det opp
med dumheter.

For det er ikke lett
å finne lykken,
for den som oppfører seg
tåpelig.

Når du kommer til veis ende
og menneskelivet tar slutt –
hva er det som fortsatt er ditt?
Hva er det du fremdeles har med deg?
Hva er det som følger med deg
som en uatskillelig skygge?

Det som du her har gjort –
både av visdom og dårskap –
det vil fortsatt være ditt.
Det vil du fremdeles ha med deg.
Det vil følge med deg
som en uatskillelig skygge.

Derfor burde du fra nå av
bare gjøre det som er vakkert og godt.
Alt godt som du gjør her i livet
venter på deg i den andre verden."


1.3.1.5 (1.3.5) Hvem beskytter seg selv?
Attarakkhitasutta

I Savatthi kom kong Pasenadi av Kosala på besøk. Han satte seg ned ved siden av Mesteren, og sa:

"En gang jeg satt for meg selv, begynte jeg å tenke over dette problemet, Mester: hvem beskytter seg selv, og hvem er det som ikke beskytter seg selv?

Da kom jeg fram til at de som oppfører seg dårlig, fører dårlig tale og tenker dårlige tanker – de beskytter ikke seg selv. Selv om de kanskje er beskyttet av tropper med elefanter, ryttere, stridsvogner og fotsoldater, så beskytter de ikke seg selv. Og hvorfor? Fordi beskyttelsen bare er utvendig, ikke innvendig. Derfor beskytter de ikke seg selv.

Men de som oppfører seg godt, fører god tale og tenker gode tanker – de beskytter seg selv. Selv om de kanskje ikke er beskyttet av tropper med elefanter, ryttere, stridsvogner og fotsoldater, så beskytter de seg selv. Og hvorfor? Fordi beskyttelsen er innvendig, ikke utvendig. Derfor beskytter de seg selv."

"Det er riktig, store konge. Jeg er enig i alt du sa.

Det er bra med kontroll over kroppen,
det er bra med kontroll over talen,
Det er bra med kontroll over tanken,
det er bra med kontroll over det hele.

Den som er beskjeden og har selvkontroll
og som skammer seg over å utføre usle handlinger,
sier man er godt beskyttet."


1.3.1.6 (1.3.6) Det er ikke mange
Appakasutta

I Savatthi kom kong Pasenadi av Kosala på besøk. Han satte seg ned ved siden av Mesteren, og sa:

"En gang jeg satt for meg selv, Mester, tenkte jeg som så:

Det er sannelig ikke mange her i verden som er i stand til å ha store rikdommer uten å bli beruset og fordervet, uten å henfalle til utsvevende livsførsel og uten å gjøre urett mot andre. De fleste som har store rikdommer her i verden, blir jo beruset og ødelagt av dem, de henfaller til utsvevende livsførsel og gjør urett mot andre."

"Du har rett, store konge, slik er det. Det er ikke mange her i verden som er i stand til å ha store rikdommer uten å bli beruset og fordervet, uten å henfalle til utsvevende livsførsel og uten å gjøre urett mot andre. De fleste som har store rikdommer her i verden, blir beruset og ødelagt av dem, de henfaller til utsvevende livsførsel og gjør urett mot andre."

Og Mesteren fortsatte med disse versene:

"De som beruser seg
i rikdom og nytelser,
grådige ligger de under
for nytelseslysten
våkner ikke opp
ser ingen farer – frivillige som hjorten
går de i snaren bittert får de det siden
vonde fukter å høste."


1.3.1.7 (1.3.7) Kapitalister
Atthakaranasutta

I Savatthi kom kong Pasenadi av Kosala på besøk. Han satte seg ned ved siden av Mesteren, og sa:

"Jeg kommer nettopp fra et regjeringsmøte, Mester, hvor jeg satt til doms i rettstvister og ledet konferanser om statssaker og tok politiske beslutninger. Da så jeg adelige kapitalister, geistlige kapitalister og borgerlige kapitalister sitte der. Og enda så rike og velstående de er, enda så mye gods, gull, sølv og alle slags materielle goder som de har, så sitter de og lyver bevisst bare for å oppnå egen vinning, egne fordeler og egne nytelser. Da syntes jeg at jeg hadde fått nok av statssaker, Mester! Så nå vet du hva jeg synes om slike ting, kjære venn."

"Du har rett, store konge, slik er det. Både adelige kapitalister, geistlige kapitalister og borgerlige kapitalister, enda så rike og velstående de er, enda så mye gods, gull, sølv og alle slags materielle goder som de har, så lyver de bevisst bare for å oppnå egen vinning, egne fordeler og egne nytelser."

Og Mesteren fortsatte med disse versene:

"De som beruser seg
i rikdom og nytelser
grådige ligger de under
for nytelseslysten
våkner ikke opp
ser ingen farer - fanges som fisken
i garnet

bittert får de det siden
vonde frukter å høste."


1.3.1.8 (1.3.8) Mallika
Mallikasutta

I Savatthi. Kong Pasenadi av Kosala satt sammen med dronning Mallika på slottsterrassen. Kongen sa:

"Finnes det noe du er mer glad i enn deg selv, Mallika?"

"Nei, store konge. Det finnes ikke noe jeg er mer glad i enn meg selv. Men hva med deg, store konge? Finnes det noe du er mer glad i enn deg selv?"

"Nei, Mallika. Det finnes ikke noe jeg heller er mer glad i enn meg selv."

Deretter gikk kongen ned fra terrassen og bort til Mesteren. Han hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så fortalte han om den samtalen han hadde hatt med dronning Mallika. Da Mesteren hørte dette, uttalte han dette verset:

"Om du lar tanken vandre hele verden rundt,
finner du ikke noe du er mer glad i enn deg selv.
Siden andre også er like glad i seg selv,
bør den som er glad i seg selv, ikke skade andre."


1.3.1.9 (1.3.9) Ofring
Yaññasutta

En gang forberedte kong Pasenadi av Kosala en stor offerseremoni i Savatthi. Fem hundre okser, fem hundre oksekalver, fem hundre kviger, fem hundre geiter og fem hundre sauer ble ført fram til offerplassen. De slavene, tjenere og arbeidsfolkene som stelte i stand med dette, ble drevet fram under piskeslag og trusler, mens de gråt så tårene rant.

Mange av munkene hadde stått tidlige opp, kledd på seg og tatt med seg bollen for å gå inn i Savatthi og få mat. Da de kom tilbake, fortalte de Mesteren om det som skjedde.

Da Mesteren fikk høre dette, sa han:

"Hesteofring, menneskeofring
og andre slike store offerseremonier
gir ikke gode resultater.
Ingen vismenn kommer
til slike tilstelninger
hvor man dreper geiter, sauer og kuer.

Nei, de vise kommer heller
til slike tilstelninger hvor ingen
geiter, sauer eller kuer blir drept.

Slike seremonier gir gode resultater.
Slike ofringer er gode og ikke dårlige.
Resultatene er gode
og gudene fryder seg."


1.3.1.10 (1.3.10) Bindinger
Bandhanasutta

En gang hadde kong Pasenadi av Kosala tatt mange mennesker til fange. Noen var bundet med tau, andre med lenker og andre ble holdt fanget på andre måter.

Mange av munkene hadde stått tidlige opp, kledd på seg og tatt med seg bollen for å gå inn i Savatthi og få mat. Da de kom tilbake, fortalte de Mesteren om det som skjedde.

Da Mesteren fikk høre dette, sa han:

"Det stengsel som er gjort av jern,
av tre og hampetau –
det er ikke så sterkt, ifølge
det de vise sier.

Men lidenskap og lengsel etter
ringer og juveler,
og etter barn og hustru –
se, det er sterke stengsler,
det er de vises mening.

For disse trekker nedover;
selv om de er myke
så er de vanskelig å fri seg fra.

De vise skjærer over disse,
og gjør seg fri fra sansebegjær
og fra andre nytelser.
Uten lengsler går de bort. "


1.3.2 Andre kapittel
Dutiyavagga

1.3.2.1 (1.3.11) De sju langhårete asketene
Sattajatilasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Savatthi, holdt han til i Migaras mors paviljong i Østparken. En kveld da han hadde reist seg opp fra sin ensomme meditasjon, satt han utenfor døra til hytta si. Da kom kong Pasenadi av Kosala bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham.

Mens de satt der, kom sju langhårete asketer, sju jainer, sju nakne asketer, sju asketer med bare et enkelt plagg på seg og sju omvandrende asketer med lange negler og langt hår under armhulene forbi mens de bar kurver på enden av lange bærestenger.

Da kong Pasenadi fikk se dem, reiste han seg, la kappen over den ene skulderen, berørte bakken med det ene kneet, løftet hendene til hilsen med håndflatene mot hverandre og sa tre ganger:

"Jeg er kong Pasenadi av Kosala, mine herrer!"

Da de hadde gått forbi, gikk kongen bort til Mesteren igjen, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så sa han:

"Var det noen av disse som var arahanter eller som er på vei til å bli arahanter, Mester?"

"Det er ikke lett for deg å vite om disse var arahanter eller på vei til å bli arahanter, siden du lever et borgerlig liv sammen med hustru og barn, herre konge. Du er bundet til nytelser, du bruker sandeltre fra Benares, du bærer kranser og bruker salver og parfymer, sølv og gull.

Det er først når du har nær omgang med en mann gjennom lengre tid at du kan vite hvilke kvaliteter han har, herre konge. Du må observere ham grundig og ikke overfladisk, med visdom og ikke tankeløst. Gjennom nærkontakt lærer du hans integritet å kjenne. I ulykke vil du se hvor sterk han er. Gjennom samtale vil du kunne finne ut om han har visdom. Du må observere ham grundig gjennom lengre tid og ikke overfladisk, med visdom og ikke tankeløst."

"Det er virkelig bra at du sier dette, Mester. Du har helt rett. Det er først når du har nær omgang med en mann gjennom lengre tid at du kan vite hvilke kvaliteter han har. Du må observere ham grundig og ikke overfladisk, med visdom og ikke tankeløst. Gjennom nærkontakt lærer du hans integritet å kjenne. I ulykke vil du se hvor sterk han er. Gjennom samtale vil du kunne finne ut om han har visdom. Du må observere ham grundig gjennom lengre tid og ikke overfladisk, med visdom og ikke tankeløst.

Disse mennene er mine etterretningsagenter, Mester. De henter informasjoner om et distrikt og kommer så til meg. Deretter treffer jeg beslutninger på grunnlag av de informasjonene de har gitt meg. Nå skal de vaske av seg støvet, bade og stelle seg, klippe hår og skjegg, kle seg i hvitt og hygge seg og nyte livet gjennom alle fem sanser."

Da Mesteren hørte dette, sa han:

"Du blir ikke virkelig kjent med en mann
bare ved å se på hans ytre.
Du lærer ham ikke å kjenne bare ved et kort blikk.
Det finnes mennesker som ikke har selvkontroll,
men som vandrer omkring og later som om de har det,
som en etterligning av et gullsmykke,
laget av leire, eller som en bronsemynt
med et tynt overtrekk av gull.
Noen går rundt i forkledning.
Utenpå er de rene, men inni er de søppel."


1.3.2.2 (1.3.12) De fem fyrstene
Pañcarajasutta

En gang Mesteren var i Savatthi, satt kong Pasenadi av Kosala og fire andre fyrster, som alle kunne glede seg over all slags sansenytelser, og diskuterte hva som var den høyeste nytelse. Noen mente at den høyeste nytelse var å se vakre ting, andre mente at den høyeste nytelse var å høre vakre lyder. Andre igjen hevdet at den høyeste nytelse var å lukte på noe godt, smake noe godt, eller kjenne gode berøringer. Da de ikke kunne bli enige seg imellom, sa kong Pasenadi til de andre fyrstene:

"La oss gå til Mesteren, mine herrer, og spørre ham om denne saken. Så kan vi merke oss hvordan Mesteren forklarer dette for oss."

Dette var de andre fyrstene enige i.

Så gikk de alle fem til Mesteren, hilste ærbødig på ham, og satte seg ned. Da de hadde satt seg, sa kong Pasenadi:

"Vi er fem fyrster som alle kan glede oss over all slags sansenytelser, Mester. Nå satt vi nettopp og diskuterte hva som er den høyeste nytelse. Noen mente at den høyeste nytelse var å se vakre ting, andre mente at den høyeste nytelse var å høre vakre lyder. Andre igjen hevdet at den høyeste nytelse var å lukte på noe godt, smake noe godt, eller kjenne gode berøringer. Hva er så den høyeste nytelse, Mester?"

"Jeg vil si det slik, store konge, at det kommer an på hva hver enkelt liker best innenfor de fem sansefeltene. Det som den ene liker å se, liker ikke den andre å se. Og de synsinntrykkene som kan fylle den ene med glede, kan være så sterke at han ikke har det minste behov for å se noe annet og vakrere. I så fall er disse synsinntrykkene det skjønneste, det ypperste for ham. Og det samme kan vi si om lyder, for det den ene liker å høre, liker ikke den andre å høre, osv. Det samme gjelder dufter, smaksinntrykk og berøringer, store konge, - slik at det som den ene liker å kjenne, liker ikke den andre å kjenne. Og de berøringer som kan fylle den ene med glede, kan være så sterke at han ikke har det minste behov for å kjenne noe annet og deiligere. I så fall er disse berøringene det skjønneste, det ypperste for ham."

En legmann som het Candanangalika satt også i forsamlingen og hørte på. Da han hadde hørt dette, reiste han seg opp, ordnet kappen sin over den ene skulderen, la håndflatene mot hverandre og løftet hendene mot Mesteren og sa:

"Saken er klar, Mester, saken er klar!"

"Så la oss høre, Candanangalika."

Og i Mesterens nærvær framsa Candanangalika dette hyllingsdiktet:

"Liksom en lotus,
en duftende lilje
blomstrer ved daggry
og utbrer sin duft -
se som han stråler,
se hvordan han lyser
og skinner som sola
på himmelen."

Da Candanangalika hadde framsagt dette diktet, skjenket de fem fyrstene ham en kappe hver. Og legmannen Candanangalika ga disse fem kappene til Mesteren.


1.3.2.3 (1.3.13) Spis med måte
Donapakasutta

En gang i Savatthi hadde kong Pasenadi av Kosala satt til livs en veldig porsjon med ris. Stappmett og pesende kom han bort og hilste på Mesteren og satte seg ned ved siden av ham.
Da Mesteren så hvordan kongen peste etter all maten, sa han:

"Den som alltid praktiserer oppmerksomhet,
vet å spise med måte.
Da føler han seg lett og glad
og lever desto lenger."

Akkurat da sto prins Sudassana bak kongen. Kongen sa til ham:

"Sørg for at du lærer deg dette verset som Mesteren sa, min gode Sudassana. Les det opp for meg hver gang jeg skal spise, så skal jeg lønne deg vel."

Deretter gjorde konge det til regel å ikke spise mer enn én tallerken ris. Og en tid senere følte han seg så vel at han utbrøt:

"Mesteren har sannelig omsorg for mitt velvære både her og nå og i framtiden!"


1.3.2.4 (1.3.14) Krig
Pathamasangamasutta

En dag samlet kong Ajatasattu av Magadha hele sin hær og invaderte riket til kong Pasenadi av Kosala. Han rykket fram helt til Kasi. Da fikk kong Pasenadi høre om dette, og han samlet sine hærstyrker og rykket ut og møtte kong Ajatasattus styrker i et stort slag ved Kasi. Kong Ajatasattu vant seier i slaget, og kong Pasenadi måtte trekke seg tilbake til sin hovedstad Savatthi .

Munker som gikk rundt i Savatthi for å motta matgaver, fikk høre om dette, og fortalte Mesteren hva som hadde hendt.

"Kong Ajatasattu av Magadha er en dårlig venn, en dårlig kamerat, en dårlig mann å omgås. Men kong Pasenadi av Kosala er en god venn, en god kamerat, en god mann å omgås. Siden kong Pasenadi tapte, kommer han ikke til å sove godt i natt, munker," sa Mesteren.

"Seier er årsak til fiendskap,
for den som har tapt, har det vondt.
Lykkelig den som har fred i seg selv,
som hever seg opp over vinning og tap."


1.3.2.5 (1.3.15) Den som krenker, vil selv bli krenket
Dutiyasangamasutta

En tid senere møttes de to kongene til et nytt slag. Men denne gangen var det kong Pasenadi som vant, og kong Ajatasattu ble tatt til fange.

Da tenkte kong Pasenadi:

"Selv om Ajatasattu har gått til angrep og gjort skader for meg uten at jeg på noen måte har provosert ham til det, så er han likevel min nevø. Han skal få slippe fra dette med livet, men jeg tar fra ham hele hans hær med elefanter, hester, stridsvogner og infanteri."

Og slik ble det. Da Mesteren fikk høre om dette, sa han:

"Det er grenser for hvor mye
du kan krenke en mann.
Blir han tilstrekkelig krenket,
vil han gjøre gjengjeld.

Tosken tror han klarer seg godt
så lenge ondskapen ikke bærer frukt.
Men når ondskapen bærer frukt,
da får han det ille.

Drapsmenn finner drapsmannen,
seierherren blir selv beseiret,
Anklageren blir selv anklaget,
den som ypper til strid, vil selv bli angrepet.

Slik gir handlinger resultater,
den som krenker, vil selv bli krenket."


1.3.2.6 (1.3.16) Godt å få en datter
Mallikasutta

En gang Mesteren var i Savatthi, kom kong Pasenadi av Kosala bort til ham. Han hilste høflig og satte seg ned ved siden av ham. Da kom en mann og meldte kongen at dronning Mallika hadde født ham en datter. Kongen ble misfornøyd over å høre dette. Men Mesteren sa til ham:

"Det kan være vel så godt
å få en datter som en sønn, konge.
Hun kan vokse opp og bli klok og snill
og gjøre ære på familien.
Og senere kan hun kanskje
selv bli mor til en helt
som fører dynastiet videre."


1.3.2.7 (1.3.17) Iherdighet
Appamadasutta

En gang Mesteren var i Savatthi, kom kong Pasenadi av Kosala bort til ham. Han hilste høflig og satte seg ned ved siden av ham. Så sa han:

"Finnes det én enkelt faktor som sikrer velvære både her og nå og i framtiden, Mester?"

"Ja, det finnes, store konge."

"Hvilken ene faktor er det, Mester?"

"Iherdighet er den ene faktoren som sikrer velvære både her og nå og i framtiden, store konge. På samme måte som sporet etter hvert eneste dyr i jungelen får plass innenfor sporet av en elefant, fordi dette er større enn noen av de andre, på samme måte er iherdighet den ene faktoren som sikrer velvære både her og nå og i framtiden, store konge.

De vise roser iherdighet og sier
at det er noe som fører til gleden av
et langt liv, sunnhet og skjønnhet,
himmelen og fødsel i en høytstående familie.
Den som er vis og iherdig,
oppnår velvære både nå og i framtiden.
Fordi han når dette målet
kalles han en klok og forstandig vismann."


1.3.2.8 (1.3.18) Om godt vennskap
Kalyanamittasutta

En gang Mesteren var i Savatthi, kom kong Pasenadi til ham og sa:

"Mens jeg satt for meg selv, tenkte jeg som så, Mester, at du sannelig har gitt en god forklaring av læren, og du gjør oss andre i sannhet en stor vennetjeneste. Du opptrer som en sann venn, og ikke slik dårlige venner opptrer."

"Det er så, konge. En gang var jeg i en liten by i sakyaenes land. Da kom Ananda bort til meg, hilste høflig og satte seg. Så sa han:

‘Halvparten av edel livsførsel består av godt vennskap, godt kameratskap og godt selskap, Mester.'

Da svarte jeg: ‘Nei, Ananda. Ikke halve, men hele den edle livsførsel består av godt vennskap, godt kameratskap og godt selskap! Man kan forvente at en munk som er en god venn, en god kamerat, vil utvikle og praktisere den edle åttedelte veien. Og hvordan kan en munk som er en god venn, en god kamerat, utvikle og praktisere den edle åttedelte veien, ânanda?
Her utvikler en munk rett syn, Ananda, basert på ensom praksis, basert på frihet fra lidenskaper, basert på avslutning og basert på nøysomhet. På samme måte utvikler han rett hensikt, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse og rett oppmerksomhet, og han utvikler rett konsentrasjon basert på ensom praksis, basert på frihet fra lidenskaper, basert på avslutning og basert på nøysomhet. På denne måten kan en munk som er en god venn, en god kamerat, utvikle og praktisere den edle åttedelte veien, Ananda. Og på denne måten kan man vite at hele den edle livsførsel består av godt vennskap, godt kameratskap og godt selskap.

Derfor bør du trene deg slik, store konge: ‘Jeg vil være en god venn, en god kamerat og godt selskap.' Slik bør du trene, store konge. Og for å være en god venn, en god kamerat og godt selskap, er det én ting du skal basere deg på, og det er å arbeide utrettelig med å utvikle sunne faktorer i sinnet. Når kvinnene i ditt følge får høre at du trener utrettelig, vil de også få lyst til å trene utrettelig. Når adelen i ditt følge får høre dette, vil de også få lyst til å trene utrettelig. Når hæren din får høre dette, vil de også få lyst til å trene utrettelig. Når borgerne og folk i landet ditt får høre at du trener utrettelig, vil de også få lyst til å trene utrettelig.

Så lenge du trener utrettelig, store konge, vil både du selv, dine kvinner, adelen, hæren og dine undersåtter være vernet og beskyttet, og det samme vil ditt skattkammer og dine forrådslagre.

De som ønsker seg mange gleder,
roser utrettelig trening.
Dette er vismenn med gode gjerninger.
Med utrettelig trening oppnår den vise
velvære både her og nå og i framtiden.
Da kalles han en vismann,
en klok mann som vet å oppnå det gode."


1.3.2.9 (1.3.19) Bruk rikdommen med fornuft
Pathamaputtakasutta

En dag i Savatthi kom kong Pasenadi på besøk til Mesteren ved middagstid.

"Hvorfor kommer du på denne tiden av dagen, konge?" spurte Mesteren.

"En meget rik mann her i byen er nettopp død," svarte kongen. "Han døde barnløs, og jeg har nettopp sørget for at hele formuen hans blir overført til slottet. Åtte millioner i gull, for ikke å snakke om alt sølvet! Men vet du hva denne millionæren pleide å spise? Sur velling fra i går! Han pleide å gå kledd i en loslitt kappe av hamp, og skulle han ut og reise, kjørte han bare i en råtten, gammel vogn med løvtak!"

"Ja, slik er det, konge. En gjerrig mann som har fått store rikdommer, bruker dem verken til glede for seg selv eller sine foreldre. Han bruker dem ikke til å glede kone og barn, tjenere og ansatte, venner og kolleger, og heller ikke til å glede filosofer og brahmaner, noe som kan stimulere til åndelig vekst og sikre ham en god framtid. Rikdommen hans blir ikke til nytte for noen, og før han vet ordet av det, blir de inndratt av konger eller røvere, ødelagt av ild eller flom eller overført til arvinger han ikke er glad i. Når rikdommen ikke blir brukt med fornuft, blir den ikke til nytte for noen, men går til spille, konge.

Det er som en vakker og fredelig innsjø med krystallklart og kjølig vann og innbydende strender som ligger langt ute i uveisomme strøk, konge. Ingen kommer og drikker av den, henter vann derfra, bader i den eller får brukt den på noe som helst vis. Slik er det også med rikdommene som ikke blir brukt med fornuft.

Men når en gavmild mann kommer til stor rikdom, konge, da bruker han den til nytte og glede for seg selv og sine foreldre, for kone og barn, tjenestefolk og ansatte, venner og kolleger, og han gir gaver til filosofer og brahmaner, noe som stimulerer til åndelig vekst og sikrer ham en god framtid. Han bruker rikdommen med fornuft, og den blir ikke inndratt av konger eller røvere, ødelagt av ild eller flom eller overført til arvinger han ikke er glad i. Dette er fornuftig bruk av rikdom og ikke sløsing, konge.

Det er som en vakker og fredelig innsjø med krystallklart og kjølig vann og innbydende strender som ligger i nærheten av en by eller en landsby, konge. Folk kommer og drikker av den, henter vann derfra og bader i den og har stor nytte og glede av den. Slik er det også med rikdommene som blir brukt med fornuft.

Som en kjølig innsjø i uveisomme strøk
der ingen mennesker kommer for å drikke
og innsjøen bare tørker inn til ingen nytte,
slik er rikdom for en smålig person.
Han nyter ikke godt av den selv
og han gleder heller ikke andre med den.

Når en klok og forstandig mann
vinner rikdom, nyter han den selv
og oppfyller sine forpliktelser med den.
Den edle og uklanderlige støtter sin familie,
og kommer siden til himmelen."


1.3.2.10 (1.3.20) Den gjerrige rikmannen
Pathamaputtakasutta

En dag i Savatthi kom kong Pasenadi på besøk til Mesteren ved middagstid.

"Hvorfor kommer du på denne tiden av dagen, konge?" spurte Mesteren.

"En meget rik mann her i byen er nettopp død," svarte kongen. "Han døde barnløs, og jeg har nettopp sørget for at hele formuen hans blir overført til slottet. Åtte millioner i gull, for ikke å snakke om alt sølvet! Men vet du hva denne millionæren pleide å spise? Sur velling fra i går! Han pleide å gå kledd i en loslitt kappe av hamp, og skulle han ut og reise, kjørte han bare i en råtten, gammel vogn med løvtak!"

"Ja, slik er det, konge. En gang for lenge siden ga denne rike mannen mat til paccekabuddhaen Taggarasikkhi.

‘Gi mat til eneboeren,' sa han før han reiste seg og gikk. Men etterpå angret han på at han hadde gitt mat, og sa:

‘Det hadde vært bedre om slavene og arbeiderne fikk nyte godt av denne maten!'

Deretter drepte han sin brors eneste sønn for rikdommens skyld.

Siden han ga mat til paccekabuddhaen Taggarasikkhi, ble han som resultat av dette gjenfødt sju ganger til en lykkelig tilværelse i himmelen. Den samme handlingen førte til at han ble meget rik sju ganger her i Savatthi. Det at han angret på gaven i ettertid og sa at det hadde vært bedre om slavene og arbeiderne fikk nyte godt av maten, skapte en tendens i sinnet hans til å nekte seg god mat, gode klær, gode kjøretøyer og sansenytelser. Det at han drepte sin brors eneste sønn for rikdommens skyld, gjorde at han ble pint i helvete i mange hundre tusen år. Og videre førte det til at den sjuende formuen hans ble overført til slottet, siden han ikke hadde barn. Denne rike borgeren har brukt opp resultatene sin gode gjerning, og han har ikke opparbeidet seg noen nye gode gjerninger. I dag blir han pint i det store Roruva-helvetet, store konge."

"Så nå er altså denne rikmannen blitt gjenfødt i det store Roruva-helvetet, Mester?"

"Ja, store konge. Det er han.

Du kan ikke ta med deg korn, sølv eller gull
eller noen andre eiendeler, og heller ikke
slaver, arbeidere eller håndverkere som arbeider for deg.
Når du går bort, må du legge alt dette fra deg.

Men det du selv har gjort,
det du har tenkt eller sagt,
det er din eiendom,
og det tar du med deg.

Det følger deg som en skygge.
Derfor bør du gjøre gode gjerninger,
samle dem opp til et framtidig liv.
Dette blir din grunnvoll i den neste verden.



1.3.3 Tredje kapittel
Tatiyavagga

1.3.3.1 (1.3.21) Fire slags personligheter
Puggalasutta

En dag i Savatthi kom kong Pasenadi på besøk til Mesteren. Han hilste høflig på ham, og da han hadde satt seg, sa Mesteren:

"Det finnes fire slags personligheter i verden, store konge. Hvilke fire? Det er mørke personligheter på vei mot mørket, mørke personligheter på vei mot lyset, lyse personligheter på vei mot mørket og lyse personligheter på vei mot lyset.

Hva mener jeg med mørke personligheter på vei mot mørket, store konge? Sett at en person er født i en lavstatusfamilie, som for eksempel en candalafamilie, en kurvmakerfamilie, en jegerfamilie, en vognmakerfamilie, en søppeltømmerfamilie, eller en fattig familie som lever i nød og har lite å spise og drikke. Han er kanskje stygg å se på, deformert, plaget av sykdommer, blind, mangler en arm, er halt, eller lam på den ene siden av kroppen. Han får heller ikke nok mat, drikke eller klær, og han eier ikke noe kjøretøy, har ingen kranser, parfymer eller salver, og heller ikke noen seng, noe hus eller noen lampe. Han utfører skadelige handlinger, sier skadelige ord og tenker skadelige tanker. Disse handlingene vil føre til at han kommer til helvete og opplever lidelse etter at han er død.

Det er som om en person skulle gå fra blindhet til blindhet, fra mørke til mørke, fra blodige sår til blodige sår. Denne lignelsen sier hva jeg mener med en mørk personlighet på vei mot mørket, store konge.

Hva mener jeg med mørke personligheter på vei mot lyset, store konge? Sett at en person er født i en lavstatusfamilie, som for eksempel en candalafamilie, en kurvmakerfamilie, en jegerfamilie, en vognmakerfamilie, en søppeltømmerfamilie, eller en fattig familie som lever i nød og har lite å spise og drikke. Han er kanskje stygg å se på, deformert, plaget av sykdommer, blind, mangler en arm, er halt, eller lam på den ene siden av kroppen. Han får heller ikke nok mat, drikke eller klær, og han eier ikke noe kjøretøy, har ingen kranser, parfymer eller salver, og heller ikke noen seng, noe hus eller noen lampe. Men han utfører gode handlinger, sier gode ord og tenker gode tanker. Disse handlingene vil føre til at han kommer til himmelen og opplever lykke etter at han er død.

Det er som om en person først skulle stå på marken og så stige opp på en krakk. Derfra stiger han opp på hesteryggen og derfra opp på en elefant. Fra elefanten stiger han deretter opp på takterrassen. Denne lignelsen sier hva jeg mener med en mørk personlighet på vei mot lyset, store konge.

Hva mener jeg med lyse personligheter på vei mot mørket, store konge? Sett at en person er født i en høystatusfamilie, som for eksempel en rik adelsfamilie, en rik brahmanfamilie eller en rik borgerfamilie. Han er velstående, har store eiendommer og store rikdommer, mye gull og sølv, mye mat og store forråder. Han er pen, kjekk å se på, sjarmerende og har et flott utseende. Han får rikelig med mat, drikke og klær, og han eier kjøretøy, kranser, parfymer og salver, og han har seng, hus og lampe. Men han utfører skadelige handlinger, sier skadelige ord og tenker skadelige tanker. Disse handlingene vil føre til at han kommer til helvete og opplever lidelse etter at han er død.

Det er som om en person først skulle stå på en takterrasse og så gå ned på en elefant. Derfra går han ned på en hesterygg og derfra ned på en krakk. Og fra krakken går han ned på marken og videre ned i mørket. Denne lignelsen sier hva jeg mener med en lys personlighet på vei mot mørket, store konge.

Og hva mener jeg med en lys personlighet på vei mot lyset, store konge? Sett at en person er født i en høystatusfamilie, som for eksempel en rik adelsfamilie, en rik brahmanfamilie eller en rik borgerfamilie. Han er velstående, har store eiendommer og store rikdommer, mye gull og sølv, mye mat og store forråder. Han er pen, kjekk å se på, sjarmerende og har et flott utseende. Han får rikelig med mat, drikke og klær, og han eier kjøretøy, kranser, parfymer og salver, og han har seng, hus og lampe. Han utfører gode handlinger, sier gode ord og tenker gode tanker. Disse handlingene vil føre til at han kommer til himmelen og opplever lykke etter at han er død.

Det er som om en person skulle gå fra den ene krakken over til den andre, fra den ene hesteryggen over til den andre, fra den ene elefanten over til den andre eller fra den ene takterrassen over til den andre. Denne lignelsen sier hva jeg mener med en lys personlighet på vei mot lyset, store konge. Og dette er de fire slags personligheter som finnes her i verden, store konge.

En fattig mann som ikke viser tillit,
og som er gjerrig, herre konge,
som er grisk og har onde tanker,
som har feilaktige teorier og som ikke har
respekt for filosofer eller brahmaner
eller andre omvandrende asketer,
som kjefter og bruker grove ord,
som er nihilist og hissig,
som forhindrer andre i å gi gaver
til dem som ber om mat –
en slik person kommer til helvete,
det skremmende, når han dør, herre konge.
Han vandrer fra mørket mot mørket.

En fattig mann som viser tillit,
og som ikke er gjerrig, herre konge,
som gir gaver og har de beste tanker,
en mann med skarpt intellekt,
som står tidlig opp og viser respekt
for både filosofer og brahmaner
og for andre omvandrende asketer,
som praktiserer et fredelig liv,
som ikke forhindrer andre i å gi gaver
til dem som ber om mat –
en slik person kommer til himmelen,
til gudenes verden, når han dør, herre konge.
Han vandrer fra mørket mot lyset.

En rik mann som ikke viser tillit,
og som er gjerrig, herre konge,
som er grisk og har onde tanker,
som har feilaktige teorier og som ikke har
respekt for filosofer eller brahmaner
eller andre omvandrende asketer,
som kjefter og bruker grove ord,
som er nihilist og hissig,
som forhindrer andre i å gi gaver
til dem som ber om mat –
en slik person kommer til helvete,
det skremmende, når han dør, herre konge.
Han vandrer fra lyset mot mørket.

En rik mann som viser tillit,
og som ikke er gjerrig, herre konge,
som gir gaver og har de beste tanker,
en mann med skarpt intellekt,
som står tidlig opp og viser respekt
for både filosofer og brahmaner
og for andre omvandrende asketer,
som praktiserer et fredelig liv,
som ikke forhindrer andre i å gi gaver
til dem som ber om mat –
en slik person kommer til himmelen,
til gudenes verden, når han dør, herre konge.
Han vandrer fra lyset mot lyset."


1.3.3.2 (1.3.22) Bestemor
Ayyikasutta

En dag i Savatthi kom kong Pasenadi på besøk til Mesteren ved middagstid.

"Hvorfor kommer du på denne tiden av dagen, konge?" spurte Mesteren.

"Min bestemor er død, Mester. Hun var blitt gammel og langt opp i årene. Hennes tid var til ende, for hun var blitt ett hundre og tjue år gammel. Men jeg var meget glad i min bestemor, Mester. Hvis jeg var blitt tilbudt en praktfull elefant, ville jeg gjerne ha gitt avkall på denne hvis bare bestemor kunne leve videre. Hvis jeg var blitt tilbudt en praktfull hest, ville jeg gjerne ha gitt avkall på denne hvis bare bestemor kunne leve videre. Hvis jeg var blitt tilbudt en verdifull landsby, ville jeg gjerne ha gitt avkall på denne hvis bare bestemor kunne leve videre. Hvis jeg var blitt tilbudt en verdifull provins, ville jeg gjerne ha gitt avkall på denne hvis bare bestemor kunne leve videre."

"Det ligger i alle levende veseners natur at de dør, store konge. Alle må vi dø, og ingen slipper unna."

"Bra, Mester, godt sagt! Du har helt rett i at det er alle levende veseners natur at de dør. Alle må vi dø, og ingen slipper unna, Mester."

"Slik er det, store konge, slik er det. Det ligger i alle levende veseners natur at de dør, store konge. Alle må vi dø, og ingen slipper unna. Det er akkurat som de krukkene en pottemaker lager. Uansett om de blir brent eller ikke, så ligger det i deres natur at de blir knust. Alle ender med å bli knust, og ingen slipper unna. På samme måte ligger det i alle levende veseners natur at de dør, store konge. Alle må vi dø, og ingen slipper unna.

Alle som lever, kommer til å dø.
Livet ender med døden.
Alle får som fortjent
ut fra sine gode eller onde gjerninger.
De som har utført onde gjerninger,
kommer til helvete.
De som har utført gode gjerninger,
kommer til himmelen.
Derfor bør du gjøre det som er godt,
og bygge opp forråd for framtiden.
Gode gjerninger er grunnlaget
for hvordan det går i den neste verden."


1.3.3.3 (1.3.23) Verden
Lokasutta

I Savatthi kom kong Pasenadi av Kosala bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Hvor mange faktorer i verden er det som skaper skade, smerte og ubehag når de oppstår, Mester?"

"Det er tre faktorer i verden som skaper skade, smerte og ubehag når de oppstår, store konge. Og hvilke tre? Når det oppstår grådighet i verden, skaper det skade, smerte og ubehag. Når det oppstår hat i verden, skaper det skade, smerte og ubehag. Og når det oppstår vrangforestillinger i verden, skaper det skade, smerte og ubehag. Dette er de tre faktorene i verden som skaper skade, smerte og ubehag når de oppstår, store konge.

Grådighet, hat og vrangforestillinger
ødelegger menneskets sinn.
Man skaper dem selv til eget forderv,
slik sivets frø ødelegger morplanten."


1.3.3.4 (1.3.24) Bueskytterkunst
Issattasutta

I Savatthi kom kong Pasenadi av Kosala bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Når bør vi gi gaver, Mester?"

"Når du blir glad i ditt indre over å gjøre det, store konge."

"Når gir gavene store frukter, Mester?"

"Nå stiller du to meget forskjellige spørsmål, store konge. Gaver til moralske personer gir store frukter, noe gaver til umoralske personer ikke gjør, store konge. Derfor vil jeg stille deg et motspørsmål som du kan besvare som du vil.

Hva mener du om dette, store konge: Sett at det har blitt krig og du må stable en hær på beina. Så kommer det en ung adelsmann til deg. Han har ingen kamptrening og ingen erfaring, han er udugelig og har ingen våpentrening, han er en feig og lettskremt reddhare som helst vil rømme. Kan du bruke denne mannen eller en annen av hans sort?"

"Nei, Mester. Jeg vil ikke ha denne mannen eller en annen av hans sort."

"Sett at det kommer en ung brahman, en ung borger, eller en ung arbeider som heller ikke han noen kamptrening eller erfaring, som heller ikke er dugelig eller har noen våpentrening, og som også er en feig og lettskremt reddhare som helst vil rømme. Kan du bruke denne mannen eller en annen av hans sort?"

"Nei, Mester. Slike folk kan jeg ikke bruke."

"Men sett nå igjen at det har blitt krig og du må stable en hær på beina, store konge. Så kommer det en ung adelsmann til deg. Han har god kamptrening og god erfaring, han er dugelig og har god våpentrening, og han er ikke noen feig eller lettskremt reddhare som helst vil rømme. Kan du bruke denne mannen eller en annen av hans sort?"

"Ja, Mester. Slike folk kan jeg bruke."

"Sett at det kommer en ung brahman, en ung borger, eller en ung arbeider som har god kamptrening og god erfaring, han er dugelig og har god våpentrening, og han er ikke noen feig eller lettskremt reddhare som helst vil rømme. Kan du bruke denne mannen eller en annen av hans sort?"

"Ja, Mester. Slike folk kan jeg bruke."

"Slik er det også når en mann forlater hjemmet og går ut i hjemløshet, store konge. Uansett hva slags familie han kommer fra, så kvitter han seg med fem egenskaper og er i besittelse av fem egenskaper. En gave til en slik person gir store frukter.

Hvilke fem egenskaper er det han kvitter seg med? Han kvitter seg med sanselige lyster, ondskap, sløvhet og treghet, rastløshet og ubesluttsomhet. Disse fem egenskapene kvitter han seg med.

Og hvilke fem egenskaper er han i besittelse av? Han har moral som en utlært, han har konsentrasjon som en utlært, han har visdom som en utlært, han er frigjort som en utlært og han har den utlærtes kunnskap og innsikt i hva som fører til frigjøring. Disse fem egenskapene er han i besittelse av. En gave til en som har kvittet seg med disse fem egenskapene og som er i besittelse av disse fem egenskapene, gir store frukter.

I krigen vil kongen bruke en ung mann
som er sterk og som kan skyte med bue.
Han vil ikke bruke en feiging,
om enn han er av god familie.

På samme måte vil den som er vis,
ha respekt for en som er mild og tålmodig,
som lever et edelt liv basert på læren,
selv om han kommer fra usle kår.

Giverne bør bygge vakre boliger
der lærde mennesker kan bo,
grave brønner og rydde veier i krattet
så det blir lett å komme til dem.

Til rettskafne mennesker bør de gi mat og klær,
seng og bolig med glede i sinnet.
For på samme måte som en tordensky
tårner seg opp, svanger av regn, omkranset av lyn,
fyller høyland og daler med mengder av vann,
bør den vise, som har tillit og lærdom,
tilberede mat og dele ut til de fattige:

‘Gi, gi!' roper han, full av glede.
Slik tordner han som et uvær
og flommen av gode gjerninger
skyller også over giveren."


1.3.3.5 (1.3.25) Fjellet og døden
Pabbatupamasutta

I Savatthi kom kong Pasenadi av Kosala bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned.

"Hvor kommer du fra på denne tiden av dagen, store konge?" spurte Mesteren.

"Jeg har brukt all min tid og krefter på slikt en konge har å gjøre, Mester, salvede konger som er av adelig slekt, som er beruset av herskermakt, som ligger under for sanselige lyster og som beskytter land og rike og har beseiret store landområder."

"Sett nå, konge," sa Mesteren, "at det kom en pålitelig og troverdig budbringer fra øst og sa:

‘Jeg kommer fra de østlige distriktene, herre konge, og der så jeg et fjell som rekker like opp til himmelen. Det velter ubønnhørlig fram og knuser alle levende vesener på sin vei. Gjør noe, herre konge!'

Sett videre at det kom pålitelige budbringere fra nord, sør og vest, og at alle brakte samme budskap om et enormt fjell som veltet fram og knuste alt på sin vei. Hvis en slik forferdelig fare, med en slik katastrofal ødeleggelse av menneskers liv skulle oppstå, hva ville du gjøre, konge, når det er så vanskelig å bli født som menneske?"

"Hva annet kunne jeg vel gjøre i en slik forferdelig faresituasjon, enn å leve et så edelt og godt liv som mulig og gjøre så mye godt jeg bare kunne, Mester?"

"Jeg sier deg, konge, at alderdom og død ruller ubønnhørlig fram mot deg. Hva vil du gjøre, konge?"

"Ettersom alderdom og død ruller ubønnhørlig fram mot meg, hva annet kan jeg vel gjøre enn å leve et så edelt og godt liv som mulig og gjøre så mye godt som jeg bare kan?
Jeg har stridselefanter, Mester, men hva nytter vel disse mot alderdom og død? Jeg har kavaleri, stridsvogner og infanteri, slik alle salvede konger og herskere har, men hva hjelper vel disse mot alderdom og død? Jeg har vise rådgivere som kan skape splid blant fiender, Mester, men hva hjelper vel disse mot alderdom og død? Jeg har gull og sølv i skattkamre og hvelv, Mester, nok til å skape finansielt kaos for fienden. Men hva hjelper vel alt dette mot alderdom og død? Når alderdom og død ruller ubønnhørlig fram mot meg, hva annet kan jeg vel gjøre enn å leve et så edelt og godt liv som mulig og gjøre så mye godt som jeg bare kan?"

"Det er sant, konge. Slik er det. Når alderdom og død ruller ubønnhørlig fram mot deg, hva annet kan du vel gjøre enn å leve et så edelt og godt liv som mulig og gjøre så mye godt som du bare kan?"

Dette sa Mesteren, og han tilføyde disse versene:

"Det er som om mektige fjellkjeder
med topper som rager til himmels
skulle komme veltende mot deg
fra alle verdenshjørner.

Slik kommer alderdom og død
veltende over alle,
både adel og brahmaner,
borgere og tjenestefolk.
Ingen kan unnslippe,
alle blir rammet.

Stridselefanter kan ikke verne deg,
og heller ikke vogner eller fotsoldater.
Ingen trylleformler eller bønner,
og heller ikke penger er til hjelp.

Derfor vil den som er klok
og forstår sitt eget beste,
fatte tillit til Buddha,
til læren og til hans fellesskap.

Den som gjør det rette
med kropp, tale og tanke,
kan glede seg her i dette livet
og fryde seg siden i himmelen."