Suttapitaka
Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema
1. Sagathavagga - Boken med vers
6. Brahmasamyutta - Samtaler med Brahma
1.6.1 Første kapittel
Pathamavagga
1.6.1.1 (1.6.1) Brahmas bønn
Brahmayacanasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang Mesteren var i Uruvela, satt han under geitepasserens mangotre ved bredden av elven Nerañjara i Uruvela. Mens han satt i ensom meditasjon, tenkte han:
"Nå har jeg funnet en dyp lære som er vanskelig å se og vanskelig å forstå, som er herlig, som bringer fred, som er hinsides det spekulative, som er subtil og bare kan forstås av de vise. Men folk flest klamrer seg til sine forestillinger, de trives med dem og vil ikke gi slipp på dem. Derfor kommer de til å få problemer med å forstå denne læren om betinget tilblivelse. Det blir vanskelig for dem å forstå denne læren om å la forestillingene falle til ro, gi slipp på alle bindinger, slippe taket i begjæret, la lidenskapene slukne, gjøre slutt og finne nibbana. Hvis jeg nå skulle gi meg til å undervise i denne læren og folk ikke skulle forstå meg, vil det bare bli til slit og ergrelse for meg."
Og han laget disse versene som ingen hadde hørt før:
"Dette har jeg slitt for å finne ut av,
så hvorfor skulle jeg si noe til andre?
Denne læren er ikke lett å forstå
for dem som sitter fast i lidenskaper og hat.
Den går imot strømmen og er subtil,
den er dyp og vanskelig å forstå.
Lidenskapens treller kommer ikke til å forstå den,
for de er innhyllet i mørke."
Dette tenkte Mesteren, og han hadde mest lyst til å leve i tilbaketrukken stillhet og ikke gi noen undervisning. Men da Brahma Sahampati forsto hva han tenkte på, tenkte han som så:
"Akk, verden er fortapt, verden kommer til å gå til grunne nå som denne arahanten som har funnet oppvåkning og kommet fram til sannheten, bare har lyst til å leve i tilbaketrukken stillhet og ikke gi noen undervisning."
Dermed forsvant han fra Brahmas himmel og dukket opp foran Mesteren, like lett som når en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen. Brahma Sahampati la kappen sin over den ene skulderen, la håndflatene mot hverandre og løftet dem i hilsen. Så sa han:
"Gi undervisning i læren, Mester, gi undervisning i læren, du lykkelige. Det finnes noen som bare har lite støv på øynene og som kommer til å gå til grunne hvis de ikke får høre læren. Noen kommer til å forstå den."
Dette sa Brahma Sahampati, og han tilføyde disse versene:
"I landet Magadha har det hittil vært
en uren lære, utpønset av de besudlede.
Lukk opp døren til det udødelige,
la oss høre den læren som den ubesudlede har erkjent.
Stig opp på denne lærens høye tårn
og se deg om, du vidtskuende vise,
som om du skulle stå på bergets høyeste topp
og se all verden bre seg ut under deg,
Du som er fri fra sorg, se hvordan alle
er nedtynget av sorger, overveldet av fødsel og alderdom.
Reis deg, du seierrike helt,
du gjeldfrie veileder, og gå ut i verden.
Gi undervisning i læren, Mester.
Noen kommer til å forstå den!"
Da Mesteren hørte Brahmas bønn, skuet han ut over verden med våkent blikk fullt av medfølelse med alt som lever. Da så han at noen mennesker har mye støv på øynene, mens andre har lite støv på øynene. Noen har gode evner og andre har dårlige evner. Noen har mye forstand og andre har lite. Noen har lett for å forstå og andre har tungt for det. Noen er redde for at det de gjør av gale ting skal føre dem til vonde kår i den neste verden, og andre er ikke redde for noe slikt.
Det er som en dam der det vokser mange slags vakre lotusblomster. Noen av lotusblomstene er født under vann og vokst opp under vann og rekker ikke opp til overflaten, men lever hele sitt liv under vann. Andre lotusblomster er født under vann og vokst opp under vann og rekker akkurat opp til overflaten av dammen. Atter andre blomster er født under vann og vokst opp under vann, men strekker seg opp over overflaten der de blomstrer og ryster av seg hver vanndråpe.
Slik er også menneskene forskjellige. Noen har mye støv på øynene, mens andre har lite støv på øynene. Noen har gode evner og andre har dårlige evner. Noen har mye forstand og andre har lite. Noen har lett for å forstå og andre har tungt for det. Noen er redde for at det de gjør av gale ting skal føre dem til vonde kår i den neste verden, og andre er ikke redde for noe slikt.
Da svarte han Brahma Sahampati med disse versene:
"Døren til det udødelige er nå åpnet.
De som hører dette, kan ha tillit til det.
Når jeg nølte med å forkynne den ypperste lære
var det bare fordi jeg var redd det skulle være til bry."
‘Nå har jeg inspirert Mesteren til å undervise,' tenkte Brahma Sahampati. Deretter tok han høflig avskjed og forsvant.
1.6.1.2 (1.6.2) Respekt
Garavasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang Mesteren var i Uruvela, satt han under geitepasserens mangotre ved bredden av elven Nerañjara i Uruvela. Mens han satt i ensom meditasjon, tenkte han:
"Det er ille å leve uten å ha noen å vise respekt og aktelse. Finnes det noen filosof eller brahman som jeg kan vise respekt og aktelse?"
Videre tenkte han:
"For at jeg skal kunne fullende min etikk bør jeg leve sammen med en filosof eller en brahman som jeg kan vise respekt og aktelse. Men i hele verden, med alle dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, kan jeg ikke se noen annen filosof eller brahman med en mer fullkommen etikk enn meg selv, som jeg kan vise respekt og aktelse.
For at jeg skal kunne fullende min meditasjon bør jeg leve sammen med en filosof eller en brahman som jeg kan vise respekt og aktelse. Men i hele verden, med alle dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, kan jeg ikke se noen annen filosof eller brahman med en mer fullkommen meditasjon enn meg selv, som jeg kan vise respekt og aktelse.
For at jeg skal kunne fullende min visdom bør jeg leve sammen med en filosof eller en brahman som jeg kan vise respekt og aktelse. Men i hele verden, med alle dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, kan jeg ikke se noen annen filosof eller brahman med en mer fullkommen visdom enn meg selv, som jeg kan vise respekt og aktelse.
For at jeg skal kunne fullende min frigjøring bør jeg leve sammen med en filosof eller en brahman som jeg kan vise respekt og aktelse. Men i hele verden, med alle dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, kan jeg ikke se noen annen filosof eller brahman med en mer fullkommen frigjøring enn meg selv, som jeg kan vise respekt og aktelse.
For at jeg skal kunne fullende min kunnskap og innsikt som fører til frigjøring bør jeg leve sammen med en filosof eller en brahman som jeg kan vise respekt og aktelse. Men i hele verden, med alle dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, kan jeg ikke se noen annen filosof eller brahman med en mer fullkommen kunnskap og innsikt som fører til frigjøring enn meg selv, som jeg kan vise respekt og aktelse.
Enn om jeg skulle leve i respekt og aktelse for den sannheten som jeg selv har våknet opp til?"
Brahma Sahampati forsto hva Mesteren tenkte på, og like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, forsvant han fra Brahmas verden og kom til syne foran Mesteren. Han ordnet kappen over den ene skulderen og hilste Mesteren ærbødig med løftede håndflater mot hverandre. Så sa han:
"Det er bra slik, Mester! Det er bra slik, du lykkelige! De arahantene som nådde full oppvåkning før i tiden, de Mestrene levde i respekt og aktelse for den sannheten som de selv har våknet opp til. De arahantene som kommer til å oppnå full oppvåkning i framtiden, de Mestrene kommer også leve i respekt og aktelse for den sannheten som de selv har våknet opp til. Og du som er en arahant som har nådd full oppvåkning nå i vår tid, du er også en Mester som bør leve i respekt og aktelse for den sannheten som du selv har våknet opp til."
Slik talte Brahma Sahampati, og han la til:
"Fortidens oppvåknede, framtidens oppvåknede
og han som i vår tid er oppvåknet –
de fordriver sorgen for mange.
Alle disse lever, levde og kommer til å leve
med respekt for den gode sannhet.
Dette ligger i de oppvåknedes natur.
Derfor bør den som ønsker det beste for seg selv,
ha respekt for de oppvåknedes lære og sannhet."
1.6.1.3 (1.6.3) Brahmadeva
Brahmadevasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, lot Brahmadeva, sønn av en brahmankvinne, seg ordinere som munk under ham. Straks etter at han var blitt ordinert, trakk Brahmadeva seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Brahmadeva en arahant.
En morgen kledde Brahmadeva på seg, tok kappe og bolle og gikk inn til Savatthi for å motta matgaver, og han kom forbi morens hus. Hun pleide å gi ofringer til Brahma. Brahma Sahampati så dette, og tenkte:
"Moren til Brahmadeva er en kvinne av brahmanslekt, og hun pleier å gi ofringer til Brahma. Kanskje jeg skulle gå og få henne til å tenke seg litt om?"
Og like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, forsvant han fra Brahmas verden og kom til syne i huset til Brahmadevas mor. Der ble han stående i lufta mens han sa disse versene:
"Den Brahma som du stadig ofrer til,
bor langt borte, i Brahmas verden,
og han spiser ikke slik mat som du gir ham.
Hvorfor prater du om Brahmas vei,
når du ikke kjenner den?
Brahmadeva er en mann,
du brahmankvinne, som ikke har
noen involveringer.
Han står høyere enn gudene.
Han er en munk som ikke eier noe
og som ikke er forpliktet til å ta seg av andre.
Når han kommer til huset ditt for å motta matgaver,
fortjener denne lærde mannen
som har utviklet sitt eget sinn, å motta gjestfrihet.
Guder og mennesker bør vise ham respekt,
for han har fordrevet alt ondt
og har et ubesmittet sinn.
Han vandrer rolig på søken etter mat,
og noe før eller etter finnes ikke for ham.
Han er fredelig og uten lidenskaper,
han stiller ingen krav og skaper ingen problemer.
Han bruker ikke vold mot noen som helst.
La ham få offermaten, for han fortjener det.1
Du kan trygt gi ham gaver og vise ham respekt
og ha full tillit til ham og ikke være redd.
Ham du ser her, brahmankvinne,
er en vismann som har krysset strømmen."
Hun ga ham gaver og viste ham respekt.
Hun hadde full tillit til ham og var ikke redd.
Hun bygde en god framtid for seg selv
da hun så en vismann som hadde krysset strømmen.
1.6.1.4 (1.6.4) Baka Brahma
Bakabrahmasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, hadde Baka Brahma fått følgende feilaktige oppfatning:
"Dette er uforgjengelig, dette er varig, dette er evig, dette er fullkomment, dette kommer ikke til å gå til grunne, dette blir ikke født, det dør ikke, det eldes ikke, det verken oppstår eller går til grunne, og utenom dette finnes det ingen frigjøring."
Mesteren forsto hva Baka Brahma tenkte på, og like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, forsvant han fra Jetalunden og kom til syne i Brahmas himmel. Baka Brahma fikk se at han kom, og sa:
"Kom hit, min herre! Velkommen skal du være, min herre, det er lenge siden du har vært her. Dette er uforgjengelig, min herre, dette er varig, dette er evig, dette er fullkomment, dette kommer ikke til å gå til grunne, dette blir ikke født, det dør ikke, det eldes ikke, det verken oppstår eller går til grunne, og utenom dette finnes det ingen frigjøring."
Mesteren svarte:
"Du sitter sannelig dypt forankret i uvitenheten, Baka Brahma. Hvordan i all verden kan du si at det forgjengelige er uforgjengelig? At det som er uvarig, er varig? At det som ikke er evig, er evig? At det som ikke er fullkomment, er fullkomment? At det som kommer til å gå til grunne, ikke kommer til å gå til grunne? Hvordan kan du si om det som blir født, dør, eldes, oppstår og går til grunne, at det ikke blir født, ikke dør, ikke eldes, ikke oppstår og ikke går til grunne? Og hvordan kan du si at det ikke finnes noen frigjøring utenom dette, når det faktisk finnes en frigjøring utenom dette?"
Baka Brahma sa:
"Vi er syttito herskere i gudeverdenen,
og hit har vi kommet som følge
av våre gode gjerninger, Gotama.
Vi har lagt bak oss fødsel og alderdom
og nådd den høyeste eksistens
fordi vi kjenner Vedaene,
og utallige mennesker tilber oss."
Mesteren svarte:
"Dette livet er kort og slett ikke langt,
selv om du mener du lever lenge, Baka.
Jeg vet du har igjen hundre tusen
myriader av år å leve, Brahma."
Baka sa:
"Mitt blikk er rettet mot det uendelige, Mester.
Jeg har lagt bak meg fødsel, alderdom og sorg.
Hvilke løfter har jeg avgitt og hvilken praksis
har jeg tidligere utført?
Fortell meg dette, slik at jeg kan vite det!"
Mesteren:
"Du har gitt drikke til mange som var tørste,
og reddet mange som var utmattet av heten.
Dette er de løfter du har avgitt og den praksis
du tidligere har utført.
Dette husket jeg da jeg våknet fra søvnen.
Da folket ved bredden av Antilope-elven ble tatt til fange,
befridde du de fangene som ble ført bort.
Dette er de løfter du har avgitt og den praksis
du tidligere har utført.
Dette husket jeg da jeg våknet fra søvnen.
Da et skip på Ganges ble erobret
av et monster som ville sluke mannskapet,
gikk du kraftig til angrep og satte dem fri.
Dette er de løfter du har avgitt og den praksis
du tidligere har utført.
Dette husket jeg da jeg våknet fra søvnen.
En gang het jeg Kappa og var din elev.
Du mente han var klok og intelligent.
Dette er de løfter du har avgitt og den praksis
du tidligere har utført.
Dette husket jeg da jeg våknet fra søvnen."
Baka:
"Du kjenner sannelig mitt liv!
Og du kjenner andre, for du er oppvåknet!
Og din flammende stråleglans
lyser opp hele Brahmas verden!"
1.6.1.5 (1.6.5) En annen Brahma
Aññatarabrahmasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, var det en Brahma som fikk denne feilaktige ideen:
"Ingen filosof eller brahman kan komme hit."
Mesteren forsto hva Brahma tenkte på, og like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, forsvant han fra Jetalunden og kom til syne i Brahmas himmel. Der ble han sittende i lotusstilling i lufta foran Brahma mens det strålte flammer ut fra kroppen hans.
Da begynte Moggallana den store å undres over hvor det var blitt av Mesteren. Med sitt skarpe og overmenneskelige blikk fikk han så øye på Mesteren, der han satt i lotusstilling i lufta foran Brahma mens det strålte flammer ut fra kroppen hans. Like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, forsvant han fra Jetalunden og kom til syne i Brahmas himmel. Der ble han sittende i lufta øst for Brahma og litt lavere enn Mesteren, mens det strålte flammer ut fra kroppen hans.
Da begynte også Kassapa den store å undres over hvor det var blitt av Mesteren. Med sitt skarpe og overmenneskelige blikk fikk han så øye på Mesteren, der han satt i lotusstilling i lufta foran Brahma mens det strålte flammer ut fra kroppen hans. Like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, forsvant han fra Jetalunden og kom til syne i Brahmas himmel. Der ble han sittende i lufta sør for Brahma og litt lavere enn Mesteren, mens det strålte flammer ut fra kroppen hans.
Da begynte også Kappina den store å undres over hvor det var blitt av Mesteren. Med sitt skarpe og overmenneskelige blikk fikk han så øye på Mesteren, der han satt i lotusstilling i lufta foran Brahma mens det strålte flammer ut fra kroppen hans. Like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, forsvant han fra Jetalunden og kom til syne i Brahmas himmel. Der ble han sittende i lufta vest for Brahma og litt lavere enn Mesteren, mens det strålte flammer ut fra kroppen hans.
Da begynte også Anuruddha å undres over hvor det var blitt av Mesteren. Med sitt skarpe og overmenneskelige blikk fikk han så øye på Mesteren, der han satt i lotusstilling i lufta foran Brahma mens det strålte flammer ut fra kroppen hans. Like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, forsvant han fra Jetalunden og kom til syne i Brahmas himmel. Der ble han sittende i lufta nord for Brahma og litt lavere enn Mesteren, mens det strålte flammer ut fra kroppen hans.
Så henvendte Moggallana den store seg til Brahma og sa:
"Mener du fortsatt det du mente tidligere, min venn?
Ser du den stråleglansen som nå skinner i din Brahma-verden?"
Brahma svarte:
"Jeg mener ikke lenger det jeg mente før, min herre.
Jeg ser den stråleglansen som nå skinner i min Brahma-verden.
Hvordan kan jeg nå si at jeg er evig og uforanderlig?"
Da Mesteren så at Brahma følte seg rystet, forsvant han fra Brahmas verden like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, og kom til syne i Jetalunden. Brahma tilkalte en i følget sitt og sa til ham:
"Hør her! Gå bort til Moggallana den store og spør ham om andre av Mesterens elever har like sterke krefter som disse som er her nå!"
"Ja vel, min herre," svarte denne og gikk bort til Moggallana den store og stilte ham spørsmålet. Moggallana den store vendte seg mot Brahmas følgesvenner og sa:
"Det er mange av den oppvåknedes elever
som er arahanter med trefoldig kunnskap,
som har mektige krefter og kan lese andres tanker
og som har utslettet alle negative tendenser i sinnet."
Brahmas følgesvenn vendte tilbake til Brahma og gjentok verset, og Brahma gledet seg stort over det.
1.6.1.6 (1.6.6) Brahmas verden
Brahmalokasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, satt han alene midt på dagen og mediterte. Da gikk de uavhengige brahmaene Subrahma og Suddhavasa bort til Mesteren. De ble stående og vente utenfor døra, og Subrahma sa:
"Det passer visst dårlig å besøke Mesteren nå, min venn, siden han sitter og mediterer. Men det finnes en brahma-verden som er stor og mektig, og de brahmaene som holder til der, lever i en stadig rus. La oss dra til den brahma-verdenen, min venn, og sette litt fart i de brahmaene som bor der!"
"Ja, det gjør vi!" svarte Suddhavasa.
Dermed forsvant de fra der hvor Mesteren holdt til, like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, og kom til syne i den brahma-verdenen. Den brahmaen som bodde der, fikk se dem nærme seg, og sa:
"Hvor kommer dere fra, mine herrer? Vær velkomne hit!"
"Vi kommer fra der hvor Mesteren holder til, mine herrer. Han er en arahant og en som har nådd fram til fullkommen oppvåkning. Du burde også gå og stå til tjeneste for Mesteren, for ham som er en arahant og har nådd fram til fullkommen oppvåkning!"
Da denne brahmaen hørte dette, sa han seg ikke enig i det. Han skapte tusen kopier av seg selv og sa:
"Ser du hvilke krefter jeg har, min herre?"
"Ja, det ser jeg, min herre."
"Hvorfor skal da jeg, som har slike krefter, stille meg til tjeneste for en annen filosof eller brahman?"
Da skapte Subrahma to tusen kopier av seg selv og sa:
"Ser du hvilke krefter jeg har, min herre?"
"Ja, det ser jeg, min herre."
"Denne Mesteren har større krefter enn både deg og meg, min herre. Så gå nå og still deg til tjeneste for Mesteren, for ham som er en arahant og har nådd fram til fullkommen oppvåkning!"
Den andre brahmaen svarte:
"Det nordlige palasset mitt er prydet av bilder:
av tre rader med hundre eventyrfugler i hver,
fire rader med hundre svaner i hver
og fem rader med hundre ørner i hver,
alle i dyp meditasjon."
Subrahma svarte:
"Selv om ditt vakre palass i nord
stråler og skinner i all sin pryd,
innser den vise at former alltid er uviktige.
Derfor bryr han seg ikke om disse formene."
Da de to uavhengige brahmaene Subrahma og Suddhavasa hadde gitt denne brahmaen noe å tenke på, forsvant de fra stedet. En tid senere kom denne brahmaen og stilte seg til tjeneste for Mesteren, for ham som er en arahant og har nådd fram til fullkommen oppvåkning.
1.6.1.7 (1.6.7) Den første teksten om Kokalika
Kokalikasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, satt han alene midt på dagen og mediterte. Da gikk de uavhengige brahmaene Subrahma og Suddhavasa bort til Mesteren. De ble stående og vente utenfor døra, og Subrahma sa et vers til Mesteren angående munken Kokalika:
"Hvem kan vel finne ut av å måle
det som ikke kan måles?
Jeg skulle tro at den som vil måle
det som ikke kan måles,
må være en helt alminnelig tosk."
1.6.1.8 (1.6.8) Katamodakatissa
Katamodakatissasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, satt han alene midt på dagen og mediterte. Da gikk de uavhengige brahmaene Subrahma og Suddhavasa bort til Mesteren. De ble stående og vente utenfor døra, og Subrahma sa et vers til Mesteren angående munken Katamodakatissa:
"Hvem kan vel finne ut av å måle
det som ikke kan måles?
Jeg skulle tro at den som vil måle
det som ikke kan måles,
må være en uvitende tosk."
1.6.1.9 (1.6.9) Brahma Tudu
Tudubrahmasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, var munken Kokalika alvorlig syk og plaget av store smerter. Da kom den uavhengige brahmaen Tudu like før morgengry til Jetalunden, og han lyste opp hele parken med sin stråleglans. Han gikk bort til munken, ble stående i lufta foran ham og sa:
"Du kan ha tillit til Sariputta og Moggallana, Kokalika. De er to dyktige munker."
"Hvem er du, min venn?"
"Jeg er den uavhengige brahmaen Tudu."
"Men har ikke Mesteren sagt at du er en som ikke vender tilbake? Og likevel er du kommet hit? Her har du begått en stor feil!"
Tudu svarte:
"En mann blir født med øks i munnen
og med den hogger dåren seg selv
med tåpelige og uoverveide ord.
Den som roser det som bør klandres,
eller klandrer det som bør roses,
samler ulykke med egen munn.
Den ulykken gjør at han ikke får det godt.
Den ulykken man får når man taper i spill,
om man taper alt man eier og seg selv på kjøpet,
er liten i forhold til den ulykken det gir
å sette seg opp mot dem som viser vei til frihet.
Den som snakker eller tenker vondt om de edle,
må bli i helvete i hundre tusen og trettiseks
pluss fem myriader av år."
1.6.1.10 (1.6.10) Den andre teksten om Kokalika
Kokalikasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, kom munken Kokalika bort til ham. Han hilste høflig på Mesteren og satte seg ned hos ham. Så sa han:
"Sariputta og Moggallana har onde planer, Mester! De er styrt av onde ønsker!"
"Snakk ikke slik, Kokalika, snakk ikke slik! Du kan ha tillit til Sariputta og Moggallana, Kokalika. De er to dyktige munker."
Kokalika:
"Selv om du er pålitelig og til å stole på, Mester, så har Sariputta og Moggallana onde planer! De er styrt av onde ønsker!"
Mesteren svarte igjen:
"Snakk ikke slik, Kokalika, snakk ikke slik! Du kan ha tillit til Sariputta og Moggallana, Kokalika. De er to dyktige munker."
Men Kokalika sto på sitt:
"Selv om du er pålitelig og til å stole på, Mester, så har Sariputta og Moggallana onde planer! De er styrt av onde ønsker!"
Og Mesteren svarte igjen:
"Snakk ikke slik, Kokalika, snakk ikke slik! Du kan ha tillit til Sariputta og Moggallana, Kokalika. De er to dyktige munker."
Så reiste Kokalika seg, tok høflig avskjed med Mesteren ved å gå medsols rundt ham, og gikk. Ikke lenge etter at han hadde gått, fikk munken Kokalika byller på størrelse med sesamfrø over hele kroppen. De vokste til å bli store som små bønner, deretter som kikerter, som jujubefrø, som jujubefrukter, myrobalamfrukter, umodne bilvafrukter og deretter store som modne bilvafrukter. Så brast de og det rant blod og puss ut av dem, og munken Kokalika døde av denne sykdommen. Og siden han hadde vært en så stor motstander av Sariputta og Moggallana, kom han til Lotus-helvete etter at han var død.
Da morgenen grydde, kom Brahma Sahampati til Jetalunden, og han lyste opp hele parken med sin stråleglans. Han gikk bort og hilste høflig på Mesteren og ble stående ved siden av ham. Så sa han:
"Munken Kokalika er død, Mester. Og siden han hadde vært en så stor motstander av Sariputta og Moggallana, er han kommet til Lotus-helvete."
Så tok han høflig avskjed med Mesteren ved å gå medsols rundt ham, og forsvant deretter på flekken. Mesteren fortalte munkene om denne hendelsen. En av munkene spurte:
"Hvor lang er den terminen han må bli værende der i Lotus-helvete, Mester?"
"Han kommer til å bli der så lenge at det er vanskelig å regne ut hvor mange år, hvor mange århundrer, hvor mange årtusener eller hvor mange hundre tusen år det er, munk."
"Men kan du illustrere det med en lignelse, Mester?"
"Ja, det kan jeg, munk. Tenk deg ei kjerre fullastet med hele tjue Kosala-skjepper med sesamfrø. En gang hvert hundrede år kommer en mann og plukker ut ett sesamfrø. Denne kjerra kommer til å bli tom for sesamfrø før det er gått en termin i Abbuda-helvete. Tjue terminer i Abbuda-helvete utgjør en termin i Ababa-helvete. Tjue terminer i Ababa-helvete utgjør en termin i Atata-helvete. Tjue terminer i Atata-helvete utgjør en termin i Ahaha-helvete. Tjue terminer i Ahaha-helvete utgjør en termin i Kumuda-helvete. Tjue terminer i Kumuda-helvete utgjør en termin i Sogandhika-helvete. Tjue terminer i Sogandhika-helvete utgjør en termin i Uppala-helvete. Tjue terminer i Uppala-helvete utgjør en termin i Pundarika-helvete. Tjue terminer i Pundarika-helvete utgjør en termin i Lotus-helvete. Og siden munken Kokalika har vært en så stor motstander av Sariputta og Moggallana, er han kommet til Lotus-helvete."
Slik talte Mesteren. Og han la til disse versene:
"En mann blir født med øks i munnen
og med den hogger dåren seg selv
med tåpelige og uoverveide ord.
Den som roser det som bør klandres,
eller klandrer det som bør roses,
samler ulykke med egen munn.
Den ulykken gjør at han ikke får det godt.
Den ulykken man får når man taper i spill,
om man taper alt man eier og seg selv på kjøpet,
er liten i forhold til den ulykken det gir
å sette seg opp mot dem som viser vei til frihet.
Den som snakker eller tenker vondt om de edle,
må bli i helvete i hundre tusen og trettiseks
pluss fem myriader av år."
1.6.2 Andre kapittel
Dutiyavagga
1.6.2.1 (1.6.11) Den evigunge Brahma
Sanankumarasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren ved bredden av Sappini-elva i Rajagaha. Da kom den evigunge Brahma en morgenstund og lyste opp hele Sappini-bredden med sin stråleglans. Så gikk han bort til Mesteren, hilste høflig på ham og ble stående ved siden av ham. Så sa han:
"Blant dem som legger vekt på aner og byrd
har adelen den fremste rang.
Men den fremste blant guder og mennesker
er den som har fullkommen kunnskap og atferd."
Slik talte den evigunge Brahma, og Mesteren sa seg enig i dette. Da den evigunge Brahma så at Mesteren var enig, tok han høflig avskjed med ham ved å gå medsols rundt ham, og forsvant deretter på flekken.
1.6.2.2 (1.6.12) Devadatta
Devadattasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang like etter at Devadatta hadde forlatt ordenen, var Mesteren på Gribbetoppen ved Rajagaha. Tidlig en morgenstund kom Brahma Sahampati og lyste opp hele Gribbetoppen med sin stråleglans. Han gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og ble stående ved siden av ham. Så sa han:
"Fruktene av banantre, bambus og siv
ødelegger sin egen morplante.
På samme måte blir et dårlig menneske
ødelagt av ros og heder,
slik muldyret blir ødelagt av sitt ufødte føll."
1.6.2.3 (1.6.13) Andhakavinda
Andhakavindasutta
En gang da Mesteren var i Magadha, holdt han til i Andhakavinda. Han satt ute under åpen himmel i nattemørket, og det falt noen regndråper på ham. Da kom Brahma Sahampati og lyste opp hele Andhakavinda med sin stråleglans. Han gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og ble stående ved siden av ham. Så uttalte han disse versene:
"Bo ensomt, langt fra andre folk,
gjør deg fri fra alt som binder.
Om du så ikke er tilfreds,
bo blant munker – finn fred hos dem.
Gå fra hus til hus og motta mat,
klok, oppmerksom og med kontroll over sansene.
Bo ensomt, langt fra andre folk,
fri fra frykt og uten redsel.
Sett deg ned uten å være redd
der natten er som mørkest,
der det kryper farlige slanger,
der lynene glimter og tordenen ruller.
Dette er noe jeg virkelig har sett,
jeg baserer meg ikke på rykter og prat.
Da en enkelt mann fortalte sannheten,
kom tusener seg fri fra dødens velde.
Og mer enn fem hundre elever,
ja ti ganger så mange og ti ganger dem igjen,
har alle gått ut i strømmen
og lagt dyriske tendenser bak seg.
Når det gjelder alle de andre
som har opparbeidet seg gode gjerninger,
vil jeg ikke engang prøve å telle dem.
Jeg vil jo ikke bli mistenkt for løgn."
1.6.2.4 (1.6.14) Arunavati
Arunavatisutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Savatthi, henvendte han seg til munkene og sa:
"Munker!"
"Ja, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Det var en gang en konge som het Arunava, munker. Hovedstaden i riket hans het Arunavati, og i nærheten av denne oppholdt det seg en arahant, en fullkomment oppvåknet Mester som het Sikhi. De to fremste elevene hans var Abhibhu og Sambhava.
En dag sa arahanten, den fullkomment oppvåknede Mester Sikhi til munken Abhibhu:
‘Kom, brahman, så drar vi til en brahma-verden. Vi rekker det før det er tid for mat.'
‘Ja vel, Mester,' svarte Abhibhu, og like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, forsvant de fra Arunavati og kom til syne i den brahma-verdenen. Og arahanten, den fullkomment oppvåknede Mester Sikhi sa til munken Abhibhu:
‘Kan du gi Brahma og følgesvennene hans undervisning i læren, Abhibhu?'
‘Det kan jeg, Mester,' svarte Abhibhu, og dermed underviste, gledet, oppmuntret og inspirerte han Brahma og alle følgesvennene hans med ord om læren. Men da ble de sinte og irriterte, og de sa:
‘Dette var da temmelig spesielt! Hvordan kan denne eleven gi undervisning i læren når læreren hans er til stede?'
Mester Sikhi vendte seg mot munken Abhibhu og sa:
‘De ble sinte og irriterte over at en munk ga dem undervisning. Kanskje du skulle gi dem noe mer å tenke på?'
‘Det skal jeg, Mester,' svarte Abhibhu. Dermed fortsatte han å gi undervisning i læren. Noen ganger lot han hele kroppen være synlig, andre ganger lot han hele kroppen bli usynlig. Noen ganger lot han overkroppen være synlig mens underkroppen ble usynlig, og noen ganger lot han underkroppen være synlig mens overkroppen ble usynlig. Brahma og alle følgesvennene hans ble slått av forundring og sa:
‘Forbløffende! Denne munken har sannelig store og forunderlige krefter!'
Da sa munken Abhibhu til Mester Sikhi:
‘Jeg kan gjøre mine ord hørt i alle de tusen verdenssystemene her i brahma-verdenen med en stemme som om jeg talte i munkeforsamlingen, Mester.'
‘Så gjør det, brahman.'
‘Ja vel, Mester,' svarte Abhibhu, og uttalte disse versene mens han sto der i brahmaverdenen:
‘Kom igjen! Ta fatt!
Slutt dere til den oppvåknedes budskap!
Rist dødens hær av dere, slik elefanten
fillerister ei stråhytte!
Den som praktiserer iherdig
denne læren og treningsdisiplinen,
legger fødselenes kretsløp bak seg
og skal gjøre ende på all lidelse!'
Da arahanten, den fullkomment oppvåknede Mester Sikhi og munken Abhibhu på denne måten hadde gitt Brahma og hans følge noe å tenke på, forsvant de fra brahma-verdenen like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, og kom til syne i Arunavati. Arahanten, den fullkomment oppvåknede Mester Sikhi, henvendte seg til munkene der og sa:
‘Kunne dere høre de versene Abhibhu uttalte mens han var i brahma-verdene, munker?'
‘Ja, Mester. Vi hørte dem.'
‘Og hvordan var de versene Abhibhu uttalte i brahma-verdenen, munker?'
‘De var slik, Mester:
‘Kom igjen! Ta fatt!
Slutt dere til den oppvåknedes budskap!
Rist dødens hær av dere, slik elefanten
fillerister ei stråhytte!
Den som praktiserer iherdig
denne læren og treningsdisiplinen,
legger fødselenes kretsløp bak seg
og skal gjøre ende på all lidelse!'
‘Det var bra, munker, det var bra! Dere hørte virkelig de versene Abhibhu uttalte mens han var i brahma-verdenen!'"
Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over Mesterens ord.
1.6.2.5 (1.6.15) Det endelige nibbana
Parinibbanasutta
En gang da Mesteren var i mallaenes salalund Upavattana i Kusinara, var tiden inne for å gå inn i det endelige nibbana. Mesteren vendte seg til munkene og sa:
"Nåvel, munker! Da vil jeg si dere er at alle betingede fenomener er forgjengelige. Vær energiske, så kommer dere til å nå målet!"
Dette var Mesterens siste ord.
Så gikk Mesteren inn i første meditasjonstilstand. Han kom ut av denne og gikk inn i andre, videre til tredje og fjerde meditasjonstilstand. Da han kom ut av denne gikk han inn på det uendelige rommets plan, videre til den uendelige bevissthetens plan og til intethetens plan. Fra dette gikk han inn på verken-bevissthet-eller ubevissthet-planet, og fra dette inn i den tilstand der alle bevisste prosesser stanser.
Så gikk Mesteren ut av den tilstanden der alle bevisste prosesser stanser og inn på verken-bevissthet-eller ubevissthet-planet, videre via intethetens plan, den uendelige bevissthets plan til det uendelige roms plan. Derfra gikk han over i fjerde meditasjonstilstand og videre gjennom tredje og andre ned til første meditasjonstilstand igjen. Derfra gikk han igjen inn i andre meditasjonstilstand, derfra til tredje og derfra igjen til fjerde meditasjonstilstand. Så døde han.
I samme øyeblikk som Mesteren døde, uttalte Brahma Sahampati dette verset:
"Alle som lever i denne verden,
må dø og legges i graven,
slik også den uforlignelige læreren,
han som har nådd fram til sannhet,
den store Buddha, er død."
I samme øyeblikk som Mesteren døde, uttalte Sakka, gudenes konge, dette verset:
"Alt som er sammensatt, er forgjengelig,
dets natur er å oppstå og gå til grunne,
oppstå og gå til grunne –
det er godt å finne fred."
I samme øyeblikk som Mesteren døde, uttalte Ananda dette verset:
"Det var et gripende
og fryktelig øyeblikk
da Buddha, den beste
av alle, gikk bort."
I samme øyeblikk som Mesteren døde, uttalte munken Anuruddha disse versene:
"Han puster ikke mer.
Vismannen er gått bort.
Med ro i sinnet er han gått inn
i den dype fred.
Han tålte smertene
uten å la det gå inn på seg.
Nå har den strålendes sinn
funnet nibbanas frihet."