Suttapitaka
Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema
1. Sagathavagga - Boken med vers
9. Vanasamyutta - Samtaler i skogen
1.9.1 Ensomhet
Vivekasutta
Slik har jeg hørt det:
Det var en gang en munk som bodde i et skogholt i Kosala. En dag da han satt og mediterte, ble han plaget av uheldige og usunne tanker om verdslige saker. Den ånden som holdt til der i skogen, fikk medfølelse med munken og ville gjerne gi ham ny inspirarsjon. Derfor gikk han bort til munken og sa:
"Du kom hit til skogen fordi du ville være alene.
Men nå streifer tankene dine om på villstrå.
Er du en mann, så ikke lengt etter andre!
Da kan du leve lykkelig uten lidenskaper.
Øv oppmerksomhet og fordriv din misnøye!
La oss huske deg som et godt menneske!
Det er vanskelig å fri seg fra avgrunnsstanken,
så ikke la deg rive med av sanselighetens dufter!
En munk bør øve oppmerksomhet
og riste av seg støvet som har lagt seg på ham
på samme måte som fuglen rister av seg
støv og sand som har satt seg mellom fjærene."
Dette inspirerte munken til videre innsats.
1.9.2 Oppmuntring
Upatthanasutta
Det var en gang en munk som bodde i et skogholt i Kosala. En dag da han satt og mediterte, sovnet han. Den ånden som holdt til der i skogen, fikk medfølelse med munken og ville gjerne oppmuntre ham og gi ham ny inspirasjon. Derfor gikk han bort til munken og sa:
"Stå opp, munk! Hvorfor ligger du?
Hvilken nytte har du av å sove nå?
Hva hjelper det vel å sove
når man er gjennomboret av en pil?
Baser deg på den tilliten
som gjorde at du ble munk!
La denne tilliten ta styringen,
og hengi deg ikke til søvn!
Sanselige nytelser som tosker hengir seg til,
er kortvarige og flyktige.
Hvorfor skal søvnen få hemme
en som har gått ut fra hjemmet?
Hvis du fordriver begjær og lidenskap
og hvis du overvinner uvitenheten,
vil du foredle din visdom.
Så hvorfor la deg plage?
Hvis du skjærer bort din uvitenhet,
og hvis du utsletter dine negative tendenser,
slik at du ikke lenger opplever sorger og klager –
hvorfor skal du da la deg plage?
Hvis du setter kreftene inn
med styrke og med pågangsmot
slik at du streber mot nibbana –
hvorfor skal du da la deg plage?"
1.9.3 Kassapa og jegeren
Kassapagottasutta
Det var en gang en munk fra Kassapa-klanen som bodde i et skogholt i Kosala. En dag ga han veiledning til en jeger. Den ånden som holdt til der i skogen, fikk lyst til å få ham til å tenke seg om, så han gikk bort til Kassapa og sa:
"Det er dumt av en munk
å kaste bort tiden på å veilede
en uvettig jeger som vandrer
på bratte stier i fjellet.
Han forstår ikke det han hører
og han fatter ikke det han ser.
Tosken forstår slett ikke læren
selv om du forklarer den for ham.
Selv om du kommer med ti fakler,
og prøver å lyse for ham, Kassapa,
så kommer han ikke til å se noe som helst,
for han mangler evnen til å se."
Kassapa ble sterkt grepet av det ånden sa.
1.9.4 Mange munker
Sambahulasutta
En gang bodde det mange munker i et skogholt i Kosala. Men etter at de hadde vært der i tre måneder under regntiden, vandret de videre. Da den ånden som holdt til der i skogen, ikke så den, begynte den å jamre, og den sa fram disse versene:
"I dag er jeg trist og lei,
for her ser jeg mange tomme sitteplasser.
Hvor har det blitt av Gotamas elever,
de som kunne så mye og talte så vakkert?"
En annen ånd svarte:
"De har gått til Magadha og til Kosala,
og noen av dem har gått til vajjienes land.
Munkene har intet fast oppholdssted,
og de vandrer som hjorter, hver for seg."
1.9.5 Ananda
Anandasutta
En gang da Ananda holdt til i et skogholt i Kosala, var han travelt opptatt med å formidle læren til legfolk. Den ånden som bodde der i skogen, fikk lyst til å få ham på andre tanker, så han gikk bort til ham og sa:
"Du har gått ut for å sitte under trærne,
og du søker nibbana i ditt hjerte.
Så mediter, Gotama!
Hva har du igjen for all denne skravlingen?"
Ananda ble sterkt grepet av det ånden sa.
1.9.6 Anuruddha
Anuruddhasutta
En gang da Anuruddha holdt til i et skogholt i Kosala, kom det en gudinne ved navn Jalini fra de trettitre gudenes himmel og besøkte ham. I et tidligere liv hadde hun vært gift med Anuruddha. Gudinnen sa:
"Rett dine tanker mot ditt tidligere liv
blant de trettitre guder der alle dine lyster ble tilfredsstilt,
der du tidligere strålte omgitt av vakre gudinner!"
Anuruddha svarte:
"Det går ille med slike selvopptatte gudinner,
og det går ille med dem som vil være sammen med dem."
Jalini sa:
"Den som ikke har sett Nandana-paradiset,
vet ikke hva lykke er!
Der bor de trettitre strålende gudevesenene!"
Anuruddha svarte:
"Du tåpe, du forstår ikke hva arahantene sier:
Alt som er sammensatt, er forgjengelig.
Det oppstår og det blir borte igjen.
Slik er de dynamiske av natur.
Det er godt å legge alt til ro.
Nå skal jeg ikke bli født igjen
i gudenes verden, Jalini.
Fødslenes kretsløp er brakt til ende.
Nå skal jeg ikke bli født igjen."
1.9.7 Nagadatta
Nagadattasutta
En gang da Nagadatta holdt til i et skogholt i Kosala, gikk han altfor tidlig til husene i landsbyen og kom sent tilbake. Den ånden som holdt til der i skogen, fikk medfølelse med munken og ville gjerne oppmuntre ham og gi ham ny inspirasjon. Derfor gikk den bort til ham og sa:
"Du går for tidlig ut, Nagadatta,
og du kommer sent tilbake.
Du er for mye sammen med legfolk
og involverer deg i deres gleder og sorger!
Jeg er redd for at Nagadatta er litt for dristig
når han lever så tett innpå disse familiene.
Pass på at du ikke blir fanget av dødens konge,
han som gjør slutt på alt!"
Nagadatta ble sterkt grepet av det ånden sa.
1.9.8 Husmoren
Kulagharanisutta
Det var en gang en munk som bodde i et skogholt i Kosala. I en periode levde han altfor tett sammen med en familie der i strøket. Den ånden som bodde der i skogen, hadde medfølelse med ham og ville gjerne å få ham til å tenke seg om, så den tok skikkelse som husmoren der i familien, gikk bort til munken og sa:
"Folk samles ved elvebredden,
på markedet og langs gater og veier.
Når de kommer sammen, prater de
om meg og om deg. Hvorfor gjør de det?"
Munken svarte:
"Å, du vet hvordan skravla løper.
En munk bør tåle såpass.
Det er ikke noe å bli sint for,
for dette gjør ikke noen skade.
Den som skvetter for hvert et ord
som en sky gaselle i skogen,
kan sies å mangle standhaftighet.
Han klarer ikke å gjennomføre sin praksis."
1.9.9 Munken fra Vajji-folket
Vajjiputtasutta
Det var en gang en munk fra vajji-folket som holdt til i et skogholt ved Vesali. I byen var det en stor festival som varte hele natten, og munken ble trist over å høre trommer, musikk og festivalstøy, så han sa dette verset:
"Her sitter vi alene, hver for oss,
som trestokker henslengt i skogen!
På en natt som denne –
hvem kan vel ha det verre enn oss?"
Den ånden som holdt til der i skogen, fikk medfølelse med munken og ville gjerne oppmuntre ham og gi ham ny inspirasjon. Derfor gikk den bort til ham og sa:
"Her sitter dere alene, hver for seg,
som trestokker henslengt i skogen.
Det er mange som vil misunne dere for dette –
slik beboere i helvete misunner dem som er på vei til himmelen!"
Munken ble sterkt grepet av det ånden sa.
1.9.10 Resitasjon
Sajjhayasutta
Det var en gang en munk som bodde i et skogholt i Kosala. Han var ivrig og flittig til å resitere tekstene, men etter en tid trakk han seg tilbake og ble helt taus. Da den ånden som bodde der i skogen, ikke lenger hørte at læren ble resitert, gikk han bort til munken og sa:
"Hvorfor leser du ikke lenger lærens ord
sammen med de andre munkene?
Den som hører lærens ord, blir glad,
og han høster ære og heder her og nå."
Munken svarte:
"Tidligere lengtet jeg etter lærens ord,
inntil jeg ble fri fra alle lengsler.
Nå som jeg er fri fra alle lengsler,
betrakter jeg det jeg ser, hører og tenker,
og legger det deretter rolig bak meg."
1.9.11 Usunne tanker
Akuslavitakkasutta
Det var en gang en munk som bodde i et skogholt i Kosala. En dag han satt og mediterte, ble han fylt av usunne tanker, som tanker om sanselighet og tanker om ondskap og grusomhet. Den ånden som holdt til der i skogen, fikk medfølelse med munken og ville gjerne oppmuntre ham og gi ham ny inspirasjon. Derfor gikk den bort til ham og sa:
"Du bruker ikke vettet,
men lar tankene fortære deg.
Legg bort dette uvettet
og begynn å tenke fornuftig!
Tenk heller på læremesteren,
på læren hans og på dine medvandrere,
og tenk på dine egne gode kvaliteter!
Det er noe som vil gjøre deg glad!
Når dette har gjort deg glad og tilfreds,
gjør du slutt på det som gjør vondt!"
Munken ble sterkt grepet av det ånden sa.
1.9.12 Midt på dagen
MajjhanhikasuttaDet var en gang en munk som bodde i et skogholt i Kosala. En dag kom den ånden som holdt til der i skogen, bort til ham og sa:
"Når fuglene tier stille
i heten midt på dagen,
hører jeg lyder i skogen,
og da blir jeg redd."
Munken svarte:
"Når fuglene tier stille
i heten midt på dagen,
hører jeg lyder i skogen,
og da blir jeg glad."
1.9.13 Munker uten klar forstand
Pakatindriyasutta
Det var en gang noen munker som bodde i et skogholt i Kosala. De var stolte, arrogante, vinglete og pratsomme, og praten gikk om løst og fast. De glemte å praktisere oppmerksomhet, de manglet klar forstand og konsentrasjon slik at tankene løp fra det ene til det andre som dukket opp i bevisstheten. Den ånden som holdt til der i skogen, fikk medfølelse med munkene og ville gjerne oppmuntre dem og gi dem ny inspirasjon. Derfor gikk den bort til dem og sa:
"Før i tiden levde de munkene
som var Gotamas elever, lykkelig.
De mottok sin mat uten å stille krav
og de fant ligge- og sitteplasser uten å stille krav.
De visste at verden er forgjengelig
og slik gjorde de slutt på sine lidelser.
Nå har de fornedret seg selv
og henfalt til simpel oppførsel.
De eter og eter til de faller omkull
og drømmer om andres eiendom.
Jeg bøyer meg i hilsen for munkeordenen
og for noen av dem som er her til stede.
Andre er forfalne og har ingen hjelpere.
De er liksom sultne spøkelser.
Jeg snakker her til dem som lever i slapphet.
Men jeg bøyer meg for dem som trener iherdig."
Munkene ble sterkt grepet av det ånden sa.
1.9.14 Duften av lotus
Gandhatthenasutta
Det var en gang en munk som bodde i et skogholt i Kosala. En dag da han var ferdig med matrunden og hadde spist, gikk han og badet i en lotusdam og luktet på en rød lotusblomst. Den ånden som holdt til der i skogen, fikk medfølelse med munken og ville gjerne oppmuntre ham og gi ham ny inspirasjon. Derfor gikk den bort til ham og sa:
"Denne blomsten, som er født i vannet,
lukter du på uten å ha fått lov til det.
Dette er en form for tyveri.
Du er en dufttyv, min herre!"
Munken svarte:
"Jeg bryter den ikke av, jeg tar den ikke bort.
Jeg lukter bare på blomsten på avstand.
Så hvordan kan du da finne på
å kalle meg en dufttyv?
Hvorfor kan du ikke heller
reservere dette ordet
for en som graver opp lotusen med rot
og bryter av stilkene?"
Ånden sa:
"Jeg bryr meg ikke om å si noe
til en med en karakter så tilgriset
som forkleet til ei tjenestejente.
Men til deg vil jeg si noe.
En forseelse som den onde regner
bare som en ubetydelig bagatell,
er stor som en tordensky for den
som alltid søker å forbedre seg."
Munken sa:
"Du kjenner meg virkelig, du ånd,
og jeg forstår at du har omsorg for meg.
Skulle du se noe slikt igjen,
så gi meg klar beskjed!"
Ånden:
"Jeg kan ikke alltid passe på deg,
du må ikke gjøre deg avhengig av andre.
Du må selv vite hvordan
du skal oppnå lykken, munk!"
Munkene ble sterkt grepet av det ånden sa.