Suttapitaka

Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema

2. Nidanavagga - Kapitlet om årsakssammenhenger
15. Anamataggasamyutta - Samtaler om det som ingen kan regne ut


Startside Suttapitaka Samyuttanikaya Nidanavagga


2.4.1 Første kapittel
Pathamavagga


2.4.1.1 (15.1) Kvister og gras

Tinakatthasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, henvendte han seg til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.

Hvis en mann skulle skjære av alle kvister, greiner og gresstrå i hele India og kaste dem i en haug, og hvis han for hver kvist og hvert strå skulle si at dette er min mor, dette er min mormor, og så videre, da ville han ha brukt opp alle kvister og strå i India før han kom til slutten av rekken av sine mødre.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri."



2.4.1.2 (15.2) Jorda
Pathavisutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, henvendte han seg til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.

Hvis en mann skulle skjære hele jorden opp i småbiter på størrelse med en nøttekjerne og kaste dem i en haug, og hvis han for hver liten bit skulle si at dette er min far, dette er min farfar, og så videre, da ville han ha brukt opp hele jorden før han kom til slutten av rekken av sine fedre.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri."



2.4.1.3 (15.3) Tårer

Assusutta

En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, sa han:

"Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Hvor mener dere det er mest vann, munker? I alle de tårene dere har grått gjennom tidene fordi dere har opplevd triste hendelser, vært sammen med dem dere ikke liker eller vært skilt fra dem dere liker? Eller i de fire verdenshav?"

"Slik vi forstår din lære, Mester, er det mer vann i de tårene vi har grått gjennom tidene fordi vi har opplevd triste hendelser, vært sammen med dem vi ikke liker eller vært skilt fra dem vi liker, enn i de fire verdenshav."

"Bra, munker! Godt svart! Fint at dere har forstått læren slik! Det er riktig at det er mer vann i de tårene dere har grått gjennom tidene fordi dere har opplevd triste hendelser, vært sammen med dem dere ikke liker eller vært skilt fra dem dere liker, enn i de fire verdenshav. Gjennom lange tidsrom har dere sett at mor dø. Dere har måttet være sammen med dem dere ikke liker og skilt fra dem dere liker. Og slike triste hendelser har fått dere til å gråte mer vann enn det finnes i de fire verdenshav. Gjennom lange tidsrom har dere sett far dø, dere har sett bror, søster, sønner og døtre dø. Dere har sett slektninger gå bort, dere har sett rikdom gå tapt og dere har opplevd sykdom. Dere har måttet være sammen med dem dere ikke liker og skilt fra dem dere liker. Og slike triste hendelser har fått dere til å gråte mer vann enn det finnes i de fire verdenshav.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri."



2.4.1.4 (15.4) Melk
Khirasutta

En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, sa han:

"Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Hva mener dere er mest, munker? Den morsmelken dere gjennom tidene har drukket og som har gitt dere kraft og styrke, eller de fire verdenshav?"

"Slik vi forstår din lære, Mester, har vi drukket mer morsmelk gjennom tidene enn det er vann i de fire verdenshav."

"Bra, munker! Godt svart! Fint at dere har forstått læren slik! Dere har drukket mer morsmelk gjennom tidene enn det er vann i de fire verdenshav.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri."



2.4.1.5 (15.5) Fjellet
Pabbatasutta

En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, kom en munk bort til ham. Munken hilste høflig på ham, satte seg ned og sa:

"Hvor lang er en verdensalder, Mester?"

"En verdensalder er meget lang, munk. Det er ikke lett å si noe tall på hvor mange år, hvor mange århundrer, hvor mange årtusener eller hvor mange hundre tusen år den varer."

"Kan du forklare det med en lignelse, Mester?"

"Det kan jeg," svarte Mesteren.

"Tenk deg et enormt fjell som er ei mil langt, ei mil bredt og ei mil høyt. Det er kompakt og massivt og uten den minste kløft eller revne. Hvert hundrede år kommer en mann og gir det et lett strøk med et fint bomullsklede. Dette fjellet kommer til å være slitt ned og forsvunnet før det har gått en verdensalder. Så lang er en verdensalder, munk. Og det totale verdensløpet har vart ikke bare én slik verdensalder, ikke bare hundre slike verdensaldrer, ikke bare tusen, men mange hundre tusen slike verdensaldrer.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri."



2.4.1.6 (15.6) Sennepsfrøet
Sasapasutta

En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, kom en munk bort til ham. Munken hilste høflig på ham, satte seg ned og sa:

"Hvor lang er en verdensalder, Mester?"

"En verdensalder er meget lang, munk. Det er ikke lett å si noe tall på hvor mange år, hvor mange århundrer, hvor mange årtusener eller hvor mange hundre tusen år den varer."

"Kan du forklare det med en lignelse, Mester?"

"Det kan jeg," svarte Mesteren.

"Tenk deg en borg av jern, ei mil lang, ei mil bred og med ei mil høye murer. Denne borgen er så full av sennepsfrø at det topper seg på midten. Hvert hundrede år kommer en mann og fjerner ett enkelt sennepsfrø. Denne borgen kommer til å bli tom for sennepsfrø før det har gått en verdensalder. Så lang er en verdensalder, munk. Og det totale verdensløpet har vart ikke bare én slik verdensalder, ikke bare hundre slike verdensaldrer, ikke bare tusen, men mange hundre tusen slike verdensaldrer.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri."



2.4.1.7 (15.7) Elevene
Savakasutta

En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, kom noen munker bort til ham. De hilste høflig på ham, satte seg ned og sa:

"Hvor mange verdensaldre har kommet og gått, Mester?"

"Det har kommet og gått mange verdensaldre, munker. Det er ikke lett å gi noen oppregning og si at så og så mange verdensaldre, så og så mange hundre verdesaldre, så og så mange tusen eller så og så mange hundre tusen verdensaldre har kommet og gått."

"Kan du forklare det med en lignelse, Mester?"

"Det kan jeg," svarte Mesteren.

"Sett at fire munker bodde her i hundre år. Hver dag skulle de minnes hundre tusen verdensaldre, og dette skulle de holde på med til sin død. Så mange verdensaldre, så mange hundre verdesaldre, så mange tusen og så mange hundre tusen verdensaldre har kommet og gått.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri."



2.4.1.8 (15.8) Ganges
Gangasutta

En gang var Mesteren i Bambuslunden ved Rajagaha. Da kom en brahman bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så sa han:

"Hvor mange verdensaldrer har kommet og gått, Gotama?"

"Mange verdensaldrer har kommet og gått, brahman. Det er ikke lett å gi noen oppregning og si at så og så mange verdensaldre, så og så mange hundre verdesaldre, så og så mange tusen eller så og så mange hundre tusen verdensaldre har kommet og gått."

"Kan du forklare dette med en lignelse, Gotama?"

"Det kan jeg," svarte Mesteren.

"Tenk deg elven Ganges helt fra dens kilder og til den løper ut i havet. De sandkornene som ligger langs hele elveløpet er ikke lette å telle. Det er ikke godt å si at det er så eller så mange hundre, tusen eller hundretusen sandkorn. Men de verdensaldrene som har kommet og gått, er flere enn sandkornene langs Ganges. Derfor er det ikke lett å si at det er så eller så mange hundre, tusen eller hundretusen av dem.

Og hvorfor?

Det er umulig å regne ut når verden begynte, brahman. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Derfor har vi opplevd lidelser, smerter og sorger i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette er grunn god nok til å slippe taket i alt som binder oss til verden, brahman, dette er grunn god nok til å vende oss bort og finne frihet."

Da Mesteren hadde sagt dette, sa brahmanen:

"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."



2.4.1.9 (15.9) Stokken
Dandasutta

En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, sa han:

"Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.

"Hvis dere kaster en stokk opp i lufta, kan det hende den treffer marken med den ene enden når den faller ned, munker. Eller det kan hende den treffer marken med den andre enden, eller det kan hende den treffer marken med langsiden. Slik har levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er, opplevd å gå fra denne verden til den neste, eller fra den neste til denne.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri."



2.4.1.10 (15.10) Knokler
Puggalasutta

En gang da Mesteren var på Gribbetoppen ved Rajagaha, henvendte han seg til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.
En enkelt mann som gjennomløper verdenskretsløpet, ville ha etterlatt seg en haug av knokler på størrelse med fjellet Vepulla, hvis noen hadde samlet disse knoklene og de ikke hadde gått til grunne.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri."

Og han la til disse versene:

"De knoklene en person etterlater seg
gjennom bare én verdensalder,
ville dannet en haug så stor som et fjell,
sier den store vismannen.

Hvis man legger alle sammen,
blir de som fjellet Vepulla
nord for Gribbetoppen,
Magadhas fjellfestning.

Den som med fullkommen visdom
ser de fire edle sannheter:
lidelsen, dens opphav
at lidelsen kan overvinnes,

og den edle åttedelte veien
som fører til lidelsens opphør,
han kommer tilbake
høyst sju ganger til denne verden.

Da gjør han slutt på lidelsen
og bryter alle bindinger."



2.4.2 Andre kapittel
Dutiyavagga

2.4.2.1 (15.11) Vonde kår
Duggatasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, henvendte han seg til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.

Når dere ser noen som lever i vonde kår, eller når dere ser noe som er vanskelig å oppnå, bør dere huske at dere selv også har vært utsatt for slike lidelser gjennom lange tidsrom.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri."



2.4.2.2 (15.12) Gode kår
Sukhitasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, henvendte han seg til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.

Når dere ser noen som lever i gode kår, noen som har det godt, bør dere huske at slik har dere selv også hatt det gjennom lange tidsrom.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri."



2.4.2.3 (15.13) Tretti skogsmunker
Timsamattasutta

En gang da Mesteren var i Bambuslunden ved Rajagaha, kom det tretti munker fra Pava bort til ham. Alle disse munkene var skogsmunker som levde kun av matgaver, og hver av dem hadde bare tre kapper sydd sammen av avlagte filler. Ingen av dem hadde klart å fri seg fra bindingene ennå. Da de kom fram til Mesteren, hilste de høflig på ham og satte seg ned. Da tenkte Mesteren:

"Disse tretti munkene fra Pava er skogsmunker som lever kun av matgaver, og hver av dem har bare tre kapper sydd sammen av avlagte filler. Men ingen av dem har klart å fri seg fra bindingene ennå. Kanskje jeg skulle gi dem undervisning slik at de kan slippe taket og fri seg fra de negative tendensene i sinnet mens de sitter her?"

Høyt sa han:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.

Hva mener dere er mest, munker: Det blodet som har rent når dere er blitt halshogd gjennom dette lange tidsrommet, eller vannet i de fire verdenshavene?"

"Slik vi forstår din lære, Mester, har det rent mer blod når vi er blitt halshogd gjennom dette lange tidsrommet, enn det er vann i de fire verdenshavene."

"Bra, munker! Godt svart! Fint at dere har forstått læren slik! Det har rent mer blod når dere er blitt halshogd gjennom dette lange tidsrommet, enn det er vann i de fire verdenshavene. Gjennom lange tider har dere vært okser som har blitt halshogd, bøfler, sauebukker, geiter, hjorter, haner, svin, tyver, innbruddstyver og landeveisrøvere som er blitt halshogd, og da har det rent mer blod enn det er vann i de fire verdenshavene.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri."

Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over hans ord. Og mens han talte, slapp de tretti munkene fra Pava taket og ble fri seg fra de negative tendensene i sinnet.



2.4.2.4 (15.14) Mor
Matusutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.

Det er ikke lett å finne en person som ikke en gang i løpet av disse lange tidsrommene har vært mor.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri."



2.4.2.5 (15.15) Far
Pitusutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.

Det er ikke lett å finne en person som ikke en gang i løpet av disse lange tidsrommene har vært far.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri."



2.4.2.6 (15.16) Bror
Bhatusutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.

Det er ikke lett å finne en person som ikke en gang i løpet av disse lange tidsrommene har vært bror.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri."



2.4.2.7 (15.17) Søster
Bhaginisutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.

Det er ikke lett å finne en person som ikke en gang i løpet av disse lange tidsrommene har vært søster.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri."



2.4.2.8 (15.18) Sønn
Puttasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.

Det er ikke lett å finne en person som ikke en gang i løpet av disse lange tidsrommene har vært sønn.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri."



2.4.2.9 (15.19) Datter
Dhitusutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.

Det er ikke lett å finne en person som ikke en gang i løpet av disse lange tidsrommene har vært datter.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri."



2.4.2.10 (15.20) Fjellet Vepulla
Vepullapabbatasutta

En gang da Mesteren var på Gribbetoppen ved Rajagaha, henvendte han seg til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.

En gang for lenge siden ble dette fjellet Vepulla (‘Storefjell') kalt ‘Østberget', og de menneskene som bodde her, ble kalt tivaraer. Tivaraene hadde en levetid på førti tusen år. De brukte fire dager på å klatre opp til toppen av Østberget og fire dager på å komme ned igjen. På den tiden var arahanten Kakusandha stått fram i verden som en fullkomment oppvåknet Mester, og de to fremste elevene hans var Vidhura og Sa¤jiva. Se hvordan dette navnet på fjellet er blitt borte, se hvordan disse menneskene er døde og se hvordan denne Mesteren er gått bort, munker. Så forgjengelige er alle ting, munker, så uvarige og så flyktige er de. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri.

En gang for lenge siden ble dette fjellet Vepulla kalt ‘Krokåsen', og de menneskene som bodde her, ble kalt rohitassaer. Rohitassaene hadde en levetid på tretti tusen år. De brukte tre dager på å klatre opp til toppen av Krokåsen og tre dager på å komme ned igjen. På den tiden var arahanten Konagama stått fram i verden som en fullkomment oppvåknet Mester, og de to fremste elevene hans var Bhiyyosa og Uttara. Se hvordan dette navnet på fjellet er blitt borte, se hvordan disse menneskene er døde og se hvordan denne Mesteren er gått bort, munker. Så forgjengelige er alle ting, munker, så uvarige og så flyktige er de. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri.

En gang for lenge siden ble dette fjellet Vepulla kalt ‘Fagerli', og de menneskene som bodde her, ble kalt suppiyaer. Suppiyaene hadde en levetid på tjue tusen år. De brukte to dager på å klatre opp til toppen av Fagerli og to dager på å komme ned igjen. På den tiden var arahanten Kassapa stått fram i verden som en fullkomment oppvåknet Mester, og de to fremste elevene hans var Tissa og Bharadvaja. Se hvordan dette navnet på fjellet er blitt borte, se hvordan disse menneskene er døde og se hvordan denne Mesteren er gått bort, munker. Så forgjengelige er alle ting, munker, så uvarige og så flyktige er de. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri.

Nå til dags blir dette fjellet kalt Vepulla, og de menneskene som bor her nå, kalles magadhaere. De lever ikke så lenge. De eldste av dem kan bli hundre år eller litt mer. Folk i Magadha går opp til toppen på Vepulla på kort tid, og de bruker heller ikke lang tid på veien ned igjen. I dag er det jeg som har stått fram i verden som en arahant og som en fullkomment oppvåknet Mester, og de to fremste elevene mine er Sariputta og Moggallana. Det skal komme en tid da også dette navnet på fjellet er borte, da disse menneskene er døde og da også jeg har gått bort. Så forgjengelige er alle ting, munker, så uvarige og så flyktige er de. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri."

Slik talte Mesteren. Og han la til disse versene:

"For tivaraene var det Østberget,
for rohitassaene var det Krokåsen.
For suppiyaene var det Fagerli
og for magadhaene er det Vepulla.

Alt som er sammensatt, er forgjengelig,
dets natur er å oppstå og gå til grunne,
oppstå og gå til grunne –
det er godt å finne fred."