Suttapitaka
Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema
2. Nidanavagga - Kapitlet om årsakssammenhenger
20. Opammasamyutta - Samtaler som inneholder lignelser
2.9.1 (20.1) Mønsåsen
Kutasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, henvendte han seg til munkene og sa:
"Munker!"
"Ja, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"På samme måte som alle takbjelkene i et spissgavlet hus møter mønsåsen, støtter den og er koblet til den, har alle usunne sinnstilstander sin rot i uvitenheten. De støtter uvitenheten og er koblet til uvitenhet. Derfor bør dere trene slik, munker:
‘Vi vil praktisere uten å henfalle til latskap.'
Slik bør dere trene, munker."
2.9.2 (20.2) På spissen av en negl
Nakhasikhasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, tok han litt sand på spissen av en negl og sa:
"Hva mener dere, munker? Hvor er det mest sand – på neglespissen min eller på hele den store jorda?"
"Det er mest sand på den store jorda, Mester. Det du har på neglen, er bare en bagatell i forhold. Det er bare en brøkdel og kan slett ikke sammenlignes!"
"På samme måte er det bare noen få som blir gjenfødt som menneske. De aller fleste blir gjenfødt i andre skikkelser. Derfor bør dere trene slik, munker:
‘Vi vil praktisere uten å henfalle til latskap.'
Slik bør dere trene, munker."
2.9.3 (20.3) Slekten
Kulasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"På samme måte som det er lett for tyver og røvere å herje med en slekt der det er mange kvinner og få menn, er det lett for vesener som ikke er mennesker, å herje med en munk som ikke har praktisert og utviklet frigjøring av sinnet gjennom vennlighet.
Og på samme måte som det er vanskelig for tyver og røvere å herje med en slekt der det er få kvinner og mange menn, er det vanskelig for vesener som ikke er mennesker, å herje med en munk som har praktisert og utviklet frigjøring av sinnet gjennom vennlighet. Derfor bør dere trene slik, munker:
‘Sinnet vårt skal bli frigjort gjennom vennlighet, og vennligheten skal være vår vei og vårt grunnlag som vi skal stå fast på, idet vi praktiserer den iherdig.'
Slik bør dere trene, munker."
2.9.4 (20.4) Hundre krukker ris
Okkhasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Hvis én person gir hundre krukker ris i gave om morgenen, hundre krukker ris i gave ved middagstid og hundre krukker ris i gave til kvelds, og en annen person utvikler et vennlig sinn, om så bare i den tiden kurøkteren bruker på å trekke melk fra en spene, og han gjør det samme ved middagstid og til kvelds, så vil denne andre personen høste langt rikere frukter enn den førstnevnte. Derfor bør dere trene slik, munker:
‘Sinnet vårt skal bli frigjort gjennom vennlighet, og vennligheten skal være vår vei og vårt grunnlag som vi skal stå fast på, idet vi praktiserer den iherdig.'
Slik bør dere trene, munker."
2.9.5 (20.5) Spydet
Sattisutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Tenk dere et spyd med en skarp odd, munker. Så kommer en mann og sier at han skal bøye, brekke og knekke dette spydet med bare nevene. Tror dere han vil klare det, munker?"
"Nei, Mester."
"Og hvorfor ikke?"
"Det er ikke lett å bøye, brekke og knekke et skarpt spyd med bare nevene, Mester. Han kommer til å slite seg ut eller skade seg selv før han klarer noe slikt."
"På samme måte er det med en munk som har praktisert og utviklet frigjøring av sinnet gjennom vennlighet. Hvis et vesen som ikke er menneske, prøver å rokke ved en slik munk, kommer han bare til å slite seg ut eller skade seg selv før han klarer noe slikt. Derfor bør dere trene slik, munker:
‘Sinnet vårt skal bli frigjort gjennom vennlighet, og vennligheten skal være vår vei og vårt grunnlag som vi skal stå fast på, idet vi praktiserer den iherdig.'
Slik bør dere trene, munker."
2.9.6 (20.6) Bueskytterne
Dhanuggahasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Tenk dere fire dyktige, sterke, veltrente og erfarne bueskyttere, munker. Den ene står i nord, den andre i øst, den tredje i sør og den fjerde i vest. Så kommer det en mann og sier at de kan skyte hver sin pil samtidig, så skal han klare å ta dem i flukten uten at noen av dem faller ned. Hva mener dere om dette, munker? Kan man ikke si at en slik mann må være meget rask av seg?"
"Om han bare klarer å ta én av pilene i flukten, kan det trygt sies at han er meget rask, Mester! For ikke da å snakke om pilene fra fire bueskyttere!"
"Sola og månen beveger seg raskere en denne mannen, munker. De gudene som løper foran sola og månen beveger seg enda raskere, men livskreftene svinner hen raskere enn noen av disse. Derfor bør dere trene slik, munker:
‘Vi vil praktisere uten å henfalle til latskap.'
Slik bør dere trene, munker."
2.9.7 (20.7) Pluggene
Anisutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Dasarahanaene hadde en gang ei stor tromme de brukte til å kalle sammen til møter, munker. Da det ble en brist i den, satte de inn en plugg, og slik fortsatte de til tromma bare besto av plugger.
Slik kommer det også til å gå med munkene i framtiden. Når de hører dype og dypsindige tekster uttalt av ham som har kommet fram til sannheten, tekster som handler om tomhet og hjelper lytteren til å hever seg over hverdagen, lytter de ikke til dem med full oppmerksomhet, de åpner ikke sinnet for kunnskap og synes ikke innholdet er bryet verd å lære seg grundig.
Men oppdiktede tekster, poesi med vakre talevendinger, uttalt av elever fra andre skoler, dem vil de synes det er bryet verd å lære seg grundig. Derfor kommer de dype og dypsindige tekstene uttalt av ham som har kommet fram til sannheten, tekster som handler om tomhet og hjelper lytteren til å hever seg over hverdagen, til å forsvinne. Derfor bør dere trene slik, munker:
‘Vi vil synes det er bryet verd å lære de dype og dypsindige tekstene uttalt av ham som har kommet fram til sannheten, tekster som handler om tomhet og hjelper lytteren til å hever seg over hverdagen, og åpne sinnet for kunnskap.'
Slik bør dere trene, munker."
2.9.8 (20.8) Halmleier
Kalingarasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang bodde Mesteren i huset med de spisse gavlene i Storskogen ved Vesali. Der henvendte han seg til munkene, og sa:
"Munker!"
"Ja, Mester," svarte de.
Mesteren sa:
"Licchaviene sover på halmleier, munker. De er iherdige og utrettelig ivåpenøvelser. Kong Ajatasattu Vedehiputta av Magadha klarer ikke å komme innpå dem og har ingen framgang mot dem. Men senere kommer licchaviene til å elske luksus, munker. De kommer til å få myke hender og føtter, de kommer til å sove i myke senger med hodeputer av fineste bomull og ligge til sola står opp. Da klarer kong Ajatasattu Vedehiputta av Magadha å komme innpå dem og få framgang mot dem.
Nå for tiden sover munkene på halmleier, munker. De er iherdige og trener utrettelig. Den onde Mara klarer ikke å komme innpå dem og har ingen framgang mot dem. Men senere kommer munkene til å elske luksus. De kommer til å få myke hender og føtter, de kommer til å sove i myke senger med hodeputer av fineste bomull og ligge til sola står opp. Da klarer den onde Mara å komme innpå dem og få framgang mot dem. Derfor bør dere trene slik, munker:
‘Vi vil sove på halmleie, vi vil være iherdige og trene utrettelig!'
Slik bør dere trene, munker.
2.9.9 (20.9) Elefantene
Nagasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, var det en nyordinert munk som oppholdt seg altfor mye blant legfolk. Noen munker sa at han ikke skulle gjøre det, men han svarte:
"De eldre munkene er jo mye ute blant legfolkene. Hvorfor kan ikke jeg også gjøre det?"
Noen munker gikk bort til Mesteren, hilset høflig på ham og satte seg ned. Så fortalte de om den nyordinerte munken.
"Det var en gang noen elefanter som bodde ved en stor innsjø ute i skogen, munker. De pleide å gå ut i vannet og nappe opp lotusknoller og røtter med snabelen. Deretter skylte de av gjørma og vasket dem så de ble helt rene før de spiste dem. Dette gjorde at de ble sterke og sunne, og det var ikke noe i denne maten som gjorde at de ble syke eller døde.
De unge og uerfarne elefantene ville gjøre som de store elefantene. De gikk ut i vannet og nappet opp lotusknoller og røtter med snabelen. Men de skylte ikke av dem gjørma og vasket dem ikke, men spiste dem mens de var skitne. Dette gjorde at de verken ble sterke eller sunne. De ble syke, og mange av dem døde av det.
På samme måte er det med eldre munker. Når de har stått opp og kledd på seg om morgenen, tar de kappe og bolle og går til landsbyen eller byen for å motta matgaver. Der gir de undervisning i læren, og legfolkene får tillit til dem og gir gjerne gaver. De spiser den maten de der får, men de er ikke grådige og griske. De ser farene ved dette og er kloke nok til ikke å føle bindinger. Derfor blir de ikke syke av det, og de dør heller ikke av det.
Men så kommer de nyordinerte munkene og vil gjøre som de eldre munkene. De står opp og kler på seg om morgenen, tar kappe og bolle og går til landsbyen eller byen for å motta matgaver. Der gir de undervisning i læren, og legfolkene får tillit til dem og gir gjerne gaver. Men de blir grådige og griske av de gavene de får. De ser ikke farene ved dette, og de er ikke kloke nok til ikke å føle bindinger. Dette fører til at de blir syke eller dør av det. Derfor bør dere trene slik, munker:
‘Vi vil ta imot gaver uten å grådige eller griske av det. Vi vil se farene ved det og vi vil være kloke nok til ikke å føle bindinger.'
Slik bør dere trene, munker.
2.9.10 (20.10) Katten
Bilarasutta
En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, var det en nyordinert munk som oppholdt seg altfor mye blant legfolk. Noen munker sa at han ikke skulle gjøre det, men han brydde seg ikke om hva de sa. Noen munker gikk bort til Mesteren, hilset høflig på ham og satte seg ned. Så fortalte de om denne munken som oppholdt seg altfor mye blant legfolk.
"Det var en gang en katt som sto på en avfallshaug og lurte på ei mus. ‘Når denne musa kommer ut av hullet sitt, skal jeg fange den og spise den,' tenkte katten. Og da musa tittet ut, kastet katten seg over den og slukte den hel. Men musa tygde på katten innenfra, slik at den fikk store smerter og døde.
Slik er det også når en munk står opp om morgenen, kler på seg, tar kappe og bolle og går til landsbyen eller byen for å motta matgaver uten å passe på hva han gjør, uten å passe på hva han sier og uten å passe på hva han tenker, uten å praktisere oppmerksomhet og uten å vokte på sansene sine. Så får han øye på en lettkledd kvinne, en som går uten kappe. Når han får se henne, flammer begjæret opp i ham, noe som fører til døden eller til dødelige smerter. I den edles treningssystem kaller vi det nemlig å dø når han forlater treningen og faller tilbake til livet som legmann. Dødelige smerter kaller vi det når munken begår andre overtredelser. Derfor bør dere trene slik, munker:
‘Vi vil passe på hva vi gjør, vi vil passe på hva vi sier og vi vil passe på hva vi tenker, og vi vil praktisere oppmerksomhet og vokte på sansene våre når vi går til landsbyen eller byen for å motta matgaver.'
Slik bør dere trene, munker.
2.9.11 (20.11) Den første teksten om sjakalen
Singalasutta
En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, sa han:
"Har dere hørt en gammel sjakal hyle før morgengry, munker?"
"Ja, Mester, det har vi."
"Denne gamle sjakalen er syk, den har skabb. Den går der den vil, den står der den vil, den setter seg der den vil og den ligger der den vil. Men uansett blåser det kalde vinder rundt den. Det finnes en viss munk her blant oss som er heldig om han opplever å bli gjenfødt i en slik skikkelse. Derfor bør dere trene slik, munker:
‘Vi vil praktisere uten å henfalle til latskap.'
Slik bør dere trene, munker."
2.9.12 (20.12) Den andre teksten om sjakalen
Dutiyasingalasutta
En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, sa han:
"Har dere hørt en gammel sjakal hyle før morgengry, munker?"
"Ja, Mester, det har vi."
"Det kan nok tenkes at den gamle sjakalen føler mer takknemlighet enn en viss munk her blant oss. Derfor bør dere trene slik, munker:
‘Vi vil praktisere uten å henfalle til latskap.'
Slik bør dere trene, munker."