Suttapitaka
Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema
3. Khandhavagga - Kapitlet om personlighetsfaktorer
28. Sariputtasamyutta - Samtaler med Sariputta
3.7.1 (28.1) Om å isolere seg fra sansenytelser
Vivekajasutta
En gang var Sariputta i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Tidlig en morgen sto han opp, tok kappe og bolle og gikk inn til byen for å motta matgaver. Etter at han hadde gått matrunden og var ferdig med å spise, gikk han til Blindmannskogen og satte seg under et tre for å være der resten av dagen.
Utpå kvelden reiste Sariputta seg fra sin ensomme meditasjon og gikk til Anathapindikas park Jetalunden. Ananda så at han kom, og sa til ham:
"Du ser så glad ut, min venn Sariputta. Ansiktet ditt liksom lyser av ren glede. Hva er det du har gjort?"
"Jeg isolerte meg fra sansenytelser og usunne idéer og gikk inn i første meditasjonstilstand, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og ble værende i den, min venn. Men da tenker jeg ikke at det er jeg som oppnår første meditasjonstilstand, at det er jeg som har oppnådd første meditasjonstilstand eller at det er jeg som har reist meg fra første meditasjonstilstand."
"Den ærverdige Sariputta har allerede lenge vært helt fri for alle tendenser til å tenke ‘meg' og ‘mitt'. Det er derfor han ikke tenker ‘det er jeg som oppnår første meditasjonstilstand, at det er jeg som har oppnådd første meditasjonstilstand eller at det er jeg som har reist meg fra førte meditasjonstilstand.'"
3.7.2 (28.2) Uten innledende tanker
Avitakkasutta
En gang var Sariputta i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Tidlig en morgen sto han opp, tok kappe og bolle og gikk inn til byen for å motta matgaver. Etter at han hadde gått matrunden og var ferdig med å spise, gikk han til Blindmannskogen og satte seg under et tre for å være der resten av dagen.
Utpå kvelden reiste Sariputta seg fra sin ensomme meditasjon og gikk til Anathapindikas park Jetalunden. Ananda så at han kom, og sa til ham:
"Du ser så glad ut, min venn Sariputta. Ansiktet ditt liksom lyser av ren glede. Hva er det du har gjort?"
"Jeg brakte de innledende og fastholdende tanker til ro og gikk inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og ble værende i den, min venn. Men da tenker jeg ikke at det er jeg som oppnår andre meditasjonstilstand, at det er jeg som har oppnådd andre meditasjonstilstand eller at det er jeg som har reist meg fra andre meditasjonstilstand."
"Den ærverdige Sariputta har allerede lenge vært helt fri for alle tendenser til å tenke ‘meg' og ‘mitt'. Det er derfor han ikke tenker ‘det er jeg som oppnår andre meditasjonstilstand, at det er jeg som har oppnådd andre meditasjonstilstand eller at det er jeg som har reist meg fra andre meditasjonstilstand.'"
3.7.3 (28.3) Glede
Pitisutta
En gang var Sariputta i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Tidlig en morgen sto han opp, tok kappe og bolle og gikk inn til byen for å motta matgaver. Etter at han hadde gått matrunden og var ferdig med å spise, gikk han til Blindmannskogen og satte seg under et tre for å være der resten av dagen.
Utpå kvelden reiste Sariputta seg fra sin ensomme meditasjon og gikk til Anathapindikas park Jetalunden. Ananda så at han kom, og sa til ham:
"Du ser så glad ut, min venn Sariputta. Ansiktet ditt liksom lyser av ren glede. Hva er det du har gjort?"
"Jeg søkte jeg ikke lenger glede, men hvilte i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse følte jeg legemlig velvære og gikk inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og ble værende i den. Men da tenker jeg ikke at det er jeg som oppnår tredje meditasjonstilstand, at det er jeg som har oppnådd tredje meditasjonstilstand eller at det er jeg som har reist meg fra tredje meditasjonstilstand."
"Den ærverdige Sariputta har allerede lenge vært helt fri for alle tendenser til å tenke ‘meg' og ‘mitt'. Det er derfor han ikke tenker ‘det er jeg som oppnår tredje meditasjonstilstand, at det er jeg som har oppnådd tredje meditasjonstilstand eller at det er jeg som har reist meg fra tredje meditasjonstilstand.'"
3.7.4 (28.4) Sinnslikevekt
Upekkhasutta
En gang var Sariputta i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Tidlig en morgen sto han opp, tok kappe og bolle og gikk inn til byen for å motta matgaver. Etter at han hadde gått matrunden og var ferdig med å spise, gikk han til Blindmannskogen og satte seg under et tre for å være der resten av dagen.
Utpå kvelden reiste Sariputta seg fra sin ensomme meditasjon og gikk til Anathapindikas park Jetalunden. Ananda så at han kom, og sa til ham:
"Du ser så glad ut, min venn Sariputta. Ansiktet ditt liksom lyser av ren glede. Hva er det du har gjort?"
"Jeg forlot velvære og lidelse; jeg la tidligere gleder og sorger bak meg og gikk inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og ble værende i den. Men da tenker jeg ikke at det er jeg som oppnår fjerde meditasjonstilstand, at det er jeg som har oppnådd fjerde meditasjonstilstand eller at det er jeg som har reist meg fra fjerde meditasjonstilstand."
"Den ærverdige Sariputta har allerede lenge vært helt fri for alle tendenser til å tenke ‘meg' og ‘mitt'. Det er derfor han ikke tenker ‘det er jeg som oppnår fjerde meditasjonstilstand, at det er jeg som har oppnådd fjerde meditasjonstilstand eller at det er jeg som har reist meg fra fjerde meditasjonstilstand.'"
3.7.5 (28.5) Uendelig rom
Akasanañcayatanasutta
En gang var Sariputta i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Tidlig en morgen sto han opp, tok kappe og bolle og gikk inn til byen for å motta matgaver. Etter at han hadde gått matrunden og var ferdig med å spise, gikk han til Blindmannskogen og satte seg under et tre for å være der resten av dagen.
Utpå kvelden reiste Sariputta seg fra sin ensomme meditasjon og gikk til Anathapindikas park Jetalunden. Ananda så at han kom, og sa til ham:
"Du ser så glad ut, min venn Sariputta. Ansiktet ditt liksom lyser av ren glede. Hva er det du har gjort?"
"Jeg la forminntrykkene helt bak meg, gikk hinsides inntrykk faste former og var ikke opptatt av de mange forskjellige sanseinntrykkene. Jeg så at rommet er uendelig og gikk inn på rommets uendelighet. Men da tenker jeg ikke at det er jeg som går inn på rommets uendelighet, at det er jeg som går inn på rommets uendelighet eller at det er jeg som har reist meg fra rommets uendelighet."
"Den ærverdige Sariputta har allerede lenge vært helt fri for alle tendenser til å tenke ‘meg' og ‘mitt'. Det er derfor han ikke tenker ‘det er jeg som går inn på rommets uendelighet, at det er jeg som går inn på rommets uendelighet eller at det er jeg som har reist meg fra rommets uendelighet.'"
3.7.6 (28.6) Uendelig bevissthet
Viññanañcayatanasutta
En gang var Sariputta i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Tidlig en morgen sto han opp, tok kappe og bolle og gikk inn til byen for å motta matgaver. Etter at han hadde gått matrunden og var ferdig med å spise, gikk han til Blindmannskogen og satte seg under et tre for å være der resten av dagen.
Utpå kvelden reiste Sariputta seg fra sin ensomme meditasjon og gikk til Anathapindikas park Jetalunden. Ananda så at han kom, og sa til ham:
"Du ser så glad ut, min venn Sariputta. Ansiktet ditt liksom lyser av ren glede. Hva er det du har gjort?"
"Jeg la rommets uendelighet bak meg og så at bevisstheten er uendelig, så jeg gikk inn på bevissthetens uendelighet. Men da tenker jeg ikke at det er jeg som går inn på bevissthetens uendelighet, at det er jeg som går inn på bevissthetens uendelighet eller at det er jeg som har reist meg fra bevissthetens uendelighet."
"Den ærverdige Sariputta har allerede lenge vært helt fri for alle tendenser til å tenke ‘meg' og ‘mitt'. Det er derfor han ikke tenker ‘det er jeg som går inn på bevissthetens uendelighet, at det er jeg som går inn på bevissthetens uendelighet eller at det er jeg som har reist meg fra bevissthetens uendelighet.'"
3.7.7 (28.7) Intethetens plan
Akiñcaññayatanasutta
En gang var Sariputta i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Tidlig en morgen sto han opp, tok kappe og bolle og gikk inn til byen for å motta matgaver. Etter at han hadde gått matrunden og var ferdig med å spise, gikk han til Blindmannskogen og satte seg under et tre for å være der resten av dagen.
Utpå kvelden reiste Sariputta seg fra sin ensomme meditasjon og gikk til Anathapindikas park Jetalunden. Ananda så at han kom, og sa til ham:
"Du ser så glad ut, min venn Sariputta. Ansiktet ditt liksom lyser av ren glede. Hva er det du har gjort?"
"Jeg la bevissthetens uendelighet bak meg og så at det ikke finnes noe som helst, og jeg gikk inn på intethetens plan. Men da tenker jeg ikke at det er jeg som går inn på intethetens plan, at det er jeg som går inn på intethetens plan eller at det er jeg som har reist meg fra intethetens plan."
"Den ærverdige Sariputta har allerede lenge vært helt fri for alle tendenser til å tenke ‘meg' og ‘mitt'. Det er derfor han ikke tenker ‘det er jeg som går inn på intethetens plan, at det er jeg som går inn på intethetens plan eller at det er jeg som har reist meg fra intethetens plan.'"
3.7.8 (28.8) Den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst
Nevasaññanasaññayatanasutta
En gang var Sariputta i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Tidlig en morgen sto han opp, tok kappe og bolle og gikk inn til byen for å motta matgaver. Etter at han hadde gått matrunden og var ferdig med å spise, gikk han til Blindmannskogen og satte seg under et tre for å være der resten av dagen.
Utpå kvelden reiste Sariputta seg fra sin ensomme meditasjon og gikk til Anathapindikas park Jetalunden. Ananda så at han kom, og sa til ham:
"Du ser så glad ut, min venn Sariputta. Ansiktet ditt liksom lyser av ren glede. Hva er det du har gjort?"
"Jeg har lagt intethetens plan bak meg og gått inn på den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst. Men da tenker jeg ikke at det er jeg som går inn på den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst, at det er jeg som går inn på den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst eller at det er jeg som har reist meg fra den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst."
"Den ærverdige Sariputta har allerede lenge vært helt fri for alle tendenser til å tenke ‘meg' og ‘mitt'. Det er derfor han ikke tenker det er jeg som går inn på den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst, at det er jeg som går inn på den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst eller at det er jeg som har reist meg fra den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst.'"
3.7.9 (28.9) Opphør
Nirodhasamapattisutta
En gang var Sariputta i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Tidlig en morgen sto han opp, tok kappe og bolle og gikk inn til byen for å motta matgaver. Etter at han hadde gått matrunden og var ferdig med å spise, gikk han til Blindmannskogen og satte seg under et tre for å være der resten av dagen.
Utpå kvelden reiste Sariputta seg fra sin ensomme meditasjon og gikk til Anathapindikas park Jetalunden. Ananda så at han kom, og sa til ham:
"Du ser så glad ut, min venn Sariputta. Ansiktet ditt liksom lyser av ren glede. Hva er det du har gjort?"
"Jeg har lagt den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst bak meg, slik at alle sanseinntrykk og følelser opphører. Men da tenker jeg ikke at det er jeg som går inn i fullt opphør, at det er jeg som går inn i fullt opphør eller at det er jeg som har reist meg fra fullt opphør."
"Den ærverdige Sariputta har allerede lenge vært helt fri for alle tendenser til å tenke ‘meg' og ‘mitt'. Det er derfor han ikke tenker det er jeg som går inn i fullt opphør, at det er jeg som går inn i fullt opphør eller at det er jeg som har reist meg fra fullt opphør.'"
3.7.10 (28.10) Sucimukhi (Hun med det rene ansiktet)
Sucimukhisutta
En gang oppholdt Sariputta seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. Tidlig en morgen sto han opp, tok kappe og bolle og gikk inn til byen for å motta matgaver. Etter at han hadde gått fra hus til hus i Rajagaha og mottatt matgaver, satte han seg ned ved en husvegg for å spise. Da kom den omvandrende nonnen Sucimukhi bort til ham og sa:
"Hvorfor ser du ned mens du spiser, munk?"
"Jeg ser ikke ned mens jeg spiser, søster."
"Da ser du heller opp mens du spiser?"
"Jeg ser ikke opp mens jeg spiser."
"Da ser du heller mot de fire himmelretningene mens du spiser?"
"Jeg ser ikke mot de fire himmelretningene mens jeg spiser."
"Da ser du deg heller omkring til alle kanter mens du spiser?"
"Jeg ser meg ikke om til alle kanter mens jeg spiser."
"Men når du svarer nei til alle spørsmålene mine, hvordan er det da egentlig du spiser, munk?"
"Filosofer og brahmaner som tjener til livets opphold ved simple kunster som for eksempel geomanti, kan sies å se ned mens de spiser. Filosofer og brahmaner som tjener til livets opphold ved simple kunster som for eksempel astrologi, kan sies å se opp mens de spiser. Filosofer og brahmaner som tjener til livets opphold ved simple kunster som å løpe ærend for andre, kan sies å se mot de fire himmelretningene mens de spiser.
Filosofer og brahmaner som tjener til livets opphold ved simple kunster som for eksempel å lese i hånden, kan sies å se til alle kanter mens de spiser.
Men jeg prøver ikke å tjene til livets opphold med noen av disse simple kunstene, søster. Jeg mottar min mat i samsvar med det som er rett og riktig, og i samsvar med det som er rett og riktig spiser jeg den."
Deretter gikk nonnen Sucimukhi fra gate til gate i Rajagaha, og ved hvert gatekryss proklamerte hun:
"Munker som følger sakyaenes sønn, mottar sin mat i samsvar med det som er rett og riktig! Munker som følger sakyaenes sønn, spiser sin mat i samsvar med det som er rett og riktig! Gi matgaver til disse munkene som følger sakyaenes sønn!"