Suttapitaka
Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema
4. Salayatanavagga - Kapitlet om de seks sansefelter
40. Moggallanasamyutta - Samtaler med Moggallana
4.6.1 (40.1) Første meditasjonstilstand
Pathamajhanapañhasutta
En gang var Moggallana den store i Savatthi, der han oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden. Moggallana vendte seg mot munkene og sa:
"Munker, mine venner!"
"Ja, min venn," svarte munkene.
Moggallana sa:
"Da jeg satt alene og mediterte, kom jeg til å tenke på dette, mine venner:
‘Man snakker om første meditasjonstilstand. Men hva er egentlig første meditasjonstilstand?'
Videre tenkte jeg som så:
‘Når en munk isolerer seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den, da kalles det første meditasjonstilstand.'
Dermed isolerte jeg meg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og gikk inn i første meditasjonstilstand, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forble i den. Men selv om jeg gjorde dette, oppsto det tanker og forestillinger knyttet til sansenytelser.
Men da kom Mesteren til meg med sine overmenneskelige egenskaper og sa:
‘Moggallana! Moggallana! Ikke vær sløv mens du praktiserer første meditasjonstilstand! Gjør sinnet ditt stabilt i første meditasjonstilstand, fest sinnet på ett punkt i første meditasjonstilstand, konsentrer sinnet ditt i første meditasjonstilstand!'
Deretter isolerte jeg meg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og gikk inn i første meditasjonstilstand, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forble i den.
Så om det med rette kan sies om en elev at han fikk hjelp av læreren og nådde fram til dyp kunnskap, så kan dette med rette sies om meg."
4.6.2 (40.2) Andre meditasjonstilstand
Dutiyajhanapañhasutta
"Man snakker om andre meditasjonstilstand. Men hva er egentlig andre meditasjonstilstand?
Videre tenkte jeg som så:
‘Når en munk bringer de innledende og fastholdende tanker til ro og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og blir værende i den, da kalles det andre meditasjonstilstand.'
Dermed brakte jeg de innledende og fastholdende tanker til ro og gikk inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og ble værende i den. Men selv om jeg gjorde dette, oppsto det forestillinger og innledende tanker i sinnet.
Men da kom Mesteren til meg med sine overmenneskelige egenskaper og sa:
‘Moggallana! Moggallana! Ikke vær sløv mens du praktiserer andre meditasjonstilstand! Gjør sinnet ditt stabilt i andre meditasjonstilstand, fest sinnet på ett punkt i andre meditasjonstilstand, konsentrer sinnet ditt i andre meditasjonstilstand!'
Dermed brakte jeg de innledende og fastholdende tanker til ro og gikk inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og ble værende i den.
Så om det med rette kan sies om en elev at han fikk hjelp av læreren og nådde fram til dyp kunnskap, så kan dette med rette sies om meg."
4.6.3 (40.3) Tredje meditasjonstilstand
Tatiyajhanapañhasutta
"Man snakker om tredje meditasjonstilstand. Men hva er egentlig tredje meditasjonstilstand?
Videre tenkte jeg som så:
‘Når en munk ikke lenger søker glede, men hviler i likevekt, når han med oppmerksomhet og klar forståelse føler legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og ble værende i den, da kalles det tredje meditasjonstilstand.'
Dermed søkte jeg ikke lenger glede, men hvilte i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse følte jeg legemlig velvære og gikk inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og ble værende i den. Men selv om jeg gjorde dette, oppsto det forestillinger knyttet til glede i sinnet mitt.
Men da kom Mesteren til meg med sine overmenneskelige egenskaper og sa:
‘Moggallana! Moggallana! Ikke vær sløv mens du praktiserer tredje meditasjonstilstand! Gjør sinnet ditt stabilt i tredje meditasjonstilstand, fest sinnet på ett punkt i tredje meditasjonstilstand, konsentrer sinnet ditt i tredje meditasjonstilstand!'
Dermed søkte jeg ikke lenger glede, men hvilte i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse følte jeg legemlig velvære og gikk inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og ble værende i den.
Så om det med rette kan sies om en elev at han fikk hjelp av læreren og nådde fram til dyp kunnskap, så kan dette med rette sies om meg."
4.6.4 (40.4) Fjerde meditasjonstilstand
Catutthajhanapañhasutta
"Man snakker om fjerde meditasjonstilstand. Men hva er egentlig fjerde meditasjonstilstand?
Videre tenkte jeg som så:
‘Når en munk forlater velvære og lidelse; legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og blir værende i den, da kalles det fjerde meditasjonstilstand.'
Dermed forlot jeg velvære og lidelse; jeg la tidligere gleder og sorger bak meg og gikk inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og ble værende i den. Men selv om jeg gjorde dette, oppsto det forestillinger knyttet til velvære i sinnet mitt.
Men da kom Mesteren til meg med sine overmenneskelige egenskaper og sa:
‘Moggallana! Moggallana! Ikke vær sløv mens du praktiserer fjerde meditasjonstilstand! Gjør sinnet ditt stabilt i fjerde meditasjonstilstand, fest sinnet på ett punkt i fjerde meditasjonstilstand, konsentrer sinnet ditt i fjerde meditasjonstilstand!'
Dermed forlot jeg velvære og lidelse; jeg la tidligere gleder og sorger bak meg og gikk inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og ble værende i den.
Så om det med rette kan sies om en elev at han fikk hjelp av læreren og nådde fram til dyp kunnskap, så kan dette med rette sies om meg."
4.6.5 (40.5) Rommets uendelighet
Akasanañcayatanapañhasutta
"Man snakker om rommets uendelighet. Men hva er egentlig rommets uendelighet?
Videre tenkte jeg som så:
‘Når en munk hever seg over enhver formbevissthet slik at han ikke føler noen fysisk motstand, og ikke reagerer på sanseinntrykk, ser han rommet som uendelig, og med dette går han inn på rommets uendelighet og blir værende der. Dette kalles rommets uendelighet.
Dermed hevet jeg meg over enhver formbevissthet. Jeg følte ingen fysisk motstand, og reagerte ikke på sanseinntrykk. Jeg så rommet som uendelig, og med dette gikk jeg inn på rommets uendelighet og ble værende der. Men selv om jeg gjorde dette, oppsto det forestillinger knyttet til former i sinnet mitt.
Men da kom Mesteren til meg med sine overmenneskelige egenskaper og sa:
‘Moggallana! Moggallana! Ikke vær sløv mens du praktiserer rommets uendelighet! Gjør sinnet ditt stabilt i rommets uendelighet, fest sinnet på ett punkt i rommets uendelighet, konsentrer sinnet ditt i rommets uendelighet!'
Dermed hevet jeg meg over enhver formbevissthet. Jeg følte ingen fysisk motstand, og reagerte ikke på sanseinntrykk. Jeg så rommet som uendelig, og med dette gikk jeg inn på rommets uendelighet og ble værende der.
Så om det med rette kan sies om en elev at han fikk hjelp av læreren og nådde fram til dyp kunnskap, så kan dette med rette sies om meg."
4.6.6 (40.6) Bevissthetens uendelighet
Viññanañcayatanapañhasutta
"Man snakker om bevissthetens uendelighet. Men hva er egentlig bevissthetens uendelighet?
Videre tenkte jeg som så:
‘Når en munk hever seg over rommets uendelighet, ser han bevisstheten som uendelig, og med dette går han inn på bevissthetens uendelighet og blir værende der. Dette kalles bevissthetens uendelighet.'
Dermed hevet jeg meg over rommets uendelighet. Jeg så bevisstheten som uendelig, og med dette gikk jeg inn på bevissthetens uendelighet og ble værende der. Men selv om jeg gjorde dette, oppsto det forestillinger knyttet til rommets uendelighet i sinnet mitt.
Men da kom Mesteren til meg med sine overmenneskelige egenskaper og sa:
‘Moggallana! Moggallana! Ikke vær sløv mens du praktiserer bevissthetens uendelighet! Gjør sinnet ditt stabilt i bevissthetens uendelighet, fest sinnet på ett punkt i bevissthetens uendelighet, konsentrer sinnet ditt i bevissthetens uendelighet!'
Dermed hevet jeg meg over rommets uendelighet. Jeg så bevisstheten som uendelig, og med dette gikk jeg inn på bevissthetens uendelighet og ble værende der.
Så om det med rette kan sies om en elev at han fikk hjelp av læreren og nådde fram til dyp kunnskap, så kan dette med rette sies om meg."
4.6.7 (40.7) Intethetens plan
Akiñcaññayatanapañhasutta
"Man snakker om intethetens plan. Men hva er egentlig intethetens plan?
Videre tenkte jeg som så:
‘Når en munk hever seg over bevissthetens uendelighet, ser han at det ikke er noe som eksisterer, og med dette går han inn på intethetens plan og blir værende der. Dette kalles intethetens plan.'
Dermed hevet jeg meg over bevissthetens uendelighet. Jeg så at det ikke er noe som eksisterer, og med dette gikk jeg inn på intethetens plan og ble værende der. Men selv om jeg gjorde dette, oppsto det forestillinger knyttet til bevissthetens uendelighet i sinnet mitt.
Men da kom Mesteren til meg med sine overmenneskelige egenskaper og sa:
‘Moggallana! Moggallana! Ikke vær sløv mens du praktiserer intethetens plan! Gjør sinnet ditt stabilt på intethetens plan, fest sinnet på ett punkt på intethetens plan, konsentrer sinnet ditt på intethetens plan!'
Dermed hevet jeg meg over bevissthetens uendelighet. Jeg så at det ikke er noe som eksisterer, og med dette gikk jeg inn på intethetens plan og ble værende der.
Så om det med rette kan sies om en elev at han fikk hjelp av læreren og nådde fram til dyp kunnskap, så kan dette med rette sies om meg."
4.6.8 (40.8) Verken bevisst eller ubevisst
Nevasaññanasaññayatanapañhasutta
"Man snakker om den tilstand der man verken er bevisst eller ubevisst. Men hva er egentlig den tilstand der man verken er bevisst eller ubevisst?
Videre tenkte jeg som så:
‘Når en munk hever seg over intethetens plan, og går inn på den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst. Dette kalles den tilstand der man verken er bevisst eller ubevisst.'
Deretter hevet jeg meg over intethetens plan og gikk inn på den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst. Men selv om jeg gjorde dette, oppsto det forestillinger knyttet til intethetens plan i sinnet mitt.
Men da kom Mesteren til meg med sine overmenneskelige egenskaper og sa:
‘Moggallana! Moggallana! Ikke vær sløv mens du praktiserer den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst! Gjør sinnet ditt stabilt i den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst, fest sinnet på ett punkt i den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst, konsentrer sinnet ditt i den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst!'
Dermed hevet jeg meg over intethetens plan og gikk inn på den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst.
Så om det med rette kan sies om en elev at han fikk hjelp av læreren og nådde fram til dyp kunnskap, så kan dette med rette sies om meg."
4.6.9 (40.9) Det som er uten kjennetegn
Animittapañhasutta
"Man snakker om en konsentrasjon av sinnet uten kjennetegn. Men hva er egentlig en konsentrasjon av sinnet uten kjennetegn?
Videre tenkte jeg som så:
‘Når en munk ikke bryr seg om noen kjennetegn, går han inn i en konsentrasjon av sinnet uten kjennetegn. Det er dette som er en konsentrasjon av sinnet uten kjennetegn.'
Dermed brydde jeg meg ikke om noe kjennetegn, men gikk inn i en konsentrasjon av sinnet uten kjennetegn. Men selv om jeg gjorde dette, oppsto det forestillinger knyttet til kjennetegn i sinnet mitt.
Men da kom Mesteren til meg med sine overmenneskelige egenskaper og sa:
‘Moggallana! Moggallana! Ikke vær sløv mens du praktiserer en konsentrasjon av sinnet uten kjennetegn! Gjør sinnet ditt stabilt i en konsentrasjon av sinnet uten kjennetegn, fest sinnet på ett punkt i en konsentrasjon av sinnet uten kjennetegn, konsentrer sinnet ditt i en konsentrasjon av sinnet uten kjennetegn!'
Dermed brydde jeg meg ikke om noe kjennetegn, men gikk inn i en konsentrasjon av sinnet uten kjennetegn.
Så om det med rette kan sies om en elev at han fikk hjelp av læreren og nådde fram til dyp kunnskap, så kan dette med rette sies om meg."
4.6.10 (40.10) Sakka
Sakkasutta
1.
En gang var Moggallana den store i Savatthi, der han oppholdt seg i Anathapiõóikas park Jetalunden. Like lett som når en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, forsvant han fra Jetalunden og kom til syne i de trettitre gudenes himmel.
Da kom Sakka, gudenes konge bort til ham sammen med fem hundre guddommer. Han hilste høflig på Moggallana og ble stående ved siden av ham. Mens Sakka sto der, sa Moggallana til ham:
"Det er godt å ta tilflukt i Buddha, du gudenes konge! Det er godt å ta tilflukt i Buddha, for dette er årsaken til at noen kommer til himmelen etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning. Det er godt å ta tilflukt i læren, du gudenes konge! Det er godt å ta tilflukt i læren, for dette er årsaken til at noen kommer til himmelen etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning. Det er godt å ta tilflukt i fellesskapet, du gudenes konge! Det er godt å ta tilflukt i fellesskapet, for dette er årsaken til at noen kommer til himmelen etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning."
"Ja, det er godt å ta tilflukt i Buddha, Moggallana, min herre! Det er godt å ta tilflukt i Buddha, for dette er årsaken til at noen kommer til himmelen etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning. Det er godt å ta tilflukt i læren, Moggallana, min herre! Det er godt å ta tilflukt i læren, for dette er årsaken til at noen kommer til himmelen etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning. Det er godt å ta tilflukt i fellesskapet, Moggallana, min herre! Det er godt å ta tilflukt i fellesskapet, for dette er årsaken til at noen kommer til himmelen etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning."
Etterpå kom Sakka, gudenes konge bort til ham sammen med seks hundre guddommer ... sju hundre ... åtte hundre ... åtte tusen guddeommer. Han hilste høflig på Moggallana og ble stående ved siden av ham. Mens Sakka sto der, sa Moggallana til ham de samme ordene han hadde sagt første gang, og Sakka, gudenes konge svarte på samme måte som sist.
2.
Deretter kom Sakka, gudenes konge bort til ham sammen med fem hundre guddommer. Han hilste høflig på Moggallana og ble stående ved siden av ham. Mens Sakka sto der, sa Moggallana til ham:
"Det er godt å urokkelig tillit til Buddha, du gudenes konge, slik at du sier: ‘Dette er i sannhet en arahant, en Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden – en uforlignelig trener for folk som kan trenes – guders og menneskers lærer, en våken Mester.' Det er godt å urokkelig tillit til Buddha, du gudenes konge, for dette er årsaken til at noen kommer til himmelen etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning.
Det er godt å urokkelig tillit til læren, du gudenes konge, slik at du sier: ‘Mesteren har gitt en tydelig og klar undervisning i denne læren som alle selv kan se, som gir resultater her og nå, som er åpen for innsyn, som fører til målet og som forstandige mennesker selv kan finne ut av.' Det er godt å urokkelig tillit til Buddha, du gudenes konge, for dette er årsaken til at noen kommer til himmelen etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning.
Det er godt å ha urokkelig tillit til fellesskapet, du gudenes konge, slik at du sier: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.' Det er godt å ha urokkelig tillit til fellesskapet, du gudenes konge, for dette er årsaken til at noen kommer til himmelen etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning.
Det er godt å praktisere de etiske prinsipper som de edle verdsetter, du gudenes konge, etiske prinsipper som er hele, ubrutt, uplettet, konsistente og frigjørende, og som blir hyllet av ufordervede vise fordi de fører til dyp konsentrasjon. Praktisering av disse etiske prinsippene er årsaken til at noen kommer til himmelen etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning."
"Ja, det er godt å ha urokkelig tillit til Buddha, til læren og til fellesskapet, Moggallana, min herre, og det er godt å praktisere de etiske prinsipper som de edle verdsetter, for dette er årsaken til at noen kommer til himmelen etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning."
Etterpå kom Sakka, gudenes konge bort til ham sammen med seks hundre guddommer ... sju hundre ... åtte hundre ... åtte tusen guddeommer. Han hilste høflig på Moggallana og ble stående ved siden av ham. Mens Sakka sto der, sa Moggallana til ham de samme ordene han hadde sagt første gang, og Sakka, gudenes konge svarte på samme måte som sist.
3.
Deretter kom Sakka, gudenes konge bort til ham sammen med fem hundre guddommer. Han hilste høflig på Moggallana og ble stående ved siden av ham. Mens Sakka sto der, sa Moggallana til ham:
"Det er godt å ta tilflukt i Buddha, du gudenes konge! Det er godt å ta tilflukt i Buddha, til læren og til fellesskapet, for dette er årsaken til at noen kommer til himmelen etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning. Der overgår de alle andre guder i ti henseender: levealder i himmelen, himmelsk skjønnhet, himmelsk lykke, himmelsk berømmelse og himmelsk herredømme, og de overgår andre guder i himmelske synsinntrykk, lyder, dufter, smaksinntrykk og berøringer."
"Ja, det er godt å ta tilflukt til Buddha, til læren og til fellesskapet, Moggallana, min herre, for dette er årsaken til at noen kommer til himmelen etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning. Der overgår de alle andre guder i ti henseender: levealder i himmelen, himmelsk skjønnhet, himmelsk lykke, himmelsk berømmelse og himmelsk herredømme, og de overgår andre guder i himmelske synsinntrykk, lyder, dufter, smaksinntrykk og berøringer."
Etterpå kom Sakka, gudenes konge bort til ham sammen med seks hundre guddommer ... sju hundre ... åtte hundre ... åtte tusen guddeommer. Han hilste høflig på Moggallana og ble stående ved siden av ham. Mens Sakka sto der, sa Moggallana til ham de samme ordene han hadde sagt første gang, og Sakka, gudenes konge svarte på samme måte som sist.
4.
Deretter kom Sakka, gudenes konge bort til ham sammen med fem hundre guddommer. Han hilste høflig på Moggallana og ble stående ved siden av ham. Mens Sakka sto der, sa Moggallana til ham:
"Ja, det er godt å ha urokkelig tillit til Buddha, til læren og til fellesskapet, du gudenes konge, og det er godt å praktisere de etiske prinsipper som de edle verdsetter, for dette er årsaken til at noen kommer til himmelen etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning. Der overgår de alle andre guder i ti henseender: levealder i himmelen, himmelsk skjønnhet, himmelsk lykke, himmelsk berømmelse og himmelsk herredømme, og de overgår andre guder i himmelske synsinntrykk, lyder, dufter, smaksinntrykk og berøringer."
"Ja, det er godt å ha urokkelig tillit til Buddha, til læren og til fellesskapet, Moggallana, min herre, og det er godt å praktisere de etiske prinsipper som de edle verdsetter, for dette er årsaken til at noen kommer til himmelen etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning. Der overgår de alle andre guder i ti henseender: levealder i himmelen, himmelsk skjønnhet, himmelsk lykke, himmelsk berømmelse og himmelsk herredømme, og de overgår andre guder i himmelske synsinntrykk, lyder, dufter, smaksinntrykk og berøringer."
Etterpå kom Sakka, gudenes konge bort til ham sammen med seks hundre guddommer ... sju hundre ... åtte hundre ... åtte tusen guddeommer. Han hilste høflig på Moggallana og ble stående ved siden av ham. Mens Sakka sto der, sa Moggallana til ham de samme ordene han hadde sagt første gang, og Sakka, gudenes konge svarte på samme måte som sist.
4.6.11 (40.11) Candana
Candanasutta
Så kom gudesønnen Candana ... gudesønnen Suyama ... gudsønnen Santusita ... gudesønnen Sunimmita ... gudesønnen Vasavatti ... og alle førte en samtale med Moggallana nøyaktig maken til ovenstående samtale mellom Moggallana og Sakka.