Suttapitaka
Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema
4. Salayatanavagga - Kapitlet om de seks sansefelter
44. Abyakatasamyutta - Samtaler om ubesvarte spørsmål
9.10.1 (44.1) Nonnen Khema
Khemasutta
En gang var Mesteren i Savatthi, der han oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden. På den tiden var nonnen Khema på vandring i Kosala, og hun hadde tatt opphold i Toranavatthu mellom Savatthi og Saketa. Kong Pasenadi av Kosala var på reise fra Saketa til Savatthi, og stanset for natten i Toranavatthu. Kongen tilkalte en mann og sa:
"Gå og finn ut om det er noen filosof eller brahman i Toranavatthu som jeg kan stå til tjeneste for i dag!"
"Ja vel, herre konge," svarte mannen. Deretter vandret han omkring i hele Toranavatthu, men han fant ikke noen slik filosof eller brahman som kongen kunne stå til tjeneste for. Men han fikk se at nonnen Khema hadde tatt opphold der i Toranavatthu. Så da gikk han tilbake til kongen og fortalte dette.
"Og denne nonnen Khema er elev av arahanten, han som har kommet fram til fullkommen oppvåkning. Om denne nonnen sies det gode ting: Hun er vis, klok og intelligent. Hun har stor lærdom, og hun taler vakre og kloke ord. Henne kan du stå til tjeneste for, herre konge!"
Da gikk kong Pasenadi av Kosala bort til nonnen Khema, hilste høflig på henne og satte seg ned. Da kongen hadde satt seg, sa han:
"Hvordan er det med en som har kommet fram til sannheten? Eksisterer han etter døden?"
"Dette spørsmålet om hvorvidt en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, er et spørsmål Mesteren ikke har besvart, herre konge."
"Er det da slik at en som har kommet fram til sannheten, ikke eksisterer etter døden?"
"Dette er også et spørsmål Mesteren ikke har besvart."
"Er det da slik at en som har kommet fram til sannheten, både eksisterer og ikke eksisterer etter døden?"
"Dette er også et spørsmål Mesteren ikke har besvart."
"Er det da slik at en som har kommet fram til sannheten, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden?"
"Dette er også et spørsmål Mesteren ikke har besvart, herre konge."
"Så du sier at Mesteren ikke har besvart noen av disse spørsmålene? Hvorfor har han ikke gitt noe svar på dem?"
"La meg stille deg et motspørsmål, herre konge, så kan du svare slik du synes best. Har du en regnskapsfører eller matematiker som kan telle alle sandkornene i Ganges og si deg hvor mange sandkorn, hvor mange hundre sandkorn, hvor mange tusen sandkorn eller hvor mange hundre tusen sandkorn det er der?"
"Nei, det har jeg ikke."
"Har du en regnskapsfører eller matematiker som kan regne ut hvor mye vann det er i havet og si deg hvor mange liter, hvor mange hundre liter, hvor mange tusen liter eller hvor mange hundre tusen liter vann det er der?"
"Nei, jeg har ikke det heller."
"Hvorfor ikke?"
"Havet er så stort og dypt at det er umulig å måle det!"
"Nettopp, herre konge. Om man vil prøve å definere ham som har kommet fram til sannheten ved hjelp av ytre former, så kommer han til å legge fra seg denne skikkelsen. Den blir skåret over ved roten som et palmetre slik at den ikke kan vokse opp igjen på nytt. Det er ikke mulig å måle ham ut fra fysiske kjennetegn. Han er stor, dyp og umulig å måle, akkurat som havet. Derfor er det ikke relevant å spørre om han som har kommet fram til sannheten eksisterer, om han ikke eksisterer, om han både eksisterer og eksisterer eller om han verken eksisterer eller ikke eksisterer.
Om man vil prøve å definere ham som har kommet fram til sannheten ved hjelp av følelser ... identifikasjoner ... reaksjoner ... bevissthet, så kommer han til å legge fra seg denne bevisstheten. Den blir skåret over ved roten som et palmetre slik at den ikke kan vokse opp igjen på nytt. Det er ikke mulig å måle ham ut fra bevissthet. Han er stor, dyp og umulig å måle, akkurat som havet. Derfor er det ikke relevant å spørre om han som har kommet fram til sannheten eksisterer, om han ikke eksisterer, om han både eksisterer og eksisterer eller om han verken eksisterer eller ikke eksisterer."
Kongen gledet seg over disse ordene og takket Khema for dem. Så tok han høflig avskjed ved å gå medsols rundt henne før han gikk fra stedet.
Ved en senere anledning besøkte kong Pasenadi Mesteren, og han stilte ham samme spørsmål som han hadde stilt nonnen Khema:
"Hvordan er det med en som har kommet fram til sannheten? Eksisterer han etter døden?"
"Dette spørsmålet om hvorvidt en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, er et spørsmål jeg ikke har besvart, herre konge."
Og samtalen fortsatte ord for ord slik samtalen mellom kongen og Khema hadde gått. Til slutt utbrøt kongen:
"Det er virkelig fantastisk, Mester, at det er slikt perfekt samsvar mellom lærerens og elevens forklaringer, at de stemmer så godt overens i innhold og detaljer og ikke inneholder noe som er motstridende når det gjelder å forklare det høyeste. For jeg stilte en gang nonnen Khema akkurat disse spørsmålene, og hun besvarte dem på akkurat samme måte helt ned i den minste detalj. Det er virkelig fantastisk, Mester, at det er slikt perfekt samsvar mellom lærerens og elevens forklaringer, at de stemmer så godt overens i innhold og detaljer og ikke inneholder noe som er motstridende når det gjelder å forklare det høyeste.
Men jeg har mye å gjøre, Mester, så nå må jeg gå."
"Gjør det du mener tiden er det rette for, herre konge!"
Kongen gledet seg over disse ordene og takket Mesteren for dem. Så tok han høflig avskjed ved å gå medsols rundt ham før han gikk fra stedet.
4.10.2 (44.2) Anuradha
Anuradhasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren bodde i huset med de spisse gavlene i Storskogen ved Vesali, bodde munken Anuradha i ei skogshytte ikke langt fra Mesteren. En dag kom det mange omvandrende asketer som fulgte andre læresetninger, bort til Anuradha. De hilste høflig på ham og pratet litt sammen før de så satte seg ned hos ham. Da asketene hadde satt seg, sa de:
"Hvilken av disse fire erklæringene vil en som har kommet fram til sannheten, en som er den beste og ypperste av mennesker og som har nådd fram til det høyeste, komme med, min venn Anuradha? Vil han si at den som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, at han ikke eksisterer etter døden, at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden, eller at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden?"
Anuradha svarte asketene slik:
"En som har kommet fram til sannheten, en som er den beste og ypperste av mennesker og som har nådd fram til det høyeste, vil ikke komme med noen av disse erklæringene, mine venner. Han vil verken si at den som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, at han ikke eksisterer etter døden, at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden, eller at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden."
Da asketene hørte dette, ble de misfornøyde og sa:
"Denne munken må være fersk, det er nok ikke lenge siden han lot seg ordinere. Eller kanskje han er dum og uten vett?"
Etter at disse omvandrende asketene som fulgte andre læresetninger, hadde skjelt ut Anuradha som en uvettig fersking, reiste de seg og gikk sin vei.
Etter at disse asketene hadde gått, ble Anuradha sittende og tenke:
"Hvis disse omvandrende asketene som følger andre læresetninger, kommer og stiller meg andre spørsmål, hvordan skal jeg da svare dem slik at jeg får fram Mesterens lære, slik at jeg ikke feilsiterer Mesteren, men forklarer læren både i store trekk og i de minste detaljer, slik at ikke noen andre som følger denne læren finner grunn til å kritisere?"
Derfor gikk han bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så fortalte han om samtalen med de omvandrende asketene og spurte:
"Hvis disse omvandrende asketene som følger andre læresetninger, kommer og stiller meg andre spørsmål, hvordan skal jeg da svare dem slik at jeg får fram Mesterens lære, slik at jeg ikke feilsiterer Mesteren, men forklarer læren både i store trekk og i de minste detaljer, slik at ikke noen andre som følger denne læren finner grunn til å kritisere?"
"Hva mener du om dette, Anuradha : Er primærsanseinntrykkene varige eller uvarige?"
"Uvarige, min venn."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, min venn."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei."
"Er følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet varige eller uvarige?"
"Uvarige."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt jeg'?"
"Nei."
"Derfor bør vi si om alle primærsanseinntrykk, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthet – de være seg nære eller fjerne, gode eller dårlige, fine eller grove, indre eller ytre, så vel i nåtid, fortid og framtid – ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt jeg'. Da har vi visdom og ser disse tingene som de er.
Når den edles elev ser disse tingene som de er, slipper han taket i alle former, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthet. Når han slipper taket i dem, blir lengselen borte, og når lengselen blir borte, blir han fri. Han vet at han er fri og han vet at nå oppstår det ikke noe nytt, treningen er fullført, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.
"Hva mener du om dette, Anuradha : Betrakter du ham som er kommet fram til sannheten, som primærsanseinntrykk?"
"Nei, min venn, det gjør jeg ikke."
"Hva mener du om dette, Anuradha : Betrakter du ham som er kommet fram til sannheten, som følelser ... identifikasjoner ... reaksjoner ... skjelnende bevissthet?"
"Nei, min venn, det gjør jeg ikke."
"Hva mener du om dette, Anuradha : Mener du at han som er kommet fram til sannheten, finnes i primærsanseinntrykkene?"
"Nei, min venn, det gjør jeg ikke."
"Finnes han som er kommet fram til sannheten, utenfor primærsanseinntrykkene?"
"Nei, det gjør han ikke."
"Finnes han som er kommet fram til sannheten, i følelsene ... utenfor følelsene ... i identifikasjonene ... utenfor identifikasjonene ... i reaksjonene ... utenfor reaksjonene ... i den skjelnende bevisstheten ... utenfor den skjelnende bevisstheten?"
"Nei, det gjør han ikke."
"Så hva mener du da om dette, Anuradha : Mener du at han som er kommet fram til sannheten, er primærsanseinntrykk ... følelser ... identifikasjoner ... reaksjoner ... skjelnende bevissthet?"
"Nei, det mener jeg ikke."
"Mener du da at han som er kommet fram til sannheten, er uten primærsanseinntrykk ... uten følelser ... uten identifikasjoner ... uten reaksjoner ... uten skjelnende bevissthet?"
"Nei, det mener jeg ikke."
"Men siden det ikke er mulig å gi en sann og holdbar definisjon av ham som er kommet fram til sannheten her i levende live, er det da særlig lurt å påstå følgende: ‘En som har kommet fram til sannheten, en som er den beste og ypperste av mennesker og som har nådd fram til det høyeste, vil ikke komme med noen av disse erklæringene, mine venner. Han vil verken si at den som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, at han ikke eksisterer etter døden, at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden, eller at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden'?"
"Nei, Mester, det er det ikke."
"Godt svart, Anuradha! Både nå og tidligere handler min undervisning kun om misnøye og om å gjøre slutt på misnøyen!"
4.10.3 (44.3) Den første samtalen mellom Sariputta og Kotthika
Pathamasariputtakotthikasutta
En gang var Sariputta og Kotthita den store i hjorteparken Isipatana i Baranasi. En kveld reiste Kotthita seg fra sin ensomme meditasjon, gikk bort til Sariputta, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Hvordan er det med en som har kommet fram til sannheten, min venn Sariputta? Eksisterer han etter døden?"
"Dette spørsmålet om hvorvidt en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, er et spørsmål Mesteren ikke har besvart, min venn."
"Er det da slik at en som har kommet fram til sannheten, ikke eksisterer etter døden?"
"Dette er også et spørsmål Mesteren ikke har besvart."
"Er det da slik at en som har kommet fram til sannheten, både eksisterer og ikke eksisterer etter døden?"
"Dette er også et spørsmål Mesteren ikke har besvart."
"Er det da slik at en som har kommet fram til sannheten, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden?"
"Dette er også et spørsmål Mesteren ikke har besvart."
"Så du sier at Mesteren ikke har besvart noen av disse spørsmålene? Hvorfor har han ikke gitt noe svar på dem?"
"Hvis man sier at den som er kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, er dette basert på primærsanseinntrykk, min venn. Om man sier at han ikke eksisterer etter døden, er det basert på primærsanseinntrykk. Om man sier at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden, er det basert på primærsanseinntrykk. Om man sier at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden, er det basert på primærsanseinntrykk.
Hvis man sier at den som er kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, er dette basert på følelser, min venn. Om man sier at han ikke eksisterer etter døden, er det basert på følelser. Om man sier at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden, er det basert på følelser. Om man sier at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden, er det basert på følelser.
Hvis man sier at den som er kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, er dette basert på identifikasjoner, min venn. Om man sier at han ikke eksisterer etter døden, er det basert på identifikasjoner. Om man sier at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden, er det basert på identifikasjoner. Om man sier at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden, er det basert på identifikasjoner.
Hvis man sier at den som er kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, er dette basert på reaksjoner, min venn. Om man sier at han ikke eksisterer etter døden, er det basert på reaksjoner. Om man sier at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden, er det basert på reaksjoner. Om man sier at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden, er det basert på reaksjoner.
Hvis man sier at den som er kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, er dette basert på den skjelnende bevissthet, min venn. Om man sier at han ikke eksisterer etter døden, er det basert på den skjelnende bevissthet. Om man sier at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden, er det basert på den skjelnende bevissthet. Om man sier at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden, er det basert på den skjelnende bevissthet.
Det er derfor Mesteren ikke har gitt noe svar på noen av disse spørsmålene."
4.10.4 (44.4) Den andre samtalen mellom Sariputta og Kotthika
Dutiyasariputtakotthikasutta
En gang var Sariputta og Kotthita den store i hjorteparken Isipatana i Baranasi. En kveld reiste Kotthita seg fra sin ensomme meditasjon, gikk bort til Sariputta, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Hvordan er det med en som har kommet fram til sannheten, min venn Sariputta? Eksisterer han etter døden?"
"Dette spørsmålet om hvorvidt en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, er et spørsmål Mesteren ikke har besvart, min venn."
"Er det da slik at en som har kommet fram til sannheten, ikke eksisterer etter døden?"
"Dette er også et spørsmål Mesteren ikke har besvart."
"Er det da slik at en som har kommet fram til sannheten, både eksisterer og ikke eksisterer etter døden?"
"Dette er også et spørsmål Mesteren ikke har besvart."
"Er det da slik at en som har kommet fram til sannheten, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden?"
"Dette er også et spørsmål Mesteren ikke har besvart."
"Så du sier at Mesteren ikke har besvart noen av disse spørsmålene? Hvorfor har han ikke gitt noe svar på dem?"
"Den som ikke forstår primærsanseinntrykkene, som ikke ser primærsanseinntrykkene, som ikke forstår det som det er hvordan primærsanseinntrykk oppstår, som ikke forstår hvordan de tar slutt og som heller ikke kjenner veien til å gjøre slutt på primærsanseinntrykkene, vil mene at en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, at han ikke eksisterer etter døden, at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden eller at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.
Den som ikke forstår følelsene ... identifikasjonene ... reaksjonene ... den skjelnende bevisstheten, som ikke ser den skjelnende bevisstheten, som ikke forstår det som det er hvordan den skjelnende bevisstheten oppstår, som ikke forstår hvordan de tar slutt og som heller ikke kjenner veien til å gjøre slutt på den skjelnende bevisstheten, vil mene at en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, at han ikke eksisterer etter døden, at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden eller at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.
Men den som forstår primærsanseinntrykkene, som ser primærsanseinntrykkene, som forstår det som det er hvordan primærsanseinntrykk oppstår, som forstår hvordan de tar slutt og som også kjenner veien til å gjøre slutt på primærsanseinntrykkene, vil ikke mene at en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, at han ikke eksisterer etter døden, at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden eller at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.
Den som forstår følelsene ... identifikasjonene ... reaksjonene ... den skjelnende bevisstheten, som ser den skjelnende bevisstheten, som forstår det som det er hvordan den skjelnende bevisstheten oppstår, som forstår hvordan de tar slutt og som også kjenner veien til å gjøre slutt på den skjelnende bevisstheten, vil ikke mene at en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, at han ikke eksisterer etter døden, at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden eller at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.
Dette er grunnen til at Mesteren ikke har besvart disse spørsmålene."
4.10.5 (44.5) Den tredje samtalen mellom Sariputta og Kotthika
Tatiyasariputtakotthikasutta
En gang var Sariputta og Kotthita den store i hjorteparken Isipatana i Baranasi. En kveld reiste Kotthita seg fra sin ensomme meditasjon, gikk bort til Sariputta, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Hvordan er det med en som har kommet fram til sannheten, min venn Sariputta? Eksisterer han etter døden?"
"Dette spørsmålet om hvorvidt en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, er et spørsmål Mesteren ikke har besvart, min venn."
"Er det da slik at en som har kommet fram til sannheten, ikke eksisterer etter døden?"
"Dette er også et spørsmål Mesteren ikke har besvart."
"Er det da slik at en som har kommet fram til sannheten, både eksisterer og ikke eksisterer etter døden?"
"Dette er også et spørsmål Mesteren ikke har besvart."
"Er det da slik at en som har kommet fram til sannheten, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden?"
"Dette er også et spørsmål Mesteren ikke har besvart."
"Så du sier at Mesteren ikke har besvart noen av disse spørsmålene? Hvorfor har han ikke gitt noe svar på dem?"
"Den som ikke har gitt slipp på lidenskap, lengsel, lyst, tørst, feber og begjær etter primærsanseinntrykk, vil mene at en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, at han ikke eksisterer etter døden, at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden eller at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.
Den som ikke har gitt slipp på lidenskap, lengsel, lyst, tørst, feber og begjær etter følelser ... identifikasjoner ... reaksjoner ... skjelnende bevissthet, vil mene at en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, at han ikke eksisterer etter døden, at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden eller at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.
Den som har gitt slipp på lidenskap, lengsel, lyst, tørst, feber og begjær etter primærsanseinntrykk, vil ikke mene at en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, at han ikke eksisterer etter døden, at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden eller at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.
Den som har gitt slipp på lidenskap, lengsel, lyst, tørst, feber og begjær etter følelser ... identifikasjoner ... reaksjoner ... skjelnende bevissthet, vil ikke mene at en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, at han ikke eksisterer etter døden, at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden eller at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.
Dette er grunnen til at Mesteren ikke har besvart disse spørsmålene."
4.10.6 (44.6) Den fjerde samtalen mellom Sariputta og Kotthika
Catutthasariputtakotthikasutta
En gang var Sariputta og Kotthita den store i hjorteparken Isipatana i Baranasi. En kveld reiste Kotthita seg fra sin ensomme meditasjon, gikk bort til Sariputta, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Hvordan er det med en som har kommet fram til sannheten, min venn Sariputta? Eksisterer han etter døden?"
"Dette spørsmålet om hvorvidt en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, er et spørsmål Mesteren ikke har besvart, min venn."
"Er det da slik at en som har kommet fram til sannheten, ikke eksisterer etter døden?"
"Dette er også et spørsmål Mesteren ikke har besvart."
"Er det da slik at en som har kommet fram til sannheten, både eksisterer og ikke eksisterer etter døden?"
"Dette er også et spørsmål Mesteren ikke har besvart."
"Er det da slik at en som har kommet fram til sannheten, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden?"
"Dette er også et spørsmål Mesteren ikke har besvart."
"Så du sier at Mesteren ikke har besvart noen av disse spørsmålene? Hvorfor har han ikke gitt noe svar på dem?"
"Den som liker primærsanseinntrykk, som gleder seg over primærsanseinntrykk og ikke forstår og ser det som det er at de tar slutt, vil mene at en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, at han ikke eksisterer etter døden, at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden eller at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.
Den som ikke liker primærsanseinntrykk, som ikke gleder seg over primærsanseinntrykk, men forstår og ser det som det er at de tar slutt, vil ikke mene at en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, at han ikke eksisterer etter døden, at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden eller at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.
Dette er grunnen til at Mesteren ikke har besvart disse spørsmålene."
"Finnes det noen annen grunn til at Mesteren ikke har besvart disse spørsmålene, min venn?"
"Ja, det finnes. Den som liker tilblivelse, som gleder seg over tilblivelse og ikke forstår og ser det som det er at den tar slutt, vil mene at en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, at han ikke eksisterer etter døden, at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden eller at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.
Den som ikke liker tilblivelse, som ikke gleder seg over tilblivelse, men forstår og ser det som det er at den tar slutt, vil ikke mene at en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, at han ikke eksisterer etter døden, at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden eller at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.
Dette er grunnen til at Mesteren ikke har besvart disse spørsmålene."
"Finnes det noen annen grunn til at Mesteren ikke har besvart disse spørsmålene, min venn?"
"Ja, det finnes. Den som liker involveringer, som gleder seg over involveringer og ikke forstår og ser det som det er at de tar slutt, vil mene at en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, at han ikke eksisterer etter døden, at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden eller at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.
Den som ikke liker involveringer, som ikke gleder seg over involveringer, men forstår og ser det som det er at de tar slutt, vil ikke mene at en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, at han ikke eksisterer etter døden, at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden eller at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.
Dette er grunnen til at Mesteren ikke har besvart disse spørsmålene."
"Finnes det noen annen grunn til at Mesteren ikke har besvart disse spørsmålene, min venn?"
"Ja, det finnes. Den som liker begjær, som gleder seg over begjær og ikke forstår og ser det som det er at det tar slutt, vil mene at en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, at han ikke eksisterer etter døden, at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden eller at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.
Den som ikke liker begjær, som ikke gleder seg over begjær, men forstår og ser det som det er at det tar slutt, vil ikke mene at en som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, at han ikke eksisterer etter døden, at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden eller at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.
Dette er grunnen til at Mesteren ikke har besvart disse spørsmålene."
"Finnes det noen annen grunn til at Mesteren ikke har besvart disse spørsmålene, min venn?"
"Hvorfor vil du ha flere forklaringer enn dette, min venn Sariputta? Hvis en munk har funnet frihet ved å kvitte seg med begjæret, er det ikke snakk om flere runder i kretsløpet for ham."
4.10.7 (44.7) Moggallana
Moggallanasutta
Den omvandrende filosofen Vacchagotta gikk bort til Moggallana den store, hilste høflig på ham og pratet litt med ham. Deretter satte han seg ned og sa:
"Hvordan er det, Moggallana, er verden evig?"
"Mesteren har ikke sagt at verden er evig, Vaccha."
"Er da verden ikke evig?"
"Mesteren har ikke sagt at verden ikke er evig."
"Er verden avgrenset?"
"Mesteren har ikke sagt at verden er avgrenset?"
"Er da verden ubegrenset?"
"Mesteren har ikke sagt at verden er ubegrenset."
"Er kropp og sjel det samme?"
"Mesteren har ikke sagt at kropp og sjel er det samme."
"Er da kroppen én ting og sjelen en annen ting?"
"Mesteren har ikke sagt at kroppen er én ting og sjelen en annen ting."
"Hvordan er det med den som har kommet fram til sannheten, Moggallana, eksisterer han etter døden?"
"Mesteren har ikke sagt at den som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden."
"Er det da slik at han ikke eksisterer etter døden?"
"Mesteren har ikke sagt at han ikke eksisterer etter døden."
"Er det da slik at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden?"
"Mesteren har ikke sagt at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden."
"Er det da slik at den som har kommet fram til sannheten, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden?"
"Mesteren har ikke sagt at den som har kommet fram til sannheten, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden, Vaccha."
"Men omvandrende filosofer som følger andre læremestere, gir svar og forklaringer når noen spør dem om verden er evig og så videre. Hvorfor vil ikke Mesteren svare på disse spørsmålene?"
"Filosofer fra andre skoler mener følgende, Vaccha:
‘Øyet er mitt, det er meg, det er mitt selv. Øret, nesa, tunga, sinnet er mitt, det er meg, det er mitt selv'
Derfor gir de svar på spørsmålene om verden er evig og så videre. Men Mesteren, arahanten som har kommet fram til sannheten og som selv har oppnådd full oppvåkning, mener følgende:
‘Øyet er ikke mitt, det er ikke meg, det er ikke mitt selv. Øret, nesa, tunga, sinnet er ikke mitt, det er ikke meg, det er ikke mitt selv'
Derfor vil han som har kommet fram til sannheten ikke gi noe svar på disse spørsmålene."
Deretter reiste Vacchagotta seg fra plassen sin og gikk bort til Mesteren. Han hilste høflig på ham og pratet litt med ham før han satte seg ned. Så sa han:
"Hvordan er det, Mester, er verden evig?"
"Jeg har ikke sagt at verden er evig, Vaccha."
De videre spørsmålene og svarene var som i samtalen med Moggallana. Til slutt utbrøt Vacchagotta:
"Det er virkelig fantastisk, Mester, at det er slikt perfekt samsvar mellom lærerens og elevens forklaringer, at de stemmer så godt overens i innhold og detaljer og ikke inneholder noe som er motstridende når det gjelder å forklare det høyeste. For jeg stilte en gang Moggallana den store akkurat disse spørsmålene, og han besvarte dem på akkurat samme måte helt ned i den minste detalj. Det er virkelig fantastisk, Mester, at det er slikt perfekt samsvar mellom lærerens og elevens forklaringer, at de stemmer så godt overens i innhold og detaljer og ikke inneholder noe som er motstridende når det gjelder å forklare det høyeste."
4.10.8 (44.8) Vacchagotta
Vacchagottasutta
Den omvandrende filosofen Vacchagotta gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og pratet litt med ham. Deretter satte han seg ned og sa:
"Hvordan er det, Gotama, er verden evig?"
"Jeg har ikke sagt at verden er evig, Vaccha."
"Er da verden ikke evig?"
"Jeg har ikke sagt at verden ikke er evig."
"Er verden avgrenset?"
"Jeg har ikke sagt at verden er avgrenset?"
"Er da verden ubegrenset?"
"Jeg har ikke sagt at verden er ubegrenset."
"Er kropp og sjel det samme?"
"Jeg har ikke sagt at kropp og sjel er det samme."
"Er da kroppen én ting og sjelen en annen ting?"
"Jeg har ikke sagt at kroppen er én ting og sjelen en annen ting."
"Hvordan er det med den som har kommet fram til sannheten, Gotama, eksisterer han etter døden?"
"Jeg har ikke sagt at den som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden."
"Er det da slik at han ikke eksisterer etter døden?"
"Jeg har ikke sagt at han ikke eksisterer etter døden."
"Er det da slik at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden?"
"Jeg har ikke sagt at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden."
"Er det da slik at den som har kommet fram til sannheten, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden?"
"Jeg har ikke sagt at den som har kommet fram til sannheten, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden, Vaccha."
"Men omvandrende filosofer som følger andre læremestere, gir svar og forklaringer når noen spør dem om verden er evig og så videre, Gotama. Hvorfor vil du ikke svare på disse spørsmålene?"
"Filosofer fra andre skoler mener følgende, Vaccha:
‘Øyet er mitt, det er meg, det er mitt selv. Øret, nesa, tunga, sinnet er mitt, det er meg, det er mitt selv'
Derfor gir de svar på spørsmålene om verden er evig og så videre. Men Mesteren, arahanten som har kommet fram til sannheten og som selv har oppnådd full oppvåkning, mener følgende:
‘Øyet er ikke mitt, det er ikke meg, det er ikke mitt selv. Øret, nesa, tunga, sinnet er ikke mitt, det er ikke meg, det er ikke mitt selv'
Derfor vil han som har kommet fram til sannheten ikke gi noe svar på disse spørsmålene."
Deretter reiste Vacchagotta seg fra plassen sin og gikk bort til Moggallana den store. Han hilste høflig på ham og pratet litt med ham før han satte seg ned. Så sa han:
"Hvordan er det, Moggallana, er verden evig?"
"Mesteren har ikke sagt at verden er evig, Vaccha."
De videre spørsmålene og svarene var som i samtalen med Mesteren. Til slutt utbrøt Vacchagotta:
"Det er virkelig fantastisk, Moggallana, at det er slikt perfekt samsvar mellom lærerens og elevens forklaringer, at de stemmer så godt overens i innhold og detaljer og ikke inneholder noe som er motstridende når det gjelder å forklare det høyeste. For jeg stilte en gang Mesteren akkurat disse spørsmålene, og han besvarte dem på akkurat samme måte helt ned i den minste detalj. Det er virkelig fantastisk, Moggallana, at det er slikt perfekt samsvar mellom lærerens og elevens forklaringer, at de stemmer så godt overens i innhold og detaljer og ikke inneholder noe som er motstridende når det gjelder å forklare det høyeste."
4.10.9 (44.9) Samfunnshuset
Kutuhalasalasutta
En gang gikk den omvandrende filosofen Vacchagotta bort til Mesteren, hilste høflig på ham og pratet litt med ham. Deretter satte han seg ned og sa:
"For en tid siden satt det mange filosofer, brahmaner og omvandrende filosofer fra forskjellige skoler og snakket sammen i samfunnshuset, Gotama, og de omtalte forskjellige filosofilærere slik:
‘Purana Kassapa er en kjent og berømt leder som har grunnlagt en orden, herre konge. Han har stort følge og mange elever, og er høyt aktet av mange mennesker. Når en av elevene hans er død, forteller han hvor han blir gjenfødt, og sier at han er blitt gjenfødt der eller der. Hvis en av elevene var en helt uvanlig person som nådde lengre enn andre mennesker, forteller han også at han er blitt gjenfødt der eller der.'
På samme måte omtaler de andre kjente og berømte ledere som har grunnlagt en orden, som Makkhali Gosala, Ajita med hårkappa, Pakudha Kaccayana, Satjaya Belatthiputta og Nigantha Nataputta. Når en av elevene hans er død, forteller han hvor han blir gjenfødt, og sier at han er blitt gjenfødt der eller der. Hvis en av elevene var en helt uvanlig person som nådde lengre enn andre mennesker, forteller han også at han er blitt gjenfødt der eller der.
De sier også at filosofen Gotama er en kjent og berømt leder som har grunnlagt en orden, herre konge. Han har stort følge og mange elever, og er høyt aktet av mange mennesker. Når en av elevene hans er død, forteller han hvor han blir gjenfødt, og sier at han er blitt gjenfødt der eller der. Hvis en av elevene var en helt uvanlig person som nådde lengre enn andre mennesker, sier han ikke at han er blitt gjenfødt der eller der. Nei, han sier at denne eleven har skåret over begjæret, brutt lenkene, at han har gjennomskuet innbilningene fullt og helt og gjort ende på lidelsen. Derfor er jeg i tvil, Gotama, jeg er usikker. Hvordan i all verden skal jeg forstå Gotamas lære?"
"Det er rett av deg å tvile, Vaccha, det er rett av deg å være usikre, for tvilen kommer av at emnet er vanskelig. Jeg sier at gjenfødelse skjer når det er brensel til stede, ikke når det ikke finnes brensel. På samme måte som en ild brenner når den har brensel, og ikke når den ikke har brensel, sier jeg at gjenfødelse skjer når det er brensel til stede, ikke når det ikke finnes brensel."
"Men når flammene blir tatt av vinden og ført langt av sted, hva slags brensel har de da, Gotama?"
"Når flammene blir tatt av vinden og ført langt av sted, er det vinden som er brenselet. Ved en slik anledning sier jeg det er vinden som utgjør brenselet, Vaccha."
"Men når denne kroppen dør og et vesen blir gjenfødt i en annen kropp, hva er det da som utgjør brenselet?"
"Når denne kroppen dør og et vesen blir gjenfødt i en annen kropp, da er det begjæret som er brenselet. Ved en slik anledning sier jeg det er begjæret som utgjør brenselet, Vaccha."
4.10.10 (44.10) Ananda
Anandasutta
Den omvandrende filosofen Vacchagotta gikk bort til Mesteren, pratet høflig med ham en stund og satte seg deretter ned hos ham. Så spurte han:
" Finnes det et selv, Gotama?"
Mesteren svarte ikke.
" Er det da slik at det ikke finnes noe selv, Gotama?"
Mesteren svarte ikke.
Vacchagotta gjentok spørsmålet, men fikk fortsatt ikke noe svar, så han reiste seg og gikk.
Like etter at Vacchagotta hadde gått sin vei, spurte Ananda Mesteren hvorfor han ikke ville svare på det han ble spurt om.
Mesteren sa:
" Hvis jeg hadde svart at det finnes et ‘selv' når Vacchagotta spurte meg om det, Ananda , da ville det være det samme som å slutte seg til de brahmaner og filosofer som forfekter evighetsteorier.
Men hvis jeg hadde svart at det ikke finnes et selv, da ville det være det samme som å slutte seg til de brahmaner og filosofer som forfekter nihilisme.
Hvis jeg hadde svart Vacchagotta at det finnes et selv, ville det ha vært i samsvar med den innsikt jeg har kommet fram til, om at alle fenomener er uten et selv, Ananda ?"
" Nei, Mester."
" Men hvis jeg hadde svart Vacchagotta at det ikke finnes et selv, da ville han ha blitt enda mer forvirret enn han allerede var. Da ville han ha tenkt som så: Før hadde jeg et selv, men nå har jeg det ikke lenger!
4.10.11 (44.11) Sabhiya
Sabhiyakaccanasutta
En gang var munken Sabhiya Kaccana i mursteinshallen i Ñatika. Den omvandrende filosofen Vacchagotta kom bort til ham, hilste høflig og pratet litt med ham. Deretter satte han seg ned og sa:
"Hvordan er det med den som har kommet fram til sannheten, Kaccana, eksisterer han etter døden?"
"Mesteren har ikke sagt at den som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden."
"Er det da slik at han ikke eksisterer etter døden?"
"Mesteren har ikke sagt at han ikke eksisterer etter døden."
"Er det da slik at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden?"
"Mesteren har ikke sagt at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden."
"Er det da slik at den som har kommet fram til sannheten, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden?"
"Mesteren har ikke sagt at den som har kommet fram til sannheten, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden, Vaccha."
"Men hvorfor har ikke Mesteren svart på noen av disse spørsmålene, Kaccana?"
"Grunnen til å erklære at noen har form eller ikke form, at de er bevisste, ubevisste eller verken bevisste eller ubevisste, den grunnen eller årsaken bør avsluttes helt og fullstendig. Hvordan skal man da kunne erklære at han har form eller ikke form, at han er bevisst, ubevisst eller verken bevisst eller ubevisst?"
"Hvor lenge har du vært munk, Kaccana?"
"Ikke så lenge, min venn. Bare tre år."
"Det er virkelig storartet at du har lært så mye og kan uttale deg om så dype ting, min venn!"