Suttapitaka
Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema
5. Mahavagga - Det store kapitlet
46. Bojjhangasamyutta - Tekster om de sju oppvåkningsfaktorene
5.2.1 Kapitlet om fjellet
Pabbatavagga
5.2.1.1 (46.1) Himalaya
Himavantasutta
"Oppe i Himalaya, fjellenes konge, vokser slangene og blir sterke. Etter at de der har vokst og blitt sterke, søker de ned i små tjern. Derfra drar de over til større tjern, og videre til små elver, til større elver og ut til storhavet. Der vokser de videre og blir meget store.
På samme måte er det med en munk som baserer seg på god moral og har god moral som fotfeste, og som utvikler og praktiserer de sju oppvåkningsfaktorene slik at han oppnår vekst og framgang i sine indre egenskaper. Og hvordan gjør han dette?
Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Videre utvikler han også oppmerksomhetsfaktorene utforskning av fenomenene, energi, glede, indre fred, konsentrasjon og sinnslikevekt basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet.
På denne måten kan en munk som baserer seg på god moral og har god moral som fotfeste, utvikle og praktisere de sju oppvåkningsfaktorene slik at han oppnår vekst og framgang i sine indre egenskaper.
5.2.1.2 (46.2) Kroppen
Kayasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"På samme måte som denne kroppen er avhengig av næring, basert på næring og ikke klarer seg uten næring, er det også med de fem hindringene. De er avhengige av næring, basert på næring og klarer seg ikke uten næring.
Hvilken næring er det som vekker lysten på sansenytelser og får den til å vokse seg sterk? Det er alt som er vakkert. Henger man seg for mye opp i dette, vekker det lysten på sansenytelser og får den til å vokse seg sterk.
Hvilken næring er det som vekker hat og får det til å vokse seg sterkt? Det er alle former for motvilje. Henger man seg for mye opp i dette, vekker det hat og får det til å vokse seg sterkt.
Hvilken næring er det som vekker sløvhet og treghet og får disse til å vokse seg sterke? Det er uvilje, gjesping, tretthet, søvnighet etter et måltid og manglende tiltakslyst. Henger man seg for mye opp i dette, vekker det sløvhet og treghet og får disse til å vokse seg sterke.
Hvilken næring er det som vekker uro og bekymringer og får disse til å vokse seg sterke? Det er mangel på sinnsro. Henger man seg for mye opp i dette, vekker det uro og bekymringer og får disse til å vokse seg sterke.
Hvilken næring er det som vekker uvisshet og får den til å vokse seg sterk? Det er slike ting som man ikke vet noe sikkert om. Henger man seg for mye opp i dette, vekker det uvisshet og får den til å vokse seg sterk.
På samme måte som denne kroppen er avhengig av næring, basert på næring og ikke klarer seg uten næring, er det også med de fem hindringene. De er avhengige av næring, basert på næring og klarer seg ikke uten næring.
På samme måte som denne kroppen er avhengig av næring, basert på næring og ikke klarer seg uten næring, er det også med de sju oppvåkningsfaktorene. De er avhengige av næring, basert på næring og klarer seg ikke uten næring.
Hvilken næring er det som vekker oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet og utvikler den til fullkommenhet? Det er alle ting som støtter oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet. Tenker man fornuftig over dette, vekker det oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet og utvikler den til fullkommenhet.
Hvilken næring er det som vekker oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene og utvikler den til fullkommenhet? Det finnes sunne og usunne fenomener, fenomener som er uklanderlige og fenomener som kan klandres, dårlige og gode fenomener, og lyse og mørke fenomener. Tenker man fornuftig over dette, vekker det oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene og utvikler den til fullkommenhet.
Hvilken næring er det som vekker oppvåkningsfaktorene iherdighet og utvikler den til fullkommenhet? Det er evnen til å sette i gang, evnen til å fortsette og evnen til å fullføre. Tenker man fornuftig over dette, vekker det oppvåkningsfaktoren iherdighet og utvikler den til fullkommenhet.
Hvilken næring er det som vekker oppvåkningsfaktoren glede og utvikler den til fullkommenhet? Det er alle ting som støtter oppvåkningsfaktoren glede. Tenker man fornuftig over dette, vekker det oppvåkningsfaktoren glede og utvikler den til fullkommenhet.
Hvilken næring er det som vekker oppvåkningsfaktoren indre fred og utvikler den til fullkommenhet? Det er fred i kroppen og fred i sinnet. Tenker man fornuftig over dette, vekker det oppvåkningsfaktoren indre fred og utvikler den til fullkommenhet.
Hvilken næring er det som vekker oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og utvikler den til fullkommenhet? Det er alt som bidrar til å samle sinnet og ikke skape forvirring. Tenker man fornuftig over dette, vekker det oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og utvikler den til fullkommenhet.
Hvilken næring er det som vekker oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt og utvikler den til fullkommenhet? Det er alle ting som støtter oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Tenker man fornuftig over dette, vekker det oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt og utvikler den til fullkommenhet.
5.2.1.3 (46.3) Moral
Silasutta
"Hvis munker har god moral, god konsentrasjon, god kunnskap og god frigjøring, hvis de ser at de har god frigjøring og god kunnskap og de har god innsikt, da vil jeg si at disse munkene har oppnådd mye. Om noen hører om disse munkene, har de oppnådd mye. Om noen besøker dem, har de oppnådd mye. Om noen setter seg ned sammen med dem, har de oppnådd mye. Om noen tenker på dem, har de oppnådd mye. Om noen lar seg inspirere av dem og selv blir munker, har de oppnådd mye. Og hvorfor? Jo, når man hører disse munkenes lære, lever man i ensomhet både i kropp og i sinn. Når man lever i ensomhet på denne måten, tenker man grundig gjennom læren.
Når munken på denne måten lever i ensomhet og tenker grundig gjennom læren, vekkes oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet i ham, og han utvikler oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet til fullkommenhet. Når han da praktiserer oppmerksomhet, foretar han en grundig utforskning og undersøkelse av fenomenene.
Når da denne munken praktiserer oppmerksomhet og foretar en grundig utforskning og undersøkelse av fenomenene, vekkes oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene i ham, og han utvikler oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene til fullkommenhet. Mens han foretar en grundig utforskning og undersøkelse av fenomenene, oppstår en urokkelig iherdighet i ham.
Når da denne munken foretar en grundig utforskning og undersøkelse av fenomenene slik at det oppstår en urokkelig iherdighet i ham, vekkes oppvåkningsfaktoren iherdighet i ham, og han utvikler oppvåkningsfaktoren iherdighet til fullkommenhet. Mens han utvikler oppvåkningsfaktoren iherdighet til fullkommenhet, oppstår en glede fri fra sanselige elementer i ham.
Når da denne munken blir så oppfylt av iherdighet at det oppstår en glede fri fra sanselige elementer i ham, vekkes oppvåkningsfaktoren glede i ham, og han utvikler oppvåkningsfaktoren glede til fullkommenhet. Mens han gjør dette, faller kroppen til ro og han finner en indre fred i sinnet.
Når da denne munken finner ro i kroppen, føler han en lykke som gjør at sinnet blir konsentrert, og oppvåkningsfaktoren indre fred blir vekket i ham og han utvikler oppvåkningsfaktoren indre fred til fullkommenhet. Mens han gjør dette, blir sinnet hans konsentrert.
Når da denne munken finner ro i kroppen og føler en lykke som gjør at sinnet hans blir konsentrert, vekkes oppvåkningsfaktoren konsentrasjon i ham, og han utvikler oppvåkningsfaktoren konsentrasjon til fullkommenhet. Mens han gjør dette, betrakter han sitt konsentrerte sinn med nøkternhet.
Når denne munken betrakter sitt konsentrerte sinn med nøkternhet, blir oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt vekket i ham, og han utvikler oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt til fullkommenhet. Mens han gjør dette, oppnår hans meditasjon å bli fullkomment ren.
Når denne munken på denne måten praktiserer og utvikler de sju oppvåkningsfaktorene til fullkommenhet, kan han regne med at dette gir sju frukter, sju gode resultater. Hvilke sju?
Her og nå, i dette livet, forbereder han seg på å oppnå innsikt. Hvis han ikke oppnår innsikt her og nå, vil han oppnå det i dødsøyeblikket. Hvis han ikke oppnår innsikt her og nå, og heller ikke i dødsøyeblikket, frir han seg fra de fem hindringene som binder til et lavere liv og oppnår parinibbana på veien videre. Hvis han ikke oppnår innsikt her og nå, og heller ikke i dødsøyeblikket, og hvis han frir han seg fra de fem hindringene som binder til et lavere liv ikke oppnår parinibbana på veien videre, vil han fri seg fra de fem hindringene som binder til et lavere liv og oppnå parinibbana etter et visst antall gjenfødelser. Hvis han heller ikke oppnår dette, vil han fri seg fra de fem hindringene som binder til et lavere liv og oppnå parinibbana uten å måtte slite noe særlig for det. Hvis han heller ikke oppnår dette, vil han fri seg fra de fem hindringene som binder til et lavere liv og oppnå parinibbana etter å ha arbeidet hardt for det. Hvis han heller ikke oppnår dette, vil han fri seg fra de fem hindringene som binder til et lavere liv, bevege seg oppover i strømmen og nå fram til det høyeste. Når denne munken på denne måten praktiserer og utvikler de sju oppvåkningsfaktorene til fullkommenhet, kan han regne med at dette gir disse sju fruktene, disse sju gode resultatene.
5.2.1.4 (46.4) Klesplaggene
Vatthasutta
En gang var Sariputta i Savatthi, der han oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden. Der henvendte han seg til munkene og sa:
"Hør her, mine venner!"
"Ja vel," svarte de andre munkene.
Sariputta sa:
"Det finnes sju oppvåkningsfaktorer, mine venner. Hvilke sju? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Dette er de sju oppvåkningsfaktorene, mine venner.
Hvis jeg ønsker å fordype meg i en av disse sju oppvåkningsfaktorene om morgenen, gjør jeg det. Hvis jeg ønsker å fordype meg i en av disse sju oppvåkningsfaktorene midt på dagen, gjør jeg det. Hvis jeg ønsker å fordype meg i en av disse sju oppvåkningsfaktorene om kvelden, gjør jeg det. Hvis dette er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, vet jeg at den er grenseløs i meg, jeg vet at den er godt etablert i meg, og mens den blir praktisert, vet jeg at jeg praktiserer den. Hvis den skulle falle bort for meg, vet jeg hvorfor den faller bort. På samme måte er det med de resterende oppvåkningsfaktorene, fram til oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Da vet jeg at den er grenseløs i meg, jeg vet at den er godt etablert i meg, og mens den blir praktisert, vet jeg at jeg praktiserer den. Hvis den skulle falle bort for meg, vet jeg hvorfor den faller bort.
Det er akkurat som når en konge eller en minister har garderoben full av klær i forskjellige farger. Om morgenen tar han på seg det plagget han vil, og det samme gjør han midt på dagen og om kvelden.
På samme måte gjør jeg med disse sju oppvåkningsfaktorene. Jeg fordyper meg i den jeg vil, uansett om det er morgen, middag eller kveld. Da vet jeg at den oppvåkningsfaktoren jeg fordyper meg i, er grenseløs i meg, jeg vet at den er godt etablert i meg, og mens den blir praktisert, vet jeg at jeg praktiserer den. Hvis den skulle falle bort for meg, vet jeg hvorfor den faller bort."
5.2.1.5 (46.5) Munken
Bhikkhusutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, kom en munk bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:
"Man snakker om oppvåkningsfaktorer, Mester. Hva menes med oppvåkningsfaktorer?"
"Det er noe som fører til oppvåkning, munk. Det er derfor det kalles oppvåkningsfaktorer. Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Videre utvikler han oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall.
Når han utvikler disse sju oppvåkningsfaktorene, blir sinnet hans fritt fra negative lidenskaper, det blir fritt fra negative ønsker om tilblivelse og det blir fritt fra negativ uvitenhet. Når han er blitt fri, vet han at han er blitt fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Dette er noe som fører til oppvåkning, munk. Det er derfor det kalles oppvåkningsfaktorer."
5.2.1.6 (46.6) Kundaliya
Kundaliyasutta
En gang da Mesteren var i Saketa, holdt han til i hjorteparken i Añjanaskogen. Da kom den omvandrende asketen Kundaliya bort og hilste på ham. Da de hadde utvekslet de sedvanlige høflighetene med hverandre, satte Kundaliya seg ned ved siden av Mesteren, og sa:
"Jeg går ofte i parken og deltar i møter der, Gotama. På den måten får jeg meg litt åndelig føde etter frokosten. Jeg rusler omkring fra den ene parken til den andre, og ser brahmaner og filosofer som fører debatt bare for debattens skyld. Det ser nesten ut til at det er selve debatten som gir livet deres verdi. Men hva med deg, Gotama - hva ser du som verdifullt i den måten du lever på?"
"Den som har kommet fram til sannheten, kan glede seg over fruktene av kunnskapsbasert frigjøring."
"Hva er det som må trenes og utvikles for å kunne gjennomføre kunnskapsbasert frigjøring, Gotama?"
"For å gjennomføre kunnskapsbasert frigjøring, må du trene og utvikle de sju oppvåkningsfaktorene, Kundaliya."
"Og hva er det som må trenes og utvikles for å kunne gjennomføre de sju oppvåkningsfaktorene, Gotama?"
"For å kunne gjennomføre de sju oppvåkningsfaktorene, må du trene og utvikle oppmerksomhet på de fire hovedområdene, Kundaliya."
"Og hva er det som må trenes og utvikles for å kunne gjennomføre oppmerksomhet på de fire hovedområdene, Gotama?"
"For å kunne gjennomføre oppmerksomhet på de fire hovedområdene, må du trene og utvikle den trefoldige gode atferd, Kundaliya."
"Og hva er det som må trenes og utvikles for å kunne gjennomføre den trefoldige gode atferd, Gotama?"
"For å kunne gjennomføre den trefoldige gode atferd, må du trene og utvikle sansekontroll, Kundaliya. Men hvordan skal man så utvikle og praktisere kontroll med sansene slik at de tre områdene for god oppførsel blir utviklet til fullkommenhet, Kundaliya?
Når en munk ser en tiltalende form med øyet sitt, føler han verken glede eller begjær. Han får ikke noe lidenskapelig forhold til den. Kroppen hans forholder seg rolig, og sinnet hans beholder roen og han føler seg helt fri. Når han ser en utiltalende form med øyet sitt, blir han ikke sjokkert eller urolig. Han blir ikke deprimert og føler heller ingen motvilje. Kroppen hans forholder seg rolig, og sinnet hans beholder roen og han føler seg helt fri.
Når en munk hører en tiltalende lyd ... kjenner en tiltalende duft eller en tiltalende smak ... kjenner en tiltalende berøring ... opplever en tiltalende tanke i sinnet, føler han verken glede eller begjær. Han får ikke noe lidenskapelig forhold til den. Kroppen hans forholder seg rolig, og sinnet hans beholder roen og han føler seg helt fri. Når han opplever en utiltalende tanke i sinnet, blir han ikke sjokkert eller urolig. Han blir ikke deprimert og føler heller ingen motvilje. Kroppen hans forholder seg rolig, og sinnet hans beholder roen og han føler seg helt fri.
Når munken bevarer roen i kropp og sinn og føler helt fri uansett om han ser tiltalende eller utiltalende former, hører tiltalende eller utiltalende lyder, kjenner tiltalende eller utiltalende dufter, smaker eller berøringer, eller opplever tiltalende eller utiltalende tanker, da har han utviklet god sansekontroll og praktiserer den til fullkommenhet, Kundaliya.
Og hvordan utvikler og praktiserer man den trefoldige gode atferd slik at de fire hovedområdene for oppmerksomhet blir utviklet til fullkommenhet, Kundaliya? Her kvitter munken seg med dårlig oppførsel med kroppen og utvikler god oppførsel med kroppen. Han kvitter seg dårlig oppførsel i talen og utvikler god oppførsel i talen, og han kvitter seg med dårlig oppførsel i tankene og utvikler god oppførsel i tankene. På denne måten vil den trefoldige gode atferd utvikle de fire hovedområdene for oppmerksomhet til fullkommenhet, når de blir utviklet og praktisert.
Og hvordan utvikler og praktiserer man de fire hovedområdene for oppmerksomhet slik at de sju oppvåkningsfaktorene blir utviklet til fullkommenhet, Kundaliya? Her, i dette treningssystemet, gir du slipp på attrå og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på attrå og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på attrå og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på attrå og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. På denne måten vil de fire hovedområdene for oppmerksomhet utvikle de sju oppvåkningsfaktorene til fullkommenhet når de blir utviklet og praktisert.
Og hvordan utvikler man de sju oppvåkningsfaktorene og praktiserer dem til fullkommenhet slik at man oppnår frigjøring gjennom kunnskap, Kundaliya? Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Videre utvikler han oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. På denne måten utvikler man de sju oppvåkningsfaktorene og praktiserer dem til fullkommenhet slik at man oppnår frigjøring gjennom kunnskap, Kundaliya."
Da den omvandrende filosofen Kundaliya hørte dette, sa han:
"Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."
5.2.1.7 (46.7) Mønsåsen
Kutagarasutta
"På samme måte som alle takbjelkene i et hus med spisse gavler lener seg mot mønsåsen og samler seg i mønsåsen, slik at mønsåsen sies å være den ypperste av dem, slik lener en munk seg mot nibbana, slik samler han seg i nibbana når han utvikler og praktiserer de sju oppvåkningsfaktorene.
Og hvordan er de sju oppvåkningsfaktorene som gjør at en munk lener seg mot nibbana, som gjør at han samler seg i nibbana når han utvikler og praktiserer dem? Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Videre utvikler han oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Slik er de sju oppvåkningsfaktorene som gjør at en munk lener seg mot nibbana, som gjør at han samler seg i nibbana når han utvikler og praktiserer dem."
5.2.1.8 (46.8) Upavana
Upavanasutta
En gang var munkene Upavana og Sariputta i Ghositaparken i Kosambi. En kveld reiste Sariputta seg fra sin meditasjon og gikk bort til Upavana. De pratet litt sammen, og Sariputta satte seg ned. Så sa han:
"Si meg, min venn, er det mulig for en munk å vite at han har praktisert de sju oppvåkningsfaktorene så grundig og ettertenksomt at de fører til et godt liv?"
"Ja, det er mulig, min venn. Når han begynner å praktisere oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, vet han følgende: ‘Sinnet mitt har oppnådd full frihet, sløvhet og treghet er helt borte, stress og bekymringer er som blåst bort, jeg har mye pågangsmot, jeg har blikket fast rettet mot målet og jeg føler meg ikke det minste sløv!' Det samme vet han når han begynner å praktisere oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt: ‘Sinnet mitt har oppnådd full frihet, sløvhet og treghet er helt borte, stress og bekymringer er som blåst bort, jeg har mye pågangsmot, jeg har blikket fast rettet mot målet og jeg føler meg ikke det minste sløv!' På den måten kan en munk vite at han har praktisert de sju oppvåkningsfaktorene så grundig og ettertenksomt at de fører til et godt liv, min venn."
5.2.1.9 (46.9) Den første teksten om tilblivelse
Pathamauppannasutta
"Det finnes sju oppvåkningsfaktorer som ennå ikke har blitt til, men som blir til gjennom utvikling og praksis, men bare etter at en oppvåknet arahant som har kommet fram til sannheten, står fram. Hvilke sju? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Dette er de sju oppvåkningsfaktorene som ennå ikke har blitt til, men som blir til gjennom utvikling og praksis, men bare etter at en oppvåknet arahant som har kommet fram til sannheten, står fram."
5.2.1.10 (46.10) Den andre teksten om tilblivelse
Dutiyauppannasutta
"Det finnes sju oppvåkningsfaktorer som ennå ikke har blitt til, men som blir til gjennom utvikling og praksis, men bare som følge av den lykkeliges veiledninger. Hvilke sju? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Dette er de sju oppvåkningsfaktorene som ennå ikke har blitt til, men som blir til gjennom utvikling og praksis, men bare men bare som følge av den lykkeliges veiledninger."
5.2.2 Kapitlet om sykdom
Gilanavagga
5.2.2.1 (46.11) Levende vesener
Panasutta
"På samme måte som alle levende vesener baserer seg på jorda og er avhengige av jorda uansett hvilke stillinger de inntar – uansett om de går, står, sitter eller ligger, er baserer munken seg på god moral og er avhengig av god moral når han utvikler og praktiserer de sju oppvåkningsfaktorene.
Hvordan baserer munken seg på god moral og er avhengig av god moral når han utvikler og praktiserer de sju oppvåkningsfaktorene? Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Videre utvikler han oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. På denne måten baserer munken seg på god moral og er avhengig av god moral når han utvikler og praktiserer de sju oppvåkningsfaktorene, munker."
5.2.2.2 (46.12) Den første lignelsen om sola
Pathamasuriyupamasutta
"Demringen går forut for soloppgangen og signaliserer dens komme, munker. På samme måte er godt vennskap noe som går forut for de sju oppvåkningsfaktorene og signaliserer deres komme. Hvis en munk viser godt vennskap, kan man forvente at han vil utvikle og praktisere de sju oppvåkningsfaktorene.
Hvordan vil en munk som viser godt vennskap, utvikle og praktisere de sju oppvåkningsfaktorene, munker? Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Videre utvikler han oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. På denne måten vil en munk som viser godt vennskap, utvikle og praktisere de sju oppvåkningsfaktorene, munker."
5.2.2.3 (46.13) Den andre lignelsen om sola
Dutiyasuriyupamasutta
"Demringen går forut for soloppgangen og signaliserer dens komme, munker. På samme måte er systematisk tenkning noe som går forut for de sju oppvåkningsfaktorene og signaliserer deres komme. Hvis en munk praktiserer systematisk tenkning, kan man forvente at han vil utvikle og praktisere de sju oppvåkningsfaktorene.
Hvordan vil en munk som praktiserer systematisk tenkning, utvikle og praktisere de sju oppvåkningsfaktorene, munker? Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Videre utvikler han oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. På denne måten vil en munk som praktiserer systematisk tenkning, utvikle og praktisere de sju oppvåkningsfaktorene, munker."
5.2.2.4 (46.14) Den første samtalen med en syk mann
Pathamagilanasutta
En gang var Mesteren på Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. På den tiden lå Kassapa den store syk i Peppertregrotten og hadde store smerter. Da Mesteren hadde reist seg fra sin meditasjon utpå kvelden, gikk han til Kassapa og satte seg ned på en plass som sto klar for ham. Så sa han:
"Hvordan står det til med deg, Kassapa? Merker du noen bedring? Blir smertene svakere og ikke sterkere? Blir du bedre eller blir du dårligere?"
"Det står dårlig til, Mester. Jeg merker ikke noen bedring. Smertene blir bare sterkere og ikke svakere. Jeg blir ikke bedre, men dårligere."
"Jeg har tydelig forklart de sju oppvåkningsfaktorene som fører til innsikt, oppvåkning og nibbana når de blir utviklet og praktisert, Kassapa. Hvilke sju? Jeg har tydelig forklart at oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet fører til innsikt, oppvåkning og nibbana når den blir utviklet og praktisert. Videre har jeg tydelig forklart at oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt fører til innsikt, oppvåkning og nibbana når den blir utviklet og praktisert."
"Ja, dette er virkelig oppvåkningsfaktorer, Mester, dette er virkelig oppvåkningsfaktorer, du lykkelige!"
Slik talte Mesteren, og Kassapa ble glad og takket for disse ordene. Han ble bra med det samme og sykdommen forlot ham på et øyeblikk.
5.2.2.5 (46.15) Den andre samtalen med en syk mann
Dutiyagilanasutta
En gang var Mesteren på Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. På den tiden lå Moggallana den store syk på Gribbetoppen og hadde store smerter. Da Mesteren hadde reist seg fra sin meditasjon utpå kvelden, gikk han til Moggallana og satte seg ned på en plass som sto klar for ham. Så sa han:
"Hvordan står det til med deg, Moggallana? Merker du noen bedring? Blir smertene svakere og ikke sterkere? Blir du bedre eller blir du dårligere?"
"Det står dårlig til, Mester. Jeg merker ikke noen bedring. Smertene blir bare sterkere og ikke svakere. Jeg blir ikke bedre, men dårligere."
"Jeg har tydelig forklart de sju oppvåkningsfaktorene som fører til innsikt, oppvåkning og nibbana når de blir utviklet og praktisert, Moggallana. Hvilke sju? Jeg har tydelig forklart at oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet fører til innsikt, oppvåkning og nibbana når den blir utviklet og praktisert. Videre har jeg tydelig forklart at oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt fører til innsikt, oppvåkning og nibbana når den blir utviklet og praktisert."
"Ja, dette er virkelig oppvåkningsfaktorer, Mester, dette er virkelig oppvåkningsfaktorer, du lykkelige!"
Slik talte Mesteren, og Moggallana ble glad og takket for disse ordene. Han ble bra med det samme og sykdommen forlot ham på et øyeblikk.
5.2.2.6 (46.16) Den tredje samtalen med en syk mann
Tatiyagilanasutta
En gang var Mesteren på Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. På den tiden lå Mesteren syk og hadde store smerter. Da gikk Cunda den store bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Mesteren sa:
"Kan du resitere oppvåkningsfaktorene, Cunda?"
"Du har tydelig forklart de sju oppvåkningsfaktorene som fører til innsikt, oppvåkning og nibbana når de blir utviklet og praktisert, Mester. Hvilke sju? Du har tydelig forklart at oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet fører til innsikt, oppvåkning og nibbana når den blir utviklet og praktisert. Videre har du tydelig forklart at oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt fører til innsikt, oppvåkning og nibbana når den blir utviklet og praktisert."
"Ja, dette er virkelig oppvåkningsfaktorer, Cunda, dette er virkelig oppvåkningsfaktorer!"
Slik talte Cunda, og Mesteren var enig i det han sa. Han ble bra med det samme og sykdommen forlot ham på et øyeblikk.
5.2.2.7 (46.17) Det som fører til den andre bredden
Paramgamasutta
"Hvis disse sju oppvåkningsfaktorene blir utviklet og praktisert, fører de fra denne bredden over til den andre bredden, munker. Hvilke sju? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Hvis disse sju oppvåkningsfaktorene blir utviklet og praktisert, fører de fra denne bredden over til den andre bredden.
Få er de blant mennesker
som når den andre bredden,
de aller fleste løper bare
opp og ned langs denne.
Men de som lever i samsvar med læren
når den er blitt vel forklart for dem,
de skal komme seg over, selv om
dødens makt er vanskelig å unnfly.
La vismannen forlate mørkets vei
og utvikle det lyse i seg selv,
når han ensom går bort fra hjemmet
til hjemløshet, ofte tung å bære.
La ham finne sin glede der
befridd fra sansenytelser,
uten å kalle noe sitt eget.
Der la den vise rense sitt sinn
fra alle forurensninger.
De som til fulle har oppøvd sitt sinn
i alle oppvåkningsfaktorene,
som i forsakelse finner sin glede
uten å gripe om noe som helst, –
disse, som stråler av indre lys
og har uttømt de negative tendenser –
de finner lindring i denne verden."
5.2.2.8 (46.18) Forsømmelse
Viraddhasutta
"Den som forsømmer de sju oppvåkningsfaktorene, munker, forsømmer også veien til å gjøre fullstendig slutt på lidelsen. Men den som ivrig praktiserer de sju oppvåkningsfaktorene, praktiserer også ivrig veien til å gjøre fullstendig slutt på lidelsen. Hvilke sju? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Den som forsømmer disse sju oppvåkningsfaktorene, munker, forsømmer også veien til å gjøre fullstendig slutt på lidelsen. Men den som ivrig praktiserer dem, praktiserer også ivrig veien til å gjøre fullstendig slutt på lidelsen.
5.2.2.9 (46.19) De sju edle oppvåkningsfaktorene
Ariyasutta
"De sju edle oppvåkningsfaktorene viser veien ut, munker, og den som utvikler og praktiserer disse vil gjøre fullstendig slutt på lidelsen. Hvilke sju? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Disse sju edle oppvåkningsfaktorene viser veien ut, munker, og den som utvikler og praktiserer disse vil gjøre fullstendig slutt på lidelsen."
5.2.2.10 (46.20) Om å bli desillusjonert
Nibbidasutta
"Hvis man utvikler og praktiserer de sju oppvåkningsfaktorene, fører det til full desillusjonering, lidenskapsløshet, avslutning, ro, innsikt, oppvåkning og nibbana. Hvilke sju? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Disse sju edle oppvåkningsfaktorene fører til full desillusjonering, lidenskapsløshet, avslutning, ro, innsikt, oppvåkning og nibbana hvis de blir utviklet og praktisert.
5.2.3 Kapitlet med Udayi
Udayivagga
5.2.3.1 (46.21) Oppvåkning
Bodhayasutta
En munk kom bort til Mesteren, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:
"Man snakker om oppvåkningsfaktorer, Mester. Hva menes med oppvåkningsfaktorer?"
"Det er noe som fører til oppvåkning, munk. Det er derfor det kalles oppvåkningsfaktorer. Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Videre utvikler han oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Dette fører til oppvåkning, munk. Det er derfor det kalles oppvåkningsfaktorer."
5.2.3.2 (46.22) Oppvåkningsfaktorene
Bojjhaïgadesanasutta
"Jeg skal lære dere de sju oppvåkningsfaktorene, munker, så hør godt etter! Hvilke sju er dette? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Dette er de sju oppvåkningsfaktorene."
5.2.3.3 (46.23) Årsaker
Thaniyasutta
"Hvis man går og tenker mye på slikt som forårsaker sanselige lyster, vil det oppstå et sanselig begjær selv om det i utgangspunktet ikke var til stede, munker. Og hvis det sanselige begjæret allerede er til stede, vil det vokse og bli større og sterkere. Hvis man går og tenker mye på slikt som forårsaker ondskap, vil det oppstå ondskap selv om den i utgangspunktet ikke var til stede, munker. Og hvis ondskapen allerede er til stede, vil den vokse og bli større og sterkere. Hvis man går og tenker mye på slikt som forårsaker sløvhet og treghet, vil det oppstå sløvhet og treghet selv om den i utgangspunktet ikke var til stede, munker. Og hvis sløvhet og treghet allerede er til stede, vil den vokse og bli større og sterkere. Hvis man går og tenker mye på slikt som forårsaker stress og bekymringer, vil det oppstå stress og bekymringer selv om de i utgangspunktet ikke var til stede, munker. Og hvis stress og bekymringer allerede er til stede, vil de vokse og bli større og sterkere. Hvis man går og tenker mye på slikt som forårsaker uvisshet, vil det oppstå uvisshet selv om den i utgangspunktet ikke var til stede, munker. Og hvis uvissheten allerede er til stede, vil den vokse og bli større og sterkere.
Hvis man går og tenker mye på slikt som forårsaker oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, vil det oppstå oppmerksomhet selv om den i utgangspunktet ikke var til stede, munker. Og hvis oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet allerede er til stede, vil den utvikle seg til fullkommenhet. Og slik er det også med de andre oppvåkningsfaktorene undersøkelse av fenomenene, iherdighet, glede, indre fred, konsentrasjon og sinnslikevekt."
5.2.3.4 (46.24) Usystematisk tenkning
Ayonisomanasikarasutta
"Hvis man tenker usystematisk, vil det oppstå et sanselig begjær selv om det i utgangspunktet ikke var til stede, munker. Og hvis det sanselige begjæret allerede er til stede, vil det vokse og bli større og sterkere. Da vil det også oppstå ondskap selv om den i utgangspunktet ikke var til stede, munker. Og hvis ondskapen allerede er til stede, vil den vokse og bli større og sterkere. Det vil oppstå sløvhet og treghet selv om den i utgangspunktet ikke var til stede, munker. Og hvis sløvhet og treghet allerede er til stede, vil den vokse og bli større og sterkere. Det vil oppstå stress og bekymringer selv om de i utgangspunktet ikke var til stede, munker. Og hvis stress og bekymringer allerede er til stede, vil de vokse og bli større og sterkere. Og det vil oppstå uvisshet selv om den i utgangspunktet ikke var til stede, munker. Og hvis uvissheten allerede er til stede, vil den vokse og bli større og sterkere.
Hvis man tenker systematisk, vil det ikke oppstå noe sanselig begjær som i utgangspunktet ikke var til stede. Og hvis det sanselige begjæret allerede er til stede, vil det bli borte. Hvis man tenker systematisk, vil det ikke oppstå noen ondskap som i utgangspunktet ikke var til stede. Og hvis ondskapen allerede er til stede, vil den bli borte. Hvis man tenker systematisk, vil det ikke oppstå noen sløvhet og treghet som i utgangspunktet ikke var til stede. Og hvis sløvheten og tregheten allerede er til stede, vil den bli borte. Hvis man tenker systematisk, vil det ikke oppstå noe stress og bekymringer som i utgangspunktet ikke var til stede. Og hvis stress og bekymringer allerede er til stede, vil de bli borte. Hvis man tenker systematisk, vil det ikke oppstå noen uvisshet som i utgangspunktet ikke var til stede. Og hvis uvissheten allerede er til stede, vil den bli borte.
Det vil også oppstå oppmerksomhet selv om den i utgangspunktet ikke var til stede, munker. Og hvis oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet allerede er til stede, vil den utvikle seg til fullkommenhet. Og slik er det også med de andre oppvåkningsfaktorene undersøkelse av fenomenene, iherdighet, glede, indre fred, konsentrasjon og sinnslikevekt."
5.2.3.5 (46.25) Det som ikke visner
Aparihaniyasutta
"Jeg skal lære dere sju ting som ikke visner, munker, så hør godt etter! Hvilke sju ting er det som ikke visner? Det er de sju oppvåkningsfaktorene. Hvilke sju? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Dette er de sju tingene som ikke visner."
5.2.3.6 (46.26) Utslettelse av begjæret
Tanhakkhayasutta
"Dere bør utvikle den veien og metoden som fører til utslettelse av begjæret, munker. Og hvilken vei, hvilken metode er det som fører til utslettelse av begjæret? Det er de sju oppvåkningsfaktorene. Hvilke sju? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt."
Da munken Udayi hørte dette, spurte han:
"Hvordan utvikler man de sju oppvåkningsfaktorene, Mester, og hvordan skal vi praktisere dem?"
"Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall, slik at den blir sterk, stor, grenseløs og fri fra motvilje. Når han utvikler sin oppmerksomhet på denne måten, gir han slipp på begjæret. Når begjæret slipper taket, gir han slipp på handlinger, noe som igjen fører til at han gir slipp på lidelsene. Videre utvikler han oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Når han utvikler disse oppvåkningsfaktorene på denne måten, gir han slipp på begjæret. Når begjæret slipper taket, gir han slipp på handlinger, noe som igjen fører til at han gir slipp på lidelsene. Slik utsletter han begjæret, og utslettelse av begjæret fører til utslettelse av handlinger, noe som igjen fører til utslettelse av lidelsene."
5.2.3.7 (46.27) Slutt på begjæret
Tanhanirodhasutta
"Dere bør utvikle den veien og metoden som fører til slutt på begjæret, munker. Og hvilken vei, hvilken metode er det som fører til slutt på begjæret? Det er de sju oppvåkningsfaktorene. Hvilke sju? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt.
Hvordan utvikler man de sju oppvåkningsfaktorene, munker, og hvordan bør de praktiseres for å føre til slutt på begjæret?
Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Videre utvikler han oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Når han utvikler disse oppvåkningsfaktorene på denne måten, gjør han slutt på begjæret."
5.2.3.8 (46.28) Gjennombrudd
Nibbedhabhagiyasutta
"Jeg skal lære dere veien som fører til gjennombrudd, munker, så hør godt etter! Og hvordan er veien som fører til gjennombrudd? Det er de sju oppvåkningsfaktorene. Hvilke sju? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt."
Da munken Udayi hørte dette, spurte han:
"Hvordan skal disse sju oppvåkningsfaktorene utvikles og praktiseres for å føre til gjennombrudd, Mester?"
"Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall, Udayi, slik at den blir sterk, stor, grenseløs og fri fra motvilje. Når sinnet hans har utviklet oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, trenger det gjennom og bryter ned ansamlingene av grådighet, hat og uvitenhet i sinnet. På samme måten utvikler han oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall, slik at den blir sterk, stor, grenseløs og fri fra motvilje. Når sinnet hans har utviklet disse oppvåkningsfaktorene, trenger det gjennom og bryter ned ansamlingene av grådighet, hat og uvitenhet i sinnet. Når de sju oppvåkningsfaktorene blir utviklet og praktisert på denne måten, Udayi, fører de til gjennombrudd."
5.2.3.9 (46.29) Den ene tingen som fjerner bindinger
Ekadhammasutta
"Jeg kan ikke se noen enkelt ting som fører til at det som skaper bindinger forsvinner hvis man utvikler og praktiserer den, annet enn de sju oppvåkningsfaktorene, munker. Hvilke sju? Det er de sju oppvåkningsfaktorene. Hvilke sju? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Og hvordan skal de sju oppvåkningsfaktorene utvikles og praktiseres for at det som skaper bindinger skal forsvinne, munker?
Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall, slik at den blir sterk, stor, grenseløs og fri fra motvilje. På samme måten utvikler han oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall, slik at den blir sterk, stor, grenseløs og fri fra motvilje. Når de sju oppvåkningsfaktorene blir utviklet og praktisert på denne måten, fører de til at det som skaper bindinger forsvinner.
Og hva er det som skaper bindinger, munker? Øyet skaper bindinger, for her oppstår det en tilknytning som bidrar til å skaper bindinger. Øret ... tunga ... nesa ... kroppen ... sinnet skaper bindinger, for her oppstår det en tilknytning som bidrar til å skaper bindinger. Dette er de tingene som skaper bindinger, munker."
5.2.3.10 (46.30) Udayi
Udayisutta
En gang da Mesteren var i sumbhaenes land, bodde han i en av byene deres som het Setaka. Da kom munken Udayi bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:
"Det er forunderlig hvor mye min hengivenhet og respekt for deg har styrket min selvrespekt og respekt for andre, Mester! For tidligere, da jeg var husherre, var jeg ikke særlig opptatt av din lære eller av munkeordenen. Men da jeg så hvordan de var fylt av hengivenhet og respekt for deg, og av selvrespekt og respekt for andre, forlot jeg hjemmet og lot meg ordinere. Og så underviste du meg slik, Mester:
‘Slik er primærsanseinntrykk, slik oppstår primærsanseinntrykkene og slik blir de borte. Slik er følelser ... identifikasjoner ... reaksjoner ... den skjelnende bevissthet, slik oppstår den og slik blir den borte.'
Da jeg deretter satt for meg selv og mediterte, snudde og vendte jeg på disse fem gruppene av personlighetsfaktorer, betraktet dem fra alle kanter og innså som det er, at ‘slik er lidelse, slik er lidelsens årsak, slik er lidelsens opphør og slik er veien som fører til lidelsens opphør.' Jeg forsto læren fullt ut og tok fatt på veien, og når jeg har utviklet og praktisert denne og levd i samsvar med den, vil den føre meg til at jeg innser at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.
Jeg har tatt fatt på oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, og når jeg har utviklet og praktisert denne og levd i samsvar med den, vil den føre meg til at jeg innser at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Jeg har tatt fatt på oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, og når jeg har utviklet og praktisert denne og levd i samsvar med den, vil den føre meg til at jeg innser at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Dette er den veien jeg har tatt fatt på, Mester, og når jeg har utviklet og praktisert denne og levd i samsvar med den, vil den føre meg til at jeg innser at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
"Godt sagt, Udayi, godt sagt! Du har tatt fatt på veien, og når du har utviklet og praktisert denne og levd i samsvar med den, vil den føre deg til at du innser at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
5.2.4 Kapitlet om hindringer
Nivaranavagga
5.2.4.1 (46.31) Første samtale om det som er sunt
Pathamakusalasutta
"Alle egenskaper som er sunne, som fører til det som er sunt, alt som er sunt og godt, det har sitt opphav i iherdighet og møtes i iherdigheten. Iherdighet sies å være den fremste av disse egenskapene. Og den som er iherdig, kan forventes å utvikle og praktisere de sju oppvåkningsfaktorene, munker.
Og hvordan utvikler man iherdig de sju oppvåkningsfaktorene, munker? Hvordan praktiserer man dem? Her utvikler munken iherdig oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Videre utvikler han iherdig oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Slik utvikler og praktiserer munken iherdig de sju oppvåkningsfaktorene, munker."
5.2.4.2 (46.32) Andre samtale om det som er sunt
Dutiyakusalasutta
"Alle egenskaper som er sunne, som fører til det som er sunt, alt som er sunt og godt, det har sitt opphav i systematisk tenkning og møtes i systematisk tenkning. Systematisk tenkning sies å være den fremste av disse egenskapene. Og den som er tenker systematisk, kan forventes å utvikle og praktisere de sju oppvåkningsfaktorene, munker.
Og hvordan utvikler man de sju oppvåkningsfaktorene med systematisk tenkning, munker? Hvordan praktiserer man dem? Her utvikler munken iherdig oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Videre utvikler han iherdig oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Slik utvikler og praktiserer munken iherdig de sju oppvåkningsfaktorene med systematisk tenkning, munker."
5.2.4.3 (46.33) Forurensninger
Upakkilesasutta
"Det kan forekomme fem forurensninger i gull, munker, og disse forurensningene gjør at gullet ikke blir mykt og lett å bearbeide, og det mister sin glans, blir ikke lett å forme og det er ikke lett for gullsmeden å arbeide med det. Hvilke fem? Jern kan opptre som en forurensning i gull, munker, slik at gullet ikke blir mykt og lett å bearbeide, og det mister sin glans, blir ikke lett å forme og det er ikke lett for gullsmeden å arbeide med det. Kobber, tinn, bly og sølv kan også opptre som en forurensning i gull, munker, slik at gullet ikke blir mykt og lett å bearbeide, og det mister sin glans, blir ikke lett å forme og det er ikke lett for gullsmeden å arbeide med det.
På samme måte kan det forekomme fem forurensninger i sinnet, og disse forurensningene gjør at sinnet ikke blir mykt og lett å bearbeide, og det mister sin glans, blir ikke lett å forme og det er ikke lett å konsentrere det for å fordrive negative holdninger. Hvilke fem? Sanselig begjær kan opptre som en forurensning i sinnet, munker, slik at det ikke blir mykt og lett å bearbeide, og det mister sin glans, blir ikke lett å forme og det er ikke lett å konsentrere det for å fordrive negative holdninger. Ondskap ... sløvhet og treghet ... stress og bekymringer ... uvisshet kan opptre som en forurensning i sinnet, munker, slik at det ikke blir mykt og lett å bearbeide, og det mister sin glans, blir ikke lett å forme og det er ikke lett å konsentrere det for å fordrive negative holdninger.
5.2.4.4 (46.34) Uten forurensninger
Anupakkilesasutta
"Det finnes sju oppvåkningsfaktorer som fører sinnet fram til erkjennelse av frukten av frigjøring gjennom kunnskap når de blir utviklet og praktisert, for de er åpne, uten hindringer og uten forurensninger. Hvilke sju? Oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet fører sinnet fram til erkjennelse av frukten av frigjøring gjennom kunnskap når den blir utviklet og praktisert, for den er åpen, uten hindringer og uten forurensninger. På samme måte vil oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt føre sinnet fram til erkjennelse av frukten av frigjøring gjennom kunnskap når den blir utviklet og praktisert, for den er åpen, uten hindringer og uten forurensninger. Dette er de sju oppvåkningsfaktorene som fører sinnet fram til erkjennelse av frukten av frigjøring gjennom kunnskap når de blir utviklet og praktisert, for de er åpne, uten hindringer og uten forurensninger, munker."
5.2.4.5 (46.35) Usystematisk tenkning
Ayonisomanasikarasutta
"Når man tenker usystematisk, munker, oppstår sanselig lyst selv om den ikke allerede er der, og hvis den sanselige lysten allerede er til stede, vil den fortsette og vokse seg sterk. Når man tenker usystematisk, oppstår ondskap ... sløvhet og treghet ... stress og bekymringer ... uvisshet selv om den ikke allerede er der, og hvis den sanselige lysten allerede er til stede, vil den fortsette og vokse seg sterk."
5.2.4.6 (46.36) Systematisk tenkning
Yonisomanasikarasutta
"Når man tenker systematisk, munker, oppstår oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet selv om den ikke allerede er der, og vis oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet allerede er til stede, vil den bli utviklet til fullkommenhet. Når man tenker systematisk, oppstår oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, og hvis disse oppvåkningsfaktorene allerede er til stede, vil de bli utviklet til fullkommenhet."
6.2.4.7 (46.37) Visdom
Buddhisutta
"Hvis de sju oppvåkningsfaktorene blir utviklet og praktisert, fører de til visdom og ikke til forfall, munker. Hvilke sju? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Hvis disse sju oppvåkningsfaktorene blir utviklet og praktisert, fører de til visdom og ikke til forfall."
5.2.4.8 (46.38) Bremser og hindringer
Avarananivaranasutta
"Det finnes fem forurensninger som bremser og hindrer sinnet og som svekker visdommen, munker. Hvilke fem? Sanselige lyster er en forurensning som bremser og hindrer sinnet og som svekker visdommen. Ondskap er en forurensning som bremser og hindrer sinnet og som svekker visdommen. Sløvhet og treghet er en forurensning som bremser og hindrer sinnet og som svekker visdommen. Stress og bekymringer er en forurensning som bremser og hindrer sinnet og som svekker visdommen. Uvisshet er en forurensning som bremser og hindrer sinnet og som svekker visdommen. Dette er de fem forurensningene som bremser og hindrer sinnet og som svekker visdommen, munker.
Det finnes sju oppvåkningsfaktorer som verken bremser eller hindrer sinnet eller forurenser det, men som fører til erkjennelse av frukten av frigjøring gjennom visdom hvis de blir utviklet og praktisert. Hvilke sju? Oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet verken bremser eller hindrer sinnet eller forurenser det, men fører til erkjennelse av frukten av frigjøring gjennom visdom hvis den blir utviklet og praktisert. Oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt verken bremser eller hindrer sinnet eller forurenser det, men fører til erkjennelse av frukten av frigjøring gjennom visdom hvis den blir utviklet og praktisert.
Når den edles elev fokuserer på læren, retter oppmerksomheten mot den, retter hele sitt sinn mot den og lytter til læren med åpne ører, eksisterer ikke disse fem hindringene i ham. Da utvikles de sju oppvåkningsfaktorene til fullkommenhet.
Hvilke fem hindringer er det som da ikke eksisterer i ham? Det er sanselige lyster, ondskap, sløvhet og treghet, stress og bekymringer og uvisshet. Dette er de fem hindringene som da ikke eksisterer i ham.
Hvilke sju oppvåkningsfaktorer er det som da utvikles til fullkommenhet? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Dette er de sju oppvåkningsfaktorene som da blir utviklet til fullkommenhet. Når den edles elev fokuserer på læren, retter oppmerksomheten mot den, retter hele sitt sinn mot den og lytter til læren med åpne ører, eksisterer ikke disse fem hindringene i ham. Da utvikles de sju oppvåkningsfaktorene til fullkommenhet."
5.2.4.9 (46.39) Treet
Rukkhasutta
"Det finnes store trær som har vokst opp fra små frø, munker. De har fått kraftige stammer og de brer greinene sine vidt ut, slik at andre trær som står i skyggen av dem, visner og faller til marken. Og hvilke store trær er det som har vokst opp fra små frø, slik at de har fått kraftige stammer og brer greinene sine vidt ut, slik at andre trær som står i skyggen av dem, visner og dør, munker? Det er bodhitrær, banyantrær, parasittfikentrær, buntfikentrær, sedertrær og tulipantrær. Dette er store trær som har vokst opp fra små frø, slik at de har fått kraftige stammer og brer greinene sine vidt ut, slik at andre trær som står i skyggen av dem, visner og dør.
På samme måte er det når en mann viser fra seg sanselige nytelser, forlater hjemmet og går ut i hjemløshet. Hos ham vil slike sanselige nytelser eller det som verre er, visne og falle til marken.
Det finnes fem hindringer som sperrer og overskygger sinnet slik at visdommen blir svekket. Hvilke fem? Sanselige lyster sperrer og overskygger sinnet slik at visdommen blir svekket. Det samme gjør ondskap, sløvhet og treghet, stress og bekymringer og uvisshet. Disse fem hindringene sperrer og overskygger sinnet slik at visdommen blir svekket.
Det finnes sju oppvåkningsfaktorer som verken hindrer, bremser eller overskygger sinnet, men som fører til at man realiserer frukten av innsikt gjennom kunnskap hvis man utvikler og praktiserer dem. Hvilke sju? Oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet verken hindrer, bremser eller overskygger sinnet, men fører til at man realiserer frukten av innsikt gjennom kunnskap hvis man utvikler og praktiserer den. Oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt verken hindrer, bremser eller overskygger sinnet, men fører til at man realiserer frukten av innsikt gjennom kunnskap hvis man utvikler og praktiserer dem. Dette er altså de sju oppvåkningsfaktorene som verken hindrer, bremser eller overskygger sinnet, men som fører til at man realiserer frukten av innsikt gjennom kunnskap hvis man utvikler og praktiserer dem, munker."
5.2.4.10 (46.40) Hindringer
Nivaranasutta
"Det finnes fem hindringer som skaper blindhet, som gjør at man mister synet, som skaper uvitenhet, som gjør slutt på visdom, som skaper irritasjon og som ikke fører til nibbana, munker. Hvilke fem? Sanselige lyster er en hindring som skaper blindhet, som gjør at man mister synet, som skaper uvitenhet, som gjør slutt på visdom, som skaper irritasjon og som ikke fører til nibbana. Ondskap, sløvhet og treghet, stress og bekymringer og uvisshet er hindringer som skaper blindhet, som gjør at man mister synet, som skaper uvitenhet, som gjør slutt på visdom, som skaper irritasjon og som ikke fører til nibbana. Så dette er de fem hindringene som skaper blindhet, som gjør at man mister synet, som skaper uvitenhet, som gjør slutt på visdom, som skaper irritasjon og som ikke fører til nibbana.
Det finnes sju oppvåkningsfaktorer som gir syn, kunnskap, visdom og intelligens, som fjerner irritasjon og fører til nibbana. Hvilke sju? Oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet gir syn, kunnskap, visdom og intelligens, fjerner irritasjon og fører til nibbana. Oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt gir syn, kunnskap, visdom og intelligens, fjerner irritasjon og fører til nibbana. Så dette er de sju oppvåkningsfaktorene som gir syn, kunnskap, visdom og intelligens, som fjerner irritasjon og fører til nibbana.
5.2.5 Kapitlet med keiseren
Cakkavattivagga
5.2.5.1 Hovmod
Vidhasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Alle de filosofene og brahmanene som klarte å fri seg fra de tre formene for hovmod før i tida, hadde utviklet og praktisert de sju oppvåkningsfaktorene. Alle filosofer og brahmaner som klarer å fri seg fra de tre formene for hovmod i framtida, kommer til å utvikle og praktisere de sju oppvåkningsfaktorene. Alle filosofer og brahmaer som klarer å fri seg fra de tre formene for hovmod nå til dags, utvikler og praktiserer de sju oppvåkningsfaktorene. Hvilke sju? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Alle de filosofene og brahmanene som klarte å fri seg fra de tre formene for hovmod i fortid, framtid og nåtid, har utviklet og praktisert de sju oppvåkningsfaktorene.
5.2.5.2 (46.42) Keiseren
Cakkavattisutta
"Når en konge blir keiser, finner han sju verdifulle skatter, munker. Hvilke sju? Han finner det verdifulle hjulet, den verdifulle elefanten, den verdifulle hesten, den verdifulle juvelen, den verdifulle kvinnen, den verdifulle skattmesteren og den verdifulle rådgiveren. Dette er de sju verdifulle skattene en keiser finner, munker.
Når det står fram en arahant som har kommet fram til sannheten, en som har nådd fram til fullkommen oppvåkning, finner han sju verdifulle oppvåkningsfaktorer. Hvilke sju? Han finner den verdifulle oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, den verdifulle oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, den verdifulle oppvåkningsfaktoren iherdighet, den verdifulle oppvåkningsfaktoren glede, den verdifulle oppvåkningsfaktoren indre fred, den verdifulle oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og den verdifulle oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Dette er de sju verdifulle oppvåkningsfaktorene en arahant som har kommet fram til sannheten finner, en som har nådd fram til fullkommen oppvåkning."
5.2.5.3 (46.43) Hvordan man overvinner Maras hær
Marasutta
"Jeg skal fortelle dere hvordan dere overvinner Maras hær, munker, så hør godt etter. Hvordan overvinner man så Maras hær? Det gjør man med de sju oppvåkningsfaktorene. Hvilke sju? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Dette er hvordan man overvinner Maras hær."
5.2.5.4 (46.44) Uvettige idioter
Duppaññasutta
En munk gikk bort til Mesteren, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:
"Man snakker om uvettige idioter, Mester. Hva menes med uvettige idioter?"
"De som ikke har utviklet og praktisert de sju oppvåkningsfaktorene, kan kalles uvettige idioter, munk. Hvilke sju? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Dette er de sju oppvåkningsfaktorene som uvettige idioter ikke har utviklet og praktisert."
5.2.5.5 (46.45) Kloke og intelligente folk
Paññavantasutta
En munk gikk bort til Mesteren, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:
"Man snakker om kloke og intelligente folk, Mester. Hva menes med kloke og intelligente folk?"
"De som har utviklet og praktisert de sju oppvåkningsfaktorene, kan kalles kloke og intelligente folk, munk. Hvilke sju? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Dette er de sju oppvåkningsfaktorene som kloke og intelligente folk har utviklet og praktisert."
5.2.5.6 (46.46) Tapere
Daliddasutta
En munk gikk bort til Mesteren, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:
"Man snakker om tapere, Mester. Hva menes med tapere?"
"De som ikke har utviklet og praktisert de sju oppvåkningsfaktorene, kan kalles tapere, munk. Hvilke sju? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Dette er de sju oppvåkningsfaktorene som tapere ikke har utviklet og praktisert."
5.2.5.7 (46.47) Vinnere
Adaliddasutta
En munk gikk bort til Mesteren, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:
"Man snakker om vinnere, Mester. Hva menes med vinnere?"
"De som har utviklet og praktisert de sju oppvåkningsfaktorene, kan kalles vinnere, munk. Hvilke sju? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Dette er de sju oppvåkningsfaktorene som vinnere har utviklet og praktisert."
5.2.5.8 (46.48) Sola
Adiccasutta
"Demringen går forut for soloppgangen og signaliserer dens komme, munker. På samme måte går godt vennskap forut for de sju oppvåkningsfaktorene og signaliserer deres komme. Når noen viser godt vennskap, kan man forvente at han også vil utvikle og praktisere de sju oppvåkningsfaktorene. Og hvordan utvikler han de sju oppvåkningsfaktorene, hvordan praktiserer han dem?
Her utvikler munken iherdig oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Videre utvikler han iherdig oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Slik kan den som viser godt vennskap, utvikle og praktisere de sju oppvåkningsfaktorene."
5.2.5.9 (46.49) Indre faktorer
Ajjhattikangasutta
"Når det gjelder indre faktorer som bidrar til de sju oppvåkningsfaktorene, vet jeg ikke noen som er mer effektiv enn systematisk tenkning, munker. Når noen tenker systematisk, kan det forventes at han vil komme til å utvikle og praktisere de sju oppvåkningsfaktorene. Og hvordan kan en munk utvikle og praktisere de sju oppvåkningsfaktorene når han tenker systematisk?
Her utvikler munken iherdig oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Videre utvikler han iherdig oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Slik kan den som tenker systematisk, utvikle og praktisere de sju oppvåkningsfaktorene."
5.2.5.10 (46.50) Ytre faktorer
Bahirangasutta
"Når det gjelder ytre faktorer som bidrar til de sju oppvåkningsfaktorene, vet jeg ikke noen som er mer effektiv enn godt vennskap, munker. Når noen utviser godt vennskap, kan det forventes at han vil komme til å utvikle og praktisere de sju oppvåkningsfaktorene. Og hvordan kan en munk utvikle og praktisere de sju oppvåkningsfaktorene når han utviser godt vennskap?
Her utvikler munken iherdig oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Videre utvikler han iherdig oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, basert på ensomhet, nøkternhet, avslutning og med tanke på å gi avkall. Slik kan den som utviser godt vennskap, utvikle og praktisere de sju oppvåkningsfaktorene."
5.2.6 Kapitlet med samtaler
Sakacchavagga
5.2.6.1 (46.51) Næring
Aharasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Jeg skal fortelle dere hva som gir næring til de fem hindringene og de sju oppvåkningsfaktorene, og hva som ikke gir næring til dem, så hør godt etter!
Hva er det som gir næring slik at sanselige lyster som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at sanselige lyster som allerede er til stede, vokser og blir sterkere? Det er forestillingen om at noe er vakkert, munker. Usystematisk tenkning om dette gir næring slik at sanselige lyster som ennå ikke er til stede, oppstår, eller slik at sanselige lyster som allerede er til stede, vokser og blir sterkere.
Hva er det som gir næring slik at hat som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at hat som allerede er til stede, vokser og blir sterkere? Det er følelsen av motvilje, munker. Usystematisk tenkning om dette gir næring slik at hat som ennå ikke er til stede, oppstår, eller slik at hat som allerede er til stede, vokser og blir sterkere.
Hva er det som gir næring slik at sløvhet og treghet som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at sløvhet og treghet som allerede er til stede, vokser og blir sterkere? Det er følelsen av uvilje, latskap, gjesping, at man er trett etter måltidet eller dorsk til sinns, munker. Usystematisk tenkning om dette gir næring slik at sløvhet og treghet som ennå ikke er til stede, oppstår, eller slik at sløvhet og treghet som allerede er til stede, vokser og blir sterkere.
Hva er det som gir næring slik at stress og bekymringer som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at stress og bekymringer som allerede er til stede, vokser og blir sterkere? Det er mangel på sinnsro, munker. Usystematisk tenkning om dette gir næring slik at stress og bekymringer som ennå ikke er til stede, oppstår, eller slik at stress og bekymringer som allerede er til stede, vokser og blir sterkere.
Hva er det som gir næring slik at uvisshet som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at uvisshet som allerede er til stede, vokser og blir sterkere? Det er slike ting som det ikke er lett å være sikker på, munker. Usystematisk tenkning om dette gir næring slik at uvisshet som ennå ikke er til stede, oppstår, eller slik at uvisshet som allerede er til stede, vokser og blir sterkere.
Hva er det som gir næring slik at oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet? Det er systematisk tenkning omkring slikt som bidrar til praktisering av oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet. Det er dette som gir næring til at oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet som ennå ikke er til stede, oppstår, og til at oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet.
Hva er det som gir næring slik at oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet? Det er systematisk tenkning omkring hva som er sunt og hva som er usunt, hva som er rett og hva som er galt, hva som er godt og hva som er dårlig og hva som fører til den mørke siden og hva som fører til den lyse siden. Det er dette som gir næring til at oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene som ennå ikke er til stede, oppstår, og til at oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene , når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet.
Hva er det som gir næring slik at oppvåkningsfaktoren iherdighet som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at oppvåkningsfaktoren iherdighet, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet? Det er systematisk tenkning omkring slikt som bidrar til praktisering av oppvåkningsfaktoren iherdighet, og dette gir et grunnlag for å begynne, et grunnlag for å fortsette og et grunnlag for å fullføre. Det er dette som gir næring til at oppvåkningsfaktoren iherdighet som ennå ikke er til stede, oppstår, og til at oppvåkningsfaktoren iherdighet, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet.
Hva er det som gir næring slik at oppvåkningsfaktoren glede som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at oppvåkningsfaktoren glede, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet? Det er systematisk tenkning omkring slikt som bidrar til praktisering av oppvåkningsfaktoren glede. Det er dette som gir næring til at oppvåkningsfaktoren glede som ennå ikke er til stede, oppstår, og til at oppvåkningsfaktoren glede, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet.
Hva er det som gir næring slik at oppvåkningsfaktoren indre fred som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at oppvåkningsfaktoren indre fred, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet? Det er systematisk tenkning omkring slikt som gir fred i kroppen og fred i sinnet. Det er dette som gir næring til at oppvåkningsfaktoren indre fred som ennå ikke er til stede, oppstår, og til at oppvåkningsfaktoren indre fred, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet.
Hva er det som gir næring slik at oppvåkningsfaktoren konsentrasjon som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at oppvåkningsfaktoren konsentrasjon, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet? Det er systematisk tenkning omkring slikt som gir konsentrasjon og ikke skaper forvirring. Det er dette som gir næring til at oppvåkningsfaktoren konsentrasjon som ennå ikke er til stede, oppstår, og til at oppvåkningsfaktoren konsentrasjon, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet.
Hva er det som gir næring slik at oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet? Det er systematisk tenkning omkring slikt som bidrar til oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Det er dette som gir næring til at oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt som ennå ikke er til stede, oppstår, og til at oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet.
Hva er det som ikke gir næring slik at sanselige lyster som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at sanselige lyster som allerede er til stede, vokser og blir sterkere? Det er forestillingen om at noe er stygt, munker. Systematisk tenkning om dette gir ikke næring slik at sanselige lyster som ennå ikke er til stede, oppstår, eller slik at sanselige lyster som allerede er til stede, vokser og blir sterkere.
Hva er det som ikke gir næring slik at hat som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at hat som allerede er til stede, vokser og blir sterkere? Det er frigjøring av sinnet gjennom vennlighet, munker. Systematisk tenkning om dette gir ikke næring slik at hat som ennå ikke er til stede, oppstår, eller slik at hat som allerede er til stede, vokser og blir sterkere.
Hva er det som ikke gir næring slik at sløvhet og treghet som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at sløvhet og treghet som allerede er til stede, vokser og blir sterkere? Det er å legge et grunnlag for å begynne, et grunnlag for å fortsette og et grunnlag for å fullføre, munker. Systematisk tenkning om dette gir ikke næring slik at sløvhet og treghet som ennå ikke er til stede, oppstår, eller slik at sløvhet og treghet som allerede er til stede, vokser og blir sterkere.
Hva er det som ikke gir næring slik at stress og bekymringer som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at stress og bekymringer som allerede er til stede, vokser og blir sterkere? Det er å finne ro i sinnet, munker. Systematisk tenkning om dette gir ikke næring slik at stress og bekymringer som ennå ikke er til stede, oppstår, eller slik at stress og bekymringer som allerede er til stede, vokser og blir sterkere.
Hva er det som ikke gir næring slik at uvisshet som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at uvisshet som allerede er til stede, vokser og blir sterkere? Det er systematisk tenkning omkring hva som er sunt og hva som er usunt, hva som er rett og hva som er galt, hva som er godt og hva som er dårlig og hva som fører til den mørke siden og hva som fører til den lyse siden, munker. Systematisk tenkning om dette gir ikke næring slik at uvisshet som ennå ikke er til stede, oppstår, eller slik at uvisshet som allerede er til stede, vokser og blir sterkere.
Hva er det som ikke gir næring slik at oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet? Det er usystematisk tenkning omkring slike ting som bidrar til oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet. Det er dette som ikke gir næring til at oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet som ennå ikke er til stede, oppstår, og heller ikke til at oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet.
Hva er det som ikke gir næring slik at oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet? Det er usystematisk tenkning omkring hva som er sunt og hva som er usunt, hva som er rett og hva som er galt, hva som er godt og hva som er dårlig og hva som fører til den mørke siden og hva som fører til den lyse siden, munker. Det er dette som ikke gir næring til at oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene som ennå ikke er til stede, oppstår, og heller ikke til at oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet.
Hva er det som ikke gir næring slik at oppvåkningsfaktoren iherdighet som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at oppvåkningsfaktoren iherdighet, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet? Det er usystematisk tenkning omkring det å legge et grunnlag for å begynne, et grunnlag for å fortsette og et grunnlag for å fullføre, munker. Det er dette som ikke gir næring til at oppvåkningsfaktoren iherdighet som ennå ikke er til stede, oppstår, og heller ikke til at oppvåkningsfaktoren iherdighet, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet.
Hva er det som ikke gir næring slik at oppvåkningsfaktoren glede som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at oppvåkningsfaktoren glede, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet? Det er usystematisk tenkning omkring slike ting som bidrar til oppvåkningsfaktoren glede. Det er dette som ikke gir næring til at oppvåkningsfaktoren glede som ennå ikke er til stede, oppstår, og heller ikke til at oppvåkningsfaktoren glede, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet.
Hva er det som ikke gir næring slik at oppvåkningsfaktoren indre fred som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at oppvåkningsfaktoren indre fred, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet? Det er usystematisk tenkning omkring fred i kroppen og fred i sinnet. Det er dette som ikke gir næring til at oppvåkningsfaktoren indre fred som ennå ikke er til stede, oppstår, og heller ikke til at oppvåkningsfaktoren indre fred, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet.
Hva er det som ikke gir næring slik at oppvåkningsfaktoren konsentrasjon som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at oppvåkningsfaktoren konsentrasjon, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet? Det er usystematisk tenkning omkring slikt som gir konsentrasjon og ikke skaper forvirring. Det er dette som ikke gir næring til at oppvåkningsfaktoren konsentrasjon som ennå ikke er til stede, oppstår, og heller ikke til at oppvåkningsfaktoren konsentrasjon, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet.
Hva er det som ikke gir næring slik at oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt som ennå ikke er til stede, oppstår? Eller slik at oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, når den først er til stede, utvikles til fullkommenhet? Det er usystematisk tenkning omkring slike ting som bidrar til oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Det er dette som ikke gir næring til at oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt som ennå ikke er til stede, oppstår, og heller ikke til at oppvåkningsfaktoren glede, når den først er til sinnslikevekt, utvikles til fullkommenhet."
5.2.6.2 (46.52) En metode
Pariyayasutta
Tidlig en morgen var det flere munker som kledde på seg, tok kappe og bolle og gikk til Savatthi for å motta matgaver. Men så sa de til hverandre:
"Det er for tidlig å gå inn til Savatthi for å få mat. Kanskje vi heller skulle gå til den parken der det finnes omvandrende filosofer som tilhører andre skoler?"
Dermed gikk de til den parken der omvandrende filosofer fra andre skoler holdt til. Da de kom dit, hilste de høflig på dem og snakket vennlig med dem, før de satte seg ned hos dem.
Da munkene hadde satt seg, sa de andre filosofene:
"Filosofen Gotama underviser elevene sine slik, mine venner:
‘Kom her, munker! Driv ut de fem hindringene, de fem forurensningene som svekker visdommen, slik at dere heller kan utvikle de sju oppvåkningsfaktorene på riktig måte!'
Vi underviser elevene våre på samme måte, for vi sier også:
‘Kom her, mine venner! Driv ut de fem hindringene, de fem forurensningene som svekker visdommen, slik at dere heller kan utvikle de sju oppvåkningsfaktorene på riktig måte!'
Så hva er forskjellen, hva er det som skiller mellom Gotamas lære og undervisning og vår lære og undervisning?"
Munkene svarte ikke på dette. De verken sa seg enige eller uenige, men reiste seg og sa:
"Vi går til Mesteren og finner ut hva svaret er."
Så gikk de til Mesteren, og fortalte hva som hadde hendt.
"Så hva er forskjellen, Mester?"
"Når filosofer som tilhører andre skoler sier noe slikt, munker, skal dere svare:
‘Men det finnes en metode, mine venner. Ved hjelp av denne metoden blir de fem hindringene til ti, og de sju oppvåkningsfaktorene blir til fjorten.'
Hvis dere spør disse andre filosofene om dette, vil de ikke kunne svare, men blir bare enda mer forvirret. Og hvorfor? Det er fordi det ligger utenfor deres rekkevidde. Jeg kan ikke se at noen i hele verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker kan gi tilfredsstillende forklaringer på disse spørsmålene utenom han som har kommet fram til sannheten, eller hans elever som har hørt det fra ham.
Så hva er da metoden for å gjøre de fem hindringene til ti, munker? En sanselig lyst etter noe i deg selv utgjør en hindring. En sanselig lyst etter noe utenfor deg selv utgjør også en hindring. Slik kan vi analysere sanselig lyst, og med denne metoden blir det til to hindringer.
Et hat mot noe i deg selv utgjør en hindring. Et hat mot noe utenfor deg selv utgjør også en hindring. Slik kan vi analysere hat, og med denne metoden blir det til to hindringer.
Sløvhet utgjør en hindring, og treghet utgjør også en hindring. Slik kan vi analysere sløvhet og treghet, og med denne metoden blir det til to hindringer.
Stress utgjør en hindring, og bekymringer utgjør også en hindring. Slik kan vi analysere stress og bekymringer, og med denne metoden blir det til to hindringer.
Er du usikker på deg selv, utgjør det en hindring, og er du usikker på noe utenfor deg selv, utgjør også dette en hindring. Slik kan vi analysere uvisshet, og med denne metoden blir det til to hindringer. Med denne metoden blir de fem hindringene til ti.
Og hva er metoden for å gjøre de sju oppvåkningsfaktorene til fjorten, munker? Når du er oppmerksom på fenomener i deg selv, er dette oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet. Når du er oppmerksom på fenomener utenfor deg selv, er dette også oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet. Slik kan vi analysere oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, og med denne metoden blir det til to oppvåkningsfaktorer.
Når du undersøker, utforsker og gransker fenomener i deg selv, er dette oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene. Når du undersøker, utforsker og gransker fenomener utenfor deg selv, er dette også oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene. Slik kan vi analysere oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, og med denne metoden blir det til to oppvåkningsfaktorer.
Fysisk iherdighet er oppvåkningsfaktoren iherdighet. Mental iherdighet er også oppvåkningsfaktoren iherdighet. Slik kan vi analysere oppvåkningsfaktoren iherdighet, og med denne metoden blir det til to oppvåkningsfaktorer.
Glede med innledende og fastholdende tanker er oppvåkningsfaktoren glede. Glede uten innledende og fastholdende tanker er også oppvåkningsfaktoren glede. Slik kan vi analysere oppvåkningsfaktoren glede, og med denne metoden blir det til to oppvåkningsfaktorer.
Indre fred i kroppen er oppvåkningsfaktoren indre fred. Indre fred i sinnet er også oppvåkningsfaktoren indre fred. Slik kan vi analysere oppvåkningsfaktoren indre fred, og med denne metoden blir det til to oppvåkningsfaktorer.
Konsentrasjon med innledende og fastholdende tanker er oppvåkningsfaktoren konsentrasjon. Konsentrasjon uten innledende og fastholdende tanker er også oppvåkningsfaktoren konsentrasjon. Slik kan vi analysere oppvåkningsfaktoren konsentrasjon, og med denne metoden blir det til to oppvåkningsfaktorer.
Sinnslikevekt overfor indre fenomener er oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Sinnslikevekt overfor ytre fenomener er også oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Slik kan vi analysere oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, og med denne metoden blir det til to oppvåkningsfaktorer.
Dette er metoden for å gjøre de sju oppvåkningsfaktorene til fjorten, munker."
5.2.6.3 (46.53) Bålet
Aggisutta
Tidlig en morgen var det flere munker som kledde på seg, tok kappe og bolle og gikk til Savatthi for å motta matgaver. Men så sa de til hverandre:
"Det er for tidlig å gå inn til Savatthi for å få mat. Kanskje vi heller skulle gå til den parken der det finnes omvandrende filosofer som tilhører andre skoler?"
Dermed gikk de til den parken der omvandrende filosofer fra andre skoler holdt til. Da de kom dit, hilste de høflig på dem og snakket vennlig med dem, før de satte seg ned hos dem.
Da munkene hadde satt seg, sa de andre filosofene:
"Filosofen Gotama underviser elevene sine slik, mine venner:
‘Kom her, munker! Driv ut de fem hindringene, de fem forurensningene som svekker visdommen, slik at dere heller kan utvikle de sju oppvåkningsfaktorene på riktig måte!'
Vi underviser elevene våre på samme måte, for vi sier også:
‘Kom her, mine venner! Driv ut de fem hindringene, de fem forurensningene som svekker visdommen, slik at dere heller kan utvikle de sju oppvåkningsfaktorene på riktig måte!'
Så hva er forskjellen, hva er det som skiller mellom Gotamas lære og undervisning og vår lære og undervisning?"
Munkene svarte ikke på dette. De verken sa seg enige eller uenige, men reiste seg og sa:
"Vi går til Mesteren og finner ut hva svaret er."
Så gikk de til Mesteren, og fortalte hva som hadde hendt.
"Så hva er forskjellen, Mester?"
"Når filosofer som tilhører andre skoler sier noe slikt, munker, skal dere svare:
‘Hvilken av oppvåkningsfaktorene passer det ikke å utvikle når sinnet er sløvt, mine venner, og hvilken oppvåkningsfaktor passer det å utvikle ved en slik anledning? Hvilken av oppvåkningsfaktorene passer det ikke å utvikle når sinnet er opprømt, mine venner, og hvilken oppvåkningsfaktor passer det å utvikle ved en slik anledning?'
Hvis dere spør disse andre filosofene om dette, vil de ikke kunne svare, men blir bare enda mer forvirret. Og hvorfor? Det er fordi det ligger utenfor deres rekkevidde. Jeg kan ikke se at noen i hele verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker kan gi tilfredsstillende forklaringer på disse spørsmålene utenom han som har kommet fram til sannheten, eller hans elever som har hørt det fra ham.
Når sinnet er sløvt, passer det ikke å utvikle oppvåkningsfaktorene fred i sinnet, konsentrasjon eller sinnslikevekt. Og hvorfor? Det er vanskelig å løfte sinnet ved hjelp av slike faktorer når det er sløvt.
Det er som om en mann gjerne vil ha bedre fyr på et lite bål. Han kaster vått gras, våt kumøkk og våte kvister på bålet. Han skjermer det ikke mot vind og regn, og drysser sand over det. Klarer han da å få bålet til å flamme opp, munker?"
"Nei, Mester."
"Slik er det også når sinnet er sløvt. Da passer det ikke å utvikle oppvåkningsfaktorene fred i sinnet, konsentrasjon eller sinnslikevekt. Og hvorfor? Det er vanskelig å løfte sinnet ved hjelp av slike faktorer når det er sløvt.
Når sinnet er sløvt, passer det å utvikle oppvåkningsfaktorene undersøkelse av fenomenene, iherdighet og glede. Og hvorfor? Det er lett å løfte sinnet ved hjelp av slike faktorer når det er sløvt.
Det er som om en mann gjerne vil ha bedre fyr på et lite bål. Han kaster tørt gras, tørr kumøkk og tørre kvister på bålet. Han blåser på det og drysser ikke sand over det. Klarer han da å få bålet til å flamme opp, munker?"
"Ja, Mester."
"Slik er det også når sinnet er sløvt. Da passer det å utvikle oppvåkningsfaktorene undersøkelse av fenomenene, iherdighet og glede. Og hvorfor? Det er lett å løfte sinnet ved hjelp av slike faktorer når det er sløvt.
Når sinnet er opprømt, passer ikke det å utvikle oppvåkningsfaktorene å utvikle oppvåkningsfaktorene undersøkelse av fenomenene, iherdighet og glede. Og hvorfor? Det er ikke lett å bringe sinnet til ro ved hjelp av slike faktorer når det er opprømt.
Det er som om en mann gjerne vil slukke et stort bål. Han kaster tørt gras, tørr kumøkk og tørre kvister på bålet. Han blåser på det og drysser ikke sand over det. Klarer han da å slukke bålet, munker?"
"Nei, Mester."
"Slik er det også når sinnet er opprømt. Da passer det ikke å utvikle oppvåkningsfaktorene å utvikle oppvåkningsfaktorene undersøkelse av fenomenene, iherdighet eller glede. Og hvorfor? Det er ikke lett å bringe sinnet til ro ved hjelp av slike faktorer når det er opprømt.
Når sinnet er opprømt, passer det å utvikle oppvåkningsfaktorene fred i sinnet, konsentrasjon og sinnslikevekt. Og hvorfor? Det er lett å bringe sinnet til ro ved hjelp av slike faktorer når det er opprømt.
Det er som om en mann gjerne vil slukke et stort bål. Han kaster vått gras, våt kumøkk og våte kvister på bålet. Han skjermer det ikke mot vind og regn, og drysser sand over det. Klarer han da å slukke bålet, munker?"
"Ja, Mester."
"Slik er det også når sinnet er opprømt. Da passer det å utvikle oppvåkningsfaktorene fred i sinnet, konsentrasjon og sinnslikevekt. Og hvorfor? Det er lett å bringe sinnet til ro ved hjelp av slike faktorer når det er opprømt.
Men oppmerksomhet er noe som alltid passer, munker."
5.2.6.4 (46.54) Vennlighet
Mettasahagatasutta
En gang da Mesteren var i koliyaenes land, holdt han til i en av byene deres som het Haliddavasana. Tidlig en morgen var det flere munker som kledde på seg, tok kappe og bolle og gikk til Haliddavasana for å motta matgaver. Men så sa de til hverandre:
"Det er for tidlig å gå inn til Haliddavasana for å få mat. Kanskje vi heller skulle gå til den parken der det finnes omvandrende filosofer som tilhører andre skoler?"
Dermed gikk de til den parken der omvandrende filosofer fra andre skoler holdt til. Da de kom dit, hilste de høflig på dem og snakket vennlig med dem, før de satte seg ned hos dem.
Da munkene hadde satt seg, sa de andre filosofene:
"Filosofen Gotama underviser elevene sine slik, mine venner:
‘Kom her, munker! Driv ut de fem hindringene, de fem forurensningene som svekker visdommen, så du fyller han først den ene himmelretningen med vennlige tanker, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Du tenker store, opphøyde og grenseløst vennlige tanker om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje.
På samme måte fyller du den ene himmelretningen med medlidenhet ... medglede ... sinnslikevekt, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Du tenker store, opphøyde og grenseløse tanker fulle av sinnslikevekt om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje.'
Vi underviser også våre elever slik, og sier:
‘Kom her, mine venner! Driv ut de fem hindringene, de fem forurensningene som svekker visdommen, så du fyller han først den ene himmelretningen med vennlige tanker, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Du tenker store, opphøyde og grenseløst vennlige tanker om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje.
På samme måte fyller du den ene himmelretningen med medlidenhet ... medglede ... sinnslikevekt, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Du tenker store, opphøyde og grenseløse tanker fulle av sinnslikevekt om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje.'
Så hva er forskjellen, hva er det som skiller mellom Gotamas lære og undervisning og vår lære og undervisning?"
Munkene svarte ikke på dette. De verken sa seg enige eller uenige, men reiste seg og sa:
"Vi går til Mesteren og finner ut hva svaret er."
Så gikk de til Mesteren, og fortalte hva som hadde hendt.
"Så hva er forskjellen, Mester?"
"Når filosofer som tilhører andre skoler sier noe slikt, munker, skal dere svare:
‘Men hvordan skal frigjøring av sinnet gjennom vennlighet utvikles, mine venner? Hva er målet? Hva er det beste ved den? Hva er resultatet? Hvordan skal den fullføres? Og hvordan skal frigjøring av sinnet gjennom medlidenhet ... medglede ... sinnslikevekt utvikles, mine venner? Hva er målet? Hva er det beste ved den? Hva er resultatet? Hvordan skal den fullføres?'
Hvis dere spør disse andre filosofene om dette, vil de ikke kunne svare, men blir bare enda mer forvirret. Og hvorfor? Det er fordi det ligger utenfor deres rekkevidde. Jeg kan ikke se at noen i hele verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker kan gi tilfredsstillende forklaringer på disse spørsmålene utenom han som har kommet fram til sannheten, eller hans elever som har hørt det fra ham.
Så hvordan skal frigjøring av sinnet gjennom vennlighet utvikles, munker? Hva er målet? Hva er det beste ved den? Hva er resultatet? Hvordan skal den fullføres? Og hvordan skal frigjøring av sinnet gjennom medlidenhet ... medglede ... sinnslikevekt utvikles, mine venner? Hva er målet? Hva er det beste ved den? Hva er resultatet? Hvordan skal den fullføres?
Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet og de øvrige oppvåkningsfaktorene knyttet til vennlighet basert på ensomhet og nøysomhet, uten lidenskaper og med avslutning som mål. Hvis han ønsker å betrakte det som er tiltalende, som utiltalende, så betrakter han det som utiltalende. Hvis han ønsker å betrakte det som er utiltalende, som tiltalende, så betrakter han det som tiltalende. Hvis han ønsker å betrakte både det som er tiltalende og det som er utiltalende, som utiltalende, så betrakter han det som utiltalende. Hvis han ønsker å betrakte både det som er tiltalende og det som er utiltalende, som utiltalende, så betrakter han det som utiltalende. Hvis han ønsker å avvise både det som er tiltalende og det som er utiltalende, og heller leve i sinnslikevekt med oppmerksomhet og klar forståelse, så gjøre han det, eller han oppnår frigjøring via det som er vakkert. Og det vakreste av alt, sier jeg, er frigjøring av sinnet gjennom vennlighet. Selv om en munk ikke har oppnådd noen høyere frigjøring, gir dette ham visdom.
Og hvordan skal frigjøring av sinnet gjennom medlidenhet utvikles, mine venner? Hva er målet? Hva er det beste ved den? Hva er resultatet? Hvordan skal den fullføres?
Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet og de øvrige oppvåkningsfaktorene knyttet til medlidenhet basert på ensomhet og nøysomhet, uten lidenskaper og med avslutning som mål. Hvis han ønsker å betrakte det som er tiltalende, som utiltalende, så betrakter han det som utiltalende. Hvis han ønsker å betrakte det som er utiltalende, som tiltalende, så betrakter han det som tiltalende. Hvis han ønsker å betrakte både det som er tiltalende og det som er utiltalende, som utiltalende, så betrakter han det som utiltalende. Hvis han ønsker å betrakte både det som er tiltalende og det som er utiltalende, som utiltalende, så betrakter han det som utiltalende. Hvis han ønsker å avvise både det som er tiltalende og det som er utiltalende, og heller leve i sinnslikevekt med oppmerksomhet og klar forståelse, så gjøre han det. Han hever seg over enhver formbevissthet. Han føler ingen fysisk motstand, og reagerer ikke på sanseinntrykk. Han ser rommet som uendelig, og med dette går han inn på rommets uendelighet og blir der. Og det beste med rommets uendelighet, sier jeg, er frigjøring av sinnet gjennom medlidenhet. Selv om en munk ikke har oppnådd noen høyere frigjøring, gir dette ham visdom.
Og hvordan skal frigjøring av sinnet gjennom medglede utvikles, mine venner? Hva er målet? Hva er det beste ved den? Hva er resultatet? Hvordan skal den fullføres?
Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet og de øvrige oppvåkningsfaktorene knyttet til medglede basert på ensomhet og nøysomhet, uten lidenskaper og med avslutning som mål. Hvis han ønsker å betrakte det som er tiltalende, som utiltalende, så betrakter han det som utiltalende. Hvis han ønsker å betrakte det som er utiltalende, som tiltalende, så betrakter han det som tiltalende. Hvis han ønsker å betrakte både det som er tiltalende og det som er utiltalende, som utiltalende, så betrakter han det som utiltalende. Hvis han ønsker å betrakte både det som er tiltalende og det som er utiltalende, som utiltalende, så betrakter han det som utiltalende. Hvis han ønsker å avvise både det som er tiltalende og det som er utiltalende, og heller leve i sinnslikevekt med oppmerksomhet og klar forståelse, så gjøre han det. Han hever seg over rommets uendelighet. Han ser bevisstheten som uendelig, og med dette går han inn på bevissthetens uendelighet og blir der. Og det beste med bevissthetens uendelighet, sier jeg, er frigjøring av sinnet gjennom medglede. Selv om en munk ikke har oppnådd noen høyere frigjøring, gir dette ham visdom.
Og hvordan skal frigjøring av sinnet gjennom sinnslikevekt utvikles, mine venner? Hva er målet? Hva er det beste ved den? Hva er resultatet? Hvordan skal den fullføres?
Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet og de øvrige oppvåkningsfaktorene knyttet til sinnslikevekt basert på ensomhet og nøysomhet, uten lidenskaper og med avslutning som mål. Hvis han ønsker å betrakte det som er tiltalende, som utiltalende, så betrakter han det som utiltalende. Hvis han ønsker å betrakte det som er utiltalende, som tiltalende, så betrakter han det som tiltalende. Hvis han ønsker å betrakte både det som er tiltalende og det som er utiltalende, som utiltalende, så betrakter han det som utiltalende. Hvis han ønsker å betrakte både det som er tiltalende og det som er utiltalende, som utiltalende, så betrakter han det som utiltalende. Hvis han ønsker å avvise både det som er tiltalende og det som er utiltalende, og heller leve i sinnslikevekt med oppmerksomhet og klar forståelse, så gjøre han det. Han hever seg over bevissthetens uendelighet. Han ser at det ikke er noe som eksisterer, og med dette går han inn på intethetens plan og blir der. Og det beste med intethetens plan, sier jeg, er frigjøring av sinnet gjennom sinnslikevekt. Selv om en munk ikke har oppnådd noen høyere frigjøring, gir dette ham visdom."
5.2.6.5 (46.55) Sangarava
Sangaravasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, kom brahmanen Sangarava bort til ham. De pratet høflig sammen en stund, og brahmanen satte seg ned. Så sa han:
"Hva er grunnen til at jeg en dag ikke kan huske tekster jeg har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om de jeg ikke har øvd på, Gotama? Og hva er grunnen til at jeg en dag kan huske tekster jeg ikke har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om tekster jeg har øvd på?"
"Når sinnet er dominert og overveldet av sanselige lidenskaper og ikke kjenner noen virkelig vei bort fra disse lidenskapene, kan man ikke se eller vite hva som er best for en selv eller for andre, eller for begge parter, brahman. Da kan man ikke huske tekster man har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om de man ikke har øvd på.
Det er som om vannet i en bolle skulle være blandet opp med mørkerøde, gule, blå eller lyserøde fargestoffer. Da ville ikke en mann med synet i behold kunne se speilbildet sitt som det er oppe denne bollen. På samme måte er det når sinnet er dominert og overveldet av sanselige lidenskaper og ikke kjenner noen virkelig vei bort fra disse lidenskapene. Da kan man ikke se eller vite hva som er best for en selv eller for andre, eller for begge parter, brahman. Da kan man ikke huske tekster man har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om de man ikke har øvd på.
Og videre, brahman – når sinnet er dominert og overveldet av hat og ikke kjenner noen virkelig vei bort fra hatet, kan man ikke se eller vite hva som er best for en selv eller for andre, eller for begge parter. Da kan man ikke huske tekster man har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om de man ikke har øvd på.
Det er som om vannet i en bolle skulle bli satt over ilden og varmet opp slik at det koker og bobler. Da ville ikke en mann med synet i behold kunne se speilbildet sitt som det er oppe denne bollen. På samme måte er det når sinnet er dominert og overveldet av hat og ikke kjenner noen virkelig vei bort fra hatet. Da kan man ikke se eller vite hva som er best for en selv eller for andre, eller for begge parter. Da kan man ikke huske tekster man har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om de man ikke har øvd på.
Og videre, brahman – når sinnet er dominert og overveldet av sløvhet og treghet og ikke kjenner noen virkelig vei bort fra sløvheten og tregheten, kan man ikke se eller vite hva som er best for en selv eller for andre, eller for begge parter. Da kan man ikke huske tekster man har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om de man ikke har øvd på.
Det er som om vannet i en bolle skulle være dekket av slimete vannplanter. Da ville ikke en mann med synet i behold kunne se speilbildet sitt som det er oppe denne bollen. På samme måte er det når sinnet er dominert og overveldet av sløvhet og treghet og ikke kjenner noen virkelig vei bort fra sløvheten og tregheten. Da kan man ikke se eller vite hva som er best for en selv eller for andre, eller for begge parter, brahman. Da kan man ikke huske tekster man har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om de man ikke har øvd på.
Og videre, brahman – når sinnet er dominert og overveldet av stress og bekymringer og ikke kjenner noen virkelig vei bort fra stresset og bekymringene, kan man ikke se eller vite hva som er best for en selv eller for andre, eller for begge parter. Da kan man ikke huske tekster man har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om de man ikke har øvd på.
Det er som om vannet i en bolle skulle være herjet av kraftige vinder slik at det skvalper omkring og lager store bølger. Da ville ikke en mann med synet i behold kunne se speilbildet sitt som det er oppe denne bollen. På samme måte er det når sinnet er dominert og overveldet av stress og bekymringer og ikke kjenner noen virkelig vei bort fra stresset og bekymringene. Da kan man ikke se eller vite hva som er best for en selv eller for andre, eller for begge parter, brahman. Da kan man ikke huske tekster man har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om de man ikke har øvd på.
Og videre, brahman – når sinnet er dominert og overveldet av uvisshet og ikke kjenner noen virkelig vei bort fra uvissheten, kan man ikke se eller vite hva som er best for en selv eller for andre, eller for begge parter. Da kan man ikke huske tekster man har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om de man ikke har øvd på.
Det er som om vannet i en bolle skulle være skittent, fullt av gjørme og søle og stå inne i et mørkt rom. Da ville ikke en mann med synet i behold kunne se speilbildet sitt som det er oppe denne bollen. På samme måte er det når sinnet er dominert og overveldet av uvisshet og ikke kjenner noen virkelig vei bort fra uvissheten. Da kan man ikke se eller vite hva som er best for en selv eller for andre, eller for begge parter, brahman. Da kan man ikke huske tekster man har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om de man ikke har øvd på.
Dette er grunnen til at man en dag ikke kan huske tekster man har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om de manikke har øvd på, brahman.
Når sinnet ikke er dominert og overveldet av sanselige lidenskaper, men kjenner en virkelig vei bort fra disse lidenskapene, kan man se og vite hva som er best for en selv og for andre, eller for begge parter, brahman. Da kan man huske tekster man ikke har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om tekster man har øvd på.
Det er som om vannet i en bolle ikke skulle være blandet opp med mørkerøde, gule, blå eller lyserøde fargestoffer. Da ville en mann med synet i behold kunne se speilbildet sitt som det er oppe denne bollen. På samme måte er det når sinnet ikke er dominert og overveldet av sanselige lidenskaper, men kjenner en virkelig vei bort fra disse lidenskapene. Da kan man se og vite hva som er best for en selv og for andre, eller for begge parter, brahman. Da kan man huske tekster man ikke har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om tekster man har øvd på.
Og videre, brahman – når sinnet ikke er dominert og overveldet av hat, men kjenner en virkelig vei bort fra hatet, kan man se og vite hva som er best for en selv og for andre, eller for begge parter, brahman. Da kan man huske tekster man ikke har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om tekster man har øvd på.
Det er som om vannet i en bolle ikke blir bli satt over ilden og varmet opp slik at det koker og bobler. Da ville en mann med synet i behold kunne se speilbildet sitt som det er oppe denne bollen. På samme måte er det når sinnet ikke er dominert og overveldet av hat, men kjenner en virkelig vei bort fra hatet. Da kan man se og vite hva som er best for en selv og for andre, eller for begge parter, brahman. Da kan man huske tekster man ikke har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om tekster man har øvd på.
Og videre, brahman – når sinnet ikke er dominert og overveldet av sløvhet og treghet, men kjenner en virkelig vei bort fra sløvheten og tregheten, kan man se og vite hva som er best for en selv og for andre, eller for begge parter, brahman. Da kan man huske tekster man ikke har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om tekster man har øvd på.
Det er som om vannet i en bolle ikke er dekket av slimete vannplanter. Da ville en mann med synet i behold kunne se speilbildet sitt som det er oppe denne bollen. På samme måte er det når sinnet ikke er dominert og overveldet av sløvhet og treghet, men kjenner en virkelig vei bort fra sløvheten og tregheten. Da kan man se og vite hva som er best for en selv og for andre, eller for begge parter, brahman. Da kan man huske tekster man ikke har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om tekster man har øvd på.
Og videre, brahman – når sinnet ikke er dominert og overveldet av stress og bekymringer, men kjenner en virkelig vei bort fra stresset og bekymringene, kan man se og vite hva som er best for en selv og for andre, eller for begge parter, brahman. Da kan man huske tekster man ikke har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om tekster man har øvd på.
Det er som om vannet i en bolle ikke er herjet av kraftige vinder slik at det skvalper omkring og lager store bølger. Da ville en mann med synet i behold kunne se speilbildet sitt som det er oppe denne bollen. På samme måte er det når sinnet ikke er dominert og overveldet av stress og bekymringer, men kjenner en virkelig vei bort fra stresset og bekymringene. Da kan man se og vite hva som er best for en selv og for andre, eller for begge parter, brahman. Da kan man huske tekster man ikke har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om tekster man har øvd på.
Og videre, brahman – når sinnet ikke er dominert og overveldet av uvisshet, men kjenner en virkelig vei bort fra uvissheten, kan man se og vite hva som er best for en selv og for andre, eller for begge parter, brahman. Da kan man huske tekster man ikke har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om tekster man har øvd på.
Det er som om vannet i en bolle ikke er skittent, fullt av gjørme og søle og heller ikke stå inne i et mørkt rom. Da ville en mann med synet i behold kunne se speilbildet sitt som det er oppe denne bollen. På samme måte er det når sinnet ikke er dominert og overveldet av uvisshet, men kjenner en virkelig vei bort fra uvissheten. Da kan man se og vite hva som er best for en selv og for andre, eller for begge parter, brahman. Da kan man huske tekster man ikke har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om tekster man har øvd på.
Dette er grunnen til at man en dag kan huske tekster man ikke har øvd på i lang tid, for ikke å snakke om tekster man har øvd på
Disse sju oppvåkningsfaktorene er uten sperrer, uten hindringer. De forurenser ikke sinnet, og når de blir utviklet og praktisert, fører de til erkjennelsen av frukten av frigjøring gjennom kunnskap. Hvilke sju? Oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet er uten sperrer, uten hindringer. Den forurenser ikke sinnet, og når den blir utviklet og praktisert, fører den til erkjennelsen av frukten av frigjøring gjennom kunnskap. Oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt er uten sperrer, uten hindringer. Den forurenser ikke sinnet, og når den blir utviklet og praktisert, fører den til erkjennelsen av frukten av frigjøring gjennom kunnskap."
Da Sangarava hørte dette, utbrøt han:
"Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."
5.2.6.6 (46.56) Abhaya
Abhayasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren på Gribbetoppen i Rajagaha. Da kom prins Abhaya bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:
"Purana Kassapa sier at det ikke finnes noen årsak, ingen betingelse for at man ikke vet og ikke ser. Når man ikke vet og ikke ser, har dette ingen årsak, ingen betingelse. Han sier også at det ikke finnes noen årsak, ingen betingelse for at man vet og ser. Når man vet og ser, har dette ingen årsak, ingen betingelse. Hva sier du til dette, Mester?"
"Det finnes en årsak, en betingelse for at man ikke vet og ser, prins. Når man ikke vet og ikke ser, har dette en årsak, en betingelse. Det finnes en årsak, en betingelse for at man vet og ser. Når man vet og ser, har dette en årsak, en betingelse."
"Men hva er årsaken, hva er betingelsen for at man ikke vet og ikke ser, Mester? Hvordan kan det at man ikke vet og ikke ser, ha noen årsak? Hvordan kan det ha noen betingelse?"
"Når sinnet er dominert og overveldet av sanselige lidenskaper og ikke kjenner noen virkelig vei bort fra disse lidenskapene, da er dette årsaken og betingelsen for at man ikke vet og ikke ser, prins. På denne måten finnes det en årsak, en betingelse, for at man ikke vet og ikke ser.
Og videre – når sinnet er dominert og overveldet av hat, sløvhet og treghet, stress og bekymringer og uvisshet, og ikke kjenner noen virkelig vei bort fra disse lidenskapene, da er dette årsaken og betingelsen for at man ikke vet og ikke ser, prins. På denne måten finnes det en årsak, en betingelse, for at man ikke vet og ikke ser."
"Hva kalles denne læren, Mester?"
"Den kalles læren om hindringene, prins."
"Ja, dette er virkelig hindringer, Mester, dette er sannelig hindringer! Om man er dominert og overveldet av bare én av disse hindringene, så verken vet eller ser man tingene som de er – for ikke da å snakke om alle fem hindringene!
Men hva er årsaken, hva er betingelsen for at man vet og ser, Mester? Hvordan kan det at man vet og ser, ha noen årsak? Hvordan kan det ha noen betingelse?"
"Her utvikler og praktiserer munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet basert på ensomhet og nøysomhet, uten lidenskaper og med avslutning som mål, prins. Den som utvikler og praktiserer oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, vet og ser tingene som de er. Dette er årsaken, dette er betingelsen for at man vet og ser, prins. På denne måten finnes det en årsak, en betingelse, for at man vet og ser.
Videre utvikler og praktiserer munken oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, basert på ensomhet og nøysomhet, uten lidenskaper og med avslutning som mål, prins. Den som utvikler og praktiserer disse oppvåkningsfaktorene, vet og ser tingene som de er. Dette er årsaken, dette er betingelsen for at man vet og ser, prins. På denne måten finnes det en årsak, en betingelse, for at man vet og ser."
"Hva kalles denne læren, Mester?"
"Den kalles læren om oppvåkningsfaktorene, prins."
"Ja, dette er virkelig oppvåkningsfaktorer, Mester, dette er sannelig oppvåkningsfaktorer! Om man er i besittelse av bare én av disse oppvåkningsfaktorene vet man og ser tingene som de er – for ikke da å snakke om alle de sju oppvåkningsfaktorene! Jeg følte meg trett i både kropp og sinn da jeg klatret opp på Gribbetoppen, men nå er trettheten som forduftet, og jeg forstår læren fullt ut!"
5.2.7 Kapitlet om meditasjon på innpust og utpust
Anapanavagga
5.2.7.1 (46.57) De store fruktene av å meditere på skjelettet
I. Atthikamahapphalasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Hvis man retter oppmerksomheten mot skjelettet, og utvikler og praktiserer dette, gir det store frukter og store fordeler. Hvordan utvikler man oppmerksomhet på skjelettet, og hvordan praktiserer man det slik at det gir store frukter og store fordeler?
Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet knyttet til skjelettet, basert på ensomhet og nøysomhet, uten lidenskaper og med avslutning som mål. Han utvikler oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, knyttet til skjelettet, basert på ensomhet og nøysomhet, uten lidenskaper og med avslutning som mål. På denne måten vil det gi store frukter og store fordeler å rette oppmerksomheten mot skjelettet og utvikle og praktisere dette. (46.58) En av to frukter
(46.58) Ett av to resultater
II. Aññataraphalasutta
Den som retter oppmerksomheten mot skjelettet og utvikler og praktiserer dette, kan forvente å oppnå ett av to resultater – enten befriende innsikt her og nå, eller hvis han fremdeles involverer seg i noe, kan han i det minste regne med ikke å vende tilbake. Hvordan utvikler man oppmerksomhet på skjelettet, og hvordan praktiserer man det slik at man oppnår enten befriende innsikt her og nå, eller hvis man fremdeles involverer seg i noe, kan man i det minste regne med ikke å vende tilbake, munker?
Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet knyttet til skjelettet, basert på ensomhet og nøysomhet, uten lidenskaper og med avslutning som mål. Han utvikler oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, knyttet til skjelettet, basert på ensomhet og nøysomhet, uten lidenskaper og med avslutning som mål. På denne måten vil utvikling og praktisering av oppmerksomhet på skjelettet gi ett av to resultater – enten befriende innsikt her og nå, eller hvis man fremdeles involverer seg i noe, kan man i det minste regne med ikke å vende tilbake.
(46.59) Store fordeler
III. Mahatthasutta
Den som retter oppmerksomheten mot skjelettet og utvikler og praktiserer dette, oppnår store fordeler, munker. Hvordan utvikler man oppmerksomhet på skjelettet, og hvordan praktiserer man det slik at man oppnår store fordeler?
Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet knyttet til skjelettet, basert på ensomhet og nøysomhet, uten lidenskaper og med avslutning som mål. Han utvikler oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, knyttet til skjelettet, basert på ensomhet og nøysomhet, uten lidenskaper og med avslutning som mål. På denne måten vil utvikling og praktisering av oppmerksomhet på skjelettet gi store fordeler.
(46.60) Frigjøring fra bindinger
IV. Yogakkhemasutta
Den som retter oppmerksomheten mot skjelettet og utvikler og praktiserer dette, oppnår frigjøring fra bindinger, munker. Hvordan utvikler man oppmerksomhet på skjelettet, og hvordan praktiserer man det slik at man oppnår frigjøring fra bindinger?
Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet knyttet til skjelettet, basert på ensomhet og nøysomhet, uten lidenskaper og med avslutning som mål. Han utvikler oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, knyttet til skjelettet, basert på ensomhet og nøysomhet, uten lidenskaper og med avslutning som mål. På denne måten vil utvikling og praktisering av oppmerksomhet på skjelettet gi frigjøring fra bindinger.
(46.61) Om å bli dypt rørt
V. Samvegasutta
Den som retter oppmerksomheten mot skjelettet og utvikler og praktiserer dette, blir dypt rørt, munker. Hvordan utvikler man oppmerksomhet på skjelettet, og hvordan praktiserer man det slik at man blir dypt rørt?
Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet knyttet til skjelettet, basert på ensomhet og nøysomhet, uten lidenskaper og med avslutning som mål. Han utvikler oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, knyttet til skjelettet, basert på ensomhet og nøysomhet, uten lidenskaper og med avslutning som mål. På denne måten vil utvikling og praktisering av oppmerksomhet på skjelettet føre til at man blir dypt rørt.
(46.62) Et godt liv
VI. Phasuviharasutta
Den som retter oppmerksomheten mot skjelettet og utvikler og praktiserer dette, får et godt liv. Hvordan utvikler man oppmerksomhet på skjelettet, og hvordan praktiserer man det slik at man får et godt liv?
Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet knyttet til skjelettet, basert på ensomhet og nøysomhet, uten lidenskaper og med avslutning som mål. Han utvikler oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, knyttet til skjelettet, basert på ensomhet og nøysomhet, uten lidenskaper og med avslutning som mål. På denne måten vil utvikling og praktisering av oppmerksomhet på skjelettet føre til at man får et godt liv."
5.2.7.2 (46.63) Markspiste lik
Pulavakasutta
"Den som retter oppmerksomheten mot markspiste lik og utvikler og praktiserer dette ..." (Videre som med skjelettet.)
5.2.7.3 (46.64) Blåsorte lik
Vinilakasutta
"Den som retter oppmerksomheten mot blåsorte lik og utvikler og praktiserer dette ..."(Videre som med skjelettet.)
5.2.7.4 (46.65) Oppsprukne lik
Vicchiddakasutta
"Den som retter oppmerksomheten mot oppsprukne lik og utvikler og praktiserer dette ..." (Videre som med skjelettet.)
5.2.7.5 (46.66) Oppblåste lik
Uddhumatakasutta
"Den som retter oppmerksomheten mot oppblåste lik og utvikler og praktiserer dette ..." (Videre som med skjelettet.)
5.2.7.6 (46.67) Vennlighet
Mettasutta
"Den som retter oppmerksomheten mot vennlighet og utvikler og praktiserer dette ..." (Videre som med skjelettet.)
5.2.7.7 (46.68) Medlidenhet
Karunasutta
"Den som retter oppmerksomheten mot medlidenhet og utvikler og praktiserer dette ..." (Videre som med skjelettet.)
5.2.7.8 (46.69) Medglede
Muditasutta
"Den som retter oppmerksomheten mot medglede og utvikler og praktiserer dette ..." (Videre som med skjelettet.)
5.2.7.9 (46.70) Sinnslikevekt
Upekkhasutta
"Den som retter oppmerksomheten mot sinnslikevekt og utvikler og praktiserer dette ..." (Videre som med skjelettet.)
5.2.7.10 (46.71) Meditasjon på innpust og utpust
Anapanasutta
"Den som retter oppmerksomheten mot meditasjon på innpust og utpust og utvikler og praktiserer dette ..." (Videre som med skjelettet.)
5.2.8 Kapitlet om avslutning
Nirodhavagga
5.2.8.1 (46.72) Det urene
Asubhasutta
"Den som retter oppmerksomheten mot det urene og utvikler og praktiserer dette ..." (Videre som med skjelettet.)
5.2.8.2 (46.73) Døden
Maranasutta
"Den som retter oppmerksomheten mot døden og utvikler og praktiserer dette ..." (Videre som med skjelettet.)
5.2.8.3 (46.74) Det motbydelige ved mat
Aharepatikulasutta
"Den som retter oppmerksomheten mot det motbydelige ved mat og utvikler og praktiserer dette ..." (Videre som med skjelettet.)
5.2.8.4 (46.75) Avsmak for hele verden
Anabhiratisutta
"Den som retter oppmerksomheten mot avsmak for hele verden og utvikler og praktiserer dette ..." (Videre som med skjelettet.)
5.2.8.5 (46.76) Forgjengelighet
Aniccasutta
"Den som retter oppmerksomheten mot forgjengelighet og utvikler og praktiserer dette ..." (Videre som med skjelettet.)
5.2.8.6 (46.77) Lidelse
Dukkhasutta
"Den som retter oppmerksomheten mot at lidelsen er forgjengelig og utvikler og praktiserer dette ..." (Videre som med skjelettet.)
5.2.8.7 (46.78) Ikke vår egen
Anattasutta
"Den som retter oppmerksomheten mot at lidelsen ikke er vår egen og utvikler og praktiserer dette ..." (Videre som med skjelettet.)
5.2.8.8 (46.79) Å slippe taket
Pahanasutta
"Den som retter oppmerksomheten mot det å slippe taket og utvikler og praktiserer dette ..." (Videre som med skjelettet.)
5.2.8.9 (46.80) Lidenskapsløshet
Viragasutta
"Den som retter oppmerksomheten mot lidenskapsløshet og utvikler og praktiserer dette ..." (Videre som med skjelettet.)
5.2.8.10 (46.81) Avslutning
Nirodhasutta
"Den som retter oppmerksomheten mot avslutning og utvikler og praktiserer dette ..." (Videre som med skjelettet.)
5.2.9 Kapitlet om Ganges
Gangapeyyalavagga
5.2.9.1–12 (46.82) Ganges, osv.
Ganganadiadisutta
"På samme måte som elva Ganges renner mot øst, har kurs mot øst og føres mot øst, vil en munk som utvikler de sju oppvåkningsfaktorene og praktiserer den flittig, renne mot nibbana, ha kurs mot nibbana og føres mot nibbana. Og hvordan er de sju oppvåkningsfaktorene som han utvikler og praktiserer flittig, slik at han vil renne mot nibbana, ha kurs mot nibbana og føres mot nibbana, munker?
Her utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren undersøkelse av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt basert på ensomhet og nøysomhet, uten lidenskaper og med avslutning som mål. På den måten vil utvikling og praksis av de sju oppvåkningsfaktorene gjøre at han vil renne mot nibbana, ha kurs mot nibbana og føres mot nibbana. (Videre som i kapittel 5.1.1b)
5.2.10 Kapitlet om flid
Appamadavagga
5.2.10.1–10 (46.83) Han som har kommet fram til sannheten, osv.
Tathagatadisutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Av alle levende vesener – uansett om de har to føtter eller ingen føtter, om de har fire føtter eller mange føtter, om de har form eller ikke har form, om de har bevissthet, er uten bevissthet eller verken er bevisste eller ubevisste – er arahanten som har kommet fram til sannheten og oppnådd fullkommen oppvåkning, regnet som den ypperste. (Videre som i kap. 5.1.5, men nå med de sju oppvåkningsfaktorene.)
5.2.11 Kapitlet om handlinger som krever styrke
Balakaraniyavagga
5.2.11.1–12 (46.84) Styrke,osv.
Baladisutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Alt arbeid som krever styrke, må utføres med jorda som grunnlag, for det er bare slik man kan ha grunnlag for å anvende krefter, munker. (Videre som i kap. 5.1.6, men nå med de sju oppvåkningsfaktorene.)
5.2.12 Kapitlet om lengsler
Esanavagga
5.2.12.1–10 (45.85) Lengsler, osv.
Esanadisutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Det finnes tre lengsler, munker. Hvilke tre? Det er lengsel etter sansenytelser, lengsel etter tilblivelse og lengsel etter det høyverdige liv. (Videre som i kap. 5.1.7, men nå med de sju oppvåkningsfaktorene.)
5.2.13 Kapitlet om flom
Oghavagga
5.2.13.1–8 (46.86–87) Flom osv.
Oghadisutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Det finnes fire slags flom, munker. Hvilke fire? Det er flommen av sansenytelser, flommen av tilblivelse, flommen av teorier og flommen av uvitenhet. Dette er de fire slags flom. (Videre som i kap. 5.1.8, men nå med de sju oppvåkningsfaktorene.)
5.2.14–18 Repriser
Punagangapeyyalavagga (46.88) = Kapittel 9
Punappamadavagga (46.89) = Kapittel 10
Punabalakaraniyavagga (46.90) = Kapittel 11
Punaesanavagga (46.91) = Kapittel 12
Punaoghavagga (46.92) = Kapittel 13