Suttapitaka

Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema

5. Mahavagga - Det store kapitlet
47. Satipatthanasamyutta - Samtaler om oppmerksomhetstrening

Startside Suttapitaka Samyuttanikaya Mahavagga

5.3.1.1 (47.1) I Ambapalilunden
Ambapalisutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Ambapalilunden i Vesali, henvendte han seg til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Her er en vei som fører direkte til målet, munker, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare nibbana, nemlig oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Hvilke fire?

Her, i dette treningssystemet, gir du slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.
Dette er den eneste veien som fører direkte til målet, munker, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare nibbana, nemlig oppmerksomhet på de fire hovedområdene."

Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over ordene hans.



5.3.1.2 (47.2) Oppmerksomhet
Satisutta

En gang da Mesteren var i Ambapalilunden i Vesali, henvendte han seg til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"En munk bør leve oppmerksomt og med klar forståelse, munker. Dette er det rådet jeg gir dere. Og hvordan lever munken oppmerksomt?

Her, i dette treningssystemet, gir du slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Slik lever munken oppmerksomt.

Og hvordan lever munken med klar forståelse? Når du går fram og tilbake, så gjør du dette med klar forståelse. Når du ser på noe eller ser deg omkring, gjør du dette med klar forståelse. Når du bøyer eller retter ut deler av kroppen, gjør du dette med klar forståelse. Når du kler deg eller bærer matskålen din, gjør du dette med klar forståelse. Når du spiser, drikker, tygger og smaker, gjør du dette med klar forståelse. Når du tømmer deg for avføring og urin, gjør du dette med klar forståelse. Så lenge du er våken, enten du går, står sitter, ligger, taler eller tier, så gjør du dette med klar forståelse. Slik lever munken med klar forståelse.
En munk bør leve oppmerksomt og med klar forståelse, munker. Dette er det rådet jeg gir dere."



5.3.1.3 (47.3) Munken
Bhikkhusutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom en munk bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:

"Det hadde vært fint om du kunne gi meg et kortfattet sammendrag av læren, Mester, slik at jeg kan være for meg selv og praktisere læren med iver og flid. Men når jeg gjør det, kan det hende at noen uvitende personer vil invitere meg og følge etter meg når jeg har forklart dem læren. Så gi meg et kortfattet sammendrag av læren, Mester. Hvis jeg lærer innholdet i Mesterens ord, kan jeg kanskje også bli en arving til Mesterens tale."

"Da skal du begynne med å rense de sunne sinnstilstandene, munk. Og hva menes med de sunne sinnstilstandene? Med det menes en helt ren moral og et rettskaffent syn. Når du har en helt ren moral og et rettskaffent syn, munk, da har du et grunnlag som du kan bruke til å utvikle oppmerksomhet på de fire hovedområdene, og dette kan du igjen gjøre på tre måter.

Hvilke fire? Her, i dette treningssystemet, gir du slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter din egen kropp som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter dine egne følelser som følelser ... dine egne tanker som tanker ... indre fenomener som fenomener, eller du betrakter ytre fenomener som fenomener, eller du betrakter både indre og ytre fenomener som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når du har en helt ren moral og et rettskaffent syn, munk, da har du et grunnlag som du kan bruke til å utvikle oppmerksomhet på de fire hovedområdene, og når du gjør dette på tre måter, kan det forventes at de sunne sinnstilstandene vil vokse i deg natt og dag, og at de ikke vil minske.

Munken gledet seg over Mesterens ord og takket ham for dem. Deretter reiste han seg opp, tok avskjed med Mesteren ved å gå medsols rundt ham, og så gikk han. Deretter trakk han seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Og nå var munken blitt en arahant.



5.3.1.4 (47.4) Sala
Salasutta

En gang da Mesteren var i Kosala, holdt han til i brahmanlandsbyen Sala. Der henvendte han seg til munkene og sa:

"Munker som er nykommere, som er noviser, som nylig har sluttet seg til denne læren og treningsdisiplinen, bør dere oppmuntre til å utvikle oppmerksomhet på de fire hovedområdene, og hjelpe dem med dette, munker. Hvilke fire?

Kom igjen, mine venner, og betrakt kroppen som kropp, energisk og med klar forståelse, med samlet og fokusert sinn, rolig og konsentrert, slik at dere gjør dere kjent med kroppen som den virkelig er. Betrakt følelsene som følelser, energisk og med klar forståelse, med samlet og fokusert sinn, rolig og konsentrert, slik at dere gjør dere kjent med følelsene som de virkelig er. Betrakt tankene som tanker, energisk og med klar forståelse, med samlet og fokusert sinn, rolig og konsentrert, slik at dere gjør dere kjent med tankene som de virkelig er. Betrakt fenomenene som fenomener, energisk og med klar forståelse, med samlet og fokusert sinn, rolig og konsentrert, slik at dere gjør dere kjent med fenomenene som de virkelig er.

De munkene som er under opplæring og ennå ikke har nådd målet, men som streber etter å oppnå den ypperste frihet fra bindingene, de betrakter også kroppen som kropp, energisk og med klar forståelse, med samlet og fokusert sinn, rolig og konsentrert, slik at de gjør seg kjent med kroppen som den virkelig er. De betrakter følelsene som følelser, energisk og med klar forståelse, med samlet og fokusert sinn, rolig og konsentrert, slik at de gjør seg kjent med følelsene som de virkelig er. De betrakter tankene som tanker, energisk og med klar forståelse, med samlet og fokusert sinn, rolig og konsentrert, slik at de gjør seg kjent med tankene som de virkelig er. Og de betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med klar forståelse, med samlet og fokusert sinn, rolig og konsentrert, slik at de gjør seg kjent med fenomenene som de virkelig er.

De munkene som er blitt arahanter, som har kvittet seg med sinnets forurensninger, som har gjennomført treningen, gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa, nådd fram til målet, kvittet seg med alt som binder til ny tilblivelse og har nådd frihet gjennom fullkommen forståelse, de betrakter også kroppen som kropp, energisk og med klar forståelse, med samlet og fokusert sinn, rolig og konsentrert, for de er frigjort fra kroppen. De betrakter følelsene som følelser, energisk og med klar forståelse, med samlet og fokusert sinn, rolig og konsentrert, for de er frigjort fra følelsene. De betrakter tankene som tanker, energisk og med klar forståelse, med samlet og fokusert sinn, rolig og konsentrert, for de er frigjort fra tankene. Og de betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med klar forståelse, med samlet og fokusert sinn, rolig og konsentrert, for de er frigjort fra fenomenene.

Munker som er nykommere, som er noviser, som nylig har sluttet seg til denne læren og treningsdisiplinen, bør dere oppmuntre til å utvikle oppmerksomhet på de fire hovedområdene, og hjelpe dem med dette, munker."



5.3.1.5 (47.5) En ansamling av usunne faktorer
Akusalarasisutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Man kan gjerne kalle de fem hindringene en ansamling av usunne faktorer, munker. Dn ansamling av helt og holdent usunne faktorer, kan man si disse fem hindringene er. Hvilke fem? Det er sansebegjær, motvilje, sløvhet og treghet, uro og bekymringer, og uvisshet. Disse fem hindringene er en ansamling av helt og holdent usunne faktorer.

Man kan gjerne kalle oppmerksomhet på de fire hovedområdene en ansamling av sunne faktorer, munker. En ansamling av helt og holdent sunne faktorer, kan man si at oppmerksomhet på de fire hovedområdene er. Hvilke fire? Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener. Oppmerksomhet på disse fire hovedområdene er en ansamling av helt og holdent sunne faktorer."



5.3.1.6 (47.6) Hauken
Sakunagghisutta

"Det var en gang en hauk som kastet seg over en vaktel og fanget den, munker. Mens vaktelen ble båret bort av hauken, jamret den:

‘Å, så uheldig jeg er! Jeg har sannelig vært for sløv til å bygge opp et forråd av gode fortjenester! Hvorfor skulle jeg nå gå utenfor mitt eget territorium, hvorfor skulle jeg oppsøke andres territorium? Hvis jeg hadde holdt meg på mitt eget territorium, hvis jeg hadde nøyd meg med å være der mine fedre holdt til, hadde ikke denne hauken klart å ta meg! Da hadde den tapt kampen!'

‘Så hvor er da ditt eget territorium, vaktel? Hvor er territoriet til dine fedre?'

‘Det er der hvor plogen har veltet opp store jordklumper.'

Da løsnet hauken på det grepet den hadde på vaktelen og slapp den fri.

‘Så gå da, vaktel! Men selv om du går dit, så slipper du ikke unna meg!'

Vaktelen gikk ut på jordet der plogen hadde veltet opp store jordklumper. Den gikk opp på en stor jordklump og ropte utfordrende:

‘Nå kan du prøve å ta meg, hauk! Nå kan du prøve å ta meg!'

Hauken tok god fart, foldet sammen vingene og stupte ned mot vaktelen. Men da vaktelen så at hauken gikk til angrep, smatt den inn under jordklumpen, og hauken knuste brystet sitt mot den.

Slik kan det gå med den som går inn på andres territorium, munker. Så ikke gå utenfor deres eget territorium og inn på andres territorium. Gjør dere det, får Mara adgang, da finner Mara en åpning.

Og hva er det som er utenfor en munks territorium? Hva er det som er andres territorium, munker? Det er de fem sansenytelsene. Hvilke fem? Med øyet kan vi se gjenstander som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Det samme kan vi si om øret og lyder, nesa og dufter, tunga og smaksinntrykk, kroppen og berøringer som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Dette er utenfor en munks territorium. Dette er andres territorium, munker.

Hold dere heller på deres eget territorium, munker. Hold dere der deres fedre holdt til. Gjør dere det, får ikke Mara adgang, da finner Mara ikke noen åpning.

Og hva er det som er deres eget territorium, munker? Hvor var det deres fedre holdt til? Det er oppmerksomhet på de fire hovedområdene. Hvilke fire? Her, i dette treningssystemet, gir du slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er deres eget territorium, munker. Det var her deres fedre holdt til."



5.3.1.7 (47.7) Apen
Makkatasutta

"I Himalayafjellene finnes det områder som er bratte og vanskelig å ferdes i, og der finnes det verken mennesker eller aper, munker. Det finnes også vanskelige områder i fjellene der det lever aper, men ikke mennesker. Men oppe mellom fjellene finnes det også flatere områder i det vakre landskapet, og der lever det både aper og mennesker. Der legger jegere ut klister der apene ferdes, for å fange dem.

De apene som er kloke og omtenksomme, får øye på klisteret og holder seg unna. Men den apen som er dum og uvettig, går bort til klisteret og tar på det. Handa blir sittende fast. For å komme løs tar den tak med den andre handa, men da blir den også sittende fast. For å rive løs begge hendene skyver den fra med den ene foten, men den blir også sittende fast. Den prøver å komme løs ved å skyve fra med den andre foten, men den blir også sittende fast. Til slutt prøver den å komme løs ved å skyve fra med snuten, men den blir også sittende fast. Nå sitter den fast på alle fem punktene, så den legger seg ned og hyler over at den har kommet slik i ulykken. Og nå kan jegeren gjøre som han vil med den. Så det ender med at jegeren spidder den og steker den over et bål, spiser den og går fornøyd sin vei.

Derfor bør dere ikke gå inn på andres territorium, munker. Ikke gå utenfor deres eget territorium og inn på andres territorium. Gjør dere det, får Mara adgang, da finner Mara en åpning.

Og hva er det som er utenfor en munks territorium? Hva er det som er andres territorium, munker? Det er de fem sansenytelsene. Hvilke fem? Med øyet kan vi se gjenstander som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Det samme kan vi si om øret og lyder, nesa og dufter, tunga og smaksinntrykk, kroppen og berøringer som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Dette er utenfor en munks territorium. Dette er andres territorium, munker.

Hold dere heller på deres eget territorium, munker. Hold dere der deres fedre holdt til. Gjør dere det, får ikke Mara adgang, da finner Mara ikke noen åpning.

Og hva er det som er deres eget territorium, munker? Hvor var det deres fedre holdt til? Det er oppmerksomhet på de fire hovedområdene. Hvilke fire? Her, i dette treningssystemet, gir du slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er deres eget territorium, munker. Det var her deres fedre holdt til."



5.3.1.8 (47.8) Kokken
Sudasutta

"Tenk dere en dum, ukyndig og uerfaren kokk, munker. Han er ansatt hos en fyrste eller en minister og skal lage forskjellige supper for sin herre – syrlig suppe, bitter suppe, suppe med sterkt krydder, søt suppe, suppe med ferske grønnsaker, suppe uten ferske grønnsaker, salt suppe og suppe uten salt.

Denne dumme, ukyndige og uerfarne kokken legger ikke merke til sin herres reaksjoner. Han tenker ikke som så: ‘I dag likte herren denne suppen, han forsynte seg med denne suppen, han tok en ekstra porsjon av denne suppen, han roste denne suppen. I dag likte herren den syrlige suppen, han forsynte seg med den syrlige suppen, han tok en ekstra porsjon av den syrlige suppen, han roste den syrlige suppen. I dag likte herren den bitre suppen ... suppen med sterkt krydder ... den søte suppen ... suppen med ferske grønnsaker ... suppen uten ferske grønnsaker ... den salte suppen ... suppen uten salt, han forsynte seg med suppen uten salt, han tok en ekstra porsjon av suppen uten salt, han roste suppen uten salt.'

Siden denne dumme, ukyndige og uerfarne kokken ikke legger merke til sin herres reaksjoner, får han verken klær, lønn eller gaver av ham. Og hvorfor? Fordi denne dumme, ukyndige og uerfarne kokken ikke legger merke til sin herres reaksjoner.

Slik er det også når en dum, ukyndig og uerfaren munk gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Men han klarer ikke å konsentrere seg mens han betrakter kroppen som kropp. Han blir ikke kvitt forurensende elementer i sinnet og legger ikke merke til hva som foregår. På samme måte er det når han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser ... tankene som tanker ... fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Men han klarer ikke å konsentrere seg mens han betrakter fenomenene som fenomener. Han blir ikke kvitt forurensende elementer i sinnet og legger ikke merke til hva som foregår.

Siden denne munken er dum, ukyndig og uerfaren, oppnår han ikke noe godt liv her og nå, og han oppnår ikke innsikt og klar forståelse. Og hvorfor? Fordi denne dumme, ukyndige og uerfarne munken ikke legger merke til hva som foregår i hans eget sinn.

Tenk dere så en klok, kyndig og erfaren kokk, munker. Han er ansatt hos en fyrste eller en minister og skal lage forskjellige supper for sin herre – syrlig suppe, bitter suppe, suppe med sterkt krydder, søt suppe, suppe med ferske grønnsaker, suppe uten ferske grønnsaker, salt suppe og suppe uten salt.

Denne kloke, kyndige og erfarne kokken legger merke til sin herres reaksjoner. Han tenker som så: ‘I dag likte herren denne suppen, han forsynte seg med denne suppen, han tok en ekstra porsjon av denne suppen, han roste denne suppen. I dag likte herren den syrlige suppen, han forsynte seg med den syrlige suppen, han tok en ekstra porsjon av den syrlige suppen, han roste den syrlige suppen. I dag likte herren den bitre suppen ... suppen med sterkt krydder ... den søte suppen ... suppen med ferske grønnsaker ... suppen uten ferske grønnsaker ... den salte suppen ... suppen uten salt, han forsynte seg med suppen uten salt, han tok en ekstra porsjon av suppen uten salt, han roste suppen uten salt.'

Siden denne kloke, kyndige og erfarne kokken legger merke til sin herres reaksjoner, får han klær, lønn og gaver av ham. Og hvorfor? Fordi denne kloke, kyndige og erfarne kokken legger merke til sin herres reaksjoner.

Slik er det også når en klok, kyndig og erfaren munk gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Han klarer å konsentrere seg mens ha betrakter kroppen som kropp. Han blir kvitt forurensende elementer i sinnet og legger merke til hva som foregår. På samme måte er det når han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser ... tankene som tanker ... fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Han klarer å konsentrere seg mens ha betrakter fenomenene som fenomener. Han blir kvitt forurensende elementer i sinnet og legger merke til hva som foregår.

Siden denne munken er klok, kyndig og erfaren, oppnår han et godt liv her og nå, og han oppnår innsikt og klar forståelse. Og hvorfor? Fordi denne kloke, kyndige og erfarne munken legger merke til hva som foregår i hans eget sinn."



5.3.1.9 (47.9) Mesteren er syk
Gilanasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Vesali, bodde han i landsbyen Beluva. Der henvendte han seg til munkene og sa:

"Nå kan dere gå og slå dere til for regntiden hvor dere vil her i omegnen av Vesali, munker, alt etter hvor hver av dere har venner og kjente. Selv blir jeg her i landsbyen Beluva i regntiden."

"Ja vel, Mester," svarte munkene, og hver av dem fant seg et oppholdssted i distriktet.

Da det led litt ut i regntiden, ble Mesteren angrepet av sterke smerter. Det gjorde så vondt at han følte han var døden nær. Men han holdt dem ut med oppmerksomhet og klar forståelse, uten å klage.

Da tenkte Mesteren som så:

"Det ville ikke være riktig av meg å gå bort uten å si noe til dem som følger meg og ta avskjed med munkefellesskapet. La meg nå sette kreftene inn på å drive denne sykdommen tilbake og holde meg i live en stund til!"

Dette gjorde han, og sykdommen vek tilbake.

Da Mesteren nå var blitt bedre og hadde stått opp igjen, kom han ut av hytta si og satte seg på sitteplassen sin i skyggen. Da gikk Ananda bort til ham, hilste høflig, satte seg ved siden av ham og sa:

"Jeg ser du har blitt bedre, Mester, jeg ser du har kommet deg. Men da du var syk, var det som om jeg var nummen i hele kroppen, og jeg visste nesten ikke av meg selv. Likevel trøstet jeg meg med den tanken at Mesteren ikke ville gå bort før han hadde gitt noen instrukser til munkefellesskapet."

"Hva er det munkefellesskapet venter av meg, Ananda? Jeg har forklart sannheten uten å skille den i en åpen og en lukket del. Den som har kommet fram til sannheten, opererer ikke med noen hemmelig lære. Skulle det være noen som tenker ‘Jeg vil lede munkefellesskapet' eller ‘Munkefellesskapet skal være avhengig av meg', så får det bli opp til ham å gi instrukser. Den som har kommet fram til sannheten, har ikke noe ønske om å lede munkefellesskapet eller om at munkefellesskapet skal være avhengig av ham. Hvorfor skulle jeg da etterlate noen instruksjoner til munkefellesskapet? Jeg er gammel nå, Ananda, jeg er blitt åtti år. Du kan holde ei gammel kjerre gående med nødtørftige reparasjoner, Ananda, og jeg synes kroppen min også bare så vidt holder det gående med nødtørftige reparasjoner nå. Det er bare når jeg går inn i så dyp meditasjon at jeg ikke legger merke til det materielle og at følelsene forsvinner, at jeg føler meg vel med kroppen min, Ananda.

Vær derfor deres egne tilfluktsøyer, Ananda, og stol på dere selv, ikke bare på andre. La sannheten være tilfluktsøyer for dere, og stol på sannheten, ikke på noe annet. Men hvordan kan du være din egen tilfluktsøy, Ananda, hvordan kan du stole på deg selv og ikke bare på andre? Hvordan kan du la sannheten være din tilfluktsøy og stole på den og ikke på noe annet?

Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Slik blir du din egen tilfluktsøy, Ananda, slik kan du stole på deg selv og ikke bare på andre. Slik lar du sannheten bli din tilfluktsøy og stoler på den og ikke på noe annet.

De av munkene som enten nå eller etter at jeg er død blir sine egne tilfluktsøyer og stoler på seg selv og ikke bare på andre, som lar sannheten bli deres tilfluktsøyer og stoler på sannheten og ikke noe annet – det er de som kommer til å nå høyest, Ananda. Men de må være villige til å trene!"



5.3.1.10 (47.10) Strukturert og fri meditasjon
Bhikkhunupassayasutta

En morgen i Savatthi sto Ananda opp og kledde på seg, tok bolle og kappe og gikk til et nonnekloster. Da han kom fram, satte han seg ned på en plass som sto klar. Flere av nonnene kom bort og hilste ham med respekt, og de satte seg ned ved siden av ham og sa:

"Det er mange nonner her som øver oppmerksomhet på de fire hovedområdene, Ananda, og som har dette i tankene hele tiden. De opplever gode resultater som gradvis blir enda bedre."

"Slik er det, søstre, slik er det. Enhver munk eller nonne som øver oppmerksomhet på de fire hovedområdene, og som har dette i tankene hele tiden, kan regne med å oppleve gode resultater som gradvis blir enda bedre."

Ananda fortsatte med å instruere, oppmuntre, glede og inspirere nonnene med ord om læren før han reiste seg og gikk ut i byen Savatthi for å motta matgaver. Da han hadde gått matrunden og hadde spist, gikk han bort til Mesteren, hilste ham med respekt og satte seg ned ved siden av ham. Så fortalte Ananda om sitt besøk i nonneklosteret. Mesteren sa:

"Slik er det, Ananda, slik er det. Enhver munk eller nonne som øver oppmerksomhet på de fire hovedområdene, og som har dette i tankene hele tiden, kan regne med å oppleve gode resultater som gradvis blir enda bedre.
Hvilke fire?

Sett at en munk gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, Ananda, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han således betrakter kroppen som kropp eller har kroppen som objekt, kan det oppstå ubehag i kroppen eller sløvhet i sinnet, eller sinnet kan bli distrahert av ytre ting. Da bør han rette tankene mot et emne som gir inspirasjon. Når han gjør det, blir bekymringene borte og han føler en glede som igjen fører til at kroppen faller til ro. Når kroppen faller til ro, vil han føle seg vel, og det blir lett å konsentrere tanken. Da tenker han: ‘Nå har jeg oppnådd det jeg ønsket med å rette tankene mot dette emnet. Nå kan jeg slippe taket i det.' Så slipper han taket i emnet, og tanken hans verken griper etter nye emner eller holder fast på gamle. Og han vet dette: ‘Tankene mine verken griper etter nye emner eller holder fast på gamle. jeg er tilfreds og er oppmerksom på det som skjer i mitt indre.'

Og videre gir munken slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han således betrakter følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, kan det oppstå ubehag i kroppen eller sløvhet i sinnet, eller sinnet kan bli distrahert av ytre ting. Da bør han rette tankene mot et emne som gir inspirasjon. Når han gjør det, blir bekymringene borte og han føler en glede som igjen fører til at kroppen faller til ro. Når kroppen faller til ro, vil han føle seg vel, og det blir lett å konsentrere tanken. Da tenker han: ‘Nå har jeg oppnådd det jeg ønsket med å rette tankene mot dette emnet. Nå kan jeg slippe taket i det.' Så slipper han taket i emnet, og tanken hans verken griper etter nye emner eller holder fast på gamle. Og han vet dette: ‘Tankene mine verken griper etter nye emner eller holder fast på gamle. jeg er tilfreds og er oppmerksom på det som skjer i mitt indre.'

Dette er strukturert meditasjon, Ananda.

Og hva er fri meditasjon, Ananda? Munken retter ikke tankene mot noe spesielt ytre emne, og han vet dette: ‘Tankene mine er ikke rettet mot noe ytre emne.' Videre vet han: ‘Sinnet mitt er fritt og uhindret og trenger ikke noen strukturering, verken på begynnelsen eller etterpå. Jeg betrakter kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse – og jeg er lykkelig.'

Dette er fri meditasjon, Ananda. Så nå har jeg forklart dere både strukturert og fri meditasjon. Når har jeg gjort for dere det som en lærer kan gjøre for elevene sine når han har omtanke for dem og vil dem vel. Her er trær å sitte under, Ananda, og her er ledige hytter. Øv meditasjon, Ananda, og ikke la anledningen gå fra dere, slik at dere ikke skal angre det etterpå – dette er det råd jeg har å gi dere."

Slik talte Mesteren, og glad til sinns frydet Ananda seg over Mesterens ord.



5.3.2 Kapitlet om Nalanda
Nalandavagga


5.3.2.1 (47.11) En stor mann
Mahapurisasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, kom Sariputta bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:

"Man snakker om en stor mann, Mester. Hva er en stor mann?"

"En som har et frigjort sinn, kaller jeg en stor mann, Sariputta. En som ikke har et frigjort sinn, vil jeg ikke kalle en stor mann. Og hva er så et frigjort sinn? Det er når en munk gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, Sariputta, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Mens han betrakter kroppen som kropp, slipper sinnet hans taket i lidenskaper, og han blir fri fra alt som involverer ham i negative sinnstilstander. Han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden og betrakter følelsene som følelser ... tankene som tanker ... fenomenene som fenomener. Mens han betrakter fenomenene som fenomener, slipper sinnet hans taket i lidenskaper, og han blir fri fra alt som involverer ham i negative sinnstilstander. Slik er den som har et frigjort sinn, og ham vil jeg kalle en stor mann. En som ikke har et frigjort sinn, vil jeg ikke kalle en stor mann, Sariputta."



5.3.2.2 (47.12) Samtale i Nalanda
Nalandasutta

En gang da Mesteren var i Nalanda, holdt han til i Pavarikas mangolund. Da kom Sariputta bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:

"Jeg er overbevist om at det aldri har vært, aldri vil komme til å bli og heller ikke finnes noen annen filosof eller brahman som har dypere innsikt i oppvåkningen enn du, Mester!"

"Det var da store og bombastiske ord du tok i munnen, Sariputta! Sannelig litt av et løvebrøl du kom med der! Da kjenner du vel alle fortidens oppvåknede og har loddet sinnet og tankene deres slik at du vet hvilken atferd de hadde, hvilken visdom de hadde, hvilken lære og praksis de hadde og hvilken frigjøring de nådde fram til?"

"Nei, Mester."

"Men da kjenner du sikkert alle framtidens oppvåknede, Sariputta, og har loddet sinnet og tankene deres slik at du vet hvilken atferd de kommer til å få, hvilken visdom de kommer til å få, hvilken lære og praksis de kommer til ha og hvilken frigjøring de kommer til å nå fram til?"

"Nei, Mester."

"Men da kjenner du sikkert vår egen tids oppvåknede, Sariputta, og har loddet sinnet og tankene hans slik at du vet hvilken atferd han har, hvilken visdom han har, hvilken lære og praksis han har og hvilken frigjøring han har nådd fram til?"

"Nei Mester."

"Du har altså ikke loddet sinn og tanker til noen oppvåknet, verken i fortid, framtid eller nåtid, Sariputta. Hvordan kan du da ta slike store ord i munnen og komme med en slik påstand som du gjorde?"

"Nei, jeg har ikke loddet sinn og tanker til noen oppvåknet, verken i fortid, framtid eller nåtid, Mester. Men jeg kan trekke slutninger ut fra læren.

Det er som en av kongens grensebyer, Mester, med kraftige murer og tårn på solide fundamenter og med bare én byport. Der står det en våken og forstandig portvakt som slipper inn kjente og viser bort ukjente. Når han går inspeksjonsrunden sin rundt byen, ser han ikke en eneste sprekk og ikke et eneste hull i muren, ikke så en katt kan komme gjennom engang. Derfor vet han at alle levende vesener av en viss størrelse som vil ut eller inn av byen, må passere gjennom porten.

På samme måte kan jeg trekke slutninger ut fra læren. Alle fortidens oppvåknede våknet til den uforlignelige og fullkomne oppvåkning etter at de først hadde overvunnet de fem hindringene, det vil si grådighet, hat, sløvhet, rastløshet og forvirring – de forurensningene i sinnet som gjør det vanskelig å oppnå visdom – festet tanken på de fire festepunktene for oppmerksomheten, som er oppmerksomhet på kropp, følelser, tanker og fenomener, og utviklet de sju oppvåkningsfaktorene, som er oppmerksomhet, utforskning av fenomenene, energi, glede, indre fred, konsentrasjon og sinnslikevekt. Alle framtidens oppvåknede kommer til å vinne fram til oppvåkning på samme vis, og du, som er vår tids oppvåknede, har også våknet til den uforlignelige og fullkomne oppvåkning etter at du først har overvunnet de fem hindringene, festet tanken på de fire festepunktene for oppmerksomheten og utviklet de sju oppvåkningsfaktorene."

"Bra, Sariputta! Godt sagt! Denne måten å legge fram sannheten på, kan du bruke overfor både munker og nonner, legmenn og legkvinner. Og skulle det være noen forvirrede personer som er usikre og tviler på han som er kommet fram til sannheten, så vil denne usikkerhet og tvil forsvinne for dem når de hører sannheten lagt fram på denne måten."



5.3.2.3 (47.13) Sariputta dør
Cundasutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, var Sariputta i landsbyen Nalaka, og han var alvorlig syk og hadde store smerter. Novisen Cunda var oppasser for ham. Men denne sykdommen førte til at Sariputta døde.

Da tok Cunda Sariputtas bolle og kappe og gikk til Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, der han oppsøkte Ananda. Han gikk bort og hilste høflig på ham, og satte seg deretter ned. Så sa han:
"Sariputta er død! Her er bollen og kappen hans."

"Dette må Mesteren få høre, Cunda! Kom, så går vi bort til ham og forteller ham hva som har skjedd!"

"Ja," svarte novisen Cunda. Dermed gikk de til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Da de hadde satt seg, sa Ananda:

"Denne novisen Cunda sier at Sariputta er død – og her er bollen og kappen hans. Da jeg fikk høre dette, var det som om jeg var nummen i hele kroppen, og jeg visste nesten ikke av meg selv. Det er som om jeg har glemt hele læregrunnlaget!"

"Men tok Sariputta med seg all moral da han døde, Ananda? Tok han med seg all meditasjon og all visdom? Tok han med seg all frigjøring og all frigjøring gjennom kunnskap og innsikt da han døde?"

"Nei, Mester, han tok ikke med seg disse tingene da han døde. Men Sariputta har vært en veileder for meg. Han har vært en solid instruktør i innsikt og meditasjon. Han har gitt oppmuntring og inspirasjon og vært utrettelig i å forklare læren, og han har alltid vært til hjelp for sine medvandrere. Vi vil minnes Sariputta som en som delte lærens essens, lærens rikdommer og lærens goder med oss."

"Har jeg ikke allerede sagt dere at alt det som er oss kjært og som vi setter pris på, er av en slik natur at det er foranderlig, at det vil bli annerledes og forsvinne? Så hvordan kan det da være mulig, Ananda, at det som er født, blitt til og formet og som er oppløselig av natur, ikke skal gå i oppløsning? Noe slikt er ikke mulig. Det er som om en stor grein skulle falle av et stort og kraftig tre. Slik er det når Sariputta går bort fra en stor og kraftig munkeorganisasjon. Hvordan kan det være mulig, Ananda, at det som er født, blitt til og formet og som er oppløselig av natur, ikke skal gå i oppløsning? Noe slikt er ikke mulig. Vær derfor deres egne tilfluktsøyer, Ananda, og stol på dere selv, ikke bare på andre. La sannheten være tilfluktsøyer for dere, og stol på sannheten, ikke på noe annet. Hvordan kan du la sannheten være din tilfluktsøy og stole på den og ikke på noe annet?

Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Slik blir du din egen tilfluktsøy, Ananda, slik kan du stole på deg selv og ikke bare på andre. Slik lar du sannheten bli din tilfluktsøy og stoler på den og ikke på noe annet.

De av munkene som enten nå eller etter at jeg er død blir sine egne tilfluktsøyer og stoler på seg selv og ikke bare på andre, som lar sannheten bli deres tilfluktsøyer og stoler på sannheten og ikke noe annet – de skal være mine munker, Ananda. Men de må være villige til å trene!"



5.3.2.4 (47.14) Ukkacela
Ukkacelasutta

En gang var Mesteren i Ukkacela ved bredden av Ganges i vajjienes land. Det var kort tid etter at Sariputta og Moggallana var døde. Mesteren satt ute i friluft omgitt av en stor munkeskare. Da han så at alle satt der i taushet, grep han ordet og sa:

"Jeg synes det er som om hele forsamlingen er tom, nå som Sariputta og Moggallana er døde, munker. Forsamlingen min er tom, og det spiller ingen rolle hvor Sariputta og Moggallana måtte oppholde seg.

De som ble arahanter og oppnådde fullkommen oppvåkning før i tiden, hver av disse mesterne hadde to fremstående elever, slik som jeg hadde Sariputta og Moggallana. De som kommer til å bli arahanter og oppnå fullkommen oppvåkning i framtiden, hver av disse kommer til å ha to fremstående elever, slik som jeg hadde Sariputta og Moggallana.

De var til stor hjelp for elevene, munker! Tenk bare på hvordan de fulgte lærerens veiledninger og selv ga råd i samsvar med disse! Tenk på hvor stor pris de fire forsamlingene satte på dem og gjerne ville ha dem som lærere!

De var til stor hjelp for ham som har kommet fram til sannheten, munker! Men den som har kommet fram til sannheten, verken sørger eller jamrer over at slike elever er gått bort. Hva skulle vel det være godt for?

Har jeg ikke allerede sagt dere at alt det som er oss kjært og som vi setter pris på, er av en slik natur at det er foranderlig, at det vil bli annerledes og forsvinne? Så hvordan kan det da være mulig, munker, at det som er født, blitt til og formet og som er oppløselig av natur, ikke skal gå i oppløsning? Noe slikt er ikke mulig. Det er som om en stor grein skulle falle av et stort og kraftig tre. Slik er det når Sariputta går bort fra en stor og kraftig munkeorganisasjon. Hvordan kan det være mulig, at det som er født, blitt til og formet og som er oppløselig av natur, ikke skal gå i oppløsning? Noe slikt er ikke mulig. Vær derfor deres egne tilfluktsøyer, munker, og stol på dere selv, ikke bare på andre. La sannheten være tilfluktsøyer for dere, og stol på sannheten, ikke på noe annet. Hvordan kan du la sannheten være din tilfluktsøy og stole på den og ikke på noe annet?

Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Slik blir du din egen tilfluktsøy, slik kan du stole på deg selv og ikke bare på andre. Slik lar du sannheten bli din tilfluktsøy og stoler på den og ikke på noe annet.

De av munkene som enten nå eller etter at jeg er død blir sine egne tilfluktsøyer og stoler på seg selv og ikke bare på andre, som lar sannheten bli deres tilfluktsøyer og stoler på sannheten og ikke noe annet – de skal være mine munker. Men de må være villige til å trene!"



5.3.2.5 (47.15) Bahiya
Bahiyasutta

I Savatthi kom munken Bahiya bort og hilste høflig på Mesteren. Så satte han seg ned ved siden av ham og sa:

"Det hadde vært fint om du kunne gi meg en kort sammenfatning av læren, Mester, slik at jeg kan trekke meg tilbake til ensomheten og leve i samsvar med læren, energisk, utrettelig og besluttsomt."

"Vel, Bahiya, da skal du begynne med å perfeksjonere grunnlaget for alt som er godt. og hva er det som er grunnlaget for alt som er godt? Det er ren atferd og korrekt forståelse. For når atferden er ren og forståelsen er korrekt, Bahiya, da kan du med støtte og utgangspunkt i atferden begynne å utvikle oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Hvilke fire?

Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, Bahiya, og betrakter kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.

Når du med støtte og utgangspunkt i ren atferd og korrekt forståelse utvikler oppmerksomhet på disse fire hovedområdene, Bahiya, kan du regne med at det som er godt, vil vokse og ikke minske, uansett hva slags dager og netter som måtte komme."

Munken Bahiya gledet og frydet seg over Mesterens uttalelser, Så reiste han seg opp, hilste Mesteren med største respekt og gikk sin veil. Deretter trakk han seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Bahiya en arahant.



5.3.2.6 (47.16) Uttiya
Uttiyasutta

I Savatthi kom munken Uttiya bort og hilste høflig på Mesteren. Så satte han seg ned ved siden av ham og sa:

"Det hadde vært fint om du kunne gi meg en kort sammenfatning av læren, Mester, slik at jeg kan trekke meg tilbake til ensomheten og leve i samsvar med læren, energisk, utrettelig og besluttsomt."

"Vel, Uttiya, da skal du begynne med å perfeksjonere grunnlaget for alt som er godt. og hva er det som er grunnlaget for alt som er godt? Det er ren atferd og korrekt forståelse. For når atferden er ren og forståelsen er korrekt, Uttiya, da kan du med støtte og utgangspunkt i atferden begynne å utvikle oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Hvilke fire?

Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, Uttiya, og betrakter kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.

Når du med støtte og utgangspunkt i ren atferd og korrekt forståelse utvikler oppmerksomhet på disse fire hovedområdene, Uttiya, vil du gå hinsides dødens rike."

Munken Uttiya gledet og frydet seg over Mesterens uttalelser, Så reiste han seg opp, hilste Mesteren med største respekt og gikk sin veil. Deretter trakk han seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Uttiya en arahant.



5.3.2.7 (47.17) Edle veier
Ariyasutta

"Hvis de fire festepunktene for oppmerksomheten blir utviklet og praktisert, fungerer de som edle veier som fører den praktiserende fram til full utslettelse av lidelse. Hvilke fire? Her, i dette treningssystemet, gir du slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Hvis disse fire festepunktene for oppmerksomheten blir utviklet og praktisert, fungerer de som edle veier som fører den praktiserende fram til full utslettelse av lidelse."



5.3.2.8 (47.18) Brahma
Brahmasutta

En gang oppholdt Mesteren seg i Uruvela, ved bredden av Nerañjara-elven. Det var like etter at han våknet til full innsikt, og han satt i stillhet og ro under geitepasserens fikentre. Da tenkte han:

"Her er en vei som fører direkte til målet, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare utslokningen, nemlig oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er en vei som fører direkte til målet, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare utslokningen, nemlig oppmerksomhet på de fire hovedområdene."

Da merket Brahma Sahampati hva Mesteren tenkte, og akkurat som en kraftig mann skulle bøye eller strekke ut armen, like hurtig forlot han brahmaverdenen og kom til syne foran Mesteren. Han la ytterkappen til rette på den ene skulderen, hilste Mesteren med håndflatene mot hverandre og sa:

"Slik er det, Mester! Slik er det, du lykkelige! Her er en vei som fører direkte til målet, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare utslokningen, nemlig oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er en vei som fører direkte til målet, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare utslokningen, nemlig oppmerksomhet på de fire hovedområdene."

Slik talte Brahma Sahampati, og han la til:

"Tanken på alles beste
beveger ham
han ser – han fatter
den eneste veien
som bryter tilblivelsen
og gjør slutt.

Langs denne veien
gikk de før
går de nå
kommer de til å gå
alle som krysser strømmen."



5.3.2.9 (47.19) Seg selv og andre
Sedakasutta

En gang oppholdt Mesteren seg blant sumbhaene, i en av byene deres som het Sedaka. Der henvendte Mesteren seg til munkene og sa:

"Det var en gang en stavakrobat som satte opp en høy bambusstav og sa til læregutten sin:

‘Kom her, kjære Medakathalika. Klyv opp denne bambusstaven og still deg oppå skuldrene mine..'

‘Ja vel, lærer,' sa han, og gjorde som han hadde sagt.

Og akrobaten sa videre:

‘Ta godt vare på meg, Medakathalika, så skal jeg ta godt vare på deg. Når vi passer på hverandre og tar godt vare på hverandre, kan vi vise kunstene våre og tjene penger, og komme trygt ned fra bambusstaven igjen.'

Men læregutten Medakathalika svarte:

‘Jeg er ikke helt enig, lærer. Ta heller godt vare på deg selv, lærer. så skal jeg ta godt vare på meg selv. Når vi passer på oss selv og tar godt vare på oss selv, kan vi vise kunstene våre og tjene penger, og komme trygt ned fra bambusstaven igjen.'

Slik skal det gjøres," sa Mesteren.

"Det er som læregutten Medakathalika sa. Tren oppmerksomhet med tanke på å ta vare på deg selv. Men tren også oppmerksomhet med tanke på å ta vare på andre. Tar du vare på deg selv, tar du vare på andre. Og tar du vare på andre, tar du vare på deg selv.

Men hvordan tar du vare på andre ved å ta vare på deg selv? Det er ved praksis og regelmessig trening. Slik tar du vare på andre ved å ta vare på deg selv.

Og hvordan tar du vare på deg selv ved å ta vare på andre? Det gjør du ved å vise tålmodighet, føre et ikkevoldelig liv og fylle sinnet med nestekjærlighet og medfølelse. Slik tar du vare på deg selv ved å ta vare på andre."



5.3.2.10 (47.20) Den vakreste jenta
Janapadakalyanisutta

Slik har jeg hørt det.

En gang oppholdt Mesteren seg blant sumbhaene, i en av byene deres som het Sedaka. Der henvendte han seg til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte de.

Mesteren sa:

"Tenk dere en stor folkemengde som har samlet seg fordi de har hørt at den vakreste jenta i landet er kommet til stedet. Hun er usedvanlig flink til å synge og danse, og siden de har hørt at hun skal opptre, er det ekstra stor trengsel der.

Så kommer det en mann som gjerne vil leve og ikke dø, som heller vil ha det godt enn vondt, og noen sier til ham:

‘Her har du en skål som er fylt av olje helt til randen. Den skal du bære gjennom folkemengden og forbi den vakreste jenta i landet, mens en mann med løftet sverd følger rett etter deg. Og søler du så mye som en dråpe, hogger han hodet av deg med det samme!'

Tror dere den mannen kommer til å være så opptatt av det som foregår omkring ham, at han ikke bærer oljeskålen med største aktsomhet, munker?"

"Nei, Mester."

"Denne lignelsen har jeg laget for å gjøre meningen klarere, munker. Og forklaringen på den er slik: Skålen fylt av olje helt til randen står for oppmerksomhet rettet mot kroppen.

Derfor bør dere trene slik, munker: Øv oppmerksomhet overfor kroppen så regelmessig at den fremmer deres utvikling og blir til en del av dere selv, og slik at den blir styrket, videreført og fullkommengjort! Slik bør dere trene, munker."



5.3.3 Kapitlet om å bevare god atferd
Silatthitivagga


5.3.3.1 God atferd
Silasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da munkene Ananda og Bhadda var i Pataliputta, holdt de til i Haneparken. En kveld da Bhadda hadde reist seg fra sin ensomme meditasjon, gikk han bort til Ananda, pratet litt med ham og satte seg deretter ned. Så sa han:

"Hvilken hensikt hadde Mesteren med å fastsette regler for god atferd, Ananda?"

"Godt sagt, Bhadda! Du tenker fornuftig og har god innsikt, for dette var et godt spørsmål. Du vil altså vite hvilken hensikt Mesteren hadde med å fastsette regler for god atferd?"

"Nettopp, min venn."

"Mesteren fastsatte regler for god atferd for å gjøre det lettere å utvikle oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Og hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det var for å gjøre det lettere å utvikle oppmerksomhet på de fire hovedområdene at Mesteren fastsatte regler for god atferd, Bhadda."



5.3.3.2 (47.22) Om å bevare
Ciratthitisutta

En gang holdt munkene Ananda og Bhadda til i Haneparken ved Pataliputta. En kveld Bhadda hadde meditert for seg selv, gikk han bort til Ananda og hilste høflig på ham. De snakket vennlig sammen en liten stund og så satte Bhadda seg ned ved siden av Ananda. Da han hadde satt seg, sa han:

"Hvilken årsak og hvilke betingelser skal det til for at den sanne lære ikke skal bli bevart, Ananda? Og hvilken årsak og hvilke betingelser skal det til for at den sanne lære skal bli bevart?"

"Godt sagt, Bhadda! Du tenker fornuftig og har god innsikt, for dette var et godt spørsmål. Du vil altså vite hvilken årsak og hvilke betingelser skal det til for at den sanne lære ikke skal bli bevart? Og hvilken årsak og hvilke betingelser skal det til for at den sanne lære skal blir bevart?"

"Nettopp, min venn."

"Hvis oppmerksomhet på de fire hovedområdene ikke blir utviklet og praktisert regelmessig, vil ikke den sanne lære bli bevart. Men hvis oppmerksomhet på de fire hovedområdene blir utviklet og praktisert regelmessig, vil den sanne lære bli bevart.

Og hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Hvis oppmerksomhet på disse fire hovedområdene ikke blir utviklet og praktisert regelmessig, vil ikke den sanne lære bli bevart. Men hvis oppmerksomhet på disse fire hovedområdene blir utviklet og praktisert regelmessig, vil den sanne lære bli bevart."



5.3.3.3 (47.23) Om å gå til grunne
Parihanasutta

En gang holdt munkene Ananda og Bhadda til i Haneparken ved Pataliputta. En kveld Bhadda hadde meditert for seg selv, gikk han bort til Ananda og hilste høflig på ham. De snakket vennlig sammen en liten stund og så satte Bhadda seg ned ved siden av Ananda. Da han hadde satt seg, sa han:

"Hvilken årsak og hvilke betingelser skal det til for at den sanne lære skal gå til grunne, Ananda? Og hvilken årsak og hvilke betingelser skal det til for at den sanne lære ikke skal gå til grunne?"

"Godt sagt, Bhadda! Du tenker fornuftig og har god innsikt, for dette var et godt spørsmål. Du vil altså vite hvilken årsak og hvilke betingelser skal det til for at den sanne lære skal gå til grunne, Ananda? Og hvilken årsak og hvilke betingelser skal det til for at den sanne lære ikke skal gå til grunne?"

"Nettopp, min venn."

"Hvis oppmerksomhet på de fire hovedområdene ikke blir utviklet og praktisert regelmessig, vil den sanne lære gå til grunne. Men hvis oppmerksomhet på de fire hovedområdene blir utviklet og praktisert regelmessig, vil den sanne lære ikke gå til grunne.

Og hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Hvis oppmerksomhet på disse fire hovedområdene ikke blir utviklet og praktisert regelmessig, vil den sanne lære gå til grunne. Men hvis oppmerksomhet på de fire hovedområdene blir utviklet og praktisert regelmessig, vil den sanne lære ikke gå til grunne."



5.3.3.4 (47.24) Det rene
Suddhasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Det finnes fire hovedområder for oppmerksomheten, munker. Hvilke fire? Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er de fire hovedområdene for oppmerksomheten."



5.3.3.5 (47.25) En brahman
Aññatarabrahmanasutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom en brahman bort til ham. Han hilste høflig og satte seg deretter ned. Så sa han:

"Hvilken årsak og hvilke betingelser skal det til for at den sanne lære ikke skal bli bevart etter at du er død, Gotama? Og hvilken årsak og hvilke betingelser skal det til for at den sanne lære skal bli bevart etter at du er død?"

"Hvis oppmerksomhet på de fire hovedområdene ikke blir utviklet og praktisert regelmessig etter at jeg er død, vil ikke den sanne lære bli bevart, brahman. Men hvis oppmerksomhet på de fire hovedområdene blir utviklet og praktisert regelmessig etter at jeg er død, vil den sanne lære bli bevart.

Og hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Hvis oppmerksomhet på disse fire hovedområdene ikke blir utviklet og praktisert regelmessig, vil ikke den sanne lære bli bevart etter at jeg er død. Men hvis oppmerksomhet på disse fire hovedområdene blir utviklet og praktisert regelmessig, vil den sanne lære bli bevart etter at jeg er død."

Da brahmanen hørte dette, sa han:

"Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."



5.3.3.6 (47.26) I begrenset grad
Padesasutta

En gang oppholdt munkene Sariputta, Moggallana den store og Anuruddha seg i Kaktuslunden i Saketa. En kveld da Sariputta og Moggallana hadde reist seg fra sin ensomme meditasjon, gikk de bort til Anuruddha. De hilste høflig og satte seg ned. Sariputta henvendte seg til Anuruddha og sa:

"Man snakker om å være under opplæring, Anuruddha. Hva vil det si å være under trening?"

"Den som i begrenset grad har utviklet oppmerksomhet på de fire hovedområdene, sies å være under opplæring, min venn.

Og hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når man i begrenset grad har utviklet oppmerksomhet på de fire hovedområdene, sies det at man er under opplæring, min venn."



5.3.3.7 (47.27) Til fullkommenhet
Samattasutta

Ved sammen anledning henvendte Sariputta seg til Anuruddha og sa:

"Man snakker om å være utlært, Anuruddha. Hva vil det si å være utlært?"

"Den som til fullkommenhet har utviklet oppmerksomhet på de fire hovedområdene, sies å være utlært.

Og hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når man til fullkommenhet har utviklet oppmerksomhet på de fire hovedområdene, sies det at man er utlært, min venn."



5.3.3.8 (47.28) Verden
Lokasutta

Ved sammen anledning henvendte Sariputta seg til Anuruddha og sa:

"Hvilke egenskaper har du utviklet og praktisert for å vinne en så dyp innsikt, Anuruddha?"

"De egenskapene jeg har utviklet og praktisert for å vinne en så dyp innsikt, min venn, er oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Og hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.
Det er denne oppmerksomheten på de fire hovedområdene som jeg har utviklet og praktisert og som har gitt meg en så dyp innsikt, slik at jeg forstår universet med sine tusener av verdener."



5.3.3.9 (47.29) Sirivaddha
Sirivaddhasutta

En gang oppholdt Ananda seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. På den tiden var det en husherre ved navn Sirivaddha som ble alvorlig syk og hadde store smerter. Sirivaddha kalte til seg en mann og sa til ham:

"Kan du ikke gå til Ananda, kjære venn, og hilse ham fra meg? Bøy deg for hans føtter og si at jeg er blitt alvorlig syk og har store smerter. Spør om han vil være så snill å komme på besøk."

Mannen så gjorde, og Ananda aksepterte invitasjonen i taushet.

Tidlig neste morgen, da Ananda hadde kledd på seg, gikk han med kappe og bolle til Sirivaddhas hus og satte seg ned på den plassen som var gjort klar for ham. Da han hadde satt seg, sa han til Sirivaddha:

"Hvordan går det med deg husherre, føler du deg bedre? Jeg håper smertene dine avtar eller i det minste ikke blir verre, så du kan bli frisk igjen."

"Det står dårlig til med meg, høystærede, jeg blir bare verre. Smertene er sterke og øker på i stedet for å avta. Jeg blir visst ikke frisk igjen."

"Da bør du trene på denne måten, husherre: Jeg vil gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Jeg vil gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Jeg vil gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Jeg vil gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Slik bør du trene."

"Jeg øver allerede oppmerksomhet på de fire hovedområdene i samsvar med Mesterens undervisning, høystærede, jeg praktiserer allerede denne metoden. Jeg gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Og når det gjelder de fem lavere bindingene som Mesteren har forklart, kan jeg ikke se at det finnes en eneste igjen i mitt indre, Ananda."

"Det er bra for deg, husherre, virkelig bra for deg! Etter det du her sier, er du en som ikke vil vende tilbake!"



5.3.3.10 (47.30) Manadinna
Manadinnasutta

Ved samme anledning var husherren Manadinna syk og hadde store smerter. Manadinna kalte til seg en mann og sa til ham:

"Kan du ikke gå til Ananda, kjære venn, og hilse ham fra meg? Bøy deg for hans føtter og si at jeg er blitt alvorlig syk og har store smerter. Spør om han vil være så snill å komme på besøk."

Mannen så gjorde, og Ananda aksepterte invitasjonen i taushet.

Tidlig neste morgen, da Ananda hadde kledd på seg, gikk han med kappe og bolle til Manadinnas hus og satte seg ned på den plassen som var gjort klar for ham. Da han hadde satt seg, sa han til Manadinna:

"Hvordan går det med deg husherre, føler du deg bedre? Jeg håper smertene dine avtar eller i det minste ikke blir verre, så du kan bli frisk igjen."

"Det står dårlig til med meg, høystærede, jeg blir bare verre. Smertene er sterke og øker på i stedet for å avta. Jeg blir visst ikke frisk igjen."

"Da bør du trene på denne måten, husherre: Jeg vil gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Jeg vil gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Jeg vil gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Jeg vil gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Slik bør du trene."

"Jeg øver allerede oppmerksomhet på de fire hovedområdene i samsvar med Mesterens undervisning, høystærede, jeg praktiserer allerede denne metoden. Jeg gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Og når det gjelder de fem lavere bindingene som Mesteren har forklart, kan jeg ikke se at det finnes en eneste igjen i mitt indre, Ananda."

"Det er bra for deg, husherre, virkelig bra for deg! Etter det du her sier, er du en som ikke vil vende tilbake!"



5.3.4 Kapitlet om det som ingen hadde fortalt meg
Ananussutavagga


5.3.4.1 (47.31) Det som ingen hadde fortalt meg
Ananussutasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Jeg fikk øynene opp for å betrakte kroppen som kropp, munker. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg. Jeg så at det å betrakte kroppen som kropp måtte utvikles, og jeg så at jeg hadde utviklet det. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg.

Jeg fikk øynene opp for å betrakte følelsene som følelser, munker. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg. Jeg så at det å betrakte følelsene som følelser måtte utvikles, og jeg så at jeg hadde utviklet det. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg.

Jeg fikk øynene opp for å betrakte tankene som tanker, munker. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg. Jeg så at det å betrakte tankene som tanker måtte utvikles, og jeg så at jeg hadde utviklet det. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg.

Jeg fikk øynene opp for å betrakte fenomenene som fenomener, munker. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg. Jeg så at det å betrakte fenomenene som fenomener måtte utvikles, og jeg så at jeg hadde utviklet det. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg."



5.3.4.2 (47.32) Lidenskapsløshet
Viragasutta

"Når oppmerksomhet på de fire hovedområdene blir utviklet og praktisert, fører det til at man slipper taket, slukker lidenskapene, kommer til slutten og oppnår fred, innsikt, oppvåkning og nibbana.

Og hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når oppmerksomhet på disse fire hovedområdene blir utviklet og praktisert, fører det til at man slipper taket, slukker lidenskapene, kommer til slutten og oppnår fred, innsikt, oppvåkning og nibbana, munker."



5.3.4.3 (47.33) Slurv
Viraddhasutta

"Den som slurver med oppmerksomhet på de fire hovedområdene, slurver også med den edle veien til å gjøre fullstendig slutt på lidelsen, munker. Den som er flittig med oppmerksomhet på de fire hovedområdene, er også flittig med den edle veien til å gjøre fullstendig slutt på lidelsen, munker.

Og hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Den som slurver med oppmerksomhet på disse fire hovedområdene, slurver også med den edle veien til å gjøre fullstendig slutt på lidelsen, munker. Den som er flittig med oppmerksomhet på disse fire hovedområdene, er også flittig med den edle veien til å gjøre fullstendig slutt på lidelsen, munker."



5.3.4.4 (47.34) Utvikling
Bhavitasutta

"Hvis oppmerksomhet på de fire hovedområdene blir utviklet og praktisert, vil det føre over fra denne bredden til den andre bredden, munker.

Og hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Hvis oppmerksomhet på disse fire hovedområdene blir utviklet og praktisert, vil det føre over fra denne bredden til den andre bredden, munker."



5.3.4.5 (47.35) Oppmerksomhet
Satisutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Dere bør leve oppmerksomt og med klar forståelse, munker. Dette er det rådet jeg vil gi dere.

Og hva menes med oppmerksomhet? Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.

Og hva menes med klar forståelse? Det er når munken er klar over følelser idet de oppstår, klar over følelser mens de er til stede og klar over følelser idet de blir borte. Han er klar over tanker idet de oppstår, klar over tanker mens de er til stede og klar over tanker idet de blir borte. Og han er klar over identifikasjoner idet de oppstår, klar over identifikasjoner mens de er til stede og klar over identifikasjoner idet de blir borte. På denne måten lever munken med klar forståelse. Dere bør leve oppmerksomt og med klar forståelse, munker. Dette er det rådet jeg vil gi dere."



5.3.4.6 (47.36) Ett av to
Aññasutta

"Det finnes fire hovedområder for oppmerksomheten, munker. Hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er de fire hovedområdene for oppmerksomheten. Den som utvikler og praktiserer oppmerksomhet på de fire hovedområdene, kan vente seg ett av disse to resultatene: enten befriende innsikt her og nå, eller hvis han fremdeles involverer seg i noe, kan han i det minste regne med ikke å vende tilbake."



5.3.4.7 (47.37) Handlingstrang
Chandasutta

"Det finnes fire hovedområder for oppmerksomheten, munker. Hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Da forsvinner lysten til å bruke kroppen til å gjøre noe. Når handlingstrangen blir borte, erkjenner man det som ikke dør.

Videre er det å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Da forsvinner lysten til å bruke følelsene til å gjøre noe. Når handlingstrangen blir borte, erkjenner man det som ikke dør.

Videre er det å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Da forsvinner lysten til å bruke tankene til å gjøre noe. Når handlingstrangen blir borte, erkjenner man det som ikke dør.

Videre er det å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Da forsvinner lysten til å bruke fenomenene til å gjøre noe. Når handlingstrangen blir borte, erkjenner man det som ikke dør."



5.3.4.8 (47.38) Full forståelse
Pariññatasutta

"Det finnes fire hovedområder for oppmerksomheten, munker. Hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når man gjør dette, oppnår man full forståelse av kroppen, og da erkjenner man det som ikke dør.

Videre er det å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når man gjør dette, oppnår man full forståelse av følelsene, og da erkjenner man det som ikke dør.

Videre er det å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når man gjør dette, oppnår man full forståelse av tankene, og da erkjenner man det som ikke dør.

Videre er det å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når man gjør dette, oppnår man full forståelse av fenomenene, og da erkjenner man det som ikke dør."



5.3.4.9 (47.39) Utvikling
Bhavanasutta

"Jeg skal lære dere å utvikle de fire hovedområdene for oppmerksomhet, munker, så hør godt etter!

Hvordan utvikler man de fire hovedområdene for oppmerksomhet?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Slik utvikler man de fire hovedområdene for oppmerksomhet."



5.3.4.10 (47.40) Analyse
Vibhangasutta

"Jeg skal lære dere om hovedområdene for oppmerksomhet, om hvordan dere kan utvikle dem og om veien som fører til utvikling av hovedområdene for oppmerksomhet, munker, så hør godt etter!

Hva er hovedområdene for oppmerksomhet? Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette kalles hovedområdene for oppmerksomhet.

Hvordan utvikler du hovedområdene for oppmerksomhet? Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter hvordan kroppens fenomener oppstår, du betrakter hvordan kroppens fenomener blir borte, eller du betrakter hvordan kroppens fenomener oppstår og blir borte, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter hvordan følelsene oppstår, du betrakter hvordan følelsene blir borte, eller du betrakter hvordan følelsene oppstår og blir borte, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter hvordan tankene oppstår, du betrakter hvordan tankene blir borte, eller du betrakter hvordan tankene oppstår og blir borte, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter hvordan fenomenene oppstår, du betrakter hvordan fenomenene blir borte, eller du betrakter hvordan fenomenene oppstår og blir borte, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette kalles å utvikle hovedområdene for oppmerksomhet, munker.

Hvordan er veien som fører til utvikling av hovedområdene for oppmerksomhet? Det er den edle åttedelte veien, som er rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er veien som fører til utvikling av hovedområdene for oppmerksomhet, munker."



5.3.5 Kapitlet om det som ikke dør
Amatavagga


5.3.5.1 (47.41) Det som ikke dør
Amatasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Behold sinnet rettet mot de fire hovedområdene for oppmerksomhet, munker, men ikke tro at dette er det som ikke dør.

Hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Behold sinnet rettet mot disse fire hovedområdene for oppmerksomhet, munker, men ikke tro at dette er det som ikke dør."



5.3.5.2 (47.42) Hvordan tingene oppstår
Samudayasutta

"Hør etter, så skal jeg forklare hva det vil si at tingene oppstår og blir borte når dere holder oppmerksomheten rettet mot de fire hovedområdene, munker.

Hva vil det si at kroppen oppstår? Kroppen oppstår som følge av at næring er tilgjengelig. Når næringen tar slutt, går kroppen til grunne.

Følelsene oppstår som følge av sanseinntrykk. Når sanseinntrykkene tar slutt, blir følelsene borte.

Tankene oppstår som følge av materielle og mentale grunnlag. Når det materielle og mentale tar slutt, blir tankene borte.

Fenomenene oppstår når vi observerer med omhu. Når vi ikke observerer med omhu, blir fenomenene borte."



5.3.5.3 (47.53) Veien
Maggasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"En gang var jeg i Uruvela, ved bredden av Nerañjara-elven, munker. Det var like etter at jeg våknet til full innsikt, og jeg satt i stillhet og ro under geitepasserens fikentre. Da tenkte jeg:

‘Her er en vei som fører direkte til målet, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare utslokningen, nemlig oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er en vei som fører direkte til målet, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare utslokningen, nemlig oppmerksomhet på de fire hovedområdene.'

Da merket Brahma Sahampati hva jeg tenkte, og akkurat som en kraftig mann skulle bøye eller strekke ut armen, like hurtig forlot han brahmaverdenen og kom til syne foran meg. Han la ytterkappen til rette på den ene skulderen, hilste meg med håndflatene mot hverandre og sa:

‘Slik er det, Mester! Slik er det, du lykkelige! Her er en vei som fører direkte til målet, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare utslokningen, nemlig oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er en vei som fører direkte til målet, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare utslokningen, nemlig oppmerksomhet på de fire hovedområdene.'

Slik talte Brahma Sahampati, og han la til:

‘Tanken på alles beste
beveger ham
han ser – han fatter
den eneste veien
som bryter tilblivelsen
og gjør slutt.

Langs denne veien
gikk de før
går de nå
kommer de til å gå
alle som krysser strømmen.'"



5.3.5.4 (47.44) Oppmerksomhet
Satisutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Dere bør leve med oppmerksomhet, munker. Dette er det rådet jeg vil gi dere.

Og hva menes med oppmerksomhet? Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. På denne måten lever munken med oppmerksomhet. Dere bør leve med oppmerksomhet, munker. Dette er det rådet jeg vil gi dere."



5.3.5.5 (47.45) En ansamling av sunne faktorer
Kusalarasisutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Man kan gjerne kalle oppmerksomhet på de fire hovedområdene en ansamling av sunne faktorer, munker. En ansamling av helt og holdent sunne faktorer, kan man si at oppmerksomhet på de fire hovedområdene er. Hvilke fire? Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Oppmerksomhet på disse fire hovedområdene er en ansamling av helt og holdent sunne faktorer."



5.3.5.6 (47.46) Beskyttet av regelverket
Patimokkhasamvarasutta

En munk kom bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Det hadde vært fint om du kunne gi meg et kortfattet sammendrag av læren, Mester, slik at jeg kan være for meg selv og praktisere læren med iver og flid."

"Da skal du først rense de sunne faktorene, munk. Og hva er de sunne faktorene? Du skal leve under beskyttelse av munkenes regelverk, munk, slik at du praktiserer god oppførsel og ikke går utenfor ditt område, slik at du ser farene ved selv den minste overtredelse og slik at du følger alle treningsreglene. Når du gjør dette, har du en basis i god moral og kan utvikle de fire hovedområdene for oppmerksomhet.

Hvilke fire? Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når du har basis i god moral og kan utvikle disse fire hovedområdene for oppmerksomhet, kan du forvente at du både dag og natt vil oppleve vekst i de sunne faktorene, munk, og ikke svekkelse av dem."

Munken gledet og frydet seg over Mesterens uttalelser, Så reiste han seg opp, hilste Mesteren med største respekt og gikk sin veil. Deretter trakk han seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var denne munken blitt en arahant.



5.3.4.7 (47.47) Dårlig oppførsel
Duccaritasutta

En munk kom bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Det hadde vært fint om du kunne gi meg et kortfattet sammendrag av læren, Mester, slik at jeg kan være for meg selv og praktisere læren med iver og flid."

"Da skal du først rense de sunne faktorene, munk. Og hva er de sunne faktorene? Det er når du slutter å oppføre deg dårlig med kroppen og heller oppfører deg godt. Det er når du slutter å oppføre deg dårlig med talen og heller oppfører deg godt. Og det er når du slutter å oppføre deg dårlig med tankene og heller oppfører deg godt. Når du gjør dette, har du en basis i god moral og kan utvikle de fire hovedområdene for oppmerksomhet.
Hvilke fire? Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når du har basis i god moral og kan utvikle disse fire hovedområdene for oppmerksomhet, kan du forvente at du både dag og natt vil oppleve vekst i de sunne faktorene, munk, og ikke svekkelse av dem."

Munken gledet og frydet seg over Mesterens uttalelser, Så reiste han seg opp, hilste Mesteren med største respekt og gikk sin veil. Deretter trakk han seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var denne munken blitt en arahant.



5.3.5.8 (47.48) Venner
Mittasutta

"De dere har sympati for, munker, og som dere mener er i stand til å lytte, – venner, kolleger, slekt og familie, – de bør dere oppmuntre til å utvikle oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.
Gi dem en innføring og se til at de får godt fotfeste."



5.3.5.9 (47.49) Følelser
Vedanasutta

"Det finnes tre slags følelser, munker. Og hvilke tre? Det er gode følelser, vonde følelser, og følelser som verken er vonde eller gode.

For å forstå disse tre følelsene fullt ut, er det nødvendig å utvikle oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.
Dette er de fire hovedområdene for oppmerksomheten, som må utvikles for å kunne forstå følelsene fullt ut."



5.3.5.10 (47.50) Mentale forurensninger
Asavasutta

"Det finnes tre mentale forurensninger, munker. Hvilke tre?

Det er mentale forurensninger basert på sansebegjær, forurensninger basert på framtidsplaner og forurensninger basert på uvitenhet.

Hvis dere skal klare å eliminere disse tre mentale forurensningene, bør dere utvikle oppmerksomhet på de fire hovedområdene, munker.

Hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.
Utvikler dere oppmerksomhet på disse fire hovedområdene, vil dere kunne eliminere de tre mentale forurensningene, munker."



5.3.6.1 (47.51) – 5.3.10.10 (47.55) Kapitlet med repriser om Ganges osv.
Gangapeyyaladivagga

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"På samme måte som elva Ganges renner mot øst, har kurs mot øst og føres mot øst, vil en munk som utvikler oppmerksomhet på de fire hovedområdene og praktiserer den flittig, renne mot nibbana, ha kurs mot nibbana og føres mot nibbana. Og hvordan er oppmerksomhet på de fire hovedområdene som han utvikler og praktiserer flittig, slik at han vil renne mot nibbana, ha kurs mot nibbana og føres mot nibbana, munker?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Slik er oppmerksomhet på de fire hovedområdene som munken utvikler og praktiserer flittig, slik at han vil renne mot nibbana, ha kurs mot nibbana og føres mot nibbana."

(Videre som 45.62 – 35.115, bare med den forskjell at "oppmerksomhet på de fire hovedområdene" står i stedet for "den edle åttedelte veien").