Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Savatthi og holdt til i Anathapindikas park Jetalunden, satt Sariputta i nærheten av Mesteren med korslagte bein. Han holdt kroppen rak og hadde oppmerksomheten festet framfor seg.
Da Mesteren så og forsto dette, uttalte han med dyp følelse:
"Som den massive fjelltoppen
er urokkelig, solid fundert,
er også munken urokkelig
når han blir kvitt illusjonene."
|