Suttapitaka
Khuddakanikaya - Mindre tekster
Udana - Høytidelige uttalelser
3. Nandavagga - Kapitlet med Nanda
6. Fortellingen om Pilindavaccha
Slik har jeg hørt det:
En gang oppholdt Mesteren seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. På den tiden pleide munken Pilindavaccha å kalle andre munker for lakeier. Da gikk mange munker til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg. Så fortalte de ham at Pilindavaccha pleide å kalle andre munker for lakeier.
Mesteren vendte seg til en munk og sa:
"Gå og si til Pilindavaccha at Mesteren ber ham komme."
"Ja vel, Mester," svarte munken. Han gikk til Pilindavaccha og sa:
"Mesteren ber deg komme."
"Ja vel, min venn," svarte Pilindavaccha. Han gikk til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Mesteren sa:
"Er det sant at du pleier å kalle andre munker for lakeier, Pilindavaccha?"
"Ja, Mester."
Mesteren kastet et blikk på Pilindavacchas tidligere liv og sa:
"Ikke bli fornærmet fordi Pilindavaccha kaller dere for lakeier, munker. Han mener ikke noe vondt med det. I fem hundre liv på rad har Pilindavaccha vært født som brahman, så han har bare blitt vant til å kalle andre for lakeier. Det er derfor han fortsatt gjør det."
Da Mesteren så og forsto dette, uttalte han med dyp følelse:
"Den som ikke har noen arroganse i sitt indre,
som er fri fra innbilninger, begjær, egoisme og lengsler,
som har fordrevet sitt sinne og funnet fullkommen ro,
han er filosof, han er munk."