|
Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren i Savatthi og holdt til i Anathapindikas park Jetalunden. På den tiden var folk flest i Savatthi sterkt bundet til sansenytelser. De var som beruset, svimle, sultne, opphengt i og besatt av sansenytelser.
En morgen sto Mesteren tidlig opp, kledde på seg, tok bolle og kappe og gikk til byen for å motta matgaver. Der så han at folk flest var sterkt bundet til sansenytelser. De var som beruset, svimle, sultne, opphengt i og besatt av sansenytelser.
Da Mesteren så dette, utbrøt han:
"Blendet av sanselige lyster
som legger seg om dem som et nett
og dekker dem helt som ei kappe,
går de mot fødsel og død
som fisken blir fanget i ruse,
som kalven søker sin mor."
|