|
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Savatthi og holdt til i Anathapindikas park Jetalunden, satt munken Aññasikondañña like i nærheten av ham med kroppen rak og beina i kors og betraktet utslettelsen av begjæret. Mesteren fikk se dette, og utbrøt:
"Den som ikke har røttene i jorden,
har ingen blader og heller ingen slyngplanter.
Hvem kan klandre en slik,
en vismann som er fri fra bånd?
Selv gudene roser ham,
og han roses også av Brahma."
|