Vinayapitaka

Culavagga

Nonneordenen blir grunnlagt

Startside Vinaya Culavagga


En gang da den våkne Mesteren oppholdt seg hos sakyaene, i fikenlunden ved Kapilavatthu, kom Mahapajapati Gotami bort og hilste høflig på ham.

"Det hadde vært fint om kvinner også kunne få anledning til å gå ut i hjemløshet og bli ordinert i din lære og treningsdisiplin, Mester," sa hun.

"Ikke be meg om det, Gotami," svarte Mesteren, og samme svar fikk hun da hun gjentok sitt spørsmål for annen og tredje gang.

Da innså Mahapajapati Gotami til sin sorg at Mesteren ikke ville gå med på at kvinner også skulle kunne gå ut i hjemløshet og bli ordinert i hans lære og treningsdisiplin. Hun tok høflig avskjed med ham og gikk gråtende bort med tårevått ansikt.

Da Mesteren syntes han hadde vært lenge nok i Kapilavatthu, ga han seg på vandring mot Vesali. Der tok han inn i huset med de spisse gavlene i Storskogen.

I mellomtiden raket Mahapajapati Gotami av seg alt håret og kledde seg i gul kappe, og sammen med mange andre sakyakvinner gikk hun til Vesali. Da hun kom fram til huset med de spisse gavlene, var føttene hennes hovne og hun var dekt av støv. Trist og nedslått ble hun stående utenfor døren og gråte. Dette fikk Ananda se, og han gikk bort og spurte henne hva som var i veien.

"Mesteren vil ikke gi kvinner anledning til å gå ut i hjemløshet og bli ordinert i hans lære og treningsdisiplin," snufset hun.

"Vent litt her ute, Gotami, så skal jeg gå inn og snakke med ham om det," sa Ananda.

Så gikk Ananda inn, hilste høflig på Mesteren, og sa:

"Mahapajapati Gotami står utenfor døren her og gråter, Mester. Føttene hennes er hovne og hun er helt dekt av støv. Hun er trist og nedslått fordi du ikke vil gi kvinner anledning til å gå ut i hjemløshet og bli ordinert i hans lære og treningsdisiplin. Det ville være bra om kvinner også fikk anledning til dette, Mester."

"Ikke be meg om det, Ananda," svarte Mesteren, og samme svar fikk han da han gjentok sitt spørsmål.

"Mesteren vil ikke gi sin tillatelse til dette," tenkte Ananda. "Men hva om jeg formulerer spørsmålet annerledes?"

Høyt sa han:

"Mener du kanskje at selv om kvinner lar seg ordinere, så vil de likevel ikke kunne klare å nå de høyere stadier, og at en kvinne ikke vil kunne bli en arahant?"

"Nei, Ananda. Hvis en kvinne lar seg ordinere, vil hun kunne nå de høyere stadier, og en kvinne kan godt bli en arahant," svarte Mesteren.

"Men hvis det er slik at en kvinne kan klare dette, tenk da på hvor snill Mahapajapati Gotami var mot deg da du var liten, Mester. Hun var som en mor for deg etter at din egen mor var død, ga deg melk av sine egne bryster, stelte deg og oppdro deg. Ville det ikke være bra om også kvinner kunne få anledning til å gå ut i hjemløshet og bli ordinert i din lære og treningsdisiplin?"

"Hvis Mahapajapati Gotami aksepterer åtte ekstra treningsregler, skal hun bli ordinert, Ananda."

Ananda gikk ut og fortalte Mahapajapati at Mesteren ville ordinere henne hvis hun aksepterte åtte ekstra treningsregler.

"Slik en ung mann eller kvinne ville motta ville motta en lotuskrans med begge hendene og legge den på sitt hode, slik tar jeg imot disse åtte ekstra reglene og vil overholde dem hele mitt liv!"

Deretter ble Mahapajapati Gotami ordinert som nonne.