Vinayapaññatti
Regler som en bhikkhu (munk) skal følge
Vinayapaññatti – reglene i vinaya
Oversatt av Sindre Walstad
Forord
Denne oversettelsen var i utgangspunktet basert på patimokkhareglene slik de blir presentert i Navakovada, en lærebok i Thailand for nyordinerte bhikkhuer (munker med 227 forskrifter) og samaneraer (munker med 10 forskrifter) som igjen er blitt oversatt til engelsk. Ajahn Brahmali, en norsk munk som holder til i Australia, sa seg villig til å lese igjennom og komme med kommentarer og forslag til eventuelle endringer, og istedenfor å sjekke mot originalen (Navakovada), har han bare lest igjennom oversettelsen og forandret det han syntes virket feil basert på sin egen ekspertise og kjennskap til patimokkhareglene. Det er flere grunner til at han har gjort det slik. For det første er Navakovada teksten, selv på thai, ikke en direkte oversettelse av pali-patimokkhaen men et sammendrag av hva reglene betyr, hvor mye av materialet er hentet fra kommentarverkene, isteden for vinayateksten. Videre er ofte de engelske oversettelsene fra thai ikke de aller beste, og noe av thai originalen blir lett mistet ved oversettelser til engelsk. Ajahn Brahmali kom med flere forslag til endringer og jeg har valgt å følge dem alle sammen, noe som igjen har gjort at denne norske utgaven av patimokkha reglene gir et mer korrekt bilde av de reglene som munkene innenfor theravadabuddhismen faktisk lever etter, i forhold til den engelske utgaven av Navakovada som oversettelsen i utgangspunktet var basert på. Likevel vil jeg igjen presisere at disse reglene ikke er en direkte oversettelse av patimokkha reglene slik de forekommer i de gamle vinaya- og palitekstene, men er ment å gi leseren grunnleggende forståelse og innblikk i de reglene som theravadamunkene praktiserer. Hvis noen skulle ha spørsmål i forhold til reglene som her blir presentert, vil jeg anbefale å spørre en munk (bhikkhu) innenfor theravada tradisjonen. En siste tileggsopplysning angående dette munkereglementet er at hver eneste regel har et historisk perspektiv og en tilhørende historie om hvorfor Buddha innførte akkurat denne regelen. Det skjedde som oftest fordi en munk nettopp begikk et overtramp på dette området, men det får det bli opp til spesielt interesserte lesere å finne ut av på egen hånd da disse historiene alene ville være nok til å fylle flere bøker.
Sindre Walstad, desember 2009
Bhikkhu Patimokkha
De åtte Anusasana - Påminnelser
Delt inn i to grupper på fire hver
Første gruppe: de fire Nissaya - Ressurser
De støttemidler som bhikkhu-livet (munke-livet) beror på kalles nissaya ressurser
i) gå på pindapata (motta mat som gave fra lekfolk);
ii) kle seg i pamsukula-kapper (kassert tøy som er tatt fra søppeldynga eller fra likplassen);
iii) bruke foten av et tre som tilholdssted;
iv) bruke fermentert ku-urin som medisin.
Andre gruppe: de fire Akaraniya Kicca - Ting som ikke bør gjøres
i) hengi seg til seksuelt samkvem;
ii) stjele andres eiendom;
iii) drepe et menneske;
iv) å påstå at en har oppnådd avanserte sinnstilstander som en faktisk ikke har oppnådd.
Disse fire handlingene må en munk aldri gjøre.
De tre Sikkha - Øvelser
Disse er Sila, Samadhi og Pañña.
Sila - moralske handlinger, tale og tanker.
Samadhi - samle sinnet i dyp meditasjon
Pañña - fullkommen innsikt i menneskets natur, sinn og kropp (alle betingede fenomener inkludert kropp og sinn).
De sju klasser Apatti - Overtredelser
Feil som inntreffer på grunn av brudd på de reglene som ble innført av Buddha kalles "apatti". Apatti (overtredelser) er delt inn i følgende syv klasser:
i) parajika,
ii) sanghadisesa,
iii) thullaccaya,
iv) pacittiya,
v) patidesaniya,
vi) dukkata,
vii) dubbhasita.
Parajika - en bhikkhu som begår en overtredelse av denne klassen, vil miste sin status som bhikkhu.
Sanghadisesa - en bhikkhu som begår en overtredelse av denne klassen, må tilbringe tid ute av munkeordenen (suspensjon) for å klarere seg fra overtredelsen.
Hvis en bhikkhu begår apatti i noen av de gjenstående fem klasser, må han bekjenne sin feil overfor en sangha eller til en gana (to eller tre bhikkhuer), eller til en annen bhikkhu for å klarere seg fra overtredelsen.
De seks grunner til hvorfor apatti blir begått.
De er:
i) skamløshet;
ii) han vet ikke at det er en apatti;
iii) han er usikker, men går fortsatt og gjør det.
iv) han tror han burde gjøre noe når han ikke burde gjøre noe;
v) han tror han ikke burde gjøre noe når han burde gjøre noe;
vi) han gjør noe uten å tenke (åndsfraværende).
De 227 Patimokkha Sikkhapada - Forskriftene
De reglene som Buddha la fram som forskriftene (sikkhapada) inkluderer:
i) de som står i patimokkha, og
ii) de som ikke står i patimokkha.
Forskriftene som står i patimokkha, inkluderer:
i) de 4 parajika;
ii) de 13 sanghadisesa;
iii) de 2 aniyata;
iv) de 30 nissaggiya pacittiya;
v) de 92 pacittiya;
vi) de 4 patidesaniya;
vii) de 75 sekhiyavatta.
Disse utgjør i alt 220 forskrifter og med inkluderingen av de 7 adhikaranasamatha, utgjør de til sammen 227 forskrifter.
De fire Parajika - Nederlag
1. En bhikkhu som hengir seg til seksuelt samkvem, begår en parajika.
2. En bhikkhu som tar noe som eieren ikke har gitt ham og som har en verdi av fem masaka1 (eller mer), begår en parajika.
3. En bhikkhu som med vilje tar livet av et menneske, eller forårsaker hans (eller hennes) død, begår en parajika.
4. En bhikkhu som påstår at han har oppnådd uttarimanussadhamma (d.v.s., tilstander av dhamma som overgår den menneskelige tilstanden), som han faktisk ikke har oppnådd, begår en parajika.
1 En masaka har samme verdi som vekten av fire riskorn i gull. (The Entrance to the Vinaya. Vol. I, s. 41)
De tretten Sanghadisesa - Formelt møte
1. En bhikkhu som med vilje foretar en sædutløsning, begår en sanghadisesa.
2. En bhikkhu som, motivert av seksuelt begjær rører en kvinnes kropp, begår en sanghadisesa.
3. En bhikkhu som, motivert av seksuelt begjær snakker på en forførende måte til en kvinne, begår en sanghadisesa.
4. En bhikkhu som, motivert av seksuelt begjær oppfordrer en kvinne til å ha sex med ham, begår en sanghadisesa.
5. En bhikkhu som fungerer som et mellomledd (slik at et forhold blir inngått), begår en sanghadisesa.
6. En bhikkhu som konstruerer en hytte som blir bygget og tekket med mørtel eller jord, og som ikke har noen annen eier og som kun er for ham selv til å bo i, må lage den innenfor visse mål. Lengden er 12 sugata spenn1 og bredden sju spenn målt innvendig, og stedet må vises til en sangha (for godkjenning) før bygging. Hvis en sangha ikke først har blitt vist stedet, eller om hytten er laget større enn angitte mål, begår han en sanghadisesa.
7. Hvis boligen (etter den forutgående regelen) blir bygget med en dayaka2 som eier, kan den bli laget større enn i den forutgående regelen, men en sangha må vises stedet for godkjenning på forhånd. Hvis en sangha ikke har blitt vist stedet før bygging, begår bhikkhuen en sanghadisesa.
8. En bhikkhu som, er sint og irritert, og med vilje anklager en annen bhikkhu for å ha begått parajika apatti, uten noe grunnlag i fakta, begår en sanghadisesa.
9. En bhikkhu som, er sint og irritert, og med knep eller under påskudd av noe annet, anklager en annen bhikkhu for å ha begått en parajika apatti, begår en sanghadisesa.
10. Hvis en bhikkhu bidrar til å skade sanghaen slik at det oppstår en splittelse, og han ikke vil høre når andre bhikkhuer sier til ham at han skal la det være, så bør en sangha irettesette ham gjennom en kammavaca (formell kunngjørelse) for å få ham til å oppgi denne adferden. Hvis han ikke oppgir den, begår han en sanghadisesa.
11. Hvis en bhikkhu følger adferden til den bhikkhuen som skader og forårsaker splittelse i sanghaen (som i regel 10), og hvis han ikke vil høre når andre bhikkhuer ber ham om å la det være, så bør en sangha irettesette ham gjennom en kammavaca for å få ham til å oppgi denne adferden. Hvis han ikke oppgir den, begår han en sanghadisesa.
12. Hvis en bhikkhu er vanskelig å rette og undervise, og han ikke vil høre når andre bhikkhuer forteller ham at han må ikke være slik, så bør en sangha irettesette ham gjennom en kammavaca for å få ham til å oppgi denne adferden. Hvis han ikke oppgir den, begår han en sanghadisesa.
13. Hvis en bhikkhu forderver familier - med andre ord smigrer og smisker med lekfolk – slik at andre bhikkhuer viser ham bort fra klosteret sitt, og han da til gjengjeld kritiserer dem, og hvis han da ikke vil høre når en annen bhikkhu så forteller ham at han ikke må gjøre dette, så bør en sangha irettesette ham gjennom en kammavaca for å få ham til å oppgi denne atferden. Hvis han ikke oppgir den, begår han en sanghadisesa.
1 Et sugata spenn = 33 cm
2 Dayaka - en som gir eller donerer ting til bhikkhuer eller til sanghaen.
De to Aniyata - Ubestemt
1. Hvis en bhikkhu sitter på et avsondret sted alene med en kvinne (hvor de ikke kan bli sett) og en troverdig lekkvinne med rette snakker om en parajika, en sanghadisesa eller en pacittiya, og bhikkhuen tilstår en av disse tre, bør det håndteres på rette vis (i forhold til overtredelsen), eller under den klasse av overtredelse den troverdige lekkvinnen spesifiserer.
2. Hvis en bhikkhu sitter på et sted alene med en kvinne hvor de ikke kan bli hørt og en troverdig lekkvinne med rette snakker om en sanghadisesa eller en pacittiya, og bhikkhuen tilstår en av disse to, bør det håndteres på rette vis (i forhold til overtredelsen), eller under den klasse av overtredelse den troverdige lekkvinnen spesifiserer.
De 30 Nissaggiya Pacittiya - soning med bot
Delt i tre grupper med ti regler i hver
Første gruppe: Civaravagga - Avdelingen om kapper - 10 regler
1. Hvis en bhikkhu ikke har kathina-fordeler, kan han være i besittelse av et ekstra stykke tøy i ti dager på det meste. Hvis han går ut over ti dager, er det en nissaggiya pacittiya.
2. Hvis en bhikkhu ikke har kathina-fordeler og bor atskilt fra en av sine tre kapper, om så bare for en natt, og ikke har tillatelse (fra en sangha), er det en nissaggiya pacittiya.
3. Hvis en bhikkhu ikke har kathina-fordeler og mottar tøy for å lage en kappe, men det så viser seg at det ikke er tilstrekkelig, og hvis han forventer å få noe mer tøy, kan han beholde det tøyet som han allerede har fått i høyden en måned. Hvis han beholder det i mer enn en måned, selv om han fortsatt forventer å få mer, er det en nissaggiya pacittiya.
4. Hvis en bhikkhu får en bhikkhuni, som ikke er en slektning, til å vaske, farge eller banke en brukt kappe, er det en nissaggiya pacittiya.
5. Hvis en bhikkhu aksepterer en kappe fra hånden til en bhikkhuni som ikke er en slektning, og det ikke er under bytting, er det en nissaggiya pacittiya.
6. Hvis en bhikkhu spør etter og får en kappe av en lekperson som ikke er en slektning og som ikke har gitt pavarana1, er det en nissaggiya pacittiya. Unntaket er de anledningene hvor kappen hans har blitt stjålet eller ødelagt. Da kan han spørre etter en kappe.
7. Ved en slik anledning (som i unntaket i den forutgående regelen) og hvis en ubeslektet person tilbyr mange kapper, kan han på det meste ta imot en underkappe (antaravasaka) og en overkappe (uttarasanga). Hvis han tar imot mer enn dette, er det en nissaggiya pacittiya.
8. Hvis en lekperson som ikke er en slektning og som ikke har gitt pavarana sier at han vil gi en kappe til en bhikkhu med det og det navnet, og den bhikkhuen, vet dette, og spør ham om en kappe av det ene eller det andre slaget som er dyrere og bedre enn den kappen som han (lekpersonen) først hadde bestemt seg for å gi, og hvis han får den, er det en nissaggiya pacittiya.
9. Hvis to lekfolk som hverken er slektninger eller av de som har gitt pavarana, hver har besluttet å gi en kappe til en bhikkhu, og hvis den bhikkhuen snakker til dem slik at de går sammen og lager en pott ut av midlene sine for å kjøpe en kappe som er mer kostbar og bedre enn den som de først hadde bestemt seg for, og hvis han får den, er det en nissaggiya pacittiya.
10. Hvis noen sender penger (verdier) i den hensikt å kjøpe en kappe til en bhikkhu og han (den som kommer med pengene) vil vite hvem som har rollen som bhikkhuens forvalter (veyyavaccakara), og hvis bhikkhuen vil ha kappen, bør han utpeke noen som har tilknytning til klosteret eller en upasaka (lekperson) og si: "Denne personen er forvalteren til bhikkhuene." Når han (som kommer med pengene) har instruert forvalteren og fortalt bhikkhuen: "Hvis du vil ha en kappe, si det til forvalteren," og senere når bhikkhuen trenger en kappe bør han gå og finne forvalteren og fortelle ham: "Jeg trenger en kappe." Hvis han ikke får den, kan han spørre opp til tre ganger totalt. Hvis han fortsatt ikke får kappen kan han gå og stille seg der forvalteren kan se ham, opp til seks ganger. Hvis han ikke får den og han spør mer enn tre ganger eller stiller seg der mer en seks ganger, og hvis han da får den, er det en nissaggiya pacittiya.
Hvis han fortsatt ikke får kappen etter å ha spurt og stilt seg synlig maksimalt antall ganger, må han gå til den som kom med pengene og si: " Det som du brakte, ble ikke tilgjengelig for meg," og han bør også be ham om å spørre etter pengene sine tilbake i tilfelle de kan være mistet.
1 Pavarana - Invitasjon. Dette er terminologien som blir brukt i sanghaen for å signalisere at en lekperson har invitert en bhikkhu til å spørre ham om hvilken som helst rekvisitt han måtte trenge. Bortsett fra hvis lekpersonen spesifiserer tidsgrensen for invitasjonen, som for eksempel for de neste så og så mange månedene eller for resten av hans livstid, blir det antatt at invitasjonen er begrenset til fire måneder som i pacittiya-regel nr. 7, i Acelakavagga avsnittet (den 47. pacittiya)
Andre gruppe: Kosiyavagga - Avdelingen om silke - 10 regler
1. Hvis en bhikkhu får et teppe laget med iblandet silke, er det en nissaggiya pacittiya.
2. Hvis en bhikkhu får et teppe laget utelukkende av sort geiteull, er det en nissaggiya pacittiya.
3. Hvis en bhikkhu skal få et nytt teppe laget, bør han bruke to deler sort geiteull, en del hvit geiteull og en del brun geiteull. Hvis mer enn to deler sort geiteull brukes, er det en nissaggiya pacittiya.
4. En bhikkhu som allerede har fått et nytt teppe laget, bør få det til å vare i seks år. Hvis han får et nytt teppe laget innen seks år uten å ha tillatelse fra en sangha, er det en nissaggiya pacittiya.
5. Hvis en bhikkhu skal få et sitteteppe laget, bør han ta en tverrbit fra et gammelt teppe (en firkantet eller rund bit over spennvidden) og innlemme det i det nye sitteteppet for å ødelegge fargen. Hvis han ikke gjør dette, er det en nissaggiya pacittiya.
6. Hvis en bhikkhu er på reise, og hvis noen gir ham geiteull og han vil ha det, så kan han godta det. Hvis det ikke er noen som kan bære det for ham, så kan han bære det selv i en distanse på tre yojana1. Hvis han bærer det lenger enn tre yojana, er det en nissaggiya pacittiya.
7. Hvis en bhikkhu får en bhikkhuni som ikke er en slektning, til å vaske, farge eller gre ut (karde) geiteull, er det en nissaggiya pacittiya.
8. Hvis en bhikkhu selv mottar gull og sølv (penger) eller får noen andre til å motta det, eller hvis han samtykker i at penger blir oppbevart for ham, er det en nissaggiya pacittiya.
9. Hvis en bhikkhu tar del i kjøp og salg med penger, er det en nissaggiya pacittiya.
10. Hvis en bhikkhu driver byttehandel med lekfolk, er det en nissaggiya pacittiya.
1 En yoyana = 15 kilometer. (The Entrance to Vinaya, Vol. I, s. 235.)
Tredje gruppe: Pattavagga - Avdelingen om boller - 10 regler
1. En hvilken som helst bolle i besittelse av en bhikkhu, bortsett fra den bollen som han har bestemt til bruk (adhitthana), blir kalt en ekstra bolle. En bhikkhu kan beholde en slik ekstra bolle i høyden ti dager. Hvis han har den i mer enn ti dager, er det en nissaggiya pacittiya.
2. Hvis en bhikkhu har en bolle som er reparert på mindre enn fem steder og han spør etter en ny bolle fra en lekperson som ikke er en slektning og som ikke har gitt pavarana, og han får det, er det en nissaggiya pacittiya.
3. Hvis en bhikkhu har mottatt (tatt i sin hånd) noen av de fem medisinene, som er fett, ferskt smør, olje, honning og sirup, så kan han beholde dem i høyden syv dager. Hvis han beholder dem i mer en syv dager, er det en nissaggiya pacittiya.
4. Når det fortsatt er en måned igjen av den varme sesongen - med andre ord, fra den første dagen i den åttende måneden - kan en bhikkhu se etter et badeklede til bruk i regnet. Når det er en halv måned igjen av den varme sesongen - med andre ord fra den første dagen til den voksende månen i den åttende måneden - kan han bruke det. Hvis han ser etter det eller bruker det tidligere enn disse datoer, er det en nissaggiya pacittiya.
5. Hvis en bhikkhu har gitt en kappe til en annen bhikkhu, og hvis han senere blir sint og tar den fra ham, eller han får noen andre til å ta den, er det en nissaggiya pacittiya.
6. Hvis en bhikkhu spør etter tråd fra en lekperson som ikke er en slektning og som ikke har gitt pavarana, og så får den vevet til kappemateriale av vevere, er det en nissaggiya pacittiya.
7. Hvis en lekperson som ikke er en slektning av en bhikkhu og som ikke har gitt ham pavarana, skulle be vevere om lage materiale til en kappe til denne bhikkhuen, og hvis da bhikkhuen instruerer veverne med å si at hvis de lager den bedre enn de ellers ville ha gjort, vil han gi dem en slags belønning, er det en nissaggiya pacittiya.
8. Hvis, under de ti dagene før pavarana-dagen1 - med andre ord, fra den sjette dagen til den voksende månen i den ellevte måneden - en dayaka som har hastverk2 gir et klede for vassa'en (tilbaketrekning i regntiden) så kan en bhikkhu ta det imot og oppbevare det. Hvis han beholder det lenger enn "kappetiden", er det en nissaggiya pacittiya. Med hensyn til "kappetiden", hvis han allerede har tilbrakt vassa'en, men ikke har foretatt kathina3, blir det regnet fra pavarana-dagen og framover i en måned - med andre ord, fra den første dagen i den tolvte måneden til fullmånedagen i den tolvte måneden. Hvis han har foretatt kathina, blir det regnet fra pavarana-dagen og framover i fem måneder - med andre ord, fra den første dagen i den tolvte måneden til slutten av den fjerde måneden i den kalde sesongen.
9. Hvis en bhikkhu har tilbrakt vassa'en boende i en ensom skog, og ønsker å holde en av sine tre kapper i et hus som er atskilt fra der hvor han bor, så kan han gjøre det i opp til seks netter hvis det er god nok grunn. Hvis han oppbevarer den der i mer enn seks netter uten tillatelse fra en sangha, er det en nissaggiya pacittiya.
10. Hvis en bhikkhu med vitende og vilje forårsaker at noen som ønsker å gi en gave til sanghaen istedenfor gir den til ham selv, er det en nissaggiya pacittiya.
1 Pavarana-dagen - er den dagen som avslutter vassa'en. Dette burde ikke bli forvekslet med dayaka'en som gir pavarana ved å invitere en bhikkhu til å spørre ham om rekvisitter når han trenger dem.
2 Dette betyr i tilfelle en nødssituasjon som sykdom, osv.
3 "... foretatt kathina" Bok: "utbre kathina'en". Dette betyr at den korrekte måten å motta kathina-kledet på har blitt utført slik at fra denne tiden av og framover i fem måneder etter pavarana dagen, er kathina-fortrinnene iverksatt. Men som i første saken i denne regelen, så er det klostre hvor den korrekte måten å motta kathina-kledet på ikke blir utført, så fortrinnene varer bare i en måned etter slutten på vassa'en.
De 92 Pacittiya - Bot
Delt inn i ni grupper
Første gruppe: Musavadavagga - Avdelingen om falsk tale - 10 regler
1. Hvis en bhikkhu bevisst forteller en løgn, er det en pacittiya.
2. Hvis en bhikkhu verbalt angriper en annen bhikkhu, er det en pacittiya.
3. Hvis en bhikkhu baktaler en annen bhikkhu, er det en pacittiya.
4. Hvis en bhikkhu underviser dhamma til en uordinert person (en som ikke er bhikkhu), og de gjentar det sammen ord for ord, er det en pacittiya.
5. Hvis en bhikkhu sover på et sted der hvor det er omringende vegger og under samme tak som en uordinert person (en som ikke er bhikkhu) i mer enn tre netter, er det en pacittiya.
6. Hvis en bhikkhu sover på et sted der hvor det er omringende vegger og under samme tak som en kvinne, om bare for en natt, er det en pacittiya.
7. Hvis en bhikkhu underviser dhamma til en kvinne, og sier mer enn seks ord, er det en pacittiya. (Bortsett fra når en mann er til stede som kan forstå meningen i det som blir sagt).
8. Hvis en bhikkhu forteller at han har oppnådd avanserte sinnstilstander (uttarimanussadhamma), og det virkelig er sant, til en uordinert person (en som ikke er bhikkhu), er det en pacittiya.
9. Hvis en bhikkhu forteller en uordinert person (en som ikke er bhikkhu) om en alvorlig apatti begått av en annen bhikkhu, er det en pacittiya. (Bortsett fra når han har tillatelse).
10. Hvis en bhikkhu graver i jorden eller får noen andre til å grave i den, er det en pacittiya.
Andre gruppe: Bhutagamavagga - Avdelingen om vegetasjon
1. Hvis en bhikkhu fjerner en hvilken som helst del av en voksende plante slik at den blir brutt vekk fra det stedet hvor den vokser, er det en pacittiya.
2. Hvis en bhikkhu oppfører seg på en usømmelig måte og sanghaen spør ham ut om dette, og om han svarer unnvikende eller forholder seg taus og sanghaen foretar en "formell kunngjøring" (kammavaca) fra begynnelse til slutt, er det en pacittiya.
3. Hvis en bhikkhu kritiserer en bhikkhu som har blitt utpekt av sanghaen til å utføre sanghaens plikter, og hvis han utfører dem tilfredsstillende og kritikken er uten grunn, er det en pacittiya.
4. Hvis en bhikkhu tar en seng, en benk, en madrass eller en stol som tilhører sanghaen og setter dem ut i det fri og så går vekk uten enten å sette dem bort selv eller uten å få noen andre til å sette dem bort, eller han går vekk uten å informere (bhikkhuen som er ansvarlig for disse artiklene), er det en pacittiya.
5. Hvis en bhikkhu tar sengetøy som tilhører sanghaen og brer det ut i en hytte som tilhører sanghaen, og så går vekk uten enten å rydde bort sengetøyet selv eller sørge for at noen andre rydder det bort, eller går vekk uten å informere (bhikkhuen som er ansvarlig for disse artiklene), er det en pacittiya.
6. Hvis en bhikkhu vet at en hytte blir brukt av en annen bhikkhu som kom dit før ham, og med vilje legger seg ned i håp om at innehaveren, som ikke får nok plass, skal gå og legge seg et annet sted, er det en pacittiya.
7. Hvis en bhikkhu er sint og misfornøyd med en annen bhikkhu og drar, driver eller jager ham ut av en hytte som tilhører sanghaen, er det en pacittiya.
8. Hvis en bhikkhu sitter eller ligger hardt ned på en seng eller en stol som har avtakbare bein, og som har blitt plassert på en rammestruktur oppunder taket i en hytte, er det en pacittiya.
9. Hvis en bhikkhu skal få jord og mørtel til å forsterke dør- og vinduskarmen på en hytte, så bør han forsterke det med opp til tre lag. Hvis han forsterker mer enn det, er det en pacittiya.
10. Hvis en bhikkhu vet at noe vann inneholder levende vesener og heller det ut i gress eller jord, er det en pacittiya.
Tredje gruppe: Ovadavagga - Avdelingen om formaninger
1. Hvis en bhikkhu som ikke har tillatelse fra sanghaen, underviser bhikkhunier, er det en pacittiya.
2. Hvis en bhikkhu underviser bhikkhunier etter solnedgang, selv med tillatelse fra sanghaen, er det en pacittiya.
3. Hvis en bhikkhu går inn i bhikkhunienes boliger unntatt når en bhikkhuni er syk, er det en pacittiya.
4. Hvis en bhikkhu snakker nedsettende om en annen bhikkhu ved å si at han underviser bhikkhunier fordi han håper på gaver, er det en pacittiya.
5. Hvis en bhikkhu gir en kappe til en bhikkhuni som ikke er en slektning av ham, unntatt ved bytting, er det en pacittiya.
6. Hvis en bhikkhu syr kappen til en bhikkhuni som ikke er en slektning av ham, eller om han får noen andre til å sy den, er det en pacittiya.
7. Hvis en bhikkhu og en bhikkhuni etter avtale reiser sammen, selv bare mellom to landsbyer, bortsett fra når veien er farlig, er det en pacittiya.
8. Hvis en bhikkhu og en bhikkhuni etter avtale reiser sammen med båt opp eller ned langs strømmen, er det en pacittiya. Dette er forventet bare når de krysser over til den andre elvebredden.
9. Hvis en bhikkhu med fullt vitende spiser mat som lekfolk har gitt etter å ha blitt bedt av en bhikkhuni, bortsett fra hvis dette var lekfolkenes hensikt før de ble bedt, er det en pacittiya.
10. Hvis en bhikkhu sitter eller sover på et avsondret sted med en bhikkhuni og bare de to alene sammen, er det en pacittiya.
Fjerde gruppe: Bhojanavagga - Avdelingen om mat - 10 regler
1. Hvis en bhikkhu ikke er syk, kan han spise kun ett måltid på et offentlig spisested hvor mat blir delt ut til hvem som helst uten spesiell favør. Han må deretter avstå fra å spise der i minst en dag, men senere kan han spise der igjen. Hvis han spiser der i to eller flere sammenhengende dager, er det en pacittiya.
2. Hvis en dayaka inviterer fire eller flere bhikkhuer til å spise et hovedmåltid - det vil si et måltid som inneholder basiskost som ris, poteter, brød, grøt, fisk eller kjøtt - og hvis de går og tar det imot og kommer tilbake med det, eller spiser det der, er det en pacittiya. Et unntak blir gjort ved følgende anledninger: i) sykdom; ii) "kappe-tiden"1, iii) tiden for å lage kapper; iv) under en lang reise; v) båtferd, vi) når de er mange som går på pindapata og det er nok å spise; vii) maten er gitt av en samana.
3. Hvis en bhikkhu er invitert til å spise et hovedmåltid (se definisjon i foregående regel) et sted, men isteden for å gå dit direkte spiser han et annet sted først, eller han lar fullstendig være å spise der han først var invitert, er det en pacittiya. Bortsett fra når han først av alt sender invitasjonen videre til en annen bhikkhu som vil gå i hans sted, eller han er syk, eller om det er "kappe-tiden" og tiden for å lage kapper.
4. Hvis en bhikkhu går til et hus og en tilhenger gir en stor mengde kaker (eller kjeks), så kan han akseptere opp til tre fulle boller. Hvis han aksepterer mer, er det en pacittiya. Den store mengden mat som han har mottatt må bli delt ut blant bhikkhuene.
5. Hvis en bhikkhu har spist mat på et bestemt sted og blir tilbudt mer av hvilken som helst av de seks slag mat som han avslår, og hvis han så står opp og forlater stedet og går et annet sted og spiser mat som ikke har blitt til overs etter en syk bhikkhu eller som ikke har blitt til overs i samsvar med en vinaya-handling2, er det en pacittiya.
6. Hvis en bhikkhu vet at en annen bhikkhu har avslått mat (som i den forutgående regelen) og gjerne vil finne feil ved ham, så tar han med vilje mat som ikke har blitt til overs etter en syk bhikkhu og frister ham til å spise den, og hvis han klarer det, er det en pacittiya.
7. Hvis en bhikkhu spiser mat på feil tidspunkt - som er fra midt på dagen til morgengry neste dag, er det en pacittiya.
8. Hvis en bhikkhu spiser mat som har blitt gitt ham i hendene (eller i hånden til en annen bhikkhu) før morgengry samme dag, er det en pacittiya.
9. Hvis en bhikkhu spør etter følgende fin mat: kokt ris blandet med fett, smør, olje, honning, sirup, fisk, kjøtt, melk eller ost, fra en lekperson som ikke er en slektning og som ikke har gitt pavarana, og hvis han får det og så spiser det, er det en pacittiya, bortsett fra hvis han er syk.
10. Hvis en bhikkhu putter mat i munnen som ikke har blitt formelt tilbudt ham (eller til en annen bhikkhu) av en lekperson, og han svelger den, er det en pacittiya. Et unntak blir gjort med rent vann og tannpirkere.
1 Se nissaggiya pacittiya, den tredje gruppen: Pattavagga, regel nr. 8.
2 En formell framgangsmåte hvor en bhikkhu kan spise mat som ikke er til overs etter en bhikkhu som ikke er syk. Maten må være formelt tilbudt hans hender ved at en bhikkhu, som fortsatt sitter ved spiseplassen sier: "Jeg har fått nok."
Femte gruppe: Acelakavagga - Avdelingen om naken askese (intimitet) - 10 regler
1. Hvis en bhikkhu gir mat med sin egen hånd, til en som er ordinert i en annen religion, er det en pacittiya.
2. Hvis en bhikkhu overtaler en annen bhikkhu til å gå på pindapata med ham, og så, ut fra et ønske om å gjøre noe som er klandreverdig forlater den andre bhikkhuen og ber om å få være alene, er det en pacittiya.
3. Hvis en bhikkhu sitter ned og trenger seg på en familie mens de spiser, er det en pacittiya.
4. Hvis en bhikkhu sitter i et rom med en kvinne, uten en mann (eller gutt) tilstede som anstand, er det en pacittiya.
5. Hvis en bhikkhu sitter på et åpent sted med en kvinne, og det bare er de to, er det en pacittiya.
6. Hvis en bhikkhu har akseptert en invitasjon til å innta et hovedmåltid på et sted og han går på besøk til et annet sted enten før eller etter å ha inntatt mat på det stedet han var invitert, så må han få tillatelse av en annen bhikkhu ved klosteret sitt før han går. Hvis han ikke får tillatelse før han går ut, er det en pacittiya. Et unntak blir gjort ved rette anledning, som er "kappetiden" og tiden for å lage kapper.
7. Hvis noen gir pavarana for de fire rekvisittene (paccaya) til en bhikkhu, så kan han spørre etter dem innenfor en periode på fire måneder etter invitasjonen. Hvis han spør etter dem etter at en periode på fire måneder har passert, bortsett fra hvis tilbudet blir fornyet eller gjort permanent, er det en pacittiya.
8. Hvis en bhikkhu drar for å se en hær stilt opp og klar til kamp, bortsett fra når det er god nok grunn, er det en pacittiya. - - -
9. - - - Hvis det er god nok grunn for ham til å dra dit, kan han være med hæren i tre dager, hvis han blir lenger enn tre dager, er det en pacittiya.
10. Hvis en bhikkhu er sammen med en hær, og så går for å se en kamp, for å se en inspeksjon, for å se dem forberede seg til kamp, eller for å se tropper oppstilt og klar til kamp, er det en pacittiya.
Sjette gruppe: Surapanavagga - Avdelingen om drikking av sterke drikker - 10 Regler
1. Hvis en bhikkhu inntar berusende drikker, er det en pacittiya.
2. Hvis en bhikkhu kiler en annen bhikkhu, er det en pacittiya.
3. Hvis en bhikkhu er i vannet for å more seg, er det en pacittiya.
4. Hvis en bhikkhu viser mangel på respekt, er det en pacittiya.
5. Hvis en bhikkhu skremmer en annen bhikkhu, er det en pacittiya.
6. Hvis en bhikkhu, som ikke er syk, selv tenner opp ild eller får noen andre til å tenne den opp med det formål å varme seg, er det en pacittiya. Hvis den tennes for andre formål er det ingen overtredelse.
7. Hvis en bhikkhu bor i Majjhimapadesa- som er provinsene i midten av India - så kan han vaske (bade) seg en gang hver femtende dag. Hvis han gjør det innenfor femten dager, bortsett fra de gangene som det er nødvendig, er det en pacittiya. I "grense"-land, som Siam, er det ikke en overtredelse å vaske (bade) seg på noe tidspunkt.
8. Hvis en bhikkhu har anskaffet et nytt klede, må han merke det med en av tre typer farger før det brukes. Disse er blå, brun eller svart. Hvis han ikke merker det før det brukes, er det en pacittiya.
9. Hvis en bhikkhu som har delt (vikappetva) en kappe med en annen bhikkhu, bhikkhuni, sikkhamana, samanera eller samaneri bruker den uten at den andre parten har oppgitt sitt deleierskap eller gitt tillatelse for dens bruk, er det en pacittiya.
10. Hvis en bhikkhu gjemmer noen av eiendelene til en annen bhikkhu, som er bollen, en kappe, sittekledet, nåleesken eller beltet, selv som en spøk, er det en pacittiya.
Syvende gruppe: Sappanavagga - Avdelingen om levende vesener - 10 regler
1. Hvis en bhikkhu forsettelig dreper levende vesener, er det en pacittiya.
2. Hvis en bhikkhu som vet at vannet inneholder levende vesener, bruker det vannet, er det en pacittiya.
3. Hvis en bhikkhu, som vet at en lovhandling av sanghaen har blitt behandlet og riktig avgjort, skulle ta opp saken for å få den behandlet igjen, er det en pacittiya.
4. Hvis en bhikkhu med vitende og vilje skjuler en annen bhikkhus alvorlige apatti, er det en pacittiya.
5. Hvis en bhikkhu med vitende tar rollen som Upajjhaya i en upasampada-ordinasjon til en ung mann under tjue år, er det en pacittiya.
6. Hvis en bhikkhu med vitende og etter avtale reiser sammen med en gruppe tyver, om så bare mellom to landsbyer, er det en pacittiya.
7. Hvis en bhikkhu etter avtale reiser sammen med en kvinne, om så bare mellom to landsbyer, er det en pacittiya.
8. Hvis en bhikkhu snakker motstridende i forhold til Buddhas dhammadesana1 og han ikke vil høre når andre bhikkhuer forbyr ham å gjøre det, og hvis sanghaen da foretar en kammavaca (formell erklæring) i sin helhet (tre ganger), er det en pacittiya.
9. Hvis en bhikkhu knytter vennskap med en slik bhikkhu (som i den forutgående regelen), som betyr at de spiser sammen, utfører sanghakamma sammen, eller de sover på samme sted sammen, er det en pacittiya.
10. Hvis en bhikkhu knytter vennskap med en samanera som andre bhikkhuer har dømt (og utvist) fordi han gjorde den feilen å snakke motstridende i forhold til Buddhas dhammadesana, som betyr at denne bhikkhuen lar ham gjøre tjenester for seg (uppatthaka), eller han spiser med ham, eller han sover på samme sted med ham, er det en pacittiya.
1 dhammadesana - Buddhas lære og undervisning
Åttende gruppe: Sahadhammikavagga - Avdelingen om samsvar med dhamma - 12 regler
1. Hvis en bhikkhu handler galt og en annen bhikkhu formaner ham, men den førstnevnte så unngår saken, setter den til side og sier at han må først spørre noen som vet (som er dyktig i vinaya) før han aksepterer og innretter seg etter denne treningsregelen, er det en pacittiya. Normalt hvis en bhikkhu, som er under trening, oppdager at det er noe han ikke vet som han burde vite, bør han spørre om det og finne ut om det fra noen som vet.
2. Hvis en bhikkhu snakker nedsettende om reglene mens en annen bhikkhu resiterer patimokkha, er det en pacittiya.
3. Hvis en bhikkhu er skyldig i en apatti og unnskylder seg (under resiteringen av patimokkha) på denne måten: "Først nå vet jeg at den regelen er i patimokkha," og hvis andre bhikkhuer vet at han visste om dette fra før, men at han snakket til dem under påskudd (av at han ikke visste), bør de formelt foreta den "lovhandlingen" som har med denne saken å gjøre. Hvis han igjen later som han ikke vet etter at sanghaen har foretatt lovhandlingen, er det en pacittiya.
4. Hvis en bhikkhu i sinne gir en annen bhikkhu et slag, er det en pacittiya.
5. Hvis en bhikkhu i sinne hever hånden mot en annen bhikkhu som for å gi ham et slag, er det en pacittiya.
6. Hvis en bhikkhu kommer med en ubegrunnet anklage mot en annen bhikkhu for en sanghadisesa-overtredelse, er det en pacittiya.
7. Hvis en bhikkhu med vilje vekker uro (angst) hos en annen bhikkhu, er det en pacittiya.
8. Hvis bhikkhuer har en utestående sak, og en annen bhikkhu går og lytter i hemmelighet til hva de sier for å finne ut hva som blir sagt om ham eller om gruppen hans, er det en pacittiya.
9. Hvis en bhikkhu har gitt sitt samtykke og godkjenning til utførelsen av en formell handling av sanghaen som er i overensstemmelse med dhamma, og senere snur og kritiserer den formelle handlingen, er det en pacittiya.
10. Hvis en sangha møtes for å bestemme seg i en eller annen sak, og en bhikkhu som møter opp, drar før saken har blitt avgjort og uten å gjøre sin stemme kjent før han går, er det en pacittiya.
11. Hvis en bhikkhu sammen med andre danner en sangha som er enige om å gi en kappe til en annen bhikkhu, og hvis han senere snur og kritiserer sanghaen, ved å si: "De ga kappen ut av partiskhet," er det en pacittiya.
12. Hvis en bhikkhu med vitende sørger for at en gave som en dayaka hadde bestemt å gi til sanghaen i stedet blir gitt til en person, er det en pacittiya.
Niende Gruppe: Ratanavagga - Avdelingen om verdier - 10 regler
1. Hvis en bhikkhu skulle gå inn i et soverom hvor en monark og hans gemal er sammen, uten først å ha mottatt tillatelse, er det en pacittiya.
2. Hvis en bhikkhu ser en eller annen verdisak (på bakken og sannsynligvis blitt mistet), og hvis han plukker den opp, eller hvis han får noen andre til å plukke den opp, er det en pacittiya. Et unntak blir gjort når verdisaken har blitt mistet i et kloster eller i et hus bhikkhuen besøker. Han bør da ta vare på den for eieren.
3. Hvis en bhikkhu, uten først å si i fra til en annen bhikkhu som bor i det samme klosteret, drar til en landsby1 utenfor passende tidspunkt, er det en pacittiya. Det er et unntak når oppgaven krever at han må handle raskt.
4. Hvis en bhikkhu lager eller spør om å få laget en nåleeske av ben, elfenben eller horn, er det en pacittiya. Nåleesken må først ødelegges og så må feilen bli tilstått.
5. Hvis en bhikkhu får en seng eller benk laget, så bør den lages med ben opp til åtte sugata tommer2 i lengden, uten å regne med rammeverket til sengen eller benken. Hvis de blir laget lenger enn dette, er det en pacittiya. Benene må først skjæres til riktig lengde og så må feilen bli tilstått.
6. Hvis en bhikkhu får laget en seng eller benk som er dekket med plantedun, er det en pacittiya. Plantedunet må først rives av og så må feilen bli tilstått.
7. Hvis en bhikkhu lager et sitteklede (nisidana), må det være i riktig størrelse. Riktig størrelse er en lengde på to sugata spenn, en bredde på 1 1/2 spenn og en kant på ett spenn. Hvis det blir laget større enn dette, er det en pacittiya. Det må først skjæres ned til riktig størrelse og så må feilen bli tilstått.
8. Hvis en bhikkhu lager et klede for å dekke en skade eller et sår, må det være i riktig størrelse. Riktig størrelse er en lengde på fire sugata spenn og en bredde på to spenn. Hvis det blir laget større enn dette, er det en pacittiya. Det må først skjæres ned til riktig størrelse og så må feilen bli tilstått.9. Hvis en bhikkhu lager et badeklede til regntiden, må det være i riktig størrelse. Riktig størrelse er en lengde på seks sugata spenn og en bredde på 2 1/2 spenn. Hvis det lages større enn dette, er det en pacittiya. Det må først skjæres ned til riktig størrelse og så må feilen bli tilstått.
10. Hvis en bhikkhu lager en kappe like stor eller større enn sugata-kappen, er det en pacittiya. Størrelsen på sugata-kappen er ni sugata spenn i lengden og seks spenn i bredden. Den må først skjæres ned til riktig størrelse og så må feilen bli tilstått.
1 Et hvilket som helst sted der hvor det bor lekfolk.
2 En sugata tomme = 2,86 cm.
De fire Patidesaniya - Til bekjennelse
1. Hvis en bhikkhu aksepterer mat fra hånden til en bhikkhuni som ikke er en slektning av ham i et bebygd område, tar maten med sin egen hånd og konsumerer den, er det en patidesaniya.
2. Hvis bhikkhuer mottar mat på et sted hvor de har blitt invitert, og en bhikkhuni kommer og beordrer de som gir maten, ber dem om å ta den tingen hit og gi den tingen dit, så bør de sende den bhikkhunien bort og be henne slutte med å gjøre dette. Hvis de ikke sender henne bort, er det en patidesaniya.
3. Hvis en bhikkhu som ikke er syk og ikke er blitt invitert, mottar mat fra en familie som sanghaen har erklært å være sekha (de som er under trening, men ikke nødvendigvis ariya), og hvis han får mat og konsumerer den, er det en patidesaniya.
4. Hvis en bhikkhu som ikke er syk oppholder seg i en farefull skog, og han mottar mat ved sitt oppholdssted med sine egne hender fra en tilhenger og han konsumerer den, uten at tilhengeren har latt bhikkhuen få vite at han kommer og uten først å la tilhengeren få vite om stedets natur, er det en patidesaniya.
De 75 Sekhiyavatta - Øvelser
Øvelsene som bhikkhuer må praktisere kalles Sekhiyavatta.
Disse Sekhiyavatta er delt inn i fire grupper.
Første gruppe: Saruppa - Avdelingen om passende oppførsel - 26 regler
1. Jeg vil bære underkappen riktig.
2. Jeg vil bære overkappen riktig.
3. Jeg vil dekke til kroppen min passende når jeg ferdes i bebodde områder.
4. Jeg vil dekke til kroppen min passende når jeg sitter i bebodde områder.
5. Jeg vil passende begrense bevegelsen av mine hender og føtter når jeg ferdes i bebodde områder.
6. Jeg vil passende begrense bevegelsen av mine hender og føtter når jeg sitter i bebodde områder.
7. Jeg vil holde blikket senket når jeg ferdes i bebodde områder.
8. Jeg vil holde blikket senket når jeg sitter i bebodde områder.
9. Jeg vil ikke trekke opp mine kapper når jeg ferdes i bebodde områder.
10. Jeg vil ikke trekke opp mine kapper når jeg sitter i bebodde områder.
11. Jeg vil ikke le høylydt når jeg ferdes i bebodde områder.
12. Jeg vil ikke le høylydt når jeg sitter i bebodde områder.
13. Jeg vil ikke snakke høylydt når jeg ferdes i bebodde områder.
14. Jeg vil ikke snakke høylydt når jeg sitter i bebodde områder.
15. Jeg vil ikke svaie kroppen min omkring når jeg ferdes i bebodde områder.
16. Jeg vil ikke svaie kroppen min omkring når jeg sitter i bebodde områder.
17. Jeg vil ikke svinge armene mine omkring når jeg ferdes i bebodde områder.
18. Jeg vil ikke svinge armene mine omkring når jeg sitter i bebodde områder.
19. Jeg vil ikke svaie med hodet mitt når jeg ferdes i bebodde områder.
20. Jeg vil ikke svaie med hodet mitt når jeg sitter i bebodde områder.
21. Jeg vil ikke plassere hendene mine i siden når jeg ferdes i bebodde områder.
22. Jeg vil ikke plassere hendene mine i siden når jeg sitter i bebodde områder.
23. Jeg vil ikke dekke til mitt hode med et klede når jeg ferdes i bebodde områder.
24. Jeg vil ikke dekke til mitt hode med et klede når jeg sitter i bebodde områder.
25. Jeg vil ikke gå på tærne når jeg ferdes i bebodde områder.
26. Jeg vil ikke sitte med knærne omfavnet i bebodde områder.
Andre gruppe: Bhojanapatisamyutta - Om mat - 30 regler
En bhikkhu bør øve seg slik: -
1. Jeg vil motta pindapata-mat med oppmerksomhet.
2. Når jeg mottar pindapata-mat, vil jeg kun se ned i bollen.
3. Jeg vil motta bønnekarri i riktig mengde til risen.
4. Jeg vil motta pindapata-mat bare til den når kanten av bollen.
5. Jeg vil spise pindapata-mat med oppmerksomhet.
6. Når jeg spiser pindapata-mat, vil jeg kun se ned i bollen.
7. Jeg vil spise uten å være kresen.
8. Jeg vil spise bønnekarri i riktig mengde til risen.
9. Jeg vil ikke spise ris bare fra toppen og ned.
10. Jeg vil ikke dekke til bønnekarri eller bønnekarri blandet med ris - med hvit ris på grunn av et ønske om å få mer.
11. Når jeg ikke er syk, vil jeg ikke spørre etter bønnekarri eller ris i den hensikt å spise dem selv.
12. Jeg vil ikke se på en annens bolle med tanke for å finne feil.
13. Jeg vil ikke spise en veldig stor munnfull med mat.
14. Jeg vil dele opp maten i passende munnfuller.
15. Jeg vil ikke åpne munnen min før den oppdelte maten har blitt ført til den.
16. Når jeg spiser, vil jeg ikke putte alle fingrene mine inn i munnen min.
17. Så lenge det fortsatt er mat i munnen min, vil jeg ikke snakke.
18. Jeg vil ikke spise fra mat som er løftet opp (ved å dele opp med den andre hånden).
19. Jeg vil ikke spise ved å bite av mat i hånden.
20. Jeg vil ikke spise slik at kinnene mine fylles opp.
21. Jeg vil ikke spise og vifte rundt med hånden min på samme tid.
22. Jeg vil ikke spise slik at riskorn strøs omkring og faller tilbake i bollen eller andre steder.
23. Jeg vil ikke spise med tungen min ute.
24. Jeg vil ikke spise slik at jeg lager tyggelyd.
25. Jeg vil ikke spise (eller drikke) slik at jeg lager slurpelyd.
26. Jeg vil ikke slikke meg på hendene når jeg spiser.
27. Jeg vil ikke slikke bollen når jeg spiser.
28. Jeg vil ikke slikke meg på leppene når jeg spiser.
29. Jeg vil ikke ta tak i en beholder med vann når hånden min er tilsmusset med mat.
30. Jeg vil ikke kaste ut bollevaskevann som inneholder riskorn på et sted hvor det finnes hus.
Tredje gruppe: Dhammadesanapatisamyutta - Avdelingen om å undervise dhamma - 16 regler
En bhikkhu bør øve seg slik: Jeg vil ikke undervise dhamma til noen som ikke er syk og ...
1. ... som har en paraply i sin hånd.
2. ... som har en stokk i sin hånd.
3. ... som har en kniv i sin hånd.
4. ... som har et våpen i sin hånd.
5. ... som har på seg sandaler (med tresåler).
6. ... som har på seg sko.
7. ... som er i et kjøretøy.
8. ... som ligger.
9. ... som sitter med omfavnede knær.
10. ... som har pakket inn hodet (turban).
11. ... som har dekket til hodet.
12. ... som sitter på et sete mens jeg sitter på bakken.
13. ... som sitter på et høyt sete mens jeg sitter på et lavt sete.
14. ... som sitter mens jeg står.
15. ... som går foran meg mens jeg går bak ham.
16. ... som går på en gangsti men jeg går ved siden av gangstien.
Fjerde gruppe: Pakinnaka - Forskjellig - Tre Regler
En bhikkhu bør øve seg slik:
Hvis jeg ikke er syk ...
1. ... vil jeg ikke tømme meg for avføring eller urinere stående.
2. ... vil jeg ikke tømme meg for avføring, urinere eller spytte på dyrket mark.
3. ... vil jeg ikke tømme meg for avføring, urinere eller spytte i vann.
De fire Adhikarana - Lovprosesser
Ting som forekommer og som bør bli behandlet kalles adhikarana-lovprosesser. De er klassifisert inn i fire kategorier:
1. Stridigheter som: "Denne tingen som er dhamma, er vinaya; denne tingen som ikke er dhamma, er ikke vinaya" Dette kalles vivadadhikarana.
2. Anklage en annen for å begå apati. Dette kalles anuvadadhikarana.
3. Alle apatti, og måten å håndtere dem på. Dette kalles apattadhikarana.
4. Saker som en sangha bør gi lovs kraft. Dette kalles kiccadhikarana.
Adhikaranasamatha - Avgjørelsen av lovprosesser
Dhamma-metoder for å avgjøre de fire adhikarana over kalles adhikaranasamatha. Det er sju som følger: -
1. Avgjørelsen av alle de fire adhikarana med tilstedeværelsen av en sangha, med tilstedeværelsen av subjektet (vedkommende som prosedyren omhandler), og med tilstedeværelsen av dhamma og vinaya, kalles sammukhavinaya (prosedyren som gjøres med tilstedeværelse).
2. Formell erklæring av en sangha som tar hensyn til at en person har full erindring av det som har skjedd og han ikke har begått noen apatti, kalles sativinaya (prosedyren angående oppmerksomhet).
3. Formell erklæring av en sangha som tar hensyn til at en bhikkhu er eller har vært sinnssyk, kalles amulhavinaya (prosedyren angående sinnssykdom). (Apatti mens man er sinnssyk gjelder ikke som apatti.)
4. For å avgjøre en apatti som er i samsvar med innrømmelsen til den anklagede som aksepterer det som sannheten, kalles patinnatakarana (handling i samsvar med det som innrømmes). 5. En avgjørelse som blir gjort i samsvar med flertallets ord kalles yebhuyyasika (avgjørelse i samsvar med flertallet).
6. Å ilegge ekstra straff på en som ikke er samarbeidsvillig, kalles tassapapiyasika (handling for å ilegge ekstra straff).
7. Å bringe i stand en forsoning mellom begge parter uten behov for oppklaring (rett og galt) på forhånd kalles tinavattharakavinaya (prosedyren for å "dekke over med gress").
Treningsreglene (sikkhapada) som dekkes av de apatti som finnes i thullaccaya, dukkata og dubbhasita er regler som ikke er inkludert i patimokkha1.
1 Et unntak er at et brudd på av noen av de 75 Sekhiyavatta er en dukkata.