Vinayapitaka

Mahavagga

Sariputta og Moggallana slutter seg til Buddha

Startside Vinaya Mahavagga


Nå holdt den omvandrende asketen Sañcaya til i Rajagaha sammen med en stor skare på to hundre og femti omvandrende asketer. På denne tiden praktiserte Sariputta og Moggallana askese sammen med Sañcaya. De hadde gjort en avtale med hverandre om at den av dem som først fant fram til det som ikke dør, skulle si ifra til den andre.

Tidlig en morgen kledde munken Assaji kledd på seg og tok med seg matbollen inn i byen for å motta matgaver. Han hadde en tillitvekkende holdning og atferd, og blikket hans var rettet mot den veien han gikk på. Sariputta fikk øye på Assaji og tenkte:

"Dette må være en ærverdig eller en som vandrer de ærverdiges vei. Kanskje jeg skulle gå bort og spørre ham hvem han følger, hvem læreren hans er og hvilken lære han praktiserer?"

Men så tenkte han videre: "Det passer dårlig å spørre denne munken akkurat nå som vandrer i gatene og mottar matgaver. Jeg tror heller jeg følger etter ham for å se hva disse søkerne har funnet?"

Da Assaji hadde mottatt nok mat, tok han den med seg og gikk. Sariputta gikk da bort til ham, hilste høflig på ham og ble stående ved siden av ham. Så spurte han:

"Uttrykket ditt er strålende klart, min venn, og det er som om det lyser av deg. Hvem er det du følger? Hvem er læreren din og hvilken lære praktiserer du?"

"Det har utgått en stor filosof fra sakyaklanen, min venn. Denne mesteren følger jeg, det han som er min lærer og det er hans lære jeg praktiserer."

"Og hva sier denne læreren? Hvordan er læren hans?"

"Det er ikke så lenge siden jeg sluttet meg til ham, så jeg har nylig begynt å praktisere denne læren og treningsmetoden. Derfor kan jeg ikke gi deg noen detaljert utredning av den, men jeg kan gi deg et kort sammendrag."

Sariputta svarte:

"Det er i orden, min venn.
Si mye eller lite om du vil,
bare forklar meg meningen.
Jeg trenger bare meningen,
og det haster ikke med detaljene."

Assaji sammenfattet læren for Sariputta med disse ordene:

"Han som har kommet fram til sannheten,
forklarer årsaken til de tingene som skyldes en årsak.
Den store filosofen forklarer også
hvordan disse tingene tar slutt."

Da Sariputta hørte denne utlegningen av læren, fikk han øynene opp for en ren og uplettet innsikt: Alt som er av en slik natur at det oppstår, er også av en slik natur at det tar slutt.

"Nettopp dette er læren,
og selv om dette skulle være det hele,
så har du nådd fram til frihet fra sorg.
Vi andre lette lenge uten å finne det."

Så gikk Sariputta for å finne Moggallana. Allerede på lang avstand så Moggallana at noe hadde skjedd, og han sa:

"Uttrykket ditt er strålende klart, min venn, og det er som om det lyser av deg. Har du funnet det som ikke dør?"

"Ja, min venn, nå har jeg funnet det."

"Hvordan fant du det som ikke dør?

Sariputta fortalte om sitt møte med Assaji, fram til det verset der Assaji ga en kort sammenfatning av læren:

"Han som har kommet fram til sannheten,
forklarer årsaken til de tingene som skyldes en årsak.
Den store filosofen forklarer også
hvordan disse tingene tar slutt."

Da Moggallana hørte denne utlegningen av læren, fikk han øynene opp for en ren og uplettet innsikt: Alt som er av en slik natur at det oppstår, er også av en slik natur at det tar slutt.

"Nettopp dette er læren,
og selv om dette skulle være det hele,
så har du nådd fram til frihet fra sorg.
Vi andre lette lenge uten å finne det."

Så sa Moggallana:

"La oss gå og snakke med denne Mesteren. Han skal være vår lærer."

"Men disse to hundre og femti omvandrende asketene er jo avhengige av oss og ser opp til oss. Vi bør snakke med dem om det først. Så får de gjøre som de synes."

Dermed gikk Sariputta og Moggallana bort til disse asketene og sa:

"Hør her, venner. Nå går vi til Mesteren. Han skal være vår lærer."

"Vi er avhengige av dere og ser opp til dere. Hvis nå dere har tenkt å vandre de edles vei under den store filosofens veiledning, vil vi også gjøre det."

Deretter gikk Sariputta og Moggallana til Sañcaya og sa:

"Nå går vi til Mesteren, min venn. Han skal være vår lærer."

"Ikke gjør det, kjære dere. Ikke gå! Vi tre kan lede denne forsamlingen i fellesskap."

De gjentok at de ville gå, og Sañcaya gjentok sin bønn til dem. Dette gjentok seg enda en gang. Men Sariputta og Moggallana tok med seg de to hundre og femti omvandrende asketene og gikk til Bambuslunden, der Mesteren oppholdt seg. Da de gjorde det, spydde asketen Sañcaya varmt blod.

Allerede på avstand fikk Mesteren øye på Sariputta og Moggalana, og han sa til munkene:

"Der kommer de to vennene Kolita og Upatissa, munker. De kommer til å bli mine to fremste elever."

Allerede før de nådde Bambuslunden, presenterte læremesteren dem:

"De to vennene, Kolita og Upatissa,
som kommer der borte,
kommer til å nå langt i visdom
og gjøre slutt på alle bindinger.
De blir mine fremste elever,
de blir et lykkebringende par."

Da Sariputta og Moggallana kom fram til Mesteren, bøyde de seg dypt for ham og sa:

"Kan vi få utgang og ordinasjon av deg, Mester?"

"Kom som munker," svarte Mesteren. "Læren er tydelig forklart. Nå kan dere vandre de edles vei og gjøre slutt på alt som gjør vondt."

Slik ble de ordinert.