Dhamma-biblioteket

Fra buddhismens grunntekster


Vinayapitaka Suttapitaka Abhidhammapitaka Palikommentarene Mahayanatekster Andre tekster Linker























Dhamma er et ord med flere betydninger. Den vanligste betydningen er Buddhas lære, og det er i denne betydningen ordet her blir brukt.

Buddhismens tekstsamling kalles Tipitaka, eller De tre kurvene. Den er stor og omfangsrik. De tidlige skolene hadde hver sin versjon av tekstsamlingen. Mange av disse samlingene er gått tapt. Den eneste av de tidlige tekstsamlingene som fortsatt eksisterer i komplett tilstand, er Theravadabuddhismens Tipitaka på språket pali. Fragmenter av andre tidlige samlinger på nærstående indiske dialekter og i oversettelse til kinesisk viser imidlertid at samlingene var svært like, bortsett fra den kategorien av tekster som kalles Abhidhamma. Dette tyder på at de tidlige skolene baserte seg på en felles tradisjon tilbake til stifteren, tilbake til Buddha.

Pali er et klassisk indisk språk som er nær beslektet med sanskrit. Tradisjonen forteller at pali var Buddhas talespråk. De fleste forskerne heller i dag snarere til den oppfatning at Buddha talte en eller annen dialekt som ikke var så veldig forskjellig fra pali. Spørsmålene om nøyaktig hvilken dialekt Buddha talte, og hvilken kant av landet palidialekten stammer fra, har vært ivrig debattert i forskermiljøer, uten at vi skal gå nærmere inn på denne diskusjonen.

Tipitaka i pali-versjonen har et omfang eller sidetall som tilsvarer den 10-12 bibler. Av praktiske årsaker lar vi være å bruke de diakritiske tegnene, eller spesielle aksenttegnene, som egentlig hører med når pali skrives med latinsk alfabet.

Inndelingen av tekstene

Tipitaka - Tre kurver

I. Vinayapitaka - Disiplinkurven. Inneholder i hovedsak regler for munker og nonner, samt noen fortellinger om Buddhas oppvåkning og grunnleggelsen av sangha.
II. Suttapitaka - Samtalekurven. Inneholder Buddhas læresamtaler i prosa og poesi.
III. Abhidhammapitaka - Kurven med de sentrale læresetningene.
Inneholder senere systematiseringer av læren.

I nær tilknytning til denne samlingen hører også en omfangsrik kommentarlitteratur på pali. Visuddhimagga (Renhetsveien) av Buddhaghosa er et av de mest sentrale kommentarverkene.

Mahayana-tekster

Senere produserte også mahayana-skolen en omfangsrik litteratur på sanskrit. Av de mest kjente verkene er Diamantsutraen, Hjertesutraen, Lotussutraen og Lankavatara-sutra. Disse tekstene gir seg til dels ut for å være uttalelser av den historiske Buddha, men bærer preg av å ha blitt til langt senere. Av navngitte forfattere i tidlig mahayana er Nagarjuna, Vasubandhu, Ashvaghosa og Shantideva blant de mest kjente.

Om oversettelsene

Der intet annet er angitt, er samtlige tekster oversatt av Kåre A. Lie. Tre forskjellige utgaver av palitekstene ligger til grunn for disse oversettelsene fra pali: Chattha Sangayana CD, version 3.0, 1999; utgaver av palitekstene fra Pali Text Society; og Syamaratthassa Tepitakam, Bangkok 2523 (1980). Sanskrittekstene og andre tekster er oversatt fra forskjellige utgaver, og disse er angitt ved de enkelte tekstene. Disse oversettelsene er skrevet over et tidsrom fra 1975 og fram til i dag. Ord og formuleringer kan ofte oversettes på flere måter, og det er ikke alltid jeg har valgt samme løsning for identiske uttrykk og avsnitt. Jeg har likevel valgt å la variantene stå som de er, idet de alle gjenspeiler aspekter av grunntekstene.

Rettigheter

Enhver kan fritt kopiere, sitere og bruke disse oversettelsene til privat bruk. Kommersiell bruk av tekstene faller inn under åndsverkslovens bestemmelser om copyright. Forlag eller andre som ønsker å bruke disse tekstene kommersielt, bes ta kontakt med oversetteren, Kåre A. Lie, alberlie@online.no