|
Suttapitaka
|
1.1 Kapitlet om Bhandagama
Bhandagamavagga
1.1.1 (4.1) Forståelse
Anubuddhasutta
1. Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i vajjienes land, holdt han til i Bhandaga. Der henvendte han seg til munkene og sa:
"Munker!"
"Ja, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Fordi vi ikke forsto og innså fire ting, har både jeg og dere gjennomløpt livets og dødens kretsløp i lange tider, munker. Hvilke fire? Fordi vi ikke forsto og innså edel moral, har både jeg og dere gjennomløpt livets og dødens kretsløp i lange tider, munker. Fordi vi ikke forsto og innså edel konsentrasjon, har både jeg og dere gjennomløpt livets og dødens kretsløp i lange tider, munker. Fordi vi ikke forsto og innså edel visdom, har både jeg og dere gjennomløpt livets og dødens kretsløp i lange tider, munker. Fordi vi ikke forsto og innså edel frigjøring, har både jeg og dere gjennomløpt livets og dødens kretsløp i lange tider, munker.
Men nå når edel moral, edel konsentrasjon, edel visdom og edel frigjøring er forstått og innsett, er lengselen etter ny tilblivelse blitt skåret over, det er blitt slutt på det som fører til tilblivelse og det blir ingen ny tilblivelse etter dette."
Slik talte Mesteren, og la til disse versene:
"Den berømte Gotama har fullt ut forstått
moral, konsentrasjon, visdom og frigjøring.
Den oppvåknede har forstått dette til bunns,
og han ga munkene undervisning i det.
Læreren har gjort slutt på lidelsene.
Den innsiktsfulle har funnet fullkommen ro."
1.1.2 (4.2) Fallet
Papatitasutta
2. "Det er fire egenskaper ved en person som gjør at man sier han har falt fra denne læren og treningsdisiplinen, munker. Hvilke fire? En som ikke har edel moral, sies å ha falt fra denne læren og treningsdisiplinen. En som ikke har edel konsentrasjon, sies å ha falt fra denne læren og treningsdisiplinen. En som ikke har edel visdom, sies å ha falt fra denne læren og treningsdisiplinen. En som ikke har edel frigjøring, sies å ha falt fra denne læren og treningsdisiplinen. Dette er de fire egenskapene ved en person som gjør at man sier han har falt fra denne læren og treningsdisiplinen, munker.
Det er fire egenskaper ved en person som gjør at man sier han ikke har falt fra denne læren og treningsdisiplinen, munker. Hvilke fire? En som har edel moral, sies å ikke ha falt fra denne læren og treningsdisiplinen. En som har edel konsentrasjon, sies å ikke ha falt fra denne læren og treningsdisiplinen. En som har edel visdom, sies å ha ikke falt fra denne læren og treningsdisiplinen. En som har edel frigjøring, sies å ikke ha falt fra denne læren og treningsdisiplinen. Dette er de fire egenskapene ved en person som gjør at man sier han ikke har falt fra denne læren og treningsdisiplinen, munker.
De lastefulle faller når de dør,
og de grådige vender tilbake.
Når det som skulle gjøres, er gjort,
og man har gledet seg over
det man burde glede seg over,
finner man lykke gjennom lykke."
1.1.3 (4.3) Den første teksten om rotløshet
Pathamakhatasutta
3. "Det er fire handlinger en dum, uintelligent og uverdig person kan utføre som gjør at han framstår som rotløs og ødelagt, slik at han er klanderverdig, blir klandret av de vise og utfører mange negative handlinger. Hvilke fire?
Det er når man roser noen som ikke fortjener ros, uten at man har undersøkt saken nærmere. Det er når man kritiserer noen som fortjener ros, uten at man har undersøkt saken nærmere. Det er når man gleder seg over en situasjon man ikke burde glede seg over, uten at man har undersøkt saken nærmere. Og det er når man ikke gleder seg over en situasjon man burde glede seg over, uten at man har undersøkt saken nærmere. Dette er de fire handlingene en dum, uintelligent og uverdig person kan utføre som gjør at han framstår som rotløs og ødelagt, slik at han er klanderverdig, blir klandret av de vise og utfører mange negative handlinger.
Det er fire handlinger en klok, intelligent og god person kan utføre som gjør at han ikke framstår som rotløs og ødelagt, slik at han ikke er klanderverdig, ikke blir klandret av de vise og utfører mange gode handlinger. Hvilke fire? Det er når man kritiserer noen som fortjener kritikk, etter at man har undersøkt saken nærmere. Det er når man roser noen som fortjener ros, etter at man har undersøkt saken nærmere. Det er når man ikke gleder seg over en situasjon man ikke burde glede seg over, etter å ha undersøkt saken nærmere. Og det er når man gleder seg over en situasjon man burde glede seg over, etter å ha undersøkt saken nærmere. Dette er d fire handlingene en klok, intelligent og god person kan utføre som gjør at han ikke framstår som rotløs og ødelagt, slik at han ikke er klanderverdig, ikke blir klandret av de vise og utfører mange gode handlinger. Den som roser det kritikkverdige
eller kritiserer det rosverdige,
samler ulykker med egen munn.
Disse ulykkene bringer ham ingen lykke.
Ulykken til den som spiller bort pengene sine,
er liten i forhold til den ulykken
der man taper alt og taper seg selv.
Det er en mye større ulykke. Den som skjeller ut de oppvåknede
eller tenker onde tanker om dem,
må regne med hundre tusen og flere
lange perioder i helvete."
1.1.4 (4.4) Den andre teksten om rotløshet
Dutiyakhatasutta
4. "Det er fire feilaktige handlinger en dum, uintelligent og uverdig person kan utføre som gjør at han framstår som rotløs og ødelagt, slik at han er klanderverdig, blir klandret av de vise og utfører mange negative handlinger. Hvilke fire? Det er å oppføre seg dårlig mot sin mor ... mot sin far ... mot ham som er kommet fram til sannheten ... mot elevene til ham som er kommet fram til sannheten. Slike handlinger gjør at han framstår som rotløs og ødelagt, slik at han er klanderverdig, blir klandret av de vise og utfører mange negative handlinger. Dette er de fire feilaktige handlingene en dum, uintelligent og uverdig person kan utføre som gjør at han framstår som rotløs og ødelagt, slik at han er klanderverdig, blir klandret av de vise og utfører mange negative handlinger, munker.
Det er fire gode handlinger en klok, intelligent og verdig person kan utføre som gjør at han ikke framstår som rotløs og ødelagt, slik at ikke han er klanderverdig, ikke blir klandret av de vise og utfører mange positive handlinger. Hvilke fire? Det er å oppføre seg godt mot sin mor ... mot sin far ... mot ham som er kommet fram til sannheten ... mot elevene til ham som er kommet fram til sannheten. Slike handlinger gjør at han ikke framstår som rotløs og ødelagt, slik at han er ikke klanderverdig, ikke blir klandret av de vise og utfører mange gode handlinger. Dette er de fire gode handlingene en klok, intelligent og verdig person kan utføre som gjør at han ikke framstår som rotløs og ødelagt, slik at ikke han er klanderverdig, ikke blir klandret av de vise og utfører mange positive handlinger, munker.
Den som oppfører seg dårlig
mot sin mor og mot sin far,
mot den oppvåknede,
mot ham som har kommet fram til sannheten,
eller mot hans elever –
en slik person utfører
meget negative handlinger.
De vise klandrer ham
for at han opptrer dårlig
mot sin mor og mot sin far.
Etterpå havner han i helvete.
Den som oppfører seg godt
mot sin mor og mot sin far,
mot ham som har kommet fram til sannheten,
eller mot hans elever –
en slik person utfører
meget positive handlinger.
De vise roser ham
for at han opptrer godt
mot sin mor og mot sin far.
Etterpå kommer han til himmelen.
1.1.5 (4.5) Med strømmen
Anusotasutta
5. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire? Det er han som følger strømmen, han som går mot strømmen, han som står støtt, og en brahman som har kommet seg over elva og står på fast grunn.
Hvem er det som følger strømmen, munker? Det er en som er henfallen til sansenytelser og utfører onde handlinger. En slik person sies å følge strømmen.
Hvem er det som går mot strømmen, munker? Det er som ikke er henfallen til sansenytelser og ikke utfører onde handlinger. Han lever det rene og edle opphøyde liv med sorg og smerte og med tårevått ansikt. En slik person sies å gå mot strømmen.
Hvem er det som står støtt, munker? Det er en som har kvittet seg med de fem hindringene som binder ham til lavere verdener, som blir gjenfødt spontant og oppnår nibbana uten å vende tilbake fra den verdenen. En slik person sies å stå støtt.
Hvem er det som er en brahman som har kommet seg over elva og står på fast grunn? Det er en som har utslettet sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå. En slik person kalles en brahman som har kommet seg over elva og står på fast grunn. Og dette er altså de fire slags personer som finnes her i verden, munker.
Den som ikke viser måtehold i sansenytelser,
som ikke har fridd seg fra lidenskaper,
men fråtser i sansenytelser,
blir født og må dø gang på gang.
Han har bundet seg til begjæret
og følger bare strømmen.
Derfor vil den vise praktisere oppmerksomhet
og ikke følge verken lyster eller ondskap.
Til tross for egne lidelser
vil han beseire lystene.
En slik en sies å gå mot strømmen.
Den som har revet seg løs
fra fem mentale urenheter,
den fullkomne eleven
som ikke får tilbakefall,
som mestrer sitt eget sinn
og som har god konsentrasjon,
han sies å være en som står støtt.
Den som har forstått alle fenomener,
som har spredt, fjernet og utslettet dem,
han er sannelig en vismann
som har fullført det opphøyde liv.
Han sies å være en som har kommet
til verdens ende og lagt alt bak seg."
1.1.6 (4.6) Litt lærdom
Appassutasutta
6. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire? Det er en person som har lært litt, men som drar lite nytte av lærdommen. Det er en person som har lært litt, men som drar stor nytte av lærdommen. Det er en person som har lært mye, men som drar lite nytte av lærdommen. Og det er en person som har lært mye, og som drar stor nytte av lærdommen.
Hva menes med en person som har lært litt, men som drar lite nytte av lærdommen, munker? Det er en person som har lært litt – han har lært læretekster, blandede prosatekster, utredninger, vers, ord fra hjertet, slik-er-det-sagt-tekster, historier om tidligere liv, mirakelhistorier og forklaringer. Han trekker ikke ut meningen og læreinnholdet i det lille han har lært, og han får ikke tak i verken hovedprinsippene eller detaljene. Dette er en person som har lært litt, men som drar lite nytte av lærdommen.
Hva menes med en person som har lært litt, men som drar stor nytte av lærdommen, munker? Det er en person som har lært litt – han har lært læretekster, blandede prosatekster, utredninger, vers, ord fra hjertet, slik-er-det-sagt-tekster, historier om tidligere liv, mirakelhistorier og forklaringer. Han trekker ut meningen og læreinnholdet i det lille han har lært, og han får tak i både hovedprinsippene eller detaljene. Dette er en person som har lært litt, men som drar stor nytte av lærdommen.
Hva menes med en person som har lært mye, men som drar lite nytte av lærdommen, munker? Det er en person som har lært mye – han har lært læretekster, blandede prosatekster, utredninger, vers, ord fra hjertet, slik-er-det-sagt-tekster, historier om tidligere liv, mirakelhistorier og forklaringer. Han trekker ikke ut meningen og læreinnholdet i det han har lært, og han får ikke tak i verken hovedprinsippene eller detaljene. Dette er en person som har lært mye, men som drar lite nytte av lærdommen.
Hva menes med en person som har lært mye, og som drar stor nytte av lærdommen, munker? Det er en person som har lært mye – han har lært læretekster, blandede prosatekster, utredninger, vers, ord fra hjertet, slik-er-det-sagt-tekster, historier om tidligere liv, mirakelhistorier og forklaringer. Han trekker ut meningen og læreinnholdet i det han har lært, og han får tak i både hovedprinsippene eller detaljene. Dette er en person som har lært mye, og som drar stor nytte av lærdommen. Og dette er altså de fire slags personer som finnes her i verden, munker.
Den som har lite lærdom,
og som ikke er konsentrert om det han gjør,
blir klandret for begge deler –
både for lærdom og oppførsel.
Den som har lite lærdom,
men som er konsentrert om det han gjør,
blir rost for sin oppførsel –
og hans lærdom vil øke.
Den som har mye lærdom,
men som ikke er konsentrert om det han gjør,
blir klandret for sin oppførsel –
og hans lærdom vil ikke øke.
Den som har mye lærdom,
og som husker mye av læren,
en elev av Buddha med mye visdom –
han er som det edleste gull.
Hvem kan vel klandre ham?
Selv gudene roser ham,
og Brahma roser ham også."
1.1.7 (4.7) De som kaster glans over fellesskapet
Sobhanasutta
7. "Det finnes fire intelligente og kunnskapsrike personer med stor selvtillit og stor lærdom som kjenner læren og praktiserer den i de minste detaljer, munker. Disse fire personene kaster glans over fellesskapet. Hvilke fire er dette? Det er en intelligent og kunnskapsrik munk med stor selvtillit og stor lærdom som kjenner læren og praktiserer den i de minste detaljer. Han kaster glans over fellesskapet. Det er en intelligent og kunnskapsrik nonne med stor selvtillit og stor lærdom som kjenner læren og praktiserer den i de minste detaljer. Hun kaster glans over fellesskapet. Det er en intelligent og kunnskapsrik legmann med stor selvtillit og stor lærdom som kjenner læren og praktiserer den i de minste detaljer. Han kaster glans over fellesskapet. Og det er en intelligent og kunnskapsrik legkvinne med stor selvtillit og stor lærdom som kjenner læren og praktiserer den i de minste detaljer. Hun kaster glans over fellesskapet. Dette er altså fire intelligente og kunnskapsrike personer med stor selvtillit og stor lærdom som kjenner læren og praktiserer den i de minste detaljer, munker. Disse fire personene kaster glans over fellesskapet. Den som er intelligent og kunnskapsrik,
som har lært mye og kjenner læren,
som praktiserer læren i de minste detaljer,
sies å kaste glans over fellesskapet. En munk med høy moral,
en nonne som har lært mye,
en tillitsfull legmann eller legkvinne –
disse kaster glans over fellesskapet,
de er fellesskapets lys."
1.1.8 (4.8) Selvtillit
Vesarajjasutta
8. "Den som har kommet fram til sannheten, har fire grunner til selvtillit som gjør at han tar rollen som fører for flokken, brøler sitt løvebrøl i forsamlingene og setter det guddommelige hjulet i omdreining, munker. Hvilke fire?
Jeg ser ingen begrunnelse for at noen filosof, brahman, gud, djevel, Brahma eller noen annen i hele verden med rette skal kunne hevde: ‘Selv om du sier du har oppnådd fullkommen oppvåkning, har du ikke fullt og helt våknet til disse tingene!' Siden jeg ikke ser noen grunn for en slik anklage, tar jeg det med ro. Jeg blir ikke redd, men har full selvtillit, munker.
Jeg ser ingen begrunnelse for at noen filosof, brahman, gud, djevel, Brahma eller noen annen i hele verden med rette skal kunne hevde: ‘Selv om du sier du har utslettet forurensningene i sinnet, har du ikke fullt og helt utslettet dem!' Siden jeg ikke ser noen grunn for en slik anklage, tar jeg det med ro. Jeg blir ikke redd, men har full selvtillit, munker.
Jeg ser ingen begrunnelse for at noen filosof, brahman, gud, djevel, Brahma eller noen annen i hele verden med rette skal kunne hevde: ‘De tingene du sier er hindringer, er ikke noe hinder for dem som praktiserer dem!' Siden jeg ikke ser noen grunn for en slik anklage, tar jeg det med ro. Jeg blir ikke redd, men har full selvtillit, munker.
Jeg ser ingen begrunnelse for at noen filosof, brahman, gud, djevel, Brahma eller noen annen i hele verden med rette skal kunne hevde: ‘Den læren du underviser i, fører ikke til målet. Ingen av dem som praktiserer den, klarer å fri seg helt fra lidelse!' Siden jeg ikke ser noen grunn for en slik anklage, tar jeg det med ro. Jeg blir ikke redd, men har full selvtillit, munker.
Dette er fire grunner til selvtillit som gjør at den som har kommet fram til sannheten, tar rollen som fører for flokken, brøler sitt løvebrøl i forsamlingene og setter det guddommelige hjulet i omdreining, munker."
Alle de meningene som mange gir uttrykk for
og som filosofer og brahmaner baserer seg på,
de faller døde til jorden når de kommer til
ham, som har kommet fram til sannheten.
Med sin selvtillit beseirer han alle meninger.
Alle levende vesener bøyer seg
for ham som har fullstendig herredømme
over lærens hjul, og som har
medfølelse med alle levende vesener.
En slik en er bedre enn mennesker og guder,
og han har gått hinsides all eksistens.
1.1.9 (4.9) Ting man begjærer
Tanhuppadasutta
9. "Det er fire ting som kan skape begjær i en munk, munker. Hvilke fire? En munk kan b
egjære ei ny kappe, matgaver eller bolig. Han kan også begjære å bli eller ikke bli til det ene eller det andre. Disse fire tingene kan skape begjær i en munk. Den som har begjæret som følgesvenn
i lang tid gjennom verdens kretsløp,
han klarer ikke å bryte ut av kretsløpet
med alle dets forskjellige eksistensformer.
Når munken innser disse ulempene,
når han ser at begjæret blir fulgt av lidelse,
bør han vandre i oppmerksomhet
og fri seg fra begjær og lengsel."
1.1.10 (4.10) Bindinger
Yogasutta
10. "Det finnes fire bindinger, munker. Hvilke fire? Det er binding til sansenytelser, binding til tilblivelse, binding til teorier og binding til uvitenhet.
Hva er binding til sansenytelser? Det er når en person ikke fullt ut forstår hvordan sansenytelser oppstår eller tar slutt, når han ikke fullt ut forstår gledene og ulempene ved dem, og heller ikke hvordan man frir seg fra dem. Siden han ikke forstår dette, blir sinnet hans helt fylt av sanselig lidenskap, sanselige nytelser, sanselig kjærlighet, sanselig rus, tørst etter sansenytelser, brennende trang til sansenytelser, avhengighet av sansenytelser og lengsel etter sansenytelser. Dette kalles binding til sansenytelser, munker. Slik er binding til sansenytelser.
Hva er binding til tilblivelse? Det er når en person ikke fullt ut forstår hvordan tilblivelse oppstår eller tar slutt, når han ikke fullt ut forstår gledene og ulempene ved den, og heller ikke hvordan man frir seg fra den. Siden han ikke forstår dette, blir sinnet hans helt fylt av lidenskap etter tilblivelse, nytelse av tilblivelse, kjærlighet til tilblivelse, rus av tilblivelse, tørst etter tilblivelse, brennende trang til tilblivelse, avhengighet av tilblivelse og lengsel etter tilblivelse. Dette kalles binding til tilblivelse, munker. Slik er binding til tilblivelse.
Hva er binding til teorier? Det er når en person ikke fullt ut forstår hvordan teorier oppstår eller tar slutt, når han ikke fullt ut forstår gledene og ulempene ved dem, og heller ikke hvordan man frir seg fra dem. Siden han ikke forstår dette, blir sinnet hans helt fylt av lidenskap etter teorier, nytelse av teorier, kjærlighet til teorier, rus av teorier, tørst etter teorier, brennende trang til teorier, avhengighet av teorier og lengsel etter teorier. Dette kalles binding til teorier, munker. Slik er binding til teorier.
Hva er binding til uvitenhet? Det er når en person ikke fullt ut forstår hvordan de seks sansefeltene oppstår eller tar slutt, når han ikke fullt ut forstår gledene og ulempene ved dem, og heller ikke hvordan man frir seg fra dem. Siden han ikke forstår dette, er han uvitende om hvordan sansene fungerer. Dette kalles binding til uvitenhet, munker. Slik danner binding til sansenytelser, tilblivelse, teorier og uvitenhet til sammen grunnlaget for framtidig fødsel, alderdom og død, preget av onde, usunne, problematiske og forurensende tendenser som de er – noe som bare fører til lidelse. Derfor blir de omtalt som noe som ikke gir frihet fra bindninger. Dette er de fire bindingene, munker.
Det finnes fire frigjøringer fra bindinger, munker. Hvilke fire? Det er frigjøring fra binding til sansenytelser, frigjøring fra binding til tilblivelser, frigjøring fra binding til teorier og frigjøring fra binding til uvitenhet.
Hva er frigjøring fra binding til sansenytelser? Det er når en person fullt ut forstår hvordan sansenytelser oppstår og tar slutt, når han fullt ut forstår gledene og ulempene ved dem, og likeså hvordan man frir seg fra dem. Siden han forstår dette, blir sinnet hans ikke fylt av sanselig lidenskap, sanselige nytelser, sanselig kjærlighet, sanselig rus, tørst etter sansenytelser, brennende trang til sansenytelser, avhengighet av sansenytelser eller lengsel etter sansenytelser. Dette kalles frigjøring fra binding til sansenytelser, munker. Slik er frigjøring fra binding til sansenytelser.
Hva er frigjøring fra binding til tilblivelse? Det er når en person fullt ut forstår hvordan tilblivelse oppstår og tar slutt, når han fullt ut forstår gledene og ulempene ved den, og likeså hvordan man frir seg fra den. Siden han forstår dette, blir sinnet hans ikke fylt av av lidenskap etter tilblivelse, nytelse av tilblivelse, kjærlighet til tilblivelse, rus av tilblivelse, tørst etter tilblivelse, brennende trang til tilblivelse, avhengighet av tilblivelse og lengsel etter tilblivelse. Dette kalles frigjøring fra binding til tilblivelse, munker. Slik er frigjøring fra binding til tilblivelse.
Hva er frigjøring fra binding til teorier? Det er når en person fullt ut forstår hvordan teorier oppstår og tar slutt, når han fullt ut forstår gledene og ulempene ved dem, og likeså hvordan man frir seg fra dem. Siden han forstår dette, blir sinnet hans ikke fylt av av lidenskap etter teorier, nytelse av teorier, kjærlighet til teorier, rus av teorier, tørst etter teorier, brennende trang til teorier, avhengighet av teorier og lengsel etter teorier. Dette kalles frigjøring fra binding til teorier, munker. Slik er frigjøring fra binding til teorier.
Hva er frigjøring fra binding til uvitenhet? Det er når en person fullt ut forstår hvordan de seks sansefeltene oppstår eller tar slutt, når han fullt ut forstår gledene og ulempene ved dem, og likeså hvordan man frir seg fra dem. Siden han forstår dette, er han ikke uvitende om hvordan sansene fungerer. Dette kalles frigjøring fra binding til uvitenhet, munker. Slik danner frigjøring fra binding til sansenytelser, tilblivelse, teorier og uvitenhet til sammen grunnlaget for frigjøring fra framtidig fødsel, alderdom og død, preget av onde, usunne, problematiske og forurensende tendenser som de er – noe som bare fører til lidelse. Derfor blir de omtalt som frihet fra bindinger. Dette er de fire frigjøringene fra bindinger, munker."
Når uvitenheten står ved roret,
blir man lenket med sansenytelser,
tilblivelse og teorier.
Slik går levende vesener gjennom kretsløpet
av fødsler og død.
De som gjennomskuer sansenytelsenes
og tilblivelsens lenker,
som bryter teorienes lenker
og knuser uvitenheten,
som befrir seg fra alle lenker,
kalles en vismann
som har lagt lenkene bak seg.
1.2 Kapitlet om å gå
Caravagga1.2.1
(4.11) Mens du går
Carasutta
11. "Hvis det oppstår tanker om sansenytelser, om ondskap eller om å gjøre skade mens du går, munker, og du finner deg i det uten å drive dem bort eller gjøre ende på dem mens du går der, kan man si du er en som verken har krefter eller tiltakslyst, men alltid er sløv og doven.
Hvis det oppstår tanker om sansenytelser, om ondskap eller om å gjøre skade mens du står, munker, og du finner deg i det uten å drive dem bort eller gjøre ende på dem mens du står der, kan man si du er en som verken har krefter eller tiltakslyst, men alltid er sløv og doven.
Hvis det oppstår tanker om sansenytelser, om ondskap eller om å gjøre skade mens du sitter, munker, og du finner deg i det uten å drive dem bort eller gjøre ende på dem mens du sitter der, kan man si du er en som verken har krefter eller tiltakslyst, men alltid er sløv og doven.
Hvis det oppstår tanker om sansenytelser, om ondskap eller om å gjøre skade mens du ligger, munker, og du finner deg i det uten å drive dem bort eller gjøre ende på dem mens du ligger der, kan man si du er en som verken har krefter eller tiltakslyst, men alltid er sløv og doven.
Hvis det oppstår tanker om sansenytelser, om ondskap eller om å gjøre skade mens du går, munker, og du ikke finner deg i det, men driver dem bort eller gjøre ende på dem mens du går der, kan man si du er en som har krefter og tiltakslyst, en som alltid er energisk og besluttsom.
Hvis det oppstår tanker om sansenytelser, om ondskap eller om å gjøre skade mens du står, munker, og du ikke finner deg i det, men driver dem bort eller gjøre ende på dem mens du står der, kan man si du er en som har krefter og tiltakslyst, en som alltid er energisk og besluttsom.
Hvis det oppstår tanker om sansenytelser, om ondskap eller om å gjøre skade mens du sitter, munker, og du ikke finner deg i det, men driver dem bort eller gjøre ende på dem mens du sitter der, kan man si du er en som har krefter og tiltakslyst, en som alltid er energisk og besluttsom.
Hvis det oppstår tanker om sansenytelser, om ondskap eller om å gjøre skade mens du ligger, munker, og du ikke finner deg i det, men driver dem bort eller gjøre ende på dem mens du ligger der, kan man si du er en som har krefter og tiltakslyst, en som alltid er energisk og besluttsom.
Om han går eller står, sitter eller ligger –
tenker han onde eller verdslige tanker,
er han på gale veier, blendet av lidenskaper.
En slik munk er ikke i stand til
å nå fram til den høyeste oppvåkning.
Om han står eller går, sitter eller ligger –
holder han tankene sine samlet
og fryder seg over å la tankene falle til ro.
vil en slik munk være i stand til
å nå fram til den høyeste oppvåkning."
1.2.2 (4.12) Moral
Silasutta
12. "Ha en fullkommen moral, munker, og følg munkenes treningsregler fullt ut. Lev under beskyttelse av munkenes treningsregler. Vær klar over hvordan dere oppfører dere og hvor dere ferdes, og se farer ved selv de minste overtredelser. Tren i samsvar med treningsreglene. Hva gjenstår vel da å gjøre?
Hvis en munk er uten hatefulle tanker mens han går ... sløvhet og treghet ... stress og bekymringer ... og fri fra tvilrådige tanker, hvis han har en fast og urokkelig energi, hvis oppmerksomheten hans er våken og ikke sløv, hvis kroppen hans er rolig og ikke opphisset, hvis sinnet hans er samlet om ett punkt, da kan det sies at denne munken er besluttsom, energisk, alltid konsentrert, energisk og åndsnærværende mens han går.
Hvis en munk er uten hatefulle tanker mens han står ... sløvhet og treghet ... stress og bekymringer ... og fri fra tvilrådige tanker, hvis han har en fast og urokkelig energi, hvis oppmerksomheten hans er våken og ikke sløv, hvis kroppen hans er rolig og ikke opphisset, hvis sinnet hans er samlet om ett punkt, da kan det sies at denne munken er besluttsom, energisk, alltid konsentrert, energisk og åndsnærværende mens han står.
Hvis en munk er uten hatefulle tanker mens han sitter ... sløvhet og treghet ... stress og bekymringer ... og fri fra tvilrådige tanker, hvis han har en fast og urokkelig energi, hvis oppmerksomheten hans er våken og ikke sløv, hvis kroppen hans er rolig og ikke opphisset, hvis sinnet hans er samlet om ett punkt, da kan det sies at denne munken er besluttsom, energisk, alltid konsentrert, energisk og åndsnærværende mens han sitter.
Hvis en munk er uten hatefulle tanker mens han ligger ... sløvhet og treghet ... stress og bekymringer ... og fri fra tvilrådige tanker, hvis han har en fast og urokkelig energi, hvis oppmerksomheten hans er våken og ikke sløv, hvis kroppen hans er rolig og ikke opphisset, hvis sin
net hans er samlet om ett punkt, da kan det sies at denne munken er besluttsom, energisk, alltid konsentrert, energisk og åndsnærværende mens han ligger.
Uansett om han går, står, sitter eller ligger
bør en munk utøve selvkontroll.
Likeså om han bøyer eller strekker ut et lem,
om det så skjer oppover, nedover eller på tvers.
Hvor han enn måtte befinne seg
bør han betrakte fenomenene og se
personlighetsfaktorene oppstå og bli borte.
Med rolig og vennlig sinn
bør han alltid praktisere sin trening.
En slik munk vil bli omtalt som
en som alltid er åndsnærværende."
1.2.3 (4.13) Bestrebelser
Padhanasutta
13. "Det finnes fire rette bestrebelser, munker. Hvilke fire? Det er når du bestreber deg på å fremme viljen til at dårlige og usunne tankeinnhold som ennå ikke er oppstått, heller ikke skal oppstå. Dette setter du kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Du bestreber deg på å fremme viljen til å fordrive de dårlige og usunne tankeinnhold som allerede er oppstått. Dette setter du kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Du bestreber deg på å fremme viljen til at sunne tankeinnhold som ennå ikke er oppstått, skal oppstå. Dette setter du kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Du bestreber deg på å fremme viljen til å la de sunne tankeinnhold som allerede er oppstått få feste seg, ikke forsømme dem, men la dem vokse, modnes og utvikle seg til de er fullkomne. Dette setter du kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det.
Med rett bestrebelse blir Maras herredømme beseiret.
Man blir fri og legger bak seg frykten for alderdom og død.
Disse frydefulle frir seg fra begjær og fra Mara og hans hær.
De legger alle dødens styrker bak seg og er lykkelige."
1.2.4 (4.14) Beskyttelse
Samvarasutta
14. "Det finnes fire bestrebelser, munker. Hvilke fire? Bestrebelse etter å beskytte, bestrebelse etter å slippe taket, bestrebelse etter å utvikle meditasjon og bestrebelse etter å bevare.
Hva er bestrebelse etter å beskytte, munker? Når en munk ser en form med øyet, griper han ikke tak i de store trekkene eller detaljene, for hvis han gjør det, vil vonde og usunne tendenser til grådighet eller sorg kunne overstrømme ham. Han praktiserer heller beskyttelse. Han verner og beskytter synssansen. Når han hører en lyd med øret ... kjenner en duft med nesa ... kjenner en smak med tunga ... kjenner en berøring med kroppen ... merker en tanke i sinnet, griper han ikke tak i de store trekkene eller detaljene, for hvis han gjør det, vil vonde og usunne tendenser til grådighet eller sorg kunne overstrømme ham. Han praktiserer heller beskyttelse. Han verner og beskytter sinnet. Dette kalles bestrebelse etter å beskytte, munker.
Hva er bestrebelse etter å slippe taket, munker? Det er når en munk ikke tviholder på sanselige lyster som har oppstått, men slipper taket i dem, driver dem ut, gjør ende på dem og ikke lar dem oppstå igjen. Det er når han ikke tviholder på ondskapsfulle tanker som har oppstått, men slipper taket i dem, driver dem ut, gjør ende på dem og ikke lar dem oppstå igjen. Det er når han ikke tviholder på skadelige tanker som har oppstått, men slipper taket i dem, driver dem ut, gjør ende på dem og ikke lar dem oppstå igjen. Det er når han ikke tviholder på onde og usunne sinnstilstander som har oppstått, men slipper taket i dem, driver dem ut, gjør ende på dem og ikke lar dem oppstå igjen. Dette kalles bestrebelse etter å slippe taket, munker.
Hva er bestrebelse etter å utvikle meditasjon, munker? Det er når en munk i ensomhet utvikler oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet basert på lidenskapsløshet, nøysomhet og ønsket om avslutning. Det er når han i ensomhet utvikler oppvåkningsfaktoren utforskning av fenomenene ... iherdighet ... glede ... indre fred ... konsentrasjon ... sinnslikevekt basert på lidenskapsløshet, nøysomhet og ønsket om avslutning. Dette kalles bestrebelse etter å utvikle meditasjon, munker.
Hva er bestrebelse etter å bevare, munker? Det er når en munk bestreber seg på å bevare et godt konsentrasjonsobjekt, som forestillingen om et skjelett, forestillingen om et markspist lik, forestillingen om et blåsvart lik, forestillingen om morkne knokler og forestillingen om et oppblåst lik. Dette kalles bestrebelse etter å bevare, munker."
Beskytte, slippe taket,
utvikle og bevare –
dette er fire bestrebelser
som solens slektning har lært oss.
En munk som praktiserer
disse iherdig, vil nå fram til
slutten på lidelsen.
1.2.5 (4.15) De fire enerne
Pannattisutta
15. "Det er fire som regnes som enere, munker. Hvilke fire? Titanenes konge Rahu regnes som en ener i kroppsstørrelse. Kong Mandhata regnes som en ener i å oppnå sansenytelser. Den onde Mara regnes som en ener når det gjelder makt. Arahanten som selv har oppnådd fullkommen oppvåkning og kommet fram til sannheten regnes som en ener i denne verden med alle dens guder, djevler, brahmaer, filosofer og brahmaner, ja, med alle dens guder og mennesker. Dette er altså de fire som regnes som enere, munker.
Rahu er ener i kroppsstørrelse,
Mandhata er ener i sansenytelser.
Mara er ener når det gjelder makt
og stråler av krefter og ry.
Men Buddha er ener i denne verden
med alle dens guder og andre vesener –
oppad, på tvers og tilbake igjen
hvorhen man måtte ferdes i verden.
1.2.6 (4.16) Det subtile
Sokhummasutta
16. "Det finnes fire subtiliteter, munker. Hvilke fire? Det er når en munk erkjenner den høyeste subtilitet ved former og ikke er i stand til å se noen høyere eller mer forfinet enn denne, og heller ikke lengter etter noen høyere eller mer forfinet subtilitet ved former. Det er når han erkjenner den høyeste subtilitet ved følelser og ikke er i stand til å se noen høyere eller mer forfinet enn denne, og heller ikke lengter etter noen høyere eller mer forfinet subtilitet ved følelser. Det er når han erkjenner den høyeste subtilitet ved identifikasjoner og ikke er i stand til å se noen høyere eller mer forfinet enn denne, og heller ikke lengter etter noen høyere eller mer forfinet subtilitet ved identifikasjoner. Det er når han erkjenner den høyeste subtilitet ved reaksjoner og ikke er i stand til å se noen høyere eller mer forfinet enn denne, og heller ikke lengter etter noen høyere eller mer forfinet subtilitet ved reaksjoner. Dette er de fire subtilitetene, munker.
Den som kjenner den høyeste subtilitet ved former
og vet hvordan følelser oppstår,
samt hvordan identifikasjoner blir til
og hvordan de tar slutt,
som vet at reaksjoner er noe annet,
at de medføre lidelse,
men at de ikke er ens egne –
han er en munk med fullkomment syn
som har funnet fred og gleder seg ved freden.
Han bærer sitt siste legeme
og har beseiret Mara og hele hans hær.
1.2.7 (4.17) Fire dårlige veier
Pathamagatisutta
17. "Det finnes fire dårlige veier, munker. Hvilke fire? Det er når man vandrer begjærets vei, hatets vei, uvitenhetens vei og fryktens vei. Dette er de fire dårlige veiene, munker.
Den som forlater lærens vei
og lar seg lede av begjær, hat, frykt og uvitenhet,
mister sitt gode navn og rykte
slik månen mister sitt lys ved avtagende."
1.2.8 (4.18) Fire gode veier
Dutiyagatisutta
18. "Det finnes fire gode veier, munker. Hvilke fire? Det er når man ikke vandrer begjærets vei, hatets vei, uvitenhetens vei og fryktens vei. Dette er de fire gode veiene, munker.
Den som følger lærens vei
og ikke lar seg lede av begjær, hat, frykt og uvitenhet,
styrker sitt gode navn og rykte
slik månen øker sitt lys ved tiltagende."
1.2.9 (4.19) Fire dårlige og fire gode veier
Tatiyagatisutta19.
"Det finnes fire dårlige veier, munker. Hvilke fire? Det er når man vandrer begjærets vei, hatets vei, uvitenhetens vei og fryktens vei. Dette er de fire dårlige veiene, munker.
Det finnes fire gode veier, munker. Hvilke fire? Det er når man ikke vandrer begjærets vei, hatets vei, uvitenhetens vei og fryktens vei. Dette er de fire gode veiene, munker.
Den som forlater lærens vei
og lar seg lede av begjær, hat, frykt og uvitenhet,
mister sitt gode navn og rykte
slik månen mister sitt lys ved avtagende.
Den som følger lærens vei
og ikke lar seg lede av begjær, hat, frykt og uvitenhet,
styrker sitt gode navn og rykte
slik månen øker sitt lys ved tiltagende."
1.2.10 (4.20) Oppsynsmannen
Bhattuddesakasutta20.
"Det er fire ting som gjør at en oppsynsmann ved måltidene havner i helvete som fortjent, munker. Hvilke fire? Det er når han vandrer begjærets vei, hatets vei, uvitenhetens vei og fryktens vei. Dette er fire ting som gjør at en oppsynsmann ved måltidene havner i helvete som fortjent, munker.
Det er fire ting som gjør at en oppsynsmann ved måltidene kommer til himmelen som fortjent, munker. Hvilke fire? Det er når han ikke vandrer begjærets vei, hatets vei, uvitenhetens vei eller fryktens vei. Dette er fire ting som gjør at en oppsynsmann ved måltidene kommer til himmelen som fortjent, munker.
De som ikke behersker seg i sansenytelser,
de følger ikke læren og har ingen respekt for den.
De velter seg i begjær, hat, uvitenhet og frykt
og omtales som samfunnets berme.
Dette ble sagt av filosofen som har kunnskap.
Derfor vil de gode personene høste ros –
de som står fast på læren og ikke gjør noe ondt.
De velter seg ikke i begjær, hat, uvitenhet eller frykt
og omtales som samfunnets smykker.
Dette ble sagt av filosofen som har kunnskap."
1.3 Kapitlet i Uruvela
Uruvelavagga
1.3.1 (4.21) Den første samtalen i Uruvela
Pathamauruvelasutta
21. Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, henvendte han seg til munkene og sa:
"Munker!"
"Ja, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Like etter at jeg hadde nådd oppvåkningen holdt jeg til ved geitepasserens fikentre ved bredden av elva Neranjara, munker. Mens jeg satt der alene og mediterte for meg selv, tenkte følgende:
‘Det er vanskelig å leve uten å hedre eller respektere andre. Finnes det en filosof eller brahman som jeg kan hedre og respektere?'
Videre tenkte jeg:
‘Jeg vil gjerne foredle min levemåte ved å hedre og respektere en annen filosof eller brahman. Men jeg kan ikke se noen annen filosof eller brahman i hele verden med alle dens guder, djevler, brahmaer, filosofer, brahmaner, guder og mennesker som har en edlere levemåte enn hva jeg har, slik at jeg skal kunne hedre og respektere ham.
Jeg vil gjerne foredle min meditasjon ved å hedre og respektere en annen filosof eller brahman. Men jeg kan ikke se noen annen filosof eller brahman i hele verden med alle dens guder, djevler, brahmaer, filosofer, brahmaner, guder og mennesker som har en dypere meditasjon enn hva jeg har, slik at jeg skal kunne hedre og respektere ham.
Jeg vil gjerne foredle min visdom ved å hedre og respektere en annen filosof eller brahman. Men jeg kan ikke se noen annen filosof eller brahman i hele verden med alle dens guder, djevler, brahmaer, filosofer, brahmaner, guder og mennesker som har en dypere visdom enn hva jeg har, slik at jeg skal kunne hedre og respektere ham.
Jeg vil gjerne foredle min frigjøring ved å hedre og respektere en annen filosof eller brahman. Men jeg kan ikke se noen annen filosof eller brahman i hele verden med alle dens guder, djevler, brahmaer, filosofer, brahmaner, guder og mennesker som har en større frigjøring enn hva jeg har, slik at jeg skal kunne hedre og respektere ham.'
Da tenkte jeg dette, munker:
‘Hva med den læren jeg har våknet opp til? Kanskje jeg skulle hedre og respektere denne læren?'
Brahma Sahampati forsto hva jeg tenkte på. Dermed forsvant han fra Brahmas himmel og dukket opp foran meg, like lett som når en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen. Brahma Sahampati la kappen sin over den ene skulderen. Med høyre kne på marken la han håndflatene mot hverandre og løftet dem i hilsen. Så sa han:
‘Det er riktig, Mester! Det er bra, du lykkelige! De arahantene som var fullkomment oppvåknet i tidligere tider, hedret og respekterte også Mesterens lære. De arahantene som kommer til å bli fullkomment oppvåknet i framtiden, kommer også til å hedre og respektere Mesterens lære. Og du som er vår tids arahant og fullkomment oppvåknet, bør også hedre og respektere læren.'
Slik talte Brahma Sahampati. Og han la til: ‘
De som nådde full oppvåkning i fortiden,
de som når full oppvåkning i framtiden
og han som har nådd full oppvåkning
i vår tid og fordrevet alle sorger –
alle disse hedret og hedrer den sanne lære,
og de kommer til å hedre den,
for slik er de oppvåknedes natur.
Derfor bør de som er glad i seg selv
og ønsker å utvikle en stor personlighet
alltid hedre den sanne lære
og følge de oppvåknedes veiledninger.'
Slik talte Brahma Sahampati, munker. Deretter tok han høflig avskjed ved å gå medsols rundt meg før han forsvant. I samsvar med Brahmas ønske og fordi jeg så at det var riktig for meg selv har jeg derfor valgt å hedre og respektere den læren jeg våknet opp til. Og ettersom forsamlingen har oppnådd storhet, har jeg også respekt for for samlingen."
1.3.2 (4.22) Den andre samtalen i Uruvela
Dutiyauruvelasutta22.
"Like etter at jeg hadde nådd oppvåkningen holdt jeg til i Uruvela, ved geitepasserens fikentre ved bredden av elva Neranjara, munker. Da kom det mange gamle og gråhårede brahmaner bort til meg. De var langt opp i årene og nærmet seg livets slutt. De hilste høflig, og vi pratet litt sammen før de satte seg ned. Da de hadde satt seg, sa de:
‘Vi har hørt at filosofen Gotama ikke reiser seg opp og hilser på gamle og gråhårede brahmaner som er langt opp i årene og nærmer seg livets slutt, og at han heller ikke inviterer dem til å sitte ned. Dette er noe som ikke sømmer seg, Gotama.'
Da tenkte jeg:
‘Disse herrene vet ikke hva det vil si å være eldre, og de vet ikke hva det er som gjør at man kan kalles eldre.'
For selv om en person er gammel, munker, om han er åtti, nitti eller hundre år gammel, kan det hende han snakker i utide, at han sier noe som er usant og unyttig, som strider mot læren og treningsdisiplinen og som ikke er bryet verdt å tenke nærmere over – at han i utide sier noe som er ubegrunnet og meningsløst. I så fall regnes han som en eldre tosk.
Og selv om en person er ung, bare en unggutt i sin beste ungdom og tidligste blomstring, kan det hende han snakker når det er tid for det, at han sier noe som er sant og nyttig, som er i samsvar med læren og treningsdisiplinen og som det er bryet verdt å tenke nærmere over – at han til rett tid sier noe som er begrunnet og meningsfylt. I så fall regnes han som en eldre vismann.
Det er fire ting som gjør at man kan kalles en eldre, munker. Hvilke fire?
Det er når en munk har god moral og er beskyttet av munkenes treningsregler, når han vet hvor han kan gå og hvordan han bør oppføre seg og når han ser faren ved selv den minste overtredelse, når hann har påtatt seg å følge treningsreglene, når han har lært mye, husker mye av sin lærdom og tar godt vare på den.
Det er når han snakker om en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på avslutningen, han forklarer den i store trekk og i detalj og roser det opphøyde liv som er fullkomment og rent. Slike læresetninger kjenner han godt, bærer dem i minnet, resiterer dem, tenker over dem og går i dybden på dem.
Det er når han enkelt og uanstrengt kan gå inn i de fire meditasjonstilstandene med klar bevissthet og glede seg over dem her og nå.
Og det er når han har utslettet sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå.
Dette er de fire tingene som gjør at man kan kalles en eldre, munker.
Den som har et oppblåst sinn
og skravler om mye som er unyttig,
som ikke kan samle tankene sine,
men gleder seg over falske læresetninger,
er en tosk. Han står fjernt
fra å være en eldre
når han har dårlige holdninger
og mangler respekt.
Men den som har god moral,
som er lærd og intelligent,
som har god selvkontroll,
som kjenner læren, og som
betrakter verden med visdom,
som har gått langt forbi alle læresetninger,
som lytter med vennlighet og forståelse,
som har lagt fødsel og død bak seg
og lever et fullkomment høyverdig liv –
ham vil jeg kalle en eldre,
for han har ingen forurensninger i sinnet.
En munk som har utslettet
alle forurensninger i sinnet,
kan med rette kalles en eldre."
1.3.3 (4.23) Verden
Lokasutta
23. "Han som har kommet fram til sannheten, forstår verden fullt ut, munker. Men han er ikke bundet til verden. Han forstår fullt ut verdens tilblivelse, men slipper taket i verdens tilblivelse. Han forstår fullt ut verdens opphør, og han virkeliggjør verdens opphør. Han forstår fullt ut veien som fører til verdens opphør, og han har realisert veien som fører til verdens opphør.
Han som har kommet fram til sannheten, forstår verden fullt ut med alle dens guder, djevler, brahmaer, filosofer og brahmaner, med alle dens guder og mennesker, med alt som blir sett, hørt, sanset, forstått, oppnådd, søkt og reflektert over i sinnet. Det er derfor han kalles ‘han som har kommet fram til sannheten (tathagata)'.
Alt det som han som er kommet fram til sannheten sier, redegjør for og forklarer helt fra den dagen da han våkner opp til den uforlignelige, fullkomne oppvåkning, og til den dagen han oppnår det endelige nibbana, alt dette er slik og ikke annerledes. Det er derfor han kalles ‘han som har kommet fram til sannheten'.
Han som har kommet fram til sannheten, gjør det han sier og sier det han gjør. Det er derfor han kalles ‘han som har kommet fram til sannheten'.
Han som har kommet fram til sannheten, har overvunnet verden med alle dens guder, djevler, brahmaer, filosofer og brahmaner, med alle dens guder og mennesker. Han er ubeseiret, og uansett hva som skjer, har han herredømmet. Det er derfor han kalles ‘han som har kommet fram til sannheten'.
Den vise forstår hele verden slik den er,
han knytter seg ikke til noe i verden,
og involverer seg ikke i noe i verden.
Fordi han bryter alle bånd overvinner han alt.
Han oppnår det høyeste gode,
nibbana, og er ikke redd for noe.
Dette er den oppvåknede
som har utslettet alle sinnets forurensninger.
Han har brutt alle handlinger
og blitt fri fra alle involveringer.
Han er den oppvåknede Mester,
han er en majestetisk løve.
Han dreier lærens hjul
i verdenen med alle dens guder,
slik at både guder og mennesker
tar sin tilflukt til den oppvåknede.
De kommer sammen og hedrer ham,
den store, fylt av visdom,
vismannen med selvkontroll,
den fremste av dem som kan temmes,
vismannen som er den fredeligste av de fredelige,
den frieste av de frigjorte,
den beste av dem som har krysset strømmen.
Slik hedrer de ham, den store, fylt av visdom.
Ingen er din like
i denne verdenen med alle dens guder."
1.3.4 (4.24) Samtalen i Kalakaparken
Kalakaramasutta
24. En gang da Mesteren var i Saketa, holdt han til i Kalakaparken. Der talte han til munkene og sa:
"Munker!"
"Ja, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Alt som blir sett, hørt, sanset, forstått, oppnådd, søkt og reflektert over i sinnet her i denne verden med alle dens guder, djevler, brahmaer, filosofer og brahmaner, med alle dens guder og mennesker – alt det forstår jeg.
Alt som blir sett, hørt, sanset, forstått, oppnådd, søkt og reflektert over i sinnet her i denne verden med alle dens guder, djevler, brahmaer, filosofer og brahmaner, med alle dens guder og mennesker – alt det har jeg forstått. Og det som han som har kommet fram til sannheten, har innsett, involverer han seg ikke i.
Hvis jeg skulle si at jeg ikke forstår alt som blir sett, hørt, sanset, forstått, oppnådd, søkt og reflektert over i sinnet her i denne verden med alle dens guder, djevler, brahmaer, filosofer og brahmaner, med alle dens guder og mennesker, da hadde jeg løyet. Det samme ville det være å si at jeg både forstår og ikke forstår dette, og det ville heller ikke ha vært riktig å si at jeg verken forstår eller ikke forstår.
Slik er han som har kommet fram til sannheten, en som ser det som er å se, men han lager seg ikke noen forestillinger om det som blir sett eller det som ikke blir sett. Han lager seg ikke noen forestillinger om hva som bør sees og heller ikke om den som ser. Han er en som hører det som er å høre, men han lager seg ikke noen forestillinger om det som blir hørt eller det som ikke blir hørt. Han lager seg ikke noen forestillinger om hva som bør høres og heller ikke om den som hører. Han er en som sanser det som er å sanse, men han lager seg ikke noen forestillinger om det som blir sanset eller det som ikke blir sanset. Han lager seg ikke noen forestillinger om hva som bør sanses og heller ikke om den som sanser. Han er en som forstår det som er å forstå, men han lager seg ikke noen forestillinger om det som blir forstått eller det som ikke blir forstått. Han lager seg ikke noen forestillinger om hva som bør forstås og heller ikke om den som forstår. Derfor er han som har kommet fram til sannheten, en slik en som kjenner de fenomenene som blir sett, hørt, sanset, forstått, og det finnes ikke noen annen som er dette i større eller bedre grad enn han, sier jeg.
Folk regner det som blir sett, hørt eller sanset
for sannhet. Men jeg hører ikke med
blant dem som er overbevist.
Det som de regner som sannhet eller løgn,
har jeg lenge sett som en pil.
Det som folk lengter etter
og som de gjerne vil ha,
kjenner jeg og ser det som det er.
Den som har kommet fram til sannheten,
lenger ikke etter noe slikt."
1.3.5 (4.25) Det opphøyde liv
Brahmacariyasutta
25. "Det opphøyde liv går ikke ut på å lure folk, snakke folk etter munnen. Det går ikke ut på å høste vinning, heder, berømmelse og gode resultater. Det går heller ikke ut på å opparbeide seg et godt ry eller at folk skal si det eller det om meg. Nei, munker, det opphøyde liv går ut på å leve nøysomt, slippe taket og slukke lidenskapene for å komme fram til en avslutning."
Å leve nøysomt og slippe taket
og ikke bry seg om hva folk sier –
slik er det opphøyde liv.
Dette var Mesterens ord
til dem som tar sikte på nibbana.
Denne veien ble fulgt av
de store vismennene,
av dem som følger den oppvåknedes lære.
De skal gjøre slutt på lidelsen,
de som følger læremesterens vei.
1.3.6 (4.26) Svindlerne
Kuhasutta
26. " Munker som er hyklere, egoistiske, skravlete, masete, arrogante og ukonsentrerte er ikke mine elever, munker. De er frafalne fra denne læren og treningsdisiplinen, og slike munker oppnår ingen vekst eller framgang i denne læren og treningsdisiplinen.
Men munker som ikke er hyklere, som ikke er skravlete, men vise, omgjengelige og som har god konsentrasjon, de er mine elever, munker. De er ikke frafalne fra denne læren og treningsdisiplinen, og slike munker oppnår god vekst og framgang i denne læren og treningsdisiplinen."
Hyklere, egoister, masete skravlebøtter,
arrogante og ukonsentrerte –
de har ingen framgang i den læren
som den fullkomment oppvåknede underviser i.
Men de som ikke er skravlete hyklere,
som er vise, omgjengelige og har god konsentrasjon –
de har god framgang i den læren
som den fullkomment oppvåknede underviser i.
1.3.7 (4.27) Fornøyd
Santutthisutta
27. "Det finnes fire ting som er små bagateller som det er lett å få tak i og som det ikke hefter noen feil ved, munker. Hvilke fire? Når det gjelder kapper, munker, er en kappe sydd sammen av stoffbiter fra avfallshaugen en liten bagatell. Den er lett å få tak i og det hefter ikke noen feil ved den. Når det gjelder mat, munker, er en enkel matgave en bagatell. Den er lett å få tak i og det hefter ikke noen feil ved dem. Når det gjelder boliger, munker, er plasser under trær en liten bagatell. Det er lett å få tak i dem, og det hefter heller ikke noen feil ved dem. Når det gjelder medisiner, munker, er gjæret urin en liten bagatell. Det er lett å få tak i den, og det hefter heller ikke noen feil ved den. Dette er fire ting som er små bagateller, som det er lett å få tak i og som det ikke hefter noen feil ved, munker. Det at en munk er fornøyd med små bagateller som er lett å få tak i, er en av de faktorene som gjør det mulig å leve som eneboer, sier jeg.
Den som er fornøyd med slikt som er feilfritt,
små bagateller som er lett å få tak i
av kapper, mat og drikke –
den som har herredømme over sitt sinn,
blir ikke plaget av fiender.
Den som lever slik det er sagt
at det sømmer seg for en eneboer,
oppnår å leve fornøyd
og kan trene med flid."
1.3.8 (4.28) Edle skikker
Ariyavamsasutta
28. "Det finnes fire edle skikker som regnes som opprinnelige, som har vært kjent gjennom lang tid, som er tradisjonelle, gamle, rene og autentiske, som ikke er utvannet og ikke kommer til å bli utvannet og som ikke blir foraktet av filosofer, brahmaner eller vismenn. Hvilke fire?
Det er når en munk er fornøyd med en hvilken som helst kappe og snakker rosende om den. Han gjør ikke noe upassende eller usømmelig for å få ei kappe. Han lengter ikke etter ei kappe han ikke har, og han gjør bruk av den kappa han har uten å knytte seg til den, uten å være grisk og uten å lengte etter den, for han ser ulempene ved den og er innstilt på å fri seg fra den. Men han roser seg ikke over å være fornøyd med en hvilken som helst kappe og ser ikke ned på andre. Den som klarer dette, som er flittig og har god forståelse og oppmerksomhet, han kan omtales som en munk som står trygt i edle skikker som er opprinnelige og som har vært kjent gjennom lang tid, munker.
Videre er det når en munk er fornøyd med en hvilken som helst matgave og snakker rosende om den. Han gjør ikke noe upassende eller usømmelig for å få en matgave. Han lengter ikke etter en matgave han ikke har, og han spiser den maten han har uten å knytte seg til den, uten å være grisk og uten å lengte etter den, for han ser ulempene ved den og er innstilt på å fri seg fra den. Men han roser seg ikke over å være fornøyd med en hvilken som helst matgave og ser ikke ned på andre. Den som klarer dette, som er flittig og har god forståelse og oppmerksomhet, han kan omtales som en munk som står trygt i edle skikker som er opprinnelige og som har vært kjent gjennom lang tid, munker.
Videre er det når en munk er fornøyd med en hvilken som helst bolig og snakker rosende om den. Han gjør ikke noe upassende eller usømmelig for å få en bolig. Han lengter ikke etter en bolig han ikke har, og han gjør bruk av den boligen han har uten å knytte seg til den, uten å være grisk og uten å lengte etter den, for han ser ulempene ved den og er innstilt på å fri seg fra den. Men han roser seg ikke over å være fornøyd med en hvilken som helst bolig og ser ikke ned på andre. Den som klarer dette, som er flittig og har god forståelse og oppmerksomhet, han kan omtales som en munk som står trygt i edle skikker som er opprinnelige og som har vært kjent gjennom lang tid, munker.
Videre er det når en munk liker å meditere og trives med det, når han liker å leve nøysommelig og trives med det. Men han roser seg ikke over det og ser ikke ned på andre. Den som klarer dette, som er flittig og har god forståelse og oppmerksomhet, han kan omtales som en munk som står trygt i edle skikker som er opprinnelige og som har vært kjent gjennom lang tid, munker.
Dette er altså de fire edle skikkene som regnes som opprinnelige, som har vært kjent gjennom lang tid, som er tradisjonelle, gamle, rene og autentiske, som ikke er utvannet og ikke kommer til å bli utvannet og som ikke blir foraktet av filosofer, brahmaner eller vismenn.
Når en munk følger disse fire edle skikkene, overvinner han all ulyst og lar ikke ulysten få makt over ham, uansett om han holder til i øst, vest, nord eller sør. Og hvorfor? Det er fordi han behersker lyst og ulyst, munker, og derfor er han en vismann."
Ulysten overvinner ikke den vise.
Den vise blir ikke overvunnet av ulyst.
Den vise overvinner ulysten.
Ulysten blir overvunnet av den vise.
Hvem skal vel kunne tvinge
ham som har sluppet taket
i alle tidligere handlinger
og overvunnet dem?
Hvem skal vel kunne klandre
den som er ren som det pureste gull?
Selv gudene roser ham,
og han roses av Brahma.
1.3.9 (4.29) Grunntrekk ved læren
Dhammapadasutta
29. "Læren har fire grunntrekk som regnes som opprinnelige, som har vært kjent gjennom lang tid, som er tradisjonelle, gamle, rene og autentiske, som ikke er utvannet og ikke kommer til å bli utvannet og som ikke blir foraktet av filosofer, brahmaner eller vismenn, munker. Hvilke fire?
Å ikke være grådig er et grunntrekk ved læren som regnes som opprinnelig, munker. Det har vært kjent gjennom lang tid, det er tradisjonelt, gammelt, rent og autentisk. Det er utvannet og kommer ikke til å bli utvannet og blir ikke foraktet av filosofer, brahmaner eller vismenn.
Å ikke være ondsinnet er et grunntrekk ved læren som regnes som opprinnelig, munker. Det har vært kjent gjennom lang tid, det er tradisjonelt, gammelt, rent og autentisk. Det er utvannet og kommer ikke til å bli utvannet og blir ikke foraktet av filosofer, brahmaner eller vismenn.
Rett oppmerksomhet er et grunntrekk ved læren som regnes som opprinnelig, munker. Det har vært kjent gjennom lang tid, det er tradisjonelt, gammelt, rent og autentisk. Det er utvannet og kommer ikke til å bli utvannet og blir ikke foraktet av filosofer, brahmaner eller vismenn.
Rett konsentrasjon er et grunntrekk ved læren som regnes som opprinnelig, munker. Det har vært kjent gjennom lang tid, det er tradisjonelt, gammelt, rent og autentisk. Det er utvannet og kommer ikke til å bli utvannet og blir ikke foraktet av filosofer, brahmaner eller vismenn.
Dette er fire grunntrekk ved læren som regnes som opprinnelige, som har vært kjent gjennom lang tid, som er tradisjonelle, gamle, rene og autentiske, som ikke er utvannet og ikke kommer til å bli utvannet og som ikke blir foraktet av filosofer, brahmaner eller vismenn, munker.
Man bør ikke være grådig
og heller ikke ondsinnet,
men konsentrere sinnet på ett punkt
og være godt konsentrert."
1.3.10 (4.30) Den omvandrende filosofen
Paribbajakasutta
30. En gang da Mesteren var i Rajagaha, holdt han til på Gribbeåsen. Ved den anledningen var det mange kjente omvandrende filosofer samlet i de omvandrende filosofenes park ved bredden av elva Sippinika. Der var Annabhara, Varadhara, Sakuludayi og flere andre kjente omvandrende filosofer.
Etter at Mesteren utpå kvelden hadde reist seg fra sin ensomme meditasjon, gikk han til de omvandrende filosofenes park ved bredden av elva Sippinika. Der satte han seg ned på en sitteplass som var gjort klar og sa:
"Læren har fire grunntrekk som regnes som opprinnelige, som har vært kjent gjennom lang tid, som er tradisjonelle, gamle, rene og autentiske, som ikke er utvannet og ikke kommer til å bli utvannet og som ikke blir foraktet av filosofer, brahmaner eller vismenn, vandrere. Hvilke fire?
Å ikke være grådig er et grunntrekk ved læren som regnes som opprinnelig, vandrere. Det har vært kjent gjennom lang tid, det er tradisjonelt, gammelt, rent og autentisk. Det er utvannet og kommer ikke til å bli utvannet og blir ikke foraktet av filosofer, brahmaner eller vismenn.
Å ikke være ondsinnet er et grunntrekk ved læren som regnes som opprinnelig, vandrere. Det har vært kjent gjennom lang tid, det er tradisjonelt, gammelt, rent og autentisk. Det er utvannet og kommer ikke til å bli utvannet og blir ikke foraktet av filosofer, brahmaner eller vismenn.
Rett oppmerksomhet er et grunntrekk ved læren som regnes som opprinnelig, vandrere. Det har vært kjent gjennom lang tid, det er tradisjonelt, gammelt, rent og autentisk. Det er utvannet og kommer ikke til å bli utvannet og blir ikke foraktet av filosofer, brahmaner eller vismenn.
Rett konsentrasjon er et grunntrekk ved læren som regnes som opprinnelig, vandrere. Det har vært kjent gjennom lang tid, det er tradisjonelt, gammelt, rent og autentisk. Det er utvannet og kommer ikke til å bli utvannet og blir ikke foraktet av filosofer, brahmaner eller vismenn.
Dette er fire grunntrekk ved læren som regnes som opprinnelige, som har vært kjent gjennom lang tid, som er tradisjonelle, gamle, rene og autentiske, som ikke er utvannet og ikke kommer til å bli utvannet og som ikke blir foraktet av filosofer, brahmaner eller vismenn, vandrere.
Hvis noen skulle si at de kan peke på en filosof eller brahman som har realisert grunntrekket om ikke å være grådig, men som har en sterk lidenskap for sansenytelser, vil jeg svare:
‘La ham da stå fram og tale, så jeg kan se hans herlighet!'
Det er umulig å peke på en filosof eller brahman som har realisert grunntrekket om ikke å være grådig, men som har en sterk lidenskap for sansenytelser, vandrere.
Hvis noen skulle si at de kan peke på en filosof eller brahman som har realisert grunntrekket om ikke å være ondsinnet, men som har onde tanker og et fordervet sinn, vil jeg svare:
‘La ham da stå fram og tale, så jeg kan se hans herlighet!'
Det er umulig å peke på en filosof eller brahman som har realisert grunntrekket om ikke å være ondsinnet, men som har onde tanker og et fordervet sinn, vandrere.
Hvis noen skulle si at de kan peke på en filosof eller brahman som har realisert grunntrekket rett oppmerksomhet, men som er uoppmerksom og mangler forståelse, vil jeg svare:
‘La ham da stå fram og tale, så jeg kan se hans herlighet!'
Det er umulig å peke på en filosof eller brahman som har realisert grunntrekket om rett oppmerksomhet, men som er uoppmerksom og mangler forståelse, vandrere.
Hvis noen skulle si at de kan peke på en filosof eller brahman som har realisert grunntrekket rett konsentrasjon, men som er ukonsentrert og vimsete, vil jeg svare:
‘La ham da stå fram og tale, så jeg kan se hans herlighet!'
Det er umulig å peke på en filosof eller brahman som har realisert grunntrekket om rett konsentrasjon, men som er ukonsentrert og vimsete, vandrere.
Hvis noen skulle mene at disse fire grunntrekkene ved læren skal kritiseres og bebreides, vandrere, vil han her og nå gjøre seg fortjent til fire rettmessige former for kritikk og bebreidelser. Hvilke fire?
Hvis noen kritiserer og bebreider grunntrekket om ikke å være grådig, så lovpriser og roser han med det slike brahmaner og filosofer som har en sterk lidenskap for sansenytelser.
Hvis noen kritiserer og bebreider grunntrekket om ikke å være ondsinnet, så lovpriser og roser han med det slike brahmaner og filosofer som har onde tanker og et fordervet sinn.
Hvis noen kritiserer og bebreider grunntrekket rett oppmerksomhet, så lovpriser og roser han med det slike brahmaner og filosofer som er uoppmerksomme og mangler forståelse.
Hvis noen kritiserer og bebreider grunntrekket rett konsentrasjon, så lovpriser og roser han med det slike brahmaner og filosofer som er ukonsentrert og vimsete.
Hvis noen skulle mene at disse fire grunntrekkene ved læren skal kritiseres og bebreides, vandrere, vil han her og nå gjøre seg fortjent til fire rettmessige former for kritikk og bebreidelser.
Selv ikke de omvandrende filosofene Ukkala, Vassa og Bhanna, som var nihilister og hevdet at ting skjer uten årsak og uten virkninger, selv ikke de mente at disse fire grunntrekkene ved læren kunne kritiseres eller bebreides. Og hvorfor ikke? Fordi de var redde for kritikk, angrep og anklager.
Den oppmerksomme som aldri er ondsinnet,
som alltid er godt konsentrert,
som trener på å fordrive grådigheten –
han blir omtalt som iherdig.
1.4 Kapitlet om hjulene
Cakkavagga
1.4.1 (4.31) Hjulene
Cakkasutta
31. "Det finnes fire hjul, munker, og guder og mennesker som har disse ruller i vei på fire hjul. Guder og mennesker som har disse fire hjulene, kommer raskt fram til storhet og velstand. Hvilke fire?
Det er å bo på et passende sted, omgang med gode mennesker, rette aspirasjoner og at man tidligere har utført gode gjerninger. Dette er de fire hjulene, munker, og guder og mennesker som har disse ruller i vei på fire hjul. Guder og mennesker som har disse fire hjulene, kommer raskt fram til storhet og velstand.
Et passende sted å bo,
vennskap med de edle,
å ha rette aspirasjoner
og tidligere ha utført gode gjerninger –
mot en slik person ruller
velstand og gode avlinger,
et godt ry og lykke."
1.4.2 (4.32) Sympati
Sangahasutta
32. "Det finnes fire grunnlag for sympati, munker. Hvilke fire?
Det er gaver, vennlig tale, gode gjerninger og det å behandle alle likeverdig. Dette er de fire grunnlagene for sympati, munker.
Gaver, vennlig tale og gode gjerninger,
likeverdig behandling
slik at enhver får som fortjent –
dette skaper sympati så verden fungerer
akkurat som låsepinnen på hjulakselen
gjør at vogna kan gå.
Hvis denne sympatien mangler,
vil verken mor eller far få heder
eller respekt for den omsorgen
de viser for sine barn.
Men siden de som har visdom,
vet å verdsette sympati,
oppnår de storhet
og mottar ros.
1.4.3 (4.33) Løven
Sihasutta
33. "Om kvelden kommer løven, dyrenes konge, ut fra skjulestedet sitt og gjesper, munker. Deretter ser den seg omkring til alle kanter og utstøter tre mektige løvebrøl før den går ut på jakt. Alle de som hører løven brøle, blir redde og skjelver av frykt. Dyr som holder til i huler, trekker lengre inn i hulene. De som holder til i vannet, går ut på dypere vann. De som holder til i skogen, trekker lengre inn i tykningen. Fugler tar til vingene. Kongens elefanter som står tjoret og bundet med kraftige bånd i byer eller landsbyer, bryter båndene sine, river opp tjoringspluggene, slipper ut urin og avføring og løper hit og dit i panikk. Så stor makt har løven, dyrenes konge, over andre dyr. Så sterk og mektig er den, munker.
På samme måte er det når en arahant, en som har oppnådd fullkommen oppvåkning og som har kommet fram til sannheten, står fram i verden, munker. Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.
Han underviser i denne læren:
‘Slik er personen, slik oppstår personen, slik tar personen slutt og slik er veien til personens avslutning.'
Når de strålende gudene som har et langt og lykkelig liv og som lenge har holdt til i høye himmelpalasser, hører undervisningen til han som har kommet fram til sannheten, blir de redde og skjelver av frykt. Og de sier til hverandre:
‘Vi er visst ikke evige, mine herrer! Vi trodde vi var evige, men tok feil! Vi trodde vi var permanente, men vi er ikke permanente! Vi trodde vi hadde uendelig liv, men vårt liv kommer til å ta slutt! Så vi er altså personer som ikke er evige, ikke er permanente og ikke har uendelig liv, mine herrer!'
Så sterk og mektig er altså han som har kommet fram til sannheten i gudenes verden, så kraftig og majestetisk er han."
Når han som har våknet,
har oppnådd forståelse,
og setter lærens hjul i bevegelse,
finnes det ingen læremester
i hele verden med alle dens guder
som kan måle seg med ham.
Det er læren om personen og om opphør,
og om hvordan personen blir til,
om den åttedelte veien
som fører til lidelsens avslutning.
Selv de gudene som har et langt liv,
som er vakre og berømte,
blir redde og skjelver av frykt,
slik de andre dyrene blir for løven.
‘Vi er jo bare personer,
vi er jo bare forgjengelige!'
Slik hørte de arahantens ord,
læren til han som fant frihet.
1.4.4 (4.34) Den største tillit
Aggappasadasutta
34. "Det finnes fire ting man kan ha den største tillit til, munker. Hvilke fire? Sammenlignet med alle andre vesener, uansett om de er uten føtter, om de har to eller fire eller mange føtter, om de har form eller er uten form, uansett om de har bevissthet, om de er uten bevissthet eller om de verken har bevissthet eller er uten bevissthet, så er arahanten som har kommet fram til sannheten og har nådd full oppvåkning, den beste av disse. Den som har tillit til den oppvåknede, har tillit til den aller beste. Og den som har tillit til den beste, vil oppleve de beste resultater.
Sammenlignet med det som er sammensatt, er den edle, åttedelte veien den beste, munker. Den som har tillit til den edle, åttedelte veien, har tillit til det aller beste. Og den som har tillit til en lære som er den beste, vil oppleve de beste resultater.
Sammenlignet med det som er sammensatt eller det som er usammensatt, er det å kvitte seg med lidenskapene det beste, munker – det vil si å fri seg fra stolthet og slippe taket i lengsler, bryte tilknytninger, gå ut av kretsløpet, utslette begjæret, slippe taket i lidenskaper, komme til slutten, oppnå nibbana. Den som har tillit til en lære for å kvitte seg med lidenskapene, har tillit til det beste. Og den som har tillit til det beste, vil oppnå de beste resultater.
Sammenlignet med andre forsamlinger og grupper er forsamlingen av elevene til den som har kommet fram til sannheten, den beste, munker. Det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, for de fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester. De som har tillit til fellesskapet, munker, har tillit til det beste. Og den som har tillit til det beste, vil oppnå de beste resultater. Dette er de fire tingene man kan ha den største tillit til, munker.
De som har tillit til den beste,
som forstår den beste lære,
som har tillit til den oppvåknede
fortjener de ypperste gaver.
De som har tillit til den beste lære,
er lykkelige når de slipper taket
i lidenskapene, og finner fred.
De som har tillit til den beste
av alle forsamlinger,
til den beste åker
for gode fortjenester,
de går frem i alder og skjønnhet,
i ry og berømmelse,
lykke og styrke.
Den vise gir de beste gaver
som er den høyeste lære og indre ro.
Uansett om det er en gud eller et menneske
når han toppen og kan glede seg."
1.4.5 (4.35) Vassakara
Vassakarasutta
35. En gang oppholdt Mesteren seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden ved Rajagaha. Da kom Vassakara, en av ministrene i landet Magadha, bort til Mesteren. Han pratet høflig med ham og satte seg deretter ned. Så sa han:
"Vi sier at en person er en stor og vis mann hvis han innehar fire egenskaper, Gotama. Hvilke fire?
Det er når han er lærd, når han kjenner den ene og den andre uttalelsen og kjenner meningen med den ene og den andre uttalelsen, slik at han kan si at dette er meningen med denne uttalelser, og dette er meningen med den uttalelsen.
Videre har han god hukommelse, og han husker tydelig hva som ble gjort og sagt for lenge siden.
Han er dyktig og flittig i de gjøremål en husherre har å ta seg av.
Han vet hvordan tingene skal gjøres og han undersøker nøye først før han gjør det som det da passer seg å gjøre. En person som innehar disse fire egenskapene, sier vi er en stor og vis mann, Gotama. Få høre om du er enig eller uenig i dette, Gotama."
"Jeg er verken enig eller uenig. Jeg sier at en person er en stor og vis mann hvis han innehar fire egenskaper, brahman. Hvilke fire?
Det er når han vier sitt liv til å gjøre godt for mange mennesker og gjøre mange mennesker lykkelige. Mange mennesker får lære den edle metoden som gir gode og vakre resultater.
Når han ønsker å tenke en tanke, tenker han nettopp denne tanken. Når han ikke ønsker å tenke en tanke, tenker han ikke denne tanken. Når han ønsker å treffe en beslutning, treffer han nettopp denne beslutningen. Når han ikke ønsker å treffe en beslutning, treffer han ikke denne beslutningen. På den måten er han herre over sitt eget sinn hva tanker angår.
Han er også en som oppnår de fire meditasjonstilstandene når han vil og uten noe slit eller noen problemer, tilstander som tilhører den høyeste mentale aktivitet og som gir et lykkelig liv her og nå.
Og han har utslettet sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå.
Så jeg er verken enig eller uenig. Jeg sier at en person er en stor og vis mann hvis han innehar disse fire egenskapene, brahman."
"Godt sagt, Gotama, godt sagt! Jeg mener at du selv innehar disse fire egenskapene. Du vier ditt liv til å gjøre godt for mange mennesker og gjøre mange mennesker lykkelige. Mange mennesker får lære den edle metoden som gir gode og vakre resultater.
Den ærverdige Gotama tenker den tanken han ønsker å tenke, og han tenker ikke den tanken han ikke ønsker å tenke. Når han ønsker å treffe en beslutning, treffer han nettopp denne beslutningen. Når han ikke ønsker å treffe en beslutning, treffer han ikke denne beslutningen. På den måten er han herre over sitt eget sinn hva tanker angår.
Den ærverdige Gotama er en som oppnår de fire meditasjonstilstandene når han vil og uten noe slit eller noen problemer, tilstander som tilhører den høyeste mentale aktivitet og som gir et lykkelig liv her og nå.
Den ærverdige Gotama har utslettet sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå."
"Ordene dine er treffsikre og utfordrer meg til en uttalelse, brahman! Det er riktig at jeg vier mitt liv til å gjøre godt for mange mennesker og gjøre mange mennesker lykkelige. Mange mennesker får lære den edle metoden som gir gode og vakre resultater.
Det er riktig at jeg tenker den tanken jeg ønsker å tenke, og jeg tenker ikke den tanken jeg ikke ønsker å tenke. Når jeg ønsker å treffe en beslutning, treffer jeg nettopp denne beslutningen. Når jeg ikke ønsker å treffe en beslutning, treffer jeg ikke denne beslutningen. På den måten er jeg herre over mitt eget sinn hva tanker angår.
Det er riktig at jeg er en som oppnår de fire meditasjonstilstandene når jeg vil og uten noe slit eller noen problemer, tilstander som tilhører den høyeste mentale aktivitet og som gir et lykkelig liv her og nå.
Det er riktig at jeg har utslettet sinnets forurensninger, slik at jeg fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå."
Den som vet hvordan alle levende vesener
kan bli fri fra dødens snarer,
som vet hva som er nyttig for guder og mennesker
og som forklarte læren og den rette metoden
som førte til at mange mennesker fant indre fred
da de hadde sett og hørt den,
som er kyndig i hva som er veien
og hva som ikke er veien,
den oppvåknede, som bærer sitt siste legeme,
blir omtalt som en stor mann, en vismann.
1.4.6 (4.36) Brahmanen Dona
Donasutta
(Futurum-versjon)
36. En gang var Mesteren på vandring langs hovedveien mellom Ukkattha og Setabya. Brahmanen Dona var også på vandring langs hovedveien mellom Ukkattha og Setabya. Brahmanen Dona fikk øye på fotsporene etter Mesteren, og så avtrykk av hjul med tusen eiker, med felg og nav og alle tilhørende attributter. Da tenkte han:
"Fantastisk! Vidunderlig! Dette kommer nok ikke til å være fotsporene til et menneske!"
Nå svingte Mesteren bort fra veien og satte seg under et tre med korslagte bein, rett rygg og oppmerksomheten festet framfor seg. Brahmanen Dona fulgte Mesterens fotspor og fikk se ham sitte der under treet. Han så at han var vennlig og tillitvekkende, med et fredelig uttrykk og fred i sinnet, at han hadde full selvkontroll og var som en tam, våken og veltrent elefant. Da han hadde sett dette, gikk han bort til Mesteren og sa:
"Kommer du til å bli en gud, min herre?"
"Nei, jeg kommer ikke til å bli en gud, brahman."
"Kommer du til å bli en gandhabba, min herre?"
"Nei, jeg kommer ikke til å bli en gandhabba, brahman."
"Kommer du til å bli en yakkha, min herre?"
"Nei, jeg kommer ikke til å bli en yakkha, brahman."
"Kommer du til å bli et menneske, min herre?"
"Nei, jeg kommer ikke til å bli et menneske, brahman."
"Samme om jeg spør om du kommer til å bli en gud, en gandhabba, en yakkha eller et menneske, så svarer du at det kommer du ikke til å bli, min herre. Så hva kommer du da til å bli?"
"Slike forurensninger som en gud kan ha i sinnet sitt, har jeg kvittet meg med og fjernet helt, skåret over ved roten så de er blitt som en palmetrestubbe som ikke kan vokse opp igjen senere, brahman. Slike forurensninger som en gandhabba kan ha i sinnet sitt, har jeg kvittet meg med og fjernet helt, skåret over ved roten så de er blitt som en palmetrestubbe som ikke kan vokse opp igjen senere. Slike forurensninger som en yakkha kan ha i sinnet sitt, har jeg kvittet meg med og fjernet helt, skåret over ved roten så de er blitt som en palmetrestubbe som ikke kan vokse opp igjen senere. Slike forurensninger som et menneske kan ha i sinnet sitt, har jeg kvittet meg med og fjernet helt, skåret over ved roten så de er blitt som en palmetrestubbe som ikke kan vokse opp igjen senere, brahman.
På samme måte som en blå, rød eller hvit lotus blir født i vannet og vokser i vannet, og deretter reiser seg opp over vannet uten å være besudlet av vann, er jeg født i verden og oppvokst i verden, har jeg overvunnet verden og lever uten å være besudlet av verden. Du kan regne meg som en som en oppvåknet, brahman.
De forurensningene som fører til at man blir en gud,
eller en gandhabba, en luftens ånd,
eller som gjør at man blir gandhabba eller menneske,
de forurensningene har jeg utslettet,
jeg har knust dem og gjort ende på dem.
På samme måte som vannet ikke henger fast
ved den vakre lotusen,
henger ikke verden fast ved meg.
Derfor er jeg en oppvåknet, brahman."
1.4.6 (4.36) Brahmanen Dona
Donasutta
(Ikke-futurum-versjon)
36. En gang var Mesteren på vandring langs hovedveien mellom Ukkattha og Setabya. Brahmanen Dona var også på vandring langs hovedveien mellom Ukkattha og Setabya. Brahmanen Dona fikk øye på fotsporene etter Mesteren, og så avtrykk av hjul med tusen eiker, med felg og nav og alle tilhørende attributter. Da tenkte han:
"Fantastisk! Vidunderlig! Dette kan nok ikke være fotsporene til et menneske!"
Nå svingte Mesteren bort fra veien og satte seg under et tre med korslagte bein, rett rygg og oppmerksomheten festet framfor seg. Brahmanen Dona fulgte Mesterens fotspor og fikk se ham sitte der under treet. Han så at han var vennlig og tillitvekkende, med et fredelig uttrykk og fred i sinnet, at han hadde full selvkontroll og var som en tam, våken og veltrent elefant. Da han hadde sett dette, gikk han bort til Mesteren og sa:
"Er du kanskje en gud, min herre?"
"Nei, jeg er ikke en gud, brahman."
"Er du kanskje en gandhabba, min herre?"
"Nei, jeg er ikke en gandhabba, brahman."
"Er du kanskje en yakkha, min herre?"
"Nei, jeg er ikke en yakkha, brahman."
"Er du kanskje et menneske, min herre?"
"Nei, jeg er ikke et menneske, brahman."
"Samme om jeg spør om du kanskje er en gud, en gandhabba, en yakkha eller et menneske, så svarer du at det er du ikke, min herre. Så hva er du da?"
"Slike forurensninger som en gud kan ha i sinnet sitt, har jeg kvittet meg med og fjernet helt, skåret over ved roten så de er blitt som en palmetrestubbe som ikke kan vokse opp igjen senere, brahman. Slike forurensninger som en gandhabba kan ha i sinnet sitt, har jeg kvittet meg med og fjernet helt, skåret over ved roten så de er blitt som en palmetrestubbe som ikke kan vokse opp igjen senere. Slike forurensninger som en yakkha kan ha i sinnet sitt, har jeg kvittet meg med og fjernet helt, skåret over ved roten så de er blitt som en palmetrestubbe som ikke kan vokse opp igjen senere. Slike forurensninger som et menneske kan ha i sinnet sitt, har jeg kvittet meg med og fjernet helt, skåret over ved roten så de er blitt som en palmetrestubbe som ikke kan vokse opp igjen senere, brahman.
På samme måte som en blå, rød eller hvit lotus blir født i vannet og vokser i vannet, og deretter reiser seg opp over vannet uten å være besudlet av vann, er jeg født i verden og oppvokst i verden, har jeg overvunnet verden og lever uten å være besudlet av verden. Du kan regne meg som en som en oppvåknet, brahman.
De forurensningene som fører til at man blir en gud,
eller en gandhabba, en luftens ånd,
eller som gjør at man blir gandhabba eller menneske,
de forurensningene har jeg utslettet,
jeg har knust dem og gjort ende på dem.
På samme måte som vannet ikke henger fast
ved den vakre lotusen,
henger ikke verden fast ved meg.
Derfor er jeg en oppvåknet, brahman."
1.4.7 (4.37) Ute av stand til å falle tilbake
Aparihaniyasutta
37. "En munk som har fire egenskaper, er ute av stand til å falle tilbake, og han er nær nibbana, munker. Hvilke fire?
Han har god moral, han vokter sine sanseporter, han spiser med måte og han bestreber seg på å være våken.
Hva vil det si at han har god moral, munker? Det er når munken er moralsk, lever beskyttet av munkenes treningsregler, vet å oppføre seg og går bare i sitt eget distrikt, ser farer ved de minste feil, påtar seg treningsreglene og følger dem. På den måten har han god moral, munker.
Hva vil det si at han vokter sine sanseporter, munker? Når han ser en synlig form med øyet sitt, griper han ikke etter helheten som objekt og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som begjær og avsmak kan komme til å influere en som ikke vokter på synssansen sin, går han inn for å passe på den. Han vokter synssansen sin vel, og passer godt på. Og likedan når han hører en lyd med øret sitt, eller fornemmer en duft med nesa, eller kjenner en smak på tunga, eller føler en berøring mot kroppen, eller når han fornemmer en ide med sinnet, da griper han ikke etter helheten som objekt og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som begjær og avsmak kan komme til å influere en som ikke vokter på sinnets sans, går han inn for å passe på den. Han vokter sinnets sans vel, og passer godt på. På denne måten vokter munken sanseportene sine, munker.
Hva vil det si at munken spiser med måte, munker? Når han spiser, tenker han: ‘Når jeg har tenkt meg godt om, spiser jeg ikke for fornøyelsens skyld. Jeg lar være å proppe meg med mat. Jeg spiser ikke for å se godt ut og bli vakker, men bare for å holde kroppen ved like og holde den frisk så den ikke tar skade, og slik at jeg kan fortsette å praktisere det opphøyde liv. Mens jeg spiser, tenker jeg at nå slukker jeg sulten og forhindrer at den oppstår igjen, slik at jeg kan leve uten plager og problemer.' Slik spiser han med måte, munker.
Hva vil det si at munken går inn for å være våken, munker? Når han går fram og tilbake eller sitter ned på dagtid, renser han bort hindrende tilstander i sinnet, og det samme gjør han når han går fram og tilbake eller sitter ned under første nattevakt. Under andre nattevakt legger han seg ned i løvestilling på høyre side, med det ene beinet oppå det andre, og hviler i oppmerksomhet og klar forståelse med tanken rettet mot å stå opp igjen. Når siste nattevakt kommer, står han opp igjen og går fram og tilbake eller sitter ned mens han renser bort hindrende tilstander i sinnet. Slik går munken inn for å være våken. Når en munk har disse fire egenskapene, er ute av stand til å falle tilbake, og han er nær nibbana, munker.
En munk som står trygt på god moral
og som vokter sine sanseporter,
som spiser med måte
og som går inn for å være våken,
som praktiserer dette iherdig dag og natt,
som utvikler sunne egenskaper,
han finner fred fra alle bindinger.
En munk som liker iherdig praksis,
som ser farene ved å være lat,
er ute av stand til å falle tilbake.
Han er nær nibbana."
1.4.8 (4.38) Tilbaketrukken
Patilinasutta
38. "En munk som har sluppet taket i alle dogmer, som har gjort helt slutt på alle lengsler og som har funnet fred i kroppen, kalles tilbaketrukken, munker.
Hva vil det si at en munk har sluppet taket i alle dogmer, munker? Det er når han driver bort og slipper taket i slike individuelle dogmer og allmenne oppfatninger som mange filosofer og brahmaner har, som f.eks. ‘verden er evig eller verden er ikke evig, verden er avgrenset eller verden er uendelig, kropp og sjel er det samme eller kroppen er en ting og sjelen en annen, eller om den som er kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden eller ikke, om han både eksisterer og ikke eksisterer, eller om han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden'. Disse har han fordrevet, sluppet taket i, vist bort, avvist og fridd seg fra. På den måten har munken sluppet taket i alle dogmer, munker.
Hva vil det si at han har gjort helt slutt på alle lengsler, munker? Det er når han har gjort slutt på lengselen etter sansenytelser, lengselen etter tilblivelse og lengselen etter å leve det opphøyde liv. På den måten har han gjort helt slutt på alle lengsler, munker.
Hva vil det si at han har funnet fred i kroppen, munker? Det er når han forlater velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den. På den måten har munken funnet fred i kroppen, munker.
Hva vil det si at han er tilbaketrukken, munker? Det er når han slipper taket i stoltheten over ‘jeg er', når han skjærer den over ved roten så den blir som en palmetrestubbe som ikke kan vokse opp igjen senere, munker. På den måten er munken tilbaketrukken, munker.
Lengsel etter sansenytelser,
lengsel etter tilblivelse,
og lengsel etter det opphøyde liv
er forvrengninger av sannheten,
bare en samling av dogmer.
Men den som har mistet lysten
på alle sanselige nytelser,
som er fri etter å ha slettet alt begjær,
som har kvittet seg med alle lengsler
og har rykket opp alle dogmer med roten,
den munken har funnet fred.
Han er oppmerksom og rolig til sinns.
Han forstår stolthet og er oppvåknet.
Han sies å være tilbaketrukken."
1.4.9 (4.39) Ujjaya
Ujjayasutta
39. Brahmanen Ujjaya gikk bort til Mesteren, pratet høflig med ham og satte seg deretter ned. Så sa han:
"Er det så at du ikke vil rose ofringer, Gotama?"
"Jeg vil ikke rose alle ofringer, brahman. Men jeg vil heller ikke kritisere alle ofringer. Slike ofringer hvor det blir drept kuer, geiter, haner eller griser, slik at forskjellige levende vesener blir slaktet, roser jeg ikke. Og hvorfor ikke? Fordi til slike voldelige ofringer kommer verken arahanter eller slike som er på vei til å bli arahanter, brahman.
Men slike ofringer hvor det ikke blir drept kuer, geiter, haner eller griser, hvor ingen levende vesener blir slaktet, roser jeg. Og hvorfor det? Fordi til slike uvoldelige ofringer kommer arahanter eller slike som er på vei til å bli arahanter, brahman.
Der hvor det er hesteofring, menneskeofring,
kasting av staver, drikkeoffer, åpent hus,
store ofringer og festivaler –
der hvor geiter, kuer
og andre dyr blir slaktet
gir det ikke noen store frukter.
Dit går ikke store vismenn
som vandrer den rette veien.
Men store vismenn
som vandrer den rette veien,
oppsøker gjerne
ofringer som skje uten vold
til beste for hele slekten,
der det ikke drepes geiter eller kuer
eller andre slags dyr.
Slik bør de kloke ofre,
for det gir store frukter.
Den som ofrer slik,
går det bedre med, og ikke verre.
Ofringen gir rike frukter
for gudene frydes ved den."
1.4.10 (4.40) Udayi
Udayisutta
40. Brahmanen Udayi gikk bort til Mesteren, pratet høflig med ham og satte seg deretter ned. Så sa han:
"Er det så at du ikke vil rose ofringer, Gotama?"
"Jeg vil ikke rose alle ofringer, brahman. Men jeg vil heller ikke kritisere alle ofringer. Slike ofringer hvor det blir drept kuer, geiter, haner eller griser, slik at forskjellige levende vesener blir slaktet, roser jeg ikke. Og hvorfor ikke? Fordi til slike voldelige ofringer kommer verken arahanter eller slike som er på vei til å bli arahanter, brahman.
Men slike ofringer hvor det ikke blir drept kuer, geiter, haner eller griser, hvor ingen levende vesener blir slaktet, roser jeg. Og hvorfor det? Fordi til slike uvoldelige ofringer kommer arahanter eller slike som er på vei til å bli arahanter, brahman.
En ofring bør utføres til rette tid
og ikke være voldelig.
Da tiltrekker den seg slike
som lever et høyverdig liv.
De har fjernet sløret fra verden,
de har gått hinsides tiden.
De som har nådd oppvåkningen,
roser en slik ofring.
Når en gave blir riktig gitt med et tillitsfullt sinn
til de verdige som lever det opphøyde liv,
uansett om den blir gitt ut fra tradisjon eller tillit,
da er den en god gave, en god ofring
til dem som virkelig fortjener det.
Dette er en stor ofring som gjør gudene glade.
Når den intelligente gir slike gaver
med tillit og frigjort sinn,
kommer han til lykkens land
der det ikke finnes noe som binder.
1.5 Kapitlet om Rohita
Rohitassavagga
1.5.1 (4.41) Om å utvikle konsentrasjon
Samadhibhavanasutta
41. "Konsentrasjon kan utvikles på fire måter, munker. Hvilke fire? Det finnes en utvikling og styrking av konsentrasjonen som fører til at man lever lykkelig her og nå. Det finnes en utvikling og styrking av konsentrasjonen som fører til at man får innsikt og kunnskap. Det finnes en utvikling og styrking av konsentrasjonen som fører til at man utvikler oppmerksomhet og forståelse. Og det finnes en utvikling og styrking av konsentrasjonen som fører til at man utsletter forurensninger i sinnet, munker.
Og hvordan er den utviklingen og styrkingen av konsentrasjonen som fører til at man lever lykkelig her og nå, munker?
I denne treningen isolerer en munk seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand, brahman – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Deretter bringer han de innledende og fastholdende tanker til ro og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære, og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den. Deretter forlater han velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den. På denne måten kan han utvikle og styrke konsentrasjonen slik at han lever lykkelig her og nå, munker.
Og hvordan er den utviklingen og styrkingen av konsentrasjonen som fører til at man får innsikt og kunnskap, munker?
I denne treningen retter en munk oppmerksomheten mot lyset og mot dagen og betrakter dagen som natt og natten som dag. Når han trener på den måten med åpent sinn, blir sinnet hans fylt av lys. På denne måten kan han utvikle og styrke konsentrasjonen slik at han får innsikt og kunnskap, munker.
Og hvordan er den utviklingen og styrkingen av konsentrasjonen som fører til at man utvikler oppmerksomhet og forståelse, munker?
I denne treningen vet en munk klart når en følelse oppstår, når en følelse vedvarer og når en følelse tar slutt. Han vet når en identifikasjon ... tanke oppstår, når den vedvarer og når den tar slutt. På denne måten kan han utvikle og styrke konsentrasjonen slik at han utvikler oppmerksomhet og forståelse, munker.
Og hvordan er den utviklingen og styrkingen av konsentrasjonen som fører til at man utsletter forurensninger i sinnet, munker?
I denne treningen betrakter en munk hvordan de fem involveringsgruppene oppstår og forsvinner: ‘Slik er form, slik oppstår form, slik blir form borte, slik er følelser, slik oppstår følelsene, slik blir følelsene borte, slik er identifikasjoner, slik oppstår identifikasjoner, slik blir identifikasjonene borte, slik er reaksjoner, slik oppstår reaksjoner, slik blir reaksjonene borte, og slik er skjelnende bevissthet, slik oppstår skjelnende bevissthet og slik blir den skjelnende bevisstheten borte.' På denne måten kan han utvikle og styrke konsentrasjonen slik at han utsletter forurensninger i sinnet, munker. Og dette er de fire måtene å utvikle konsentrasjonen på. Og dette snakket jeg om i Punnakas spørsmål i Parayanavagga (Suttanipata), munker:
De som har tenkt gjennom
det som er nært og det som er fjernt her i verden,
blir aldri opphisset over noe som helst.
De er fredelige, lidenskapsløse,
uten plager og uten lyster.
De vil jeg si har fridd seg fra fødsel og alderdom."
1.5.2 (4.42) Om å besvare spørsmål
Panhabyakaranasutta
42. "Spørsmål kan besvares på fire måter, munker. Hvilke fire? Noen spørsmål krever et definitivt svar. Andre spørsmål krever en dypere analyse. Noen spørsmål bør besvares med et motspørsmål. Og atter andre spørsmål bør avvises. Dette er de fire måtene å besvare spørsmål på, munker.
Ett krever et definitivt svar, et annet en analyse.
Et tredje krever motspørsmål, og et fjerde bør avvises.
Den som vet å svare alt etter hva som er relevant,
blir kalt en munk som forstår fire spørsmål.
Han sies å være vanskelig å beseire, vanskelig å overvinne,
dyp og vanskelig å knuse.
Vismannen forstår seg på sannhet og usannhet.
Han avviser det usanne og holder fast på sannheten.
Den vise kalles en som har trengt inn i sannheten.
1.5.3 (4.43) Den første teksten om å være sint
Pathamakodhagarusutta
43. "Det finnes fire personer her i verden, munker. Hvilke fire? Det er en som er bråsint og ikke praktiserer den sanne lære. Det er en som ofte rakker ned på andre og ikke praktiserer den sanne lære. Det er en som bare er interessert i vinning og ikke praktiserer den sanne lære. Og det er en som bare er interessert i heder og berømmelse og ikke praktiserer den sanne lære. Dette er fire personer som finnes her i verden, munker.
Det finnes fire andre personer her i verden, munker. Hvilke fire? Det er en som praktiserer den sanne lære og ikke blir bråsint. Det er en som praktiserer den sanne lære og ikke rakker ned på andre. Det er en som praktiserer den sanne lære og ikke bryr seg om vinning. Og det er en som praktiserer den sanne lære og ikke er opptatt av heder og berømmelse. Dette er fire personer som finnes her i verden, munker.
Munker som er bråsinte og rakker ned på andre,
som bare er opptatt av vinning og berømmelse,
opplever ingen vekst i den læren
som den fullkomment oppvåknede proklamerte.
De som praktiserer den sanne lære
og etterlever denne,
de opplever vekst i den læren
som den fullkomment oppvåknede proklamerte.
1.5.4 (4.44) Den andre teksten om å være sint
Dutiyakodhagarusutta
44. "Det finnes fire egenskaper som ikke stemmer overens med den sanne lære, munker. Hvilke fire? Det å være bråsint stemmer ikke overens med den sanne lære. Det å rakke ned på andre stemmer ikke overens med den sanne lære. Det å være opptatt av vinning stemmer ikke overens med den sanne lære. Og det å være opptatt av berømmelse stemmer ikke overens med den sanne lære. Dette er fire egenskaper som ikke stemmer overens med den sanne lære, munker.
Det finnes fire egenskaper som stemmer overens med den sanne lære, munker. Hvilke fire? Det er å praktisere den sanne lære og ikke være bråsint. Det er å praktisere den sanne lære og ikke rakke ned på andre. Det er å praktisere den sanne lære og ikke søke vinning. Og det er å praktisere den sanne lære og ikke søke berømmelse. Dette er fire egenskaper som stemmer overens med den sanne lære, munker.
En munk som er sint og rakker ned på andre,
som er opptatt av vinning og berømmelse,
opplever ingen vekst i den sanne lære.
Han er som et råttent frø i en god åker.
Men de som praktiserer den sanne lære,
og de som også har praktisert den,
de opplever vekst i den sanne lære
slik medisiner får bedre virkning når de tas med olje."
1.5.5 (4.45) Rohitassa
Rohitassasutta
45. En gang holdt Mesteren til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Da natten nesten var omme, kom gudesønnen Rohitassa i uforlignelig stråleglans som lyste opp hele Jetalunden. Han gikk bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens han sto der, sa han:
"Går det an å reise til verdens ende, Mester, og komme fram til eller se og få kunnskap om der hvor ingen blir født, der ingen eldes eller dør, der ingen faller fra den ene tilværelsen og blir gjenfødt i en annen tilværelse?"
"Jeg vil si at det ikke går an å reise til verdens ende, min venn, og komme fram til eller se og få kunnskap om der hvor ingen blir født, der ingen eldes eller dør, der ingen faller fra den ene tilværelsen og blir gjenfødt i en annen tilværelse."
"Det er fantastisk, det er virkelig godt sagt, Mester, når du sier dette, at det ikke går an å reise til verdens ende og komme fram til eller se og få kunnskap om der hvor ingen blir født, der ingen eldes eller dør, der ingen faller fra den ene tilværelsen og blir gjenfødt i en annen tilværelse.
Tidligere var jeg en eneboer ved navn Rohitassa, sønn av Bhoja, Mester. Jeg hadde paranormale evner og kunne gå gjennom lufta. Hastigheten min var så høy som når en dyktig og veltrent bueskytter skyter ei lett pil gjennom skyggen av et palmetre. Skrittene mine var så lange som avstanden fra havet i øst til havet i vest, Mester. Da jeg hadde så stor hastighet og så lang skrittlengde, fikk jeg lyst til å gå til verdens ende. Så dermed gikk jeg i hundre år, Mester, bortsett fra korte pauser for å spise, drikke, gå på do og hvile litt. Jeg ble hundre år gammel – men døde før jeg kom fram til verdens ende.
Det er fantastisk, det er virkelig godt sagt, Mester, når du sier dette, at det ikke går an å reise til verdens ende og komme fram til eller se og få kunnskap om der hvor ingen blir født, der ingen eldes eller dør, der ingen faller fra den ene tilværelsen og blir gjenfødt i en annen tilværelse."
"Ja, jeg sier at det ikke går an å reise til verdens ende, min venn, og komme fram til eller se og få kunnskap om der hvor ingen blir født, der ingen eldes eller dør, der ingen faller fra den ene tilværelsen og blir gjenfødt i en annen tilværelse. Men jeg sier også at man ikke kan gjøre slutt på lidelsene før man kommer til verdens ende, min venn. For jeg sier at verden er her i denne favnlange kroppen med alle dens tanker og inntrykk. Her er verdens begynnelse, verdens avslutning og veien som fører til verdens avslutning.
Man kan ikke reise til verdens ende.
Men uten å nå fram til verdens ende
finnes ingen frigjøring fra lidelse.
Derfor bør den vise som kjenner verden
og som vil komme til verdens ende,
leve det opphøyde liv.
Når han slik kjenner verdens ende,
lengter han verken etter denne verden
eller noen annen verden."
1.5.6 (4.46) Den andre teksten om Rohitassa
Dutiyarohitassasutta
46. Da natten var omme, talte Mesteren til munkene og sa:
"I natt, da natten nesten var omme, kom gudesønnen Rohitassa i uforlignelig stråleglans som lyste opp hele Jetalunden. Han kom bort og hilste høflig på meg. Mens han sto der, sa han:
‘Går det an å reise til verdens ende, Mester, og komme fram til eller se og få kunnskap om der hvor ingen blir født, der ingen eldes eller dør, der ingen faller fra den ene tilværelsen og blir gjenfødt i en annen tilværelse?'
Jeg svarte:
‘Jeg vil si at det ikke går an å reise til verdens ende, min venn, og komme fram til eller se og få kunnskap om der hvor ingen blir født, der ingen eldes eller dør, der ingen faller fra den ene tilværelsen og blir gjenfødt i en annen tilværelse.'
Da sa Rohitassa:
‘Det er fantastisk, det er virkelig godt sagt, Mester, når du sier dette, at det ikke går an å reise til verdens ende og komme fram til eller se og få kunnskap om der hvor ingen blir født, der ingen eldes eller dør, der ingen faller fra den ene tilværelsen og blir gjenfødt i en annen tilværelse.
Tidligere var jeg en eneboer ved navn Rohitassa, sønn av Bhoja, Mester. Jeg hadde paranormale evner og kunne gå gjennom lufta. Hastigheten min var så høy som når en dyktig og veltrent bueskytter skyter ei lett pil gjennom skyggen av et palmetre. Skrittene mine var så lange som avstanden fra havet i øst til havet i vest, Mester. Da jeg hadde så stor hastighet og så lang skrittlengde, fikk jeg lyst til å gå til verdens ende. Så dermed gikk jeg i hundre år, Mester, bortsett fra korte pauser for å spise, drikke, gå på do og hvile litt. Jeg ble hundre år gammel – men døde før jeg kom fram til verdens ende.
Det er fantastisk, det er virkelig godt sagt, Mester, når du sier dette, at det ikke går an å reise til verdens ende og komme fram til eller se og få kunnskap om der hvor ingen blir født, der ingen eldes eller dør, der ingen faller fra den ene tilværelsen og blir gjenfødt i en annen tilværelse.'
Jeg svarte ham slik:
‘Ja, jeg sier at det ikke går an å reise til verdens ende, min venn, og komme fram til eller se og få kunnskap om der hvor ingen blir født, der ingen eldes eller dør, der ingen faller fra den ene tilværelsen og blir gjenfødt i en annen tilværelse. Men jeg sier også at man ikke kan gjøre slutt på lidelsene før man kommer til verdens ende, min venn. For jeg sier at verden er her i denne favnlange kroppen med alle dens tanker og inntrykk. Her er verdens begynnelse, verdens avslutning og veien som fører til verdens avslutning.
Man kan ikke reise til verdens ende.
Men uten å nå fram til verdens ende
finnes ingen frigjøring fra lidelse.
Derfor bør den vise som kjenner verden
og som vil komme til verdens ende,
leve duet opphøyde liv.
Når han slik kjenner verdens ende,
lengter han verken etter denne verden
eller noen annen verden.'"
1.5.7 (4.47) Langt borte
Suvidurasutta
47. "Det er fire ting som er langt borte, munker. Hvilke fire? Himmelrommet og jorden er langt borte fra hverandre. Dette er den første av de tingene som er langt borte. Denne havstranden er langt borte fra stranden på den andre siden av havet. Dette er den andre av de tingene som er langt borte. Stedet der solen står opp er langt borte fra stedet der den går ned. Dette er den tredje av de tingene som er langt borte. Den sanne læren står langt borte fra den usanne læren. Dette er den fjerde av de tingene som er langt borte. Og dette er altså de fire tingene som er langt borte, munker.
Himmelrommet og jorden er langt borte fra hverandre.
Den andre havstranden er også langt borte.
Stedet der den strålende solen står opp
sier man er langt borte fra der den går ned.
Den sanne læren er uforenlig
med den usanne læren når de møtes.
Den er alltid den samme så lenge den varer,
men skiller seg raskt fra den usanne.
Derfor er det gode så fjernt fra det dårlige.
1.5.8 (4.48) Visakha
Visakhasutta
48. En gang holdt Mesteren til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Samtidig begeistret, gledet og inspirerte munken Visakha, Pancalas sønn, munkeforsamlingen med å snakke om læren i forsamlingssalen. Han talte høflig og vennlig med klar og velmodulert røst og ga forklaringer og analyser uten å binde seg til noe sekterisk syn.
Utpå kvelden reiste Mesteren seg fra sin ensomme meditasjon, gikk bort til forsamlingssalen og satte seg på en plass som var gjort klar for ham. Så sa han:
"Hvem var det som begeistret, gledet og inspirerte munkeforsamlingen med å snakke om læren i forsamlingssalen, munker. Han talte høflig og vennlig med klar og velmodulert røst og ga forklaringer og analyser uten å binde seg til noe sekterisk syn."
"Det var munken Visakha, Pancalas sønn, som begeistret, gledet og inspirerte munkeforsamlingen med å snakke om læren i forsamlingssalen, Mester. Han talte høflig og vennlig med klar og velmodulert røst og ga forklaringer og analyser uten å binde seg til noe sekterisk syn, "svarte de.
Da henvendte Mesteren seg til munken Visakha, Pancalas sønn, og sa:
"Det er bra, Visakha, det er virkelig bra! Det er bra at du begeistret, gledet og inspirerte munkeforsamlingen med å snakke om læren i forsamlingssalen. Det er bra at du talte høflig og vennlig med klar og velmodulert røst og ga forklaringer og analyser uten å binde deg til noe sekterisk syn.
En vismann blant dårer
oppdager man ikke hvis ikke han sier noe.
Men straks han taler, kan man kjenne ham,
siden han viser vei til det som ikke dør.
La ham snakke om og belyse læren,
la ham løfte vismannens fane.
En lære som de vise forklarer godt,
er fanen en vismann bærer."
1.5.9 (4.49) Vrangsyn
Vipallasasutta
49. "Det finnes fire vrangsyn i sanser, sinn og teorier, munker. Hvilke fire? Å tro at det forgjengelige er uforgjengelig er vrangsyn i sanser, sinn og teorier. Å tro at lidelse er lykke er vrangsyn i sanser, sinn og teorier. Å tro at man har kontroll over det som er utenfor vår kontroll er vrangsyn i sanser, sinn og teorier. Å tro at det urene er rent er vrangsyn i sanser, sinn og teorier. Dette er fire vrangsyn i sanser, sinn og teorier, munker.
De som mener at det forgjengelige er uforgjengelig,
som ser lidelse som lykke og urent som rent,
blir ødelagt av feilaktige teorier.
De har et sinn på villstrå og feil oppfatning.
Levende vesener blir født og dør i tilværelsens kretsløp.
Når de oppvåknede står fram og sprer sitt lys,
belyser de denne læren som fører til at lidelsene blir lindret.
Når de vise har hørt dette og fått tilbake vettet,
ser de det forgjengelige som forgjengelig
og de ser lidelse som lidelse.
De ser det som er utenfor kontroll som utenfor kontroll
og de ser det urene som urent.
Når de har fått rett syn, utsletter de alle lidelser.
1.5.10 (4.50) Forurensninger
Upakkilesasutta
50. "Det finnes fire forurensninger som skygger for solen og månen, munker, slik at de verken skinner, gløder eller stråler. Hvilke fire?
Skyer skygger for solen og månen slik at de verken skinner, gløder eller stråler. Tåke skygger for solen og månen slik at de verken skinner, gløder eller stråler. Røyk skygger for solen og månen slik at de verken skinner, gløder eller stråler. Demonen Rahu, som forårsaker formørkelse, skygger for solen og månen slik at de verken skinner, gløder eller stråler. Dette er de fire forurensningene som skygger for solen og månen slik at de verken skinner, gløder eller stråler.
På samme måte finnes det fire forurensninger som skygger for filosofer og brahmaner, munker, slik at noen filosofer og brahmaner verken skinner, gløder eller stråler. Hvilke fire?
Det er noen filosofer og brahmaner som drikker alkohol og ikke klarer å la være å drikke alkohol. Dette er den første forurensningen som skygger for filosofer og brahmaner, slik at noen filosofer og brahmaner verken skinner, gløder eller stråler. Det er noen filosofer og brahmaner som praktiserer seksuelle nytelser og ikke klarer å la være å praktisere seksuelle nytelser. Dette er den andre forurensningen som skygger for filosofer og brahmaner, slik at noen filosofer og brahmaner verken skinner, gløder eller stråler. Det er noen filosofer og brahmaner som mottar sølv og gull og ikke klarer å la være å motta sølv og gull. Dette er den tredje forurensningen som skygger for filosofer og brahmaner, slik at noen filosofer og brahmaner verken skinner, gløder eller stråler. Det er noen filosofer og brahmaner som har en dårlig levemåte og ikke klarer å la være å ha en dårlig levemåte. Dette er den fjerde forurensningen som skygger for filosofer og brahmaner, slik at noen filosofer og brahmaner verken skinner, gløder eller stråler. Og dette er fire forurensninger som skygger for filosofer og brahmaner, munker, slik at noen filosofer og brahmaner verken skinner, gløder eller stråler."
Noen filosofer og brahmaner
er bundet av begjær og hat.
Menneskene er innhyllet i uvitenhet
og lever bare for nytelser.
De drikker alkohol og skeier ut seksuelt.
Toskene mottar sølv og gull.
Noen filosofer og brahmaner
har en dårlig levemåte.
Han som har nådd oppvåkning,
kaller dette forurensninger.
Noen filosofer og brahmaner
verken skinner eller stråler
på grunn av slike forurensinger.
De er tåkelagte og tilskyede tosker.
Innhyllet i mørke blir de ført
som slaver av begjæret.
De får de fryktelige gravplassene
til å vokse, og høster ny gjenfødelse.
2. Den andre gruppen med femti tekster
Dutiyapannasaka
2.1 Kapitlet om en flom av gode fortjenester
Punnabhisandhavagga
2.1.1 (4.51) Den første teksten om en flom av gode fortjenester
Pathamapunnabhisandhasutta
51. En tekst med opphav i Savatthi.
"Det finnes fire slags flom av gode fortjenester, flom av sunne handlinger som gir himmelsk lykke, som gir lykkelige resultater, og fører til himmelen og som fører til det som er tiltalende, godt, gledelig, til nytte og glede. Hvilke fire?
Den som gir en munk ei kappe, slik at munken kan nyte godt av denne og oppnå ubegrenset konsentrasjon av sinnet, vil oppleve en flom av himmelsk lykke, som gir lykkelige resultater, og fører til himmelen og som fører til det som er tiltalende, godt, gledelig, til nytte og glede, munker.
Den som gir en munk et måltid, slik at munken kan nyte godt av dette og oppnå ubegrenset konsentrasjon av sinnet, vil oppleve en flom av himmelsk lykke, som gir lykkelige resultater, og fører til himmelen og som fører til det som er tiltalende, godt, gledelig, til nytte og glede, munker.
Den som gir en munk et sted å bo, slik at munken kan nyte godt av dette og oppnå ubegrenset konsentrasjon av sinnet, vil oppleve en flom av himmelsk lykke, som gir lykkelige resultater, og fører til himmelen og som fører til det som er tiltalende, godt, gledelig, til nytte og glede, munker.
Den som gir en munk medisiner som hjelper mot sykdom, slik at munken kan nyte godt av dette og oppnå ubegrenset konsentrasjon av sinnet, vil oppleve en flom av himmelsk lykke, som gir lykkelige resultater, og fører til himmelen og som fører til det som er tiltalende, godt, gledelig, til nytte og glede, munker.
Dette er fire slags flom av gode fortjenester, flom av sunne handlinger som gir himmelsk lykke, som gir lykkelige resultater, og fører til himmelen og som fører til det som er tiltalende, godt, gledelig, til nytte og glede, munker.
Det er ikke noen enkel sak å måle de gode fortjenestene som kommer til den som utøver en slik flom av gode fortjenester og sunne handlinger, munker, og si at så eller så stor er den flommen av gode fortjenester og sunne handlinger som gir himmelsk lykke, som gir lykkelige resultater, og fører til himmelen og som fører til det som er tiltalende, godt, gledelig, til nytte og glede. Denne store gruppen av gode fortjenester må derfor regnes som uendelig og hinsides all telling og beregning.
Det er som storhavet, munker. Det er ikke noen enkel sak å si at det inneholder så eller så mange liter vann, så eller så mange hundre liter, tusen liter eller hundre tusen liter vann. Storhavet må regnes som uendelig og hinsides all telling og beregning.
På samme måte er det ikke noen enkel sak å måle de gode fortjenestene som kommer til den som utøver en slik flom av gode fortjenester og sunne handlinger, munker, og si at så eller så stor er den flommen av gode fortjenester og sunne handlinger som gir himmelsk lykke, som gir lykkelige resultater, og fører til himmelen og som fører til det som er tiltalende, godt, gledelig, til nytte og glede. Denne store gruppen av gode fortjenester må derfor regnes som uendelig og hinsides all telling og beregning.
Skarer av mennesker bruker elvene
som alle renner ut i det store havet,
det store og grenseløse havet, den store sjøen,
den skremmende ansamling av de fineste juveler,
På samme måte er det når en person gir gaver,
når han gir mat, drikke, klær og bolig.
Da strømmer de gode fortjenestene mot denne vismannen
på samme måte som elvene strømmer mot havet.
2.1.2 (4.52) Den andre teksten om en flom av gode fortjenester
Dutiyapunnabhisandhasutta
52. "Det finnes fire slags flom av gode fortjenester, flom av sunne handlinger som gir himmelsk lykke, som gir lykkelige resultater, og fører til himmelen og som fører til det som er tiltalende, godt, gledelig, til nytte og glede. Hvilke fire?
Her har vi en av de edles elever som har en urokkelig tillit til den oppvåknede, og som tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'
Dette er den første flommen av gode fortjenester, flom av sunne handlinger som gir himmelsk lykke, som gir lykkelige resultater, og fører til himmelen og som fører til det som er tiltalende, godt, gledelig, til nytte og glede, munker.
Videre har vi en av de edles elever som har en urokkelig tillit til den oppvåknede, og som tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'
Dette er den andre flommen av gode fortjenester, flom av sunne handlinger som gir himmelsk lykke, som gir lykkelige resultater, og fører til himmelen og som fører til det som er tiltalende, godt, gledelig, til nytte og glede, munker.
Videre har vi en av den edles elever som har urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'
Dette er den tredje flommen av gode fortjenester, flom av sunne handlinger som gir himmelsk lykke, som gir lykkelige resultater, og fører til himmelen og som fører til det som er tiltalende, godt, gledelig, til nytte og glede, munker.
Videre har vi en av de edles elever som følger de etiske retningslinjene uten å bryte dem, uten å gjøre noen feil, uten å skitne dem til, uten å tilsmusse dem, slik at de blir frigjørende, etiske retningslinjer som de vise roser og som ikke blir brutt, og som fører til indre fordypning.
Dette er den fjerde flommen av gode fortjenester, flom av sunne handlinger som gir himmelsk lykke, som gir lykkelige resultater, og fører til himmelen og som fører til det som er tiltalende, godt, gledelig, til nytte og glede, munker."
Den som har en urokkelig og velfundert tillit
til ham som har kommet fram til sannheten,
som lever i samsvar med en vakker etikk
som de edle liker og roser,
og som gleder seg over fellesskapet
og går med et løftet og åpent blikk,
han kan ikke sies å være fattig
og han lever ikke sitt liv forgjeves.
Derfor bør den som er klok
utvikle tillit, etikk og glede,
og følge den oppvåknedes lære.
2.1.3 (4.53) Den første teksten om samliv
Pathamasamvasasutta
53. En dag da Mesteren vandret langs hovedveien mellom Madhura og Veranja, vandret også mange husherrer og husfruer langs veien. Mesteren tok av fra hovedveien og satte seg under et tre. Da husherrene og husfruene så dette, tok også de av fra hovedveien og gikk bort til Mesteren, der de hilste høflig på ham og satte seg ned. Da de hadde satt seg, tok Mesteren ordet og sa til dem:
"Det finnes fire former for samliv, mine herrer. Hvilke fire? Det er når en dårlig mann lever sammen med en dårlig kvinne, når en dårlig mann lever sammen med en edel kvinne, når en edel mann lever sammen med en dårlig kvinne og når en edel mann lever sammen med en edel kvinne.
Og hvordan er samlivet mellom en dårlig mann og en dårlig kvinne, mine herrer? Her er mannen en som dreper levende vesener, tar det som ikke blir gitt ham, begår seksuelle overtredelser, lyver og ruser seg på alkohol. Han har dårlig moral er gjerrig og gjør mye galt. Han bor hjemme med et sinn fullt av forurensninger og skjeller ut filosofer og brahmaner og snakker stygt om dem. Hans kone er også en som dreper levende vesener, tar det som ikke blir gitt henne, begår seksuelle overtredelser, lyver og ruser seg på alkohol. Hun har dårlig moral, er gjerrig og gjør mye galt. Hun bor hjemme med et sinn fullt av forurensninger og skjeller ut filosofer og brahmaner og snakker stygt om dem. Slik er samlivet mellom en dårlig mann og en dårlig kvinne, mine herrer.
Og hvordan er samlivet mellom en dårlig mann og en edel kvinne, mine herrer? Her er mannen en som dreper levende vesener, tar det som ikke blir gitt ham, begår seksuelle overtredelser, lyver og ruser seg på alkohol. Han har dårlig moral er gjerrig og gjør mye galt. Han bor hjemme med et sinn fullt av forurensninger og skjeller ut filosofer og brahmaner og snakker stygt om dem. Hans kone unnlater å drepe levende vesener, tar ikke det som ikke blir gitt henne, begår ingen seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve og ruser seg ikke på alkohol. Hun har god moral, er ikke gjerrig og gjør mye godt. Hun bor hjemme med et sinn uten forurensninger og skjeller ikke ut filosofer og brahmaner, men snakker pent om dem. Slik er samlivet mellom en dårlig mann og en edel kvinne, mine herrer.
Og hvordan er samlivet mellom en edel mann og en dårlig kvinne, mine herrer? Her er mannen en som unnlater å drepe levende vesener, tar ikke det som ikke blir gitt ham, begår ingen seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve og ruser seg ikke på alkohol. Hun har god moral, er ikke gjerrig og gjør mye godt. Han bor hjemme med et sinn uten forurensninger og skjeller ikke ut filosofer og brahmaner, men snakker pent om dem. Hans kone er en som dreper levende vesener, tar det som ikke blir gitt henne, begår seksuelle overtredelser, lyver og ruser seg på alkohol. Hun har dårlig moral, er gjerrig og gjør mye galt. Hun bor hjemme med et sinn fullt av forurensninger og skjeller ut filosofer og brahmaner og snakker stygt om dem. Slik er samlivet mellom en edel mann og en dårlig kvinne, mine herrer.
Og hvordan er samlivet mellom en edel mann og en edel kvinne, mine herrer? Her er mannen en som unnlater å drepe levende vesener, ikke tar det som ikke blir gitt ham, begår ingen seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve og ruser seg ikke på alkohol. Hun har god moral, er ikke gjerrig og gjør mye godt. Han bor hjemme med et sinn uten forurensninger og skjeller ikke ut filosofer og brahmaner, men snakker pent om dem. Hans kone er også en som unnlater å drepe levende vesener, ikke tar det som ikke blir gitt henne, begår ingen seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve og ruser seg ikke på alkohol. Hun har god moral, er ikke gjerrig og gjør mye godt. Hun bor hjemme med et sinn uten forurensninger og skjeller ikke ut filosofer og brahmaner, men snakker pent om dem. Slik er samlivet mellom en edel mann og en edel kvinne, mine herrer. Og dette er altså de fire formene for samliv.
Når begge har dårlig moral, er gjerrige og skjeller ut andre,
da lever mann og kone et usselt liv sammen.
Når mannen har dårlig moral, er gjerrig og skjeller ut andre,
mens kona har god moral, er gavmild og ikke gjerrig,
da lever en edel kvinne sammen med en dårlig mann.
Når mannen har god moral, er gavmild og ikke gjerrig,
mens kona har dårlig moral, er gjerrig og skjeller ut andre,
da lever en edel mann sammen med en dårlig kvinne.
Når begge har tillit og er gavmilde,
og når begge har god selvkontroll
og lever i samsvar med læren,
når de er ektefolk som snakker kjærlig til hverandre,
da fører det mye godt med seg
og de får begge et godt liv.
Deres uvenner blir stående rådløse
når de begge følger en høy moral.
Når de følger en slik lære
og begge har samme moral,
skaper det glede blant gudene
som nyter godt av begges kjærlighet.
2.1.4 (4.54) Den andre teksten om samliv
Dutiyasamvasasutta
54. "Det finnes fire former for samliv, munker. Hvilke fire? Det er når en dårlig mann lever sammen med en dårlig kvinne, når en dårlig mann lever sammen med en edel kvinne, når en edel mann lever sammen med en dårlig kvinne og når en edel mann lever sammen med en edel kvinne.
Og hvordan er samlivet mellom en dårlig mann og en dårlig kvinne, munker? Her er mannen en som dreper levende vesener, tar det som ikke blir gitt ham, begår seksuelle overtredelser, lyver, farer med sladder, fører grov tale, skravler, er grådig og voldelig og har skadelige teorier. Han har dårlig moral er gjerrig og gjør mye galt. Han bor hjemme med et sinn fullt av forurensninger og skjeller ut filosofer og brahmaner og snakker stygt om dem. Hans kone er også en som dreper levende vesener, tar det som ikke blir gitt henne, begår seksuelle overtredelser, lyver, farer med sladder, fører grov tale, skravler, er grådig og voldelig og har skadelige teorier. Hun har dårlig moral, er gjerrig og gjør mye galt. Hun bor hjemme med et sinn fullt av forurensninger og skjeller ut filosofer og brahmaner og snakker stygt om dem. Slik er samlivet mellom en dårlig mann og en dårlig kvinne, munker.
Og hvordan er samlivet mellom en dårlig mann og en god kvinne, munker? Her er mannen en som dreper levende vesener, tar det som ikke blir gitt ham, begår seksuelle overtredelser, lyver, farer med sladder, fører grov tale, skravler, er grådig og voldelig og har skadelige teorier. Han har dårlig moral er gjerrig og gjør mye galt. Han bor hjemme med et sinn fullt av forurensninger og skjeller ut filosofer og brahmaner og snakker stygt om dem. Hans kone, derimot, unnlater å drepe levende vesener, tar ikke det som ikke blir gitt henne, begår ingen seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, fare med sladder, føre grov tale, skravle, være grådig og voldelig og hun har rett syn. Hun har god moral, er ikke gjerrig og gjør mye godt. Hun bor hjemme med et sinn uten forurensninger og skjeller ikke ut filosofer og brahmaner, men snakker pent om dem. Slik er samlivet mellom en dårlig mann og en god kvinne, munker.
Og hvordan er samlivet mellom en god mann og en dårlig kvinne, munker? Her er mannen en som unnlater å drepe levende vesener, tar ikke det som ikke blir gitt ham, begår ingen seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, fare med sladder, føre grov tale, skravle, være grådig og voldelig og han har rett syn. Han har god moral, er ikke gjerrig og gjør mye godt. Han bor hjemme med et sinn uten forurensninger og skjeller ikke ut filosofer og brahmaner, men snakker pent om dem. Hans kone, derimot, er en som dreper levende vesener, tar det som ikke blir gitt henne, begår seksuelle overtredelser, lyver, farer med sladder, fører grov tale, skravler, er grådig og voldelig og har skadelige teorier. Hun har dårlig moral, er gjerrig og gjør mye galt. Hun bor hjemme med et sinn fullt av forurensninger og skjeller ut filosofer og brahmaner og snakker stygt om dem. Slik er samlivet mellom en god mann og en dårlig kvinne, munker.
Og hvordan er samlivet mellom en god mann og en god kvinne, munker? Her er mannen en som unnlater å drepe levende vesener, tar ikke det som ikke blir gitt ham, begår ingen seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, fare med sladder, føre grov tale, skravle, være grådig og voldelig og han har rett syn. Han har god moral, er ikke gjerrig og gjør mye godt. Han bor hjemme med et sinn uten forurensninger og skjeller ikke ut filosofer og brahmaner, men snakker pent om dem. Hans kone er også en som unnlater å drepe levende vesener, tar ikke det som ikke blir gitt henne, begår ingen seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, fare med sladder, føre grov tale, skravle, være grådig og voldelig og hun har rett syn. Hun har god moral, er ikke gjerrig og gjør mye godt. Hun bor hjemme med et sinn uten forurensninger og skjeller ikke ut filosofer og brahmaner, men snakker pent om dem. Slik er samlivet mellom en god mann og en god kvinne, munker.
Når begge har dårlig moral, er gjerrige og skjeller ut andre,
da lever mann og kone et usselt liv sammen.
Når mannen har dårlig moral, er gjerrig og skjeller ut andre,
mens kona har god moral, er gavmild og ikke gjerrig,
da lever en edel kvinne sammen med en dårlig mann.
Når mannen har god moral, er gavmild og ikke gjerrig,
mens kona har dårlig moral, er gjerrig og skjeller ut andre,
da lever en edel mann sammen med en dårlig kvinne.
Når begge har tillit og er gavmilde,
og når begge har god selvkontroll
og lever i samsvar med læren,
når de er ektefolk som snakker kjærlig til hverandre,
da fører det mye godt med seg
og de får begge et godt liv.
Deres uvenner blir stående rådløse
når de begge følger en høy moral.
Når de følger en slik lære
og begge har samme moral,
skaper det glede blant gudene
som nyter godt av begges kjærlighet.
2.1.5 (4.55) Den første teksten om godt samliv
Pathamasamajivisutta
55. Slik har jeg hørt det:
En gang oppholdt Mesteren seg ved Krokodilleknausen i Bhesakalalunden i hjorteparken til bhaggaene. En morgen da han hadde stått opp og kledd på seg, tok han bollen sin og gikk til huset til Nakulas far, og der satte han seg ned på en plass som var gjort klar for ham. Nakulas far og hans hustru Nakulas mor hilste høflig på ham og satte seg ned ved siden av ham.
Nakulas far sa:
"Helt fra den gangen da Nakulas mor og jeg var unge og nygifte, har jeg aktet og æret henne, og jeg har aldri med vitende og vilje krenket henne i mine tanker, langt mindre i gjerning. Det vi ønsker, Mester, er å være sammen både nå og i neste liv!"
Og Nakulas mor sa:
"Helt fra den gangen da Nakulas far og jeg var unge og nygifte, har jeg aktet og æret ham, og jeg har aldri med vitende og vilje krenket ham i mine tanker, langt mindre i gjerning. Det vi ønsker, Mester, er å være sammen både nå og i neste liv!"
"Hvis to ektefolk vil være sammen både nå og i neste liv, bør de være trofaste mot hverandre, ha samme interesser, samme evne til å dele og samme visdom. Da vil de kunne være sammen både nå og i neste liv.
Hvis begge er trofaste og omgjengelige
og lever i måtehold og gjensidig respekt,
da kan mann og hustru gi
hverandre mange kjærlige ord.
Da vil de få det godt sammen
og leve i fred og fordragelighet.
Mangel på kjærlighet gir sorg,
selv om begge har mye felles for øvrig.
Når de lever i gjensidig respekt
med mange felles interesser,
og frydes i gjensidig kjærlighet,
vil de også frydes i himmelen."
2.1.6 (4.56) Den andre teksten om godt samliv
Dutiyasamajivisutta
56. "Hvis to ektefolk vil være sammen både nå og i neste liv, munker, bør de være trofaste mot hverandre, ha samme interesser, samme evne til å dele og samme visdom. Da vil de kunne være sammen både nå og i neste liv.
Hvis begge er trofaste og omgjengelige
og lever i måtehold og gjensidig respekt,
da kan mann og hustru gi
hverandre mange kjærlige ord.
Da vil de få det godt sammen
og leve i fred og fordragelighet.
Mangel på kjærlighet gir sorg,
selv om begge har mye felles for øvrig.
Når de lever i gjensidig respekt
med mange felles interesser,
og frydes i gjensidig kjærlighet,
vil de også frydes i himmelen."
2.1.7 (4.57) Suppavasa
Suppavasasutta
57. En gang da Mesteren var i Koliya, bodde han i en liten by der som het Pajjanika. En morgen da Mesteren hadde kledd seg og tatt kappe og bolle, gikk han til huset til koliyakvinnen Suppavasa og satte seg på den plassen som var gjort klar for ham. Suppavasa serverte ham egenhendig og forsynte ham med all slags god mat. Da hun så at Mesteren var forsynt og hadde vasket bollen og hendene, satte hun seg ned ved siden av ham. Da hun hadde satt seg, sa Mesteren til henne:
"En edel legkvinne som gir mat som gave, gir samtidig fire andre gaver til mottakeren, Suppavasa. Hvilke fire? Hun gir et langt liv, skjønnhet, lykke og styrke. Når hun gir et langt liv, får hun også selv et langt liv, det være seg som menneske eller guddom. Når hun gir skjønnhet, får hun også selv skjønnhet, det være seg som menneske eller guddom. Når hun gir lykke, får hun også selv lykke, det være seg som menneske eller guddom. Og når hun gir styrke, får hun også selv styrke, det være seg som menneske eller guddom. Dette er de fire andre gavene som en edel legkvinne som gir mat som gave, samtidig gir til mottakeren, Suppavasa."
Når en edel legkvinne gir et rent og velsmakende
godt og veltilberedt måltid
som offergave til dem
som vandrer den rette vei i storhet
uten å ta noen krokveier –
vil en slik god gjerning slutte seg til andre gode gjerninger
og bære store frukter.
Den blir rost av ham som kjenner verden.
De som er født med god forstand,
husker på slike ofringer
der de ferdes i verden.
De rykker opp den skjemmende
gjerrigheten med roten,
og siden de ikke kan klandres,
kommer de til himmelen.
2.1.8 (4.58) Gode gaver
Sudattasutta
58. Husherren Anathapindika gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned ved siden av ham. Da han hadde satt seg, sa Mesteren til ham:
"En edel legmann som gir mat som gave, gir samtidig fire andre gaver til mottakeren, husherre. Hvilke fire? Han gir et langt liv, skjønnhet, lykke og styrke. Når han gir et langt liv, får han også selv et langt liv, det være seg som menneske eller guddom. Når han gir skjønnhet, får han også selv skjønnhet, det være seg som menneske eller guddom. Når han gir lykke, får han også selv lykke, det være seg som menneske eller guddom. Og når han gir styrke, får han også selv styrke, det være seg som menneske eller guddom. Dette er de fire andre gavene som en edel legmann som gir mat som gave, samtidig gir til mottakeren, husherre."
Den som respektfull gir
mat i rett tid til dem
som har temmet seg selv
og som lever av andres gaver, mottar selv fire gaver:
langt liv, skjønnhet, lykke og styrke.
Den som gir langt liv,
skjønnhet, lykke og styrke,
får selv heder og et langt liv
hvor han enn blir født.
2.1.9 (4.59) Matgaver
Bhojanasutta
59. "En tilhenger som gir mat som gave, gir samtidig fire andre gaver til mottakeren, munker. Hvilke fire? Han gir et langt liv, skjønnhet, lykke og styrke. Når han gir et langt liv, får han også selv et langt liv, det være seg som menneske eller guddom. Når han gir skjønnhet, får han også selv skjønnhet, det være seg som menneske eller guddom. Når han gir lykke, får han også selv lykke, det være seg som menneske eller guddom. Og når han gir styrke, får han også selv styrke, det være seg som menneske eller guddom. Dette er de fire andre gavene som en tilhenger som gir mat som gave, samtidig gir til mottakeren, munker."
Den som respektfull gir
mat i rett tid til dem
som har temmet seg selv
og som lever av andres gaver, mottar selv fire gaver:
langt liv, skjønnhet, lykke og styrke.
Den som gir langt liv,
skjønnhet, lykke og styrke,
får selv heder og et langt liv
hvor han enn blir født.
2.1.10 (4.60) Legmannens vei
Gihisamicisutta
60. Husherren Anathapindika gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned ved siden av ham. Da han hadde satt seg, sa Mesteren til ham:
"En elev av den edle som har fire egnskaper, vandrer den rette vei for legmenn som gir ham godt ry og som fører til himmelen. Hvilke fire? Det er når den edles elev gir munkeordenen kapper, mat, bolig og medisiner, husherre. Dette er de fire egenskapene til en legmann som vandrer den rette vei som gir ham godt ry og fører til himmelen."
De vise vandrer den rette vei for legmenn.
De gjør det som er rett og har god moral.
De gir kapper, mat, bolig og medisiner.
Deres gode fortjenester øker hele tiden,
både natt og dag, og de kommer til himmelen
fordi de gjør gode gjerninger.
2.2 Kapitlet om gode handlinger
Pattakammavagga
2.2.1 (4.61) Gode gjerninger
Pattakammasutta
61. Husherren Anathapindika gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned ved siden av ham. Da han hadde satt seg, sa Mesteren til ham:
"Det er fire ting som man kan ønske seg, som er tiltalende og hyggelig å få, men som det er vanskelig å oppnå her i verden, husherre. Hvilke fire?
'Jeg vil gjerne vinne rikdom på en rettmessig måte!' Dette er den første tingen som man kan ønske seg, som er tiltalende og hyggelig å få, men som det er vanskelig å oppnå her i verden.
'Etter å ha vunnet rikdom på rettmessig måte, vil jeg gjerne vinne godt ry sammen med mine slektninger og lærere!' Dette er den andre tingen som man kan ønske seg, som er tiltalende og hyggelig å få, men som det er vanskelig å oppnå her i verden.
'Etter å ha vunnet rikdom på rettmessig måte og etter å ha vunnet godt ry sammen med mine slektninger og lærere, vil jeg gjerne leve lenge og oppnå en høy alder!' Dette er den tredje tingen som man kan ønske seg, som er tiltalende og hyggelig å få, men som det er vanskelig å oppnå her i verden.
'Etter å ha vunnet rikdom på rettmessig måte og etter å ha vunnet godt ry sammen med mine slektninger og lærere, og etter å ha levd lenge og oppnådd en høy alder, vil jeg gjerne komme til himmelen etter døden, etter at kroppen har gått i oppløsning!' Dette er den fjerde tingen som man kan ønske seg, som er tiltalende og hyggelig å få, men som det er vanskelig å oppnå her i verden. Og dette er altså de fire tingene som man kan ønske seg, som er tiltalende og hyggelig å få, men som det er vanskelig å oppnå her i verden, husherre.
Det er fire ting som bidrar til at man kan oppnå disse fire tingene som man kan ønske seg, som er tiltalende og hyggelig å få, men som det er vanskelig å oppnå her i verden, husherre. Hvilke fire? Det er god tillit, god moral, god generøsitet og god visdom.
Hva er så god tillit, husherre? Det er når den edles elev har god tillit og har tillit til oppvåkningen til ham som har kommet fram til sannheten: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'
Hva er så god moral, husherre? Det er når den edles elev avstår fra å ta liv ... osv. ... avstår fra å ruse seg. Dette er god moral, husherre.
Hva er så god generøsitet, husherre? Det er når den edles elev bor hjemme uten urenheter eller gjerrighet i sinnet og er generøs veldedig og gavmild, har små krav for egen del og gjerne gir gaver. Dette er god generøsitet, husherre.
Hva er så god visdom, husherre? Hvis man lever med et sinn som blir overmannet av grådighet og usunt begjær, gjør man det man ikke burde gjøre og unnlater å gjøre det man bør gjøre, husherre. Når man gjør det man ikke burde gjøre og unnlater å gjøre det man bør gjøre, fyker renommé og lykke bort med vinden, husherre. Hvis man lever med et sinn som blir overmannet av hat og tanker på å utøve vold, gjør man det man ikke burde gjøre og unnlater å gjøre det man bør gjøre, husherre. Når man gjør det man ikke burde gjøre og unnlater å gjøre det man bør gjøre, fyker renommé og lykke bort med vinden, husherre. Hvis man lever med et sinn som blir overmannet av sløvhet og treghet, gjør man det man ikke burde gjøre og unnlater å gjøre det man bør gjøre, husherre. Når man gjør det man ikke burde gjøre og unnlater å gjøre det man bør gjøre, fyker renommé og lykke bort med vinden, husherre. Hvis man lever med et sinn som blir overmannet av stress og bekymringer, gjør man det man ikke burde gjøre og unnlater å gjøre det man bør gjøre, husherre. Når man gjør det man ikke burde gjøre og unnlater å gjøre det man bør gjøre, fyker renommé og lykke bort med vinden, husherre. Hvis man lever med et sinn som blir overmannet av villrådighet og usikkerhet, gjør man det man ikke burde gjøre og unnlater å gjøre det man bør gjøre, husherre. Når man gjør det man ikke burde gjøre og unnlater å gjøre det man bør gjøre, fyker renommé og lykke bort med vinden, husherre.
Når den edles elev vet at grådighet og usunt begjær er en forurensning av sinnet, slipper han taket i grådighet og usunt begjær. Når han vet at hat og tanker på å utøve vold er en forurensning av sinnet, slipper han taket i hat og tanker på å utøve vold. Når han vet at sløvhet og treghet er en forurensning av sinnet, slipper han taket i sløvhet og treghet. Når han vet at stress og bekymringer er en forurensning av sinnet, slipper han taket i stress og bekymringer. Og når han vet at villrådighet og usikkerhet er en forurensning av sinnet, slipper han taket i villrådighet og usikkerhet.
Når den edles elev merker at han har fått sinnet forurenset av grådighet og usunt begjær, slipper han taket i grådighet og usunt begjær. Når den edles elev merker at han har fått sinnet forurenset av hat og tanker på å utøve vold, slipper han taket i hat og tanker på å utøve vold. Når den edles elev merker at han har fått sinnet forurenset av sløvhet og treghet, slipper han taket i sløvhet og treghet. Når den edles elev merker at han har fått sinnet forurenset av stress og bekymringer, slipper han taket i stress og bekymringer. Når den edles elev merker at han har fått sinnet forurenset av villrådighet og usikkerhet, slipper han taket i villrådighet og usikkerhet. Da sier man at den edles elev har stor visdom, klar visdom, ren visdom og god visdom, husherre. Det er dette som kalles god visdom. Og dette er altså de fire tingene som man kan ønske seg, som er tiltalende og hyggelig å få, men som det er vanskelig å oppnå her i verden, husherre.
Når den edles elev har vunnet seg rikdommer på rettmessig vis med egen flid og egen styrke, med egne krefter og i egen svette, bruker han disse rikdommene til å gjøre fire slags gode gjerninger. Hvilke fire? Han bruker disse rikdommene som han har vunnet seg på rettmessig vis med egen flid og egen styrke, med egne krefter og i egen svette til å glede seg selv med et godt og lykkelig liv, han bruker dem til å glede sine foreldre med et godt og lykkelig liv, han bruker dem til å glede sin kone, sine barn og sine ansatte med et godt og lykkelig liv, og han bruker dem til å glede sine venner og kolleger med et godt og lykkelig liv, husherre. Dette er den første anledningen han griper til å gjøre gode gjerninger slik det sømmer seg.
Når den edles elev har vunnet seg rikdommer på rettmessig vis med egen flid og egen styrke, med egne krefter og i egen svette, bruker han videre disse rikdommene til å verne seg mot ulykker – det være seg ild eller vann, tyver eller konger, uvenner eller arvinger. Slik sikrer han seg. Dette er den andre anledningen han griper til å gjøre gode gjerninger slik det sømmer seg.
Når den edles elev har vunnet seg rikdommer på rettmessig vis med egen flid og egen styrke, med egne krefter og i egen svette, bruker han videre disse rikdommene til å foreta fem ofringer. Han ofrer for slektninger, han ofrer for gjester, han ofrer for de avdøde, han ofrer for kongen og han ofrer for gudene. Dette er den tredje anledningen han griper til å gjøre gode gjerninger slik det sømmer seg.
Når den edles elev har vunnet seg rikdommer på rettmessig vis med egen flid og egen styrke, med egne krefter og i egen svette, gir han gaver til filosofer og brahmaner som avstår fra rus, som har et mildt og vennlig sinnelag, som temmer seg selv, som utvikler et fredelig sinnelag og slukker begjæret, hatet og uvitenheten i seg selv. Slike filosofer og brahmaner gir han gaver som fører til det høyeste mål og som fører til lykke, som fører til et lykkelig liv i himmelen. Dette er den fjerde anledningen han griper til å gjøre gode gjerninger slik det sømmer seg.
Slik er de fire slags gode gjerninger den edles elev kan gjøre når han har vunnet seg rikdommer på rettmessig vis med egen flid og egen styrke, med egne krefter og i egen svette, husherre. Hvis noen bruker slike rikdommer til noe annet enn disse fire gode gjerningene, sier man at rikdommen blir brukt uhensiktsmessig, formålsløst og til unytte. Men hvis disse rikdommene blir brukt til å gjøre disse fire slags gode gjerninger, sier man at rikdommen blir brukt hensiktsmessig, til gode formål og til stor nytte, husherre."
Jeg har hatt glede av mine rikdommer
og jeg har hjulpet tjenere og ansatte med dem.
Jeg har gitt de beste gaver og foretatt fem ofringer.
Jeg har støttet dem som har god moral
og dem som lever det opphøyde liv.
Det som en fastboende vismann kan ønske seg,
det har jeg oppnådd. Jeg har intet å angre.
Når en dødelig tenker slike edle tanker
og minnes hva han har gjort,
vil han senere få det godt i himmelen.
2.2.2 (4.62) Gjeldfrihet
Ananyasutta
62. Husherren Anathapindika gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned ved siden av ham. Da han hadde satt seg, sa Mesteren til ham:
"En fastboende som setter pris på gleder, har fire ting han kan glede seg over av og til, når anledningen byr seg. Hvilke fire? Det er gleden ved å eie noe, gleden ved rikdom, gleden ved å være gjeldfri og gleden ved å være uklanderlig.
Hva er så gleden ved å eie noe, husherre? Det er når en mann av god familie har vunnet seg rikdommer på rettmessig vis med egen flid og egen styrke, med egne krefter og i egen svette. Da kan han glede seg over å tenke at disse rikdommene har han vunnet på rettmessig vis med egen flid og egen styrke, med egne krefter og i egen svette, og dette gjør ham glad og lykkelig. Dette kalles gleden ved å eie noe, husherre.
Hva er så gleden ved rikdom, husherre? Det er når en mann av god familie har vunnet seg rikdommer på rettmessig vis med egen flid og egen styrke, med egne krefter og i egen svette. Da kan han nyte dem selv, og han kan bruke dem til å gjøre gode gjerninger. Og da kan han glede seg over å tenke at disse rikdommene har han vunnet på rettmessig vis med egen flid og egen styrke, med egne krefter og i egen svette, og han kan nyte dem selv og bruke dem til å gjøre gode gjerninger. Dette gjør ham glad og lykkelig. Dette kalles gleden ved rikdom, husherre.
Hva er så gleden ved å være gjeldfri, husherre? Det er når en mann av god familie ikke står i gjeld til noen og ikke skylder noen verken store eller små summer. Da kan han glede seg over å tenke på at han ikke står i gjeld til noen og ikke skylder noen verken store eller små summer. Dette gjør ham glad og lykkelig. Dette kalles gleden ved å være gjeldfri, husherre.
Hva er så gleden ved å være uklanderlig, husherre? Det er når den edles elev har en uklanderlig oppførsel, uklanderlig tale og uklanderlige tanker. Da kan han glede seg over å tenke på at han har uklanderlig oppførsel, uklanderlig tale og uklanderlige tanker. Dette gjør ham glad og lykkelig. Dette kalles gleden ved å være uklanderlig, husherre. Og dette er fire ting aom en fastboende som setter pris på gleder, kan glede seg over av og til, når anledningen byr seg, husherre.
Når en mann har kjent gleden ved å være gjeldfri,
og likeså den enda større gleden ved å eie noe,
kan han nyte gleden ved rikdom
og betrakte den med visdom.
Når en klok mann ser
og betrakter disse to formene for rikdom,
ser han at de ikke er verd en brøkdel
av lykken ved å være uklanderlig."
2.2.3 (4.63) Likeverdig med Brahma
Brahmasutta
63. "De familiene der barna respekterer og ærer sine foreldre hjemme, er likeverdige med Brahma, munker. De familiene der barna respekterer og ærer sine foreldre hjemme, er likeverdige med gamle læremestere, munker. De familiene der barna respekterer og ærer sine foreldre hjemme, er likeverdige med gamle guder, munker. De familiene der barna respekterer og ærer sine foreldre hjemme, er verdige til å motta ofringer, munker.
Brahma er en betegnelse for foreldrene, munker. De gamle læremestrene er en betegnelse for foreldrene. De gamle gudene er en betegnelse for foreldrene. Og de som er verdige til å motta ofringer, er en betegnelse for foreldrene, munker. Hvorfor det? Det er fordi foreldrene gjør så mye for barna. De oppdrar dem, forsørger dem og viser dem verden, munker."
Foreldrene kalles Brahma og gamle læremestere.
Barn og etterkommere bør vise medfølelse
med dem og gi dem ofringer.
Derfor bør en vismann vise dem respekt,
gi dem mat og drikke, klær og et sted å bo.
Han bør salve og bade dem og vaske føttene deres.
Når en vismann tjener sine foreldre slik,
roser man ham i dette livet
og senere kan han glede seg i himmelen.
2.2.4 (4.64) Helvete
Nirayasutta
64. "Det er fire ting som gjør at man blir kastet ned i helvete som fortjent, munker. Hvilke fire? Det er hvis man dreper levende vesener, tar det som ikke er blitt gitt, begår seksuelle overtredelser og lyver. Dette er fire ting som gjør at man blir kastet ned i helvete som fortjent, munker."
De som er vise, roser ikke
den som dreper levende vesener,
som tar det som ikke blir gitt,
eller lyver og går til andres hustruer.
2.2.5 (4.65) Ytre former
Rupasutta
65. "Det finnes fire slags mennesker her i verden, munker. Hvilke fire? Det er de som vurderer ut fra ytre former og får tillit ut fra det. Det er de som vurderer ut fra det som blir sagt og får tillit ut fra det. Det er de som vurderer ut fra graden av askese og får tillit ut fra det. Og det er de som vurderer ut fra visdom og får tillit ut fra det. Dette er de fire slags mennesker som finnes her i verden, munker."
De som vurderer ut fra ytre former
og de som følger det som blir sagt,
de blir dominert av sine lyster
og forstår seg ikke på andre mennesker.
Hvis tosken ikke kjenner det indre
og heller ikke ser det ytre,
er han hemmet på alle kanter
og lar seg lett lede av ord.
Hvis han ikke kjenner det indre,
men har innsikt i det ytre
og ser bare de ytre resultatene,
lar også han seg lede av ord.
Hvis han derimot kjenner det indre
og har innsikt i det ytre,
gjennomskuer han hindringene
og lar seg ikke lede av ord.
2.2.6 (4.66) Den lidenskapelige
Saragasutta
66. "Det finnes fire slags mennesker her i verden, munker. Hvilke fire? Det er den lidenskapelige, den sinte, den dumme og den innbilske. Dette er fire slags mennesker som finnes her i verden."
De som er betatt av tiltalende ting
og gleder seg over vakre former,
er hyllet inn i uvitenhetens kappe
og båndene deres blir bare sterkere.
Selv en intelligent mann
kan begå usunne handlinger
som springer ut av grådighet, hat og dumskap.
De forårsaker mye lidelse.
Personer som er hyllet inn i uvitenhet,
som er blinde og ikke kan se,
tenker ikke at
dette også kan gjelde dem selv.
2.2.7 (4.67) Slangenes konge
Ahirajasutta
67. En gang da Mesteren var i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, var en munk i Savatthi død av slangebitt. Flere munker gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så sa de:
"Her i Savatthi er en munk død av slangebitt, Mester."
"Da har nok ikke denne munken utstrålt vennlige tanker overfor de fire slangekongeættene, munker. Hvis denne munken hadde utstrålt vennlige tanker overfor de fire slangekongeættene, ville han ikke ha dødd av slangebitt.
Hvilke fire? Det er den slangekongeætten som blir kalt Virupakkha, det er den slangekongeætten som blir kalt Erapatha, det er den slangekongeætten som blir kalt Chabyaputta, og det er den slangekongeætten som blir kalt Kanhagotamaka. Denne munken har nok ikke utstrålt vennlige tanker overfor de fire slangekongeættene. Hadde han gjort det, ville han ikke ha dødd av slagebitt.
Jeg vil anbefale at dere utstråler vennlige tanker overfor de fire slangekongeættene, slik at dere kan verne, beskytte og sikre dere selv, munker.
Jeg føler vennlighet overfor Virupakkhaene,
jeg føler vennlighet overfor Erapathaene,
jeg føler vennlighet overfor Chabyaputtaene,
og jeg føler vennlighet overfor Kanhagotamakaene.
Jeg føler vennlighet overfor dem som ikke har føtter,
jeg føler vennlighet overfor dem som har to føtter,
jeg føler vennlighet overfor dem som har fire føtter,
og jeg føler vennlighet overfor dem som har mange føtter.
Måtte ingen uten føtter skade meg,
måtte ingen med to føtter skade meg,
måtte ingen med fire føtter skade meg,
og måtte ingen med mange føtter skade meg.
Måtte alle levende vesener, alt som har liv,
måtte samtlige av de som eksisterer,
oppleve bare det som er godt,
måtte ingen av dem oppleve noe vondt.
Den oppvåknede er uten grenser,
hans lære er uten grenser,
hans orden av munker og nonner
er også uten grenser.
Krypdyr, derimot, har sine grenser,
og det samme har slanger, skorpioner
og tusenbein, edderkopper, øgler og mus.
Jeg har satt vern og beskyttelse,
så la nå alle levende vesener trekke seg unna.
Jeg bøyer meg for Mesteren,
og jeg bøyer meg for de sju
som har nådd fram til fullkommen oppvåkning.
2.2.8 (4.68) Devadatta
Devadattasutta
68. Kort tid etter at Devadatta hadde forlatt munkeordene, var Mesteren i Rajagaha, der han holdt til på Gribbeåsen. Der talte han til munkene om Devadatta:
"Devadattas trang til vinning, ros og berømmelse ødelegger ham selv og skader andre, munker. Det er som når banantreet gir frukt til egen og andres forderv, munker. Slik ødelegger Devadattas trang til vinning, ros og berømmelse både ham selv og andre, munker.
Det er som når bambusen gir frukt til egen og andres forderv, munker. Slik ødelegger Devadattas trang til vinning, ros og berømmelse både ham selv og andre, munker.
Det er som når sivet gir frukt til egen og andres forderv, munker. Slik ødelegger Devadattas trang til vinning, ros og berømmelse både ham selv og andre, munker.
Det er som når muldyret blir drektig til egen og andres forderv, munker. Slik ødelegger Devadattas trang til vinning, ros og berømmelse både ham selv og andre, munker."
Frukten ødelegger banantreet
og den ødelegger bambus og siv.
Ros ødelegger dårlige mennesker
slik fosteret ødelegger et muldyr.
2.2.9 (4.69) Bestrebelse
Padhanasutta
69. "Det finnes fire slags bestrebelser, munker. Hvilke fire? Det er bestrebelse for å forhindre, bestrebelse for å fordrive, bestrebelse for å utvikle og bestrebelse for å bevare.
Hva er bestrebelse for å forhindre, munker? Det er når du bestreber deg på å fremme viljen til at dårlige og usunne tankeinnhold som ennå ikke er oppstått, heller ikke skal oppstå. Dette setter du kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Dette kalles bestrebelse for å forhindre, munker.
Hva er bestrebelse for å fordrive, munker? Det er når du bestreber deg på å fremme viljen til å fordrive de dårlige og usunne tankeinnhold som allerede er oppstått. Dette setter du kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Dette kalles bestrebelse for å fordrive, munker.
Hva er bestrebelse for å utvikle, munker? Det er når du bestreber deg på å fremme viljen til at sunne tankeinnhold som ennå ikke er oppstått, skal oppstå. Dette setter du kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Dette kalles bestrebelse for å utvikle, munker.
Hva er bestrebelse for å bevare, munker? Det er når du bestreber deg på å fremme viljen til å la de sunne tankeinnhold som allerede er oppstått få feste seg, ikke forsømme dem, men la dem vokse, modnes og utvikle seg til de er fullkomne. Dette setter du kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Dette kalles bestrebelse for å bevare, munker. Og dette, munker, er de fire bestrebelsene."
Forhindre, fordrive, utvikle og bevare.
Dette er de fire bestrebelsene
som solens ætling har undervist om.
En munk som er flittig med dette
oppnår å utslette lidelse.
2.2.10 (4.70) Urett
Adhammikasutta
70. "Når kongene begår urett, begår også kongenes ministre urett, munker. Når kongenes ministre begår urett, begår også brahmaner og husherrer urett. Når brahmaner og husherrer begår urett, begår også borgerne og folket urett. Når borgerne og folket begår urett, kommer solens og månens baner i ulage. Når solens og månens baner kommer i ulage, kommer stjernene og deres konstellasjoner i ulage. Når stjernene og deres konstellasjoner kommer i ulage, kommer natt og dag i ulage, og da kommer også månedene og fjorten-dagers-periodene i ulage, slik at også årstidene kommer i ulage. Når dette skjer, blåser vindene i feil retning og fører til mye uvær. Alt dette er noe som opprører gudene, og da kommer ikke regnet når det skal. Og når regnet ikke kommer når det skal, blir heller ikke avlingene modne til rett tid. Når avlingene ikke blir modne til rett tid, får de menneskene som skal leve av disse avlingene, et kort liv. De blir deformerte og plaget av sykdom, munker.
Men når kongene er rettskafne, blir også kongenes ministre rettskafne, munker. Når kongenes ministre er rettskafne, blir også brahmaner og husherrer rettskafne. Når brahmaner og husherrer er rettskafne, blir også borgerne og folket rettskafne. Når borgerne og folket er rettskafne, går sol og måne i sine rette baner. Når sol og måne går i sine rette baner, gjør også stjernene og konstellasjonene det samme. Da følger natt og dag sine regelmessige mønstre, og det samme gjør, måneder, fjorten-dagers-perioder og årstider. Når dette skjer, blåser vindene som de skal og været blir normalt. Alt dette er noe som gleder gudene, og regnet kommer når det skal. Når regnet kommer når det skal, blir avlingene modne til rett tid. Da får de menneskene som skal leve av disse avlingene, et langt liv. De blir vakre og sunne, munker."
Hvis gammeloksen skjener ut
når kuene skal krysse elva,
da skjener alle ut
og følger i lederens spor.
Slik er detogså med oss mennesker.
Hvis den som regnes som den beste,
går på gale veier,
så følger de andre hans eksempel.
Hvis kongen begår urett,
har hele riket det vondt.
Hvis gammeloksen holder stø kurs
når kuene skal krysse elva,
da holder alle stø kurs
og følger i lederens spor.
Slik er det også med oss mennesker.
Hvis den som regnes som den beste
lever rettskaffent,
så følger andre hans eksempel.
Hvis kongen er rettskaffen,
har hele riket det godt.
2.3 Kapitlet om sikkerhet
Apannakavagga
2.3.1 (4.71) Bestrebelser
Padhanasutta
71. "En munk som er på vei mot sikkerhet, og som er fast bestemt på å fjerne urenheter i sinnet, besitter fire egenskaper, munker. Hvilke fire? Han har god moral, han har lært mye, han har en fast besluttsomhet og han har visdom. Dette er de fire egenskapene som munk som er på vei mot sikkerhet, og som er fast bestemt på å fjerne urenheter i sinnet, besitter, munker."
2.3.2 (4.72) Rett syn
Sammaditthisutta
72. "En munk som er på vei mot sikkerhet, og som er fast bestemt på å fjerne urenheter i sinnet, besitter fire egenskaper, munker. Hvilke fire? Han tenker på nøysomhet, han tenker på velvilje, han tenker på ikke-vold og han har rett syn. Dette er de fire egenskapene til en munk som er på vei mot sikkerhet, og som er fast bestemt på å fjerne urenheter i sinnet, munker."
2.3.3 (4.73) Gode mennesker
Sappurisasutta
73. "Det er fire egenskaper som kjennetegner et dårlig menneske, munker. Hvilke fire?
Et dårlig menneske rakker ned på en annen person selv om han ikke er blitt spurt – for ikke å snakke om hva han har å fortelle hvis han blir spurt! For blir han spurt ut om denne andre personen, rakker han detaljert ned på vedkommende uten å legge skjul på noe som helst. Dette kan man kalle et dårlig menneske, munker.
Det som finnes å si av godt om en annen person, derimot, vil ikke et dårlig menneske trekke fram selv om han blir spurt ut om det, munker – for ikke å snakke om hvis han ikke blir spurt! Og blir han spurt ut om denne andre personen, fortier han og holder tilbake mye av det som er å si, og vil gi minst mulig ros. Dette kan man kalle et dårlig menneske, munker.
Et dårlig menneske vil ikke trekke fram noe som kan være til ulempe for ham selv, selv om han blir spurt ut om det – for ikke å snakke om hvis han ikke blir spurt! Og blir han spurt ut om dette, fortier han fakta og holder tilbake mye av det som er å si. Han vil ikke fortelle om noe som kan være til ulempe for ham selv. Dette kan man kalle et dårlig menneske, munker.
Et dårlig menneske vil trekke fram alt som kan sies til fordel for ham selv, selv om han ikke blir spurt ut om det, munker – for ikke å snakke om hvis han blir spurt! Og blir han spurt om dette, roser han seg selv detaljert uten å legge skjul på noe som helst. Dette kan man kalle et dårlig menneske, munker. Og dette er de fire egenskapene som kjennetegner et dårlig menneske.
Det er fire egenskaper som kjennetegner et godt menneske, munker. Hvilke fire?
Et godt menneske vil ikke trekke fram noe som er til ulempe for en annen selv om han blir spurt ut om det – for ikke å snakke om hvis han ikke blir spurt! Og blir han spurt ut om denne andre personen, fortier han og holder tilbake mye av det som er å si, og vil gi minst mulig kritikk. Dette kan man kalle et godt menneske, munker.
Et godt menneske vil trekke fram alt som kan sies til fordel om en annen selv om han ikke blir spurt ut om det – for ikke å snakke om hvis han blir spurt! For hvis han blir spurt ut om denne andre personen, fortier han ikke fakta og holder ikke noe tilbake, men roser ham detaljert uten å legge skjul på noe. Dette kan man kalle et godt menneske, munker.
Et godt menneske vil trekke fram noe som kan være til ulempe for ham selv, selv om han ikke blir spurt ut om det, munker – for ikke å snakke om hvis han blir spurt! For hvis han blir spurt ut om dette, fortier han ikke fakta og holder ikke noe tilbake, men gir en detaljert framstilling av det som er til ulempe for ham selv, uten å legge skjul på noe. Dette kan man kalle et godt menneske, munker.
Et godt menneske vil ikke trekke fram noe som er til fordel for ham selv, selv om han blir spurt ut om det, munker – for ikke å snakke om hvis han ikke blir spurt! Og blir han spurt ut om dette, fortier han og holder tilbake mye av det som er å si, og vil gi minst mulig selvros. Dette kan man kalle et godt menneske. Dette er de fire egenskapene som kjennetegner et godt menneske, munker.
Det er som en ung brud som har flyttet inn hos ektemannens familie, enten om natten eller dagen, munker. Først er hun meget nervøs og sjenert overfor svigermoren, svigerfaren og ektemannen, ja, til og med overfor tjenere og arbeidsfolk. Men etter at hun har bodd der en tid og blitt husvarm, sier hun til svigerfaren, svigermoren og ektemannen: 'Gå vekk! Hva vet vel dere om dette?'
Slik er det også når en munk forlater hjemmet og går ut i hjemløshet, enten om natten eller dagen, munker. Først er han meget nervøs og sjenert overfor andre munker og nonner, mannlige eller kvinnelige legtilhengere, ja, til og med overfor noviser som gjør tjeneste der i klosteret. Men etter at han har bodd der en tid og blitt husvarm, sier han til lærere og instruktører: 'Gå vekk! Hva vet vel dere om dette?'
Derfor bør dere trene slik, munker: 'Jeg vil bo her med samme holdning som en nyankommet ung brud.' Slik bør dere trene, munker.
2.3.4 (4.74) Den første teksten om høydepunkter
Pathamaggasutta
74. "Det finnes fire høydepunkter, munker. Hvilke fire? Høydepunktet av moral, høydepunktet av meditasjon, høydepunktet av visdom og høydepunktet av frigjøring. Dette er de fire høydepunktene, munker."
2.3.5 (4.75) Den andre teksten om høydepunkter
Dutiyaggasutta75. "Det finnes fire høydepunkter, munker. Hvilke fire? Høydepunktet av fysisk form, høydepunktet av følelser, høydepunktet av sanseinntrykk og høydepunktet av tilblivelse. Dette er de fire høydepunktene, munker."
2.3.6 (4.76) Kusinara
Kusinarasutta
76. En gang da Mesteren var i Kusinara, holdt han til i mallaenes salalund Upavattana. Han lå mellom to salatrær, og det var like før han gikk inn i den endelige hvile (parinibbana). Der henvendte han seg til munkene og sa:
"Munker!"
"Ja, Mester," svarte de.
Mesteren sa:
"Kanskje en av dere er usikker på noe når det gjelder den våkne, sannheten, fellesskapet, veien eller treningen? Spør meg nå, munker, så dere ikke senere skal angre på at dere ikke spurte meg mens dere hadde meg ansikt til ansikt."
Ingen av munkene grep ordet.
Mesteren gjentok sin oppfordring om å stille spørsmål, men ingen av munkene sa noe. Det samme skjedde for tredje gang. Da sa Mesteren:
"Kanskje dere har så stor respekt for læreren deres, at dere ikke tør å spørre selv? Si det da til en venn!"
Men ingen av munkene sa noe.
Da sa Ananda:
"Det er fantastisk, Mester! Jeg tror sannelig at ingen i denne forsamlingen er usikker på noe når det gjelder den våkne, sannheten, fellesskapet, veien eller treningen."
"Du sier at du tror det, Ananda. Men den som har kommet fram til sannheten, vet at dette er tilfelle. Ingen i denne forsamlingen er usikker på noe når det gjelder den våkne, sannheten, fellesskapet, veien eller treningen. Selv den ferskeste av disse fem hundre munkene har gått ut i strømmen, og er trygt på vei mot full oppvåkning uten risiko for tilbakefall."
2.3.7 (4.77) Det man ikke bør spekulere over
Acinteyyasutta
77. "Det finnes fire ting man ikke bør spekulere eller gruble over, munker, fordi slike spekulasjoner lett kan føre til galskap og sinnsforvirring. Hvilke fire?
Det er spekulasjoner omkring de våknes egenskaper, spekulasjoner om meditasjonens omfang for en som mediterer, spekulasjoner om årsaker og virkninger og spekulasjoner om verden. Disse fire temaene bør man la være å spekulere eller gruble over, for slike spekulasjoner fører lett til galskap og sinnsforvirring, munker."
2.3.8 (4.78) Gaver
Dakkhinasutta
78. "Det finnes fire rene gaver, munker. Hvilke fire? Det finnes en gave som renser giveren, men ikke mottakeren. Det finnes en gave som renser mottakeren, men ikke giveren. Det finnes en gave som verken renser giveren eller mottakeren. Og det finnes en gave som renser både giveren og mottakeren.
Hvordan vil en gave rense giveren, men ikke mottakeren, munker? Det er når giveren har god moral og god oppførsel mens mottakeren har dårlig moral og dårlig oppførsel. Da vil gaven rense giveren, men ikke mottakeren, munker.
Hvordan vil en gave rense mottakeren, men ikke giveren, munker? Det er når giveren har dårlig moral og dårlig oppførsel mens mottakeren har god moral og god oppførsel. Da vil gaven rense mottakeren, men ikke giveren, munker.
Hvordan vil en gave verken rense giveren eller mottakeren, munker? Det er når både giveren og mottakeren har dårlig moral og dårlig oppførsel. Da vil gaven verken rense giveren eller mottakeren, munker.
Hvordan vil en gave rense både giveren og mottakeren, munker? Det er når både giveren og mottakeren har god moral og god oppførsel. Da vil gaven rense både giveren og mottakeren, munker. Dette er de fire rene gavene, munker.
2.3.9 (4.79) Handel
Vanijjasutta
79. Sariputta gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Hva er årsaken, Mester, hva er grunnen til at noen handelstransaksjoner blir mislykket? Hva er årsaken, Mester, hva er grunnen til at noen handelstransaksjoner ikke går som forventet? Hva er årsaken, Mester, hva er grunnen til at noen handelstransaksjoner går som forventet? Hva er årsaken, Mester, hva er grunnen til at noen handelstransaksjoner går bedre enn forventet?"
"Sett at en mann går bort til en filosof eller brahman og ber ham si hva han trenger. Men så gir han ikke dette. Hvis denne mannen dør og blir født igjen her og vil drive handel, blir handelstransaksjonene hans mislykket, Sariputta.
Sett at en mann går bort til en filosof eller brahman og ber ham si hva han trenger. Men så gir han ikke det som var forventet. Hvis denne mannen dør og blir født igjen her og vil drive handel, vil handelstransaksjonene hans ikke gå som forventet, Sariputta.
Sett at en mann går bort til en filosof eller brahman og ber ham si hva han trenger. Og så gir han det som var forventet. Hvis denne mannen dør og blir født igjen her og vil drive handel, vil handelstransaksjonene hans gå som forventet, Sariputta.
Sett at en mann går bort til en filosof eller brahman og ber ham si hva han trenger. Og så gir han mer enn det som var forventet. Hvis denne mannen dør og blir født igjen her og vil drive handel, vil handelstransaksjonene hans gå bedre enn forventet, Sariputta.
Dette er årsaken, Sariputta, dette er grunnen til at noen handelstransaksjoner blir mislykket. Dette er årsaken, Sariputta, dette er grunnen til at noen handelstransaksjoner ikke går som forventet. Dette er årsaken, Sariputta, dette er grunnen til at noen handelstransaksjoner går som forventet. Og dette er årsaken, Sariputta, dette er grunnen til at noen handelstransaksjoner går bedre enn forventet."
2.3.10 (4.80) Kvinner
Kambojasutta
80. En gang da Mesteren holdt til i Ghositaparken i Kosambi, gikk Ananda bort til ham, hilste høflig og sa:
"Hva er årsaken, Mester, hva er grunnen til at kvinner aldri sitter i rettsmøter, at de ikke har noen yrker, og at de ikke drar på forretningsreiser til utlandet?"
"Kvinner er ustadige, Ananda. Kvinner er misunnelige, kvinner er egoistiske og kvinner har lite visdom, Ananda. Det er derfor kvinner aldri sitter i rettsmøter, at de ikke har noen yrker, og at de ikke drar på forretningsreiser til utlandet."
2.4 Kapitlet om det urokkelige
Macalavagga
2.4.1 (4.81) Om å drepe levende vesener
Panatipatasutta
81. "Det er fire ting som gjør at man blir kastet ned i helvete som fortjent, munker. Hvilke fire? Det er hvis man dreper levende vesener, tar det som ikke er blitt gitt, begår seksuelle overtredelser og lyver. Dette er fire ting som gjør at man blir kastet ned i helvete som fortjent, munker.
Det er fire ting som gjør at man kommer til himmelen som fortjent, munker. Hvilke fire? Det er hvis man avstår fra å drepe levende vesener, avstår fra å ta det som ikke blir gitt, avstår fra å begå seksuelle overtredelser og avstår fra å lyve. Dette er fire ting som gjør at man kommer til himmelen som fortjent, munker."
2.4.2 (4.82) Om løgn
Musavadasutta
82. "Det er fire ting som gjør at man blir kastet ned i helvete som fortjent, munker. Hvilke fire? Det er løgn, sladder, krenkende ord og tomprat. Dette er fire ting som gjør at man blir kastet ned i helvete som fortjent, munker.
Det er fire ting som gjør at man kommer til himmelen som fortjent, munker. Hvilke fire? Det er å avstå fra løgn, sladder, krenkende ord og tomprat. Dette er fire ting som gjør at man kommer til himmelen som fortjent, munker."
2.4.3 (4.83) Det som fortjener kritikk
Avannarahasutta
83. "Det er fire ting som gjør at man blir kastet ned i helvete som fortjent, munker. Hvilke fire? Det er når man roser det som fortjener kritikk, uten at man har kontrollert eller undersøkt det. Det er når man kritiserer det som fortjener ros, uten at man har kontrollert eller undersøkt det. Det er når man godkjenner det man ikke burde godkjenne, uten at man har kontrollert eller undersøkt det. Og det er når man ikke godkjenner det man burde godkjenne, uten at man har kontrollert eller undersøkt det. Dette er fire ting som gjør at man blir kastet ned i helvete som fortjent, munker.
Det er fire ting som gjør at man kommer til himmelen som fortjent, munker. Hvilke fire? Det er når man kritiserer det som fortjener kritikk, etter at man har kontrollert og undersøkt det. Det er når man roser det som fortjener ros, etter at man har kontrollert og undersøkt det. Det er når man ikke godkjenner det som ikke bør godkjennes, etter at man har kontrollert og undersøkt det. Og det er når man godkjenner det som bør godkjennes, etter at man har kontrollert og undersøkt det. Dette er fire ting som gjør at man kommer til himmelen som fortjent, munker.
2.4.4 (4.84) Den som er kjennetegnet av å være sint
Kodhagarusutta
84. "Det er fire ting som gjør at man blir kastet ned i helvete som fortjent, munker. Hvilke fire? Det er når man er kjennetegnet av å være sint, og ikke er kjennetegnet av den gode lære. Det er når man er kjennetegnet av å rakke ned på andre, og ikke er kjennetegnet av den gode lære. Det er når man er kjennetegnet av å søke vinning, og ikke er kjennetegnet av den gode lære. Og det er når man er kjennetegnet av å søke heder og ære, og ikke er kjennetegnet av den gode lære. Dette er fire ting som gjør at man blir kastet ned i helvete som fortjent, munker.
Det er fire ting som gjør at man kommer til himmelen som fortjent, munker. Hvilke fire? Det er når man er kjennetegnet av den gode lære, og ikke er kjennetegnet av å være sint. Det er når man er kjennetegnet av den gode lære, og ikke er kjennetegnet av å rakke ned på andre. Det er når man er kjennetegnet av den gode lære, og ikke er kjennetegnet av å søke vinning. Og det er når man er kjennetegnet av den gode lære, og ikke er kjennetegnet av å søke heder og ære. Dette er fire ting som gjør at man kommer til himmelen som fortjent, munker.
2.4.5 (4.85) I mørket og på vei mot mørket
Tamotamasutta
85. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire? Det er han som befinner seg i mørket og er på vei mot mørket. Det er han som befinner seg i mørket og er på vei mot lyset. Det er han som befinner seg i lyset og er på vei mot lyset. Og det er han som befinner seg i lyset og er på vei mot lyset.
Hva vil det si å befinne seg i mørket og være på vei mot mørket, munker? Det er når en person er gjenfødt i en slekt med lav status, som for eksempel en kasteløs slekt, en korvfletterslekt, en jegerslekt, en vognmakerslekt, en søppeltømmerslekt, en gatefeierslekt eller en fattig slekt som sliter med å finne mat og drikke og lever et liv i elendighet der de må plukke opp matrester andre har kastet. Han er stygg, småvokst, deformert, full av sykdom, blind på det ene øyet, med forkrøplete hender, halt eller lam. Han får verken mat eller drikke, klær eller kjøretøy, kranser, parfyme, salve, seng, bolig eller lys. Han utfører dårlige handlinger, sier dårlige ord og tenker dårlige tanker. Som en følge av dette blir han kastet ned i smertefulle tilstander i helvete etter døden. På denne måten kan en person befinne seg i mørket og være på vei mot mørket, munker.
Hva vil det si å befinne seg i mørket og være på vei mot lyset, munker? Det er når en person er gjenfødt i en slekt med lav status, som for eksempel en kasteløs slekt, en korvfletterslekt, en jegerslekt, en vognmakerslekt, en søppeltømmerslekt, en gatefeierslekt eller en fattig slekt som sliter med å finne mat og drikke og lever et liv i elendighet der de må plukke opp matrester andre har kastet. Han er stygg, småvokst, deformert, full av sykdom, blind på det ene øyet, med forkrøplete hender, halt eller lam. Han får verken mat eller drikke, klær eller kjøretøy, kranser, parfyme, salve, seng, bolig eller lys. Han utfører gode handlinger, sier gode ord og tenker gode tanker. Som en følge av dette kommer han til lykkelige tilstander i himmelen etter døden. På denne måten kan en person befinne seg i mørket og være på vei mot lyset, munker.
Hva vil det si å befinne seg i lyset og være på vei mot mørket, munker? Det er når en person er gjenfødt i en slekt med høy status, som for eksempel en rik adelsslekt, en rik brahmanslekt, eller en rik husherreslekt som er velstående, har store eiendommer, mye gull og sølv, store inntektskilder og store avlinger. Han er kjekk og pen å se på, og har en tillitvekkende og tiltalende personlighet. Han får både mat og drikke, klær og kjøretøy,kranser, parfyme, salve, seng, bolig og lys. Han utfører dårlige handlinger, sier dårlige ord og tenker dårlige tanker. Som en følge av dette blir han kastet ned i smertefulle tilstander i helvete etter døden. På denne måten kan en person befinne seg i lyset og være på vei mot mørket, munker.
Hva vil det si å befinne seg i lyset og være på vei mot lyset, munker? Det er når en person er gjenfødt i en slekt med høy status, som for eksempel en rik adelsslekt, en rik brahmanslekt, eller en rik husherreslekt som er velstående, har store eiendommer, mye gull og sølv, store inntektskilder og store avlinger. Han er kjekk og pen å se på, og har en tillitvekkende og tiltalende personlighet. Han får både mat og drikke, klær og kjøretøy,kranser, parfyme, salve, seng, bolig og lys. Han utfører gode handlinger, sier gode ord og tenker gode tanker. Som en følge av dette kommer han til lykkelige tilstander i himmelen etter døden. På denne måten kan en person befinne seg i lyset og være på vei mot lyset, munker. Og dette er altså de fire slags personer som finnes her i verden, munker."
2.4.6 (4.86) Høyt og lavt
Onatonatasutta
86. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire? Det er han som står på et lavt nivå og blir værende der. Det er han som står på et lavt nivå og er på vei oppover. Det er han som står på et høyt nivå og er på vei nedover. Og det er han som står på et høyt nivå og blir værende der. Dette er altså de fire slags personer som finnes her i verden, munker."
2.4.7 (4.87) Fire slags eneboere
Puttasutta
87. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire? Det er den urokkelige eneboeren, eneboeren som er som en hvit lotus, eneboeren som er som en rød lotus, og eneboeren som rager opp over andre eneboere.
Hva er det som menes med en person som er en urokkelig eneboer, munker? Det er når en munk som er under opplæring og har slått inn på veien, oppnår en uforlignelig fred fra alt strev. Det er som sønnen til en konge, en salvet fyrste, munker. Han er ikke salvet ennå, men er sikker og trygg på arverekkefølgen. På samme måte er det med en munk som er under opplæring og har slått inn på veien, og som oppnår en uforlignelig fred fra alt strev. Det er dette som menes med en urokkelig eneboer, munker.
Hva er det som menes med en person som er som en eneboer som er som en hvit lotus, munker? Det er når en munk har utslettet sinnets forurensninger, oppnådd en frigjøring av sinnet gjennom visdom og uten forurensninger i sinnet, når han selv har oppnådd og virkeliggjort dette her og nå og blir værende i den tilstanden. Men han har ikke personlig opplevd de åtte frigjøringene. Dette er det som menes med en person som er som en eneboer som er som en hvit lotus, munker.
Hva er det som menes med en person som er som en person som er som en eneboer som er som en rød lotus, munker? Det er når en munk har utslettet sinnets forurensninger, oppnådd en frigjøring av sinnet gjennom visdom og uten forurensninger i sinnet, når han selv har oppnådd og virkeliggjort dette her og nå og blir værende i den tilstanden. Og han har også personlig opplevd de åtte frigjøringene. Dette er det som menes med en person som er som en eneboer som er som en rød lotus, munker.
Hva er det som menes med en person som rager opp over andre eneboere, munker? Det er når en munk bare bruker mange kapper når han blir tilbudt dem, men bare noen få hvis han ikke blir tilbudt noen. Han spiser mye mat bare når han blir tilbudt den, men lite hvis han ikke blir tilbudt noe. Han benytter mange soveplasser bare når han blir tilbudt dem, og bare noen få hvis han ikke blir tilbudt flere. Han inntar mye medisin hvis han blir tilbudt det, men lite hvis han ikke blir tilbudt mer. Han er vennlig mot andre brahmaner og filosofer som han bor sammen med, og han gjør dem gjerne tjenester. Han opptrer aldri uvennlig mot dem.
Når det gjelder plager som skyldes galle eller slim, plager i luftveiene eller andre uheldige kombinasjoner i kroppen eller klimaet, uheldige omstendigheter, overfall eller egne handlinger, blir han ikke mye plaget av dette, og han er lite plaget av sykdom. De fire meditasjonstilstandene som er avhengige av en klar bevissthet og som gjør at han lever lykkelig her og nå, oppnår han uten slit, vanskeligheter eller problemer. Han utsletter sinnets forurensninger, oppnår en frigjøring av sinnet gjennom visdom og uten forurensninger i sinnet, og når han selv har oppnådd og virkeliggjort dette her og nå, blir han værende i den tilstanden. Det er dette som menes med en person som rager opp over andre eneboere, munker.
Hvis dere med rette vil nevne en som rager opp over andre eneboere, munker, kan dere med rette si at jeg rager opp over andre eneboere. For jeg bruker mange kapper bare når jeg blir tilbudt dem. Jeg bruker bare noen få hvis jeg ikke blir tilbudt noen. Jeg spiser mye mat bare når jeg blir tilbudt den, men lite hvis jeg ikke blir tilbudt noe. Jeg benytter mange soveplasser bare når jeg blir tilbudt dem, og bare noen få hvis jeg ikke blir tilbudt flere. Jeg inntar mye medisin hvis jeg blir tilbudt det, men lite hvis jeg ikke blir tilbudt mer. Jeg er vennlig mot andre munker jeg bor sammen med, jeg gjør dem gjerne tjenester, jeg snakker vennlig til dem, jeg tenker vennlig om dem og opptrer aldri uvennlig mot dem. Jeg gir dem gjerne gaver og er aldri gjerrig mot dem.
Når det gjelder plager som skyldes galle eller slim, plager i luftveiene eller andre uheldige kombinasjoner i kroppen eller klimaet, uheldige omstendigheter, overfall eller egne handlinger, så plager de meg ikke mye, og jeg er lite plaget av sykdom. De fire meditasjonstilstandene som er avhengige av en klar bevissthet og som gjør at jeg lever lykkelig her og nå, oppnår jeg uten slit, vanskeligheter eller problemer. Jeg har utslettet sinnets forurensninger, oppnådd en frigjøring av sinnet gjennom visdom og uten forurensninger i sinnet, og jeg har oppnådd og virkeliggjort dette her og nå og blir værende i den tilstanden.
Hvis dere med rette vil nevne en som rager opp over andre eneboere, munker, kan dere med rette si at jeg rager opp over andre eneboere. Og dette er altså de fire slags personer som finnes her i verden, munker."
2.4.8 (4.88) Bindinger
Samyojanasutta
88. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire? Det er den urokkelige eneboeren, eneboeren som er som en hvit lotus, eneboeren som er som en rød lotus, og eneboeren som rager opp over andre eneboere.
Hva er det som menes med en person som er en urokkelig eneboer, munker? Det er en munk som har utslettet de tre bindingene og gått ut i strømmen, en som er sikret mot tilbakefall og på sikker vei mot oppvåkning. Dette er en person som er en urokkelig eneboer, munker.
Hva er det som menes med en person som er som en hvit lotus, munker? Det er en munk som har utslettet de tre bindingene og svekket begjær, hat og uvitenhet. Han er en som vender tilbake bare én gang. Han kommer tilbake til denne verdenen én gang og gjør slutt på lidelsen. Dette er en person som er som en hvit lotus, munker.
Hva er det som menes med en person som er som en rød lotus, munker? Det er en munk som har utslettet de fem bindingene som binder ham til lavere eksistensplan, som er blitt spontant gjenfødt og der oppnår parinibbana uten å vende tilbake til denne verdenen. Dette er en person som er som en rød lotus, munker.
Hva er det som menes med en person som rager opp over andre eneboere, munker? Det er en munk som utsletter sinnets forurensninger, oppnår en frigjøring av sinnet gjennom visdom og uten forurensninger i sinnet, og når han selv har oppnådd og virkeliggjort dette her og nå, blir han værende i den tilstanden. Det er dette som menes med en person som rager opp over andre eneboere, munker. Og dette er altså de fire slags personer som finnes her i verden, munker."
2.4.9 (4.89) Rett syn
Sammaditthisutta
89. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire? Det er den urokkelige eneboeren, eneboeren som er som en hvit lotus, eneboeren som er som en rød lotus, og eneboeren som rager opp over andre eneboere.
Hva er det som menes med en person som er en urokkelig eneboer, munker? Det er en munk som har rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er en person som er som en urokkelig eneboer, munker.
Hva menes med en person som er som en hvit lotus, munker? Det er en munk som har rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet, rett konsentrasjon, rett kunnskap og rett frigjøring. Men han har ikke personlig opplevd de åtte frigjøringene. Dette er en person som er som en hvit lotus, munker.
Hva menes med en person som er som en rød lotus, munker? Det er en munk som har rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet, rett konsentrasjon, rett kunnskap og rett frigjøring. Og han har personlig opplevd de åtte frigjøringene. Dette er en person som er som en rød lotus, munker.
Hva er det som menes med en person som rager opp over andre eneboere, munker? Det er når en munk bare bruker mange kapper når han blir tilbudt dem, men bare noen få hvis han ikke blir tilbudt noen. Han spiser mye mat bare når han blir tilbudt den, men lite hvis han ikke blir tilbudt noe. Han benytter mange soveplasser bare når han blir tilbudt dem, og bare noen få hvis han ikke blir tilbudt flere. Han inntar mye medisin hvis han blir tilbudt det, men lite hvis han ikke blir tilbudt mer. Han er vennlig mot andre brahmaner og filosofer som han bor sammen med, og han gjør dem gjerne tjenester. Han opptrer aldri uvennlig mot dem.
Hvis dere med rette vil nevne en som rager opp over andre eneboere, munker, kan dere med rette si at jeg rager opp over andre eneboere. Og dette er altså de fire slags personer som finnes her i verden, munker."
2.4.10 (4.90) Involveringsfaktorene
Khandhasutta
90. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire? Det er den urokkelige eneboeren, eneboeren som er som en hvit lotus, eneboeren som er som en rød lotus, og eneboeren som rager opp over andre eneboere.
Hva er det som menes med en person som er en urokkelig eneboer, munker? Det er en munk som er elev og som ikke innbiller seg at han har nådd fram til målet ennå, men strever utrettelig etter å oppnå frihet fra bindingene. Dette er en person som er som en urokkelig eneboer, munker.
Hva er det som menes med en person som er som en hvit lotus, munker? Det er når en munk ser hvordan de fem involveringsfaktorene oppstår og tar slutt: Slik er primærsanseinntrykk, slik oppstår primærsanseinntrykk og slik tar primærsanseinntrykk slutt; slik er følelser ... osv. ... identifikasjoner ... osv. ... reaksjoner ... osv. ... slik er skjelnende bevissthet, slik oppstår skjelnende bevissthet og slik tar skjelnende bevissthet slutt. Men han har ikke personlig opplevd de åtte frigjøringene. Dette er en person som er som en hvit lotus, munker.
Hva er det som menes med en person som er som en rød lotus, munker? Det er når en munk ser hvordan de fem involveringsfaktorene oppstår og tar slutt: Slik er primærsanseinntrykk, slik oppstår primærsanseinntrykk og slik tar primærsanseinntrykk slutt; slik er følelser ... osv. ... identifikasjoner ... osv. ... reaksjoner ... osv. ... slik er skjelnende bevissthet, slik oppstår skjelnende bevissthet og slik tar skjelnende bevissthet slutt. Og han har personlig opplevd de åtte frigjøringene. Dette er en person som er som en rød lotus, munker.
Hva er det som menes med en person som rager opp over andre eneboere, munker? Det er når en munk bare bruker mange kapper når han blir tilbudt dem, men bare noen få hvis han ikke blir tilbudt noen. Han spiser mye mat bare når han blir tilbudt den, men lite hvis han ikke blir tilbudt noe. Han benytter mange soveplasser bare når han blir tilbudt dem, og bare noen få hvis han ikke blir tilbudt flere. Han inntar mye medisin hvis han blir tilbudt det, men lite hvis han ikke blir tilbudt mer. Han er vennlig mot andre brahmaner og filosofer som han bor sammen med, og han gjør dem gjerne tjenester. Han opptrer aldri uvennlig mot dem.
Hvis dere med rette vil nevne en som rager opp over andre eneboere, munker, kan dere med rette si at jeg rager opp over andre eneboere. Og dette er altså de fire slags personer som finnes her i verden, munker."
2.5 Kapitlet om demoner
Asuravagga
2.5.1 (4.91) Demoner
Asurasutta
91. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire? Det er en demon omgitt av demoner, en demon omgitt av engler, en engel omgitt av demoner og en engel omgitt av guder.
Hva er det som menes med en demon omgitt av demoner, munker? Det er når en person har dårlig moral og utfører onde gjerninger, og de som omgir ham, også har dårlig moral og utfører onde gjerninger. Det er dette som menes med en demon omgitt av demoner, munker.
Hva er det som menes med en demon omgitt av engler, munker? Det er når en person har dårlig moral og utfører onde gjerninger, mens de som omgir ham, har god moral og utfører gode gjerninger. Det er dette som menes med en demon som er omgitt av engler, munker.
Hva er det som menes med en engel omgitt av demoner, munker? Det er når en person har god moral og utfører gode gjerninger, mens de som omgir ham, har dårlig moral og utfører dårlige gjerninger, munker.
Hva er det som menes med en engel som er omgitt av engler, munker? Det er når en person har god moral og utfører gode gjerninger, og de som omgir ham, også har god moral og utfører gode gjerninger. Og dette er altså de fire slags personer som finnes her i verden, munker."
2.5.2 (4.92) Den første teksten om konsentrasjon
Pathamasamadhisutta
92. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire? Det er en person som oppnår konsentrasjon av sinnet, men ikke innsikt i den høyere visdomslæren. Det er en annen person som oppnår innsikt i den høyere visdomslæren, men ikke konsentrasjon av sinnet. Det er en tredje person som verken oppnår konsentrasjon av sinnet eller innsikt i den høyere visdomslæren. Og det er en fjerde person som oppnår både konsentrasjon av sinnet og innsikt i den høyere visdomslæren. Og dette er altså de fire slags personer som finnes her i verden, munker."
2.5.3 (4.93) Den andre teksten om konsentrasjon
Dutiyasamadhisutta
93. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire? Det er en person som oppnår konsentrasjon av sinnet, men ikke innsikt i den høyere visdomslæren. Det er en annen person som oppnår innsikt i den høyere visdomslæren, men ikke konsentrasjon av sinnet. Det er en tredje person som verken oppnår konsentrasjon av sinnet eller innsikt i den høyere visdomslæren. Og det er en fjerde person som oppnår både konsentrasjon av sinnet og innsikt i den høyere visdomslæren.
En person som har oppnådd konsentrasjon av sinnet, men ikke innsikt i den høyere visdomslæren, har oppnådd konsentrasjon av sinnet, men bør praktisere for å oppnå innsikt i den høyere visdomslæren. Etter en tid vil han så oppnå både konsentrasjon av sinnet og innsikt i den høyere visdomslæren.
En person som har oppnådd innsikt i den høyere visdomslæren, men ikke konsentrasjon av sinnet, har oppnådd innsikt i den høyere visdomslæren, men bør praktisere for å oppnå konsentrasjon av sinnet. Etter en tid vil han så oppnå både innsikt i den høyere visdomslæren og konsentrasjon av sinnet.
En person som verken har oppnådd konsentrasjon av sinnet eller innsikt i den høyere visdomslæren, bør praktisere kraftig viljestyrke, flid, anstrengelse, iherdighet, oppmerksomhet og klar forståelse og ikke la seg forhindre av noe for å oppnå disse sunne egenskapene.
Det er som om en mann skulle oppdage at det er full fyr i håret eller klærne hans, munker. Da ville han bruke all sin viljestyrke, flid, anstrengelse, iherdighet, oppmerksomhet og klar forståelse for å få slukket ilden, og ikke la seg forhindre av noe for å oppnå dette.
På samme måte bør denne mannen praktisere kraftig viljestyrke, flid, anstrengelse, iherdighet, oppmerksomhet og klar forståelse og ikke la seg forhindre av noe for å oppnå disse sunne egenskapene. Etter en tid vil han så oppnå både konsentrasjon av sinnet og innsikt i den høyere visdomslæren.
En person som har oppnådd både konsentrasjon av sinnet og innsikt i den høyere visdomslæren, en som har befestet disse sunne egenskapene, bør praktisere for å utslette videre forurensninger i sinnet. Dette er altså de fire personene som finnes her i verden, munker."
2.5.4 (4.94) Den tredje teksten om konsentrasjon
Tatiyasamadhisutta
94. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire? Det er en person som oppnår konsentrasjon av sinnet, men ikke innsikt i den høyere visdomslæren. Det er en annen person som oppnår innsikt i den høyere visdomslæren, men ikke konsentrasjon av sinnet. Det er en tredje person som verken oppnår konsentrasjon av sinnet eller innsikt i den høyere visdomslæren. Og det er en fjerde person som oppnår både konsentrasjon av sinnet og innsikt i den høyere visdomslæren.
En person som har oppnådd konsentrasjon av sinnet, men ikke innsikt i den høyere visdomslæren, kan gå til en som har oppnådd innsikt i den høyere visdomslæren og spørre: 'Hvordan bør man betrakte aktivitetene, min venn? Hvordan bør aktivitetene forstås? Hvordan får man innsikt i aktivitetene?' Og den andre forklarer da slik han selv har sett og forstått det: 'Slik bør aktivitetene betraktes, min venn. Slik bør de forstås, og slik får man innsikt i dem.' Og etter en tid oppnår han både konsentrasjon av sinnet og innsikt i den høyere visdomslæren.
En person som har oppnådd innsikt i den høyere visdomslæren, men ikke konsentrasjon av sinnet, kan gå til en som har oppnådd konsentrasjon av sinnet, og spørre: 'Hvordan kan man få sinnet til å falle til ro, min venn? Hvordan kan man berolige sinnet? Hvordan kan man samle sinnet om ett punkt? Hvordan kan man konsentrere sinnet?' Og den andre forklarer da slik han selv har sett og forstått det: 'Slik kan man få sinnet til å falle til ro, min venn. Slik kan man berolige det, samle det om ett punkt og konsentrere det.' Og etter en tid oppnår han både konsentrasjon av sinnet og innsikt i den høyere visdomslæren.
En person som verken har oppnådd konsentrasjon av sinnet eller innsikt i den høyere visdomslæren, kan gå til en som har oppnådd begge disse tingene, og spørre: 'Hvordan kan man få sinnet til å falle til ro, min venn? Hvordan kan man berolige sinnet? Hvordan kan man samle sinnet om ett punkt? Hvordan kan man konsentrere sinnet? Hvordan bør man betrakte aktivitetene, min venn? Hvordan bør aktivitetene forstås? Hvordan får man innsikt i aktivitetene?' Og den andre forklarer da slik han selv har sett og forstått det: 'Slik kan man få sinnet til å falle til ro, min venn. Slik kan man berolige det, samle det om ett punkt og konsentrere det. Slik bør aktivitetene betraktes, min venn. Slik bør de forstås, og slik får man innsikt i dem.' Og etter en tid oppnår han både konsentrasjon av sinnet og innsikt i den høyere visdomslæren.
En person som har oppnådd både konsentrasjon av sinnet og innsikt i den høyere visdomslæren, en som har befestet disse sunne egenskapene, bør praktisere for å utslette videre forurensninger i sinnet. Dette er altså de fire personene som finnes her i verden, munker."
2.5.5 (4.95) En brennende stokk
Chavalatasutta
95. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire? Det er en som verken er opptatt av sitt eget beste eller av andres beste. Det er en som er opptatt av andres beste, men ikke av sitt eget beste. Det er en som er opptatt av sitt eget beste, men ikke av andres beste. Og det er en som er opptatt av både sitt eget beste og andres beste.
Det er som om en stokk fra et likbål som brenner i begge ender og er innsmurt med møkk på midten, munker. Den er ikke brukbar som brensel i landsbyen, og heller ikke som trevirke fra skogen. Denne lignelsen bruker jeg til å beskrive en person som verken er opptatt av sitt eget beste eller av andres beste.
En person som er opptatt av andres beste, og ikke av sitt eget beste, er den beste og edleste av disse to personene. En person som er opptatt av sitt eget beste, og ikke av andres beste, er den beste og edleste av disse tre personene. En person som er opptatt av både sitt eget beste og andres beste, er den beste, edleste og høyeste av disse fire personene, munker.
Det er som når vi får melk fra kua, surmelk fra melka, smør fra surmelka, smeltet smør fra smøret, og avklaret smeltet smør fra det smeltede smøret, munker, og dette sluttproduktet regnes som det beste. På samme måte er en person som er opptatt av både sitt eget beste og andres beste, den beste, edleste og høyeste av disse fire personene. Dette er altså de fire personene som finnes her i verden, munker."
2.5.6 (4.96) Om å fordrive begjæret
Ragavinayasutta
96. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire? Det er en som er opptatt av sitt eget beste, men ikke av andres beste. Det er en som er opptatt av andres beste, men ikke av sitt eget beste. Det er en som verken er opptatt av sitt eget beste eller av andres beste. Og det er en som er opptatt av både sitt eget beste og andres beste.
Hva menes med en som er opptatt av sitt eget beste, men ikke av andres beste, munker? Det er en som er opptatt av å fordrive sitt eget begjær, men ikke oppfordrer andre til å fordrive det begjæret de måtte ha. Det er en som er opptatt av å fordrive sitt eget hat, men ikke oppfordrer andre til å fordrive det hatet de måtte ha. Og det er en som er opptatt av å fordrive sin egen uvitenhet, men ikke oppfordrer andre til å fordrive den uvitenheten de måtte ha. Dette er en som er opptatt av sitt eget beste, men ikke av andres beste, munker.
Hva menes med en som er opptatt av andres beste, men ikke av sitt eget beste, munker? Det er en som ikke er opptatt av å fordrive sitt eget begjær, men oppfordrer andre til å fordrive det begjæret de måtte ha. Det er en som ikke er opptatt av å fordrive sitt eget hat, men oppfordrer andre til å fordrive det hatet de måtte ha. Og det er en som ikke er opptatt av å fordrive sin egen uvitenhet, men oppfordrer andre til å fordrive den uvitenheten de måtte ha. Dette er en som er opptatt av andres beste, men ikke av sitt eget beste, munker.
Hva menes med en som verken er opptatt av sitt eget beste eller av andres beste, munker? Det er en som ikke er opptatt av å fordrive sitt eget begjær og heller ikke oppfordrer andre til å fordrive det begjæret de måtte ha. Det er en som ikke er opptatt av å fordrive sitt eget hat og heller ikke oppfordrer andre til å fordrive det hatet de måtte ha. Og det er en som ikke er opptatt av å fordrive sin egen uvitenhet og heller ikke oppfordrer andre til å fordrive den uvitenheten de måtte ha. Dette er en som verken er opptatt av sitt eget beste eller av andres beste, munker.
Hva menes med en som er opptatt av både sitt eget beste og andres beste, munker? Det er en som er opptatt av å fordrive sitt eget begjær og oppfordrer andre til å fordrive det begjæret de måtte ha. Det er en som er opptatt av å fordrive sitt eget hat og oppfordrer andre til å fordrive det hatet de måtte ha. Og det er en som er opptatt av å fordrive sin egen uvitenhet og oppfordrer andre til å fordrive den uvitenheten de måtte ha. Dette er en som er opptatt av både sitt eget beste og andres beste, munker. Dette er altså de fire personene som finnes her i verden, munker."
2.5.7 (4.97) Rask til å oppfatte
Khippanisantisutta
97. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire? Det er en som er opptatt av sitt eget beste, men ikke av andres beste. Det er en som er opptatt av andres beste, men ikke av sitt eget beste. Det er en som verken er opptatt av sitt eget beste eller av andres beste. Og det er en som er opptatt av både sitt eget beste og andres beste.
Hva menes med en som er opptatt av sitt eget beste, men ikke av andres beste, munker? Det er når en person er rask til å oppfatte hva som er sunt og godt, når han husker hva han har lært, når han undersøker det han har lært og praktiserer den læren han har mottatt, både i store trekk og detaljert. Men han snakker ikke godt for seg og har ikke noen vakker røst. Han er ikke høflig og gir ikke klare og tydelige svar på spørsmål, han gir ikke undervisning eller veiledninger, og han verken oppmuntrer eller inspirerer andre som lever det opphøyde liv. Dette er en som er opptatt av sitt eget beste, men ikke av andres beste, munker.
Hva menes med en som er opptatt av andres beste, men ikke av sitt eget beste, munker? Det er en person som ikke er rask til å oppfatte hva som er sunt og godt. Han husker ikke hva han har lært, han undersøker det ikke og praktiserer heller ikke den læren han har mottatt, verken i store trekk eller detaljert. Men han snakker godt for seg og har en vakker røst. Han er høflig og gir klare og tydelige svar på spørsmål. Han gir undervisning og veiledninger, og han oppmuntrer og inspirerer andre som lever det opphøyde liv. Dette er en som er opptatt av andres beste, men ikke av sitt eget beste, munker.
Hva menes med en som verken er opptatt av sitt eget beste eller av andres beste, munker? Det er en person som ikke er rask til å oppfatte hva som er sunt og godt. Han husker ikke hva han har lært, han undersøker det ikke og praktiserer heller ikke den læren han har mottatt, verken i store trekk eller detaljert. Men han snakker ikke godt for seg og har ikke noen vakker røst. Han er ikke høflig og gir ikke klare og tydelige svar på spørsmål, han gir ikke undervisning eller veiledninger, og han verken oppmuntrer eller inspirerer andre som lever det opphøyde liv. Dette er det som menes med en som verken er opptatt av sitt eget beste eller av andres beste, munker.
Hva menes med en som er opptatt av både sitt eget beste og andres beste, munker? Det er når en person er rask til å oppfatte hva som er sunt og godt, når han husker hva han har lært, når han undersøker det han har lært og praktiserer den læren han har mottatt, både i store trekk og detaljert. Han snakker godt for seg og har en vakker røst. Han er høflig og gir klare og tydelige svar på spørsmål. Han gir undervisning og veiledninger, og han oppmuntrer og inspirerer andre som lever det opphøyde liv. Det er dette som menes med en som er opptatt av både sitt eget beste og andres beste. Dette er altså de fire personene som finnes her i verden, munker."
2.5.8 (4.98) Sitt eget beste
Attahitasutta
98. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire? Det er en som er opptatt av sitt eget beste, men ikke av andres beste. Det er en som er opptatt av andres beste, men ikke av sitt eget beste. Det er en som verken er opptatt av sitt eget beste eller av andres beste. Og det er en som er opptatt av både sitt eget beste og andres beste. Dette er altså de fire personene som finnes her i verden, munker."
2.5.9 (4.99) Treningsreglene
Sikkhapadasutta
99. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire? Det er en som er opptatt av sitt eget beste, men ikke av andres beste. Det er en som er opptatt av andres beste, men ikke av sitt eget beste. Det er en som verken er opptatt av sitt eget beste eller av andres beste. Og det er en som er opptatt av både sitt eget beste og andres beste. Dette er altså de fire personene som finnes her i verden, munker.
Hva menes med en som er opptatt av sitt eget beste, men ikke av andres beste, munker? Det er en som selv ikke dreper, men som ikke oppfordrer andre til å la være å drepe. Han tar ikke selv det som ikke blir gitt ham, men han oppfordrer ikke andre til å la være å ta det som ikke blir gitt dem. Han begår ikke selv noen seksuelle overtredelser, men han oppfordrer ikke andre til å la være å begå seksuelle overtredelser. Han lar selv være å lyve, men han oppfordrer ikke andre til å la være å lyve. Og han lar selv være å beruse seg, men han oppfordrer ikke andre til å la være å beruse seg. Dette er en person som er opptatt av sitt eget beste, men ikke av andres beste, munker.
Hva menes med en som er opptatt av andres beste, men ikke av sitt eget beste, munker? Det er en som selv dreper, men oppfordrer andre til å la være å drepe. Han tar selv det som ikke blir gitt ham, men oppfordrer andre til å la være å ta det som ikke blir gitt dem. Han begår selv seksuelle overtredelser, men oppfordrer andre til å la være å begå seksuelle overtredelser. Han lyver selv, men oppfordrer andre til å la være å lyve. Og han beruser seg selv, men oppfordrer andre til å la være å beruse seg. Dette er en person som er opptatt av andres beste, men ikke av sitt eget beste, munker.
Hva menes med en som verken er opptatt av sitt eget beste eller av andres beste, munker? Det er en som selv dreper, og han oppfordrer ikke andre til å la være å drepe. Han tar selv det som ikke blir gitt ham, og han oppfordrer ikke andre til å la være å ta det som ikke blir gitt dem. Han begår selv seksuelle overtredelser, og han oppfordrer ikke andre til å la være å begå seksuelle overtredelser. Han lyver selv, og han oppfordrer ikke andre til å la være å lyve. Og han beruser seg selv, og han oppfordrer ikke andre til å la være å beruse seg. Dette er en person som verken er opptatt av sitt eget beste eller av andres beste, munker.
Hva menes med en som er opptatt av både sitt eget beste og andres beste, munker? Det er en som selv ikke dreper, og som oppfordrer andre til å la være å drepe. Han tar ikke selv det som ikke blir gitt ham, og oppfordrer andre til å la være å ta det som ikke blir gitt dem. Han begår ikke selv noen seksuelle overtredelser, og oppfordrer andre til å la være å begå seksuelle overtredelser. Han lar selv være å lyve, og han oppfordrer andre til å la være å lyve. Og han lar selv være å beruse seg, og han oppfordrer andre til å la være å beruse seg. Dette er en person som er opptatt av både sitt eget beste og andres beste, munker. Dette er altså de fire personene som finnes her i verden, munker."
2.5.10 (4.100) Potaliya
Potaliyasutta
100. Den omvandrende filosofen Potaliya gikk bort til Mesteren og hilste høflig på ham før han satte seg ned. Så sa Mesteren til ham;
"Det finnes fire slags personer her i verden, Potaliya. Hvilke fire? Det er en som i rette tid gir en sannferdig og faktabasert kritikk av det som fortjener kritikk. Men han gir ikke noen sannferdig og faktabasert ros i rette tid av det som fortjener ros. Det er en annen som i rette tid gir sannferdig og faktabasert ros av det som fortjener ros. Men han gir ikke noen sannferdig og faktabasert kritikk i rette tid av det som fortjener kritikk. Så er det en som ikke i rette tid gir noen sannferdig og faktabasert kritikk av det som fortjener kritikk. Og han gir heller ikke i rette tid noen sannferdig og faktabasert ros av det som fortjener ros. Så har vi også en som i rette tid gir en sannferdig og faktabasert kritikk av det som fortjener kritikk. Dessuten gir han i rette tid sannferdig og faktabasert ros av det som fortjener ros. Dette er fire personer som finnes her i verden, Potaliya. Hvilken av disse fire synes du skal regnes som den fremste og beste?"
"Ja, det er riktig at det finnes fire slags personer her i verden, Gotama. Hvilke fire? Det er en som i rette tid gir en sannferdig og faktabasert kritikk av det som fortjener kritikk. Men han gir ikke noen sannferdig og faktabasert ros i rette tid av det som fortjener ros. Det er en annen som i rette tid gir sannferdig og faktabasert ros av det som fortjener ros. Men han gir ikke noen sannferdig og faktabasert kritikk i rette tid av det som fortjener kritikk. Så er det en som ikke i rette tid gir noen sannferdig og faktabasert kritikk av det som fortjener kritikk. Og han gir heller ikke i rette tid noen sannferdig og faktabasert ros av det som fortjener ros. Så har vi også en som i rette tid gir en sannferdig og faktabasert kritikk av det som fortjener kritikk. Dessuten gir han i rette tid sannferdig og faktabasert ros av det som fortjener ros. Dette er fire personer som finnes her i verden, Gotama. Han som ikke i rette tid gir noen sannferdig og faktabasert kritikk av det som fortjener kritikk og som heller ikke i rette tid gir noen sannferdig og faktabasert ros av det som fortjener ros, regner jeg som den fremst og beste. Og hvorfor? Det er fordi nøytral sinnslikevekt er en verdifull egenskap, Gotama."
"Den av disse fire personene som i rette tid gir en sannferdig og faktabasert kritikk av det som fortjener kritikk og som i rette tid gir sannferdig og faktabasert ros av det som fortjener ros, regner jeg som den fremste og beste, Potaliya. Og hvorfor? Det er fordi det er en verdifull egenskap å kunne vurdere det rette tidspunktet for noe, Potaliya."
"Den av disse fire personene som i rette tid gir en sannferdig og faktabasert kritikk av det som fortjener kritikk og som i rette tid gir sannferdig og faktabasert ros av det som fortjener ros, regner jeg som den fremste og beste, Gotama. Og hvorfor? Det er fordi det er en verdifull egenskap å kunne vurdere det rette tidspunktet for noe, Gotama.
Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."
3. Den tredje gruppen med femti tekster
Tatiyapannasaka
3.1 Kapitlet med regnskyer
Valahakavagga
3.1.1 (4.101) Den første teksten om regnskyer
Pathamavalahakasutta
101. Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, henvendte han seg til munkene og sa:
"Munker!"
"Ja, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Det finnes fire slags regnskyer, munker. Hvilke fire? Det er den som gir torden, men ikke regn. Det er den som gir regn, men ikke torden. Det er den som verken gir torden eller regn. Og det er den som gir både torden og regn. Dette er fire slags regnskyer, munker. På samme måte finnes det fire personer her i verden som kan sammenlignes med disse fire regnskyene. Hvilke? Det er han som gir torden, men ikke regn. Det er han som gir regn, men ikke torden. Det er han som verken gir torden eller regn. Og det er han som gir både torden og regn.
Hva menes med han som gir torden, men ikke regn, munker? Det er en person som snakker, men ikke handler. På den måten er han en som gir torden, men ikke regn. Derfor sammenligner jeg ham med ei regnsky som gir torden, men ikke regn, munker.
Hva menes med han som gir regn, men ikke torden, munker? Det er en person som handler, men ikke snakker. På den måten er han en som gir regn, men ikke torden. Derfor sammenligner jeg ham med ei regnsky som gir regn, men ikke torden, munker.
Hva menes med han som verken gir torden eller regn, munker? Det er en person som verken handler eller snakker. På den måten gir han verken torden eller regn. Derfor sammenligner jeg ham med ei regnsky som verken gir torden eller regn, munker.
Hva menes med han som gir både torden og regn, munker. Det er en person som både snakker og handler. På den måten gir han både torden og regn. Derfor sammenligner jeg ham med ei regnsky som gir både torden og regn, munker.
Dette er de fire personene her i verden som jeg sammenligner med fire regnskyer, munker."
3.1.2 (4.102) Den andre teksten om regnskyer
Dutiyavalahakasutta
102. "Det finnes fire slags regnskyer, munker. Hvilke fire? Det er den som gir torden, men ikke regn. Det er den som gir regn, men ikke torden. Det er den som verken gir torden eller regn. Og det er den som gir både torden og regn. Dette er fire slags regnskyer, munker. På samme måte finnes det fire personer her i verden som kan sammenlignes med disse fire regnskyene. Hvilke? Det er han som gir torden, men ikke regn. Det er han som gir regn, men ikke torden. Det er han som verken gir torden eller regn. Og det er han som gir både torden og regn.
Hva menes med han som gir torden, men ikke regn, munker? Det er en person som mestrer alle grener av læren, dvs. sutta, geyya, veyyakarana, gatha, udana, itivuttaka, jataka, abbhutadhamma, vedalla. [Note: Dette var den gamle inndelingen av tekstene.] Men han forstår ikke som det er at 'dette er lidelse'. Han forstår ikke som det er at 'dette er årsaken til lidelse'. Han forstår ikke som det er at 'dette er lidelsens opphør'. Og han forstår ikke som det er at 'dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten gir denne personen torden, men ikke regn. Derfor sammenligner jeg ham med ei regnsky som gir torden, men ikke regn, munker.
Hva menes med han som gir regn, men ikke torden, munker? Det er en person som ikke mestrer alle grener av læren, dvs. sutta, geyya, veyyakarana, gatha, udana, itivuttaka, jataka, abbhutadhamma, vedalla. Men han forstår det som det er at 'dette er lidelse'. Han forstår det som det er at 'dette er årsaken til lidelse.' Han forstår det som det er at 'dette er lidelsens opphør'. Og han forstår det som det er at 'dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten gir denne personen regn, men ikke torden. Derfor sammenligner jeg ham med ei regnsky som gir regn, men ikke torden, munker.
Hva menes med han som verken gir torden eller regn, munker? Det er en person som ikke mestrer alle grener av læren, dvs. sutta, geyya, veyyakarana, gatha, udana, itivuttaka, jataka, abbhutadhamma, vedalla. Og han forstår heller ikke som det er at 'dette er lidelse'. Han forstår ikke som det er at 'dette er årsaken til lidelse'. Han forstår ikke som det er at 'dette er lidelsens opphør'. Og han forstår ikke som det er at 'dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten gir denne personen verken torden eller regn. Derfor sammenligner jeg ham med ei regnsky som verken gir torden eller regn, munker.
Hva menes med han som gir både torden og regn, munker? Det er en person som mestrer alle grener av læren, dvs. sutta, geyya, veyyakarana, gatha, udana, itivuttaka, jataka, abbhutadhamma, vedalla. Han forstår også det som det er at 'dette er lidelse'. Han forstår det som det er at 'dette er årsaken til lidelse.' Han forstår det som det er at 'dette er lidelsens opphør'. Og han forstår det som det er at 'dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten gir denne personen både torden og regn. Derfor sammenligner jeg ham med ei regnsky som gir både torden og regn, munker.
Dette er altså de fire personene her i verden som kan sammenlignes med regnskyer, munker."
3.1.3 (4.103) Krukka
Kumbhasutta
103. "Det finnes fire slags krukker, munker. Hvilke fire? Det er den som er tom og lukket, det er den som er full og åpen, det er den som er tom og åpen, og det er den som er full og lukket. Dette er de fire krukkene, munker. Og jeg vil sammenligne folk her i verden med disse fire krukkene. Hvilke fire? ? Det er den som er tom og lukket, det er den som er full og åpen, det er den som er tom og åpen, og det er den som er full og lukket.
Hvordan er en person som er tom og lukket, munker? Det er en person som ser god og tillitvekkende ut, uansett om han går eller kommer, om han ser seg rundt eller ser rett fram, om han strekker eller bøyer en arm, eller når det gjelder måten han bærer sin ytterkappe, innerkappe eller bolle. Men han forstår ikke som det er at 'dette er lidelse'. Han forstår ikke som det er at 'dette er årsaken til lidelse'. Han forstår ikke som det er at 'dette er lidelsens opphør'. Og han forstår ikke som det er at 'dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten er en person tom og lukket. Derfor sammenligner jeg ham med ei krukke som er tom og lukket, munker.
Hvordan er en person som er full og åpen, munker? Det er en person som ikke ser god og tillitvekkende ut, uansett om han går eller kommer, om han ser seg rundt eller ser rett fram, om han strekker eller bøyer en arm, eller når det gjelder måten han bærer sin ytterkappe, innerkappe eller bolle. Men han forstår som det er at 'dette er lidelse'. Han forstår som det er at 'dette er årsaken til lidelse'. Han forstår som det er at 'dette er lidelsens opphør'. Og han forstår som det er at 'dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten er en person full og åpen. Derfor sammenligner jeg ham med ei krukke som er full og åpen, munker.
Hvordan er en person som er tom og åpen, munker? Det er en person som ikke ser god og tillitvekkende ut, uansett om han går eller kommer, om han ser seg rundt eller ser rett fram, om han strekker eller bøyer en arm, eller når det gjelder måten han bærer sin ytterkappe, innerkappe eller bolle. Og han forstår ikke som det er at 'dette er lidelse'. Han forstår ikke som det er at 'dette er årsaken til lidelse'. Han forstår ikke som det er at 'dette er lidelsens opphør'. Og han forstår ikke som det er at 'dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten er en person tom og åpen. Derfor sammenligner jeg ham med ei krukke som er tom og åpen, munker.
Hvordan er en person som er full og lukket, munker? Det er en person som ser god og tillitvekkende ut, uansett om han går eller kommer, om han ser seg rundt eller ser rett fram, om han strekker eller bøyer en arm, eller når det gjelder måten han bærer sin ytterkappe, innerkappe eller bolle. Og han forstår som det er at 'dette er lidelse'. Han forstår som det er at 'dette er årsaken til lidelse'. Han forstår som det er at 'dette er lidelsens opphør'. Og han forstår som det er at 'dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten er en person full og lukket. Derfor sammenligner jeg ham med ei krukke som er full og lukket, munker.
Dette er altså de fire slags personer her i verden som kan sammenlignes med krukker, munker."
3.1.4 (4.104) Tjernet
Udakarahadasutta
*104. "Det finnes fire slags tjern, munker. Hvilke fire? Det er det som er grunt, men ser dypt ut. Det er det som er dypt, men ser grunt ut. Det er det som er grunt, og ser grunt ut. Og det er det som er dypt, og ser dypt ut. Dette er fire slags tjern, munker. På samme måte finnes det fire personer i verden som kan sammenlignes med slike tjern. Hvilke fire? Det er han som er grunn, men ser dyp ut. Det er han som er dyp, men ser grunn ut. Det er han som er grunn, og ser grunn ut. Og det er han som er dyp, og ser dyp ut.
Hvordan er en person som er grunn, men ser dyp ut, munker? Det er en person som ser god og tillitvekkende ut, uansett om han går eller kommer, om han ser seg rundt eller ser rett fram, om han strekker eller bøyer en arm, eller når det gjelder måten han bærer sin ytterkappe, innerkappe eller bolle. Men han forstår ikke som det er at 'dette er lidelse'. Han forstår ikke som det er at 'dette er årsaken til lidelse'. Han forstår ikke som det er at 'dette er lidelsens opphør'. Og han forstår ikke som det er at 'dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten er en person grunn, men ser dyp ut. Derfor sammenligner jeg ham med et tjern som er grunt, men ser dypt ut, munker.
Hvordan er en person som er dyp, men ser grunn ut, munker? Det er en person som ikke ser god og tillitvekkende ut, uansett om han går eller kommer, om han ser seg rundt eller ser rett fram, om han strekker eller bøyer en arm, eller når det gjelder måten han bærer sin ytterkappe, innerkappe eller bolle. Men han forstår som det er at 'dette er lidelse'. Han forstår som det er at 'dette er årsaken til lidelse'. Han forstår som det er at 'dette er lidelsens opphør'. Og han forstår som det er at 'dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten er en person dyp, men ser grunn ut. Derfor sammenligner jeg ham med et tjern som er dypt, men ser grunt ut, munker.
Hvordan er en person som er grunn, og ser grunn ut, munker? Det er en person som ikke ser god og tillitvekkende ut, uansett om han går eller kommer, om han ser seg rundt eller ser rett fram, om han strekker eller bøyer en arm, eller når det gjelder måten han bærer sin ytterkappe, innerkappe eller bolle. Og han forstår ikke som det er at 'dette er lidelse'. Han forstår ikke som det er at 'dette er årsaken til lidelse'. Han forstår ikke som det er at 'dette er lidelsens opphør'. Og han forstår ikke som det er at 'dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten er en person grunn, og ser grunn ut. Derfor sammenligner jeg ham med et tjern som er grunt, og ser grunt ut, munker.
Hvordan er en person som er dyp, og ser dyp ut, munker? Det er en person som ser god og tillitvekkende ut, uansett om han går eller kommer, om han ser seg rundt eller ser rett fram, om han strekker eller bøyer en arm, eller når det gjelder måten han bærer sin ytterkappe, innerkappe eller bolle. Og han forstår som det er at 'dette er lidelse'. Han forstår som det er at 'dette er årsaken til lidelse'. Han forstår som det er at 'dette er lidelsens opphør'. Og han forstår som det er at 'dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten er en person dyp, og ser dyp ut. Derfor sammenligner jeg ham med et tjern som er dypt, og ser dypt ut, munker.
Dette er altså de fire slags personer her i verden som kan sammenlignes med tjern, munker."
3.1.5 (4.105) Mangoer
Ambasutta
105. "Det finnes fire slags mangoer, munker. Hvilke fire? Det er den som er umoden, men ser moden ut. Det er den som er moden, men ser umoden ut. Det er den som er umoden, og ser umoden ut. Og det er den som er moden, og ser moden ut. Dette er fire slags mangoer, munker. På samme måte finnes det fire personer i verden som kan sammenlignes med slike mangoer. Hvilke fire? Det er han som er umoden, men ser moden ut. Det er han som er moden, men ser umoden ut. Det er han som er umoden, og ser umoden ut. Og det er han som er moden, og ser moden ut.
Hvordan er en person som er umoden, men ser moden ut, munker? Det er en person som ser god og tillitvekkende ut, uansett om han går eller kommer, om han ser seg rundt eller ser rett fram, om han strekker eller bøyer en arm, eller når det gjelder måten han bærer sin ytterkappe, innerkappe eller bolle. Men han forstår ikke som det er at 'dette er lidelse'. Han forstår ikke som det er at 'dette er årsaken til lidelse'. Han forstår ikke som det er at 'dette er lidelsens opphør'. Og han forstår ikke som det er at 'dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten er en person umoden, men se moden ut. Derfor sammenligner jeg ham med en mango som er umoden, men ser moden ut, munker.
Hvordan er en person som er moden, men ser umoden ut, munker? Det er en person som ikke ser god og tillitvekkende ut, uansett om han går eller kommer, om han ser seg rundt eller ser rett fram, om han strekker eller bøyer en arm, eller når det gjelder måten han bærer sin ytterkappe, innerkappe eller bolle. Men han forstår som det er at 'dette er lidelse'. Han forstår som det er at 'dette er årsaken til lidelse'. Han forstår som det er at 'dette er lidelsens opphør'. Og han forstår som det er at 'dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten er en person moden, men ser umoden ut. Derfor sammenligner jeg ham med en mango som er moden, men ser umoden ut, munker.
Hvordan er en person som er umoden, og ser umoden ut, munker? Det er en person som ikke ser god og tillitvekkende ut, uansett om han går eller kommer, om han ser seg rundt eller ser rett fram, om han strekker eller bøyer en arm, eller når det gjelder måten han bærer sin ytterkappe, innerkappe eller bolle. Og han forstår ikke som det er at 'dette er lidelse'. Han forstår ikke som det er at 'dette er årsaken til lidelse'. Han forstår ikke som det er at 'dette er lidelsens opphør'. Og han forstår ikke som det er at 'dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten er en person umoden, og ser umoden ut. Derfor sammenligner jeg ham med en mango som er umoden, og ser umoden ut, munker.
Hvordan er en person som er moden, og ser moden ut, munker? Det er en person som ser god og tillitvekkende ut, uansett om han går eller kommer, om han ser seg rundt eller ser rett fram, om han strekker eller bøyer en arm, eller når det gjelder måten han bærer sin ytterkappe, innerkappe eller bolle. Og han forstår som det er at 'dette er lidelse'. Han forstår som det er at 'dette er årsaken til lidelse'. Han forstår som det er at 'dette er lidelsens opphør'. Og han forstår som det er at 'dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten er en person moden, og ser moden ut. Derfor sammenligner jeg ham med en mango som er moden, og ser moden ut, munker.
Dette er altså de fire slags personer her i verden som kan sammenlignes med mangoer, munker."
3.1.6 (4.106) Den andre teksten om mangoer
Dutiyambasutta[Denne teksten er identisk med foregående tekst.]
3.1.7 (4.107) Musene
Musikasutta
107. "Det finnes fire slags mus, munker. Hvilke fire? Den som lager seg et hull, men ikke bor i det. Den som bor i et hull, men ikke har laget det selv. Den som verken lager seg et hull eller bor i et. Og den som lager seg et hull og bor i det. Dette er fire slags mus, munker. På samme måte finnes det fire personer i verden som kan sammenlignes med slike mus. Hvilke fire? Den som lager seg et hull, men ikke bor i det. Det er han som bor i et hull, men ikke har laget det selv. Det er han som verken lager seg et hull eller bor i et. Og det er han som lager seg et hull og bor i det.
Og hvordan er en person som lager seg et hull, men ikke bor i det, munker? Det er en person som mestrer alle grener av læren, dvs. sutta, geyya, veyyakarana, gatha, udana, itivuttaka, jataka, abbhutadhamma, vedalla. [Note: Dette var den gamle inndelingen av tekstene.] Men han forstår ikke som det er at 'dette er lidelse'. Han forstår ikke som det er at 'dette er årsaken til lidelse'. Han forstår ikke som det er at 'dette er lidelsens opphør'. Og han forstår ikke som det er at 'dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten lager han seg et hull, men bor ikke i det. Derfor sammenligner jeg ham med ei mus som lager seg et hull, men ikke bor i det, munker.
Og hvordan er en person som bor i et hull, men ikke har laget det selv, munker? Det er en person som ikke mestrer alle grener av læren, dvs. sutta, geyya, veyyakarana, gatha, udana, itivuttaka, jataka, abbhutadhamma, vedalla. Men han forstår det som det er at 'dette er lidelse'. Han forstår det som det er at 'dette er årsaken til lidelse.' Han forstår det som det er at 'dette er lidelsens opphør'. Og han forstår det som det er at 'dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten gir denne personen regn, men ikke torden. Derfor sammenligner jeg ham med ei mus som bor i et hull, men ikke har laget det selv, munker.
Hvordan er en person som verken lager seg et hull eller bor i det, munker? Det er en person som ikke mestrer alle grener av læren, dvs. sutta, geyya, veyyakarana, gatha, udana, itivuttaka, jataka, abbhutadhamma, vedalla. Og han forstår heller ikke som det er at 'dette er lidelse'. Han forstår ikke som det er at 'dette er årsaken til lidelse'. Han forstår ikke som det er at 'dette er lidelsens opphør'. Og han forstår ikke som det er at 'dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten verken lager han seg et hull eller bor i det. Derfor sammenligner jeg ham med ei mus som verken lager seg et hull eller bor i det, munker.
Hvordan er en person som lager seg et hull og bor i det, munker? Det er en person som mestrer alle grener av læren, dvs. sutta, geyya, veyyakarana, gatha, udana, itivuttaka, jataka, abbhutadhamma, vedalla. Han forstår også det som det er at 'dette er lidelse'. Han forstår det som det er at 'dette er årsaken til lidelse.' Han forstår det som det er at 'dette er lidelsens opphør'. Og han forstår det som det er at 'dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten lager han seg et hull og bor i det. Derfor sammenligner jeg ham med ei mus som lager seg et hull og bor i det, munker.
Dette er altså de fire slags personer her i verden som kan sammenlignes med mus, munker."
3.1.8 (4.108) Okser
Balibaddasutta
108. "Det finnes fire slags okser, munker. Hvilke fire? Det er den som er aggressiv mot sin egen flokk, men ikke aggressiv mot andre kvegflokker. Det er den som er aggressiv mot andre kvegflokker, men ikke aggressiv mot sin egen flokk. Det er den som er aggressiv både mot sin egen flokk og mot andre kvegflokker. Og det er den som ikke er aggressiv verken mot sin egen flokk eller mot andre kvegflokker. Dette er fire slags okser, munker. På samme måte finnes det fire personer i verden som kan sammenlignes med slike okser. Hvilke fire? Det er han som er aggressiv mot sine egne, men ikke mot andre. Det er han som er aggressiv mot andre, men ikke mot sine egne. Det er han som er aggressiv både mot sine egne og mot andre. Og det er han som ikke er aggressiv verken mot sine egne eller mot andre.
Hvordan er en person som er aggressiv mot sine egne, men ikke mot andre, munker? Det er en som skremmer sine nærmeste, men ikke skremmer andre. På denne måten er en person aggressiv mot sine nærmeste, men ikke mot andre. Derfor sammenligner jeg ham med en okse som er aggressiv mot sin egen flokk, men ikke mot andre kvegflokker, munker.
Hvordan er en person som ikke er aggressiv mot sine egne, men bare mot andre, munker? Det er en person som ikke skremmer sine nærmeste, men bare skremmer andre. På den måten er en person ikke aggressiv mot sine egne, men bare mot andre. Derfor sammenligner jeg ham med en okse som ikke er aggressiv mot sin egen flokk, men bare mot andre kvegflokker, munker.
Hvordan er en person som er aggressiv både mot sine egne og mot andre, munker? Det er en person som skremmer både sine nærmeste og andre. På den måten er en person aggressiv både mot sine egne og mot andre. Derfor sammenligner jeg ham med en okse som er aggressiv både mot sin egen flokk og mot andre kvegflokker, munker.
Hvordan er en person som ikke er aggressiv verken mot sine egne eller mot andre, munker? Det er en person som verken skremmer sine nærmeste eller andre. På den måten er en person ikke aggressiv verken mot sine egne eller mot andre. Derfor sammenligner jeg ham med en okse som ikke er aggressiv verken mot sin egen flokk eller mot andre kvegflokker, munker.
Dette er altså de fire slags personer her i verden som kan sammenlignes med okser, munker."
3.1.9 (4.109) Trær
Rukkhasutta
109. "Det finnes fire slags trær, munker. Hvilke fire? Det er et tre med løs ved omgitt av trær med løs ved. Det et tre med løs ved omgitt av trær med hardved. Det er et tre med hardved omgitt av trær med løs ved. Og det er et tre med hardved omgitt av trær med hardved. På samme måte finnes det fire personer i verden som kan sammenlignes med slike trær. Hvilke fire? Det er et tre med løs ved omgitt av trær med løs ved. Det et tre med løs ved omgitt av trær med hardved. Det er et tre med hardved omgitt av trær med løs ved. Og det er et tre med hardved omgitt av trær med hardved.
Hvordan er en person som er som et tre med løs ved omgitt av trær med løs ved, munker? Det er når en person har dårlig moral og dårlig oppførsel, og han er omgitt av andre med dårlig moral og dårlig oppførsel. På den måten er en person som et tre med løs ved omgitt av trær med løs ved. Derfor sammenligner jeg ham med et tre med løs ved omgitt av trær med løs ved, munker.
Hvordan er en person som er som et tre med løs ved omgitt av trær med hardved, munker? Det er når en person har dårlig moral og dårlig oppførsel, og han er omgitt av andre med god moral og god oppførsel. På den måten er en person som et tre med løs ved omgitt av trær med hardved. Derfor sammenligner jeg ham med et tre med løs ved omgitt av trær med hardved, munker.
Hvordan er en person som er som et tre med hardved omgitt av trær med løs ved, munker? Det er når en person har god moral og god oppførsel, og han er omgitt av andre med dårlig moral og dårlig oppførsel. På den måten er en person som et tre med hardved omgitt av trær med løs ved. Derfor sammenligner ham med et tre med hardved omgitt av trær med løs ved, munker.
Hvordan er en person som er som et tre med hardved omgitt av trær med hardved, munker? Det er når en person har god moral og god oppførsel, og han er omgitt av andre med god moral og god oppførsel. På den måten er en person som et tre med hardved omgitt av trær med hardved. Derfor sammenligner ham med et tre med hardved omgitt av trær med hardved, munker.
Dette er altså de fire slags personer her i verden som kan sammenlignes med trær, munker."
3.1.10 (4.110) Slanger
Asivisasutta
110. "Det finnes fire slags slanger, munker. Hvilke fire? Det er en slange som ofte bruker nokså ufarlig gift. Det er en slange som har farlig gift, men som ikke bruker den så ofte. Det er en slange som ofte bruker en farlig gift. Og det er en slange som verken bruker eller har farlig gift. På samme måte finnes det fire personer i verden som kan sammenlignes med slike slanger. Hvilke fire? Det er en person som ofte bruker nokså ufarlig gift. Det er en person som har farlig gift, men som ikke bruker den så ofte. Det er en person som ofte bruker en farlig gift. Og det er en person som verken bruker eller har farlig gift.
Hvordan er en person som ofte bruker nokså ufarlig gift, munker? Det er en person som er bråsint. Men han er ikke langsint. På den måten bruker han ofte en nokså ufarlig gift. Derfor sammenligner jeg ham med en slange som ofte bruker nokså ufarlig gift, munker.
Hvordan er en person som har farlig gift, men ikke bruker den så ofte, munker? Det er en person som ikke er bråsint. Men han kan være langsint. På den måten bruker han sjelden en farlig gift. Derfor sammenligner jeg ham med en slange som har farlig gift, men som ikke bruker den så ofte, munker.
Hvordan er en person som ofte bruker en farlig gift, munker? Det er en person som er både bråsint og langsint. På den måten bruker han ofte en farlig gift. Derfor sammenligner jeg ham med en slange som ofte bruker en farlig gift, munker.
Hvordan er en person som verken har eller bruker farlig gift, munker? Det er en person som verken er bråsint eller langsint. På den måten verken har eller bruker han farlig gift. Derfor sammenligner jeg ham med en slange som verken har eller bruker farlig gift, munker.
Dette er altså de fire slags personer her i verden som kan sammenlignes med slanger, munker."
3.2 Kapitlet med hestetemmeren Kesi
Kesivagga
3.2.1 (4.111) Hestetemmeren Kesi
Kesisutta
111. Hestetemmeren Kesi gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg. Mesteren sa til ham:
"Du er jo kjent som hestetemmer, Kesi. Hvordan trener du en god hest?"
"Jeg trener den med mildhet, Mester, jeg trener den med fasthet, og jeg trener den med en blanding av mildhet og fasthet."
"Men hvis ikke treningen med mildhet gir gode resultater, hvis treningen med fasthet ikke gir gode resultater og treningen med en blanding av mildhet og fasthet heller ikke gir gode resultater, hva gjør du da, Kesi?"
"Hvis ingen av disse treningsmetodene gir gode resultater, avliver jeg den, Mester. Og hvorfor? Det er for at den ikke skal bringe skam over trenerlauget.
Men du er jo kjent som en uforlignelig trener av mennesker, Mester. Hvilke treningsmetoder bruker du?"
"Jeg trener dem med mildhet, Kesi, jeg trener dem med fasthet, og jeg trener dem med en blanding av mildhet og fasthet. Når jeg trener dem med mildhet, forklarer jeg for dem hva som er god atferd med kroppen og hva som er fruktene av dette. Jeg forklarer dem også hva som er god atferd med ord og tanke og hva som er fruktene av dette. Og jeg forteller dem om guder og mennesker.
Når jeg trener dem med fasthet, forklarer jeg for dem hva som er dårlig atferd med kroppen og hva som er fruktene av dette. Jeg forklarer dem også hva som er dårlig atferd med ord og tanke og hva som er fruktene av dette. Og jeg forteller dem om helvete, om dyrenes verden og om de sultne spøkelsenes verden.
Når jeg trener dem med en blanding av mildhet og fasthet, forklarer jeg for dem hva som er god atferd med kroppen og hva som er fruktene av dette. Jeg forklarer dem hva som er dårlig atferd med kroppen og hva som er fruktene av dette. Jeg forklarer dem også hva som er god atferd med ord og tanke og hva som er fruktene av dette. Og jeg forklarer dem hva som er dårlig atferd med ord og tanke og hva som er fruktene av dette. Videre forteller jeg dem om guder, mennesker, helvete, dyrenes verden og de sultne spøkelsenes verden."
"Hva gjør du hvis ingen av disse treningsmetodene gir gode resultater for en elev, Mester?"
"Da avliver jeg ham, Kesi."
"Men det sømmer seg ikke for deg å begå drap, Mester! Og likevel sier du at du avliver ham!"
"Det er sant, Kesi. Det sømmer seg ikke for den som har kommet fram til sannheten, å begå drap. Men hvis ingen av disse treningsmetodene gir gode resultater, vil han som har kommet fram til sannheten ikke regne det som bryet verdt å snakke med ham eller gi ham noen veiledninger, og det vil heller ikke ordensbrødrene hans gjøre. Dette er 'avlivning' i den edles disiplin: han som har kommet fram til sannheten vil ikke regne det som bryet verdt å snakke med ham eller gi ham noen veiledninger, og det vil heller ikke ordensbrødrene hans gjøre."
"Ja, da er han grundig avlivet, Mester, når han som har kommet fram til sannheten ikke vil regne det som bryet verdt å snakke med ham eller gi ham noen veiledninger, og ordensbrødrene hans heller ikke vil gjøre det.
Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt i deg, Mester, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."
3.2.2 (4.112) Fart
Javasutta112.
"En god fullblodshest bør ha fire egenskaper hvis den skal være verdig en konge, hvis den skal tilhøre en konge, hvis skal kunne regnes som en pryd for en konge, munker. Hvilke fire? Det er holdning, fart, tålmodighet og føyelighet. Dette er fire egenskaper som en god fullblodshest bør ha hvis den skal være verdig en konge, hvis den skal tilhøre en konge, hvis skal kunne regnes som en pryd for en konge, munker.
På samme måte bør en munk ha fire egenskaper hvis han skal fortjene heder, gjestfrihet, gaver og respekt, hvis han skal være den beste åker å så i for å høste gode fortjenester. Hvilke fire? Det er holdning, fart, tålmodighet og føyelighet. Dette er fire egenskaper en munk bør ha hvis han skal fortjene heder, gjestfrihet, gaver og respekt, hvis han skal være den beste åker å så i for å høste gode fortjenester, munker."
3.2.3 (4.113) Piggstaven
Patodasutta
113. "Det finnes fire slags gode fullblodshester her i verden, munker. Hvilke fire? Den ene er slik at om den bare ser så mye som skyggen av en piggstav, blir den oppildnet og tenker: 'Hva kommer hestetreneren til å gjøre med meg? Hva skal jeg gjøre for ham til gjengjeld?' Slik er den ene gode fullblodshesten, munker, og dette er den første av de gode fullblodshestene som finnes her i verden.
Og så er det en god fullblodshest som ikke blir oppildnet av å se skyggen av en piggstav. Men så snart den kjenner piggstaven berøre hårlaget, tenker den: 'Hva kommer hestetreneren til å gjøre med meg? Hva skal jeg gjøre for ham til gjengjeld?' Slik er den andre gode fullblodshesten, munker, og dette er den andre av de gode fullblodshestene som finnes her i verden.
Videre er det en god fullblodshest som ikke blir oppildnet av å se skyggen av en piggstav, og heller ikke når den kjenner piggstaven berøre hårlaget. Men så snart den kjenner piggstaven trenge inn i huden, tenker den: 'Hva kommer hestetreneren til å gjøre med meg? Hva skal jeg gjøre for ham til gjengjeld?' Slik er den tredje gode fullblodshesten, munker, og dette er den tredje av de gode fullblodshestene som finnes her i verden.
Videre er det en god fullblodshest som ikke blir oppildnet av å se skyggen av en piggstav, ikke når den kjenner piggstaven berøre hårlaget og heller ikke når den kjenner piggstaven trenge inn i huden. Men når den kjenner piggstaven berøre bein, tenker den: 'Hva kommer hestetreneren til å gjøre med meg? Hva skal jeg gjøre for ham til gjengjeld?' Slik er den fjerde gode fullblodshesten, munker, og dette er den fjerde av de gode fullblodshestene som finnes her i verden.
Dette er altså de fire slags gode fullblodshester som finnes her i verden, munker.
På samme måte finnes det fire slags gode personer med gode egenskaper her i verden, munker. Hvilke fire? Den ene gode personen med gode egenskaper får høre at i den eller den byen eller landsbyen finnes det en kvinne eller en mann som har det vondt eller som har avgått med døden. Det gjør ham rørt og oppildnet slik at han begynner å praktisere læren regelmessig. Med slik besluttsomhet erfarer han snart i egen person den høyeste sannhet og ser trenger inn i den og ser den med visdom. Det er som når den ene gode fullblodshesten blir oppildnet bare ved synet av skyggen av en piggstav. Da vil jeg sammenligne den med denne ene personen med gode egenskaper. Dette er altså den første gode personen med gode egenskaper som finnes her i verden, munker.
Den andre gode personen med gode egenskaper får ikke bare høre at i den eller den byen eller landsbyen finnes det en kvinne eller en mann som har det vondt eller som har avgått med døden, men han ser selv at i den eller den byen eller landsbyen finnes det en kvinne eller en mann som har det vondt eller som har avgått med døden. Det gjør ham rørt og oppildnet slik at han begynner å praktisere læren regelmessig. Med slik besluttsomhet erfarer han snart i egen person den høyeste sannhet og ser trenger inn i den og ser den med visdom. Det er som når den andre gode fullblodshesten blir oppildnet av å kjenne piggstaven berøre hårlaget. Da vil jeg sammenligne den med denne andre gode personen med gode egenskaper. Dette er altså den andre gode personen med gode egenskaper som finnes her i verden, munker.
Den tredje gode personen med gode egenskaper får ikke bare høre at i den eller den byen eller landsbyen finnes det en kvinne eller en mann som har det vondt eller som har avgått med døden, og han får ikke bare selv se at i den eller den byen eller landsbyen finnes det en kvinne eller en mann som har det vondt eller som har avgått med døden. Men en slektning eller annen nærstående har det vondt eller avgår med døden. Det gjør ham rørt og oppildnet slik at han begynner å praktisere læren regelmessig. Med slik besluttsomhet erfarer han snart i egen person den høyeste sannhet og ser trenger inn i den og ser den med visdom. Det er som når den tredje gode fullblodshesten blir oppildnet av å kjenne piggstaven trenge inn i huden. Da vil jeg sammenligne den med denne tredje gode personen med gode egenskaper. Dette er altså den tredje gode personen med gode egenskaper som finnes her i verden, munker.
Den fjerde gode personen med gode egenskaper får ikke bare høre at i den eller den byen eller landsbyen finnes det en kvinne eller en mann som har det vondt eller som har avgått med døden, og han får ikke bare selv se at i den eller den byen eller landsbyen finnes det en kvinne eller en mann som har det vondt eller som har avgått med døden. Det er heller ikke noen slektning eller nærstående av ham som har det vondt eller avgår ved døden. Men så blir han selv rammet av kraftige smerter i kroppen, sterke smerter som ikke bare er ubehagelige, men føles som om han står ved dødens rand. Det gjør ham rørt og oppildnet slik at han begynner å praktisere læren regelmessig. Med slik besluttsomhet erfarer han snart i egen person den høyeste sannhet og ser trenger inn i den og ser den med visdom. Det er som når den fjerde gode fullblodshesten blir oppildnet av å kjenne piggstaven berøre bein. Da vil jeg sammenligne den med denne fjerde gode personen med gode egenskaper. Dette er altså den fjerde gode personen med gode egenskaper som finnes her i verden, munker.
Dette er altså fire slags gode personer med gode egenskaper som finnes her i verden, munker."
3.2.4 (4.114) Elefanten
Nagasutta
114. "En elefant bør ha fire egenskaper hvis den skal være verdig en konge, hvis den skal tilhøre en konge, hvis den skal kunne regnes som en pryd for en konge, munker. Hvilke fire? En konges elefant kan lytte, den kan knuse, den er utholdende og den har pågangsmot.
Hva vil det si at kongens elefant er en som kan lytte, munker? Når elefantføreren sier den skal gjøre noe, konsentrerer den seg om dette, uansett om den har gjort det før eller ikke. Den lytter med åpne ører og retter all sin oppmerksomhet mot dette. På den måten er kongens elefant en som kan lytte, munker.
Hva vil det si at kongens elefant er en som kan knuse, munker? Når kongens elefant kommer i kamp, knuser den andre elefanter og elefantførere, den knuser hester og ryttere, den knuser vogner og vognkrigere og den knuser fotsoldater. På den måten er kongens elefant en som kan knuse, munker.
Hva vil det si at kongens elefant er utholdende, munker? Når kongens elefant kommer i kamp, tåler den å bli truffet av spyd, sverd, piler og stridsøkser, og den tåler støyen fra trommer, pauker, trompeter og annen støy. På den måten er konges elefant utholdende, munker.
Hva vil det si at kongens elefant har pågangsmot, munker? Når elefantføreren styrer den i en retning, går den raskt den veien, uansett om den har gått der før eller ikke. På den måten har kongens elefant pågangsmot, munker.
På samme måte bør en munk ha fire egenskaper hvis han skal fortjene heder, gjestfrihet, gaver og respekt, hvis han skal være den beste åker å så i for å høste gode fortjenester. Hvilke fire? Han bør kunne lytte, knuse, være utholdende og ha pågangsmot.
Hva vil det si at en munk kan lytte, munker? Når det blir undervist i læren og disiplinen til ham som har kommet fram til sannheten, lytter han med åpne ører og retter all sin oppmerksomhet mot dette. På den måten er munken en som kan lytte, munker.
Hvordan er munken en som kan knuse, munker? Det er når det oppstår en tanke om sansenytelser. Da lar ikke munken den få bli værende, men driver den ut, knuser den og gjør ende på den så den ikke dukker opp igjen. Det samme gjør han med tanker om å begå vold eller skade andre, og med alle slags skadelige tanker. Han lar dem ikke få bli værende, men driver dem ut, knuser dem og gjør ende på dem så de ikke dukker opp igjen. På den måten er munken en som kan knuse, munker.
Hvordan er munken utholdende, munker? Det er når munken tåler kulde, varme, sult og tørst, fluer, mygg, vind, brennende sol og insekter som kryper på kroppen. Han tåler sårende og smertende ord, og han tåler skarpe smertefølelser i kroppen, smerter som gjør fryktelig vondt og som tapper ham for alt liv. På den måten er munken utholdende, munker.
Hva vil det si at en munk har pågangsmot, munker? Det er når munken lar alle sinnets funksjoner falle til ro, gir slipp på alle bindinger, utsletter alt begjær slik at han er uten lidenskaper og rolig til sinns, og gjerne gir seg ut på en lang reise til et sted han aldri før har vært. På den måten har munken pågangsmot, munker.
Dette er fire egenskaper en munk bør ha hvis han skal fortjene heder, gjestfrihet, gaver og respekt, hvis han skal være den beste åker å så i for å høste gode fortjenester, munker."
3.2.5 (4.115) Handlinger
Thanasutta
115. "Det finnes fire slags handlinger, munker. Hvilke fire? Det finnes handlinger som er ubehagelige å utføre, og som heller ikke gir gode resultater. Det finnes handlinger som er ubehagelige å utføre, men som gir gode resultater. Det finnes handlinger som er behagelige å utføre, men som gir dårlige resultater. Og det finnes handlinger som er behagelige å utføre, og som gir gode resultater.
Det som er ubehagelig å utføre, munker, og som heller ikke gir gode resultater, er noe man ikke synes det er bryet verdt å gjøre – både fordi det er ubehagelig å utføre og fordi det ikke gir gode resultater. Av disse to grunnene synes man ikke det er bryet verdt å gjøre.
Når det gjelder det som er ubehagelig å utføre, munker, men som gir gode resultater, kan man se forskjell på dumme personer og kloke personer som har pågangsmot, energi og krefter. En dum person innser nemlig ikke at selv om handlingen er ubehagelig å utføre, vil den gi gode resultater. Dermed utfører han ikke denne handlingen og oppnår heller ikke noen gode resultater. En klok person, derimot, innser at selv om handlingen er ubehagelig å utføre, vil den gi gode resultater. Dermed utfører han handlingen og oppnår gode resultater som følge av dette.
Når det gjelder det som er behagelig å utføre, munker, men som gir dårlige resultater, kan man også se forskjell på dumme personer og kloke personer som har pågangsmot, energi og krefter. En dum person innser nemlig ikke at selv om handlingen er behagelig å utføre, vil den gi dårlige resultater. Dermed utfører han denne handlingen og oppnår dårlige resultater. En klok person, derimot, innser at selv om handlingen er behagelig å utføre, vil den gi dårlige resultater. Dermed lar han være å utføre handlingen og oppnå gode resultater som følge av dette.
Det som er behagelig å utføre, munker, og som gir gode resultater, har man lyst til å gjøre av to grunner – både fordi det er behagelig å gjøre det og fordi det gir gode resultater. Av disse to grunnene synes man det er bryet verdt å gjøre.
Og dette er altså fire slags handlinger, munker."
3.2.6 (4.116) Flid
Appamadasutta
116. "Det er fire ting dere bør anvende flid på, munker. Hvilke fire? Ikke bli late når det gjelder å kvitte seg med dårlig oppførsel, men arbeid heller med å utvikle god oppførsel. Ikke bli late når det gjelder å unngå dårlig tale, men arbeid heller med å utvikle god tale. Ikke bli late når det gjelder å kvitte seg med dårlige tanker, men arbeid heller med å utvikle gode tanker. Ikke bli late når det gjelder å kvitte seg med feilaktig syn, men arbeid heller med å utvikle rett syn.
Når en munk har kvittet seg med dårlig oppførsel og utviklet god oppførsel, når han unngår dårlig tale og utvikler god tale, når han har kvittet seg med dårlige tanker og utviklet gode tanker, når han har kvittet seg med feilaktig syn og utviklet rett syn, er han ikke redd for døden og den neste verden."
3.2.7 (4.117) Vær på vakt
Arakkhasutta
117. "Det finnes fire situasjoner der man selv bør være oppmerksom og våken, og holde vakt over sinnet sitt, munker. Hvilke fire? 'Opphissende ting skal ikke få hisse meg opp!' – dette er en situasjon der man selv bør være oppmerksom og våken, og holde vakt over sinnet sitt. 'Ting som kan gjøre meg sint, skal ikke få gjøre meg sint!' – dette er en situasjon der man selv bør være oppmerksom og våken, og holde vakt over sinnet sitt. 'Fordummende ting skal ikke få gjøre meg dum!' – dette er en situasjon der man selv bør være oppmerksom og våken, og holde vakt over sinnet sitt. 'Berusende stoffer skal ikke få gjøre meg beruset!' – dette er en situasjon der man selv bør være oppmerksom og våken, og holde vakt over sinnet sitt.
Når sinnet ikke blir opphisset av opphissende ting, men er fritt fra opphisselse, når sinnet ikke blir sint over ting som kan gjøre deg sint, når du ikke blir fordummet av fordummende ting og når du ikke lar deg beruse av berusende stoffer, da blir du ikke skremt, da skjelver du ikke og blir ikke redd, og da er du heller ikke en som bare følger ordene til en filosof."
3.2.8 (4.118) Fire pilegrimsmål
Samvejaniyasutta
118. "Det finnes fire steder som en tillitsfull person bør se, munker, for de vekker dype følelser i ham. Hvilke fire? Det er der hvor han som har kommet fram til sannheten, ble født. Dette er et sted som vekker dype følelser i en tillitsfull person når han får se det. Det er der hvor han som har kommet fram til sannheten, oppnådde den fullkomne oppvåkning. Dette er et sted som vekker dype følelser i en tillitsfull person når han får se det. Det er der hvor han som har kommet fram til sannheten, satte i gang det uforlignelige lærens hjul. Dette er et sted som vekker dype følelser i en tillitsfull person når han får se det. Og det er der hvor han som har komme fram til sannheten, oppnådde det uforlignelige nibbana uten noe som ble tilbake. Dette er et sted som vekker dype følelser i en tillitsfull person når han får se det. Dette er altså fire steder som en tillitsfull person bør se, munker, for de vekker dype følelser i ham."
3.2.9 (4.119) Den første teksten om det som skaper frykt
Pathamabhayasutta
119. "Det er fire ting som skaper frykt, munker. Hvilke fire? Man er redd for å bli født, man er redd for å bli gammel, man er redd for å bli syk og man er redd for å dø. Dette er fire ting som skaper frykt, munker."
3.2.10 (4.120) Den andre teksten om det som skaper frykt
Dutiyabhayasutta
120. "Det er fire ting som skaper frykt, munker. Hvilke fire? Man er redd for ild, man er redd for vann, man er redd for konger og man er redd for tyver. Dette er fire ting som skaper frykt, munker."
3.3 Kapitlet om frykt
Bhayavagga
3.3.1 (4.121) Selvbebreidelser
Attanuvadasutta
121. "Det er fire ting som skaper frykt, munker. Hvilke fire? Man kan være redd for selvbebreidelser, man kan være redd andre skal komme med bebreidelser, man kan være redd for straff og man kan være redd for å havne i helvete.
Hva menes med frykt for selvbebreidelser, munker? Det er når noen tenker: 'Hvis jeg nå skulle komme til å foreta dårlige handlinger, si noe dårlig eller tenke noe dårlig – ville det ikke føre til at jeg bebreider meg selv for dårlig moral?'
Siden han er redd for selvbebreidelser, avstår han fra dårlige handlinger og prøver heller å gjøre handlinger. Han avstår fra å si noe dårlig og prøver heller å si noe godt. Han avstår fra dårlige tanker og prøver heller å tenke gode tanker. Det er dette som er frykt for selvbebreidelser, munker.
Hva menes med frykt for at andre skal komme med bebreidelser, munker? Det er når noen tenker: 'Hvis jeg nå skulle komme til å foreta dårlige handlinger, si noe dårlig eller tenke noe dårlig – ville det ikke føre til at andre bebreider meg for dårlig moral?'
Siden han er redd for andres bebreidelser, avstår han fra dårlige handlinger og prøver heller å gjøre handlinger. Han avstår fra å si noe dårlig og prøver heller å si noe godt. Han avstår fra dårlige tanker og prøver heller å tenke gode tanker. Det er dette som er frykt for andres bebreidelser, munker.
Hva menes med frykt for straff, munker? Det er når noen ser en tyv begå forbrytelser og bli grepet av myndighetene. Da blir han straffet på mange forskjellige måter. Han blir pisket og slått med bambuskjepper og med korte stokker. De hogger av ham ei hand eller en fot, eller de hogger av ham både hand og fot. De skjærer av ham ørene eller nesa, eller de skjærer ham både øre og nese. Han blir utsatt for eddikkrukketortur, konkylietortur, Rahus munn, ildkranstortur, ildhandtortur, grasbunttortur, barkeknivtortur, antilopetortur, kjøttkroktortur, mynttortur, saltlaketortur, gå rundt staven-tortur, halmkrakktortur, eller han blir oversprøytet med kokende olje, eller kastet for hundene, spiddet på stake og halshogd.
Siden han er redd for å bli straffet som en forbryter, stjeler han ikke noe som andre eier. Han prøver å avstå fra dårlige handlinger og prøver heller å gjøre handlinger. Han avstår fra å si noe dårlig og prøver heller å si noe godt. Han avstår fra dårlige tanker og prøver heller å tenke gode tanker. Det er dette som er frykt for straff, munker.
Hva er det som menes med frykt for helvete, munker? Det er når noen tenker: 'Dårlige handlinger, dårlige ord og dårlig tanker får vonde frukter i den neste verden. Hvis jeg gjør, sier eller tenker noe dårlig, kommer jeg ikke da til helvete etter døden, når kroppen går i oppløsning?'
Siden han er redd for å havne i helvete, lar han være å gjøre, si eller tenke noe dårlig. Han gjør det som er godt, sier det som er godt og tenker det som er godt – han oppfører seg bare godt. Det er dette som menes med frykt for helvete, munker. Og dette er altså fire ting som skaper frykt, munker. "
3.3.2 (4.122) Farlige bølger
Umibhayasutta
122. "Det er fire ting som kan være farlige når dere går ned på stranda, munker. Hvilke fire? Det er farlige bølger, farlige krokodiller, farlige virvelstrømmer og farlige havmonstre. Dette er fire ting som kan være farlige når dere går ned på stranda, munker.
På samme måte er det fire ting som kan være farlige for en person som forlater hjemmet, går ut i hjemløshet og slutter seg til denne læren og disiplinen. Hvilke fire? Det er farlige bølger, farlige krokodiller, farlige virvelstrømmer og farlige havmonstre.
Hva menes med farlige bølger, munker? Sett at en ung mann forlater hjemmet og går ut i hjemløshet fordi han har tillit og tenke som så: 'Jeg er offer for fødsel, død, alderdom, sorger, plager, lidelser og sorger. Jeg er offer for lidelser og smerter. Tenk om jeg kunne gjøre slutt på hele denne massen av lidelser!'
De som sammen med ham har forlatt hjemmet og følger det opphøyde liv, råder og veileder ham slik: ' Slik skal du gå framover, slik skal du gå tilbake, slik skal du se framover, slik skal du se rundt deg, slik skal du bøye armen og slik skal du strekke den ut. Slik skal du bære kappen og bollen din.'
Da tenker han som så: 'Tidligere, da jeg bodde hjemme, var det jeg som ga andre råd og veiledet dem. Men her kommer noen som jeg kunne ha vært far eller bestefar til, og mener de kan gi meg råd og veiledninger!'
Misfornøyd og sint avbryter han treningen og vender tilbake til et verdslig liv. Farlige bølger står her for sinne og irritasjon. Dette kalles farlige bølger, munker.
Hva menes med farlige krokodiller, munker? Sett at en ung mann forlater hjemmet og går ut i hjemløshet fordi han har tillit og tenke som så: 'Jeg er offer for fødsel, død, alderdom, sorger, plager, lidelser og sorger. Jeg er offer for lidelser og smerter. Tenk om jeg kunne gjøre slutt på hele denne massen av lidelser!'
De som sammen med ham har forlatt hjemmet og følger det opphøyde liv, råder og veileder ham slik: 'Dette kan du spise, dette kan du ikke spise, dette kan du bruke, dette kan du ikke bruke, dette kan du smake, dette kan du ikke smake, dette kan du drikke, dette kan du ikke drikke. Dette passer det seg for deg å spise, dette passer det seg ikke for deg å spise, dette passer det seg for deg å bruke, dette passer det seg ikke for deg å bruke, dette passer det seg for deg å smake, dette passer det seg ikke for deg å smake, dette passer det seg for deg å drikke, dette passer det seg ikke for deg å drikke. Nå er det rett tidspunkt for deg til å spise, nå er det ikke rett tidspunkt for deg til å spise, nå er det rett tidspunkt for deg til å bruke dette, nå er det ikke rett tidspunkt for deg til å bruke dette, nå er det rett tidspunkt for deg til å smake dette, nå er det ikke rett tidspunkt for deg til å smake dette, nå er det rett tidspunkt for deg til å drikke, nå er det ikke rett tidspunkt for deg til å drikke.
Da tenker han som så: 'Tidligere, da jeg bodde hjemme, spiste og drakk jeg det ville, og det jeg ikke ville spise eller drikke, lot jeg være. Jeg spiste og drakk når det passet meg, og lot det være når jeg ikke hadde lyst på det. Men om tillitsfulle legfolk kommer og tilbyr meg mat og drikke utenom fastsatte spisetider, kommer disse andre og liksom sperrer munnen min!'
Misfornøyd og sint avbryter han treningen og vender tilbake til et verdslig liv. Dette kalles farlige krokodiller, munker, når en munk avbryter treningen og vender tilbake til et verdslig liv. Farlige krokodiller står her for fråtsing. Dette kalles farlig krokodiller, munker.
Hva menes med farlige virvelstrømmer, munker? Sett at en ung mann forlater hjemmet og går ut i hjemløshet fordi han har tillit og tenke som så: 'Jeg er offer for fødsel, død, alderdom, sorger, plager, lidelser og sorger. Jeg er offer for lidelser og smerter. Tenk om jeg kunne gjøre slutt på hele denne massen av lidelser!'
Dermed forlater han hjemmet og går ut i hjemløshet. Om morgenen kler han på seg, tar kappe og bolle og går ut i byen eller landsbyen for å motta matgaver. Men han passer ikke på hva han gjør og sier, og han passer ikke på hva han tenker. Han har ikke etablert oppmerksomhet og har ingen kontroll over sansene sine. Han får øye på en husherre eller sønnen hans som hengir seg til sansenytelser og er opptatt av disse.
Da tenker han som så: 'Tidligere, da jeg bodde hjemme, henga jeg meg til sansenytelser og var opptatt av disse. Familien min er rik, og med denne rikdommen kan jeg gjøre gode gjerninger. Kanskje jeg skulle avbryte treningen og vende tilbake til et verdslig liv?'
Og dermed gjør han dette. Han avbryter treningen og vender tilbake til et verdslig liv. Farlige virvelstrømmer står her for sansenytelser. Dette kalles farlige virvelstrømmer, munker.
Hva menes med farlige havmonstre, munker? Sett at en ung mann forlater hjemmet og går ut i hjemløshet fordi han har tillit og tenke som så: 'Jeg er offer for fødsel, død, alderdom, sorger, plager, lidelser og sorger. Jeg er offer for lidelser og smerter. Tenk om jeg kunne gjøre slutt på hele denne massen av lidelser!'
Dermed forlater han hjemmet og går ut i hjemløshet. Om morgenen kler han på seg, tar kappe og bolle og går ut i byen eller landsbyen for å motta matgaver. Men han passer ikke på hva han gjør og sier, og han passer ikke på hva han tenker. Han har ikke etablert oppmerksomhet og har ingen kontroll over sansene sine. Han får øye på en lettkledd kvinne, en som har lite klær på seg. Ved synet av denne lettkledde kvinnen begynner sinnet hans å koke av begjær. Han avbryter treningen og vender tilbake til et verdslig liv. Farlige havmonstre står her for det å avbryte treningen og vende tilbake til et verdslig liv. Dette kalles farlige
havmonstre, munker.
Dette er altså fire ting som kan være farlige for en person som forlater hjemmet, går ut i hjemløshet og slutter seg til denne læren og disiplinen, munker."
3.3.3 (4.123) Den første teksten om fire forskjellige personer
Pathamananakaranasutta
123. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire?
Det er en person som isolerer seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære – og forblir i den. Han liker dette, etterstreber det og føler seg lykkelig som en følge av det. Når han dør, etter at han har praktisert dette mye og flittig og uten å slappe av, havner han blant gudene i Brahmas følge, og der lever han i en verdensalder. Etter at vanlige mennesker har opplevd dette og brukt opp sin levetid blant gudene, blir de gjenfødt i helvete, som dyr eller som sultent spøkelse. Men etter at Mesterens elever har opplevd dette og brukt opp sin levetid blant gudene, oppnår de parinibbana fra den tilstanden. Dette er den forskjellen som skiller lærde elever av den edle fra ulærde vanlige mennesker når det gjelder gjenfødelse og framtidig tilstand.
Videre er det en person som lar de innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i andre meditasjonstilstand – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker – og forblir i den. Han liker dette, etterstreber det og føler seg lykkelig som en følge av det. Når han dør, etter at han har praktisert dette mye og flittig og uten å slappe av, havner han blant de strålende gudene, og der lever han i to verdensaldre, for det er levetiden til de strålende gudene. Etter at vanlige mennesker har opplevd dette og brukt opp sin levetid blant gudene, blir de gjenfødt i helvete, som dyr eller som sultent spøkelse. Men etter at Mesterens elever har opplevd dette og brukt opp sin levetid blant gudene, oppnår de parinibbana fra den tilstanden. Dette er den forskjellen som skiller lærde elever av den edle fra ulærde vanlige mennesker når det gjelder gjenfødelse og framtidig tilstand.
Videre er det en person som ikke lenger søker glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære, og går inn i tredje meditasjonstilstand – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den. Han liker dette, etterstreber det og føler seg lykkelig som en følge av det. Når han dør, etter at han har praktisert dette mye og flittig og uten å slappe av, havner han blant de lykkelige gudene, og der lever han i fire verdensaldre, for det er levetiden til de strålende gudene. Etter at vanlige mennesker har opplevd dette og brukt opp sin levetid blant gudene, blir de gjenfødt i helvete, som dyr eller som sultent spøkelse. Men etter at Mesterens elever har opplevd dette og brukt opp sin levetid blant gudene, oppnår de parinibbana fra den tilstanden. Dette er den forskjellen som skiller lærde elever av den edle fra ulærde vanlige mennesker når det gjelder gjenfødelse og framtidig tilstand.
Videre er det en person som forlater velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag – og forblir i den. Han liker dette, etterstreber det og føler seg lykkelig som en følge av det. Når han dør, etter at han har praktisert dette mye og flittig og uten å slappe av, havner han blant de gudene som nyter gode resultater, og der lever han i fem hundre verdensaldre, for det er levetiden til de gudene som nyter gode resultater. Etter at vanlige mennesker har opplevd dette og brukt opp sin levetid blant gudene, blir de gjenfødt i helvete, som dyr eller som sultent spøkelse. Men etter at Mesterens elever har opplevd dette og brukt opp sin levetid blant gudene, oppnår de parinibbana fra den tilstanden. Dette er den forskjellen som skiller lærde elever av den edle fra ulærde vanlige mennesker når det gjelder gjenfødelse og framtidig tilstand.
Dette er altså fire slags personer som finnes her i verden, munker."
3.3.4 (4.124) Den andre teksten om fire forskjellige personer
Dutiyananakaranasutta
124. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire?
Det er en person som isolerer seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære – og forblir i den. Der betrakter han fenomener som oppstår ut fra sansekontakt, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet, og han ser disse fenomenene som forgjengelige og smertelige, han ser dem som en sykdom, ei pil, smerte, lidelse, noe fremmed, og som forfall. Han ser at de er tomme og ikke tilhører ham selv. Når han dør og kroppen går i oppløsning, kommer han sammen med de rene gudene. Men vanlige mennesker kommer ikke dit.
Videre er det en person som lar de innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i andre meditasjonstilstand – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker – og forblir i den. ... en person som lar de innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i andre meditasjonstilstand – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker – og forblir i den. ... en person som forlater velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag – og forblir i den. Der betrakter han fenomener som oppstår ut fra sansekontakt, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet, og han ser disse fenomenene som forgjengelige og smertelige, han ser dem som en sykdom, ei pil, smerte, lidelse, noe fremmed, og som forfall. Han ser at de er tomme og ikke tilhører ham selv. Når han dør og kroppen går i oppløsning, kommer han sammen med de rene gudene. Men vanlige mennesker kommer ikke dit.
Dette er altså fire slags personer som finnes her i verden, munker.""
3.3.5 (4.125) Den første teksten om vennlighet
Pathamamettasutta
125. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire?
Det er en person som fyller den ene himmelretningen med et sinn fylt av vennlighet, og deretter gjør han det sammen i den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover og nedover. Han fyller alle himmelretninger, både på kryss og tvers med et sinn fylt av stor, opphøyd og grenseløs vennlighet uten hat eller motvilje. Han liker dette, etterstreber det og føler seg lykkelig som en følge av det. Når han dør, etter at han har praktisert dette mye og flittig og uten å slappe av, havner han blant gudene i Brahmas følge, og der lever han i en verdensalder. Etter at vanlige mennesker har opplevd dette og brukt opp sin levetid blant gudene, blir de gjenfødt i helvete, som dyr eller som sultent spøkelse. Men etter at Mesterens elever har opplevd dette og brukt opp sin levetid blant gudene, oppnår de parinibbana fra den tilstanden. Dette er den forskjellen som skiller lærde elever av den edle fra ulærde vanlige mennesker når det gjelder gjenfødelse og framtidig tilstand.
Videre er det en person som fyller den ene himmelretningen med medlidenhet ... medglede ... sinnslikevekt, så den andre, tredje og fjerde , oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløse tanker fulle av sinnslikevekt om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Han liker dette, etterstreber det og føler seg lykkelig som en følge av det. Når han dør, etter at han har praktisert dette mye og flittig og uten å slappe av, havner han blant de strålende gudene, og der lever han i to verdensaldre, for det er levetiden til de strålende gudene. ... de lykkelige gudene, og der lever han i fire verdensaldre, for det er levetiden til de strålende gudene. ... de lykkelige gudene, og der lever han i fire verdensaldre, for det er levetiden til de strålende gudene.... blant de gudene som nyter gode resultater, og der lever han i fem hundre verdensaldre, for det er levetiden til de gudene som nyter gode resultater. Etter at vanlige mennesker har opplevd dette og brukt opp sin levetid blant gudene, blir de gjenfødt i helvete, som dyr eller som sultent spøkelse. Men etter at Mesterens elever har opplevd dette og brukt opp sin levetid blant gudene, oppnår de parinibbana fra den tilstanden. Dette er den forskjellen som skiller lærde elever av den edle fra ulærde vanlige mennesker når det gjelder gjenfødelse og framtidig tilstand.
Dette er altså fire slags personer som finnes her i verden, munker."
3.3.6 (4.126) Den andre teksten om vennlighet
Dutiyamettasutta
126. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire?
Det er en person som fyller den ene med et sinn fylt av vennlighet, og deretter gjør han det sammen i den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover og nedover. Han fyller alle himmelretninger, både på kryss og tvers med et sinn fylt av stor, opphøyd og grenseløs vennlighet uten hat eller motvilje. Der betrakter han fenomener som oppstår ut fra sansekontakt, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet, og han ser disse fenomenene som forgjengelige og smertelige, han ser dem som en sykdom, ei pil, smerte, lidelse, noe fremmed, og som forfall. Han ser at de er tomme og ikke tilhører ham selv. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, havner han blant gudene i de rene boliger. Dette er en gjenfødelse som ikke vanlige mennesker oppnår, munker.
Videre er det en person som fyller den ene himmelretningen med et sinn fylt av medfølelse ... medglede ... sinnslikevekt, og som deretter gjør det sammen i den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover og nedover. Han fyller alle himmelretninger, både på kryss og tvers med et sinn fylt av stor, opphøyd og grenseløs medfølelse ... medglede ... sinnslikevekt uten hat eller motvilje. Der betrakter han fenomener som oppstår ut fra sansekontakt, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet, og han ser disse fenomenene som forgjengelige og smertelige, han ser dem som en sykdom, ei pil, smerte, lidelse, noe fremmed, og som forfall. Han ser at de er tomme og ikke tilhører ham selv. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, havner han blant gudene i de rene boliger. Dette er en gjenfødelse som ikke vanlige mennesker oppnår, munker.
Dette er altså fire slags personer som finnes her i verden, munker."
3.3.7 (4.127) Den første teksten om undrene til ham som har kommet fram til sannheten
Pathamatathagatacchariyasutta
127. "Når en arahant, en som har kommet fram til sannheten og som har nådd den fullkomne oppvåkning, står fram i verden, munker, kan man observere fire undere. Hvilke fire? Når den vordende buddha har falt fra tusita-himmelen og går inn i sin mors liv med oppmerksomhet og klar forståelse, oppstår et stort og grenseløst lys, kraftigere enn gudenes stråleglans, i verden med alle dens demoner, guder, filosofer, prester og alle dens guder og mennesker. Selv ute i de bunnløse, mørke og sorte rom mellom verdenene, der hvor ikke en gang solens og månens kraftige stråler når fram, selv der strålte dette veldige lysskjæret opp, med en stråleglans som overgikk gudenes største herlighet. Da de vesenene som holder til der ute, fikk se dette lysskjæret, sa de til hverandre at nå var det nok flere som var blitt født der. Dette er det første underet som kan observeres når en arahant, en som har kommet fram til sannheten og som har nådd den fullkomne oppvåkning, står fram i verden, munker.
Og videre, munker – når den vordende buddha kommer ut fra sin mors liv med oppmerksomhet og klar forståelse, oppstår et stort og grenseløst lys, kraftigere enn gudenes stråleglans, i verden med alle dens demoner, guder, filosofer, prester og alle dens guder og mennesker. Selv ute i de bunnløse, mørke og sorte rom mellom verdenene, der hvor ikke en gang solens og månens kraftige stråler når fram, selv der strålte dette veldige lysskjæret opp, med en stråleglans som overgikk gudenes største herlighet. Da de vesenene som holder til der ute, fikk se dette lysskjæret, sa de til hverandre at nå var det nok flere som var blitt født der. Dette er det andre underet som kan observeres når en arahant, en som har kommet fram til sannheten og som har nådd den fullkomne oppvåkning, står fram i verden, munker.
Og videre, munker – når han som har kommet fram til sannheten våkner opp til den fullkomne oppvåkning, oppstår et stort og grenseløst lys, kraftigere enn gudenes stråleglans, i verden med alle dens demoner, guder, filosofer, prester og alle dens guder og mennesker. Selv ute i de bunnløse, mørke og sorte rom mellom verdenene, der hvor ikke en gang solens og månens kraftige stråler når fram, selv der strålte dette veldige lysskjæret opp, med en stråleglans som overgikk gudenes største herlighet. Da de vesenene som holder til der ute, fikk se dette lysskjæret, sa de til hverandre at nå var det nok flere som var blitt født der. Dette er det tredje underet som kan observeres når en arahant, en som har kommet fram til sannheten og som har nådd den fullkomne oppvåkning, står fram i verden, munker.
Og videre, munker – når han som har kommet fram til sannheten setter lærens hjul i bevegelse, oppstår et stort og grenseløst lys, kraftigere enn gudenes stråleglans, i verden med alle dens demoner, guder, filosofer, prester og alle dens guder og mennesker. Selv ute i de bunnløse, mørke og sorte rom mellom verdenene, der hvor ikke en gang solens og månens kraftige stråler når fram, selv der strålte dette veldige lysskjæret opp, med en stråleglans som overgikk gudenes største herlighet. Da de vesenene som holder til der ute, fikk se dette lysskjæret, sa de til hverandre at nå var det nok flere som var blitt født der. Dette er det tredje underet som kan observeres når en arahant, en som har kommet fram til sannheten og som har nådd den fullkomne oppvåkning, står fram i verden, munker. Dette er de fire undere man kan observere når en arahant, en som har kommet fram til sannheten og som har nådd den fullkomne oppvåkning, står fram i verden, munker."
3.3.8 (4.128) Den andre teksten om undrene til ham som har kommet fram til sannheten
Dutiyatathagatacchariyasutta
128. "Når en arahant, en som har kommet fram til sannheten og som har nådd den fullkomne oppvåkning, står fram i verden, munker, kan man observere fire undere. Hvilke fire? Folk pleier å grafse til seg, de grafser til seg så mye de kan og trives med dette. Men når han som har kommet fram til sannheten, forklarer at det ikke er bra å grafse til seg, lytter de oppmerksomt, hører etter og får en annen innstilling. Dette er det første underet som kan observeres når en arahant, en som har kommet fram til sannheten og som har nådd den fullkomne oppvåkning, står fram i verden, munker.
Folk pleier å være stolte, de er så stolte de kan og trives med dette. Men når han som har kommet fram til sannheten, forklarer at det ikke er bra å være stolte, lytter de oppmerksomt, hører etter og får en annen innstilling. Dette er det andre underet som kan observeres når en arahant, en som har kommet fram til sannheten og som har nådd den fullkomne oppvåkning, står fram i verden, munker.
Folk pleier å oppsøke spenning, de liker spenning og trives med dette. Men når han som har kommet fram til sannheten, forklarer at det er bedre å finne fred, lytter de oppmerksomt, hører etter og får en annen innstilling. Dette er det tredje underet som kan observeres når en arahant, en som har kommet fram til sannheten og som har nådd den fullkomne oppvåkning, står fram i verden, munker.
Folk lever i uvitenhet, de er blinde og nøyer seg med dette. Men når han som har kommet fram til sannheten, forklarer ulempene ved uvitenhet, lytter de oppmerksomt, hører etter og får en annen innstilling. Dette er det fjerde underet som kan observeres når en arahant, en som har kommet fram til sannheten og som har nådd den fullkomne oppvåkning, står fram i verden, munker. Dette er de fire undere man kan observere når en arahant, en som har kommet fram til sannheten og som har nådd den fullkomne oppvåkning, står fram i verden, munker."
3.3.9 (4.129) Anandas undere
Anandacchariyasutta
129. "Det er fire undere tilknyttet Ananda, munker. Hvilke fire? Hvis en munkeforsamling kommer for å treffe Ananda, blir de meget fornøyde over å treffe ham. Hvis da Ananda underviser dem i læren, blir de meget fornøyde over å høre på ham. Hvis han derimot tier stille, blir munkene meget misfornøyde.
Hvis en nonneforsamling kommer for å treffe Ananda, blir de meget fornøyde over å treffe ham. Hvis da Ananda underviser dem i læren, blir de meget fornøyde over å høre på ham. Hvis han derimot tier stille, blir nonnene meget misfornøyde.
Hvis en forsamling av legmenn kommer for å treffe Ananda, blir de meget fornøyde over å treffe ham. Hvis da Ananda underviser dem i læren, blir de meget fornøyde over å høre på ham. Hvis han derimot tier stille, blir legmennene meget misfornøyde.
Hvis en forsamling av legkvinner kommer for å treffe Ananda, blir de meget fornøyde over å treffe ham. Hvis da Ananda underviser dem i læren, blir de meget fornøyde over å høre på ham. Hvis han derimot tier stille, blir legkvinnene meget misfornøyde.
Dette er fire undere tilknyttet Ananda, munker."
3.3.10 (4.130) Verdensherskerens undere
Cakkavattiacchariyasutta
130. "Det er fire undere tilknyttet en konge som er en verdenshersker, munker. Hvilke fire? Hvis en forsamling av adelsmenn kommer for å treffe verdensherskeren, blir de meget fornøyde over å treffe ham. Hvis da verdensherskeren taler til dem, blir de meget fornøyde over å høre på ham. Hvis han derimot tier stille, blir adelsmennene meget misfornøyde.
Hvis en forsamling av brahmaner kommer for å treffe verdensherskeren, blir de meget fornøyde over å treffe ham. Hvis da verdensherskeren taler til dem, blir de meget fornøyde over å høre på ham. Hvis han derimot tier stille, blir brahmanene meget misfornøyde.
Hvis en forsamling av husherrer kommer for å treffe verdensherskeren, blir de meget fornøyde over å treffe ham. Hvis da verdensherskeren taler til dem, blir de meget fornøyde over å høre på ham. Hvis han derimot tier stille, blir husherrene meget misfornøyde.
Hvis en forsamling av filosofer kommer for å treffe verdensherskeren, blir de meget fornøyde over å treffe ham. Hvis da verdensherskeren taler til dem, blir de meget fornøyde over å høre på ham. Hvis han derimot tier stille, blir filosofene meget misfornøyde.
Dette er fire undere tilknyttet en konge som er en verdenshersker, munker.
På samme måte er det fire undere tilknyttet Ananda, munker. Hvilke fire? Hvis en munkeforsamling kommer for å treffe Ananda, blir de meget fornøyde over å treffe ham. Hvis da Ananda underviser dem i læren, blir de meget fornøyde over å høre på ham. Hvis han derimot tier stille, blir munkene meget misfornøyde.
Hvis en nonneforsamling kommer for å treffe Ananda, blir de meget fornøyde over å treffe ham. Hvis da Ananda underviser dem i læren, blir de meget fornøyde over å høre på ham. Hvis han derimot tier stille, blir nonnene meget misfornøyde.
Hvis en forsamling av legmenn kommer for å treffe Ananda, blir de meget fornøyde over å treffe ham. Hvis da Ananda underviser dem i læren, blir de meget fornøyde over å høre på ham. Hvis han derimot tier stille, blir legmennene meget misfornøyde.
Hvis en forsamling av legkvinner kommer for å treffe Ananda, blir de meget fornøyde over å treffe ham. Hvis da Ananda underviser dem i læren, blir de meget fornøyde over å høre på ham. Hvis han derimot tier stille, blir legkvinnene meget misfornøyde.
Dette er fire undere tilknyttet Ananda, munker."
3.4 Om personer
Puggalavagga
3.4.1 (4.131) Bindinger
Samyojanasutta
131. "Det eksisterer fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire?
Det finnes en person som ikke har brutt bindingene til den nåværende tilværelsen, og som heller ikke har brutt bindingene til gjenfødelse og tilblivelse, munker.
Videre finnes det en person som har brutt bindingene til den nåværende tilværelsen, men ikke har brutt bindingene til gjenfødelse og tilblivelse, munker.
Videre finnes det en person som har brutt bindingene til den nåværende tilværelsen og til gjenfødelse, men ikke har brutt bindingene til tilblivelse, munker.
Videre finnes det en person som har brutt alle disse bindingene, munker.
Hvem er den personen som ikke har brutt bindingene til den nåværende tilværelsen, og som heller ikke har brutt bindingene til gjenfødelse og tilblivelse, munker? Det er han som vender tilbake bare én gang. Dette er en som ikke har brutt bindingene til den nåværende tilværelsen, og som heller ikke har brutt bindingene til gjenfødelse og tilblivelse, munker.
Hvem er den personen som har brutt bindingene til den nåværende tilværelsen, men ikke har brutt bindingene til gjenfødelse og tilblivelse, munker? Det er han som går mot strømmen opp til de eldste gudene. Dette er en som har brutt bindingene til den nåværende tilværelsen, men ikke har brutt bindingene til gjenfødelse og tilblivelse, munker.
Hvem er den personen som har brutt bindingene til den nåværende tilværelsen og til gjenfødelse, men som ikke har brutt bindingene til tilblivelse, munker? Det er han som oppnår det endelige nibbana mens han er en guddom. Dette er en som har brutt bindingene til den nåværende tilværelsen og til gjenfødelse, men som ikke har brutt bindingene til tilblivelse, munker.
Hvem er den personen som har brutt alle disse bindingene, munker? Det er en arahant. Dette er en som har brutt alle disse bindingene, munker.
Og dette er altså fire slags personer som finnes her i verden, munker."
3.4.2 (4.132) Fire slags svar
Patibhanasutta
132. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire?
Det er han som svarer på det han blir spurt om, og ikke svarer uklart. Det er han som svarer uklart og ikke svarer på det han blir spurt om. Det er han som svarer på det han blir spurt om, men svarer uklart. Og det er han som verken svarer på det han blir spurt om, men ikke svarer uklart.
Og dette er altså fire slags personer som finnes her i verden, munker."
3.4.3 (4.133) Om forståelse
Ugghatitannusutta
133. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire?
Det er han som forstår ut fra en kort hentydning. Det er han som forstår ut fra en lengre forklaring. Det er han som må ledes med instruksjoner. Og det er han som bare oppfatter ordene.
Og dette er altså fire slags personer som finnes her i verden, munker."
3.4.4 (4.134) Frukten av nåværende innsats
Utthanaphalasutta
134. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire?
Det er han som lever av frukten av sin nåværende innsats, ikke av frukten av tidligere handlinger. Det er han som lever av frukten av tidligere handlinger, ikke av frukten av sin nåværende innsats. Det er han som lever både av frukten av sin nåværende innsats og av frukten av tidligere handlinger. Og det er han som verken lever av frukten av sin nåværende innsats eller av frukten av tidligere handlinger.
Og dette er altså fire slags personer som finnes her i verden, munker."
3.4.5 (4.135) Han som kan klandres
Savajjasutta
135. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire?
Det er han som kan klandres, han som er meget klanderverdig, han som er lite klanderverdig og han som ikke kan klandres.
Hvordan er han som kan klandres, munker? Det er en som utfører klanderverdige handlinger, fører en klanderverdig tale og tenker klanderverdige tanker. Slik er han som er klanderverdig, munker.
Hvordan er han som er meget klanderverdig, munker? Det er en som utfører meget klanderverdige handlinger og gjør lite som ikke er klanderverdig, fører en meget klanderverdig tale og sier lite som ikke er klanderverdig, og som tenker meget klanderverdige tanker og tenker lite som ikke er klanderverdig. Slik er han som er meget klanderverdig, munker.
Hvordan er han som er lite klanderverdig, munker? Det er en som utfører mange lite klanderverdige handlinger og få som er klanderverdige. Han sier mye som er lite klanderverdig, og lite som er klanderverdig. Han tenker mange lite klanderverdige tanker og få som er klanderverdige. Slik er han som er lite klanderverdig, munker.
Hvordan er han som ikke kan klandres, munker? Det er en som oppfører seg uklanderlig, fører en uklanderlig tale og tenker uklanderlige tanker. Slik er han som er uklanderlig, munker.
Og dette er altså fire slags personer som finnes her i verden, munker."
3.4.6 (4.136) Den første teksten om moral
Pathamasilasutta
136. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire?
Det er en person som verken har fullkommen moral, fullkommen meditasjon eller fullkommen visdom.
Det er en person som har fullkommen moral, men ikke fullkommen meditasjon eller fullkommen visdom.
Det er en person som har fullkommen moral og fullkommen meditasjon, men ikke fullkommen visdom.
Og det er en person som har fullkommen moral, fullkommen meditasjon og fullkommen visdom.
Og dette er altså fire slags personer som finnes her i verden, munker."
3.4.7 (4.137) Den andre teksten om moral
Dutiyasilasutta
137. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire?
Det er en person som ikke har respekt for moral og heller ikke verdsetter moralen høyt. Han har ingen respekt for meditasjon og verdsetter heller ikke meditasjonen høyt. Han har ingen respekt for visdom og verdsetter heller ikke visdommen høyt.
Det er en person som har respekt for moral og verdsetter moralen høyt. Han har ingen respekt for meditasjon og verdsetter heller ikke meditasjonen høyt. Han har ingen respekt for visdom og verdsetter heller ikke visdommen høyt.
Det er en person som har respekt for moral og verdsetter moralen høyt. Han har respekt for meditasjon og verdsetter meditasjonen høyt. Han har ingen respekt for visdom og verdsetter heller ikke visdommen høyt.
Det er en person som har respekt for moral og verdsetter moralen høyt. Han har respekt for meditasjon og verdsetter meditasjonen høyt. Han har respekt for visdom og verdsetter visdommen høyt.
Og dette er altså fire slags personer som finnes her i verden, munker."
3.4.8 (4.138) Kontroll
Nikatthasutta
138. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire?
Det er en som har kontroll over kroppen, men ikke over sinnet. Det er en som har kontroll over sinnet, men ikke over kroppen. Det er en som verken har kontroll over kroppen eller sinnet . Og det er en som har kontroll både over kroppen og sinnet.
Hva slags person er det som har kontroll over kroppen, men ikke over sinnet, munker? Det er en person som bygger seg ei lita hytte langt inne i skogen. Der tenker han tanker som har med sansebegjær, ondskap og vold å gjøre. På den måten har han kontroll over kroppen, men ikke over sinnet, munker.
Hva slags person er det som har kontroll over sinnet, men ikke over kroppen, munker? Det er en person som ikke bygger seg ei lita hytte langt inne i skogen, men han tenker tanker som har å gjøre med å gi avkall, ikke-ondskap og ikke-vold. På den måten har han kontroll over sinnet, men ikke over kroppen, munker.
Hva slags person er det som verken har kontroll over kroppen eller sinnet, munker? Det er en person som ikke bygger seg ei lita hytte langt inne i skogen. Men han tenker tanker som har med sansebegjær, ondskap og vold å gjøre. På den måten har han verken kontroll over kroppen eller sinnet, munker.
Hva slags person er det som har kontroll både over kroppen og sinnet, munker? Det er en person som bygger seg ei lita hytte langt inne i skogen. Der tenker han tanker som har å gjøre med å gi avkall, ikke-ondskap og ikke-vold. På den måten har han kontroll både over kroppen og sinnet, munker.
Og dette er altså fire slags personer som finnes her i verden, munker."
3.4.9 (4.139) De som snakker om læren
Dhammakathikasutta
139. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire?
Det er en person som sier lite om læren og ikke kommer til kjernen av saken. Og den forsamlingen han taler til, er ikke i stand til å vurdere hva som er kjernen eller ikke kjernen. Slik er den ene som snakker om læren, og den forsamlingen han taler til, er av samme slaget.
En annen person sier lite om læren, men det han sier, går til kjernen. Og den forsamlingen han taler til, er i stand til å vurdere hva som er kjernen eller ikke kjernen. Slik er den andre som snakker om læren, og den forsamlingen han taler til, er av samme slaget.
En tredje person sier mye om læren, men kommer ikke til kjernen av saken. Og den forsamlingen han taler til, er ikke i stand til å vurdere hva som er kjernen eller ikke kjernen. Slik er den tredje som snakker om læren, og den forsamlingen han taler til, er av samme slaget.
En fjerde person sier mye om læren, og det han sier, går til kjernen. Og den forsamlingen han taler til, er i stand til å vurdere hva som er kjernen eller ikke kjernen. Slik er den fjerde som snakker om læren, og den forsamlingen han taler til, er av samme slaget.
Og dette er altså fire slags personer som finnes her i verden, munker."
3.4.10 (4.140) Taleren
Vadisutta
140. "Det finnes fire slags talere, munker. Hvilke fire?
En taler går glipp av meningen, men ikke detaljene. En annen taler går glipp av detaljene, men ikke meningen. En tredje taler går glipp av både detaljene og meningen. En fjerde taler går ikke glipp av verken detaljene eller meningen. Dette er de fire talerne, munker. Men det er umulig at en som har de fire analytiske evnene (analyse av meningen, begrunnelsen, definisjoner og visdom) skal gå glipp av detaljene eller meningen, munker."
3.5 Kapitlet om stråleglans
Abhavagga
3.5.1 (4.141) Lysstråler
Abhasutta
141. "Det finnes fire former for lysstråler, munker. Hvilke fire?
Det er månens lysstråler, solas lysstråler, ildens lysstråler og visdommens lysstråler. Dette er de fire formene for lysstråler, munker. Og den fremste av disse fire formene for lysstråler er visdommens lysstråler, munker"
3.5.2 (4.142) Stråleglans
Pabhasutta
142. "Det finnes fire former for stråleglans, munker. Hvilke fire?
Det er månens stråleglans, solas stråleglans, ildens stråleglans og visdommens stråleglans. Dette er de fire formene for stråleglans, munker. Og den fremste av disse fire formene for stråleglans er visdommens stråleglans, munker"
3.5.3 (4.143) Lys
Alokasutta
143. "Det finnes fire lys, munker. Hvilke fire?
Det er månens lys, solas lys, ildens lys og visdommens lys. Dette er de fire lysene, munker. Og den fremste av disse fire lysene er visdommens lys, munker"
3.5.4 (4.144) Glød
Obhasutta
144. "Det finnes fire former for glød, munker. Hvilke fire?
Det er månens glød, solas glød, ildens glød og visdommens glød. Dette er de fire formene for glød, munker. Og den fremste av disse fire formene for glød er visdommens glød, munker"
3.5.5 (4.145) Lamper
Pajjotasutta
142. "Det finnes fire lamper, munker. Hvilke fire?
Det er månens lampe, solas lampe, ildens lampe og visdommens lampe. Dette er de fire lampene, munker. Og den fremste av disse fire lampene er visdommens lampe, munker"
3.5.6 (4.146) Den første teksten om det rette tidspunktet
Pathamakalasutta
146. "Det finnes fire rette tidspunkter, munker. Hvilke fire?
Det er det rette tidspunktet for å lytte til læren, det rette tidspunktet for å samtale om læren, det rette tidspunktet for å mestre læren, og det rette tidspunktet for å få innsikt i læren."
3.5.7 (4.147) Den andre teksten om det rette tidspunktet
Dutiyakalasutta
147. "Det finnes fire rette tidspunkter, munker. Hvis de blir riktig utviklet og riktig utnyttet, vil de etter hvert føre til at negative tanker opphører. Hvilke fire?
Det er som når det faller store regndråper oppe i fjellet, munker. Da renner vannet nedover skråningene og fyller opp små sprekker og kløfter. Når de små sprekkene og kløftene er fulle, samler vannet seg i små dammer og deretter i større dammer. Når de store dammene er fulle, renner vannet videre i bekker og små elver, inntil det samler seg i store elver og renner ut i havet. Slik er det når de fire rette tidspunktene blir riktig utviklet og riktig utnyttet, munker. Da vil de etter hvert føre til at negative tanker opphører."
3.5.8 (4.148) Dårlig oppførsel
Duccaritasutta
148. "Det finnes fire måter å oppføre seg dårlig på, munker, når det gjelder hva man sier. Det er løgn, sladder, krenkende ord og tomprat. Dette er fire måter å oppføre seg dårlig på, når det gjelder hva man sier."
3.5.9 (4.149) God oppførsel
Sucaritasutta
149. "Det finnes fire måter å oppføre seg godt på, munker, når det gjelder hva man sier. Det er å snakke sant, ikke fare med sladder, snakke forsonende og snakke fornuftig. Dette er fire måter å oppføre seg godt på, munker, når det gjelder hva man sier.
3.5.10 (4.150) Kjernen
Sarasutta
150. "Det finnes fire kjerner, munker. Hvilke fire?
Det er moralens kjerne, konsentrasjonens kjerne, visdommens kjerne og frigjøringens kjerne. Dette er de fire kjernene, munker."
4. Den fjerde gruppen med femti tekster
Catutthapannasaka
4.1 Kapitlet om evnene
Indriyavagga
4.1.1 (4.151) Evnene
Indriyasutta
151. "Det finnes fire evner, munker. Hvilke fire?
Det er evnen til tillit, evnen til handling, evnen til oppmerksomhet og evnen til konsentrasjon. Dette er de fire evnene, munker."
4.1.2 (152). Tillitens kraft
Saddhabalasutta
152. "Det finnes fire krefter, munker. Hvilke fire?
Det er tillitens kraft, handlingskraft, oppmerksomhetens kraft og konsentrasjonens kraft. Dette er de fire kreftene, munker"
4.1.3 (4.153) Visdommens kraft
Pannabalasutta
153. "Det finnes fire krefter, munker. Hvilke fire?
Det er visdommens kraft, handlingskraft, den kraften som ligger i å være uklanderlig, og samlingens kraft. Det er de fire kreftene, munker."
4.1.4 (4.154) Oppmerksomhetens kraft
Satibalasutta
154. "Det finnes fire krefter, munker. Hvilke fire?
Det er oppmerksomhetens kraft, konsentrasjonens kraft, den kraften som ligger i å være uklanderlig, og samlingens kraft. Det er de fire kreftene, munker."
4.1.5 (4.155) Kraften i utregninger
Patisankhanabalasutta
155. "Det finnes fire krefter, munker. Hvilke fire?
Det er kraften i å vise hensyn, den kraften som ligger i utvikling av sinnet, den kraften som ligger i å være uklanderlig, og samlingens kraft. Det er de fire kreftene, munker."
4.1.6 (4.156) Verdensaldrene
Kappasutta
156. "Det er fire perioder i hver verdensalder som ikke lar seg regne ut, munker. Hvilke fire?
Det er ikke lett å regne ut hvor lang tid en verdensalder bruker på å utvikle seg, munker, og si at det tar så og så mange år, så også mange århundrer, så og så mange årtusener, eller så og så mange hundre årtusener.
Det er ikke lett å regne ut hvor lang tid en verdensalder består, munker, og si at det tar så og så mange år, så også mange århundrer, så og så mange årtusener, eller så og så mange hundre årtusener.
Det er ikke lett å regne ut hvor lang tid en verdensalder bruker på å gå i oppløsning, munker, og si at det tar så og så mange år, så også mange århundrer, så og så mange årtusener, eller så og så mange hundre årtusener.
Det er ikke lett å regne ut hvor lang tid en verdensalder består etter at den har gått i oppløsning, munker, og si at det tar så og så mange år, så også mange århundrer, så og så mange årtusener, eller så og så mange hundre årtusener."
4.1.7 (4.157) Sykdom
Rogasutta
157. "Det finnes to slags sykdom, munker. Hvilke to?
Det er sykdom i kroppen og sykdom i sinnet. Det finnes personer som lever uten sykdom i kroppen i ett, to, tre, fire, fem, ti, tjue, tretti, førti, femti, hundre år eller mer. Men det er vanskelig å finne noen som lever uten sykdom i sinnet så mye som et øyeblikk, bortsett fra dem som har utslettet alle negative tendenser i sinnet.
En som har forlatt hjemmet og gått ut i hjemløshet, kan rammes av fire sykdommer, munker. Hvilke fire?
Sett at en munk ønsker seg mye, er bråsint og misfornøyd med det han har av kapper, matgaver, soveplass og medisiner. Siden han ønsker seg mye, er bråsint og misfornøyd med det han har av kapper, matgaver, soveplass og medisiner, vokser det fram i ham et ondsinnet ønske om ikke å bli oversett, men motta flere goder, ry og berømmelse. Han blir aktiv og bestreber seg etter ikke å bli oversett, men motta flere goder, ry og berømmelse. Dette tenker han på mens han besøker legfamilier, dette tenker han på mens han setter seg, dette tenker han på mens han snakker om læren, og dette tenker han på mens han holder tilbake avføring og urin. Dette er de fire sykdommene en som har forlatt hjemmet og gått ut i hjemløshet, kan rammes av, munker.
Derfor bør dere trene slik, munker: Vi vil ikke ønske oss mye, være bråsinte og misfornøyde med de vi har av kapper, matgaver, soveplass og medisiner! Vi vil ikke la det vokse fram i oss et ondsinnet ønske om ikke å bli oversett, men motta flere goder, ry og berømmelse! Vi vil ikke være aktive og bestrebe oss etter ikke å bli oversett for å motta flere goder, ry og berømmelse! Vi vil tåle kulde, varme, sult, tørst, fluer, mygg, vind og hete. Vi vil tåle ord som er krenkende og vanskelige å finne seg i. Vi vil tåle følelser i kroppen som gjør vondt, som er skarpe, smertefulle, plagsomme, utrivelige, ubehagelige og som kjennes drepende. Slik bør dere trene, munker."
4.1.8 (4.158) Svekkelse
Parihanisutta
158. Den ærverdige Sariputta talte til munkene og sa:
"Munker!"
"Ja," svarte munkene.
Sariputta sa:
"Når en munk eller nonne observerer fire egenskaper i seg selv, vil han kunne se at sunne egenskaper blir svekket, noe som Mesteren omtalte som svekkelse. Hvilke fire? Det er begjæret øker, motviljen øker og dumskapen øker. Dessuten vil ikke visdommen trenge så dypt at han ser forskjell på sant og usant. Når en munk eller nonne observerer disse fire egenskapene i seg selv, vil han kunne se at sunne egenskaper blir svekket, noe som Mesteren omtalte som svekkelse.
Når en munk eller nonne observerer fire egenskaper i seg selv, vil han kunne se at sunne egenskaper ikke blir svekket, noe som Mesteren omtalte som framgang. Hvilke fire? Det er at begjæret blir mindre, motviljen blir mindre og dumskapen blir mindre. Dessuten vil visdommen trenge så dypt at han ser forskjell på sant og usant. Når en munk eller nonne observerer disse fire egenskapene i seg selv, vil han kunne se at sunne egenskaper ikke blir svekket, noe som Mesteren omtalte som framgang."
4.1.9 (4.159) Nonnen
Bhikkhunisutta
159. Slik har jeg hørt det:
En gang da den ærverdige Ananda var i Ghositaparken i Kosambi, gikk en nonne bort til en mann og sa:
"Vil du gå bort til Ananda, min herre? Hils ham ærbødig fra meg og si at denne nonnen er syk og har store smerter. Hun hilser deg med største respekt. Si ham også at det ville være fint om han ut fra medfølelse ville komme og besøke henne i nonnenes boliger. "
"Javel, frue," svarte mannen. Så gikk han bort til Ananda og overleverte beskjeden. Ananda samtykket i taushet. Deretter tok Ananda kappe og bolle og ga seg på vei til denne nonnen. Hun fikk se ham på lang avstand, hyllet inn kroppen og hodet og la seg på senga. Da Ananda kom fram, satte han seg på den sitteplassen som var gjort klar for ham, og sa:
"Kroppen er oppstått av og opprettholdt av ernæring, søster. Ernæringen bør man slippe taket i. Kroppen er oppstått av og opprettholdt av begjær, søster. Begjæret bør man slippe taket i. Kroppen er oppstått av og opprettholdt av stolthet, søster. Stoltheten bør man slippe taket i. Kroppen er oppstått av og opprettholdt av seksuelle lyster, søster. De seksuelle lystene er en bro man bør ødelegge, sier Mesteren.
Det er sagt at kroppen er oppstått av og opprettholdt av ernæring, søster. Ernæringen bør man slippe taket i. I hvilken forbindelse ble dette sagt?
En munk bør tenke seg godt om og spise med fornuft, mens han tenker: 'Jeg vil spise med måte og ikke for fornøyelsens skyld. Jeg lar være å proppe meg med mat. Jeg spiser ikke for å se godt ut og bli vakker. Jeg vil spise med måte. Når jeg har tenkt meg godt om, spiser jeg ikke for fornøyelsens skyld. Jeg lar være å proppe meg med mat. Jeg spiser ikke for å se godt ut og bli vakker, men bare for å holde kroppen ved like og holde den frisk så den ikke tar skade, og slik at jeg kan fortsette treningen av sinnet. Slik lar jeg gamle følelser falle til ro og lar ikke noen nye følelser oppstå. På den måten kan jeg leve komfortabelt og uten å pådra meg klander.'
Etter en tid slipper han taket i den ernæringen som opprettholder kroppen. Det var i denne forbindelsen dette ble sagt: 'Kroppen er oppstått av og opprettholdt av ernæring, søster. Ernæringen bør man slippe taket i.'
Det er sagt at kroppen er oppstått av og opprettholdt av begjær, søster. Begjæret bør man slippe taket i. I hvilken forbindelse ble dette sagt? Det var en munk som hørte at den eller den munken har utslettet sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå. Da tenkte han som så: 'Jeg kan sikkert også utslette sinnets forurensninger, slik at jeg fri fra forurensninger i sinnet selv kan forstå og virkeliggjøre sinnets frigjøring gjennom visdom og hvile i denne her og nå.'
Selv om han baserte seg på begjær, klarte han etter en tid å slippe taket i begjæret. Det var i denne forbindelsen dette ble sagt: 'Kroppen er oppstått av og opprettholdt av begjær, søster. Begjæret bør man slippe taket i.'
Det er sagt at kroppen er oppstått av og opprettholdt av stolthet, søster. Stoltheten bør man slippe taket i. I hvilken forbindelse ble dette sagt? Det var en munk som hørte at den eller den munken har utslettet sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå. Da tenkte han som så: 'Den munken har utslettet sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå. Hvorfor skal ikke jeg også klare det?'
Selv om han baserte seg på stolthet, klarte han etter en tid å slippe taket i stoltheten. Det var i denne forbindelsen dette ble sagt: 'Kroppen er oppstått av og opprettholdt av stolthet, søster. Stoltheten bør man slippe taket i.'
Kroppen er oppstått av og opprettholdt av seksuelle lyster, søster. De seksuelle lystene er en bro man bør ødelegge, sier Mesteren."
Da sto nonnen opp fra senga, ordnet kappen sin over den ene skuldra, bøyde sitt hode for Anandas føtter og sa:
"Jeg har begått et feiltrinn, ærverdige, fordi jeg var dum, uvettig og tankeløs. Vær så snill å tilgi meg, ærverdige Ananda, så skal jeg bedre meg i framtiden!"
"Ja, det stemmer at du begikk et feiltrinn, søster, fordi du var dum, uvettig og tankeløs. Men siden du innser dette selv, skal jeg tilgi deg. For det er slik i den edles disiplin at den som ser feilene sine som de er og bekjenner dem, bedrer seg i framtida."
4.1.10 (4.160) Rett og urett lære
Sugatavinayasutta
160. Når den lykkelige og hans lære består i verden ut fra medfølelse med verden, er det til stor nytte og gagn for mange mennesker, til stor nytte og gagn for guder og mennesker, munker.
Hvem er den lykkelige, munker? Det er når en som er kommet fram til sannheten står fram her i verden, munker. Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester. Dette er en som er lykkelig, munker.
Hvordan er den lykkeliges lære, munker? Han underviser i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold. Og han forklarer det rene, opphøyde liv. Dette er den lykkeliges lære, munker. Og slik består hans lære i verden ut fra medfølelse med verden, så det er til stor nytte og gagn for mange mennesker, til stor nytte og gagn for guder og mennesker, munker.
Det finnes fire ting som skaper forvirring i den gode læren og får den til å forsvinne, munker. Hvilke fire?
Det er hvis en munk lærer seg en tekst med ord og stavelser som er plassert feilaktig, slik at han ikke forstår den skikkelig,. Når ord og stavelser blir feilaktig plassert, blir meningen misvisende. Dette er den første tingen som skaper forvirring i den gode læren og får den til å forsvinne, munker.
Videre er det noen munker som det er vanskelig å snakke med, som har liten tålmodighet og ikke klarer å ta imot gode råd. Dette er den andre tingen som skaper forvirring i den gode læren og får den til å forsvinne, munker.
Videre er det noen munker som har lært mye, som kan læren utenat, som kan reglene og oppsummeringene utenat. Men så gir de ikke andre noen grundig opplæring, så når de blir borte, blir læren hogd over ved rota og har ikke lenger noen støtte. Dette er den tredje tingen som skaper forvirring i den gode læren og får den til å forsvinne, munker.
Videre finnes det eldre munker som er skjødesløse og lever i overflod. De har tilbakefall til verdslig levemåte, sluntrer unna strevet med å leve i ensomhet, setter ikke kreftene inn for å oppnå det de ikke har oppnådd, nå det målet de ikke har nådd eller innse det de ikke har innsett. Og tilhengerne deres følger deres eksempel. De er også skjødesløse og lever i overflod. De har tilbakefall til verdslig levemåte, sluntrer unna strevet med å leve i ensomhet, setter ikke kreftene inn for å oppnå det de ikke har oppnådd, nå det målet de ikke har nådd eller innse det de ikke har innsett. Dette er den fjerde tingen som skaper forvirring i den gode læren og får den til å forsvinne, munker. Og dette er altså de fire tingene som skaper forvirring i den gode læren og får den til å forsvinne, munker.
Det finnes fire ting som fjerner forvirring i den gode læren og får den til å bestå, munker. Hvilke fire?
Det er hvis en munk lærer seg en tekst med ord og stavelser som er riktig plassert, slik at han forstår den skikkelig,. Når ord og stavelser blir riktig plassert, blir meningen tydelig. Dette er den første tingen som fjerner forvirring i den gode læren og får den til å bestå, munker.
Videre er det noen munker som det er lett å snakke med, som har god tålmodighet og som klarer å ta imot gode råd. Dette er den andre tingen som fjerner forvirring i den gode læren og får den til å bestå, munker.
Videre er det noen munker som har lært mye, som kan læren utenat, som kan reglene og oppsummeringene utenat. De gir andre en grundig opplæring, så når de blir borte, blir ikke læren hogd over ved rota, men har god støtte. Dette er den tredje tingen som fjerner forvirring i den gode læren og får den til å bestå, munker.
Videre finnes det eldre munker som ikke er skjødesløse og ikke lever i overflod. De har ingen tilbakefall til verdslig levemåte, sluntrer ikke unna strevet med å leve i ensomhet, setter kreftene inn for å oppnå det de ikke har oppnådd, nå det målet de ikke har nådd og innse det de ikke har innsett. Og tilhengerne deres følger deres eksempel. De er heller ikke skjødesløse og lever ikke i overflod. De har ingen tilbakefall til verdslig levemåte, sluntrer ikke unna strevet med å leve i ensomhet, men setter kreftene inn for å oppnå det de ikke har oppnådd, nå det målet de ikke har nådd og innse det de ikke har innsett. Dette er den fjerde tingen som fjerner forvirring i den gode læren og får den til å bestå, munker. Og dette er altså de fire tingene som fjerner forvirring i den gode læren og får den til å bestå, munker."
4.1 Kapitlet om framgang
Patipadavagga
4.2.1 (4.161) Sammendrag
Samkhittasutta
161. "Det finnes fire veier til framgang, munker. Hvilke fire? Det er en smertefull vei med langsom forståelse, en smertefull vei med rask forståelse, en bekvem vei med langsom forståelse og en bekvem vei med rask forståelse. Dette er de fire veiene til framgang, munker."
4.2.2 (4.162) Detaljert
Vittharasutta
162. "Det finnes fire veier til framgang, munker. Hvilke fire? Det er en smertefull vei med langsom forståelse, en smertefull vei med rask forståelse, en bekvem vei med langsom forståelse og en bekvem vei med rask forståelse. Dette er de fire veiene til framgang, munker.
Og hvordan er den smertefulle veien med langsom forståelse, munker? Det finnes en munk som av natur har sterke lidenskapelige følelser, noe som gjør at han ofte opplever smerte og føler seg nedstemt på grunn av lidenskapene. Av natur er han også uhyre ondskapsfull, noe som gjør at han ofte opplever smerte og føler seg nedstemt på grunn av ondskapen. Av natur er han dessuten uhyre dum, noe som gjør at han ofte opplever smerte og føler seg nedstemt på grunn av dumskapen. De fem evnene, det vil si evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, er svake i ham. Siden disse fem evnene er svake i ham, tar det lang tid for ham å oppnå direkte utslettelse av negative tendenser i sinnet. Det er dette som kalles den smertefulle veien med langsom forståelse, munker.
Og hvordan er den smertefulle veien med rask forståelse, munker? Det finnes en munk som av natur har sterke lidenskapelige følelser, noe som gjør at han ofte opplever smerte og føler seg nedstemt på grunn av lidenskapene. Av natur er han også uhyre ondskapsfull, noe som gjør at han ofte opplever smerte og føler seg nedstemt på grunn av ondskapen. Av natur er han dessuten uhyre dum, noe som gjør at han ofte opplever smerte og føler seg nedstemt på grunn av dumskapen. De fem evnene, det vil si evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, er sterke i ham. Siden disse fem evnene er sterke i ham, går det raskt for ham å oppnå direkte utslettelse av negative tendenser i sinnet. Det er dette som kalles den smertefulle veien med rask forståelse, munker.
Og hvordan er den bekvemme veien med langsom forståelse, munker? Det finnes en munk som av natur ikke har sterke lidenskapelige følelser, noe som gjør at han sjelden opplever smerte og føler seg nedstemt på grunn av lidenskapene. Av natur er han ikke uhyre ondskapsfull, noe som gjør at han sjelden opplever smerte og føler seg nedstemt på grunn av ondskapen. Av natur er han heller ikke uhyre dum, noe som gjør at han sjelden opplever smerte og føler seg nedstemt på grunn av dumskapen. De fem evnene, det vil si evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, er svake i ham. Siden disse fem evnene er svake i ham, tar det lang tid for ham å oppnå direkte utslettelse av negative tendenser i sinnet. Det er dette som kalles den bekvemme veien med langsom forståelse, munker.
Og hvordan er den bekvemme veien med rask forståelse, munker? Det finnes en munk som av natur har sterke lidenskapelige følelser, noe som gjør at han ofte opplever smerte og føler seg nedstemt på grunn av lidenskapene. Av natur er han også uhyre ondskapsfull, noe som gjør at han ofte opplever smerte og føler seg nedstemt på grunn av ondskapen. Av natur er han dessuten uhyre dum, noe som gjør at han ofte opplever smerte og føler seg nedstemt på grunn av dumskapen. De fem evnene, det vil si evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, er sterke i ham. Siden disse fem evnene er sterke i ham, går det raskt for ham å oppnå direkte utslettelse av negative tendenser i sinnet. Det er dette som kalles den bekvemme veien med rask forståelse, munker. Dette er altså de fire veiene til framgang, munker."
4.2.3 (4.163) Det urene
Asubhasutta
163. "Det finnes fire veier til framgang, munker. Hvilke fire? Det er en smertefull vei med langsom forståelse, en smertefull vei med rask forståelse, en bekvem vei med langsom forståelse og en bekvem vei med rask forståelse. Dette er de fire veiene til framgang, munker.
Og hvordan er den smertefulle veien med langsom forståelse, munker? Det er når en munk betrakter det som er urent i kroppen, føler motvilje mot maten, avsmak for hele verden og ser at alt som er sammensatt, er forgjengelig. Tanken på at han selv skal dø, er solid etablert i ham. Han baserer seg på de fem elev-kreftene: tillitens kraft, kraften i respekt for seg selv, kraften i respekt for andre, kraftig innsatsvilje og visdommens kraft. De fem evnene, det vil si evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, er svake i ham. Siden disse fem evnene er svake i ham, tar det lang tid for ham å oppnå direkte utslettelse av negative tendenser i sinnet. Det er dette som kalles den smertefulle veien med langsom forståelse, munker.
Og hvordan er den smertefulle veien med rask forståelse, munker? Det er når en munk betrakter det som er urent i kroppen, føler motvilje mot maten, avsmak for hele verden og ser at alt som er sammensatt, er forgjengelig. Tanken på at han selv skal dø, er solid etablert i ham. Han baserer seg på de fem elev-kreftene: tillitens kraft, kraften i respekt for seg selv, kraften i respekt for andre, kraftig innsatsvilje og visdommens kraft. De fem evnene, det vil si evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, er sterke i ham. Siden disse fem evnene er sterke i ham, går det raskt for ham å oppnå direkte utslettelse av negative tendenser i sinnet. Det er dette som kalles den smertefulle veien med rask forståelse, munker.
Og hvordan er den bekvemme veien med langsom forståelse, munker? I denne treningen isolerer en munk seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand, munker – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Deretter bringer han de innledende og fastholdende tanker til ro og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære, og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den. Deretter forlater han velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den. Han baserer seg på de fem elev-kreftene: tillitens kraft, kraften i respekt for seg selv, kraften i respekt for andre, kraftig innsatsvilje og visdommens kraft. De fem evnene, det vil si evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, er svake i ham. Siden disse fem evnene er svake i ham, tar det lang tid for ham å oppnå direkte utslettelse av negative tendenser i sinnet. Det er dette som kalles den bekvemme veien med langsom forståelse, munker.
Og hvordan er den bekvemme veien med rask forståelse, munker? I denne treningen isolerer en munk seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand, munker – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Deretter bringer han de innledende og fastholdende tanker til ro og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære, og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den. Deretter forlater han velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den. Han baserer seg på de fem elev-kreftene: tillitens kraft, kraften i respekt for seg selv, kraften i respekt for andre, kraftig innsatsvilje og visdommens kraft. De fem evnene, det vil si evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, er sterke i ham. Siden disse fem evnene er sterke i ham, går det raskt for ham å oppnå direkte utslettelse av negative tendenser i sinnet. Det er dette som kalles den bekvemme veien med rask forståelse, munker."
4.2.4 (4.164) Den første teksten om tålmodighet
Pathamakhamasutta
164. "Det finnes fire praksisveier, munker. Hvilke fire? Det er utålmodighetens vei, tålmodighetens vei, selvbeherskelsens vei og fredens vei.
Hvordan er utålmodighetens vei, munker? Det er når noen besvarer skjellsord med skjellsord, fornærmelser med fornærmelser og krangling med krangling. Det er dette som kalles utålmodighetens vei, munker.
Hvordan er tålmodighetens vei, munker? Det er når noen ikke besvarer skjellsord med skjellsord, fornærmelser med fornærmelser eller krangling med krangling. Det er dette som kalles tålmodighetens vei, munker.
Hvordan er selvbeherskelsens vei, munker? Når en munk ser en synlig form med øyet sitt, griper han ikke etter helheten som begrep og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som hat og begjær kan komme til å influere på en som ikke vokter på synssansen sin, går han inn for å passe på den. Han vokter synssansen sin vel, og passer godt på. Og likedan når han hører en lyd med øret sitt, eller fornemmer en duft med nesa, eller kjenner en smak på tunga, eller føler en berøring mot kroppen, eller når han fornemmer en ide med sinnet, da griper han ikke etter helheten som begrep og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som hat og begjær kan komme til å influere på en som ikke vokter på sinnets sans, går han inn for å passe på den. Han vokter sinnets sans vel, og passer godt på. Det er dette som kalles selvbeherskelsens vei, munker.
Og hvordan er fredens vei, munker? Når en munk får en tanke om sanselige nytelser, ønsker han den ikke velkommen. Han slipper taket i den, driver den ut, lar den falle til ro og gjør slutt på den så den ikke kan dukke opp igjen. Og får han en tanke om vold eller ondskap, ønsker han heller ikke den velkommen. Han slipper taket i den, driver den ut, lar den falle til ro og gjør slutt på den så den ikke kan dukke opp igjen. Det er dette som kalles fredens vei, munker."
4.2.5 (4.165) Den andre teksten om tålmodighet
Dutiyakhamasutta
165. "Det finnes fire praksisveier, munker. Hvilke fire? Det er utålmodighetens vei, tålmodighetens vei, selvbeherskelsens vei og fredens vei.
Hvordan er utålmodighetens vei, munker? Det er når munken er utålmodig overfor kulde, varme, sult og tørst, fluer, mygg, vind, brennende sol og insekter som kryper på kroppen. Han er utålmodig overfor sårende og smertende ord, og han er utålmodig overfor skarpe smertefølelser i kroppen, smerter som gjør fryktelig vondt og som tapper ham for alt liv. Dette kalles utålmodighetens vei, munker.
Hvordan er tålmodighetens vei, munker? Det er når munken tåler kulde, varme, sult og tørst, fluer, mygg, vind, brennende sol og insekter som kryper på kroppen. Han tåler sårende og smertende ord, og han tåler skarpe smertefølelser i kroppen, smerter som gjør fryktelig vondt og som tapper ham for alt liv. Dette kalles tålmodighetens vei, munker.
Hvordan er selvbeherskelsens vei, munker? Når en munk ser en synlig form med øyet sitt, griper han ikke etter helheten som begrep og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som hat og begjær kan komme til å influere på en som ikke vokter på synssansen sin, går han inn for å passe på den. Han vokter synssansen sin vel, og passer godt på. Og likedan når han hører en lyd med øret sitt, eller fornemmer en duft med nesa, eller kjenner en smak på tunga, eller føler en berøring mot kroppen, eller når han fornemmer en ide med sinnet, da griper han ikke etter helheten som begrep og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som hat og begjær kan komme til å influere på en som ikke vokter på sinnets sans, går han inn for å passe på den. Han vokter sinnets sans vel, og passer godt på. Det er dette som kalles selvbeherskelsens vei, munker.
Og hvordan er fredens vei, munker? Når en munk får en tanke om sanselige nytelser, ønsker han den ikke velkommen. Han slipper taket i den, driver den ut, lar den falle til ro og gjør slutt på den så den ikke kan dukke opp igjen. Og får han en tanke om vold eller ondskap, ønsker han heller ikke den velkommen. Han slipper taket i den, driver den ut, lar den falle til ro og gjør slutt på den så den ikke kan dukke opp igjen. Det er dette som kalles fredens vei, munker."
4.2.6 (4.166) Av to grunner
Ubhayasutta
166. "Det finnes fire praksisveier, munker. Hvilke fire? Det er en smertefull vei med langsom forståelse, en smertefull vei med rask forståelse, en bekvem vei med langsom forståelse og en bekvem vei med rask forståelse. Dette er de fire praksisveiene, munker.
Den praksisveien som er en smertefull vei med langsom forståelse, blir regnet som lavtstående av to grunner, både fordi den er smertefull og fører langsomt til forståelse. Derfor blir den regnet som lavtstående av to grunner, munker.
Den veien som er smertefull med rask forståelse, blir også regnet som lavtstående fordi den er smertefull, munker.
Den veien som er bekvem med langsom forståelse, blir også regnet som lavtstående fordi den er langsom, munker.
Den veien som er bekvem med rask forståelse, blir regnet som den beste, både fordi den er bekvem og rask, munker. Dette er altså fire praksisveier, munker"
4.2.7 (4.167) Moggallana den store
Mahamoggallanasutta
167. Den ærverdige Sariputta gikk bort til den ærverdige Moggallana den store, og de snakket høflig med hverandre. Så satte Sariputta seg ned og sa:
"Det finnes fire praksisveier, min venn Moggallana. Hvilke fire? Det er en smertefull vei med langsom forståelse, en smertefull vei med rask forståelse, en bekvem vei med langsom forståelse og en bekvem vei med rask forståelse. Dette er de fire praksisveiene. Hvilken av disse fire praksisveiene fulgte du for å oppnå frihet fra negative tendenser i sinnet, min venn?"
"Ja, det finnes fire praksisveier, min venn Sariputta. Hvilke fire? Det er en smertefull vei med langsom forståelse, en smertefull vei med rask forståelse, en bekvem vei med langsom forståelse og en bekvem vei med rask forståelse. Dette er de fire praksisveiene. Av disse fire har jeg fulgt den smertefulle veien med rask forståelse for å oppnå frihet fra negative tendenser i sinnet, min venn."
4.2.8 (4.168) Sariputta
Sariputtasutta
168. Den ærverdige Moggallana den store gikk bort til den ærverdige Sariputta, og de snakket høflig med hverandre. Så satte Moggallana seg ned og sa:
"Det finnes fire praksisveier, min venn Sariputta. Hvilke fire? Det er en smertefull vei med langsom forståelse, en smertefull vei med rask forståelse, en bekvem vei med langsom forståelse og en bekvem vei med rask forståelse. Dette er de fire praksisveiene. Hvilken av disse fire praksisveiene fulgte du for å oppnå frihet fra negative tendenser i sinnet, min venn?"
"Ja, det finnes fire praksisveier, min venn Moggallana. Hvilke fire? Det er en smertefull vei med langsom forståelse, en smertefull vei med rask forståelse, en bekvem vei med langsom forståelse og en bekvem vei med rask forståelse. Dette er de fire praksisveiene. Av disse fire har jeg fulgt den bekvemme veien med rask forståelse for å oppnå frihet fra negative tendenser i sinnet, min venn."
4.2.9 (4.169) Med noe strev
Sasankharasutta
169. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire? Det finnes en person som med noe strev oppnår parinibbana her og nå, munker. Det finnes en person som med noe strev oppnår parinibbana etter døden, munker. Det finnes en person som uten noe strev oppnår parinibbana her og nå, munker. Det finnes en person som uten noe strev oppnår parinibbana etter døden, munker.
Hvordan oppnår en person parinibbana her og nå med noe strev, munker? Det er når en munk betrakter det som er urent i kroppen, føler motvilje mot maten, avsmak for hele verden og ser at alt som er sammensatt, er forgjengelig. Tanken på at han selv skal dø, er solid etablert i ham. Han baserer seg på de fem elev-kreftene: tillitens kraft, kraften i respekt for seg selv, kraften i respekt for andre, kraftig innsatsvilje og visdommens kraft. De fem evnene, det vil si evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, er sterke i ham. Siden disse fem evnene er sterke i ham, oppnår han raskt parinibbana med noe strev. Slik oppnår en person parinibbana med noe strev, munker.
Og hvordan oppnår en person parinibbana etter døden med noe strev, munker? Det er når en munk betrakter det som er urent i kroppen, føler motvilje mot maten, avsmak for hele verden og ser at alt som er sammensatt, er forgjengelig. Tanken på at han selv skal dø, er solid etablert i ham. Han baserer seg på de fem elev-kreftene: tillitens kraft, kraften i respekt for seg selv, kraften i respekt for andre, kraftig innsatsvilje og visdommens kraft. De fem evnene, det vil si evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, er svake i ham. Siden disse fem evnene er svake i ham, oppnår han parinibbana etter døden med noe strev, munker. Slik oppnår en person parinibbana etter døden med noe strev, munker.
Og hvordan oppnår en person oppnår parinibbana her og nå, uten noe strev munker? I denne treningen isolerer en munk seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand, munker – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Deretter bringer han de innledende og fastholdende tanker til ro og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære, og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den. Deretter forlater han velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i , – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den. Han baserer seg på de fem elev-kreftene: tillitens kraft, kraften i respekt for seg selv, kraften i respekt for andre, kraftig innsatsvilje og visdommens kraft. De fem evnene, det vil si evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, er sterke i ham. Siden disse fem evnene er sterke i ham, oppnår han raskt parinibbana her og nå, uten noe strev, munker. Slik oppnår en person parinibbana her og nå uten noe strev, munker
Og hvordan oppnår en person oppnår parinibbana etter døden, uten noe strev munker? I denne treningen isolerer en munk seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand, munker – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Deretter bringer han de innledende og fastholdende tanker til ro og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære, og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den. Deretter forlater han velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i , – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den. Han baserer seg på de fem elev-kreftene: tillitens kraft, kraften i respekt for seg selv, kraften i respekt for andre, kraftig innsatsvilje og visdommens kraft. De fem evnene, det vil si evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, er svake i ham. Siden disse fem evnene er svake i ham, oppnår han parinibba etter døden uten noe strev, munker. Slik oppnår en person parinibbana etter døden med noe strev, munker.
Dette er fire slags personer her i verden, munker."
4.2.10 (4.170) Jevn balanse
Yuganaddhasutta
170. Slik har jeg hørt det:
En gang oppholdt Ananda seg i Ghositas park i Kosambi. Der talte Ananda til munkene:
" Mine venner!"
" Ja, min venn," svarte de andre munkene.
Ananda sa:
" Når en munk eller nonne kommer til meg og erklærer at de har blitt en arahant, forklarer de alle at de har fulgt fire veier, eller en av disse fire veiene.
Hvilke fire? Her utvikler en munk først konsentrasjon og deretter innsikt, mine venner. Når han først utvikler konsentrasjon og deretter innsikt, blir veien til. Han praktiserer denne veien, utvikler den og gjør mye ut av den. Når han praktiserer og utvikler denne veien og gjør mye ut av den, blir bindingene borte og de negative tendensene forsvinner.
En annen munk utvikler først innsikt og deretter konsentrasjon. Når han først utvikler innsikt og deretter konsentrasjon, blir veien til. Han praktiserer denne veien, utvikler den og gjør mye ut av den. Når han praktiserer og utvikler denne veien og gjør mye ut av den, blir bindingene borte og de negative tendensene forsvinner.
En annen munk utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse. Når han utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse, blir veien til. Han praktiserer denne veien, utvikler den og gjør mye ut av den. Når han praktiserer og utvikler denne veien og gjør mye ut av den, blir bindingene borte og de negative tendensene forsvinner.
En annen munk igjen blir oppildnet og forvirret av læren. Når sinnet hans deretter faller til ro, samler det seg i konsentrasjon om ett punkt. Da blir veien til for ham. Han praktiserer denne veien, utvikler den og gjør mye ut av den. Når han praktiserer og utvikler denne veien og gjør mye ut av den, blir bindingene borte og de negative tendensene forsvinner.
Når en munk eller nonne kommer til meg og erklærer at de har blitt en arahant, forklarer de alle at de har fulgt disse fire veiene, eller en av dem."
4.3 Kapitlet om intensjoner
Sancetanavagga
4.3.1 (4.171) Intensjoner
Cetanasutta
171. "Siden det finnes kroppslige aktiviteter, opplever man gode eller vonde følelser på grunn av intensjoner om kroppslige aktiviteter, munker. Siden det finnes tale, opplever man gode eller vonde følelser på grunn av intensjoner om tale, munker. Og siden det finnes mentale aktiviteter, opplever man gode eller vonde følelser på grunn av intensjoner om mentale aktiviteter, munker. Eller de kan skyldes uvitenhet.
Enten har man selv ansvaret for kroppslige aktiviteter som forårsaker gode eller vonde følelser i en selv, munker. Eller så har andre ansvaret for kroppslige aktiviteter som forårsaker gode eller vonde følelser i en selv. Enten foretar man kroppslige aktiviteter som forårsaker gode eller vonde følelser i en selv, med klar forståelse. Eller så foretar man kroppslige aktiviteter som forårsaker gode eller vonde følelser i en selv, uten klar forståelse, munker.
Enten har man selv ansvaret for ord som forårsaker gode eller vonde følelser i en selv, munker. Eller så har andre ansvaret for ord som forårsaker gode eller vonde følelser i en selv. Enten sier man ord som forårsaker gode eller vonde følelser i en selv, med klar forståelse. Eller så sier man ord som forårsaker gode eller vonde følelser i en selv, uten klar forståelse, munker.
Enten har man selv ansvaret for tanker som forårsaker gode eller vonde følelser i en selv, munker. Eller så har andre ansvaret for tanker som forårsaker gode eller vonde følelser i en selv. Enten tenker man tanker som forårsaker gode eller vonde følelser i en selv, med klar forståelse. Eller så tenker man tanker som forårsaker gode eller vonde følelser i en selv, uten klar forståelse, munker.
Disse tingene er styrt av uvitenhet, munker. Men hvis uvitenheten blir fullstendig utslettet, finnes ikke lenger slike kroppslige aktiviteter som forårsaker gode eller vonde følelser i en selv. Da finnes heller ikke lenger slike ord som forårsaker gode eller vonde følelser i en selv, eller slike tanker som forårsaker gode eller vonde følelser i en selv. Da finnes ikke lenger noe felt, noe grunnlag, noen sfære, noen anledning til at man selv skal oppleve gode eller vonde følelser.
Det finnes fire måter å skaffe seg en personlighet på, munker. Hvilke fire? Man kan skaffe seg en personlighet ved å fordype seg i sine egne intensjoner, munker, og ikke i andres. Man kan skaffe seg en personlighet ved å fordype seg i andres intensjoner, munker, og ikke i sine egne. Man kan skaffe seg en personlighet ved å fordype seg både i sine egne intensjoner og i andres, munker. Og man kan skaffe seg en personlighet ved ikke å fordype seg verken i sine egne intensjoner eller i andres, munker. Dette er fire måter å skaffe seg en personlighet på, munker."
Da Mesteren hadde sagt dette, sa Sariputta til ham:
"Disse korte utsagnene forstår jeg slik i detalj, Mester:
'Hvis man skaffer seg en personlighet ved å fordype seg i sine egne intensjoner, Mester, og ikke i andres, vil man dø fordi man fordyper seg i sine egne intensjoner. Hvis man skaffer seg en personlighet ved å fordype seg i andres intensjoner, Mester, og ikke i sine egne, vil man dø fordi man fordyper seg i andres intensjoner. Hvis man skaffer seg en personlighet ved å fordype seg både i sine egne og andres intensjoner, Mester, vil man dø fordi man fordyper seg både i sine egne og andres intensjoner. Og hvis man skaffer seg en personlighet ved ikke å fordype seg verken i sine egne intensjoner eller i andres, Mester, hvordan skal disse gudene da betraktes?"
"De gudene bør regnes som verken bevisste eller ubevisste, Sariputta."
"Hva er da årsaken, Mester, hva er grunnen til at noen av dem som dør fra en slik tilstand kommer hit? Hvorfor kommer de hit, Mester? Hva er da årsaken, Mester, hva er grunnen til at noen av dem som dør fra en slik tilstand ikke kommer hit? Hvorfor kommer ikke de hit, Mester?"
"Det er slik, Sariputta, at hvis en person ikke har fridd seg fra de lenkene som binder ham her nede, og hvis han her i livet oppnår den tilstanden der det verken finnes bevissthet eller ikke bevissthet, så liker han dette. Det behager ham og han finner lykke der. Han vil gjerne fortsette slik og gjør mye ut av det. Når han så dør, kommer han i lag med de gudene som verken er bevisste eller ubevisste, og når han igjen dør fra en slik tilstand, kommer han hit.
Men hvis en person har fridd seg fra de lenkene som binder ham her nede, Sariputta, og hvis han her i livet oppnår den tilstanden der det verken finnes bevissthet eller ikke bevissthet, så liker han dette. Det behager ham og han finner lykke der. Han vil gjerne fortsette slik og gjør mye ut av det. Når han så dør, kommer han i lag med de gudene som verken er bevisste eller ubevisste, og når han igjen dør fra en slik tilstand, kommer han ikke hit."
4.3.2 (4.172) Teksten om analyse
Vibhattisutta
172. Den ærverdige Sariputta talte til munkene og sa:
"Munker!"
"Ja, min venn," svarte munkene.
Sariputta sa:
"Da jeg hadde vært munk i fjorten dager, fikk jeg grep på analysen av meningen, både tematisk og i enkeltdetaljer, mine venner. Denne forteller jeg om, underviser jeg om, forklarer jeg, proklamerer jeg, opplyser jeg om, analyserer jeg og gjør den lett å forstå for andre. Hvis det er noen som er i tvil eller usikre på dette, er det bare å spørre. Jeg skal gjerne forklare, og dessuten sitter læremesteren her. Han er jo vel bevandret i læren.
Da jeg hadde vært munk i fjorten dager, fikk jeg grep på analysen av læren, både tematisk og i enkeltdetaljer, mine venner. Denne forteller jeg om, underviser jeg om, forklarer jeg, proklamerer jeg, opplyser jeg om, analyserer jeg og gjør den lett å forstå for andre. Hvis det er noen som er i tvil eller usikre på dette, er det bare å spørre. Jeg skal gjerne forklare, og dessuten sitter læremesteren her. Han er jo vel bevandret i læren.
Da jeg hadde vært munk i fjorten dager, fikk jeg grep på analysen av språket, både tematisk og i enkeltdetaljer, mine venner. Denne forteller jeg om, underviser jeg om, forklarer jeg, proklamerer jeg, opplyser jeg om, analyserer jeg og gjør den lett å forstå for andre. Hvis det er noen som er i tvil eller usikre på dette, er det bare å spørre. Jeg skal gjerne forklare, og dessuten sitter læremesteren her. Han er jo vel bevandret i læren.
Da jeg hadde vært munk i fjorten dager, fikk jeg grep på analysen av intellektet, både tematisk og i enkeltdetaljer, mine venner. Denne forteller jeg om, underviser jeg om, forklarer jeg, proklamerer jeg, opplyser jeg om, analyserer jeg og gjør den lett å forstå for andre. Hvis det er noen som er i tvil eller usikre på dette, er det bare å spørre. Jeg skal gjerne forklare, og dessuten sitter læremesteren her. Han er jo vel bevandret i læren.
4.3.3 (4.173) Kotthita den store
Mahakotthitasutta
173. Kotthita den store gikk bort til Sariputta, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Finnes det noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt, min venn?"
"Slik er det ikke, min venn."
"Er det slik at det ikke finnes det noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt, min venn?"
"Slik er det ikke, min venn."
"Er det slik at det både finnes noe tilbake og ikke finnes noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt, min venn?"
"Slik er det ikke, min venn."
"Er det da slik at det verken finnes noe tilbake eller ikke finnes noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt, min venn?"
"Slik er det ikke, min venn."
"Da jeg spurte om det finnes noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt, svarte du at slik er det ikke. Det samme svarte du da jeg spurte om det ikke finnes det noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt, da jeg spurte om det både finnes noe tilbake og ikke finnes noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt, og da jeg spurte om det verken finnes noe tilbake eller ikke finnes noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt. Hvordan skal dette forstås, min venn?"
"Sier man at det finnes noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt, skaper man vrangforestillinger, min venn. Det samme skjer om man sier at det ikke finnes det noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt, at det både finnes noe tilbake og ikke finnes noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt, eller at det verken finnes noe tilbake eller ikke finnes noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt. Alt dette skaper vrangforestillinger, min venn. I den grad de seks sansefeltene finnes, i den grad finnes vrangforestillinger. Og i den grad det finnes vrangforestillinger, i den grad finnes de seks sansefeltene. Når de seks sansefeltene blir fullstendig avsluttet, blir også vrangforestillingene avsluttet og faller til ro."
4.3.4 (4.174) Ananda
Anandasutta
174. Ananda gikk bort til Kotthita den store, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Finnes det noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt, min venn?"
"Slik er det ikke, min venn."
"Er det slik at det ikke finnes det noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt, min venn?"
"Slik er det ikke, min venn."
"Er det slik at det både finnes noe tilbake og ikke finnes noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt, min venn?"
"Slik er det ikke, min venn."
"Er det da slik at det verken finnes noe tilbake eller ikke finnes noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt, min venn?"
"Slik er det ikke, min venn."
"Da jeg spurte om det finnes noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt, svarte du at slik er det ikke. Det samme svarte du da jeg spurte om det ikke finnes det noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt, da jeg spurte om det både finnes noe tilbake og ikke finnes noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt, og da jeg spurte om det verken finnes noe tilbake eller ikke finnes noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt. Hvordan skal dette forstås, min venn?"
"Sier man at det finnes noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt, skaper man vrangforestillinger, min venn. Det samme skjer om man sier at det ikke finnes det noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt, at det både finnes noe tilbake og ikke finnes noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt, eller at det verken finnes noe tilbake eller ikke finnes noe tilbake etter at de seks sansefeltene har tatt fullstendig slutt. Alt dette skaper vrangforestillinger, min venn. I den grad de seks sansefeltene finnes, i den grad finnes vrangforestillinger. Og i den grad det finnes vrangforestillinger, i den grad finnes de seks sansefeltene. Når de seks sansefeltene blir fullstendig avsluttet, blir også vrangforestillingene avsluttet og faller til ro."
4.3.5 (4.175) Upavana
Upavanasutta
175. Upavana gikk bort til Sariputta, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Finnes det noen som gjør slutt (på lidelsen) ved hjelp av kunnskap, Sariputta?"
"Slik er det ikke, min venn."
"Finnes det noen som gjør slutt ved hjelp av rett atferd?"
"Slik er det ikke, min venn."
"Finnes det noen som gjør slutt ved hjelp av kunnskap og rett atferd?"
"Slik er det ikke, min venn."
"Finnes det da noen som gjør slutt ved hjelp av noe annet enn kunnskap og rett atferd?"
"Slik er det ikke, min venn."
"Da jeg spurte om det finnes noen som gjør slutt ved hjelp av kunnskap, svarte du at slik er det ikke. Det samme svarte du da jeg spurte om det er noen som gjør slutt ved hjelp av rett atferd, ved hjelp av kunnskap og rett atferd, eller ved hjelp av noe annet enn kunnskap og rett atferd. Hvordan gjør man da slutt, min venn?"
"Hvis noen kunne gjøre slutt ved hjelp av kunnskap, ville han kunne gjøre slutt mens han fortsatt satt fast i sine involveringer. Hvis noen kunne gjøre slutt ved hjelp av rett atferd, ville han kunne gjøre slutt mens han fortsatt satt fast i sine involveringer. Hvis noen kunne gjøre slutt ved hjelp av kunnskap og rett atferd, ville han kunne gjøre slutt mens han fortsatt satt fast i sine involveringer. Hvis noen kunne gjøre slutt ved hjelp av noe annet enn kunnskap og rett atferd, ville et vanlig menneske ha kunnet gjøre slutt. Men et vanlig menneske mangler kunnskap og rett atferd, min venn. Og den som mangler kunnskap og rett atferd, verken vet eller ser tingene slik de egentlig er. Den som har kunnskap og rett atferd, vet og ser tingene slik de virkelig er. Og den som vet og ser tingene slik de virkelig er, han kan gjøre slutt."
4.3.6 (4.176) Kapitlet om aspirasjoner
Ayacanavagga
176. "En hengiven munk bør ha aspirasjoner om å bli som Sariputta og Moggallana, Dette bør være forbilder og en målestokk for de munkene som er mine elever: å bli som Sariputta og Moggallana.
En hengiven nonne bør ha aspirasjoner om å bli som Khema og Uppalavanna, Dette bør være forbilder og en målestokk for de nonnene som er mine elever: å bli som Khema og Uppalavanna.
En hengiven legmann bør ha aspirasjoner om å bli som husherren Citta og Hatthaka fra Alavaka. Dette bør være forbilder og en målestokk for de legmennene som er mine elever: å bli som husherren Citta og Hatthaka fra Alavaka.
En hengiven legkvinne mann bør ha aspirasjoner om å bli som legkvinnene Khujjuttara og Velukandakiya. Dette bør være forbilder og en målestokk for de legkvinnene som er mine elever: å bli som legkvinnene Khujjuttara og Velukandakiya."
4.3.7 (4.177) Rahula
Rahulasutta
177. Munken Rahula gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa Mesteren:
"Det som finnes av jordegenskaper i en selv og utenfor en selv, er bare jordegenskaper. Det bør man betrakte som det er: 'Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt eget. Den som ser tingene som de er, med rett visdom, slipper taket i jordegenskapen. Sinnet hans løsriver seg fra jordegenskapen.
Det som finnes av vannegenskaper i en selv og utenfor en selv, er bare vannegenskaper. Det bør man betrakte som det er: 'Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt eget. Den som ser tingene som de er, med rett visdom, slipper taket i vannegenskapen. Sinnet hans løsriver seg fra vannegenskapen.
Det som finnes av ildegenskaper i en selv og utenfor en selv, er bare ildegenskaper. Det bør man betrakte som det er: 'Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt eget. Den som ser tingene som de er, med rett visdom, slipper taket i ildegenskapen. Sinnet hans løsriver seg fra ildegenskapen.
Det som finnes av vindegenskaper i en selv og utenfor en selv, er bare vindegenskaper. Det bør man betrakte som det er: 'Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt eget. Den som ser tingene som de er, med rett visdom, slipper taket i vindegenskapen. Sinnet hans løsriver seg fra vindegenskapen.
Siden en munk ikke betrakter disse fire egenskapene som sine egne, Rahula, sier man at denne munken har knust begjæret, brutt lenkene og gjort slutt på lidelsen ved å forstå stoltheten til bunns."
4.3.8 (4.178) Gjørmedammen
Jambalisutta
178. "Det finnes fire slags personer i verden, munker. Hvilke fire?
Sett at en munk har funnet en fredelig frigjøring av sinnet, og blir værende i denne. Han får lyst til å gjøre slutt på forestillingen om en personlighet. Men når han prøver å gjøre slutt på dette, blir sinnet hans verken oppildnet eller beroliget, og det finner verken stabilitet eller full frigjøring. En slik munk kan ikke regne med å gjøre slutt på forestillingen om en personlighet, munker.
Det er som om en mann skulle smøre inn handa si med tjære og gripe en grein, munker. Da ville handa hans henge fast og sitte fast til den greinen han griper om. Slik er det også med en munk som har funnet en fredelig frigjøring av sinnet, og som blir værende i denne. Han får lyst til å gjøre slutt på forestillingen om en personlighet. Men når han prøver å gjøre slutt på dette, blir sinnet hans verken oppildnet eller beroliget, og det finner verken stabilitet eller full frigjøring. En slik munk kan ikke regne med å gjøre slutt på forestillingen om en personlighet, munker.
Sett videre at en munk har funnet en fredelig frigjøring av sinnet, og blir værende i denne. Han får lyst til å gjøre slutt på forestillingen om en personlighet. Og når han prøver å gjøre slutt på dette, blir sinnet hans oppildnet og beroliget, og det finner stabilitet og full frigjøring. En slik munk kan regne med å gjøre slutt på forestillingen om en personlighet, munker.
Det som om en mann med rene hender skulle gripe en grein, munker. Da vil handa hans verken henge fast eller sitte fast til den greinen han griper om. Slik er det også med en munk som har funnet en fredelig frigjøring av sinnet, og som blir værende i denne. Han får lyst til å gjøre slutt på forestillingen om en personlighet. Og når han prøver å gjøre slutt på dette, blir sinnet hans oppildnet og beroliget, og det finner stabilitet og full frigjøring. En slik munk kan regne med å gjøre slutt på forestillingen om en personlighet, munker.
Sett videre at en munk har funnet en fredelig frigjøring av sinnet, og blir værende i denne. Han får lyst til å knuse uvitenheten. Men når han prøver å gjøre slutt på denne, blir sinnet hans verken oppildnet eller beroliget, og det finner verken stabilitet eller full frigjøring. En slik munk kan ikke regne med å knuse uvitenheten, munker.
Det er som en dam full av gjørme som har stått og stagnert i mange år, munker. Hvis en mann stenger alle tilløp til dammen og åpner alle utløp og det ikke kommer noe regn, kan man ikke forvente at dammen går over sine bredder. Slik er det også med en munk som har funnet en fredelig frigjøring av sinnet, og blir værende i denne. Han får lyst til å knuse uvitenheten. Men når han prøver å gjøre slutt på denne, blir sinnet hans verken oppildnet eller beroliget, og det finner verken stabilitet eller full frigjøring. En slik munk kan ikke regne med å knuse uvitenheten, munker.
Sett videre at en munk har funnet en fredelig frigjøring av sinnet, og blir værende i denne. Han får lyst til å knuse uvitenheten. Og når han prøver å gjøre slutt på denne, blir sinnet hans oppildnet og beroliget, og det finner stabilitet og full frigjøring. En slik munk kan regne med å knuse uvitenheten, munker.
Det er som en dam full av gjørme som har stått og stagnert i mange år, munker. Hvis en mann åpner alle tilløp til dammen og stenger alle utløp og det kommer mye regn, kan man forvente at dammen går over sine bredder. Slik er det også med en munk som har funnet en fredelig frigjøring av sinnet, og blir værende i denne. Han får lyst til å knuse uvitenheten. Og når han prøver å gjøre slutt på denne, blir sinnet hans oppildnet og beroliget, og det finner stabilitet og full frigjøring. En slik munk kan regne med å knuse uvitenheten, munker.
Dette er fire slags personer som finnes her i verden, munker."
4.3.9 (4.179) Nibbana
Nibbanasutta
179. Ananda gikk bort til Sariputta, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Hva er årsaken, min venn Sariputta, hva er grunnen til at noen vesener ikke oppnår det endelige nibbana her i verden?"
"Det er når noen ikke forstår det som det er at 'dette er forestillinger som fører til tilbakegang.' Det er når noen ikke forstår det som det er at 'dette er forestillinger som fører til stabilitet.' Det er når noen ikke forstår det som det er at 'dette er forestillinger som fører til framgang.' Og det er når noen ikke forstår det som det er at 'dette er forestillinger som fører til gjennombrudd.' Dette er årsaken, min venn Ananda, dette er grunnen til at noen vesener ikke oppnår det endelige nibbana her i verden."
"Men hva er årsaken, min venn Sariputta, hva er grunnen til at noen vesener oppnår det endelige nibbana her i verden?"
"Det er når noen forstår det som det er at 'dette er forestillinger som fører til tilbakegang.' Det er når noen forstår det som det er at 'dette er forestillinger som fører til stabilitet.' Det er når noen forstår det som det er at 'dette er forestillinger som fører til framgang.' Og det er når noen forstår det som det er at 'dette er forestillinger som fører til gjennombrudd.' Dette er årsaken, min venn Ananda, dette er grunnen til at noen vesener oppnår det endelige nibbana her i verden."
4.3.10 (4.180) De fire store autoritetene
Mahapadesasutta
180. En gang da Mesteren var i byen Bhoga, oppholdt han seg ved Ananda-helligdommen. Der vendte Mesteren seg mot munkene og sa:
"Munker!"
"Ja, Mester," svarte de.
Mesteren sa:
"Jeg skal lære dere de fire store autoritetene, munker. Hør godt etter, og følg godt med på det jeg skal si!"
"Ja vel, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Hvordan er så de fire store autoritetene, munker? Hvis en munk sier at dette har jeg hørt og mottatt direkte fra Mesteren, at slik er læren, slik er disiplinen, slik er Lærerens budskap – da bør ikke munken verken godta dette eller avvise det. Han bør heller studere det grundig i alle detaljer og sammenholde det med suttaene og sammenligne det med vinaya. Hvis han da finner at det ikke stemmer over ens med suttaene og vinaya, bør han trekke den slutningen at dette ikke er ordene til Mesteren, dette er ikke uttalt av arahanten, han som har nådd den fullkomne oppvåkningen. Munken må ha lært det feil. Derfor bør han avvise det, munker.
Men hvis en munk sier at dette har jeg hørt og mottatt direkte fra Mesteren, at slik er læren, slik er disiplinen, slik er Lærerens budskap – da bør ikke munken verken godta dette eller avvise det. Han bør heller studere det grundig i alle detaljer og sammenholde det med suttaene og sammenligne det med vinaya. Hvis han da finner at det stemmer over ens med suttaene og vinaya, bør han trekke den slutningen at dette er ordene til Mesteren, dette er uttalt av arahanten, han som har nådd den fullkomne oppvåkningen. Dette har munken lært riktig. Dette er den første store autoriteten, munker.
Hvis munken sier at der eller der holder det til en munkeorden med en eldre munk som leder, og dette har jeg hørt og mottatt direkte fra denne munkeordenen, at slik er læren, slik er disiplinen, slik er Lærerens budskap – da bør ikke munken verken godta dette eller avvise det. Han bør heller studere det grundig i alle detaljer og sammenholde det med suttaene og sammenligne det med vinaya. Hvis han da finner at det ikke stemmer over ens med suttaene og vinaya, bør han trekke den slutningen at dette ikke er ordene til Mesteren, dette er ikke uttalt av arahanten, han som har nådd den fullkomne oppvåkningen. Munkeordenen må ha lært det feil. Derfor bør han avvise det, munker.
Men hvis munken sier at der eller der holder det til en munkeorden med en eldre munk som leder, og dette har jeg hørt og mottatt direkte fra denne munkeordenen, at slik er læren, slik er disiplinen, slik er Lærerens budskap – da bør ikke munken verken godta dette eller avvise det. Han bør heller studere det grundig i alle detaljer og sammenholde det med suttaene og sammenligne det med vinaya. Hvis han da finner at det stemmer over ens med suttaene og vinaya, bør han trekke den slutningen at dette er ordene til Mesteren, dette er uttalt av arahanten, han som har nådd den fullkomne oppvåkningen. Dette har munkeordenen lært riktig. Dette er den andre store autoriteten, munker.
Kanskje munken sier at der eller der holder det til flere eldre munker som er lærde og kjenner suttaene. De kjenner læren og vinaya utenat, og de kjenner oppsummeringene utenat. Og dette har jeg hørt og mottatt direkte fra denne munkeordenen, at slik er læren, slik er disiplinen, slik er Lærerens budskap – da bør ikke munken verken godta dette eller avvise det. Han bør heller studere det grundig i alle detaljer og sammenholde det med suttaene og sammenligne det med vinaya. Hvis han da finner at det ikke stemmer over ens med suttaene og vinaya, bør han trekke den slutningen at dette ikke er ordene til Mesteren, dette er ikke uttalt av arahanten, han som har nådd den fullkomne oppvåkningen. De eldre munkene må ha lært det feil. Derfor bør han avvise det, munker.
Men kanskje munken sier at der eller der holder det til flere eldre munker som er lærde og kjenner suttaene. De kjenner læren og vinaya utenat, og de kjenner oppsummeringene utenat. Og dette har jeg hørt og mottatt direkte fra denne munkeordenen, at slik er læren, slik er disiplinen, slik er Lærerens budskap – da bør ikke munken verken godta dette eller avvise det. Han bør heller studere det grundig i alle detaljer og sammenholde det med suttaene og sammenligne det med vinaya. Hvis han da finner at det stemmer over ens med suttaene og vinaya, bør han trekke den slutningen at dette er ordene til Mesteren, dette er uttalt av arahanten, han som har nådd den fullkomne oppvåkningen. Dette har de eldre munkene lært riktig. Dette er den tredje store autoriteten, munker.
Kanskje munken sier at der eller der holder det til en eldre munk som er lærd og kjenner suttaene. Han kjenner læren og vinaya utenat, og han kjenner oppsummeringene utenat. Og dette har jeg hørt og mottatt direkte fra denne eldre munken, at slik er læren, slik er disiplinen, slik er Lærerens budskap – da bør ikke munken verken godta dette eller avvise det. Han bør heller studere det grundig i alle detaljer og sammenholde det med suttaene og sammenligne det med vinaya. Hvis han da finner at det ikke stemmer over ens med suttaene og vinaya, bør han trekke den slutningen at dette ikke er ordene til Mesteren, dette er ikke uttalt av arahanten, han som har nådd den fullkomne oppvåkningen. Den eldre munken må ha lært det feil. Derfor bør han avvise det, munker. Men kanskje munken sier at der eller der holder det til en eldre munk som er lærd og kjenner suttaene. Han kjenner læren og vinaya utenat, og han kjenner oppsummeringene utenat. Og dette har jeg hørt og mottatt direkte fra denne eldre munken, at slik er læren, slik er disiplinen, slik er Lærerens budskap – da bør ikke munken verken godta dette eller avvise det. Han bør heller studere det grundig i alle detaljer og sammenholde det med suttaene og sammenligne det med vinaya. Hvis han da finner at det stemmer over ens med suttaene og vinaya, bør han trekke den slutningen at dette er ordene til Mesteren, dette er uttalt av arahanten, han som har nådd den fullkomne oppvåkningen. Dette har den eldre munken lært riktig. Dette er den fjerde store autoriteten, munker.
Og dette er altså de fire store autoritetene, munker."
4.4 Kapitlet om brahmaner
Brahmanavagga
4.4.1 (4.181) Den profesjonelle soldaten
Yodhajivasutta
181. "En profesjonell soldat bør ha fire egenskaper hvis han skal være verdig en konge, tilhøre kongens hær og regnes som en pryd for sin konge, munker. Hvilke fire?
En profesjonell soldat bør vite hvor han skal plassere seg. Han bør kunne skyte langt og skyte raskt, og han bør kunne skyte skudd som trenger gjennom store objekter. Dette er fire egenskaper som en profesjonell soldat bør ha hvis han skal være verdig en konge, tilhøre kongens hær og regnes som en pryd for sin konge.
På samme måte bør en munk ha fire egenskaper hvis han skal være verdig til å motta ofringer, til å bli invitert som gjest, til å motta gaver, til å bli hilst med løftede hender med håndflatene mot hverandre og til å være en uforlignelig mark til å plante gode gjerninger i. Hvilke fire?
Her bør en munk vite hvor han skal plassere seg. Han bør kunne skyte langt og skyte raskt, og han bør kunne skyte skudd som trenger gjennom store objekter.
Hva vil det si at en munk vet hvor han skal plassere seg? Det er når en munk følger moralreglene, når han påtar seg treningsreglene og følger dem. Da vet munken hvor han skal plassere seg.
Hva vil det si at munken kan skyte langt? Det er når han betrakter alle former, det være seg i fortid, framtid eller nåtid, det være seg indre eller ytre, grove eller fine, dårlige eller gode, nære eller fjerne, og ser at alle former ikke er mine, ikke er meg og ikke er noe som tilhører meg. På den måten ser han tingene som de er med fullkommen visdom. Det er når han betrakter alle følelser ... osv...alle identifikasjoner ... osv ... alle reaksjoner ... osv ... all skjelnende bevissthet det være seg i fortid, framtid eller nåtid, det være seg indre eller ytre, grov eller fin, dårlig eller god, nær eller fjern, og ser at all skjelnende bevissthet ikke er min, ikke er meg og ikke er noe som tilhører meg. På den måten ser han tingene som de er med fullkommen visdom. På den måten kan munken skyte langt.
Hva vil det si at munken kan skyte raskt? Det er når han forstår det som det er, at 'dette er lidelse', når han forstår det som det er, at 'dette er årsaken til lidelsen', når han forstår det som det er, at 'dette er slutten på lidelsen', når han forstår det som det er, at 'dette er veien som fører til slutten på lidelsen.' På den måten kan munken skyte raskt.
Hva vil det si at munken kan skyte skudd som trenger gjennom store objekter? Det er når han kan trenge gjennom en stor masse av uvitenhet. På den måten kan munken skyte skudd som trenger gjennom store objekter.
På denne måten har en munk fire egenskaper som gjør ham verdig til å motta ofringer, til å bli invitert som gjest, til å motta gaver, til å bli hilst med løftede hender med håndflatene mot hverandre og til å være en uforlignelig mark til å plante gode gjerninger i, munker."
4.4.2 (4.182) Garantier
Patibhogasutta
182. "Det er fire ting som ingen kan gi deg noen garantier mot – verken eneboer, brahman, gud, djevel eller noen som helst i verden, munker. Hvilke fire?
Det finnes ingen garanti mot at det som er utsatt for å bli eldet, faktisk blir eldet. Ingen eneboer, brahman, gud, djevel eller noen som helst i verden kan gi noen garanti mot dette.
Det finnes ingen garanti mot at det som er utsatt for sykdom, faktisk blir sykt. Ingen eneboer, brahman, gud, djevel eller noen som helst i verden kan gi noen garanti mot dette.
Det finnes ingen garanti mot at det som er utsatt for å dø, faktisk dør. Ingen eneboer, brahman, gud, djevel eller noen som helst i verden kan gi noen garanti mot dette.
Det finnes ingen garanti mot at det man selv har utført av dårlige handlinger som forurenser og fører til ny tilblivelse, som medfører vanskeligheter og har smertefulle resultater i form av fødsel, alderdom og død i framtiden, faktisk gir slike frukter og resultater. Ingen eneboer, brahman, gud, djevel eller noen som helst i verden kan gi noen garanti mot dette.
Dette er fire ting som ingen kan gi deg noen garantier mot – verken eneboer, brahman, gud, djevel eller noen som helst i verden, munker."
4.4.3 (4.183) Det man har hørt
Sutasutta
183. En gang var Mesteren ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. Da kom brahmanen Vassakara, minister i Magadha, bort, hilste høflig på ham og satte seg ned. Da Vassakara hadde satt seg, sa han:
"Jeg mener og sier dette, Gotama: Den som sier 'Dette har jeg sett,' om noe han har sett, gjør ikke noe galt med det. Den som sier 'Dette har jeg hørt,' om noe han har hørt, gjør ikke noe galt med det. Den som sier 'Dette har jeg oppfattet,' om noe han har oppfattet, gjør ikke noe galt med det. Og den som sier 'Dette har jeg forstått,' om noe han har forstått, gjør ikke noe galt med det."
"Jeg mener ikke at man bør si alt man har sett, men jeg mener heller ikke at alt man har sett, er noe man ikke bør snakke om. Jeg mener ikke at man bør si alt man har hørt, men jeg mener heller ikke at alt man har hørt, er noe man ikke bør snakke om. Jeg mener ikke at man bør si alt man har oppfattet, men jeg mener heller ikke at alt man har oppfattet, er noe man ikke bør snakke om. Jeg mener ikke at man bør si alt man har forstått, men jeg mener heller ikke at alt man har forstått, er noe man ikke bør snakke om.
Når man har sett noe som styrker usunne tendenser og svekker sunne tendenser, da bør man ikke snakke om det man har sett. Når man har sett noe som styrker sunne tendenser og svekker usunne tendenser, da bør man snakke om dette, sier jeg.
Når man har hørt noe som styrker usunne tendenser og svekker sunne tendenser, da bør man ikke snakke om det man har hørt . Når man har hørt noe som styrker sunne tendenser og svekker usunne tendenser, da bør man snakke om dette, sier jeg.
Når man har oppfattet noe som styrker usunne tendenser og svekker sunne tendenser, da bør man ikke snakke om det man har oppfattet. Når man har oppfattet noe som styrker sunne tendenser og svekker usunne tendenser, da bør man snakke om dette, sier jeg.
Når man har forstått noe som styrker usunne tendenser og svekker sunne tendenser, da bør man ikke snakke om det man har forstått. Når man har forstått noe som styrker sunne tendenser og svekker usunne tendenser, da bør man snakke om dette, sier jeg."
Brahmanen Vassakara, minister i Magadha, likte det Mesteren sa og takket for det. Så reiste han seg og gikk.
4.4.4 (4.184) Dødsangst
Abhayasutta
184. Brahmanen Janussoni gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Jeg mener og sier dette, Gotama: Det finnes intet dødelig vesen som ikke er redd for å dø, som ikke skjelver av frykt for døden."
"Det finnes dødelige vesener som er redde for å dø, som skjelver av frykt for døden. Men det finnes også dødelige vesener som ikke er redde for å dø, som ikke skjelver av frykt for døden, brahman.
Hva slags person er det som er redd for å dø, som skjelver av frykt for døden, brahman? Det er en som ikke har gjort seg fri fra sanselige nytelser, som ikke har gjort seg fri fra lyster, som ikke har gjort seg fri fra elskov, som ikke har gjort seg fri fra tørst og feber, som ikke har gjort seg fri fra begjæret. Så blir han smittet av en alvorlig sykdom. Da tenker han: 'Akk! Nå får jeg ikke lenger glede av de nytelsene jeg satte slik pris på, eller jeg kommer ikke lenger til å glede meg over disse nytelsene!' Da sørger han dypt, jamrer og mister livsgleden. Han slår seg for brystet og føler seg fullstendig forvirret. Dette er en som er redd for å dø, en som skjelver av frykt for døden, brahman.
Og så er det en som ikke har gjort seg fri fra et lidenskapelig forhold til kroppen, som ikke har gjort seg fri fra lyster, som ikke har gjort seg fri fra elskov, som ikke har gjort seg fri fra tørst og feber, som ikke har gjort seg fri fra begjæret. Så blir han smittet av en alvorlig sykdom. Da tenker han: 'Akk! Nå får jeg ikke lenger glede av den kroppen jeg satte slik pris på, eller jeg kommer ikke lenger til å glede meg over denne kroppen!' Da sørger han dypt, jamrer og mister livsgleden. Han slår seg for brystet og føler seg fullstendig forvirret. Dette er en som er redd for å dø, en som skjelver av frykt for døden, brahman.
Og så er det en som ikke har gjort noe godt eller sunt, som ikke har beskyttet de hjelpeløse, men som har begått onde og voldelige forbrytelser. Så blir han smittet av en alvorlig sykdom. Da tenker han: 'Jeg har ikke gjort noe godt eller sunt, jeg har ikke beskyttet de hjelpeløse, men jeg har begått onde og voldelige forbrytelser. Da går det med meg etter døden som det går med dem som ikke har gjort noe godt eller sunt, ikke har beskyttet de hjelpeløse, men har begått onde og voldelige forbrytelser!' Da sørger han dypt, jamrer og mister livsgleden. Han slår seg for brystet og føler seg fullstendig forvirret. Dette er en som er redd for å dø, en som skjelver av frykt for døden, brahman.
Og så er det en som er forvirret, uviss og usikker på hva som er den sanne læren. Så blir han smittet av en alvorlig sykdom. Da tenker han: 'Jeg er forvirret, uviss og usikker på hva som er den sanne læren.' Da sørger han dypt, jamrer og mister livsgleden. Han slår seg for brystet og føler seg fullstendig forvirret. Dette er en som er redd for å dø, en som skjelver av frykt for døden, brahman. Dette er fire personer som er redde for å dø, som skjelver av frykt for døden.
Hva slags person er det som ikke er redd for å dø, som ikke skjelver av frykt for døden, brahman? Det er en som har gjort seg fri fra sanselige nytelser, som har gjort seg fri fra lyster, som har gjort seg fri fra elskov, som har gjort seg fri fra tørst og feber, som har gjort seg fri fra begjæret. Så blir han smittet av en alvorlig sykdom. Da tenker han ikke: 'Akk! Nå får jeg ikke lenger glede av de nytelsene jeg satte slik pris på, eller jeg kommer ikke lenger til å glede meg over disse nytelsene!' Da sørger han ikke dypt, jamrer ikke og mister ikke livsgleden. Han slår seg ikke for brystet og føler seg ikke fullstendig forvirret. Dette er en som ikke er redd for å dø, en som ikke skjelver av frykt for døden, brahman.
Og så er det en som har gjort seg fri fra et lidenskapelig forhold til kroppen, som har gjort seg fri fra lyster, som har gjort seg fri fra elskov, som har gjort seg fri fra tørst og feber, som har gjort seg fri fra begjæret. Så blir han smittet av en alvorlig sykdom. Da tenker han ikke: 'Akk! Nå får jeg ikke lenger glede av den kroppen jeg satte slik pris på, eller jeg kommer ikke lenger til å glede meg over denne kroppen!' Da sørger han ikke dypt, jamrer ikke og mister ikke livsgleden. Han slår seg ikke for brystet og føler seg ikke fullstendig forvirret. Dette er en som ikke er redd for å dø, en som ikke skjelver av frykt for døden, brahman.
Og så er det en som ikke har begått onde og voldelige forbrytelser, men som gjort noe godt eller sunt, og som har beskyttet de hjelpeløse. Så blir han smittet av en alvorlig sykdom. Da tenker han: 'Jeg har ikke har begått onde og voldelige forbrytelser, men som gjort noe godt eller sunt, men jeg har beskyttet de hjelpeløse. Da går det med meg etter døden som det går med dem som ikke har begått onde og voldelige forbrytelser, men som gjort noe godt eller sunt, men har beskyttet de hjelpeløse.' Da sørger han ikke dypt, jamrer ikke og mister ikke livsgleden. Han slår seg ikke for brystet og føler seg ikke fullstendig forvirret. Dette er en som ikke er redd for å dø, en som ikke skjelver av frykt for døden, brahman.
Og så er det en som verken er forvirret, uviss eller usikker på hva som er den sanne læren. Så blir han smittet av en alvorlig sykdom. Da tenker han: 'Jeg er verken forvirret, uviss eller usikker på hva som er den sanne læren.' Da sørger han ikke dypt, jamrer ikke og mister ikke livsgleden. Han slår seg ikke for brystet og føler seg ikke fullstendig forvirret. Dette er en som ikke er redd for å dø, en som ikke skjelver av frykt for døden, brahman. Dette er fire personer som ikke er redde for å dø, som skjelver av frykt for døden."
"Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."
4.4.5 (4.185) Brahmanenes sannheter
Brahmanasaccasutta
185. En gang var Mesteren på fjellet Gribbetoppen i Rajagaha. På den tiden var mange velkjente omvandrende filosofer samlet i filosofenes park ved bredden av Sippini. Der var de omvandrende filosofene Annabhara ,Varadhara, Sakuludayi og mange andre. En kveld reiste Mesteren seg fra sin ensomme meditasjon og gikk til filosofenes park ved bredden av Sippini.
De filosofene fra forskjellige skoler som var samlet der, snakket sammen og sa at brahmanenes sannheter var slik og slik. Mesteren gikk bort til dem og satte seg ned på en sitteplass som var gjort klar. Så sa han:
"Hva snakket dere om nå, filosofer? Hvilken samtale var det jeg avbrøt?"
"Jo, mens vi satt her snakket vi sammen og sa at brahmanenes sannheter er slik og slik, Gotama."
"Det finnes fire brahmansannheter som jeg selv har erkjent og opplevd, og som jeg underviser i, mine herrer filosofer. Hvilke fire? Det er når en brahman sier: 'Ingen levende vesener skal skades.' Da snakker brahmanen sant. Da lyver han ikke. Da har han ingen forestillinger om 'eneboer' eller 'brahman'. Da har han ingen forestillinger om at 'jeg er bedre enn andre', 'jeg er like god som andre', eller 'jeg er dårligere enn andre'. Siden han fullt ut forstår denne sannheten, viser han omsorg og medfølelse overfor alle levende vesener.
Videre er det når en brahman sier: 'Alle sansenytelser er forgjengelige, medfører lidelse og forandring.' Da snakker brahmanen sant. Da lyver han ikke. Da har han ingen forestillinger om 'eneboer' eller 'brahman'. Da har han ingen forestillinger om at 'jeg er bedre enn andre', 'jeg er like god som andre', eller 'jeg er dårligere enn andre'. Siden han fullt ut forstår denne sannheten, viser han omsorg og medfølelse overfor alle levende vesener.
Videre er det når en brahman sier: 'All tilblivelse er forgjengelig, medfører lidelse og forandring.' Da snakker brahmanen sant. Da lyver han ikke. Da har han ingen forestillinger om 'eneboer' eller 'brahman'. Da har han ingen forestillinger om at 'jeg er bedre enn andre', 'jeg er like god som andre', eller 'jeg er dårligere enn andre'. Siden han fullt ut forstår denne sannheten, viser han omsorg og medfølelse overfor alle levende vesener.
Videre er det når en brahman sier: 'Jeg eier ikke noe som helst noe sted i verden. Ingenting noe sted i verden tilhører meg.' Da snakker brahmanen sant. Da lyver han ikke. Da har han ingen forestillinger om 'eneboer' eller 'brahman'. Da har han ingen forestillinger om at 'jeg er bedre enn andre', 'jeg er like god som andre', eller 'jeg er dårligere enn andre'. Siden han fullt ut forstår denne sannheten, viser han omsorg og medfølelse overfor alle levende vesener.
Dette er fire brahmansannheter som jeg selv har erkjent og opplevd, og som jeg underviser i, mine herrer filosofer."
4.4.6 (4.186) Dyp visdom
Ummaggasutta
186. En munk kom bort til Mesteren, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:
"Hvem blir verden styrt av, Mester? Hvem er det som driver verden? Hvem sin makt er verden underlagt?"
"Godt sagt, munk! Godt sagt! Her viser du dyp visdom og stor intelligens med et godt spørsmål! For spørsmålet ditt er hvem verden blir styrt av, hvem som driver verden og hvem sin makt verden er underlagt, ikke sant?"
"Jo, Mester."
"Verden blir styrt av tanken, det er tanken som driver verden, og verden er underlagt tankens makt, munk."
"Godt sagt, Mester!" sa munken og takket ham fornøyd. Så spurte han videre:
"Man sier at noen er lærd og kjenner læren godt. Hva vil det si å være lærd og kjenne læren godt, Mester?"
"Godt sagt, munk! Godt sagt! Her viser du dyp visdom og stor intelligens med et godt spørsmål! For spørsmålet ditt er hva vil det si å være lærd og kjenne læren godt, ikke sant?"
"Jo, Mester."
"Den læren jeg har utlagt, er samlet i mange samlinger, munk. Det er sutta, geyya, veyyakara, gatha, udana, itivuttaka, jataka, abbhutadhamma og vedalla (tidligere var de buddhistiske tekstene fordelt på disse kategoriene). Om noen skulle kjenne bare fire linjer av disse, og forstå meningen og læren og leve i samsvar med disse, kan han sies å være lærd og kjenne læren godt, munk!"
"Godt sagt, Mester!" sa munken og takket ham fornøyd. Så spurte han videre:
"Man sier at noen er lærd og har en gjennomtrengende visdom. Hva vil det si å være lærd og ha en gjennomtrengende visdom, Mester?"
"Godt sagt, munk! Godt sagt! Her viser du dyp visdom og stor intelligens med et godt spørsmål! For spørsmålet ditt er hva vil det si å være lærd og ha en gjennomtrengende visdom, ikke sant?"
"Jo, Mester."
"Det når en munk har hørt at 'dette er lidelse', og ser meningen med gjennomtrengende visdom. Det er når han har hørt at 'dette er lidelsens årsak', og ser meningen med gjennomtrengende visdom. Det er når han har hørt at 'dette er slutten på lidelsen,' og ser meningen med gjennomtrengende visdom. Det er når han har hørt at 'dette er veien som fører til slutt på lidelsen', og ser meningen med gjennomtrengende visdom. Dette er å være lærd og ha en gjennomtrengende visdom, munk."
"Godt sagt, Mester!" sa munken og takket ham fornøyd. Så spurte han videre:
"Man snakker om en vismann med stor visdom. Hva vil det si å være en vismann med stor visdom, Mester?"
"Godt sagt, munk! Godt sagt! Her viser du dyp visdom og stor intelligens med et godt spørsmål! For spørsmålet ditt er hva det vil si å være en vismann med stor visdom, ikke sant?"
"Det er når en vismann med stor visdom ikke tenker på hva som kan skade ham selv, ikke tenker på hva som kan skade andre eller hva som kan skade begge, men tenker på hva som kan være til nytte for ham selv, hva som kan være til nytte for andre, hva som kan være til nytte for begge og være til nytte for hele verden. Dette er hva det vil si å være en vismann med stor visdom, munk."
4.4.7 (4.187) Vassakara
Vassakarasutta
187. En gang da Mesteren var ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha, kom Vassakara, minister i Magadha, bort til ham. Han hilste høflig, satte seg ned og sa:
"Kan en dårlig person vite om en annen dårlig person at 'dette er en dårlig person', Gotama?"
"Nei, det kan han ikke, brahman. Det er ikke slik at en dårlig person kan vite om en annen dårlig person at 'dette er en dårlig person'."
"Kan en dårlig person vite om en god person at 'dette er en god person'?"
"Nei, det kan han ikke. Det er ikke slik at en dårlig person kan vite om en god person at 'dette er en god person.'"
"Kan en god person vite om en annen god person at 'dette er en god person', Gotama?"
"Ja, det kan han. Det er slik at en god person kan vite om en annen god person at 'dette er en god person', brahman."
"Men kan en god person vite om en dårlig person at 'dette er en dårlig person'?
"Ja, det kan han også. Det er slik at en god person kan vite om en god person kan vite om en dårlig person at 'dette er en dårlig person', brahman."
"Vidunderlig, Gotama, vidunderlig! Det er virkelig godt sagt av deg når du sier at en dårlig person ikke kan vite om en annen dårlig person at 'dette er en dårlig person', at en dårlig person ikke kan vite om en god person at 'dette er en god person', at en god person kan vite om en annen god person at 'dette er en god person', og at en god person kan vite om en god person kan vite om en dårlig person at 'dette er en dårlig person', Gotama!
En gang drev brahmanen Todeyyas følgesvenner med å snakke nedsettende om andre. De sa: ' Kong Eleyya er dum når han er så fornøyd med filosofen Ramaputta at han opptrer med største ydmykhet overfor ham, hilser høflig, reiser seg opp for ham, legger håndflatene mot hverandre og viser ham respekt! Kong Eleyyas følgesvenner, som Yamaka, Moggalla, Ugga, musikeren Navindaki og Aggivessa er også dumme når de er så fornøyde med filosofen Ramaputta at de opptrer med største ydmykhet overfor ham, hilser høflig, reiser seg opp for ham, legger håndflatene mot hverandre og viser ham respekt!"
"Vel, her ser dere hvordan brahmanen Todeyya leder dere! Hva synes dere om dette, mine herrer? Er ikke kong Eleyya en vis mann, den klokeste blant de kloke når det gjelder forhandlinger om hva som bør gjøres og mest kompetent blant de kompetente til å se hva som bør gjøres?"
"Jo, min herre. Kong Eleyya er en vis mann, den klokeste blant de kloke når det gjelder forhandlinger om hva som bør gjøres og mest kompetent blant de kompetente til å se hva som bør gjøres!"
"Det er fordi filosofen Ramaputta er en vis mann, den klokeste blant de kloke når det gjelder forhandlinger om hva som bør gjøres og mest kompetent blant de kompetente til å se hva som bør gjøres. Det er derfor kong Eleyya er så fornøyd med filosofen Ramaputta at han opptrer med største ydmykhet overfor ham, hilser høflig, reiser seg opp for ham, legger håndflatene mot hverandre og viser ham respekt!
Og hva mener dere om dette, mine herrer? Er ikke kong Eleyyas følgesvenner, som Yamaka, Moggalla, Ugga, musikeren Navindaki og Aggivessa også vismenn, de klokeste blant de kloke når det gjelder forhandlinger om hva som bør gjøres og mest kompetente blant de kompetente til å se hva som bør gjøres?"
"Jo, min herre. Kong Eleyyas følgesvenner, som Yamaka, Moggalla, Ugga, musikeren Navindaki og Aggivessa også vismenn, de klokeste blant de kloke når det gjelder forhandlinger om hva som bør gjøres og mest kompetente blant de kompetente til å se hva som bør gjøres."
"Det er fordi filosofen Ramaputta er en vis mann, den klokeste blant de kloke når det gjelder forhandlinger om hva som bør gjøres og mest kompetent blant de kompetente til å se hva som bør gjøres. Det er derfor kong Eleyya er så fornøyd med filosofen Ramaputta at han opptrer med største ydmykhet overfor ham, hilser høflig, reiser seg opp for ham, legger håndflatene mot hverandre og viser ham respekt!"
"Vidunderlig, Gotama, vidunderlig! Det er virkelig godt sagt av deg når du sier at en dårlig person ikke kan vite om en annen dårlig person at 'dette er en dårlig person', at en dårlig person ikke kan vite om en god person at 'dette er en god person', at en god person kan vite om en annen god person at 'dette er en god person', og at en god person kan vite om en god person kan vite om en dårlig person at 'dette er en dårlig person', Gotama!
Men nå må vi gå, Mester. Vi har mange plikter og mye å gjøre."
"Gjør som du selv synes best, brahman."
Brahmanen Vassakara, minister i Magadha, likte det Mesteren sa og takket for det. Så reiste han seg og gikk.
4.4.8 (4.188) Upaka
Upakasutta
188. En gang var Mesteren på fjellet Gribbetoppen i Rajagaha. Da kom Upaka, sønn av Mandika, bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:
"Jeg mener og sier dette, Mester: Hvis noen taler nedsettende om andre, men ikke kan bevise det han sier, fortjener han forakt og kritikk!"
"Ja, hvis noen taler nedsettende om andre, men ikke kan bevise det han sier, fortjener han forakt og kritikk, Upaka. Men du taler nedsettende om andre, men kan ikke kan bevise det du sier, så da fortjener du forakt og kritikk!"
"Dette er som om du skulle sette ei snare og fange viltet så snart hodet stakk fram, Mester! Akkurat slik blir jeg fanget av Mesteren i ei snare av ord idet jeg stikker hodet fram!"
"Jeg har sagt hva som er usunt, Upaka. Og hva som er usunt, har den som er kommet fram til sannheten forklart med utallige ord og setninger. Jeg har forklart at man bør avstå fra det som er usunt. Jeg har forklart det med utallige ord og setninger, at man bør avstå fra det som er usunt.
Jeg har sagt hva som er sunt, Upaka. Og hva som er sunt, har den som er kommet fram til sannheten forklart med utallige ord og setninger. Jeg har forklart at man bør utvikle det som er sunt. Jeg har forklart det med utallige ord og setninger, at man bør utvikle det som er sunt."
Upaka, sønn av Mandika, likte det Mesteren sa og takket for det. Så reiste han seg og tok høflig avskjed med Mesteren ved å gå medsols rundt ham. Deretter gikk han til kong Ajatasattu, Vedehis sønn, av Magadha og fortalte om den samtalen han hadde hatt med Mesteren.
Da kong Ajatasattu hørte dette, ble han sint og irritert og sa:
"Hvordan kan denne sønnen av en saltmaker være så freidig og frekk at han synes han kan fornærme Mesteren, som er en arahant som har nådd full oppvåkning? Ha deg vekk, Upaka! Jeg vil ikke se deg mer!"
4.4.9 (4.189) Erkjennelse
Sacchikaraniyasutta
189. "Det er fire ting som kan erkjennes, munker. Hvilke fire? Det er noe som kan erkjennes med kroppen, noe som kan erkjennes med oppmerksomhet, noe som kan erkjennes med synet og noe som kan erkjennes med visdom.
Og hva er det som kan erkjennes med kroppen, munker? Det er de åtte frigjøringene som kan erkjennes slik.
Og hva er det som kan erkjennes med oppmerksomhet, munker? Det er de tidligere oppholdsstedene som kan erkjennes med oppmerksomhet.
Og hva er det som kan erkjennes med synet, munker? Det er at levende vesener dør og blir født igjen. Dette kan erkjennes med synet.
Og hva er det som kan erkjennes med visdom, munker? Det er at negative strømninger i sinnet blir ødelagt. Dette kan erkjennes med visdom. Og dette er altså fire ting som kan erkjennes, munker."
4.4.10 (4.190) Helligdager
Uposathasutta
190. En gang da Mesteren var i Savatthi, bodde han i huset til Migaras mor i Østparken. Det var helligdag og Mesteren satt omgitt av mange munker. Mesteren så ut over den tause munkskaren og sa:
"Denne forsamlingen er ren og konsentrert om det vesentlige, munker. Det er ikke noe skravling eller tomprat her. Slik er munkenes fellesskap, munker, slik er denne forsamlingen. En slik forsamling som denne ser man ikke ofte. Slik er denne forsamlingen, slik er dette munkefellesskapet. En forsamling som fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt, og som er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester – en slik forsamling er munkefellesskapet, munker. Slik er denne forsamlingen. En forsamling der selv små gaver regnes som store, og der store gaver regnes som enda større – en slik forsamling er munkefellesskapet, munker. Slik er denne forsamlingen. En forsamling som man vil gå mange mil for å se, selv om man må utstyre seg med mat for reisen – en slik forsamling er munkefellesskapet, munker. Slik er denne forsamlingen.
I dette munkefellesskapet finnes det noen munker som har nådd opp til gudene, munker. I dette munkefellesskapet finnes det noen munker som har nådd opp til Brahma, munker. I dette munkefellesskapet finnes det noen munker som har nådd fram til det formløse, munker. I dette munkefellesskapet finnes det noen munker som har nådd fram til det edle, munker.
Og hvordan har en munk nådd opp til gudene, munker? Det er når han isolerer seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand, munker – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Deretter bringer han de innledende og fastholdende tanker til ro og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære, og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den. Deretter forlater han velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den. På den måten når han opp til gudene.
Og hvordan har en munk nådd opp til Brahma, munker? Det er når han fyller sitt sinn med vennlighet og lar denne gjennomstrømme først ene himmelretningen, deretter den andre, den tredje og den fjerde himmelretningen oppover, nedover og på tvers. Han fyller hele verden med stor, opphøyd og grenseløs vennlighet, som er fri fra hat og motvilje. På samme måte fyller han alle himmelretninger med medfølelse og med glede på andres vegne, og endelig fyller han først den ene himmelretningen med sinnslikevekt, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han fyller hele verden med stor, opphøyd og grenseløs sinnslikevekt, som er fri fra hat og motvilje. På den måten når han opp til Brahma.
Og hvordan har en munk nådd fram til det formløse, munker? Det er når han hever seg over enhver formbevissthet, fjerner seg fra begrepet fysisk motstand og ikke gir akt på de mange forskjellige sanseinntrykk. Han ser rommet som uendelig, og går derved inn på det uendelige roms plan. Videre hever han seg over det uendelig rommets plan og går inn på den uendelige bevissthets plan. Videre hever han seg over den uendelige bevissthets plan og går inn på intethetens plan der ingenting eksisterer. Videre hever han seg over intethetens plan og går inn på det planet der det verken finnes bevissthet eller ubevissthet. På den måten når han fram til det formløse.
Og hvordan når en munk fram til det edle, munker? Det er når han forstår at 'dette er lidelse', og ser meningen med gjennomtrengende visdom. Det er når han forstår at 'dette er lidelsens årsak', og ser meningen med gjennomtrengende visdom. Det er når han forstår at 'dette er slutten på lidelsen,' og ser meningen med gjennomtrengende visdom. Det er når han forstår at 'dette er veien som fører til slutt på lidelsen', og ser meningen med gjennomtrengende visdom. På den måten når han fram til det edle, munker.!
4.5 Det store kapitlet
Mahavagga
4.5.1 (4.191) Det man har hørt
Sotanugatasutta
191. "Det gir fire fordeler å resitere den læren man har hørt, å tenke nøye over den og analysere den i sinnet, munker. Hvilke fire? Sett at en munk mestrer læren – det vil si sutta, geyya, veyyakara, gatha, udana, itivuttaka, jataka, abbhutadhamma og vedalla (tidligere var de buddhistiske tekstene fordelt på disse kategoriene). Han har hørt læren, resitert den, tenkt nøye over den og analysert den i sinnet. Så blir sinnsevnene hans svekket, han dør og blir gjenfødt i en eller annen gudeverden. Der får han høre de lykkelige resitere vers om læren. Først reagerer han langsomt, men så våkner hukommelsen og han når raskt opp til et fremragende nivå. Dette er den første fordelen man kan forvente av å resitere den læren man har hørt, å tenke nøye over den og analysere den i sinnet, munker.
Sett videre at en munk mestrer læren – det vil si sutta, geyya, veyyakara, gatha, udana, itivuttaka, jataka, abbhutadhamma og vedalla. Han har hørt læren, resitert den, tenkt nøye over den og analysert den i sinnet. Så blir sinnsevnene hans svekket, han dør og blir gjenfødt i en eller annen gudeverden. Men de lykkelige der resiterer ingen vers om læren. Munken har imidlertid psykiske evner og herredømme over sitt eget sinn, slik at han gir gudene undervisning i læren. Han vet at 'dette er den læren og disiplinen som jeg tidligere fulgte i det opphøyde liv'. Først reagerer han langsomt, men så våkner hukommelsen og han når raskt opp til et fremragende nivå.
Det er som om en person skulle være godt kjent med lyden av trommer, munker. Han får høre lyden av trommer langt borte. Da er han likevel ikke i tvil om at det er trommer han hører, men er sikker på at det er dette. Slik er det også med en munk som mestrer læren – det vil si sutta, geyya, veyyakara, gatha, udana, itivuttaka, jataka, abbhutadhamma og vedalla. Han har hørt læren, resitert den, tenkt nøye over den og analysert den i sinnet. Så blir sinnsevnene hans svekket, han dør og blir gjenfødt i en eller annen gudeverden. Men de lykkelige der resiterer ingen vers om læren. Munken har imidlertid psykiske evner og herredømme over sitt eget sinn, slik at han gir gudene undervisning i læren. Han vet at 'dette er den læren og disiplinen som jeg tidligere fulgte i det opphøyde liv'. Først reagerer han langsomt, men så våkner hukommelsen og han når raskt opp til et fremragende nivå. Dette er den andre fordelen man kan forvente av å resitere den læren man har hørt, å tenke nøye over den og analysere den i sinnet, munker.
Sett videre at en munk mestrer læren – det vil si sutta, geyya, veyyakara, gatha, udana, itivuttaka, jataka, abbhutadhamma og vedalla. Han har hørt læren, resitert den, tenkt nøye over den og analysert den i sinnet. Så blir sinnsevnene hans svekket, han dør og blir gjenfødt i en eller annen gudeverden. Men de lykkelige der resiterer ingen vers om læren. Munken har heller ingen psykiske evner eller herredømme over sitt eget sinn, så han gir ikke gudene noen undervisning i læren. Men en gudesønn gir gudene undervisning i læren, slik at han vet at 'dette er den læren og disiplinen som jeg tidligere fulgte i det opphøyde liv'. Først reagerer han langsomt, men så våkner hukommelsen og han når raskt opp til et fremragende nivå.
Det er som om en person skulle være godt kjent med lyden av blåsing i en konkylie. Han får høre lyden av en konkylie langt borte. Da er han likevel ikke i tvil om at det er en konkylie han hører, men er sikker på at det er dette. Slik er det også med en munk som mestrer læren – det vil si sutta, geyya, veyyakara, gatha, udana, itivuttaka, jataka, abbhutadhamma og vedalla. Han har hørt læren, resitert den, tenkt nøye over den og analysert den i sinnet. Så blir sinnsevnene hans svekket, han dør og blir gjenfødt i en eller annen gudeverden. Men de lykkelige der resiterer ingen vers om læren. Munken har imidlertid psykiske evner og herredømme over sitt eget sinn, slik at han gir gudene undervisning i læren. Han vet at 'dette er den læren og disiplinen som jeg tidligere fulgte i det opphøyde liv'. Først reagerer han langsomt, men så våkner hukommelsen og han når raskt opp til et fremragende nivå. Dette er den tredje fordelen man kan forvente av å resitere den læren man har hørt, å tenke nøye over den og analysere den i sinnet, munker.
Sett videre at en munk mestrer læren – det vil si sutta, geyya, veyyakara, gatha, udana, itivuttaka, jataka, abbhutadhamma og vedalla. Han har hørt læren, resitert den, tenkt nøye over den og analysert den i sinnet. Så blir sinnsevnene hans svekket, han dør og blir gjenfødt i en eller annen gudeverden. Men de lykkelige der resiterer ingen vers om læren. Munken har heller ingen psykiske evner eller herredømme over sitt eget sinn, så han gir ikke gudene noen undervisning i læren, og det kommer heller ingen gudsønn og gir undervisning. Men en annen som er blitt gjenfødt der, husker gjenfødelsen og sier: 'Husker du dette, min herre? Husker du det? Husker du at vi levde det opphøyde liv?' Da sier han: 'Ja, nå husker jeg det, min herre!' Først reagerer han langsomt, men så våkner hukommelsen og han når raskt opp til et fremragende nivå.
Det er som to gode venner som lekte sammen og lagde sølekaker. Mange år senere møtte de hverandre igjen, og den ene sa til den andre: 'Husker du dette, min herre? Husker du det?' Og den andre svarer: 'Ja, det husker jeg, min herre!' Slik er det også når en munk mestrer læren – det vil si sutta, geyya, veyyakara, gatha, udana, itivuttaka, jataka, abbhutadhamma og vedalla. Han har hørt læren, resitert den, tenkt nøye over den og analysert den i sinnet. Så blir sinnsevnene hans svekket, han dør og blir gjenfødt i en eller annen gudeverden. Men de lykkelige der resiterer ingen vers om læren. Munken har heller ingen psykiske evner eller herredømme over sitt eget sinn, så han gir ikke gudene noen undervisning i læren, og det kommer heller ingen gudsønn og gir undervisning. Men en annen som er blitt gjenfødt der, husker gjenfødelsen og sier: 'Husker du dette, min herre? Husker du det? Husker du at vi levde det opphøyde liv?' Da sier han: 'Ja, nå husker jeg det, min herre!' Først reagerer han langsomt, men så våkner hukommelsen og han når raskt opp til et fremragende nivå. Dette er den fjerde fordelen man kan forvente av å resitere den læren man har hørt, å tenke nøye over den og analysere den i sinnet, munker. Og dette er de fire fordelene man kan forvente av å resitere den læren man har hørt, å tenke nøye over den og analysere den i sinnet, munker.
4.5.2 (4.192) Menneskekunnskap
Thanasutta192.
"Det finnes fire tilstander som må forstås ut fra fire andre tilstander, munker. Hvilke fire? Moral skal forstås ut fra samliv over lang tid, og ikke kortvarig, munker, og av den forstandige og ikke av den uforstandige, av den vise og ikke av en tosk. Hederlighet skal forstås ut fra forretninger over lang tid, og ikke kortvarige, munker, og av den forstandige og ikke av den uforstandige, av den vise og ikke av en tosk. Styrke skal forstås gjennom ulykker over lang tid og ikke kortvarige, munker, og av den forstandige og ikke av den uforstandige, av den vise og ikke av en tosk. Visdom skal forstås gjennom samtaler over lang tid og ikke kortvarige, munker, og av den forstandige og ikke av den uforstandige, av den vise og ikke av en tosk.
Det er altså sagt at moral skal forstås ut fra samliv over lang tid, og ikke kortvarig, munker, og av den forstandige og ikke av den uforstandige, av den vise og ikke av en tosk. I hvilken forbindelse ble dette sagt? Hvis en person har bodd lenge sammen med en annen person og vet at denne andre personen lenge har brutt sine løfter, at gjør det som er galt, ikke er til å stole på, han er ikke pålitelig og har en upålitelig oppførsel, da vet han at denne personen har dårlig moral, at han er umoralsk.
Men hvis en person har bodd lenge sammen med en annen person og vet at denne person lenge har holdt det han lover, at han ikke gjør det som er galt, at han er til å stole på, er pålitelig og har en pålitelig oppførsel, da vet han at denne personen har god moral, at han ikke er umoralsk. Det var derfor det ble sagt at moral skal forstås ut fra samliv over lang tid, og ikke kortvarig, munker, og av den forstandige og ikke av den uforstandige, av den vise og ikke av en tosk.
Så er det sagt at hederlighet skal forstås ut fra forretninger over lang tid, og ikke kortvarige, munker, og av den forstandige og ikke av den uforstandige, av den vise og ikke av en tosk. I hvilken forbindelse ble dette sagt? Det er når man vet at en person drev sine forretninger på én måte overfor en enkelt person, på en annen måte når han hadde med to eller tre personer å gjøre, og på en annen måte igjen når han hadde med mange personer å gjøre, når han handlet annerledes i de sistnevnte forretningene enn i de førstnevnte. Personen drev uhederlige forretninger – forretningene hans var ikke hederlige.
Men hvis en person har drevet forretninger med en annen person og vet at denne personen driver sine forretninger på samme måte overfor en enkelt person som overfor to, tre eller mange personer, at han ikke gjør noen forskjell på de førstnevnte og de sistnevnte, men driver hederlig forretningsvirksomhet – da vet man at han er hederlig. Det er derfor det ble sagt at hederlighet skal forstås ut fra forretninger over lang tid, og ikke kortvarige, munker, og av den forstandige og ikke av den uforstandige, av den vise og ikke av en tosk, munker.
Det er også sagt at styrke skal forstås gjennom ulykker over lang tid og ikke kortvarige, munker, og av den forstandige og ikke av den uforstandige, av den vise og ikke av en tosk. I hvilken forbindelse ble dette sagt? Hvis en person taper slektninger og eiendom og blir rammet av sykdom, tenker han ikke som så: 'Slik er det å leve i verden, slik er det å være menneske. Verden går sin gang med sine åtte hendelser: vinning og tap, berømmelse og vanære, klander og ros og lykke og sorg.' Når en person taper slektninger og eiendom og blir rammet av sykdom, sørger han dypt, jamrer og mister livsgleden. Han slår seg for brystet og føler seg fullstendig forvirret.
Men hvis en person taper slektninger og eiendom og blir rammet av sykdom, tenker han heller som så: 'Slik er det å leve i verden, slik er det å være menneske. Verden går sin gang med sine åtte hendelser: vinning og tap, berømmelse og vanære, klander og ros og lykke og sorg.' Hvis en slik person taper slektninger og eiendom og blir rammet av sykdom, sørger han ikke dypt, jamrer ikke og mister ikke livsgleden. Han slår seg ikke for brystet og føler seg ikke fullstendig forvirret. Derfor er det sagt at styrke skal forstås gjennom ulykker over lang tid og ikke kortvarige, munker, og av den forstandige og ikke av den uforstandige, av den vise og ikke av en tosk.
Så er det sagt at visdom skal forstås gjennom samtaler over lang tid og ikke kortvarige, munker, og av den forstandige og ikke av den uforstandige, av den vise og ikke av en tosk. I hvilken forbindelse ble dette sagt? Når en person har samtale med en annen, vet han: 'Ut fra de feiltakelsene denne personen nevner, ut fra intensjonene hans og ut fra hvordan han besvarer spørsmål og snakker har han liten visdom. Denne personen er ikke noen vismann. Og hvorfor det? Han kommer ikke med noen dypsindige uttalelser som bidrar til fred og godhet. Han sier ikke noe som går hinsides vanlig snusfornuft, noe som er subtilt og bare kan fattes av de vise. Når han snakker om læren, er han ikke kompetent til å gi verken en kortfattet eller detaljert utredning, og han klarer ikke å undervise, redegjøre, fastslå, klargjøre, analysere den eller gjøre den lett å forstå. Denne personen mangler visdom, han er ikke noen vismann.'
Det er som om en mann med godt syn skulle stå ved bredden av en innsjø og se en liten fisk sprette opp av vannet. Da ville han tenke som så: 'Ut fra hvordan denne fisken spretter, ut fra de bølgene den skaper og ut fra hastigheten dens kan jeg se at dette er en liten fisk. Den er ikke stor.'
Slik vil også en person i samtale med en annen vite: 'Ut fra de feiltakelsene denne personen nevner, ut fra intensjonene hans og ut fra hvordan han besvarer spørsmål og snakker har han liten visdom. Denne personen er ikke noen vismann. Og hvorfor det? Han kommer ikke med noen dypsindige uttalelser som bidrar til fred og godhet. Han sier ikke noe som går hinsides vanlig fornuft, noe som er subtilt og bare kan fattes av de vise. Når han snakker om læren, er han ikke kompetent til å gi verken en kortfattet eller detaljert utredning, og han klarer ikke å undervise, redegjøre, fastslå, klargjøre, analysere den eller gjøre den lett å forstå. Denne personen mangler visdom, han er ikke noen vismann.'
Men når en person samtaler med en annen vil han også vite: 'Ut fra de feiltakelsene denne personen nevner, ut fra intensjonene hans og ut fra hvordan han besvarer spørsmål og snakker har han ikke liten visdom. Denne personen er en vismann. Og hvorfor det? Han kommer med dypsindige uttalelser som bidrar til fred og godhet. Han kan si noe som går hinsides vanlig fornuft, noe som er subtilt og bare kan fattes av de vise. Når han snakker om læren, er han kompetent til å gi en kortfattet eller detaljert utredning, og han klarer å undervise, redegjøre, fastslå, klargjøre, analysere den og gjøre den lett å forstå. Denne personen mangler ikke visdom, han er en vismann.'
Det er som om en mann med godt syn skulle stå ved bredden av en innsjø og se en stor fisk sprette opp av vannet. Da ville han tenke som så: 'Ut fra hvordan denne fisken spretter, ut fra de bølgene den skaper og ut fra hastigheten dens kan jeg se at dette er en stor fisk. Den er ikke liten.'
Slik vil også en person i samtale med en annen vite: ''Ut fra de feiltakelsene denne personen nevner, ut fra intensjonene hans og ut fra hvordan han besvarer spørsmål og snakker har han ikke liten visdom. Denne personen er en vismann. Og hvorfor det? Han kommer med dypsindige uttalelser som bidrar til fred og godhet. Han kan si noe som går hinsides vanlig fornuft, noe som er subtilt og bare kan fattes av de vise. Når han snakker om læren, er han kompetent til å gi en kortfattet eller detaljert utredning, og han klarer å undervise, redegjøre, fastslå, klargjøre, analysere den og gjøre den lett å forstå. Denne personen mangler ikke visdom, han er en vismann.'
Det var derfor dette ble sagt, munker: Visdom skal forstås gjennom samtaler over lang tid og ikke kortvarige, munker, og av den forstandige og ikke av den uforstandige, av den vise og ikke av en tosk.'
Dette er altså fire tilstander som må forstås ut fra fire andre tilstander, munker."
4.5.3 (4.193) Bhaddiya
Bhaddiyasutta
193. En gang da Mesteren bodde i huset med de spisse gavlene i Storlunden ved Vesali, kom licchavien Bhaddiya bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:
"Jeg har hørt at Gotama produserer forlokkende illusjoner som lokker filosofer fra andre skoler til omvendelse. Snakker de sant, de som sier dette, Mester? De rakker ikke ned på Mesteren ved å si noe usant? Snakker de i samsvar med læren? Eller vil en som også følger denne læren fortjene kritikk for å si noe slikt? Vi vil jo ikke si noe om deg som ikke er sant, Mester."
"Ikke tro på alt som blir sagt, Bhaddiya! Ikke tro på tradisjoner eller rykter! Ikke tro på tekster, slutninger eller konklusjoner. Ikke tro på refleksjoner, støtte til bestemte teorier eller slikt som folk flest godkjenner, og ikke tro på den eller den filosofen bare fordi han er læreren deres! Men når dere selv vet at 'denne læren er usunn, denne læren er skadelig, denne læren vil de vise kritisere, hvis denne læren blir praktisert og gjennomført, vil den føre til skade og lidelser – da bør dere forkaste den, Bhaddiya.
Hva mener du om dette, Bhaddiya? Hvis en person blir grådig, fører det til nytte eller skade?"
"Skade, Mester."
"En person som er dominert av grådighet, vil drepe andre, ta det som ikke er hans, gå til andres hustruer, lyve, og lure andre med på slikt som vil bli til langvarig skade og lidelse for dem."
"Ja, Mester. Slik er det."
"Hva mener du om dette, Bhaddiya? Hvis en person blir fylt av hat, fører det til nytte eller skade?"
"Skade, Mester."
"En person som er dominert av hat, vil drepe andre, ta det som ikke er hans, gå til andres hustruer, lyve, og lure andre med på slikt som vil bli til langvarig skade og lidelse for dem."
"Ja, Mester. Slik er det."
"Hva mener du om dette, Bhaddiya? Hvis en person er uvitende, fører det til nytte eller skade?"
"Skade, Mester."
"En person som er dominert av uvitenhet, vil drepe andre, ta det som ikke er hans, gå til andres hustruer, lyve, og lure andre med på slikt som vil bli til langvarig skade og lidelse for dem."
"Ja, Mester. Slik er det."
"Hva mener du om dette, Bhaddiya? Hvis en person blir bråsint, fører det til nytte eller skade?"
"Skade, Mester."
"En person som er dominert av å være bråsint, vil drepe andre, ta det som ikke er hans, gå til andres hustruer, lyve, og lure andre med på slikt som vil bli til langvarig skade og lidelse for dem."
"Ja, Mester. Slik er det."
"Hva mener du om dette, Bhaddiya? Er disse tingene sunne eller usunne?"
"Usunne, Mester."
"Skadelige eller uskadelige?"
"Skadelige, Mester."
"Blir de kritisert eller ikke kritisert av de vise!"
"Da blir de kritisert av de vise, Mester."
"Vil de føre til skade og lidelser hvis de blir praktisert og gjennomført? Eller vil de ikke det?"
"De vil føre til skade og lidelser hvis de blir praktisert og gjennomført, Mester. Dette mener nå jeg."
"Det var derfor jeg sa at dere ikke skal tro på alt som blir sagt, Bhaddiya! Ikke tro på tradisjoner eller rykter! Ikke tro på tekster, slutninger eller konklusjoner. Ikke tro på refleksjoner, støtte til bestemte teorier eller slikt som folk flest godkjenner, og ikke tro på den eller den filosofen bare fordi han er læreren deres! Men når dere selv vet at 'denne læren er usunn, denne læren er skadelig, denne læren vil de vise kritisere, hvis denne læren blir praktisert og gjennomført, vil den føre til skade og lidelser – da bør dere forkaste den, Bhaddiya.
Så ikke tro på alt som blir sagt, Bhaddiya! Ikke tro på tradisjoner eller rykter! Ikke tro på tekster, slutninger eller konklusjoner. Ikke tro på refleksjoner, støtte til bestemte teorier eller slikt som folk flest godkjenner, og ikke tro på den eller den filosofen bare fordi han er læreren deres! Men når dere selv vet at 'denne læren er sunn, denne læren er uskadelig, denne læren vil de vise rose, hvis denne læren blir praktisert og gjennomført, vil den føre til nytte og lykke – da bør dere følge den, Bhaddiya.
Hva mener du om dette, Bhaddiya? Hvis en person ikke er grådig, fører det til nytte eller skade?"
"Nytte, Mester."
"En person som ikke er dominert av grådighet, vil ikke drepe andre, ikke ta det som ikke er hans, ikke gå til andres hustruer, ikke lyve, og ikke lure andre med på slikt som vil bli til langvarig skade og lidelse for dem."
"Ja, Mester. Slik er det."
"Hva mener du om dette, Bhaddiya? Hvis en person ikke hater, fører det til nytte eller skade?"
"Nytte, Mester."
"En person som ikke er dominert av hat, vil ikke drepe andre, ikke ta det som ikke er hans, ikke gå til andres hustruer, ikke lyve, og ikke lure andre med på slikt som vil bli til langvarig skade og lidelse for dem."
"Ja, Mester. Slik er det."
"Hva mener du om dette, Bhaddiya? Hvis en person ikke er uvitende, fører det til nytte eller skade?"
"Nytte, Mester."
"En person som ikke er dominert av uvitenhet, vil ikke drepe andre, ikke ta det som ikke er hans, ikke gå til andres hustruer, ikke lyve, og ikke lure andre med på slikt som vil bli til langvarig skade og lidelse for dem."
"Ja, Mester. Slik er det."
"Hva mener du om dette, Bhaddiya? Hvis en person ikke er bråsint, fører det til nytte eller skade?"
"Nytte, Mester."
"En person som ikke er dominert av bråsinne, vil ikke drepe andre, ikke ta det som ikke er hans, ikke gå til andres hustruer, ikke lyve, og ikke lure andre med på slikt som vil bli til langvarig skade og lidelse for dem."
"Ja, Mester. Slik er det."
"Hva mener du om dette, Bhaddiya? Er disse tingene sunne eller usunne?"
"Sunne, Mester."
"Skadelige eller uskadelige?"
"Uskadelige, Mester."
"Blir de kritisert eller ikke kritisert av de vise!"
"Da blir de ikke kritisert av de vise, Mester."
"Vil de føre til nytte og lykke hvis de blir praktisert og gjennomført? Eller vil de ikke det?"
"De vil føre til nytte og lykke hvis de blir praktisert og gjennomført, Mester. Dette mener nå jeg."
"Det var derfor jeg sa at dere ikke skal tro på alt som blir sagt, Bhaddiya! Ikke tro på tradisjoner eller rykter! Ikke tro på tekster, slutninger eller konklusjoner. Ikke tro på refleksjoner, støtte til bestemte teorier eller slikt som folk flest godkjenner, og ikke tro på den eller den filosofen bare fordi han er læreren deres! Men når dere selv vet at 'denne læren er sunn, denne læren er uskadelig, denne læren vil de vise rose, hvis denne læren blir praktisert og gjennomført, vil den føre til nytte og lykke – da bør dere følge den, Bhaddiya.
Alle gode og verdige personer i verden oppmuntrer og oppfordrer elevene sine slik, Bhaddiya: Kom her, min venn, og fordriv grådigheten! Når du har fordrevet grådighet, vil du ikke lenger gjøre noe med kropp, sinn eller tale som springer ut av grådighet. Fordriv hatet! Når du har fordrevet hatet, vil du ikke lenger gjøre noe med kropp, sinn eller tale som springer ut av hat. Fordriv uvitenheten! Når du har fordrevet uvitenheten, vil du ikke lenger gjøre noe med kropp, sinn eller tale som springer ut av uvitenhet. Fordriv bråsinnet! Når du har fordrevet bråsinnet, vil du ikke lenger gjøre noe med kropp, sinn eller tale som springer ut av bråsinne."
Da Mesteren hadde sagt dette, svarte licchavien Bhaddiya:
"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt i deg, Mester, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."
"Men har jeg noen gang sagt til deg, Bhaddiya: 'Kom og bli eleven min! Jeg vil være læreren din!'?
"Nei, det har du ikke, Mester!"
"Da synes jeg nok at de filosofene og brahmanene som sier at Gotama produserer forlokkende illusjoner som lokker filosofer fra andre skoler til omvendelse, lyver. De snakker usant og rakker ned på meg med rene løgner."
"Hvis dette er forlokkende illusjoner, er det gode og vakre illusjoner, Mester. Jeg skulle ønske at alle mine slektninger, som jeg er glad i, ville la seg omvende av disse forlokkende illusjonene, for dette vil være dem til langvarig nytte og glede! Hvis alle adelsmenn, brahmaner, borgere og arbeidere ville la seg omvende av disse forlokkende illusjonene, vil det være dem til langvarig nytte og glede!"
4.5.4 (4.194) Folket fra Samuga
Samugiyasutta
194. En gang var Ananda i en by i Koliya som het Samuga. Mange folk fra byen kom bort og hilste høflig på ham og satte seg ned. Da de hadde satt seg, sa Ananda:
"Hør her, dere på tigerveien (et annet ord for folk fra Samuga)! Mesteren er en arahant som vet og ser, som har nådd fram til fullkommen oppvåkning, har forklart fire faktorer på veien som fører til fullkommen renhet. De fører til at levende vesener blir renset, til at man overvinner sorger og klager, og til at det blir slutt på lidelser og smerter. De fører til at man følger den rette veien og til at man virkeliggjør nibbana. Hvilke fire? Det er moralfaktoren på veien som fører til fullkommen renhet. Det er meditasjonsfaktoren på veien som fører til fullkommen renhet. Det er (rett) synsfaktoren på veien som fører til fullkommen renhet. Og det er frigjøringsfaktoren på veien som fører til fullkommen renhet.
Hva er så moralfaktoren på veien som fører til fullkommen renhet, dere på tigerveien? Det er når en munk oppfører seg godt, lever i samsvar med den beskyttelsen treningsdisiplinen gir, har god atferd og gode vaner, vokter seg mot å begå selv den minste overtredelse, og påtar seg å leve i samsvar med treningsreglene. Dette kalles fullkommen renhet i moral. Jeg vil rense ufullkommen moral og gjøre den fullkomment ren, og hvis den er fullkomment ren vil jeg styrke den med visdom der det trengs. Det som da trengs av vilje, bestrebelse, anstrengelser, innsatsvilje, energi, oppmerksomhet og klar forståelse, er det som kalles veien som fører til fullkommen renhet, dere på tigerveien.
Hva er så meditasjonsfaktoren på veien som fører til fullkommen renhet, dere på tigerveien? Det er når en munk isolerer seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand, munker – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Deretter bringer han de innledende og fastholdende tanker til ro og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære, og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den. Deretter forlater han velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den. Dette kalles fullkommen renhet i meditasjon. Jeg vil rense ufullkommen meditasjon og gjøre den fullkomment ren, og hvis den er fullkomment ren vil jeg styrke den med visdom der det trengs. Det som da trengs av vilje, bestrebelse, anstrengelser, innsatsvilje, energi, oppmerksomhet og klar forståelse, er det som kalles veien som fører til fullkommen meditasjon, dere på tigerveien.
Hva er så synsfaktoren på veien som fører til fullkommen renhet, dere på tigerveien? Det er når en munk forstår det som det er, at 'dette er lidelse', når han forstår det som det er, at 'dette er årsaken til lidelsen', når han forstår det som det er, at 'dette er slutten på lidelsen', når han forstår det som det er, at 'dette er veien som fører til slutten på lidelsen.' Dette kalles fullkommen innsikt. Jeg vil rense ufullkommen innsikt og gjøre den fullkomment ren, og hvis den er fullkomment ren vil jeg styrke den med visdom der det trengs. Det som da trengs av vilje, bestrebelse, anstrengelser, innsatsvilje, energi, oppmerksomhet og klar forståelse, er det som kalles veien som fører til fullkommen innsikt, dere på tigerveien.
Hva er så frigjøringsfaktoren på veien som fører til fullkommen renhet, dere på tigerveien? Det er når den edles elev har moralfaktoren på veien som fører til fullkommen renhe, når han også har meditasjonsfaktoren på veien som fører til fullkommen renhet, og når han har synsfaktoren på veien som fører til fullkommen renhet. Da slipper han taket i lidenskaper for slikt som kan skape lidenskap og befrir sinnet sitt gjennom slikt som kan skape frigjøring. Når han har gjort dette, oppnår han fullkommen frigjøring. Dette kalles fullkommen renhet i frigjøring, dere på tigerveien. Jeg vil rense ufullkomment frigjøring og gjøre den fullkomment ren, og hvis den er fullkomment ren vil jeg styrke den med visdom der det trengs. Det som da trengs av vilje, bestrebelse, anstrengelser, innsatsvilje, energi, oppmerksomhet og klar forståelse, er det som kalles veien som fører til fullkomment ren frigjøring, dere på tigerveien.
Dette er fire faktorer på veien som fører til fullkommen renhet dere på tigerveien. De fører til at levende vesener blir renset, til at man overvinner sorger og klager, og til at det blir slutt på lidelser og smerter. De fører til at man følger den rette veien og til at man virkeliggjør nibbana. Hvilke fire? Det er moralfaktoren på veien som fører til fullkommen renhet. Det er meditasjonsfaktoren på veien som fører til fullkommen renhet. Det er (rett) synsfaktoren på veien som fører til fullkommen renhet. Og det er frigjøringsfaktoren på veien som fører til fullkommen renhet. Dette er proklamert av Mesteren som er en arahant som vet og ser, som har nådd fram til fullkommen oppvåkning, har forklart fire faktorer på veien som fører til fullkommen renhet. De fører til at levende vesener blir renset, til at man overvinner sorger og klager, og til at det blir slutt på lidelser og smerter. De fører til at man følger den rette veien og til at man virkeliggjør nibbana."
4.5.5 (4.195) Vappa
Vappasutta
195. En gang da Mesteren var hos sakyaene, oppholdt han seg i fikenlunden i Kapilavatthu. Da kom sakyaen Vappa, elev av jainene, bort til Mogallana den store, hilst høflig på ham og satte seg ned. Mogallana sa til ham:
"Sett at en person har kontroll over kroppen sin, kontroll over talen og kontroll over sinnet fordi han har svekket sin uvitenhet og utviklet visdom. Kan du se noe som kan gi denne personen en negativ sinnstilstand og vonde følelser en gang i framtiden, Vappa?"
"Ja, det kan jeg se, Mester. Hvis denne personen tidligere har gjort noe vondt og ikke har gjort opp for seg, kan han oppleve en negativ sinnstilstand og vonde følelser en gang i framtiden."
Og så ble samtalen mellom dem avbrutt.
Utpå kvelden reiste Mesteren seg fra sin ensomme meditasjon og gikk bort til forsamlingssalen, der han satte seg ned på en sitteplass som sto klar for ham. Da han hadde satt seg, vendte han seg til Mogallana den store og sa:
"Hva gikk praten om, her inne, Mogallana? Hvilken samtale var det som ble avbrutt?"
"Jeg sa følgende til sakyaen Vappa, elev av jainene, Mester: 'Sett at en person har kontroll over kroppen sin, kontroll over talen og kontroll over sinnet fordi han har svekket sin uvitenhet og utviklet visdom. Kan du se noe som kan gi denne personen en negativ sinnstilstand og vonde følelser en gang i framtiden, Vappa?'
Og han svarte: 'Ja, det kan jeg se, Mester. Hvis denne personen tidligere har gjort noe vondt og ikke har gjort opp for seg, kan han oppleve en negativ sinnstilstand og vonde følelser en gang i framtiden.' Og så kom du, Mester."
"Hvis du aksepterer det som er akseptabelt og forkaster det som er forkastelig, og hvis du ikke forstår meningen med det jeg sier, men spør meg videre om meningen med det jeg sa, kan vi snakke sammen, Vappa."
"Jeg aksepterer det som er akseptabelt og forkaster det som er forkastelig, Mester. Men jeg forstår ikke meningen med det du sier, så derfor spør jeg deg hva meningen er med det du sa. La oss snakke sammen, Mester."
"Hva mener du om dette, Vappa: Når kroppslige aktiviteter forårsaker irritasjon og negative sinnstilstander i en person, tar irritasjonen og de negative sinnstilstandene slutt når han avstår fra disse kroppslige aktivitetene. Da utfører han ikke noen nye handlinger. De gamle handlingene utspiller seg og tar gradvis slutt ved at han er i stadig kontakt med dem. Det blir lett å se dem, de er konstant åpne for innsyn, noe som intelligente mennesker lett kan se selv. Ser du noen grunn til at det skal oppstå noen negative sinnstilstander i denne personen i framtiden, Vappa?"
"Nei, Mester. Noe slikt kan ikke skje."
"Hva mener du om dette, Vappa: Når tale forårsaker irritasjon og negative sinnstilstander i en person, tar irritasjonen og de negative sinnstilstandene slutt når han avstår fra slik tale. Da utfører han ikke noen nye handlinger. De gamle handlingene utspiller seg og tar gradvis slutt ved at han er i stadig kontakt med dem. Det blir lett å se dem, de er konstant åpne for innsyn, noe som intelligente mennesker lett kan se selv. Ser du noen grunn til at det skal oppstå noen negative sinnstilstander i denne personen i framtiden, Vappa?"
"Nei, Mester. Noe slikt kan ikke skje."
"Hva mener du om dette, Vappa: Når tanker forårsaker irritasjon og negative sinnstilstander i en person, tar irritasjonen og de negative sinnstilstandene slutt når han avstår fra disse tankene. Da utfører han ikke noen nye handlinger. De gamle handlingene utspiller seg og tar gradvis slutt ved at han er i stadig kontakt med dem. Det blir lett å se dem, de er konstant åpne for innsyn, noe som intelligente mennesker lett kan se selv. Ser du noen grunn til at det skal oppstå noen negative sinnstilstander i denne personen i framtiden, Vappa?"
"Nei, Mester. Noe slikt kan ikke skje."
"Hva mener du om dette, Vappa: Når uvitenhet forårsaker irritasjon og negative sinnstilstander i en person, tar irritasjonen og de negative sinnstilstandene slutt når han avstår fra denne uvitenheten og utvikler visdom. Da utfører han ikke noen nye handlinger. De gamle handlingene utspiller seg og tar gradvis slutt ved at han er i stadig kontakt med dem. Det blir lett å se dem, de er konstant åpne for innsyn, noe som intelligente mennesker lett kan se selv. Ser du noen grunn til at det skal oppstå noen negative sinnstilstander i denne personen i framtiden, Vappa?"
"Nei, Mester. Noe slikt kan ikke skje."
"Når en munk slik får frigjort sitt sinn, Vappa, oppnår han seks varige tilstander. Når han ser en form med øyet sitt, blir han verken glad eller trist, men observerer den rolig med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han hører en lyd med øret sitt, blir han verken glad eller trist, men observerer den rolig med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han lukter en duft med nesa si, blir han verken glad eller trist, men observerer den rolig med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han kjenner en smak med tunga si, blir han verken glad eller trist, men observerer den rolig med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han kjenner en berøring med kroppen sin, blir han verken glad eller trist, men observerer den rolig med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han merker en tanke i sinnet sitt, blir han verken glad eller trist, men observerer den rolig med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han opplever en følelse begrenset til kroppen, ved han at det er det han opplever. Når han opplever en følelse begrenset til dette livet, vet han at det er det han opplever. Og han vet at når denne kroppen går i oppløsning og livet tar slutt, vil alle hans opplevelser i denne verden miste sin tiltrekningskraft og bli kalde.
Det er som når en trestubbe kaster en skygge, Vappa. Så kommer det en mann med spade og kurv. Han skjærer over stubben ved rota. Så graver han den opp og passer på å få med seg alle rottrevlene. Han hogger stubben i småbiter og legger dem til tørk i sola og vinden. Når bitene og flisene er tørre, tenner han på dem og brenner dem opp så det bare blir en liten askehaug igjen. Så lar han vinden blåse bort asken eller kaster den ut i ei stri elv. Slik blir skyggen av denne trestubben gravd opp med rota og fullstendig tilintetgjort slik at den ikke kan oppstå på nytt i framtida, Vappa.
Slik er det også når en munk får frigjort sitt sinn. Da oppnår han seks varige tilstander. Når han ser en form med øyet sitt, blir han verken glad eller trist, men observerer den rolig med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han hører en lyd med øret sitt, blir han verken glad eller trist, men observerer den rolig med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han lukter en duft med nesa si, blir han verken glad eller trist, men observerer den rolig med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han kjenner en smak med tunga si, blir han verken glad eller trist, men observerer den rolig med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han kjenner en berøring med kroppen sin, blir han verken glad eller trist, men observerer den rolig med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han merker en tanke i sinnet sitt, blir han verken glad eller trist, men observerer den rolig med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han opplever en følelse begrenset til kroppen, ved han at det er det han opplever. Når han opplever en følelse begrenset til dette livet, vet han at det er det han opplever. Og han vet at når denne kroppen går i oppløsning og livet tar slutt, vil alle hans opplevelser i denne verden miste sin tiltrekningskraft og bli kalde."
Da Mesteren hadde sagt dette, sa sakyaen Vappa, elev av jainene:
"Det er som om en mann skulle ale opp hester for å tjene penger på dem, Mester. Men så tjener han ikke noe på dem, og har ingenting igjen for strevet sitt. Slik er det med meg også. Fra jeg var ung gutt har jeg tjent jainene. Men jeg har ikke fått noe igjen for det, og har ingenting igjen for strevet mitt. Den troen jeg hadde på jainene da jeg var yngre, er som blåst bort av vinden eller tatt av strømmen i ei stri elv.
Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt i deg, Mester, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."
4.5.6 (4.196) Salha
Salhasutta
196. En gang da Mesteren var i huset med de spisse gavlene i Storskogen ved Vesali, kom licchaviene Salha og Abhaya bort til ham. De hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa Salha:
"Noen filosofer og brahmaner sier det to måter å krysse den strie flommen på, Mester. Det kan gjøres med ren moral, eller det kan gjøres med askese og selvpinsler. Hva sier du om dette, Mester?"
"Jeg sier at ren moral er viktig for å være filosof, Salha. Men den askesen og selvpiningen som disse filosofene og brahmanene tviholder på, duger ikke for å krysse den strie flommen. Og de filosofene og brahmanene som lever med uren kropp, uren tale og urent sinn, som altså lever i urenhet, er ute av stand til å oppnå den uforlignelige kunnskap og innsikt. De er ute av stand til å oppnå noen uforlignelig oppvåkning.
Det er som om en mann som gjerne vil krysse ei elv, skulle ta med seg ei skarp øks og gå inn i skogen. Der får han se et stort og ungt sal-tre uten skudd. Han hogger det av ved rota og hogger av toppen på det. Så hogger han av greiner og løv og glatter stammen med øks og kniv. Så polerer han stammen med en rund stein og drar det ned til elva. Hva mener du om dette, Salha? Kan mannen nå komme over elva?"
"Nei, Mester. Det kan han ikke."
"Og hvorfor ikke?"
"Fordi han bare har polert trestammen utvendig, Mester. Han har ikke renset den innvendig. Det som da vil skje, er at trestammen synker og mannen drukner."
"Slik er det med filosofer og brahmaner som snakker om askese og selvpining, som mener at askese og selvpining er viktig, som tviholder på askese og selvpining, Salha. De er ikke i stand til å krysse den strie flommen. Og de filosofene og brahmanene som lever med uren kropp, uren tale og urent sinn, som altså lever i urenhet, er ute av stand til å oppnå den uforlignelige kunnskap og innsikt. De er ute av stand til å oppnå noen uforlignelig oppvåkning.
Men filosofer og brahmaner som ikke snakker om askese og selvpining, som ikke mener at askese og selvpining er viktig, som ikke tviholder på askese og selvpining, er ikke i stand til å krysse den strie flommen, Salha. Filosofer og brahmaner som lever med ren kropp, ren tale og rent sinn, som altså lever i renhet, er i stand til å oppnå den uforlignelige kunnskap og innsikt. De er i stand til å oppnå uforlignelig oppvåkning.
Det er som om en mann som gjerne vil krysse ei elv, skulle ta med seg ei skarp øks og gå inn i skogen. Der får han se et stort og ungt sal-tre uten skudd. Han hogger det av ved rota og hogger av toppen på det. Så hogger han av greiner og løv og glatter stammen med øks og kniv. Så tar han et hoggjern og huler den ut, tar en rund stein og polerer den innvendig og utvendig så det blir en båt. Deretter fester han et ror på den, tar ei åre og setter ut i elva. Hva mener du om dette, Salha? Kan mannen nå komme over elva?"
"Ja, Mester. Det kan han."
"Og hvorfor?"
"Fordi han har laget en båt av trestammen og har et ror og ei åre, Mester. Da synker den ikke, og mannen kommer trygt over til den andre bredden."
"Slik er det med filosofer og brahmaner som ikke snakker om askese og selvpining, som ikke mener at askese og selvpining er viktig, som ikke tviholder på askese og selvpining, er ikke i stand til å krysse den strie flommen, Salha. Filosofer og brahmaner som lever med ren kropp, ren tale og rent sinn, som altså lever i renhet, er i stand til å oppnå den uforlignelige kunnskap og innsikt. De er i stand til å oppnå uforlignelig oppvåkning.
Det er som når en profesjonell soldat kan skyte piler på mange måter, Salha. Han gjør seg verdig en konge, tilhører kongens hær og regnes som en pryd for sin konge på tre måter. Hvilke tre? Han kan skyte langt og skyte raskt, og han kan skyte skudd som trenger gjennom store objekter.
Det er som når en profesjonell soldat kan skyte langt, Salha. Slik er det også når den edles elev praktiserer rett konsentrasjon. Når han betrakter alle former, det være seg i fortid, framtid eller nåtid, det være seg indre eller ytre, grove eller fine, dårlige eller gode, nære eller fjerne, ser han at alle former ikke er mine, ikke er meg og ikke er noe som tilhører meg. På den måten ser han tingene som de er med fullkommen visdom. Når han betrakter alle følelser ... osv...alle identifikasjoner ... osv ... alle reaksjoner ... osv ... all skjelnende bevissthet det være seg i fortid, framtid eller nåtid, det være seg indre eller ytre, grov eller fin, dårlig eller god, nær eller fjern, ser han at all skjelnende bevissthet ikke er min, ikke er meg og ikke er noe som tilhører meg. På den måten ser han tingene som de er med fullkommen visdom.
Det er som når en profesjonell soldat kan skyte raskt, Salha. Slik er det også når den edles elev har rett syn. Det er når han forstår det som det er, at 'dette er lidelse', når han forstår det som det er, at 'dette er årsaken til lidelsen', når han forstår det som det er, at 'dette er slutten på lidelsen', når han forstår det som det er, at 'dette er veien som fører til slutten på lidelsen.'
Det er som når en profesjonell soldat kan skyte skudd som trenger gjennom store objekter, Salha. Slik er det også når den edles elev har rett frigjøring. Den edles elev som har rett frigjøring, kan trenge gjennom en stor masse av uvitenhet."
4.5.7 (4.197) Dronning Mallika
Mallikadevisutta
197. En gang da Mesteren var i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom dronning Mallika bort til ham. Hun hilste høflig og satte seg ned. Så sa hun:
"Hva er årsaken, Mester, hva er grunnen til at noen kvinner er stygge, deformerte og heslige å se på, at de er fattige, at de ikke eier stort og heller ikke har noen makt og myndighet?
Hva er årsaken, Mester, hva er grunnen til at noen kvinner er stygge, deformerte og heslige å se på, men likevel er de rike, har store eiendommer og stor makt og myndighet?
Hva er årsaken, Mester, hva er grunnen til at noen kvinner er vakre, skjønne å se på og stråler av skjønnhet, men likevel er fattige, at de ikke eier stort og heller ikke har noen makt og myndighet?
Og hva er årsaken, Mester, hva er grunnen til at noen kvinner er vakre, skjønne å se på og stråler av skjønnhet, og er rike, har store eiendommer og stor makt og myndighet?"
"Det kan hende at en kvinne er temperamentsfull og oppfarende, Mallika. Hun farer opp og blir sint ut fra den aller minste provokasjon og er sta og tviholder på sitt. Hun er sur og viser tydelig at hun er misfornøyd. Hun gir ingen gaver til verken filosofer eller brahmaner – verken mat, drikke, klær, kjøretøy, blomster, røkelse, salver, seng, bolig eller lamper. Hun er sjalu av seg og misunner andre når de oppnår vinning og mottar heder og respekt. Da misunner hun dem og blir sint. Når hun dør og blir født igjen her, blir hun stygg, deformert og heslig å se på. Hun blir fattig, eier ikke stort og har heller ikke har noen makt og myndighet.
Det kan hende at en kvinne er temperamentsfull og oppfarende, Mallika. Hun farer opp og blir sint ut fra den aller minste provokasjon og er sta og tviholder på sitt. Hun er sur og viser tydelig at hun er misfornøyd. Men hun gir gaver til filosofer og brahmaner – både mat, drikke, klær, kjøretøy, blomster, røkelse, salver, seng, bolig og lamper. Hun er ikke sjalu av seg og misunner ikke andre når de oppnår vinning og mottar heder og respekt. Da misunner hun dem ikke og blir ikke sint. Når hun dør og blir født igjen her, blir hun stygg, deformert og heslig å se på. Men hun blir rik, har store eiendommer og stor makt og myndighet.
Så kan det hende at en kvinne ikke er temperamentsfull og oppfarende, Mallika. Hun farer ikke opp og blir ikke sint selv etter mange provokasjoner. Hun er ikke sta og tviholder ikke på sitt. Hun er ikke sur og viser ikke tegn til å være misfornøyd. Men hun gir ingen gaver til verken filosofer eller brahmaner – verken mat, drikke, klær, kjøretøy, blomster, røkelse, salver, seng, bolig eller lamper. Hun er sjalu av seg og misunner andre når de oppnår vinning og mottar heder og respekt. Da misunner hun dem og blir sint. Når hun dør og blir født igjen her, blir hun vakker, skjønn å se på og stråler av skjønnhet. Men likevel blir hun fattig, fattig, eier ikke stort og har heller ikke har noen makt og myndighet.
Og det kan hende at en kvinne ikke er temperamentsfull og oppfarende, Mallika. Hun farer ikke opp og blir ikke sint selv etter mange provokasjoner. Hun er ikke sta og tviholder ikke på sitt. Hun er ikke sur og viser ikke tegn til å være misfornøyd. Og hun gir gaver til filosofer og brahmaner – både mat, drikke, klær, kjøretøy, blomster, røkelse, salver, seng, bolig og lamper. Hun er ikke sjalu av seg og misunner ikke andre når de oppnår vinning og mottar heder og respekt. Da misunner hun dem ikke og blir ikke sint. Når hun dør og blir født igjen her, blir hun vakker, skjønn å se på og stråler av skjønnhet. Og hun blir rik, har store eiendommer og stor makt og myndighet.
Dette er årsaken, dette er grunnen til at noen kvinner er stygge, deformerte og heslige å se på, at de er fattige, at de ikke eier stort og heller ikke har noen makt og myndighet, Mallika. Dette er årsaken, dette er grunnen til at noen kvinner er stygge, deformerte og heslige å se på, men likevel er de rike, har store eiendommer og stor makt og myndighet. Dette er årsaken, dette er grunnen til at noen kvinner er vakre, skjønne å se på og stråler av skjønnhet, men likevel er fattige, at de ikke eier stort og heller ikke har noen makt og myndighet. Og dette er årsaken, dette er grunnen til at noen kvinner er vakre, skjønne å se på og stråler av skjønnhet, og er rike, har store eiendommer og stor makt og myndighet."
Da Mesteren hadde sagt dette, sa dronning Mallika:
"I et tidligere liv var jeg temperamentsfull og oppfarende, Mester. Jeg for opp og ble sint ut fra den aller minste provokasjon og jeg var sta og tviholdt på mitt. Jeg var sur og viste meg tydelig misfornøyd. Nå er jeg stygg, deformert og heslig å se på.
I et tidligere liv ga jeg gaver til filosofer og brahmaner – både mat, drikke, klær, kjøretøy, blomster, røkelse, salver, seng, bolig og lamper. Nå er jeg rik og har store eiendommer.
I et tidligere liv var jeg ikke sjalu av meg og misunte ikke andre når de oppnådde vinning og mottok heder og respekt. Da misunte jeg dem ikke og ble ikke sint. Nå har jeg stor makt og myndighet.
I denne kongsætten finnes unge damer av adelsslekt, unge damer av brahmanslekt og unge damer av borgerslekt, og jeg har makt over dem alle. Fra i dag av vil jeg ikke være hissig og oppfarende og ikke bli sint eller irritert selv etter mange provokasjoner. Jeg vil ikke bli sur og misfornøyd. Jeg vil gi gaver til filosofer og brahmaner – både mat, drikke, klær, kjøretøy, blomster, røkelse, salver, seng, bolig og lamper. Jeg vil ikke være sjalu av meg og ikke misunne andre når de oppnår vinning og mottar heder og respekt. Da vil jeg ikke misunne dem og ikke bli sint.
Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt i deg, Mester, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."
4.5.8 (4.198) Selvplaging
Attantapasutta
198. "Det finnes fire slags personer her i verden, munker. Hvilke fire? En person er en selvplager og opptatt av å plage seg selv. En annen person plager andre og er opptatt av å plage andre. En tredje person plager seg selv og andre og er opptatt av å plage seg selv og andre. En fjerde person plager verken seg selv eller andre og er opptatt av å plage verken seg selv eller andre. Den som verken plager seg selv eller andre, er tilfreds her og nå, har falt til ro og har blitt avkjølt. Han føler lykke, er blitt som Brahma og hviler i seg selv.
Hvordan er person som er en selvplager og som er opptatt av å plage seg selv, munker? Han er en som går naken, han følger ikke vanlig skikk og bruk (han står oppreist mens han spiser, drikker og tømmer seg for urin og avføring, i stedet for å sette seg som skikkelige folk gjør). Han slikker hendene sine (etter å ha spist eller tørket seg bak, i stedet for å vaske seg). Han kommer ikke når andre ber ham (til et måltid) og han stopper ikke når andre ber ham om det. Han tar ikke imot mat som folk bringer ham eller som er laget spesielt for ham, og han tar ikke imot invitasjoner. Han tar ikke imot mat direkte fra gryter og kar, mat satt innenfor dørstokken, plassert innenfor gjerdet eller rett fra kjøkkenet. Han tar ikke imot mat der to sitter og spiser (hvis bare en av dem byr ham). Han tar ikke imot mat fra en gravid kvinne (av hensyn til det ufødte barnet), eller fra en ammende kvinne (av hensyn til barnet). Han tar ikke imot mat fra en kvinne som er hos en mann (så ikke paret skal bli forstyrret). Han tar ikke imot mat ved innsamling. Han tar ikke imot mat der en hund står (av hensyn til hunden) eller der fluesvermer surrer omkring (av hensyn til fluene). Han tar ikke imot kjøtt eller fisk, og drikker verken øl, andre rusdrikker eller velling. Han nøyer seg med ett hus (dvs. han vender om når han har fått noe mat i ett hus), eller med en håndfull mat, med to hus eller to håndfuller, med sju hus eller med sju håndfuller. Han nøyer seg med en almisse, med to almisser, med sju almisser. Han spiser en gang om dagen, en gang annen hver dag, en gang hver sjuende dag. På denne måten forplikter han seg til å spise bare til fastsatte tider, for perioder på opp til fjorten dager av gangen.
Han spiser bare grønnsaker, hirse, villris, daddula-ris, vannplanter, agnepulver, oppskum fra kokende ris, sesam-mel, gras, kumøkk, røtter og frukter fra skogen, og nedfallsfrukt. Dette nøyer han seg med.
Han kler seg i grov hamp, hamp vevd sammen med andre materialer, gamle liksvøp, filler fra avfallshaugen, barkeklær, hele antilopeskinn, klær laget av strimler av antilopeskinn, klær laget av kusagrasfibre, av barkfibre, av trebiter, hårkappe laget av menneskehår eller av hestehår, eller han kler seg i en drakt av uglefjær. Han er en ‘hår– og skjeggnapper', som bruker å nappe ut hår og skjegg, han er en som står og takker nei til en sitteplass, han er en ‘hæl-huker' som sitter og hopper omkring på huk. Han sover på spikerseng eller han sitter og står på den. Han sover på planker eller rett på bakken. Han sover alltid på en side. Han smører seg inn med støv og skitt, lever bare i friluft, eller godtar enhver sitteplass som blir budt ham. Han er en ‘møkka-eter' som bare spiser skitt og møkk, eller han er en ‘ikke-drikker' som aldri drikker kaldt vann, eller han er en ‘tredje-gang-om-kvelden' som bader tre ganger om dagen. Slik er en selvplager som er opptatt av å plage seg selv, munker.
Hvordan er en person som plager andre og er opptatt av å plage andre, munker? Det er en som slakter sauer eller griser, en fuglefanger, en hjortedreper, en jeger, en fisker, en tyv, en røver, en banditt eller andre som livnærer seg av voldelige yrker. Dette er en person som plager andre og er opptatt av å plage andre, munker.
Hvordan er en person som plager både seg selv og andre og er opptatt av å plage både seg selv og andre, munker? Det er når en salvet konge eller fyrste, eller en velstående brahman, lar bygge en ny forsamlingssal øst for byen, raker av seg hår og skjegg, ifører seg et ukomfortabelt skinn, smører inn kroppen med olje, skraper ryggen med et dyrehorn og går inn i den nye salen sammen med sin førstehustru og brahmanprest. Der lager han seg et leie ved bare å strø halm på bakken, uten noe trekk over halmen. Så lever fyrsten av melk fra den ene spenen til ei ku som har en kalv med samme farge. Hans førstehustru lever av melk fra den andre spenen, brahmanpresten lever av melk fra den tredje spenen. Melken fra den fjerde spenen blir ofret på ilden. Kalven blir foret med det som blir til overs. Så sier han: 'La så og så mange okser bli slaktet som ofring, la så og så mange kalver, geiter, sauebukker og hester bli slaktet som ofring. La så og så mange trær bli hogd ned som offerpæler, og la så og så mye kusa-grass bli slått til ofringen.'
De som da er til stede av slaver, budbringere og arbeidere gjør dette arbeidet gråtende, med tårer i øynene, fordi de er redde for fyrstens straff.
Dette er en person som plager både seg selv og andre og er opptatt av å plage både seg selv og andre, munker.
Hvordan er person verken plager seg selv eller andre og er opptatt av å plage verken seg selv eller andre, munker?
Den som verken plager seg selv eller andre, er tilfreds her og nå, har falt til ro og har blitt avkjølt. Han føler lykke, er blitt som Brahma og hviler i seg selv.
Sett at en som er kommet fram til sannheten står fram her i verden, munker. Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester. Han forstår denne verden til fullkommenhet, med alle dens engler, djevler, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, og alt som finnes for øvrig, – og det som han selv har realisert, meddeler han til andre. Han underviser i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold. Og han forklarer det rene, opphøyde liv.
Så kommer en husherre eller sønnen hans eller noen som er gjenfødt i en eller annen familie og får høre denne læren. Når han hører læren, får han full tillit til han som er kommet fram, og han tenker med seg selv: ‘Hjemmelivet er trangt og innestengt, og her virvles lidenskapene opp som støv. Men eneboerlivet er åpent og fritt! Det er sannelig ikke lett for den som bor hjemme å leve det opphøyde liv i fullkommen renhet, slik at det kan skinne som en blankpolert konkylie! Kanskje jeg skulle rake av meg hår og skjegg, iføre meg den gule kappen, forlate hjemmet og gå ut i hjemløsheten?'
En tid senere sier han fra seg alt han eier, enten det er mye eller lite. Han sier fra seg sin ætt og familie, hva enten den er stor eller liten. Så raker han av seg hår og skjegg, ifører seg gul kappe, forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten. Og mens han lever som eneboermunk behersker han seg i samsvar med munkenes normsamling. Han lar være å ta liv, og holder seg langt unna slike ting. Han har lagt fra seg sverd og pisk, han er vennlig og samvittighetsfull og lever med omtanke for alle levende veseners beste. Han lar være å ta det som ikke blir gitt, og holder seg langt unna slike ting. Han tar imot hva han får og ønsker ikke noe annet, og lever i ærlighet med et rent hjerte. Han avstår fra mindreverdig atferd og lever et rent liv. Han gir avkall på seksualitet og på vulgære fornøyelser. Han lar være å lyve, og holder seg langt unna slike ting. Han er sannferdig, ærlig, redelig og pålitelig. Han er en som ikke bedrar verden. Han lar være å baktale andre, og holder seg langt unna slike ting. Om han hører noe her, går han ikke og forteller det til andre bare for å skape splid. Og det han hører der, kommer han heller ikke tilbake hit og forteller, bare for å skape splid. Han er en som forener de splittede og oppmuntrer de enige. Han foretrekker enighet, gleder og fryder seg ved enighet, og sier slikt som bidrar til enighet. Han lar være å tale sårende ord, og holder seg langt unna slike ting. Hans ord er milde, vennlige og høflige, de går til hjertet og gjør godt å høre, og er til glede og behag for mange. Ja, slike ord er det han taler. Han farer ikke med tomt snakk og pjatt, men holder seg langt unna slike ting. Han taler nyttige ord til rett tid og i samsvar med fakta, han snakker om læren og om treningsdisiplinen. Han er en som taler minneverdige, begrunnede, nyttige og meningsfylte ord til rett tid.
Han unngår å skade trær og andre planter. Han spiser bare en gang om dagen, og ikke om natten – han spiser ikke i utide. Han går ikke og ser på forestillinger med musikk, sang og dans. Han lar være å pynte seg, og bruker ikke kranser, parfyme eller kosmetikk. Han bruker ikke store og luksuriøse møbler. Han tar ikke imot gull eller sølv. Han tar ikke imot utilberedt kjøtt eller korn. Heller ikke tar han imot kvinner, piker, slaver eller slavinner. Han tar ikke imot geiter, sauer, høns, griser, elefanter, kveg, hingster eller hopper. Åkrer eller jordstykker tar han heller ikke imot. Han løper ikke andres ærend. Han avstår fra kjøp og salg. Han svindler ikke med vekt, mål eller kvalitet. Han holder seg unna korrupsjon, svindel, juks og bedrag. Og han begår ikke drap, tortur, fengsling, ran, innbrudd eller maktmisbruk.
Han er fornøyd med så mye klær som er nødvendig for å beskytte kroppen, og med så mye mat som er nødvendig for at magen skal fungere skikkelig. Det han eier kan han ta med seg hvor han går og står, akkurat som en fugl tar med seg vingene sine hvor den enn flyr. Slik er han altså fornøyd med så mye klær som er nødvendig for å beskytte kroppen, og med så mye mat som er nødvendig for at magen skal fungere skikkelig. Det han eier kan han ta med seg hvor han går og står. Når han praktiserer en slik edel moral, føler han en enorm indre lykke.
Når han ser en form med øyet, griper han verken etter helheten eller de mindre detaljene. Siden grådighet, nedstemthet og andre skadelige sinnstilstander kan oppstå i en som ikke har kontroll med synet sitt, går han inn for å passe på det. Han verner og kontrollerer synet sitt. Når han hører en lyd med øret, griper han verken etter helheten eller de mindre detaljene. Siden grådighet, nedstemthet og andre skadelige sinnstilstander kan oppstå i en som ikke har kontroll med hørselen sin, går han inn for å passe på den. Han verner og kontrollerer hørselen sin. Når han kjenner en duft med nesa, griper han verken etter helheten eller de mindre detaljene. Siden grådighet, nedstemthet og andre skadelige sinnstilstander kan oppstå i en som ikke har kontroll med luktesansen sin, går han inn for å passe på den. Han verner og kontrollerer luktesansen sin. Når han kjenner en berøring mot kroppen, griper han verken etter helheten eller de mindre detaljene. Siden grådighet, nedstemthet og andre skadelige sinnstilstander kan oppstå i en som ikke har kontroll med berøringssansen sin, går han inn for å passe på den. Han verner og kontrollerer berøringssansen sin. Når han merker en tanke i sinnet, griper han verken etter helheten eller de mindre detaljene. Siden grådighet, nedstemthet og andre skadelige sinnstilstander kan oppstå i en som ikke har kontroll med sinnet sitt, går han inn for å passe på det. Han verner og kontrollerer sinnet sitt. Når han således har edel kontroll med sansene sine, opplever han en uforlignelig lykke.
Når han går fram og tilbake, så gjør han dette med klar forståelse. Når han ser på noe eller ser deg omkring, gjør han dette med klar forståelse. Når han bøyer eller retter ut deler av kroppen, gjør han dette med klar forståelse. Når han kler seg eller bærer matskålen sin, gjør han dette med klar forståelse. Når han spiser, drikker, tygger og smaker, gjør han dette med klar forståelse. Når han tømmer seg for avføring og urin, gjør han dette med klar forståelse. Så lenge han er våken, enten han går, står sitter, ligger, taler eller tier, så gjør han dette med klar forståelse.
Når han nå innehar disse edle moralegenskapene, denne edle tilfredsheten, denne edle sansekontrollen og denne edle oppmerksomheten med klar forståelse, finner han seg en ensom bolig ute i skogen eller under et tre, en grotte eller ei kløft i fjellet, på en gravplass, i en lund eller under åpen himmel på en stråhaug. Etter at han har gått matrunden og spist, setter han seg ned med korslagte bein og kroppen rak, med våken oppmerksomhet. Han legger bort all grådighet etter verdslige goder og lever uten grådighet i tankene, han renser sinnet for all grådighet. Han legger bort alt hat og motvilje og lever uten motvilje i sinnet, med omtanke for alle levende veseners vel, – han renser sinnet for alt hat og motvilje. Han legger bort all sløvhet og treghet, og lever uten sløvhet og treghet. Han er åpen for inntrykk, har oppmerksomhet og klar forståelse, og renser sinnet for sløvhet og treghet. Han legger bort rastløshet og bekymringer og lever uten indre uro. Med sinnet fylt av fred renser han det for rastløshet og bekymringer. Han kvitter seg med all forvirring og har overvunnet all uvisshet. Han er ikke lenger i villrede om hva som er godt, og han renser sinnet for all forvirring.
Når han således har fridd seg fra disse fem hindringene og renset sinnet for alt som kan hindre visdeommen, isolerer han seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Deretter bringer han de innledende og fastholdende tanker til ro og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære, og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den. Deretter forlater han velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den.
Nå når sinnet hans er blitt konsentrert, renset, rent, uten noen urenheter og alle urenheter er fjernet, er det blitt mykt og lett å arbeide med. Det har blitt stabilt og har nådd fram til det urokkelige. Han minnes tidligere oppholdssteder og ser hvordan levende vesener fødes og dør. Han retter sinnet sitt inn mot å utslette sinnets forurensninger. Da forstår han det som det er, at 'dette er lidelse', han forstår det som det er, at 'dette er årsaken til lidelsen', han forstår det som det er, at 'dette er slutten på lidelsen', og han forstår det som det er, at 'dette er veien som fører til slutten på lidelsen.' Han forstår det som det er, at 'dette er sinnets forurensninger', han forstår det som det er, at 'dette er årsaken til sinnets forurensninger', han forstår det som det er, at 'dette er slutten på sinnets forurensninger', og han forstår det som det er, at 'dette er veien som fører til slutten på sinnets forurensninger.'
Hos en som vet og ser dette, blir sinnet fritt for sansebegjærets forurensninger, tilblivelsens forurensninger og uvitenhetens forurensninger. Med friheten følger erkjennelse av frihet, og han vet at det ikke oppstår noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Slik er den som verken plager seg selv eller andre, munker, som er tilfreds her og nå, har falt til ro og har blitt avkjølt. Han føler lykke, er blitt som Brahma og hviler i seg selv.
Dette er fire slags personer som finnes her i verden, munker."
4.5.9 (4.199) Begjær
Tanhasutta
199. "Jeg skal lære dere om begjær, munker. Det er en snare, det renner i stri strøm, det brer seg ut og blir hengende ved deg. Det ødelegger denne verden, binder den, slynger seg rundt den som klebrig gras og siv, og fører til elendighet, ulykke og fall, slik at man ikke klarer å løsrive seg fra kretsløpet. Hør godt etter og følg nøye med, så skal jeg forklare det."
"Ja vel, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Hva er så dette begjæret som er en snare, som renner i stri strøm, som brer seg ut og blir hengende ved deg, som ødelegger denne verden, binder den, slynger seg rundt den som klebrig gras og siv, og fører til elendighet, ulykke og fall, slik at man ikke klarer å løsrive seg fra kretsløpet, munker? Begjæret setter atten spor etter seg i det indre, munker, og det setter atten spor etter seg i det ytre.
Hvilke atten spor er det så begjæret setter etter seg i det indre? Det er disse tankene: Jeg er, munker. Jeg er i denne verden. Jeg er slik. Jeg er annerledes. Jeg er ikke evig. Jeg er evig. Kommer jeg til å bli? Kommer jeg til å bli i denne verden? Kommer jeg til å bli slik? Kommer jeg til å bli annerledes? Jeg ønsker å bli. Jeg ønsker å bli i denne verden. Jeg ønsker å bli slik. Jeg ønsker å bli annerledes. Jeg skal bli. Jeg skal bli i denne verden. Jeg skal bli slik. Jeg skal bli annerledes. Dette er atten spor som begjæret setter etter seg i det indre.
Hvilke atten spor er det så begjæret setter etter seg i det ytre? Det er disse tankene: Ved hjelp av dette er jeg, munker. Ved hjelp av dette er jeg i denne verden. Ved hjelp av dette er jeg slik. Ved hjelp av dette er jeg annerledes. Ved hjelp av dette er jeg ikke evig. Ved hjelp av dette er jeg evig. Kommer jeg til å bli ved hjelp av dette? Kommer jeg til å bli i denne verden ved hjelp av dette? Kommer jeg til å bli slik ved hjelp av dette? Kommer jeg til å bli annerledes ved hjelp av dette? Jeg ønsker å bli ved hjelp av dette. Jeg ønsker å bli i denne verden ved hjelp av dette. Jeg ønsker å bli slik ved hjelp av dette. Jeg ønsker å bli annerledes ved hjelp av dette. Ved hjelp av dette skal jeg bli. Ved hjelp av dette skal jeg bli i denne verden. Ved hjelp av dette skal jeg bli slik. Ved hjelp av dette skal jeg bli annerledes. Dette er atten spor som begjæret setter etter seg i det ytre.
Dette er altså de atten sporene som begjæret setter etter seg i det indre og de atten sporene begjæret setter etter seg i det ytre. Dette kalles de trettiseks sporene begjæret setter etter seg, munker. Det setter trettiseks spor etter seg fortiden, trettiseks spor i framtiden og trettiseks spor i nåtiden. Til sammen setter begjæret ett hundre og åtte spor etter seg.
Så dette er det begjæret som er en snare, det renner i stri strøm, det brer seg ut og blir hengende ved deg. Det ødelegger denne verden, binder den, slynger seg rundt den som klebrig gras og siv, og fører til elendighet, ulykke og fall, slik at man ikke klarer å løsrive seg fra kretsløpet."
4.5.10 (4.200) Kjærlighet
Pemasutta
200. "Det er fire ting som oppstår, munker. Hvilke fire? Det er kjærlighet som oppstår fra kjærlighet, det er hat som oppstår fra kjærlighet, det er kjærlighet som oppstår fra hat, og det er hat som oppstår fra hat.
Og hvordan oppstår kjærlighet fra kjærlighet, munker?
Det er når person A synes at person B er tiltalende, hyggelig og sjarmerende, munker. Fordi han ser at andre også synes at denne personen er tiltalende, hyggelig og sjarmerende, blir han glad i ham. På den måten oppstår kjærlighet fra kjærlighet, munker.
Og hvordan oppstår hat fra kjærlighet, munker?
Det er når person A synes at person B er tiltalende, hyggelig og sjarmerende, munker. Hvis han ser at andre oppfører seg utiltalende, uvennlig og uhøflig mot denne personen, tenker han: 'Denne personen synes jeg er tiltalende, hyggelig og sjarmerende. Men disse andre oppfører seg utiltalende, uvennlig og uhøflig mot ham!' Derfor blir han sint på dem. På den måten oppstår hat fra kjærlighet, munker.
Og hvordan oppstår kjærlighet fra hat, munker?
Det er når person A er utiltalende, uhøflig og uvennlig mot person B. Andre opptrer også utiltalende, uhøflig og uvennlig mot denne personen. Da tenker person B: 'Denne personen er utiltalende, uhøflig og uvennlig mot meg. Og disse andre oppfører seg utiltalende, uvennlig og uhøflig mot ham!' Derfor blir han glad i dem. På den måten oppstår kjærlighet fra hat, munker.
Og hvordan oppstår hat fra hat, munker?
Det er når person A er utiltalende, uhøflig og uvennlig mot person B. Andre opptrer også utiltalende, uhøflig og uvennlig mot denne personen. Da tenker person B: 'Denne personen er utiltalende, uhøflig og uvennlig mot meg. Og disse andre oppfører seg utiltalende, uvennlig og uhøflig mot ham!' Derfor blir han sint på dem. På den måten oppstår hat fra hat, munker. Dette er de fire tingene som oppstår, munker.
Når munken således har fridd seg fra disse fem hindringene og renset sinnet for alt som kan hindre visdommen, isolerer han seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den, da oppstår det ikke noen anledning der kjærlighet oppstår fra kjærlighet, der hat oppstår fra kjærlighet, der kjærlighet oppstår fra hat eller der hat oppstår fra hat, munker.
Når han deretter bringer han de innledende og fastholdende tanker til ro og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den, da oppstår det ikke noen anledning der kjærlighet oppstår fra kjærlighet, der hat oppstår fra kjærlighet, der kjærlighet oppstår fra hat eller der hat oppstår fra hat, munker.
Når han deretter ikke lenger søker glede, men hviler i likevekt, og medd oppmerksomhet og klar forståelse føler legemlig velvære, og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den, da oppstår det ikke noen anledning der kjærlighet oppstår fra kjærlighet, der hat oppstår fra kjærlighet, der kjærlighet oppstår fra hat eller der hat oppstår fra hat, munker.
Når han deretter forlater velvære og lidelse, når han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den, da oppstår det ikke noen anledning der kjærlighet oppstår fra kjærlighet, der hat oppstår fra kjærlighet, der kjærlighet oppstår fra hat eller der hat oppstår fra hat, munker.
Når en munk har utslettet sinnets forurensninger og selv har blitt uten forurensninger i sinnet, når han har realisert sinnets frigjøring her og nå gjennom visdom, når han har innsett dette og gått inn på det, blir en eventuell kjærlighet i ham som oppstår fra kjærlighet, utslettet. Den blir rykket opp med roten og finner ikke noe fotfeste. Den kan ikke oppstå igjen i framtiden. Et eventuelt hat i ham som oppstår fra kjærlighet, blir rykket opp med roten og finner ikke noe fotfeste. Det kan ikke oppstå igjen i framtiden. En eventuell kjærlighet i ham som oppstår fra hat, blir rykket opp med roten og finner ikke noe fotfeste. Den kan ikke oppstå igjen i framtiden. Et eventuelt hat i ham som oppstår fra hat, blir rykket opp med roten og finner ikke noe fotfeste. Det kan ikke oppstå igjen i framtiden. Da sier man at denne munken verken trekker til seg eller støter fra seg, at han verken ligger og ulmer, flammer opp eller spekulerer.
Hva vil det si at en munk trekker til seg, munker?
Det er når en munk betrakter form som sitt selv eller mener at selvet har form eller at selvet er form eller selvet er i formen. Det er når han betrakter følelser som sitt selv eller mener at selvet har følelser eller at selvet er følelser eller selvet er i følelsene. Det er når han betrakter identifiksjoner som sitt selv eller mener at selvet har identifiksjoner eller at selvet er identifiksjoner eller selvet er i identifikasjonene. Det er når han betrakter reaksjoner som sitt selv eller mener at selvet har reaksjoner eller at selvet er reaksjoner eller selvet er i reaksjonene. Det er når han betrakter bevisstheten som sitt selv eller mener at selvet har bevissthet eller at selvet er bevissthet eller selvet er i bevisstheten. Det er det som menes med at munken trekker til seg, munker.
Hva vil det si at en munk ikke trekker til seg, munker?
Det er når en munk ikke betrakter form som sitt selv og ikke mener at selvet har form eller at selvet er form eller selvet er i formen. Det er når han ikke betrakter følelser som sitt selv og ikke mener at selvet har følelser eller at selvet er følelser eller selvet er i følelsene. Det er når han ikke betrakter identifiksjoner som sitt selv og ikke mener at selvet har identifiksjoner eller at selvet er identifiksjoner eller selvet er i identifikasjonene. Det er når han ikke betrakter reaksjoner som sitt selv og ikke mener at selvet har reaksjoner eller at selvet er reaksjoner eller selvet er i reaksjonene. Det er når han ikke betrakter bevisstheten som sitt selv og ikke mener at selvet har bevissthet eller at selvet er bevissthet eller selvet er i bevisstheten. Det er det som menes med at munken ikke trekker til seg, munker.
Hva vil det si at en munk støter fra seg, munker?
Det er når en munk besvarer skjellsord med skjellsord, blir sint på dem som er sint på ham og krangler med dem som vil krangle med ham. Det er det som menes med at en munk støter fra seg, munker.
Hva vil det si at en munk ikke støter fra seg, munker?
Det er når en munk ikke besvarer skjellsord med skjellsord, ikke blir sint på dem som er sint på ham og ikke krangler med dem som vil krangle med ham. Det er det som menes med at en munk ikke støter fra seg, munker.
Hva vil det si at en munk ligger og ulmer, munker?
Det er når en munk tenker 'jeg er', og når han også tenker 'Jeg er i denne verden. Jeg er slik. Jeg er annerledes. Jeg er ikke evig. Jeg er evig. Kommer jeg til å bli? Kommer jeg til å bli i denne verden? Kommer jeg til å bli slik? Kommer jeg til å bli annerledes? Jeg ønsker å bli. Jeg ønsker å bli i denne verden. Jeg ønsker å bli slik. Jeg ønsker å bli annerledes. Jeg skal bli. Jeg skal bli i denne verden. Jeg skal bli slik. Jeg skal bli annerledes.' Det er det som menes med at en munk ligger og ulmer, munker.
Hva vil det si at en munk ikke ligger og ulmer, munker?
Det er når en munk ikke tenker 'jeg er'. Da tenker han heller ikke 'Jeg er i denne verden. Jeg er slik. Jeg er annerledes. Jeg er ikke evig. Jeg er evig. Kommer jeg til å bli? Kommer jeg til å bli i denne verden? Kommer jeg til å bli slik? Kommer jeg til å bli annerledes? Jeg ønsker å bli. Jeg ønsker å bli i denne verden. Jeg ønsker å bli slik. Jeg ønsker å bli annerledes. Jeg skal bli. Jeg skal bli i denne verden. Jeg skal bli slik. Jeg skal bli annerledes.' Det er det som menes med at en munk ikke ligger og ulmer, munker.
Hva vil det si at en munk flammer opp, munker?
Det er når en munk tenker 'av denne grunn er jeg', og når han også tenker han 'av denne grunn er jeg i denne verden. Av denne grunn er jeg slik. Av denne grunn er jeg annerledes. Av denne grunn er jeg ikke evig. Av denne grunn er jeg evig. Kommer jeg til å bli av denne grunn? Kommer jeg til å bli i denne verden av denne grunn? Kommer jeg til å bli slik av denne grunn? Kommer jeg til å bli annerledes av denne grunn? Av denne grunn ønsker jeg å bli. Av denne grunn ønsker jeg å bli i denne verden. Av denne grunn ønsker jeg å bli slik. Av denne grunn ønsker jeg å bli annerledes. Av denne grunn skal jeg bli. Av denne grunn skal jeg bli i denne verden. Av denne grunn skal jeg bli slik. Av denne grunn skal jeg bli annerledes.' Det er det som menes med at en munk flammer opp, munker.
Hva vil det si at en munk spekulerer, munker?
Det er når en munk ikke har fridd seg fra innbilninger om at 'jeg er', slik at de er rykket opp med roten og ikke finner noe fotfeste, slik at de ikke kan oppstå igjen i framtiden. Det er det som menes med at en munk spekulerer, munker.
Hva vil det si at en munk ikke spekulerer, munker?
Det er når en munk har fridd seg fra innbilninger om at 'jeg er', slik at de er rykket opp med roten og ikke finner noe fotfeste, slik at de ikke kan oppstå igjen i framtiden. Det er det som menes med at en munk ikke spekulerer, munker."
4. Den femte gruppen med femti tekster
Pancamapannasaka
5.1 Kapitlet om det gode mennesket
Sappurisavagga
5.1.1 (4.201) Treningsreglene
Sikkhapadasutta
201. " Jeg skal lære dere om det dårlige mennesket og om det mennesket som er enda dårligere, munker. Og jeg skal lære dere om det gode mennesket og om det mennesket som er enda bedre. Hør etter, og følg godt med, så skal jeg forklare det!"
"Ja vel, Mester!" svarte munkene.
Mesteren sa:
"Hva menes med et dårlig menneske, munker? Det er en som begår drap, stjeler, begår seksuelle overtredelser, lyver og ruser seg på alkohol. Dette kalles et dårlig menneske, munker.
Og hva menes med en som er enda dårligere, munker? Det er en som selv begår drap og som forleder andre til å begå drap. Det er en som selv stjeler og som forleder andre til å stjele. Det er en som selv begår seksuelle overtredelser og som forleder andre til å begå seksuelle overtredelser. Det er en som selv lyver og som forleder andre til å lyve. Og det er en som selv ruser seg på alkohol og som forleder andre til å ruse seg på alkohol. Dette kalles en som er enda dårligere, munker.
Hva menes med et godt menneske, munker? Det er en som avstår fra å begå drap, stjele, begå seksuelle overtredelser, lyve og ruse seg på alkohol. Dette kalles et godt menneske, munker.
Og hva menes med en som er enda bedre, munker? Det er en som selv avstår fra å begå drap, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å begå drap. Det er en som selv avstår fra å stjele, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å stjele. Det er en som selv avstår fra å begå seksuelle overtredelser, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å begå seksuelle overtredelser. Det er en som selv avstår fra å lyve, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å lyve. Det er en som selv avstår fra å ruse seg på alkohol, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å ruse seg på alkohol. Dette kalles en som er enda bedre, munker."
5.1.2 (4.202) Om å ha tillit
Assaddhasutta
202. " Jeg skal lære dere om det dårlige mennesket og om det mennesket som er enda dårligere, munker. Og jeg skal lære dere om det gode mennesket og om det mennesket som er enda bedre. Hør etter, og følg godt med, så skal jeg forklare det!"
"Ja vel, Mester!" svarte munkene.
Mesteren sa:
"Hva menes med et dårlig menneske, munker? Det er en som ikke har tillit, som ikke har respekt for andre, som ikke har respekt for seg selv, som har lært lite, som er lat, som ikke har trent oppmerksomhet og som mangler visdom. Dette kalles et dårlig menneske, munker.
Og hva menes med en som er enda dårligere, munker? Det er en som selv mangler tillit, og som forleder andre til å mangle tillit. Det er en som selv ikke har respekt for andre, og som forleder andre til ikke å ha respekt for andre. Det er en som ikke har respekt for seg selv, og som forleder andre til ikke å ha respekt for seg selv. Det er en som selv har lært lite, og som forleder andre til også å lære lite. Det er en som selv er lat, og som forleder andre til også å være late. Det er en som selv ikke har trent oppmerksomhet, og som forleder andre til heller ikke å trene oppmerksomhet. Det er en som selv mangler visdom, og som forleder andre til også å mangle visdom. Dette kalles en som er enda dårligere, munker.
Hva menes med et godt menneske, munker? Det er en som har tillit, som har respekt for andre, som har respekt for seg selv, som har lært mye, som er energisk, som har trent oppmerksomhet og som har visdom. Dette kalles et godt menneske, munker.
Hva menes med en som er enda bedre, munker? Det er en som har tillit, og som oppmuntrer andre til å ha tillit. Det er en som har respekt for andre, og som oppmuntrer andre til å ha respekt for andre. Det er en som har respekt for seg selv, og som oppmuntrer andre til å ha respekt for seg selv. Det er en som har lært mye, og som oppmuntrer andre til stor lærdom. Det er en som er energisk, og som oppmuntrer andre til å anvende stor flid. Det er en som har trent oppmerksomhet, og som oppmuntrer andre til å etablere oppmerksomhet. Og det er som har visdom, og som oppmuntrer andre til å oppnå visdom. Dette kalles en som er enda bedre, munker."
5.1.3 (4.203) Sju handlinger
Sattakammasutta
203. " Jeg skal lære dere om det dårlige mennesket og om det mennesket som er enda dårligere, munker. Og jeg skal lære dere om det gode mennesket og om det mennesket som er enda bedre. Hør etter, og følg godt med, så skal jeg forklare det!"
"Ja vel, Mester!" svarte munkene.
Mesteren sa:
"Hva menes med et dårlig menneske, munker? Det er en som begår drap, stjeler, begår seksuelle overtredelser, lyver, farer med sladder og grovt prat, og som farer med tomprat. Dette kalles et dårlig menneske, munker.
Og hva menes med en som er enda dårligere, munker? Det er en som selv begår drap og som forleder andre til å begå drap. Det er en som selv stjeler og som forleder andre til å stjele. Det er en som selv begår seksuelle overtredelser og som forleder andre til å begå seksuelle overtredelser. Det er en som selv lyver og som forleder andre til å lyve. Det er en som selv farer med sladder og som forleder andre til å fare med sladder. Det er en som selv farer med grovt prat og som forleder andre til å fare med grovt prat. Og det er en som farer med tomprat og som forleder andre til å fare med tomprat. Dette kalles en som er enda verre, munker.
Hva menes med et godt menneske, munker? Det er en som avstår fra å begå drap, stjele, begå seksuelle overtredelser, lyve, fare med sladder og grovt prat, og fra å fare med tomprat. Dette kalles et godt menneske, munker.
Og hva menes med en som er enda bedre, munker? Det er en som selv avstår fra å begå drap, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å begå drap. Det er en som selv avstår fra å stjele, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å stjele. Det er en som selv avstår fra å begå seksuelle overtredelser, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å begå seksuelle overtredelser. Det er en som selv avstår fra å lyve, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å lyve. Det er en som selv avstår fra å fare med sladder, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å fare med sladder. Det er en som selv avstår fra å fare med grovt prat, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å fare med grovt prat. Det er en som selv avstår fra å fare med tomprat, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å fare med tomprat. Dette kalles en som er enda bedre, munker."
5.1.4 (4.204) Ti handlinger
Dasakammasutta
204. " Jeg skal lære dere om det dårlige mennesket og om det mennesket som er enda dårligere, munker. Og jeg skal lære dere om det gode mennesket og om det mennesket som er enda bedre. Hør etter, og følg godt med, så skal jeg forklare det!"
"Ja vel, Mester!" svarte munkene.
Mesteren sa:
"Hva menes med et dårlig menneske, munker? Det er en som begår drap, stjeler, begår seksuelle overtredelser, lyver, farer med sladder og grovt prat, og som farer med tomprat, som er misunnelig, ondsinnet og har feilaktige synspunkter. Dette kalles et dårlig menneske, munker.
Og hva menes med en som er enda dårligere, munker? Det er en som selv begår drap og som forleder andre til å begå drap. Det er en som selv stjeler og som forleder andre til å stjele. Det er en som selv begår seksuelle overtredelser og som forleder andre til å begå seksuelle overtredelser. Det er en som selv lyver og som forleder andre til å lyve. Det er en som selv farer med sladder og som forleder andre til å fare med sladder. Det er en som selv farer med grovt prat og som forleder andre til å fare med grovt prat. Det er en som farer med tomprat og som forleder andre til å fare med tomprat. Det er en som er misunnelig og som forleder andre til å være misunnelige. Det er en som er ondsinnet og som forleder andre til å være ondsinnet. Og det er en som har feilaktige synspunkter og som forleder andre til å ha feilaktige synspunkter. Dette kalles en som er enda dårligere, munker.
Hva menes med et godt menneske, munker? Det er en som avstår fra å begå drap, stjele, begå seksuelle overtredelser, lyve, fare med sladder og grovt prat, og fra å fare med tomprat, som ikke er misunnelige eller ondsinnet og som har rett synspunkt. Dette kalles et godt menneske, munker.
Og hva menes med en som er enda bedre, munker? Det er en som selv avstår fra å begå drap, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å begå drap. Det er en som selv avstår fra å stjele, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å stjele. Det er en som selv avstår fra å begå seksuelle overtredelser, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å begå seksuelle overtredelser. Det er en som selv avstår fra å lyve, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å lyve. Det er en som selv avstår fra å fare med sladder, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å fare med sladder. Det er en som selv avstår fra å fare med grovt prat, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å fare med grovt prat. Det er en som selv avstår fra å fare med tomprat, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å fare med tomprat. Det er en som selv ikke er misunnelig, og som oppmuntrer andre til ikke å være misunnelige. Det er en som selv ikke er ondsinnet, og som oppmuntrer andre til ikke å være ondsinnet. Og det er en som ha rett synspunkt, og som oppmuntrer andre til å ha rett synspunkt. Dette kalles en som er enda bedre, munker."
5.1.5 (4.205) Åtte faktorer
Attangikasutta
205. " Jeg skal lære dere om det dårlige mennesket og om det mennesket som er enda dårligere, munker. Og jeg skal lære dere om det gode mennesket og om det mennesket som er enda bedre. Hør etter, og følg godt med, så skal jeg forklare det!"
"Ja vel, Mester!" svarte munkene.
Mesteren sa:
"Hva menes med et dårlig menneske, munker? Det er en som har feilaktige teorier, feilaktige beslutninger, uttaler seg feilaktig, handler feilaktig, har feilaktig levemåte, har feilaktige bestrebelser, feilaktig oppmerksomhet og feilaktig konsentrasjon. Dette kalles et dårlig menneske, munker.
Og hva menes med en som er enda dårligere, munker? Det er en som selv har feilaktige teorier, og som forleder andre til å ha feilaktige teorier. Det er en som selv treffer feilaktige beslutninger, og som forleder andre til å treffe feilaktige beslutninger. Det er en som selv uttaler seg feilaktig, og som forleder andre til å uttale seg feilaktig. Det er en som selv utfører feilaktige handlinger, og som forleder andre til å utføre feilaktige handlinger. Det er en som selv har feilaktig levemåte, og som forleder andre til å ha feilaktig levemåte. Det er en som selv har feilaktige bestrebelser, og som forleder andre til å ha feilaktige bestrebelser. Det er en som selv har feilaktig oppmerksomhet, og som forleder andre til å ha feilaktig oppmerksomhet. Og det er en som selv har feilaktig konsentrasjon, og som forleder andre til å ha feilaktig konsentrasjon. Dette kalles en som er enda verre, munker.
Hva menes med et godt menneske, munker? Det er en som har riktige teorier, riktige beslutninger, uttaler seg riktig, handler riktig, har riktig levemåte, har riktige bestrebelser, riktig oppmerksomhet og riktig konsentrasjon. Dette kalles et godt menneske, munker.
Og hva menes med en som er enda bedre, munker? Det er en som selv har riktige teorier, og som oppmuntrer andre til å ha riktige teorier. Det er en som selv treffer riktige beslutninger, og som oppmuntrer andre til å treffe riktige beslutninger. Det er en som selv uttaler seg riktig, og som oppmuntrer andre til å uttale seg riktig. Det er en som selv utfører riktige handlinger, og som oppmuntrer andre til å utføre riktige handlinger. Det er en som selv har riktig levemåte, og som oppmuntrer andre til å ha riktig levemåte. Det er en som selv har riktige bestrebelser, og som oppmuntrer andre til å ha riktige bestrebelser. Det er en som selv har riktig oppmerksomhet, og som oppmuntrer andre til å ha riktig oppmerksomhet. Og det er en som selv har riktig konsentrasjon, og som oppmuntrer andre til å ha riktig konsentrasjon. Dette kalles en som er enda bedre, munker."
*5.1.6 (4.206) Ti faktorer
Dasamaggasutta
206. " Jeg skal lære dere om det dårlige mennesket og om det mennesket som er enda dårligere, munker. Og jeg skal lære dere om det gode mennesket og om det mennesket som er enda bedre. Hør etter, og følg godt med, så skal jeg forklare det!"
"Ja vel, Mester!" svarte munkene.
Mesteren sa:
"Hva menes med et dårlig menneske, munker? Det er en som har feilaktige teorier, feilaktige beslutninger, uttaler seg feilaktig, handler feilaktig, har feilaktig levemåte, har feilaktige bestrebelser, feilaktig oppmerksomhet. feilaktig konsentrasjon, feilaktig kunnskap og feilaktig frigjøring. Dette kalles et dårlig menneske, munker.
Og hva menes med en som er enda dårligere, munker? Det er en som selv har feilaktige teorier, og som forleder andre til å ha feilaktige teorier. Det er en som selv treffer feilaktige beslutninger, og som forleder andre til å treffe feilaktige beslutninger. Det er en som selv uttaler seg feilaktig, og som forleder andre til å uttale seg feilaktig. Det er en som selv utfører feilaktige handlinger, og som forleder andre til å utføre feilaktige handlinger. Det er en som selv har feilaktig levemåte, og som forleder andre til å ha feilaktig levemåte. Det er en som selv har feilaktige bestrebelser, og som forleder andre til å ha feilaktige bestrebelser. Det er en som selv har feilaktig oppmerksomhet, og som forleder andre til å ha feilaktig oppmerksomhet. Det er en som selv har feilaktig konsentrasjon, og som forleder andre til å ha feilaktig konsentrasjon. Det er en som selv har feilaktig kunnskap, og som forleder andre til å ha feilaktig kunnskap. Og det er en som selv har feilaktig frigjøring, og som forleder andre til å ha feilaktig frigjøring. Dette kalles en som er enda verre, munker.
Hva menes med et godt menneske, munker? Det er en som har riktige teorier, riktige beslutninger, uttaler seg riktig, handler riktig, har riktig levemåte, har riktige bestrebelser, riktig oppmerksomhet, riktig konsentrasjon, riktig kunnskap og riktig frigjøring. Dette kalles et godt menneske, munker.
Og hva menes med en som er enda bedre, munker? Det er en som selv har riktige teorier, og som oppmuntrer andre til å ha riktige teorier. Det er en som selv treffer riktige beslutninger, og som oppmuntrer andre til å treffe riktige beslutninger. Det er en som selv uttaler seg riktig, og som oppmuntrer andre til å uttale seg riktig. Det er en som selv utfører riktige handlinger, og som oppmuntrer andre til å utføre riktige handlinger. Det er en som selv har riktig levemåte, og som oppmuntrer andre til å ha riktig levemåte. Det er en som selv har riktige bestrebelser, og som oppmuntrer andre til å ha riktige bestrebelser. Det er en som selv har riktig oppmerksomhet, og som oppmuntrer andre til å ha riktig oppmerksomhet. Og det er en som selv har riktig konsentrasjon, og som oppmuntrer andre til å ha riktig konsentrasjon. Det er en som selv har riktig kunnskap, og som oppmuntrer andre til å ha riktig kunnskap. Og det er en som selv har riktig frigjøring, og som oppmuntrer andre til å ha riktig frigjøring. Dette kalles en som er enda bedre, munker."
5.1.7 ( 4.207) Den første teksten om ondskap
Pathamapapadhammasutta
207. " Jeg skal lære dere om det onde mennesket og om det mennesket som er enda ondere, munker. Og jeg skal lære dere om det gode mennesket og om det mennesket som er enda bedre. Hør etter, og følg godt med, så skal jeg forklare det!"
"Ja vel, Mester!" svarte munkene.
Mesteren sa:
"Hva menes med et ondt menneske, munker? Det er en som begår drap, stjeler, begår seksuelle overtredelser, lyver, farer med sladder og grovt prat, og som farer med tomprat, som er misunnelig, ondsinnet og har feilaktige synspunkter. Dette kalles et ondt menneske, munker.
Og hva menes med en som er enda ondere, munker? Det er en som selv begår drap og som forleder andre til å begå drap. Det er en som selv stjeler og som forleder andre til å stjele. Det er en som selv begår seksuelle overtredelser og som forleder andre til å begå seksuelle overtredelser. Det er en som selv lyver og som forleder andre til å lyve. Det er en som selv farer med sladder og som forleder andre til å fare med sladder. Det er en som selv farer med grovt prat og som forleder andre til å fare med grovt prat. Det er en som farer med tomprat og som forleder andre til å fare med tomprat. Det er en som er misunnelig og som forleder andre til å være misunnelige. Det er en som er ondsinnet og som forleder andre til å være ondsinnet. Og det er en som har feilaktige synspunkter og som forleder andre til å ha feilaktige synspunkter. Dette kalles en som er enda ondere, munker.
Hva menes med et godt menneske, munker? Det er en som avstår fra å begå drap, stjele, begå seksuelle overtredelser, lyve, fare med sladder og grovt prat, og fra å fare med tomprat, som ikke er misunnelige eller ondsinnet og som har rett synspunkt. Dette kalles et godt menneske, munker.
Og hva menes med en som er enda bedre, munker? Det er en som selv avstår fra å begå drap, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å begå drap. Det er en som selv avstår fra å stjele, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å stjele. Det er en som selv avstår fra å begå seksuelle overtredelser, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å begå seksuelle overtredelser. Det er en som selv avstår fra å lyve, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å lyve. Det er en som selv avstår fra å fare med sladder, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å fare med sladder. Det er en som selv avstår fra å fare med grovt prat, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å fare med grovt prat. Det er en som selv avstår fra å fare med tomprat, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å fare med tomprat. Det er en som selv ikke er misunnelig, og som oppmuntrer andre til ikke å være misunnelige. Det er en som selv ikke er ondsinnet, og som oppmuntrer andre til ikke å være ondsinnet. Og det er en som ha rett synspunkt, og som oppmuntrer andre til å ha rett synspunkt. Dette kalles en som er enda bedre, munker."
5.1.8 (4.208) Den andre teksten om ondskap
Dutiyapapadhammasutta
208. " Jeg skal lære dere om det onde mennesket og om det mennesket som er enda ondere, munker. Og jeg skal lære dere om det gode mennesket og om det mennesket som er enda bedre. Hør etter, og følg godt med, så skal jeg forklare det!"
"Ja vel, Mester!" svarte munkene.
Mesteren sa:
"Hva menes med et ondt menneske, munker? Det er en som har feilaktige teorier, feilaktige beslutninger, uttaler seg feilaktig, handler feilaktig, har feilaktig levemåte, har feilaktige bestrebelser, feilaktig oppmerksomhet. feilaktig konsentrasjon, feilaktig kunnskap og feilaktig frigjøring. Dette kalles et ondt menneske, munker.
Og hva menes med en som er enda ondere, munker? Det er en som selv har feilaktige teorier, og som forleder andre til å ha feilaktige teorier. Det er en som selv treffer feilaktige beslutninger, og som forleder andre til å treffe feilaktige beslutninger. Det er en som selv uttaler seg feilaktig, og som forleder andre til å uttale seg feilaktig. Det er en som selv utfører feilaktige handlinger, og som forleder andre til å utføre feilaktige handlinger. Det er en som selv har feilaktig levemåte, og som forleder andre til å ha feilaktig levemåte. Det er en som selv har feilaktige bestrebelser, og som forleder andre til å ha feilaktige bestrebelser. Det er en som selv har feilaktig oppmerksomhet, og som forleder andre til å ha feilaktig oppmerksomhet. Det er en som selv har feilaktig konsentrasjon, og som forleder andre til å ha feilaktig konsentrasjon. Det er en som selv har feilaktig kunnskap, og som forleder andre til å ha feilaktig kunnskap. Og det er en som selv har feilaktig frigjøring, og som forleder andre til å ha feilaktig frigjøring. Dette kalles en som er enda ondere, munker.
Hva menes med et godt menneske, munker? Det er en som har riktige teorier, riktige beslutninger, uttaler seg riktig, handler riktig, har riktig levemåte, har riktige bestrebelser, riktig oppmerksomhet, riktig konsentrasjon, riktig kunnskap og riktig frigjøring. Dette kalles et godt menneske, munker.
Og hva menes med en som er enda bedre, munker? Det er en som selv har riktige teorier, og som oppmuntrer andre til å ha riktige teorier. Det er en som selv treffer riktige beslutninger, og som oppmuntrer andre til å treffe riktige beslutninger. Det er en som selv uttaler seg riktig, og som oppmuntrer andre til å uttale seg riktig. Det er en som selv utfører riktige handlinger, og som oppmuntrer andre til å utføre riktige handlinger. Det er en som selv har riktig levemåte, og som oppmuntrer andre til å ha riktig levemåte. Det er en som selv har riktige bestrebelser, og som oppmuntrer andre til å ha riktige bestrebelser. Det er en som selv har riktig oppmerksomhet, og som oppmuntrer andre til å ha riktig oppmerksomhet. Og det er en som selv har riktig konsentrasjon, og som oppmuntrer andre til å ha riktig konsentrasjon. Det er en som selv har riktig kunnskap, og som oppmuntrer andre til å ha riktig kunnskap. Og det er en som selv har riktig frigjøring, og som oppmuntrer andre til å ha riktig frigjøring. Dette kalles en som er enda bedre, munker."
5.1.9 (4.209) Den tredje teksten om ondskap
Tatiyapapadhammasutta
209. " Jeg skal lære dere om det onde og om det som er enda ondere, munker. Og jeg skal lære dere om det gode og om det som er enda bedre. Hør etter, og følg godt med, så skal jeg forklare det!"
"Ja vel, Mester!" svarte munkene.
Mesteren sa:
"Hva menes med det onde, munker? Det er en som begår drap, stjeler, begår seksuelle overtredelser, lyver, farer med sladder og grovt prat, og som farer med tomprat, som er misunnelig, ondsinnet og har feilaktige synspunkter. Dette kalles det onde, munker.
Og hva menes med en som er enda ondere, munker? Det er en som selv begår drap og som forleder andre til å begå drap. Det er en som selv stjeler og som forleder andre til å stjele. Det er en som selv begår seksuelle overtredelser og som forleder andre til å begå seksuelle overtredelser. Det er en som selv lyver og som forleder andre til å lyve. Det er en som selv farer med sladder og som forleder andre til å fare med sladder. Det er en som selv farer med grovt prat og som forleder andre til å fare med grovt prat. Det er en som farer med tomprat og som forleder andre til å fare med tomprat. Det er en som er misunnelig og som forleder andre til å være misunnelige. Det er en som er ondsinnet og som forleder andre til å være ondsinnet. Og det er en som har feilaktige synspunkter og som forleder andre til å ha feilaktige synspunkter. Dette kalles en som er enda ondere, munker.
Hva menes med et godt menneske, munker? Det er en som avstår fra å begå drap, stjele, begå seksuelle overtredelser, lyve, fare med sladder og grovt prat, og fra å fare med tomprat, som ikke er misunnelige eller ondsinnet og som har rett synspunkt. Dette kalles et godt menneske, munker.
Og hva menes med en som er enda bedre, munker? Det er en som selv avstår fra å begå drap, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å begå drap. Det er en som selv avstår fra å stjele, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å stjele. Det er en som selv avstår fra å begå seksuelle overtredelser, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å begå seksuelle overtredelser. Det er en som selv avstår fra å lyve, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å lyve. Det er en som selv avstår fra å fare med sladder, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å fare med sladder. Det er en som selv avstår fra å fare med grovt prat, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å fare med grovt prat. Det er en som selv avstår fra å fare med tomprat, og som oppmuntrer andre til å avstå fra å fare med tomprat. Det er en som selv ikke er misunnelig, og som oppmuntrer andre til ikke å være misunnelige. Det er en som selv ikke er ondsinnet, og som oppmuntrer andre til ikke å være ondsinnet. Og det er en som ha rett synspunkt, og som oppmuntrer andre til å ha rett synspunkt. Dette kalles en som er enda bedre, munker."
5.1.10 (4.210) Den fjerde teksten om ondskap
Catutthapapadhammasutta
210. " Jeg skal lære dere om det onde og om det som er enda ondere, munker. Og jeg skal lære dere om det gode og om det som er enda bedre. Hør etter, og følg godt med, så skal jeg forklare det!"
"Ja vel, Mester!" svarte munkene.
Mesteren sa:
"Hva menes med det onde, munker? Det er en som har feilaktige teorier, feilaktige beslutninger, uttaler seg feilaktig, handler feilaktig, har feilaktig levemåte, har feilaktige bestrebelser, feilaktig oppmerksomhet. feilaktig konsentrasjon, feilaktig kunnskap og feilaktig frigjøring. Dette kalles det onde, munker.
Og hva menes med en som er enda ondere, munker? Det er en som selv har feilaktige teorier, og som forleder andre til å ha feilaktige teorier. Det er en som selv treffer feilaktige beslutninger, og som forleder andre til å treffe feilaktige beslutninger. Det er en som selv uttaler seg feilaktig, og som forleder andre til å uttale seg feilaktig. Det er en som selv utfører feilaktige handlinger, og som forleder andre til å utføre feilaktige handlinger. Det er en som selv har feilaktig levemåte, og som forleder andre til å ha feilaktig levemåte. Det er en som selv har feilaktige bestrebelser, og som forleder andre til å ha feilaktige bestrebelser. Det er en som selv har feilaktig oppmerksomhet, og som forleder andre til å ha feilaktig oppmerksomhet. Det er en som selv har feilaktig konsentrasjon, og som forleder andre til å ha feilaktig konsentrasjon. Det er en som selv har feilaktig kunnskap, og som forleder andre til å ha feilaktig kunnskap. Og det er en som selv har feilaktig frigjøring, og som forleder andre til å ha feilaktig frigjøring. Dette kalles en som er enda ondere, munker.
Hva menes med det gode, munker? Det er en som har riktige teorier, riktige beslutninger, uttaler seg riktig, handler riktig, har riktig levemåte, har riktige bestrebelser, riktig oppmerksomhet, riktig konsentrasjon, riktig kunnskap og riktig frigjøring. Dette kalles det gode, munker.
Og hva menes med en som er enda bedre, munker? Det er en som selv har riktige teorier, og som oppmuntrer andre til å ha riktige teorier. Det er en som selv treffer riktige beslutninger, og som oppmuntrer andre til å treffe riktige beslutninger. Det er en som selv uttaler seg riktig, og som oppmuntrer andre til å uttale seg riktig. Det er en som selv utfører riktige handlinger, og som oppmuntrer andre til å utføre riktige handlinger. Det er en som selv har riktig levemåte, og som oppmuntrer andre til å ha riktig levemåte. Det er en som selv har riktige bestrebelser, og som oppmuntrer andre til å ha riktige bestrebelser. Det er en som selv har riktig oppmerksomhet, og som oppmuntrer andre til å ha riktig oppmerksomhet. Og det er en som selv har riktig konsentrasjon, og som oppmuntrer andre til å ha riktig konsentrasjon. Det er en som selv har riktig kunnskap, og som oppmuntrer andre til å ha riktig kunnskap. Og det er en som selv har riktig frigjøring, og som oppmuntrer andre til å ha riktig frigjøring. Dette kalles en som er enda bedre, munker."
5.2 Kapitlet om forsamlinger
Parisavagga
5.2.1 (4.211) Forsamlinger
Parisasutta
211. "Det finnes fire personer som forderver en forsamling, munker. Hvilke fire? En ondsinnet munk med dårlig moral forderver en forsamling, munker. En ondsinnet nonne med dårlig moral forderver en forsamling, munker. En ondsinnet legmann med dårlig moral forderver en forsamling, munker. En ondsinnet legkvinne med dårlig moral forderver en forsamling, munker. Dette er fire personer som forderver en forsamling, munker.
Det finnes fire personer som får en forsamling til å stråle, munker. Hvilke fire? En god munk med god moral får en forsamling til å stråle, munker. En god nonne med god moral får en forsamling til å stråle, munker. En god legmann med god moral får en forsamling til å stråle, munker. En god legkvinne med god moral får en forsamling til å stråle, munker. Dette er fire personer som får en forsamling til å stråle, munker."
5.2.2 (4.212) Veien til helvete og veien til himmelen
Ditthisutta
212. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er dårlige gjerninger, dårlig tale, dårlige tanker, dårlige teorier. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er gode gjerninger, god tale, gode tanker og riktige teorier. Disse fire tingene sender deg til himmelen, som du fortjener."
5.2.3 (4.213) Utakknemlighet
Akatannutasutta
213. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er dårlige gjerninger, dårlig tale, dårlige tanker og dårlige teorier. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er gode gjerninger, god tale, gode tanker, riktige teorier, utakknemlighet og kravstorhet. Disse fire tingene sender deg til himmelen, som du fortjener."
5.2.4 (4.214) Drap
Panatipatisutta
214. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er drap, tyveri, seksuelle overtredelser og løgn. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er å avstå fra drap, tyveri, seksuelle overtredelser og løgn. Disse fire tingene sender deg til himmelen, som du fortjener."
5.2.5 (4.215) Den første teksten om veien
Pathamamaggasutta
215. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er feilaktige teorier, feilaktig beslutning, feilaktig tale og feilaktige handlinger. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er rette teorier, rett beslutning, rett tale og rette handlinger. Disse fire tingene sender deg til himmelen , som du fortjener."
5.2.6 (4.216) Den andre teksten om veien
Dutiyamaggasutta
216. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er feilaktig levemåte, feilaktige bestrebelser, feilaktig oppmerksomhet, og feilaktig konsentrasjon. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Disse fire tingene sender deg til himmelen , som du fortjener."
5.2.7 (4.217) Den første teksten om hva man sier
Pathamavoharapathasutta
217. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er når du sier du har sett noe du ikke har sett, når du sier du har hørt noe du ikke har hørt, når du sier du har forstått noe du ikke har forstått, og når du sier du har erkjent noe du ikke har erkjent. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er når du sier du ikke har sett noe du ikke har sett, når du sier du ikke har hørt noe du ikke har hørt, når du sier du ikke har forstått noe du ikke har forstått, og når du sier du ikke har erkjent noe du ikke har erkjent. Disse fire tingene sender deg til himmelen , som du fortjener."
5.2.8 (4.218) Den andre teksten om hva man sier
Dutiyavoharapathasutta
218. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er når du sier du ikke har sett noe du har sett, når du sier du ikke har hørt noe du har hørt, når du sier du ikke har forstått noe du har forstått, og når du sier du ikke har erkjent noe du har erkjent. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er når du sier du har sett noe du har sett, når du sier du har hørt noe du har hørt, når du sier du har forstått noe du har forstått, og når du sier du har erkjent noe du har erkjent. Disse fire tingene sender deg til himmelen , som du fortjener."
5.2.9 (4.219) Manglende selvrespekt
Ahirikasutta
219. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er manglende tillit, dårlig moral, manglende selvrespekt og manglende respekt for andre. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er tillit, god moral, selvrespekt og respekt for andre. Disse fire tingene sender deg til himmelen , som du fortjener."
5.2.10 (4.220) Dårlig moral
Dussilasutta
220. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er manglende tillit, dårlig moral, latskap og manglende visdom. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er tillit, god moral, flid og visdom. Disse fire tingene sender deg til himmelen , som du fortjener."
5.3 Kapitlet om dårlig atferd
Duccaritavagga
5.3.1 (4.221) Dårlig atfed
Duccaritasutta
221. "Det finnes fire former for dårlig tale, munker. Hvilke fire? Det er løgn, sladder, krenkende ord og tomprat. Dette er fire former for dårlig tale, munker.
Det finnes fire former for god tale, munker. Hvilke fire? Det er å snakke sant, avstå fra sladder, tale milde ord, og si bare det som er gjennomtenkt. Dette er fire former for god tale, munker."
5.3.2 (4.222) Feilaktige teorier
Ditthisutta
222. "Det er fire ting som et dårlig menneske, en uvettig tosk driver med, munker, slik at han ødelegger seg selv, mister fotfestet, blir klandret og kritisert av de vise og pådrar seg mye som er til skade for ham. Hvilke fire? Det er dårlige handlinger, dårlig tale, dårlige tanker og feilaktige teorier. Dette er fire ting som et dårlig menneske, en uvettig tosk driver med slik at han ødelegger seg selv, mister fotfestet, blir klandret og kritisert av de vise og pådrar seg mye som er til skade for ham, munker.
Det finnes fire ting som et godt menneske, en forstandig vismann driver med, munker, slik a han ikke ødelegger seg selv og ikke mister fotfestet, blir hyllet og rost av de vise og utvikler mye som er til nytte og glede for ham. Hvilke fire? Det er gode handlinger, god tale, gode tanker og riktige teorier. Dette er fire ting som et godt menneske, en forstandig vismann driver med, munker, slik at han ikke ødelegger seg selv og ikke mister fotfestet, blir hyllet og rost av de vise og utvikler mye som er til nytte og glede for ham."
5.3.3. (4.223) Utakknemlighet
Akatannutasutta
223. "Det er fire ting som et dårlig menneske, en uvettig tosk driver med, munker, slik at han ødelegger seg selv, mister fotfestet, blir klandret og kritisert av de vise og pådrar seg mye som er til skade for ham. Hvilke fire? Det er dårlige handlinger, dårlig tale, dårlige tanker og utakknemlighet som ikke verdsetter det som er blitt gjort. Dette er fire ting som et dårlig menneske, en uvettig tosk driver med slik at han ødelegger seg selv, mister fotfestet, blir klandret og kritisert av de vise og pådrar seg mye som er til skade for ham, munker.
Det finnes fire ting som et godt menneske, en forstandig vismann driver med, munker, slik a han ikke ødelegger seg selv og ikke mister fotfestet, blir hyllet og rost av de vise og utvikler mye som er til nytte og glede for ham. Hvilke fire? Det er gode handlinger, god tale, gode tanker og takknemlighet som verdsetter det som er blitt gjort. Dette er fire ting som et godt menneske, en forstandig vismann driver med, munker, slik at han ikke ødelegger seg selv og ikke mister fotfestet, blir hyllet og rost av de vise og utvikler mye som er til nytte og glede for ham."
5.3.4 (4.224) Drap
Panatipatisutta
224. "Det er fire ting som et dårlig menneske, en uvettig tosk driver med, munker, slik at han ødelegger seg selv, mister fotfestet, blir klandret og kritisert av de vise og pådrar seg mye som er til skade for ham. Hvilke fire? Det er drap, tyveri, seksuelle overtredelser og løgn. Dette er fire ting som et dårlig menneske, en uvettig tosk driver med slik at han ødelegger seg selv, mister fotfestet, blir klandret og kritisert av de vise og pådrar seg mye som er til skade for ham, munker.
Det finnes fire ting som et godt menneske, en forstandig vismann driver med, munker, slik a han ikke ødelegger seg selv og ikke mister fotfestet, blir hyllet og rost av de vise og utvikler mye som er til nytte og glede for ham. Hvilke fire? Det er å avstå fra drap, tyveri, seksuelle overtredelser og løgn . Dette er fire ting som et godt menneske, en forstandig vismann driver med, munker, slik at han ikke ødelegger seg selv og ikke mister fotfestet, blir hyllet og rost av de vise og utvikler mye som er til nytte og glede for ham."
5.3.5 (4.225) Den første teksten om veien
Pathamamaggasutta
225. "Det er fire ting som et dårlig menneske, en uvettig tosk driver med, munker, slik at han ødelegger seg selv, mister fotfestet, blir klandret og kritisert av de vise og pådrar seg mye som er til skade for ham. Hvilke fire? Han har feilaktig syn, feilaktig beslutning, feilaktig tale og feilaktige handlinger. Dette er fire ting som et dårlig menneske, en uvettig tosk driver med slik at han ødelegger seg selv, mister fotfestet, blir klandret og kritisert av de vise og pådrar seg mye som er til skade for ham, munker.
Det finnes fire ting som et godt menneske, en forstandig vismann driver med, munker, slik a han ikke ødelegger seg selv og ikke mister fotfestet, blir hyllet og rost av de vise og utvikler mye som er til nytte og glede for ham. Hvilke fire? Han har rett syn, rett beslutning, rett tale og rette handlinger. Dette er fire ting som et godt menneske, en forstandig vismann driver med, munker, slik at han ikke ødelegger seg selv og ikke mister fotfestet, blir hyllet og rost av de vise og utvikler mye som er til nytte og glede for ham."
5.3.6 (4.226) Den andre teksten om veien
Dutiyamaggasutta
226. "Det er fire ting som et dårlig menneske, en uvettig tosk driver med, munker, slik at han ødelegger seg selv, mister fotfestet, blir klandret og kritisert av de vise og pådrar seg mye som er til skade for ham. Hvilke fire? Han har feilaktig levemåte, feilaktig bestrebelse, feilaktig oppmerksomhet og feilaktig konsentrasjon. Dette er fire ting som et dårlig menneske, en uvettig tosk driver med slik at han ødelegger seg selv, mister fotfestet, blir klandret og kritisert av de vise og pådrar seg mye som er til skade for ham, munker.
Det finnes fire ting som et godt menneske, en forstandig vismann driver med, munker, slik a han ikke ødelegger seg selv og ikke mister fotfestet, blir hyllet og rost av de vise og utvikler mye som er til nytte og glede for ham. Hvilke fire? Han har rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er fire ting som et godt menneske, en forstandig vismann driver med, munker, slik at han ikke ødelegger seg selv og ikke mister fotfestet, blir hyllet og rost av de vise og utvikler mye som er til nytte og glede for ham."
5.3.7 (4.227) Den første teksten om hva man sier
Pathamavoharapathasutta
227. "Det er fire ting som et dårlig menneske, en uvettig tosk driver med, munker, slik at han ødelegger seg selv, mister fotfestet, blir klandret og kritisert av de vise og pådrar seg mye som er til skade for ham. Hvilke fire? Det er når han sier han har sett det han ikke har sett, når han sier han har hørt det han ikke har hørt, når han sier han har forstått det han ikke har forstått, og når han sier han har erkjent det han ikke har erkjent. Dette er fire ting som et dårlig menneske, en uvettig tosk driver med slik at han ødelegger seg selv, mister fotfestet, blir klandret og kritisert av de vise og pådrar seg mye som er til skade for ham, munker.
Det finnes fire ting som et godt menneske, en forstandig vismann driver med, munker, slik a han ikke ødelegger seg selv og ikke mister fotfestet, blir hyllet og rost av de vise og utvikler mye som er til nytte og glede for ham. Hvilke fire? Det er når han sier han ikke har sett det han ikke har sett, når han sier han ikke har hørt det han ikke har hørt, når han sier han ikke har forstått det han ikke har forstått, og når han sier han ikke har erkjent det han ikke har erkjent. Dette er fire ting som et godt menneske, en forstandig vismann driver med, munker, slik at han ikke ødelegger seg selv og ikke mister fotfestet, blir hyllet og rost av de vise og utvikler mye som er til nytte og glede for ham."
5.3.8 (4.228) Den andre teksten om hva man sier
Dutiyavoharapathasutta
228. "Det er fire ting som et dårlig menneske, en uvettig tosk driver med, munker, slik at han ødelegger seg selv, mister fotfestet, blir klandret og kritisert av de vise og pådrar seg mye som er til skade for ham. Hvilke fire? Det er når han sier han har sett det han ikke har sett, når han sier han har hørt det han ikke har hørt, når han sier han har forstått det han ikke har forstått, og når han sier han har erkjent det han ikke har erkjent. Dette er fire ting som et dårlig menneske, en uvettig tosk driver med slik at han ødelegger seg selv, mister fotfestet, blir klandret og kritisert av de vise og pådrar seg mye som er til skade for ham, munker.
Det finnes fire ting som et godt menneske, en forstandig vismann driver med, munker, slik a han ikke ødelegger seg selv og ikke mister fotfestet, blir hyllet og rost av de vise og utvikler mye som er til nytte og glede for ham. Hvilke fire? Det er når han sier han har sett det han har sett, når han sier han har hørt det han har hørt, når han sier han har forstått det han har forstått, og når han sier han har erkjent det han har erkjent. Dette er fire ting som et godt menneske, en forstandig vismann driver med, munker, slik at han ikke ødelegger seg selv og ikke mister fotfestet, blir hyllet og rost av de vise og utvikler mye som er til nytte og glede for ham."
5.3.9 (4.229) Mangel på selvrespekt
Ahirikasutta
229. "Det er fire ting som et dårlig menneske, en uvettig tosk driver med, munker, slik at han ødelegger seg selv, mister fotfestet, blir klandret og kritisert av de vise og pådrar seg mye som er til skade for ham. Hvilke fire? Det er når han mangler tillit, har dårlig moral, ikke har respekt for seg selv og ikke har respekt for andre. Dette er fire ting som et dårlig menneske, en uvettig tosk driver med slik at han ødelegger seg selv, mister fotfestet, blir klandret og kritisert av de vise og pådrar seg mye som er til skade for ham, munker.
Det finnes fire ting som et godt menneske, en forstandig vismann driver med, munker, slik a han ikke ødelegger seg selv og ikke mister fotfestet, blir hyllet og rost av de vise og utvikler mye som er til nytte og glede for ham. Hvilke fire? Det er når han har tillit og god moral, selvrespekt og respekt for andre. Dette er fire ting som et godt menneske, en forstandig vismann driver med, munker, slik at han ikke ødelegger seg selv og ikke mister fotfestet, blir hyllet og rost av de vise og utvikler mye som er til nytte og glede for ham."
5.3.10 (4.230) Manglende visdom
Duppannasutta
230. "Det er fire ting som et dårlig menneske, en uvettig tosk driver med, munker, slik at han ødelegger seg selv, mister fotfestet, blir klandret og kritisert av de vise og pådrar seg mye som er til skade for ham. Hvilke fire? Det er når han mangler tillit, har dårlig moral, er lat og mangler visdom.Dette er fire ting som et dårlig menneske, en uvettig tosk driver med slik at han ødelegger seg selv, mister fotfestet, blir klandret og kritisert av de vise og pådrar seg mye som er til skade for ham, munker.
Det finnes fire ting som et godt menneske, en forstandig vismann driver med, munker, slik a han ikke ødelegger seg selv og ikke mister fotfestet, blir hyllet og rost av de vise og utvikler mye som er til nytte og glede for ham. Hvilke fire? Det er når han har tillit og god moral, er flittig og har visdom. Dette er fire ting som et godt menneske, en forstandig vismann driver med, munker, slik at han ikke ødelegger seg selv og ikke mister fotfestet, blir hyllet og rost av de vise og utvikler mye som er til nytte og glede for ham."
5.3.11 (4.231) Diktere
Kavisutta
231. "Det finnes fire slags diktere, munker. Hvilke fire? Det er han som dikter ut fra egne tanker og sinn, det er han som dikter ut fra tradisjoner, det er han som dikter ut fra faktiske forhold, og det er han som leverer spontane dikt. Dette er fire slags diktere, munker."
5.4 Kapitlet om handlinger
Kammavagga
5.4.1 (4.232) Mørke og lyse handlinger, kort fortalt
Samkhittasutta
232. "Det finnes fire handlinger som jeg selv har erfart, opplevd og bekjentgjort, munker. Hvilke fire? Det er en mørk handling med mørke frukter, munker. Det er en lys handling med lyse frukter. Det er handling som er både mørk og lys og som har mørke og lyse frukter. Og det er en handling som verken er mørk eller lys og som har frukter som verken er mørke eller lyse, og som fører til utslettelse av alle handlinger. Dette er fire handlinger som jeg selv har erfart, opplevd og bekjentgjort, munker."
5.4.2 (4.233) Mørke og lyse handlinger, fortalt i detalj
Vittharasutta
233. "Det finnes fire handlinger som jeg selv har erfart, opplevd og bekjentgjort, munker. Hvilke fire? Det er en mørk handling med mørke frukter, munker. Det er en lys handling med lyse frukter. Det er handling som er både mørk og lys og som har mørke og lyse frukter. Og det er en handling som verken er mørk eller lys og som har frukter som verken er mørke eller lyse, og som fører til utslettelse av alle handlinger.
Og hvilke handlinger er mørke med mørke frukter, munker? Det er når en person planlegger å utføre kroppslige handlinger som er knyttet til ondskap, når han planlegger å si ord som er knyttet til ondskap, og når han med vitende og vilje tenker tanker som er knyttet til ondskap. Når han har utført slike handlinger, sagt slike ord og tenkt slike tanker som er knyttet til ondskap, blir han født inn i en verden med mye ondskap. Når han blir født inn i en slik verden, opplever han mye vondt. Disse vonde inntrykkene skaper vonde følelser og smerter, slik man opplever i helvete. Dette kalles mørke handlinger som gir mørke frukter, munker.
Og hvilke handlinger er lyse med lyse frukter, munker? Det er når en person planlegger å utføre kroppslige handlinger som ikke er knyttet til ondskap, når han planlegger å si ord som ikke er knyttet til ondskap, og når han med vitende og vilje tenker tanker som ikke er knyttet til ondskap. Når han har utført slike handlinger, sagt slike ord og tenkt slike tanker som ikke er knyttet til ondskap, blir han født inn i en verden uten ondskap. Når han blir født inn i en slik verden, opplever han mye godt. Disse gode inntrykkene skaper gode følelser og smerter, slik de strålende gudene opplever. Dette kalles lyse handlinger som gir lyse frukter, munker.
Og hvilke handlinger er både mørke og lyse med både mørke og lyse frukter, munker? Det er når en person planlegger å utføre kroppslige handlinger som er knyttet til ondskap og når han planlegger å utføre kroppslige handlinger som ikke er knyttet til ondskap, når han planlegger å si ord som er knyttet til ondskap og når han planlegger å si ord som er knyttet til ondskap, og når han med vitende og vilje tenker tanker som er knyttet til ondskap og når han med vitende og vilje tenker tanker som ikke er knyttet til ondskap. Når han har utført slike handlinger, sagt slike ord og tenkt slike tanker som er knyttet til ondskap og sagt slike ord og tenkt slike tanker som ikke er knyttet til ondskap, blir han født inn i en verden som tilsvare dette. Når han blir født inn i en slik verden, opplever han en blanding av vondt og godt. Disse inntrykkene skaper både vonde og gode følelser, slik noen mennesker, noen som har havnet i helvete og noen guder opplever. Dette kalles handlinger er både mørke og lyse med både mørke og lyse frukter, munker.
Og hvilken handling er det som er verken mørk eller lys, og som fører til at alle handlinger blir utslettet, munker? Det vil si intensjonen om å gi slipp på mørke handlinger med mørke frukter, intensjonen om å gi slipp på lyse handlinger med lyse frukter og intensjonen om å gi slipp på handlinger som er både mørke og lyse og som har frukter som er både mørke og lyse? Dette kalles, munker, en handling som verken er mørk eller lys og som heller ikke gir mørke eller lyse frukter, men som fører til at alle handlinger blir utslettet. Og dette er fire handlinger som jeg selv har erfart, opplevd og bekjentgjort, munker."
5.4.3 (4.234) Sonakaya
Sonakayasutta
234. Brahmanen Sikha Moggallana gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"For noen dager siden kom den unge brahmanen Sonakaya bort til meg og sa: 'Filosofen Gotama sier at ingen handlinger har noen virkning, at ingen handlinger har noen effekt på verden, ved å gjøre dette sier han at verden bør utslettes.'"
"Jeg har aldri sett denne unge brahmanen Sonakaya! Hvor har han fått denne praten fra?
Det finnes fire handlinger som jeg selv har erfart, opplevd og bekjentgjort, brahman. Hvilke fire? Det er en mørk handling med mørke frukter, brahman. Det er en lys handling med lyse frukter. Det er handling som er både mørk og lys og som har mørke og lyse frukter. Og det er en handling som verken er mørk eller lys og som har frukter som verken er mørke eller lyse, og som fører til utslettelse av alle handlinger. Dette er fire handlinger som jeg selv har erfart, opplevd og bekjentgjort, brahman.
Og hvilke handlinger er mørke med mørke frukter, brahman? Det er når en person planlegger å utføre kroppslige handlinger som er knyttet til ondskap, når han planlegger å si ord som er knyttet til ondskap, og når han med vitende og vilje tenker tanker som er knyttet til ondskap. Når han har utført slike handlinger, sagt slike ord og tenkt slike tanker som er knyttet til ondskap, blir han født inn i en verden med mye ondskap. Når han blir født inn i en slik verden, opplever han mye vondt. Disse vonde inntrykkene skaper vonde følelser og smerter, slik man opplever i helvete. Dette kalles mørke handlinger som gir mørke frukter, brahman.
Og hvilke handlinger er lyse med lyse frukter, brahman? Det er når en person planlegger å utføre kroppslige handlinger som ikke er knyttet til ondskap, når han planlegger å si ord som ikke er knyttet til ondskap, og når han med vitende og vilje tenker tanker som ikke er knyttet til ondskap. Når han har utført slike handlinger, sagt slike ord og tenkt slike tanker som ikke er knyttet til ondskap, blir han født inn i en verden uten ondskap. Når han blir født inn i en slik verden, opplever han mye godt. Disse gode inntrykkene skaper gode følelser og smerter, slik de strålende gudene opplever. Dette kalles lyse handlinger som gir lyse frukter, brahman.
Og hvilke handlinger er både mørke og lyse med både mørke og lyse frukter, brahman? Det er når en person planlegger å utføre kroppslige handlinger som er knyttet til ondskap og når han planlegger å utføre kroppslige handlinger som ikke er knyttet til ondskap, når han planlegger å si ord som er knyttet til ondskap og når han planlegger å si ord som er knyttet til ondskap, og når han med vitende og vilje tenker tanker som er knyttet til ondskap og når han med vitende og vilje tenker tanker som ikke er knyttet til ondskap. Når han har utført slike handlinger, sagt slike ord og tenkt slike tanker som er knyttet til ondskap og sagt slike ord og tenkt slike tanker som ikke er knyttet til ondskap, blir han født inn i en verden som tilsvare dette. Når han blir født inn i en slik verden, opplever han en blanding av vondt og godt. Disse inntrykkene skaper både vonde og gode følelser, slik noen mennesker, noen som har havnet i helvete og noen guder opplever. Dette kalles handlinger er både mørke og lyse med både mørke og lyse frukter, brahman.
Og hvilken handling er det som er verken mørk eller lys, og som fører til at alle handlinger blir utslettet, brahman? Det vil si intensjonen om å gi slipp på mørke handlinger med mørke frukter, intensjonen om å gi slipp på lyse handlinger med lyse frukter og intensjonen om å gi slipp på handlinger som er både mørke og lyse og som har frukter som er både mørke og lyse? Dette kalles, brahman, en handling som verken er mørk eller lys og som heller ikke gir mørke eller lyse frukter, men som fører til at alle handlinger blir utslettet. Og dette er fire handlinger som jeg selv har erfart, opplevd og bekjentgjort, brahman."
5.4.4 (4.235) Den første teksten om treningsreglene
Pathamasikkhapadasutta
235. Det finnes fire handlinger som jeg selv har erfart, opplevd og bekjentgjort, brahman. Hvilke fire? Det er en mørk handling med mørke frukter, brahman. Det er en lys handling med lyse frukter. Det er handling som er både mørk og lys og som har mørke og lyse frukter. Og det er en handling som verken er mørk eller lys og som har frukter som verken er mørke eller lyse, og som fører til utslettelse av alle handlinger.
Hva menes med en mørk handling som har mørke frukter, munker? Det er når en person begår drap, stjeler, begår seksuelle overtredelser, lyver og ruser seg på alkohol. Dette kalles en mørk handling som har mørke frukter, munker.
Hva menes med en lys handling som har lyse frukter, munker? Det er når en person avstår fra å begå drap, avstår fra å stjele, fra å begå seksuelle overtredelser, fra å lyve og fra å ruse seg på alkohol. Dette kalles en lys handling som har lyse frukter, munker.
Hva menes med handlinger som er både mørke og lyse med både mørke og lyse frukter, munker? Det er når en person planlegger å utføre kroppslige handlinger som er knyttet til ondskap og når han planlegger å utføre kroppslige handlinger som ikke er knyttet til ondskap, når han planlegger å si ord som er knyttet til ondskap og når han planlegger å si ord som er knyttet til ondskap, og når han med vitende og vilje tenker tanker som er knyttet til ondskap og når han med vitende og vilje tenker tanker som ikke er knyttet til ondskap. Dette kalles handlinger som er både mørke og lyse med både mørke og lyse frukter, munker.
Og hvilken handling er det som er verken mørk eller lys, og som fører til at alle handlinger blir utslettet, munker? Det vil si intensjonen om å gi slipp på mørke handlinger med mørke frukter, intensjonen om å gi slipp på lyse handlinger med lyse frukter og intensjonen om å gi slipp på handlinger som er både mørke og lyse og som har frukter som er både mørke og lyse? Dette kalles en handling som verken er mørk eller lys og som heller ikke gir mørke eller lyse frukter, men som fører til at alle handlinger blir utslettet. Og dette er fire handlinger som jeg selv har erfart, opplevd og bekjentgjort, munker."
5.4.5 (4.236) Den andre teksten om treningsreglene
Duttiyasikkhapadasutta
236. Det finnes fire handlinger som jeg selv har erfart, opplevd og bekjentgjort, brahman. Hvilke fire? Det er en mørk handling med mørke frukter, brahman. Det er en lys handling med lyse frukter. Det er handling som er både mørk og lys og som har mørke og lyse frukter. Og det er en handling som verken er mørk eller lys og som har frukter som verken er mørke eller lyse, og som fører til utslettelse av alle handlinger.
Hva menes med en mørk handling som har mørke frukter, munker? Det er når noen tar livet av sin mor eller sin far, når noen tar livet av en arahant, når noen får ham som har kommet fram til sannheten til å blø eller når noen splitter munkeordenen. Dette kalles en mørk handling som har mørke frukter, munker.
Hva menes med en lys handling som har lyse frukter, munker? Det er når noen avstår fra å drepe, avstår fra å stjele og avstår fra seksuelle overtredelser. Det er når han avstår fra å lyve, fra grov tale, fra grovt prat og fra tomprat. Det er når han ikke er misunnelig, når han ikke hater noen og når han har rett syn. Dette kalles en lys handling som har lyse frukter, munker.
Hva menes med handlinger som er både mørke og lyse med både mørke og lyse frukter, munker? Det er når en person planlegger å utføre kroppslige handlinger som er knyttet til ondskap og når han planlegger å utføre kroppslige handlinger som ikke er knyttet til ondskap, når han planlegger å si ord som er knyttet til ondskap og når han planlegger å si ord som er knyttet til ondskap, og når han med vitende og vilje tenker tanker som er knyttet til ondskap og når han med vitende og vilje tenker tanker som ikke er knyttet til ondskap. Dette kalles handlinger som er både mørke og lyse med både mørke og lyse frukter, munker.
Og hvilken handling er det som er verken mørk eller lys, og som fører til at alle handlinger blir utslettet, munker? Det vil si intensjonen om å gi slipp på mørke handlinger med mørke frukter, intensjonen om å gi slipp på lyse handlinger med lyse frukter og intensjonen om å gi slipp på handlinger som er både mørke og lyse og som har frukter som er både mørke og lyse? Dette kalles en handling som verken er mørk eller lys og som heller ikke gir mørke eller lyse frukter, men som fører til at alle handlinger blir utslettet. Og dette er fire handlinger som jeg selv har erfart, opplevd og bekjentgjort, munker."
5.4.6 (4.237) De edle veien
Ariyamaggasutta
237. "Det finnes fire handlinger som jeg selv har erfart, opplevd og bekjentgjort, munker. Hvilke fire? Det er en mørk handling med mørke frukter, munker. Det er en lys handling med lyse frukter. Det er handling som er både mørk og lys og som har mørke og lyse frukter. Og det er en handling som verken er mørk eller lys og som har frukter som verken er mørke eller lyse, og som fører til utslettelse av alle handlinger.
Og hvilke handlinger er mørke med mørke frukter, munker? Det er når en person planlegger å utføre kroppslige handlinger som er knyttet til ondskap, når han planlegger å si ord som er knyttet til ondskap, og når han med vitende og vilje tenker tanker som er knyttet til ondskap. Når han har utført slike handlinger, sagt slike ord og tenkt slike tanker som er knyttet til ondskap, blir han født inn i en verden med mye ondskap. Når han blir født inn i en slik verden, opplever han mye vondt. Disse vonde inntrykkene skaper vonde følelser og smerter, slik man opplever i helvete. Dette kalles mørke handlinger som gir mørke frukter, munker.
Og hvilke handlinger er lyse med lyse frukter, munker? Det er når en person planlegger å utføre kroppslige handlinger som ikke er knyttet til ondskap, når han planlegger å si ord som ikke er knyttet til ondskap, og når han med vitende og vilje tenker tanker som ikke er knyttet til ondskap. Når han har utført slike handlinger, sagt slike ord og tenkt slike tanker som ikke er knyttet til ondskap, blir han født inn i en verden uten ondskap. Når han blir født inn i en slik verden, opplever han mye godt. Disse gode inntrykkene skaper gode følelser og smerter, slik de strålende gudene opplever. Dette kalles lyse handlinger som gir lyse frukter, munker.
Og hvilke handlinger er både mørke og lyse med både mørke og lyse frukter, munker? Det er når en person planlegger å utføre kroppslige handlinger som er knyttet til ondskap og når han planlegger å utføre kroppslige handlinger som ikke er knyttet til ondskap, når han planlegger å si ord som er knyttet til ondskap og når han planlegger å si ord som er knyttet til ondskap, og når han med vitende og vilje tenker tanker som er knyttet til ondskap og når han med vitende og vilje tenker tanker som ikke er knyttet til ondskap. Når han har utført slike handlinger, sagt slike ord og tenkt slike tanker som er knyttet til ondskap og sagt slike ord og tenkt slike tanker som ikke er knyttet til ondskap, blir han født inn i en verden som tilsvare dette. Når han blir født inn i en slik verden, opplever han en blanding av vondt og godt. Disse inntrykkene skaper både vonde og gode følelser, slik noen mennesker, noen som har havnet i helvete og noen guder opplever. Dette kalles handlinger er både mørke og lyse med både mørke og lyse frukter, munker.
Og hvilken handling er det som er verken mørk eller lys, og som fører til at alle handlinger blir utslettet, munker? Det er rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette kalles en handling som verken er mørk eller lys, og som fører til at alle handlinger blir utslettet, munker.
5.4.7 (4.238) Oppvåkningsfaktorene
Bojjhangasutta
238. "Det finnes fire handlinger som jeg selv har erfart, opplevd og bekjentgjort, munker. Hvilke fire? Det er en mørk handling med mørke frukter, munker. Det er en lys handling med lyse frukter. Det er handling som er både mørk og lys og som har mørke og lyse frukter. Og det er en handling som verken er mørk eller lys og som har frukter som verken er mørke eller lyse, og som fører til utslettelse av alle handlinger.
Og hvilke handlinger er mørke med mørke frukter, munker? Det er når en person planlegger å utføre kroppslige handlinger som er knyttet til ondskap, når han planlegger å si ord som er knyttet til ondskap, og når han med vitende og vilje tenker tanker som er knyttet til ondskap. Når han har utført slike handlinger, sagt slike ord og tenkt slike tanker som er knyttet til ondskap, blir han født inn i en verden med mye ondskap. Når han blir født inn i en slik verden, opplever han mye vondt. Disse vonde inntrykkene skaper vonde følelser og smerter, slik man opplever i helvete. Dette kalles mørke handlinger som gir mørke frukter, munker.
Og hvilke handlinger er lyse med lyse frukter, munker? Det er når en person planlegger å utføre kroppslige handlinger som ikke er knyttet til ondskap, når han planlegger å si ord som ikke er knyttet til ondskap, og når han med vitende og vilje tenker tanker som ikke er knyttet til ondskap. Når han har utført slike handlinger, sagt slike ord og tenkt slike tanker som ikke er knyttet til ondskap, blir han født inn i en verden uten ondskap. Når han blir født inn i en slik verden, opplever han mye godt. Disse gode inntrykkene skaper gode følelser og smerter, slik de strålende gudene opplever. Dette kalles lyse handlinger som gir lyse frukter, munker.
Og hvilke handlinger er både mørke og lyse med både mørke og lyse frukter, munker? Det er når en person planlegger å utføre kroppslige handlinger som er knyttet til ondskap og når han planlegger å utføre kroppslige handlinger som ikke er knyttet til ondskap, når han planlegger å si ord som er knyttet til ondskap og når han planlegger å si ord som er knyttet til ondskap, og når han med vitende og vilje tenker tanker som er knyttet til ondskap og når han med vitende og vilje tenker tanker som ikke er knyttet til ondskap. Når han har utført slike handlinger, sagt slike ord og tenkt slike tanker som er knyttet til ondskap og sagt slike ord og tenkt slike tanker som ikke er knyttet til ondskap, blir han født inn i en verden som tilsvare dette. Når han blir født inn i en slik verden, opplever han en blanding av vondt og godt. Disse inntrykkene skaper både vonde og gode følelser, slik noen mennesker, noen som har havnet i helvete og noen guder opplever. Dette kalles handlinger er både mørke og lyse med både mørke og lyse frukter, munker.
Og hvilken handling er det som er verken mørk eller lys, og som fører til at alle handlinger blir utslettet, munker? Det er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, oppvåkningsfaktoren utforskning av fenomenene , oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt. Dette er en handling som verken er mørk eller lys, og som fører til at alle handlinger blir utslettet, munker. Og dette er fire handlinger som jeg selv har erfart, opplevd og bekjentgjort, munker."
5.4.8 (4.239) Det som er klanderverdig
Savajjasutta
239. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er klanderverdige handlinger, klanderverdige ord, klanderverdige tanker og klanderverdige teorier. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er uklanderlige handlinger, uklanderlige ord, uklanderlige tanker og uklanderlige teorier. Disse fire tingene sender deg til himmelen, som du fortjener, munker."
5.4.9 (4.240) Det som er uskadelig
Abyabajjhasutta
240. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er skadelige handlinger, skadelige ord, skadelige tanker og skadelige teorier. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er uskadelige handlinger, uskadelige ord, uskadelige tanker og uskadelige teorier. Disse fire tingene sender deg til himmelen, som du fortjener, munker."
5.4.10 (4.241) Filosofer
Samanasutta
241. "Her har vi den første filosofen, munker. Her har vi den andre, den tredje og den fjerde filosofen. De som sier det finnes andre filosofer, farer med tomprat. Slik skal dere med rette brøle et løvebrøl, munker.
Hvordan er den første filosofen, munker? Det er en munk som har brutt tre lenker, gått ut i strømmen og ikke lenger kan falle tilbake, men er på sikker vei mot oppvåkning. Dette er den første filosofen, munker.
Hvordan er den andre filosofen, munker? Det er en munk som har brutt tre lenker, svekket grådighet, hat og uvitenhet og er blitt en som vender tilbake bare en gang. Når han vender tilbake til denne verden denne ene gangen, gjør han slutt på lidelsene. Dette er den andre filosofen, munker.
Hvordan er den tredje filosofen, munker? Det er en munk som har brutt de fem lenkene som holder ham fast i den lavere verden, som er blitt spontant gjenfødt og som der når den endelige nibbana uten å vende tilbake fra den verdenen. Dette er den tredje filosofen, munker.
Hvordan er den fjerde filosofen, munker? Det er en munk som har utslettet sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå. Dette er den fjerde filosofen, munker.
Her har vi den første filosofen, munker. Her har vi den andre, den tredje og den fjerde filosofen. De som sier det finnes andre filosofer, farer med tomprat. Slik skal dere med rette brøle et løvebrøl, munker."
5.4.11 (4.242) Fordelene den gode oppnår
Sappurisanisamsasutta
242. "Det gode menneske kan forvente å oppnå fire fordeler, munker. Hvilke fire? Han vokser i den edle moral, han vokser i den edle konsentrasjon, han vokser i den edle visdom og han vokser i den edle frigjøring. Dette er fire fordeler det gode menneske kan forvente å oppnå, munker."
5.5 Kapitlet om frykt for overtredelser
Apattibhayavagga
5.5.1 (4.243) Splittelse av munkeordenen
Sanghabhedakasutta
243. En gang da Mesteren var i Ghosita-parken i Kosambi, kom Ananda bort til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa Mesteren:
"Er stridighetene mellom munkene bilagt nå, Ananda?"
"Hvordan kan stridighetene mellom munkene være bilagt, Mester? Den ærverdige Anuruddha har en elev som heter Bahiya, og han ivrer hele tiden for en splittelse av munkeordenen. Og det ser ikke ut til at Anruddha har noe å si til dette!"
"Men når har vel Anuruddha brydd seg med stridigheter i munkeordenen, Ananda? Er det ikke du, Sariputta og Moggallana som pleier å bilegge stridigheter som måtte oppstå?
Det er fire grunner til at en dårlig munk gleder seg over en splittelse av munkeordenen, Ananda. Hvilke fire?
Det er hvis en dårlig munk har dårlig moral, er ondsinnet og uren, har tvilsom atferd og vil skjule sine handlinger. Han er en falsk munk, han bare later som om han er en munk, han har en uren livsstil og bare later som om han fører et rent liv, han er råtten på innsiden, full av begjær og søppel i sitt indre. Han tenker som så: 'Hvis de andre munken hadde visst at jeg har dårlig moral, er ondsinnet og uren, har tvilsom atferd og vil skjule mine handlinger, hvis de hadde visst at jeg er en falsk munk, jeg bare later som om jeg er en munk, jeg har en uren livsstil og bare later som om jeg fører et rent liv, jeg er råtten på innsiden, full av begjær og søppel i mitt indre – ville de ikke ha vært sammen med meg, men jaget meg bort. Da ville de ha drevet meg ut av ordenen.' Dette er den første grunnen til at en dårlig munk gleder seg over en splittelse av munkeordenen, Ananda.
Videre baserer en dårlig munk seg på feilaktige teorier og er ytterliggående. Han tenker som så: 'Hvis de andre munkene hadde visst at jeg baserer meg på feilaktige teorier og er ytterliggående, ville de ikke ha vært sammen med meg, men jaget meg bort. Da ville de ha drevet meg ut av ordenen.' Dette er den andre grunnen til at en dårlig munk gleder seg over en splittelse av munkeordenen, Ananda.
Videre finnes det en dårlig munk som har feilaktig levemåte, som skaffer seg til livets opphold på feilaktig vis. Han tenker som så: 'Hvis de andre munkene hadde visst at jeg har feilaktig levemåte og skaffer meg til livets opphold på feilaktig vis, ville de ikke ha vært sammen med meg, men jaget meg bort. Da ville de ha drevet meg ut av ordenen.' Dette er den tredje grunnen til at en dårlig munk gleder seg over en splittelse av munkeordenen, Ananda.
Videre finnes det en dårlig munk som gjerne vil ha vinning og heder, og som er så stolt at han er redd for å bli foraktet. Han tenker som så: 'Hvis de andre munkene hadde visst at jeg gjerne vil ha vinning og heder, og som er så stolt at han er redd for å bli foraktet, da ville de ikke ha hedret og respektert meg, da ville de ikke ha tenkt på meg med respekt. Men slik det er nå, hedrer og respekterer munken meg og tenker på meg med respekt!" Dette er den fjerde grunnen til at en dårlig munk gleder seg over en splittelse av munkeordenen, Ananda. Og dette er fire grunner til at en dårlig munk gleder seg over en splittelse av munkeordenen, Ananda."
5.5.2 (4.244) Frykt for overtredelser
Apattibhayasutta
244. "Det finnes fire former for frykt for overtredelser, munker. Hvilke fire? Det er som om noen skulle ta en tyv på fersk gjerning, føre ham fram for kongen og si:
"Denne tyven har vi tatt på fersk gjerning, herre. Døm ham til den straffen han fortjener!"
Og da skulle kongen si:
"Gå og bakbind denne mannen med sterke tau, med kraftige reip. Glattrak hodet hans, før ham fra den ene gata til den andre og fra det ene veikrysset til det andre mens dere slår på tromme. Deretter skal dere føre ham ut av byens sørport og hogge hodet av ham!"
Og kongens menn gjør som kongen har sagt. De glattraker hodet hans, fører ham fra den ene gata til den andre og fra det ene veikrysset til det andre mens de slår på tromme. Deretter fører de ham ut av byens sørport og hogger hodet av ham.
Folk som ser dette, tenker som så: 'Den mannen har gjort noe galt og foraktelig og fortjener nok å miste hodet, når kongens menn glattraker hodet hans, fører ham fra den ene gata til den andre og fra det ene veikrysset til det andre mens de slår på tromme, for så å fører ham ut av byens sørport og hogge hodet av ham! Jeg vil ikke gjøre noe som er så galt og foraktelig at jeg skal miste hodet!'
Slik er det også når en munk eller nonne føler en skarp frykt for å begå overtredelser av de reglene som fører til at man blir utstøtt fra ordenen. Da vil han eller hun ikke begå slike overtredelser. Eller om det først er skjedd, vil han eller hun gjøre forskriftsmessig bot for overtredelsen.
Det er som om en mann skulle hylle seg inn i ei svart kappe, slå ut håret, legge ei klubbe på skulderen og gå fram foran folk og si: 'Jeg har begått en handling som fortjener klander og straff, mine herrer. Jeg vil gjøre det dere sier!"
Da vil nok en tilskuer tenke som så: ''Den mannen har gjort noe galt og foraktelig og fortjener nok straff. Hvorfor skulle han ellers hylle seg inn i ei svart kappe, slå ut håret, legge ei klubbe på skulderen og gå fram foran folk og si: 'Jeg har begått en handling som fortjener klander og straff, mine herrer. Jeg vil gjøre det dere sier!"' Jeg vil ikke gjøre noe som er galt og foraktelig og fortjener straff!"
Slik er det også når en munk eller nonne føler en skarp frykt for å begå overtredelser av de reglene som fører til at ordenen må ta det opp på et formelt møte. Da vil han eller hun ikke begå slike overtredelser. Eller om det først er skjedd, vil han eller hun gjøre forskriftsmessig bot for overtredelsen.
Det er som om en mann skulle hylle seg inn i ei svart kappe, slå ut håret, sette ei krukke med aske på skulderen og gå fram foran folk og si: 'Jeg har begått en handling som fortjener klander og straff, mine herrer. Jeg vil gjøre det dere sier!"
Da vil nok en tilskuer tenke som så: ''Den mannen har gjort noe galt og foraktelig og fortjener nok å måtte bære aske. Hvorfor skulle han ellers hylle seg inn i ei svart kappe, slå ut håret, bære aske og gå fram foran folk og si: 'Jeg har begått en handling som fortjener klander og straff, mine herrer. Jeg vil gjøre det dere sier!' Jeg vil ikke gjøre noe som er galt og foraktelig slik at jeg må bære aske!"
Slik er det også når en munk eller nonne føler en skarp frykt for å begå overtredelser av de reglene som fører til at han må gjøre bot. Da vil han eller hun ikke begå slike overtredelser. Eller om det først er skjedd, vil han eller hun gjøre forskriftsmessig bot for overtredelsen.
Det er som om en mann skulle hylle seg inn i ei svart kappe, slå ut håret og gå fram foran folk og si: 'Jeg har begått en gal og foraktelig handling, mine herrer. Jeg vil gjøre det dere sier!"
Da vil nok en tilskuer tenke som så: ''Den mannen har gjort noe galt og foraktelig. Hvorfor skulle han ellers hylle seg inn i ei svart kappe, slå ut håret, bære aske og gå fram foran folk og si: 'Jeg har begått en handling som fortjener klander og straff, mine herrer. Jeg vil gjøre det dere sier!' Jeg vil ikke gjøre noe som er galt og foraktelig!"
Slik er det også når en munk eller nonne føler en skarp frykt for å begå overtredelser av reglene. Da vil han eller hun ikke begå slike overtredelser. Eller om det først er skjedd, vil han eller hun gjøre forskriftsmessig bot for overtredelsen.
Dette er fire former for frykt for overtredelser, munker."
5.5.3 (4.245) Treningens fordeler
Sikkhanisamsasutta
245. "En edel livsførsel gir disse treningsfordelene, munker: En uovertruffen visdom, essensen av frigjøring og mestring av oppmerksomheten. Hvilke treningsfordeler er det snakk om? Jeg har gitt mine elever trening i god oppførsel for at de skal lyse opp for dem som ikke har tillit og styrke dem som allerede har tillit, munker. Når mine elever trener seg i god oppførsel, lyser det opp for dem som ikke har tillit og styrker dem som allerede har tillit. På den måten blir treningen ubrutt, uten hull, plettfri og sammenhengende, når de trener i samsvar med treningsreglene.
Videre har jeg sagt at de av elevene mine som trener den høyeste edle livsførsel får utslettet all lidelse fullstendig. Når elevene mine trener seg i den høyeste edle livsførsel og får utslettet all lidelse fullstendig, slik jeg har sagt, blir treningen ubrutt, uten hull, plettfri og sammenhengende, når de trener i samsvar med treningsreglene, munker.
Hva menes med uovertruffen visdom, munker?
Jeg har undervist mine elever i læren om hvordan de kan utslette lidelsen fullstendig, på alle måter. Siden de har fått lære dette, betrakter de hele læren med visdom. Det er dette som er uovertruffen visdom, munker.
Hva menes med essensen av frigjøring, munker?
Jeg har undervist mine elever i læren om hvordan de kan utslette lidelsen fullstendig, på alle måter. Siden de har fått lære dette, realiserer de læren gjennom frigjøring. Det er dette som er essensen av frigjøring, munker.
Hva menes med mestring av oppmerksomheten, munker?
Det er når man ønsker å befeste sin oppmerksomhet slik: 'Jeg skal trene for å gjøre min ufullkomne oppførsel fullkommen, og hvis den er fullkommen, skal jeg styrke den med visdom!' Det er når man ønsker å befeste sin oppmerksomhet slik: 'Jeg skal trene for å gjøre min ufullkomne høyere edle livsførsel fullkommen, og hvis den er fullkommen, skal jeg styrke den med visdom!' Det er når man ønsker å befeste sin oppmerksomhet slik: 'Jeg skal utforske læren med visdom, og hvis jeg allerede utforsker den, skal jeg styrke den med visdom!' Det er når man ønsker å befeste sin oppmerksomhet slik: 'Den læren som fører til frigjøring, og som jeg ennå ikke har realisert, skal jeg realisere. Og hvis jeg har realisert den, skal jeg styrke den med visdom!' Slik befester man sin oppmerksomhet, munker. Og det var derfor jeg sa at en edel livsførsel gir disse treningsfordelene, munker: En uovertruffen visdom, essensen av frigjøring og mestring av oppmerksomheten. Det som ble sagt, ble sagt i denne forbindelse."
5.5.4 (4.246) Liggestillinger
Seyyasutta
246. "Det finnes fire liggestillinger, munker. Hvilke fire? Det er spøkelsesstillingen, livsnyterstillingen, løvestillingen og stillingen til ham som har kommet fram til sannheten.
Hva menes med spøkelsesstillingen, munker? Spøkelser ligger flatt på ryggen. Det er dette som kalles spøkelsesstillingen, munker.
Hva menes med livsnyterstillingen, munker? De som nyter livet, ligger på venstre side, munker. Det er dette som kalles livsnyterstillingen, munker.
Hva menes med løvestillingen, munker? Løven, dyrenes konge, ligger på høyre side med det ene beinet oppå det andre, og med halen mellom lårene. Når den våkner, strekker den forkroppen og tar en titt på bakkroppen. Hvis den ser at noe av kroppen ligger uordentlig eller uryddig, blir løven, dyrenes konge, misfornøyd. Men hvis løven, dyrenes konge, ikke ser at noe av kroppen ligger uordentlig eller uryddig, blir den fornøyd. Det er dette som kalles løvestillingen, munker.
Hva menes med stillingen til ham som har kommet fram til sannheten, munker? Det er når han som har kommet fram til sannheten isolerer seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den, munker.
Det er når han deretter bringer han de innledende og fastholdende tanker til ro og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den, munker.
Det er når han deretter ikke lenger søker glede, men hviler i likevekt, og medd oppmerksomhet og klar forståelse føler legemlig velvære, og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den, munker.
Det er når han deretter forlater velvære og lidelse, når han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den, munker. Det er dette som er stillingen til ham som har kommet fram til sannheten, munker."
5.5.6 (4.2.4.8) Hvordan visdommen kan vokse
5.5.5 (4.247) Hvem fortjener en stupa?
Thuparahasutta
247. "Det er fire personer som fortjener en stupa, munker. Hvilke fire? En arahant som har kommet fram til sannheten og selv har nådd den endelige oppvåkning, fortjener en stupa. En paccekabuddha fortjener en stupa. En elev av en som har kommet fram til sannheten, fortjener en stupa. Og en verdenshersker fortjener en stupa. Dette er fire personer som fortjener en stupa, munker."
5.5.6 (4.248) Hvordan visdommen kan vokse
Pannavuddhisutta
248. "Det er fire ting som fører til at visdommen vokser, munker. Hvilke fire? Det er samvær med gode mennesker, det er å høre den gode lære, det er å tenke grundig etter, og det er å oppføre seg i samsvar med den gode lære. Dette er fire ting som fører til at visdommen vokser, munker."
5.5.7 (4.249) Hva man ofte bør gjøre
Bahukarasutta
249. "Det er fire ting den som har blitt menneske ofte bør gjøre, munker. Hvilke fire? Det er samvær med gode mennesker, det er å høre den gode lære, det er å tenke grundig etter, og det er å oppføre seg i samsvar med den gode lære. Dette er fire ting den som har blitt menneske ofte bør gjøre, munker."
5.5.8 (250) Den første teksten om samtaleemner
Pathamavoharasutta
250. "Det finnes fire uedle samtaleemner, munker. Hvilke fire? Det er å omtale det man ikke har sett, som om man har sett det. Det er å omtale det man ikke har hørt, som om man har hørt det. Det er å omtale det man ikke har forstått, som om man har forstått det. Og det er å omtale det man ikke har erkjent, som om man har erkjent det. Dette er fire uedle samtaleemner, munker."
5.5.9 (4.251) Den andre teksten om samtaleemner
Dutiyavoharasutta
251. "Det finnes fire edle samtaleemner, munker. Hvilke fire? Det er å omtale det man ikke har sett, som om man har ikke sett det. Det er å omtale det man ikke har hørt, som om man ikke har hørt det. Det er å omtale det man ikke har forstått, som om man ikke har forstått det. Og det er å omtale det man ikke har erkjent, som om man ikke har erkjent det. Dette er fire edle samtaleemner, munker."
5.5.10 (4.252) Den tredje teksten om samtaleemner
Tatiyavoharasutta
252. "Det finnes fire uedle samtaleemner, munker. Hvilke fire? Det er å omtale det man har sett, som om man ikke har sett det. Det er å omtale det man har hørt, som om man ikke har hørt det. Det er å omtale det man har forstått, som om man ikke har forstått det. Og det er å omtale det man har erkjent, som om man ikke har erkjent det. Dette er fire uedle samtaleemner, munker."
5.5.11 (4.253) Den fjerde teksten om samtaleemner
Catutthavoharasutta
253. "Det finnes fire edle samtaleemner, munker. Hvilke fire? Det er å omtale det man har sett, som om man har sett det. Det er å omtale det man har hørt, som om man har hørt det. Det er å omtale det man har forstått, som om man har forstått det. Og det er å omtale det man har erkjent, som om man har erkjent det. Dette er fire uedle samtaleemner, munker."
5.6 Kapitlet om høyere kunnskap
Abhinnavagga
5.6.1 (4.254) Høyere kunnskap
Abhinnasutta
254. "Det finnes fire elementer av læren, munker. Hvilke fire? Det er det elementet av læren som bør forstås med høyere kunnskap, det er det elementet av læren som bør avvises med høyere kunnskap, det er det elementet av læren som bør utvikles med høyere kunnskap og det er det elementet av læren som bør erfares med høyere kunnskap.
Hva menes med det elementet av læren som bør forstås med høyere kunnskap, munker? Det er de fem involveringsfaktorene. Dette kalles det elementet av læren som bør forstås med høyere kunnskap, munker.
Hva menes med det elementet av læren som bør avvises med høyere kunnskap, munker? Det er uvitenhet og begjær etter at noe skal oppstå. Dette kalles det elementet av læren som bør avvises med høyere kunnskap, munker.
Hva menes med det elementet av læren som bør utvikles med høyere kunnskap, munker? Det er konsentrasjon og innsikt. Dette kalles det elementet av læren som bør utvikles med høyere kunnskap, munker.
Hva menes med det elementet av læren som bør erfares med høyere kunnskap, munker? Det er kunnskap og frigjøring. Dette kalles det elementet av læren som bør erfares med høyere kunnskap, munker.
5.6.2 (4.255) Søken
Pariyesanasutta
255. "Det finnes fire former for uedel søken, munker. Hvilke fire? Det er når en som selv er underlagt aldring, søker noe som er underlagt aldring. Det er når en som er underlagt sykdom, søker noe som er underlagt sykdom. Det er når en som selv er underlagt døden, søker noe som er underlagt døden. Det er når en som selv er underlagt lidenskaper, søker noe som er underlagt lidenskaper. Dette er fire former for uedel søken, munker.
Det finnes fire former for edel søken, munker. Hvilke fire? Det er når en som selv er underlagt aldring, innser ulempene ved aldring og søker det som ikke aldres, det uforlignelige nibbana som gir fred etter slitet. Det er når en som selv er underlagt sykdom, innser ulempene ved sykdom og søker det som ikke blir sykt, det uforlignelige nibbana som gir fred etter slitet. Det er når en som selv er underlagt døden, innser ulempene ved døden og søker det som ikke dør, det uforlignelige nibbana som gir fred etter slitet. Det er når en som selv er underlagt lidenskaper, innser ulempene ved lidenskapene og søker det som er fritt for lidenskaper, det uforlignelige nibbana som gir fred etter slitet. Dette er fire former for edel søken, munker."
5.6.3 (4.256) Sympati
Sangahavatthusutta
256. "Det finnes fire grunnlag for sympati, munker. Hvilke fire? Det er gaver, vennlige ord, hjelpsomhet og rettferdighet. Dette er fire grunnlag for sympati, munker."
5.6.4 (4.257) Malunkyaputta
Malukyaputtasutta
257. Den ærverdige Malunkyaputta gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Det hadde vært fint om du kunne gi meg et kort sammendrag av læren, Mester, slik at jeg kan trekke meg tilbake og trene flittig, besluttsomt og iherdig."
"Hva skal jeg da si til de unge munkene, når du som er gammel og drar på årene spør meg om å få et kort sammendrag av læren?"
"Undervis meg, Mester! Gi meg et kort sammendrag av læren, slik at jeg kan forstå meningen med den, og slik at jeg kan bli en arving til Mesterens ord!"
"Det er fire ting som en munk kan begjære, Malunkyaputta. Hvilke fire? Det kan oppstå begjær i en munk etter ei kappe, Malunkyaputta. Det kan oppstå begjær i en munk etter almissemat, Malunkyaputta. Det kan oppstå begjær i en munk etter en bolig, Malunkyaputta. Det kan oppstå begjær i en munk etter å bli eller ikke bli det ene eller det andre, Malunkyaputta. Dette er fire ting som en munk kan begjære, Malunkyaputta. Når en munk har kvittet seg med begjær, når han har rykket det opp og skåret det over ved roten slik at det ikke kan oppstå igjen i framtida, sier man at denne munken har skåret over begjæret, brutt lenkene og fjernet all stolthet, slik at han har gjort slutt på lidelsen."
Da Malunkyaputta hadde fått denne veiledningen av Mesteren, reiste han seg og tok høflig avskjed ved å gå motsols rundt han før han gikk sin vei. Så trakk han seg tilbake og trente flittig, besluttsomt og iherdig, slik at det ikke varte lenge før han oppnådde det som sønner av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han fullførte det opphøyde liv og så og erkjente selv her og nå at det ikke oppstår noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Og nå var Malunkyaputta blitt en arahant.
5.6.5 (4.258) Familiers fall
Kulasuttam
258. "Det er minst fire grunner til at en rikmannsfamilie som har nådd storhet, ikke klarer å holde på dette så lenge, munker. Hvilke fire? De leter ikke etter det de har mistet, de reparerer ikke det som er blitt gammelt, de kjenner ikke noen begrensninger i mat eller drikke, eller de setter en umoralsk mann eller kvinne i lederposisjon. Når en rikmannsfamilie som har nådd storhet, ikke klarer å holde på dette så lenge, skyldes det disse fire forholdene, eller ett av dem.
Det er minst fire grunner til at en rikmannsfamilie som har nådd storhet, klarer å holde lenge på dette, munker. Hvilke fire? De leter etter det de har mistet, de reparerer det som er blitt gammelt, de kjenner begrensninger i mat og drikke, eller de setter en moralsk mann eller kvinne i lederposisjon. Når en rikmannsfamilie som har nådd storhet, klarer å holde lenge på dette, skyldes det disse fire forholdene, eller ett av dem."
5.6.6 (4.259) Den første teksten om fullblodshesten
Pathamaajaniyasutta
259. "Kongens edle fullblodshest har fire egenskaper som gjør den en konge verdig slik at den kan tilhøre en konge og kalles en av kongens eiendeler, munker. Hvilke fire? Kongens edle fullblodshest har både skjønnhet, styrke, hurtighet og høyde og omfang. Disse fire egenskapene gjør den en konge verdig slik at den kan tilhøre en konge og kalles en av kongens eiendeler, munker.
På samme måte har en munk fire egenskaper som gjør at han fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt og er den beste åker å så gaver i. Hvilke fire ? Det er når en munk har både skjønnhet, styrke, hurtighet og høyde og omfang.
Hva vil det si at en munk har skjønnhet, munker? Det er når han lever moralsk, når han er beskyttet av treningsreglene, når han har god oppførsel og vet hvor han kan gå og hvor han ikke kan gå, når han ser farer ved selv den minste feil, når han påtar seg treningsreglene og følger dem. På den måten har en munk skjønnhet, munker.
Hva vil det si at en munk har styrke, munker? Det er når han setter kreftene inn på å kvitte seg med usunne holdninger og heller utvikle sunne holdninger, når han er standhaftig og arbeider hardt slik at han ikke gir opp arbeidet med å utvikle sunne holdninger. På den måten har en munk styrke, munker.
Hva vil det si at en munk har hurtighet, munker? Det er når en munk forstår det som det er at ‘dette er lidelse', når han forstår det som det er at ‘dette er lidelsens opphav', når han forstår det som det er at ‘dette er lidelsens opphør' og når han forstår det som det er at ‘dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten har en munk hurtighet, munker.
Hva vil det si at en munk har høyde og omfang, munker? Det er når han får det han trenger av kapper, mat, bolig og medisiner. På den måten har en munk høyde og omfang, munker.
Og dette er de fire egenskapene som gjør at han fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt og er den beste åker å så gaver i."
5.6.7 (4.260) Den andre teksten om fullblodshesten
Dutiyaajaniyasutta
260. "Kongens edle fullblodshest har fire egenskaper som gjør den en konge verdig slik at den kan tilhøre en konge og kalles en av kongens eiendeler, munker. Hvilke fire? Kongens edle fullblodshest har både skjønnhet, styrke, hurtighet og høyde og omfang. Disse fire egenskapene gjør den en konge verdig slik at den kan tilhøre en konge og kalles en av kongens eiendeler, munker.
På samme måte har en munk fire egenskaper som gjør at han fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt og er den beste åker å så gaver i. Hvilke fire ? Det er når en munk har både skjønnhet, styrke, hurtighet og høyde og omfang.
Hva vil det si at en munk har skjønnhet, munker? Det er når han lever moralsk, når han er beskyttet av treningsreglene, når han har god oppførsel og vet hvor han kan gå og hvor han ikke kan gå, når han ser farer ved selv den minste feil, når han påtar seg treningsreglene og følger dem. På den måten har en munk skjønnhet, munker.
Hva vil det si at en munk har styrke, munker? Det er når han setter kreftene inn på å kvitte seg med usunne holdninger og heller utvikle sunne holdninger, når han er standhaftig og arbeider hardt slik at han ikke gir opp arbeidet med å utvikle sunne holdninger. På den måten har en munk styrke, munker.
Hva vil det si at en munk har hurtighet, munker? Det er når en munk utsletter de negative tendensene i sinnet og går inn i første, andre, tredje og fjerde meditasjonstilstand og blir der. På den måten har en munk hurtighet, munker.
Hva vil det si at en munk har høyde og omfang, munker? Det er når han får det han trenger av kapper, mat, bolig og medisiner. På den måten har en munk høyde og omfang, munker.
Og dette er de fire egenskapene som gjør at han fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt og er den beste åker å så gaver i."
5.6.8 (4.261) Krefter
Balasutta
261. "Det finnes fire krefter, munker. Hvilke fire? Det er energiens kraft, oppmerksomhetens kraft, konsentrasjonens kraft og visdommens kraft. Dette er fire krefter, munker."
5.6.9 (4.262) Bo i skogen
Arannasutta
262. " En munk som har fire egenskaper er ikke egnet til å vandre i skogen eller bo der, munker. Hvilke fire? Det er en som tenker på sanselige nytelser, en som har onde tanker, en som tenker på å skade andre og en som er dum og har lite vett. Dette er fire egenskaper hos en munk som gjør ham uegnet til å vandre i skogen eller bo der, munker.
En munk som har fire egenskaper er egnet til å vandre i skogen eller bo der, munker. Hvilke fire? Det er en som gir avkall på verden, en som ikke har onde tanker, en som ikke tenker på å skade andre og en som ikke er dum, men har stor visdom. Dette er fire egenskaper hos en munk som gjør ham egnet til å vandre i skogen eller bo der, munker."
5.6.10 (4.263) Handlinger
Kammasutta
263. "Det er fire handlinger som gjør at en uvettig tosk av et dårlig menneske graver opp sine egne røtter, fortjener kritikk og klander fra de vise og pådrar seg mye elendighet, munker. Hvilke fire? Det er å utføre kritikkverdige handlinger, uttale kritikkverdige ord, tenke kritikkverdige tanker og ha kritikkverdige teorier. Dette er fire handlinger som gjør at et dårlig menneske, en uvettig tosk, graver opp sine egne røtter, fortjener kritikk og klander fra de vise og pådrar seg mye elendighet, munker.
Det er fire handlinger som gjør at en klok person, et godt menneske ikke graver opp sine egne røtter, fortjener ros og unngår klander fra de vise og opplever mye godt, munker. Hvilke fire? Det er å utføre rosverdige handlinger, uttale rosverdige ord, tenke rosverdige tanker og ha rosverdige teorier. Dette er fire handlinger som gjør at en klok person, et godt menneske ikke graver opp sine egne røtter, fortjener ros og unngår klander fra de vise og opplever mye godt, munker. "
5.7 Kapitlet om handlingenes vei
Kammapathavagga
5.7.1 (4.264) Avstå fra drap
Panatipatisutta
264. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er at du selv dreper, at du oppmuntrer andre til å drepe, at du godkjenner drap og at du roser drap. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er at du avstår fra drap, at du oppmuntrer andre til å avstå fra drap, at du godkjenner å avstå fra drap og at du roser dem som avstår fra drap. Disse fire tingene sender deg til himmelen, som du fortjener, munker."
5.7.2 (4.265) Avstå fra å stjele
Adinnadayisutta
265. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er at du selv stjeler, at du oppmuntrer andre til å stjele, at du godkjenner tyveri og at du roser tyveri. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er at du avstår fra å stjele, at du oppmuntrer andre til å avstå fra å stjele, at du godkjenner å avstå fra å stjele og at du roser dem som avstår fra å stjele. Disse fire tingene sender deg til himmelen, som du fortjener, munker."
5.7.3 (4.266) Seksuelle overtredelser
Micchacarisutta
265. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er at du selv begår seksuelle overtredelser, at du oppmuntrer andre til å begå seksuelle overtredelser, at du godkjenner seksuelle overtredelser og at du roser seksuelle overtredelser. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er at du avstår fra å begå seksuelle overtredelser, at du oppmuntrer andre til å avstå fra å begå seksuelle overtredelser, at du godkjenner å avstå fra å begå seksuelle overtredelser og at du roser dem somavstår fra å begå seksuelle overtredelser. Disse fire tingene sender deg til himmelen, som du fortjener, munker."
5.7.4 (4.267) Løgn
Musavadisutta
267. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er at du selv lyver, at du oppmuntrer andre til å lyve, at du godkjenner løgn og at du roser løgn. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er at du avstår fra å lyve, at du oppmuntrer andre til å avstå fra å lyve, at du godkjenner å avstå fra å lyve og at du roser dem som avstår fra å lyve. Disse fire tingene sender deg til himmelen, som du fortjener, munker."
5.7.5 (4.268) Sladder
Pisunavacasutta
268. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er at du selv farer med sladder, at du oppmuntrer andre til å fare med sladder, at du godkjenner sladder og at du roser sladder. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er at du avstår fra å fare med sladder, at du oppmuntrer andre til å avstå fra å fare med sladder, at du godkjenner å avstå fra å sladre og at du roser dem som avstår fra å fare med sladder. Disse fire tingene sender deg til himmelen, som du fortjener, munker."
5.7.6 (4.269) Grovt prat
Pharusavacasutta
269. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er at du selv farer med grovt prat, at du oppmuntrer andre til å fare med grovt prat, at du godkjenner grovt prat og at du roser grovt prat. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er at du avstår fra å fare med grovt prat, at du oppmuntrer andre til å avstå fra å fare med grovt prat, at du godkjenner å avstå fra å fare med grovt prat og at du roser dem som avstår fra å fare med grovt prat. Disse fire tingene sender deg til himmelen, som du fortjener, munker."
5.7.7 (4.270) Tomprat
Samphappalapasutta
270. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er at du selv farer med tomprat, at du oppmuntrer andre til å fare med tomprat, at du godkjenner tomprat og at du roser tomprat. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er at du avstår fra å fare med tomprat, at du oppmuntrer andre til å avstå fra å fare med tomprat, at du godkjenner å avstå fra å fare med tomprat og at du roser dem som avstår fra å fare med tomprat. Disse fire tingene sender deg til himmelen, som du fortjener, munker."
5.7.8 (4.271) Misunnelse
Abhijjhalusutta
271. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er at du selv er misunnelig, at du oppmuntrer andre til å være misunnelige, at du godkjenner misunnelse og at du roser misunnelse. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er at du avstår fra å være misunnelig, at du oppmuntrer andre til å avstå fra å være misunnelige, at du godkjenner å avstå fra å være misunnelig og at du roser dem som avstår fra å være misunnelige. Disse fire tingene sender deg til himmelen, som du fortjener, munker."
5.7.9 (4.272) Ondsinnethet
Byapannacittasutta
272. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er at du selv er ondsinnet, at du oppmuntrer andre til å være ondsinnet, at du godkjenner ondsinnethet og at du roser ondsinnethet. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er at du avstår fra å være ondsinnet, at du oppmuntrer andre til å avstå fra å være ondsinnete, at du godkjenner å avstå fra å være ondsinnet og at du roser dem som avstår fra å være ondsinnete. Disse fire tingene sender deg til himmelen, som du fortjener, munker."
5.7.10 (4.273) Feilaktig syn
Micchaditthisutta
273. "Det er fire ting som sender deg til helvete, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er at du selv har feilaktig syn, at du oppmuntrer andre til å har feilaktig syn, at du godkjenner å ha feilaktig syn og at du roser å ha feilaktig syn. Disse fire tingene sender deg til helvete, som du fortjener.
Det er fire ting som sender deg til himmelen, som du fortjener, munker. Hvilke fire? Det er at du avstår fra å ha feilaktig syn, at du oppmuntrer andre til å avstå fra å ha feilaktig syn, at du godkjenner å avstå fra å ha feilaktig syn og at du roser dem som avstår fra å ha feilaktig syn. Disse fire tingene sender deg til himmelen, som du fortjener, munker."
5.8 Kapitlet om lidenskap med mer
Ragapeyyala
5.8.1 (4.274) Om oppmerksomhetstrening
Satipatthanasutta
274. "For å forstå lidenskapene fullt ut, bør dere utvikle fire metoder, munker. Hvilke fire? Her, i dette treningssystemet, gir du slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er fire metoder dere bør utvikle, for å forstå lidenskapene fullt ut, munker."
5.8.2 (4.275) Rett bestrebelse
Sammappadhanasutta
275. "For å forstå lidenskapene fullt ut, bør dere utvikle fire metoder, munker. Hvilke fire? Du bestreber deg på å fremme viljen til at dårlige og usunne tankeinnhold som ennå ikke er oppstått, heller ikke skal oppstå. Dette setter du kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Du bestreber deg på å fremme viljen til å fordrive de dårlige og usunne tankeinnhold som allerede er oppstått. Dette setter du kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Du bestreber deg på å fremme viljen til at sunne tankeinnhold som ennå ikke er oppstått, skal oppstå. Dette setter du kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Du bestreber deg på å fremme viljen til å la de sunne tankeinnhold som allerede er oppstått få feste seg, ikke forsømme dem, men la dem vokse, modnes og utvikle seg til de er fullkomne. Dette setter du kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Dette er fire metoder dere bør utvikle, for å forstå lidenskapene fullt ut, munker."
5.8.3 (4.276) De effektive metodene
Iddhipadasutta
276. "For å forstå lidenskapene fullt ut, bør dere utvikle fire metoder, munker. Hvilke fire? En munk utvikler den effektive metoden som baserer seg på ønske, kombinert med flittig konsentrasjon. Han utvikler den effektive metoden som baserer seg på meditasjon, kombinert med flittig konsentrasjon. Han utvikler den effektive metoden som baserer seg på innsatsvilje, kombinert med flittig konsentrasjon. Og han utvikler den effektive metoden som baserer seg på utforskning, kombinert med flittig konsentrasjon. Dette er fire metoder dere bør utvikle, for å forstå lidenskapene fullt ut, munker."
5.8.4–30 (4.277–303) Full forståelse, med mer
Parinnadisuttani
277–303. "For fullt ut å forstå lidenskapene, ødelegge dem fullstendig, kvitte seg med dem, knuse dem, slette dem, avslutte dem, fri seg fra dem, forvise dem, bør dere utvikle disse fire metodene, munker."
5.8.31–510 (4.304–783) Full forståelse av hat, med mer
Dosabhinnadisuttani
304–510. "For fullt ut å forstå hat, uvitenhet, sinne, irritasjon, hykleri, tross, misunnelse, sjalusi, svik, forræderi, selviskhet, hissighet, overmot, arroganse, rus, og dovenskap, og for å ødelegge dem fullstendig, kvitte seg med dem, knuse dem, slette dem, avslutte dem, fri seg fra dem, forvise dem, bør dere utvikle disse fire metodene, munker."