Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
30. Culasaropamasutta - Den lille teksten med lignelsen om kjerneveden
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Savatthi, oppholdt han seg i Anathapindikas park, Jetalunden. Da kom brahmanen Pingalakoccha bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Da de hadde snakket litt sammen, satte Pingalakoccha seg ned ved siden av Mesteren og sa:
"De andre filosofene og brahmanene som er berømte og velkjente sektgrunnleggere og som er læremestre for mange, slike som Purana Kassapa, Makkhali Gosala, Ajita med hårkappa, Pakudha Kaccayana, Sañjaya Belatthiputta og Nigantha Nathaputta, har alle disse vunnet innsikt ved egen innsats, eller har ingen av dem vunnet innsikt, eller har noen av dem vunnet innsikt mens andre ikke har det?"
"Nok om det, Pingalakoccha ! Slutt å gruble over om alle disse har vunnet innsikt eller ikke. Nå skal jeg forklare læren for deg. Pingalakoccha . Hør godt etter og legg nøye merke til hva jeg sier."
"Ja vel, Mester," svarte Pingalakoccha.
Mesteren sa:
"Det er som om en mann skulle gå ut for å finne noe kjerneved, brahman. Mens han går og ser seg om etter god kjerneved, får han øye på et stort tre. Men han overser kjerneveden, ytterveden, innerbarken og ytterbarken, og hogger i stedet av greiner og blader og tar disse med seg i den tro at han har funnet kjerneved. En forstandig mann ville da si at denne mannen har ikke greie på verken kjerneved, ytterved, innerbark, ytterbark, greiner eller blader, siden han overser både kjerneveden, ytterveden, innerbarken og ytterbarken, og heller hogger av greiner og blader og tar disse med seg i den tro at han har funnet kjerneved. Og dermed går han glipp av den nytten han kunne hatt av kjerneveden.
Det er som om en mann skulle gå ut for å finne noe kjerneved. Mens han går og ser seg om etter god kjerneved, får han øye på et stort tre. Men han overser kjerneveden, ytterveden og innerbarken, og hogger i stedet av ytterbarken og tar den med seg i den tro at han har funnet kjerneved. En forstandig mann ville da si at denne mannen har ikke greie på verken kjerneved, ytterved, innerbark, ytterbark, greiner eller blader, siden han overser både kjerneveden, ytterveden og innerbarken, og i stedet hogger av ytterbarken og tar den med seg i den tro at han har funnet kjerneved. Og dermed går han glipp av den nytten han kunne hatt av kjerneveden.
Det er som om en mann skulle gå ut for å finne noe kjerneved. Mens han går og ser seg om etter god kjerneved, får han øye på et stort tre. Men han overser kjerneveden og ytterveden, og hogger i stedet av innerbarken og tar den med seg i den tro at han har funnet kjerneved. En forstandig mann ville da si at denne mannen har ikke greie på verken kjerneved, ytterved, innerbark, ytterbark, greiner eller blader, siden han overser både kjerneveden og ytterveden, og i stedet hogger av innerbarken og tar den med seg i den tro at han har funnet kjerneved. Og dermed går han glipp av den nytten han kunne hatt av kjerneveden.
Det er som om en mann skulle gå ut for å finne noe kjerneved. Mens han går og ser seg om etter god kjerneved, får han øye på et stort tre. Men han overser kjerneveden og hogger i stedet av ytterveden og tar den med seg i den tro at han har funnet kjerneved. En forstandig mann ville da si at denne mannen har ikke greie på verken kjerneved, ytterved, innerbark, ytterbark, greiner eller blader, siden han overser kjerneveden og i stedet hogger av ytterveden og tar den med seg i den tro at han har funnet kjerneved. Og dermed går han glipp av den nytten han kunne hatt av kjerneveden.
Det er som om en mann skulle gå ut for å finne noe kjerneved. Mens han går og ser seg om etter god kjerneved, får han øye på et stort tre. Han hogger kjerneveden og tar den med seg, fordi han vet det er kjerneved. En forstandig mann ville da si at denne mannen har greie på både kjerneved, ytterved, innerbark, ytterbark, greiner og blader, siden han hogger kjerneveden og tar den med seg fordi han vet det er kjerneved. Og dermed får han den nytten han kan ha av kjerneveden.
Sett at en ung mann har forlatt hjemmet og gått ut i hjemløshet fordi han tenkte følgende:
‘Jeg rammes av fødsel, alderdom, død, sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, jeg rammes av lidelser og blir overmannet av lidelser.'
Og han har tillit til at det kan gå an å finne en måte å gjøre slutt på alle disse lidelsene på.
Som munk mottar han mange gaver og han blir høyt respektert. Dette gjør at han blir tilfreds og tror han har nådd målet, slik at han opphøyer seg selv og fornedrer andre:
‘Jeg mottar mange gaver og er høyt respektert, men disse andre munkene er ukjente og duger ikke til stort!'
De gavene og den respekten han mottar, gjør også at han ikke blir inspirert til å utvikle de andre aspektene av læren som er høyere og bedre, men blir doven og slapper av.
Dette er som om en mann skulle gå ut for å finne noe kjerneved, brahman. Mens han går og ser seg om etter god kjerneved, får han øye på et stort tre. Men han overser kjerneveden, ytterveden, innerbarken og ytterbarken, og hogger i stedet av greiner og blader og tar disse med seg i den tro at han har funnet kjerneved. En forstandig mann ville da si at denne mannen har ikke greie på verken kjerneved, ytterved, innerbark, ytterbark, greiner eller blader, siden han overser både kjerneveden, ytterveden, innerbarken og ytterbarken, og heller hogger av greiner og blader og tar disse med seg i den tro at han har funnet kjerneved. Og dermed går han glipp av den nytten han kunne hatt av kjerneveden. Jeg sier at denne lignelsen beskriver denne mannen, brahman.
Sett videre at en ung mann har forlatt hjemmet og gått ut i hjemløshet fordi han tenkte følgende:
‘Jeg rammes av fødsel, alderdom, død, sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, jeg rammes av lidelser og blir overmannet av lidelser.'
Og han har tillit til at det kan gå an å finne en måte å gjøre slutt på alle disse lidelsene på.
Som munk mottar han mange gaver og han blir høyt respektert. Han blir glad, men tror ikke han har nådd målet. Han verken opphøyer seg selv og fornedrer andre av den grunn. De gavene og den respekten han mottar, gjør at han blir inspirert til å utvikle de andre aspektene av læren som er høyere og bedre, så han blir ikke doven og slapper ikke av.
Han praktiserer iherdig og oppnår en god moral. Fordi han har oppnådd god moral, blir han glad og tror han har nådd målet, slik at han opphøyer seg selv og fornedrer andre:
‘Jeg har en god moral og en fin karakter, men disse andre munkene har dårlig moral og dårlig karakter.'
Den gode moralen han oppnår, gjør også at han ikke blir inspirert til å utvikle de andre aspektene av læren som er høyere og bedre, men blir doven og slapper av.
Dette er som om en mann skulle gå ut for å finne noe kjerneved, brahman. Mens han går og ser seg om etter god kjerneved, får han øye på et stort tre. Men han overser kjerneveden, ytterveden og innerbarken, og hogger i stedet av ytterbarken og tar den med seg i den tro at han har funnet kjerneved. En forstandig mann ville da si at denne mannen har ikke greie på verken kjerneved, ytterved, innerbark, ytterbark, greiner eller blader, siden han overser både kjerneveden, ytterveden og innerbarken, og i stedet hogger av ytterbarken og tar den med seg i den tro at han har funnet kjerneved. Og dermed går han glipp av den nytten han kunne hatt av kjerneveden. Jeg sier at denne lignelsen beskriver denne mannen, brahman.
Sett videre at en ung mann har forlatt hjemmet og gått ut i hjemløshet fordi han tenkte følgende:
‘Jeg rammes av fødsel, alderdom, død, sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, jeg rammes av lidelser og blir overmannet av lidelser.'
Og han har tillit til at det kan gå an å finne en måte å gjøre slutt på alle disse lidelsene på.
Som munk mottar han mange gaver og han blir høyt respektert. Han blir glad, men tror ikke han har nådd målet. Han verken opphøyer seg selv og fornedrer andre av den grunn. De gavene og den respekten han mottar, gjør at han blir inspirert til å utvikle de andre aspektene av læren som er høyere og bedre, så han blir ikke doven og slapper ikke av.
Han praktiserer iherdig og oppnår en god moral. Han blir glad, men tror ikke han har nådd målet. Han verken opphøyer seg selv og fornedrer andre av den grunn. Den gode moralen han har oppnådd, gjør at han blir inspirert til å utvikle de andre aspektene av læren som er høyere og bedre, så han blir ikke doven og slapper ikke av.
Han praktiserer iherdig og oppnår dyp konsentrasjon. Fordi han har oppnådd dyp konsentrasjon, blir han glad og tror han har nådd målet, slik at han opphøyer seg selv og fornedrer andre:
‘Jeg har oppnådd dyp konsentrasjon og samler sinnet om ett punkt, men disse andre munkene er ukonsentrerte og har flakkende sinn.'
Den dype konsentrasjonen, gjør også at han ikke blir inspirert til å utvikle de andre aspektene av læren som er høyere og bedre, men blir doven og slapper av.
Dette er som om en mann skulle gå ut for å finne noe kjerneved, brahman. Mens han går og ser seg om etter god kjerneved, får han øye på et stort tre. Men han overser kjerneveden og ytterveden, og hogger i stedet av innerbarken og tar den med seg i den tro at han har funnet kjerneved. En forstandig mann ville da si at denne mannen har ikke greie på verken kjerneved, ytterved, innerbark, ytterbark, greiner eller blader, siden han overser både kjerneveden og ytterveden, og i stedet hogger av innerbarken og tar den med seg i den tro at han har funnet kjerneved. Og dermed går han glipp av den nytten han kunne hatt av kjerneveden. Jeg sier at denne lignelsen beskriver denne mannen, brahman.
Sett videre at en ung mann har forlatt hjemmet og gått ut i hjemløshet fordi han tenkte følgende:
‘Jeg rammes av fødsel, alderdom, død, sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, jeg rammes av lidelser og blir overmannet av lidelser.'
Og han har tillit til at det kan gå an å finne en måte å gjøre slutt på alle disse lidelsene på.
Som munk mottar han mange gaver og han blir høyt respektert. Han blir glad, men tror ikke han har nådd målet. Han verken opphøyer seg selv og fornedrer andre av den grunn. De gavene og den respekten han mottar, gjør at han blir inspirert til å utvikle de andre aspektene av læren som er høyere og bedre, så han blir ikke doven og slapper ikke av.
Han praktiserer iherdig og oppnår en god moral. Han blir glad, men tror ikke han har nådd målet. Han verken opphøyer seg selv og fornedrer andre av den grunn. Den gode moralen han har oppnådd, gjør at han blir inspirert til å utvikle de andre aspektene av læren som er høyere og bedre, så han blir ikke doven og slapper ikke av.
Han praktiserer iherdig og oppnår dyp konsentrasjon. Han blir glad, men tror ikke han har nådd målet. Han verken opphøyer seg selv og fornedrer andre av den grunn. Den dype konsentrasjonen han har oppnådd, gjør at han blir inspirert til å utvikle de andre aspektene av læren som er høyere og bedre, så han blir ikke doven og slapper ikke av.
Han praktiserer iherdig og oppnår klarsyn. Fordi han har oppnådd klarsyn, blir han glad og tror han har nådd målet, slik at han opphøyer seg selv og fornedrer andre:
‘Jeg vet og jeg ser, men disse andre munkene verken vet eller ser.'
Klarsynet gjør også at han ikke blir inspirert til å utvikle de andre aspektene av læren som er høyere og bedre, men blir doven og slapper av.
Det er som om en mann skulle gå ut for å finne noe kjerneved, brahman. Mens han går og ser seg om etter god kjerneved, får han øye på et stort tre. Men han overser kjerneveden og hogger i stedet av ytterveden og tar den med seg i den tro at han har funnet kjerneved. En forstandig mann ville da si at denne mannen har ikke greie på verken kjerneved, ytterved, innerbark, ytterbark, greiner eller blader, siden han overser kjerneveden og i stedet hogger av ytterveden og tar den med seg i den tro at han har funnet kjerneved. Og dermed går han glipp av den nytten han kunne hatt av kjerneveden. Jeg sier at denne lignelsen beskriver denne mannen, brahman.
Sett videre at en ung mann har forlatt hjemmet og gått ut i hjemløshet fordi han tenkte følgende:
‘Jeg rammes av fødsel, alderdom, død, sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, jeg rammes av lidelser og blir overmannet av lidelser.'
Og han har tillit til at det kan gå an å finne en måte å gjøre slutt på alle disse lidelsene på.
Som munk mottar han mange gaver og han blir høyt respektert. Han blir glad, men tror ikke han har nådd målet. Han verken opphøyer seg selv og fornedrer andre av den grunn. De gavene og den respekten han mottar, gjør at han blir inspirert til å utvikle de andre aspektene av læren som er høyere og bedre, så han blir ikke doven og slapper ikke av.
Han praktiserer iherdig og oppnår en god moral. Han blir glad, men tror ikke han har nådd målet. Han verken opphøyer seg selv og fornedrer andre av den grunn. Den gode moralen han har oppnådd, gjør at han blir inspirert til å utvikle de andre aspektene av læren som er høyere og bedre, så han blir ikke doven og slapper ikke av.
Han praktiserer iherdig og oppnår dyp konsentrasjon. Han blir glad, men tror ikke han har nådd målet. Han verken opphøyer seg selv og fornedrer andre av den grunn. Den dype konsentrasjonen han har oppnådd, gjør at han blir inspirert til å utvikle de andre aspektene av læren som er høyere og bedre, så han blir ikke doven og slapper ikke av.
Han praktiserer iherdig og oppnår klarsyn. Han blir glad, men tror ikke han har nådd målet. Han verken opphøyer seg selv og fornedrer andre av den grunn. Kunnskapen og innsikten han har oppnådd, gjør at han blir inspirert til å utvikle de andre aspektene av læren som er høyere og bedre, så han blir ikke doven og slapper ikke av.
Og hvilke aspekter av læren er det som er høyere og bedre enn klarsyn? Det er når en munk isolerer seg fra både sansenytelser og usunne ideer og går inn i den første dypmeditasjon – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære – og blir der. Disse aspektene av læren er høyere og bedre enn klarsyn.
Videre lar munken innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i den andre dypmeditasjon – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker – og blir der. Disse aspektene av læren er høyere og bedre enn klarsyn.
Videre søker ikke munken lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære og går inn i den tredje dypmeditasjon – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!‘ – og blir der. Disse aspektene av læren er høyere og bedre enn klarsyn.
Videre gir munken slipp på velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i den fjerde dypmeditasjon – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag – og blir der. Disse aspektene av læren er høyere og bedre enn klarsyn.
Videre hever munken seg over enhver formbevissthet. Han føler ingen fysisk motstand, og reagerer ikke på sanseinntrykk. Han ser rommet som uendelig, og med dette går han inn på det uendelige roms plan og blir der. Disse aspektene av læren er høyere og bedre enn klarsyn.
Videre hever munken seg over det uendelige roms plan. Han ser bevisstheten som uendelig, og med dette går han inn på den uendelige bevissthets plan og blir der. Disse aspektene av læren er høyere og bedre enn klarsyn.
Videre hever munken seg over den uendelige bevissthets plan. Han ser at det ikke er noe som eksisterer, og med dette går han inn på intethetens plan og blir der. Disse aspektene av læren er høyere og bedre enn klarsyn.
Videre hever munken seg over intethetens plan, og går inn på det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk. Disse aspektene av læren er høyere og bedre enn klarsyn.
Videre hever munken seg over det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk, og bringer alle sanseinntrykk og begreper til opphør, slik at han med visdom ser at alle hans mentale forurensninger blir utslettet. Disse aspektene av læren er høyere og bedre enn klarsyn.
Det er som om en mann skulle gå ut for å finne noe kjerneved. Mens han går og ser seg om etter god kjerneved, får han øye på et stort tre. Han hogger kjerneveden og tar den med seg, fordi han vet det er kjerneved. Og dermed får han den nytten han kan ha av kjerneveden. Jeg sier at denne lignelsen beskriver denne mannen, brahman.
Denne høyverdige livsførselen er altså ikke noe vi praktiserer for å oppnå gaver og respekt, brahman, ikke for å oppnå god moral, ikke for å oppnå dyp konsentrasjon og heller ikke for å oppnå klarsyn, munker. Men den urokkelige frigjøring av sinnet, det er den som er målet, det er den som er den høyverdige livsførselen, det er den som er kjerneveden og fullendelsen."
Da brahmanen Pingalakoccho hørte dette, sa han:
"Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."