Suttapitaka
Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema
4. Salayatanavagga - Boken om de seks sansefelter
36. Vedanasamyutta - Samtaler om følelser
4.2.1 Kapitlet med vers
Sagathavagga
4.2.1.1 (36.1) Konsentrasjon
Samadhisutta
"Det er tre slags følelser, munker. Hvilke tre? Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som verken er vonde eller gode. Dette er de tre slags følelser, munker. Den oppvåknedes elev er oppmerksom,
konsentrert og med god forståelse.
Han forstår følelsene,
og han forstår hvordan følelsene oppstår.
Han forstår også hvordan de tar slutt,
og han forstår veien til å avslutte dem.
Når følelsene er avsluttet, er munken
tilfreds og har fullkommen fred i sitt indre."
4.2.1.2 (36.2) Gode følelser
Sukhasutta
"Det er tre slags følelser, munker. Hvilke tre? Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som verken er vonde eller gode. Dette er de tre slags følelser, munker.
Uansett hvilken følelse han kjenner,
den være seg god eller vond
eller verken god eller vond,
så vet han at dette gjør vondt.
Den er falsk og det vil bli borte igjen.
Når han legger merke til den og ser den,
slipper han snarest taket i den."
4.1.2.1.3 (36.3) Om å slippe taket
Pahanasutta
"Det er tre slags følelser, munker. Hvilke tre? Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som verken er vonde eller gode. Dere bør slippe taket i tendensen til lidenskapelig begjær etter gode følelser, dere bør slippe taket i tendensen til motstand mot vonde følelser og dere bør slippe taket i tendensen til uvitenhet angående følelser som verken er vonde eller gode. Den som slipper taket i disse, kan kalles en munk uten tendenser som ser tingene som de er, som har skåret over begjæret, brutt lenkene, gjennomskuet alle vrangforestillinger og gjort slutt på lidelsen.
Den som kjenner en god følelse,
men ikke forstår denne følelsen,
ligger under for tendenser til begjær
og ser ingen vei ut av dette.
Den som kjenner en vond følelse,
men ikke forstår denne følelsen,
ligger under for tendenser til motstand
og ser ingen vei ut av dette.
Den som nyter en følelse
som er verken vond eller god,
blir ikke fri fra lidelser.
Det har den store vismann sagt.
Men når en iherdig munk
har forståelse og ikke gir opp,
da vil denne vismannen
forstå alle følelser fullt ut.
Når han forstår følelsene fullt ut,
har han ingen negative tendenser i sinnet.
Han står på sannhetens fundament
både her og nå og etter døden.
Han blir en vismann hinsides all utregning."
4.2.1.4 (36.4) Den bunnløse avgrunnen
Patalasutta
"Vanlige mennesker som ikke har lært noe, sier at det er en bunnløs avgrunn ute i havet. Det vil si at vanlige mennesker som ikke har lært noe, kommer med en usann uttalelse når de sier at det er en bunnløs avgrunn ute i havet.
Men ‘en bunnløs avgrunn' er et uttrykk som betegner vonde følelser i kroppen. Når en vanlig person som ikke har lært noe, rammes av vonde følelser i kroppen, blir han sliten av det. Han sørger, jamrer, slår seg på brystet, klager og blir forvirret. Vi sier at et vanlig menneske som ikke har lært noe, ikke kommer seg opp igjen fra avgrunnen. Han finner ikke noe fotfeste.
Når derimot den edles elev, som har lært, rammes av vonde følelser i kroppen, blir han ikke sliten av det. Han verken sørger, jamrer, slår seg på brystet, klager eller bli forvirret. Vi sier at den edles elev, som har lært, finner fotfeste og kommer seg opp fra avgrunnen.
Den som skjelver av angst
og ikke tålmodig holder ut
når det gjør så vondt i kroppen
at det kjennes som om døden var nær,
men skjelver og gråter,
kraftløs og svak, han finner ikke
fotfeste, og kommer
seg ikke opp fra avgrunnen.
Men den som ikke skjelver,
som tålmodig holder ut
når det gjør så vondt i kroppen
at det kjennes som om døden er nær,
han finner solid fotfeste.
Han kommer seg opp fra avgrunnen."
4.2.1.5 (36.5) Slik bør man betrakte det
Datthabbasutta
"Det er tre slags følelser, munker. Hvilke tre? Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som verken er vonde eller gode. Gode følelser bør betraktes som vonde, vonde følelser bør betraktes som en torn, og følelser som er verken vonde eller gode, bør betraktes som uvarige. Når en munk betrakter følelsene slik, har han rett syn. Han har skåret over begjæret, løst seg fra lenkene, gjort slutt på stoltheten og gjort ende på lidelsene.
Den som ser gode følelser som vonde,
som ser vonde følelser som en torn,
og som ser at følelser som er verken vonde
eller gode, er uten varighet,
den munken har rett syn
for han forstår følelsene fullt ut.
Når han forstår følelsene fullt ut,
har han ingen negative tendenser i sinnet.
Han står på sannhetens fundament
både her og nå og etter døden.
Han blir en vismann hinsides all utregning."
4.2.1.6 (36.6) Piler
Sallasutta
"Vanlige mennesker som ikke har lært noe, har gode følelser, vonde følelser og følelser som verken er vonde eller gode, munker. Den edles elever som har lært, har også gode følelser, vonde følelser og følelser som verken er vonde eller gode. Så hva er da egentlig forskjellen mellom den edles elever som har lært, og vanlige mennesker som ikke har lært noe?"
"Vi sitter ved dine føtter, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være bra om du ville forklare dette. Det vi hører fra deg, vil vi huske."
"Hør godt etter, da, og følg godt med, så skal jeg forklare det for dere."
"Ja vel, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Når et vanlig menneske, en som ikke har lært noe, blir rammet av vonde følelser, blir han sliten av det. Han sørger, jamrer, slår seg på brystet, klager og blir forvirret. Han opplever to følelser: både i kroppen og i sinnet.
Det er som om en mann blir rammet av en pil, og deretter blir rammet av en annen pil. Slik opplever han følelse av to piler. På samme måte er det når et vanlig menneske, en som ikke har lært noe, blir rammet av vonde følelser, blir han sliten av det. Han sørger, jamrer, slår seg på brystet, klager og blir forvirret. Han opplever to følelser: både i kroppen og i sinnet. Når han blir rammet av denne vonde følelsen, kjenner han motstand mot den, og denne motstanden mot den vonde følelsen skaper en dypereliggende motvilje mot vonde følelser i ham. Når han blir rammet av vonde følelser, lenger han etter gode følelser. Og hvorfor? Fordi vanlige mennesker, som ikke har lært noe, kjenner ikke noe annet alternativ til vonde følelser enn gode følelser. Og fordi han lengter etter gode følelser, utvikler han en dypereliggende lidenskap for disse gode følelsene. Han forstår ikke disse følelsene som de er. Han forstår ikke hvordan de oppstår og blir borte igjen. Han forstår ikke nytelsen og ulempene ved dem, og han forstår heller ikke hvordan han kan fri seg fra dem. Og siden han ikke forstår dette, utvikler han en dypereliggende tendens i retning av uvitenhet om følelser som verken er vonde eller gode. Hvis han opplever en god følelse, føler han seg bundet til den. Hvis han opplever en vond følelse, føler han seg bundet til den. Og hvis han opplever en følelse som er verken vond eller god, føler han seg bundet også til den. Det er derfor vi sier at vanlige mennesker, som ikke har lært noe, er bundet til fødsel, alderdom, død, sorger, klager, smerter, mismot og jammer. De er bundet til lidelser, sier jeg.
Men når den edles elev som har lært, blir rammet av vonde følelser, blir han ikke sliten av det. Han verken sørger, jamrer, slår seg på brystet, klager eller blir forvirret. Han opplever bare én følelse: en følelse i kroppen, men ikke i sinnet.
Det er som om en mann blir rammet av en pil, men ikke av en annen pil. Slik opplever han følelse av én pil. På samme måte er det når den edles elev, en som har lært noe, blir rammet av vonde følelser, blir han ikke sliten av det. Han verken sørger, jamrer, slår seg på brystet, klager eller blir forvirret. Han opplever bare én følelse: i kroppen, men ikke i sinnet. Når han blir rammet av denne vonde følelsen, kjenner han ikke noen motstand mot den, og siden han ikke kjenner motstand mot den vonde følelsen, skaper det ikke noen dypereliggende motvilje mot vonde følelser i ham. Når han blir rammet av vonde følelser, lengter han ikke etter gode følelser. Og hvorfor? Fordi den edles elev som har lært noe, forstår at det finnes en annen utvei fra vonde følelser enn gode følelser. Og fordi han ikke lengter etter gode følelser, utvikler han ikke noen dypereliggende lidenskap for disse gode følelsene. Han forstår disse følelsene som de er. Han forstår hvordan de oppstår og blir borte igjen. Han forstår nytelsen og ulempene ved dem, og han forstår hvordan han kan fri seg fra dem. Og siden han forstår dette, utvikler han ikke noen dypereliggende tendens i retning av uvitenhet om følelser som verken er vonde eller gode. Hvis han opplever en god følelse, føler han seg ikke bundet til den. Hvis han opplever en vond følelse, føler han seg ikke bundet til den. Og hvis han opplever en følelse som er verken vond eller god, føler han seg heller ikke bundet til den. Det er derfor vi sier at den edles elev som ikke har lært noe, ikke er bundet til fødsel, alderdom, død, sorger, klager, smerter, mismot og jammer. De er ikke bundet til lidelser, sier jeg.
Dette er altså forskjellen mellom den edles elever som har lært, og vanlige mennesker som ikke har lært noe, munker.
Den vise som har dyp kunnskap,
lar seg ikke påvirke av følelser,
uansett om de er gode eller vonde.
Mellom den kloke og et vanlig menneske
er det en enorm kvalitetsforskjell.
Den som har dyp kunnskap
og som utforsker sannheten,
som har innsikt
i både denne verden og den neste,
blir ikke opprørt i sinnet
av tiltalende fenomener,
og han føler heller ikke avsky
for utiltalende fenomener.
Uansett om han ønsker dem velkommen
eller om han gjør motstand mot dem,
blåser de vekk, tar slutt og finnes ikke lenger.
Når han kjenner veien, den som fører bort fra sorger
og ikke har noe negativt som hefter ved seg,
da forstår han tingene som de er
og går hinsides all tilblivelse.
4.2.1.7 Den første teksten om sykdom
Pathamagelaññasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang bodde Mesteren i huset med de spisse gavlene i Storskogen ved Vesali. En kveld da han hadde reist seg fra sin ensomme meditasjon, gikk han til sykestua og satte seg ned på en plass som sto klar for ham. Da Mesteren hadde satt seg, vendte han seg mot munkene og sa:
"En munk bør møte slutten med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er det rådet jeg gir dere. Og hvordan øver munken oppmerksomhet? Her, i dette treningssystemet, gir du slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Slik øver dere oppmerksomhet, munker.
Og hvordan øver munken klar forståelse? Når du går fram og tilbake, så gjør du dette med klar forståelse. Når du ser på noe eller ser deg omkring, gjør du dette med klar forståelse. Når du bøyer eller retter ut deler av kroppen, gjør du dette med klar forståelse. Når du kler deg eller bærer matskålen din, gjør du dette med klar forståelse. Når du spiser, drikker, tygger og smaker, gjør du dette med klar forståelse. Når du tømmer deg for avføring og urin, gjør du dette med klar forståelse. Så lenge du er våken, enten du går, står sitter, ligger, taler eller tier, så gjør du dette med klar forståelse. Slik øver dere klar forståelse, munker. En munk bør møte slutten med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er det rådet jeg gir dere.
Hvis nå en munk som trener oppmerksomhet og klar forståelse, iherdig, flittig og besluttsomt, opplever en god følelse, vet han:
‘Jeg opplever en god følelse. Og den er betinget av noe, den er ikke ubetinget. Hva er den betinget av? Den er betinget av nettopp denne kroppen. Men denne kroppen er uvarig, den er sammensatt og et resultat av betinget tilblivelse. Så hvordan kan gode følelser som oppstår betinget av denne uvarige, sammensatte og betingede kroppen være varige?'
Han betrakter gode følelser i kroppen som uvarige, flyktige, ingenting å henge seg opp i, som noe som tar slutt og som noe han bør slippe taket i. Når han betrakter dem slik, slipper han også taket i tendenser til å like gode følelser i kroppen.
Hvis nå en munk som trener oppmerksomhet og klar forståelse, iherdig, flittig og besluttsomt, opplever en vond følelse, vet han:
‘Jeg opplever en vond følelse. Og den er betinget av noe, den er ikke ubetinget. Hva er den betinget av? Den er betinget av nettopp denne kroppen. Men denne kroppen er uvarig, den er sammensatt og et resultat av betinget tilblivelse. Så hvordan kan vonde følelser som oppstår betinget av denne uvarige, sammensatte og betingede kroppen være varige?'
Han betrakter vonde følelser i kroppen som uvarige, flyktige, ingenting å henge seg opp i, som noe som tar slutt og som noe han bør slippe taket i. Når han betrakter dem slik, slipper han også taket i tendenser til å føle motstand mot vonde følelser i kroppen.
Hvis nå en munk som trener oppmerksomhet og klar forståelse, iherdig, flittig og besluttsomt, opplever en følelse som verken er vond eller god, vet han:
‘Jeg opplever en følelse som verken er vond eller god. Og den er betinget av noe, den er ikke ubetinget. Hva er den betinget av? Den er betinget av nettopp denne kroppen. Men denne kroppen er uvarig, den er sammensatt og et resultat av betinget tilblivelse. Så hvordan kan følelser som verken er vonde eller gode og som oppstår betinget av denne uvarige, sammensatte og betingede kroppen være varige?'
Han betrakter følelser i kroppen som verken er vonde eller gode, som uvarige, flyktige, ingenting å henge seg opp i, som noe som tar slutt og som noe han bør slippe taket i. Når han betrakter dem slik, slipper han også taket i tendenser til uvitenhet om følelser i kroppen som verken er vonde eller gode.
Når han opplever en god følelse, vet han at den er uvarig, ingenting å henge seg opp i og ingenting å nyte. Når han opplever en vond følelse, vet han at den er uvarig, ingenting å henge seg opp i og ingenting å nyte. Når han opplever en følelse som verken er vond eller god, vet han at den er uvarig, ingenting å henge seg opp i og ingenting å nyte.
Når han opplever en god følelse, opplever han den uten å binde seg til den. Når han opplever en vond følelse, opplever han den uten å binde seg til den. Når han opplever en følelse som verken er vond eller god, opplever han den uten å binde seg til den.
Når han opplever en følelse som kroppen nesten ikke kan holde ut, vet han at han opplever en følelse som kroppen nesten ikke kan holde ut. Når han opplever en følelse som ikke er til å overleve, vet han at han opplever en følelse som ikke er til å overleve. Og han vet at når livet tar slutt og kroppen går i oppløsning, vil alle opplevelser miste sin forlokkelse og bli kalde.
Det er som når en oljelampe brenner fordi den har olje og veke. Men når oljen eller veken tar slutt, slokner lampen fordi den ikke lenger får næring. Slik er det også med munken. Når han opplever en følelse som kroppen nesten ikke kan holde ut, vet han at han opplever en følelse som kroppen nesten ikke kan holde ut. Når han opplever en følelse som ikke er til å overleve, vet han at han opplever en følelse som ikke er til å overleve. Og han vet at når livet tar slutt og kroppen går i oppløsning, vil alle opplevelser miste sin forlokkelse og bli kalde."
4.2.1.8 (36.8) Den andre teksten om sykdom
Dutiyagelaññasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang bodde Mesteren i huset med de spisse gavlene i Storskogen ved Vesali. En kveld da han hadde reist seg fra sin ensomme meditasjon, gikk han til sykestua og satte seg ned på en plass som sto klar for ham. Da Mesteren hadde satt seg, vendte han seg mot munkene og sa:
"En munk bør møte slutten med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er det rådet jeg gir dere. Og hvordan øver munken oppmerksomhet? Her, i dette treningssystemet, gir du slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Slik øver dere oppmerksomhet, munker.
Og hvordan øver munken klar forståelse? Når du går fram og tilbake, så gjør du dette med klar forståelse. Når du ser på noe eller ser deg omkring, gjør du dette med klar forståelse. Når du bøyer eller retter ut deler av kroppen, gjør du dette med klar forståelse. Når du kler deg eller bærer matskålen din, gjør du dette med klar forståelse. Når du spiser, drikker, tygger og smaker, gjør du dette med klar forståelse. Når du tømmer deg for avføring og urin, gjør du dette med klar forståelse. Så lenge du er våken, enten du går, står sitter, ligger, taler eller tier, så gjør du dette med klar forståelse. Slik øver dere klar forståelse, munker. En munk bør møte slutten med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er det rådet jeg gir dere.
Hvis nå en munk som trener oppmerksomhet og klar forståelse, iherdig, flittig og besluttsomt, opplever en god følelse, vet han:
‘Jeg opplever en god følelse. Og den er betinget av noe, den er ikke ubetinget. Hva er den betinget av? Den er betinget av sanseinntrykk. Men disse sanseinntrykkene er uvarige, de er sammensatt og et resultat av betinget tilblivelse. Så hvordan kan gode følelser som oppstår betinget av disse uvarige, sammensatte og betingede sanseinntrykkene være varige?'
Han betrakter gode følelser som uvarige, flyktige, ingenting å henge seg opp i, som noe som tar slutt og som noe han bør slippe taket i. Når han betrakter dem slik, slipper han også taket i tendenser til å like gode følelser.
Hvis nå en munk som trener oppmerksomhet og klar forståelse, iherdig, flittig og besluttsomt, opplever en vond følelse, vet han:
‘Jeg opplever en vond følelse. Og den er betinget av noe, den er ikke ubetinget. Hva er den betinget av? Den er betinget av sanseinntrykk. Men disse sanseinntrykkene er uvarige, de er sammensatt og et resultat av betinget tilblivelse. Så hvordan kan vonde følelser som oppstår betinget av disse uvarige, sammensatte og betingede sanseinntrykkene være varige?'
Han betrakter vonde følelser som uvarige, flyktige, ingenting å henge seg opp i, som noe som tar slutt og som noe han bør slippe taket i. Når han betrakter dem slik, slipper han også taket i tendenser til å føle motstand mot vonde følelser.
Hvis nå en munk som trener oppmerksomhet og klar forståelse, iherdig, flittig og besluttsomt, opplever en følelse som verken er vond eller god, vet han:
‘Jeg opplever en følelse som verken er vond eller god. Og den er betinget av noe, den er ikke ubetinget. Hva er den betinget av? Den er betinget av sanseinntrykk. Men disse sanseinntrykkene er uvarige, de er sammensatt og et resultat av betinget tilblivelse. Så hvordan kan følelser som verken er vonde eller gode og som oppstår betinget av disse uvarige, sammensatte og betingede sanseinntrykkene være varige?'
Han betrakter følelser som verken er vonde eller gode, som uvarige, flyktige, ingenting å henge seg opp i, som noe som tar slutt og som noe han bør slippe taket i. Når han betrakter dem slik, slipper han også taket i tendenser til uvitenhet om følelser som verken er vonde eller gode.
Når han opplever en god følelse, vet han at den er uvarig, ingenting å henge seg opp i og ingenting å nyte. Når han opplever en vond følelse, vet han at den er uvarig, ingenting å henge seg opp i og ingenting å nyte. Når han opplever en følelse som verken er vond eller god, vet han at den er uvarig, ingenting å henge seg opp i og ingenting å nyte.
Når han opplever en god følelse, opplever han den uten å binde seg til den. Når han opplever en vond følelse, opplever han den uten å binde seg til den. Når han opplever en følelse som verken er vond eller god, opplever han den uten å binde seg til den.
Når han opplever en følelse som kroppen nesten ikke kan holde ut, vet han at han opplever en følelse som kroppen nesten ikke kan holde ut. Når han opplever en følelse som ikke er til å overleve, vet han at han opplever en følelse som ikke er til å overleve. Og han vet at når livet tar slutt og kroppen går i oppløsning, vil alle opplevelser miste sin forlokkelse og bli kalde.
Det er som når en oljelampe brenner fordi den har olje og veke. Men når oljen eller veken tar slutt, slokner lampen fordi den ikke lenger får næring. Slik er det også med munken. Når han opplever en følelse som kroppen nesten ikke kan holde ut, vet han at han opplever en følelse som kroppen nesten ikke kan holde ut. Når han opplever en følelse som ikke er til å overleve, vet han at han opplever en følelse som ikke er til å overleve. Og han vet at når livet tar slutt og kroppen går i oppløsning, vil alle opplevelser miste sin forlokkelse og bli kalde."
4.2.1.9 (36.9) Følelsene er uvarige
Aniccasutta
"Det finnes tre følelser som er uvarige, sammensatte, betinget av noe, de vil ifølge sin natur ta slutt, gå til grunne, miste sin tiltrekningskraft og opphøre. Hvilke tre er det? Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som verken er vonde eller gode. Dette er tre følelser som er uvarige, sammensatte, betinget av noe, de vil ifølge sin natur ta slutt, gå til grunne, miste sin tiltrekningskraft og opphøre."
4.2.1.10 (36.10) Med sanseinntrykk som grunnlag
Phassamulakasutta
"Det finnes tre følelser som springer ut fra sanseinntrykk, har sanseinntrykk som grunnlag, sanseinntrykk som årsak og som er betinget av sanseinntrykk. Hvilke tre? Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som verken er vonde eller gode. Gode følelser oppstår som følge av tiltalende sanseinntrykk. Når de tiltalende sanseinntrykkene tar slutt, blir det også slutt på de gode følelsene som disse sanseinntrykkene skapte. Da blir de borte. Vonde følelser oppstår som følge av utiltalende sanseinntrykk. Når de utiltalende sanseinntrykkene tar slutt, blir det også slutt på de vonde følelsene som disse sanseinntrykkene skapte. Da blir de borte. Følelser som verken er vonde eller gode, oppstår som følge av nøytrale sanseinntrykk. Når de nøytrale sanseinntrykkene tar slutt, blir det også slutt på de verken vonde eller gode følelsene som disse sanseinntrykkene skapte. Da blir de borte.
Det er som når man gnir to trestykker mot hverandre, munker. Da blir de varme, og det begynner å brenne. Hvis man tar trestykkene bort fra hverandre og legger dem ned, synker temperaturen og de blir kalde igjen.
På samme måten er de tre følelsene som springer ut fra sanseinntrykk, har sanseinntrykk som grunnlag, sanseinntrykk som årsak og som er betinget av sanseinntrykk. Når disse sanseinntrykkene tar slutt, blir det også slutt på de følelsene som disse sanseinntrykkene skapte. Da blir de borte.
4.2.2 Kapitlet om å være alene
Rahogatavagga
4.2.2.1 (36.11) Å være alene
Rahogatasutta
En munk gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Mens jeg satt alene og mediterte, kom jeg til å tenke på noe du har sagt, Mester. Du har sagt at det finnes tre følelser: gode, vonde og verken gode eller vonde følelser. Du har også sagt at uansett hva vi opplever, så er det utilfredsstillende. Men hva mente du med å si at uansett hva vi opplever, så er det utilfredsstillende, Mester?"
"Bra, munk, bra! Jeg har sagt det finnes disse tre følelsene, og jeg har sagt at uansett hva vi opplever, så er det utilfredsstillende. Da jeg sa at uansett hva vi opplever, så er det utilfredsstillende, tenkte jeg på det at det som er sammensatt, er uvarig. Og jeg tenkte også på at det som er sammensatt av natur, også er forgjengelig av natur. Det er av natur slik at det vil gå i oppløsning, forandre seg og ta slutt, og derfor er det også av en slik natur at det ikke er noe å knyttet seg lidenskapelig til. Det var derfor jeg sa at uansett hva vi opplever, så er det utilfredsstillende.
Men jeg sier at sammensatte ting tar gradvis slutt. Når man går inn i første meditasjonstilstand, tar talen slutt. Når man går inn i andre meditasjonstilstand, tar innledende og fastholdende tanker slutt. Når man går inn i tredje meditasjonstilstand, tar begeistringen slutt. Når man går inn i fjerde meditasjonstilstand, tar åndedrettet slutt. Når man går inn på det uendelige roms plan, tar primærsanseinntrykkene slutt. Når man går inn på den uendelige bevissthets plan, tar forestillingen om det uendelige rom slutt. Når man går inn på intethetens plan, tar forestillingen om den uendelige bevissthet slutt. Når man går inn på det planet der det verken er bevissthet eller ikke-bevissthet, tar forestillingen om intethet slutt. Når man opplever at all bevissthet og alle inntrykk opphører, tar bevissthet og sanseinntrykk slutt. Når munken har utslettet alle negative tendenser i sinnet, tar lidenskaper, hat og vrangforestillinger slutt.
Jeg sier at sammensatte ting faller gradvis til ro. Når man går inn i første meditasjonstilstand, faller talen til ro. Når man går inn i andre meditasjonstilstand, faller innledende og fastholdende tanker til ro. Når man går inn i tredje meditasjonstilstand, faller begeistringen til ro. Når man går inn i fjerde meditasjonstilstand, faller åndedrettet til ro. Når man går inn på det uendelige roms plan, faller primærsanseinntrykkene til ro. Når man går inn på den uendelige bevissthets plan, faller forestillingen om det uendelige rom til ro. Når man går inn på intethetens plan, faller forestillingen om den uendelige bevissthet til ro. Når man går inn på det planet der det verken er bevissthet eller ikke-bevissthet, faller forestillingen om intethet til ro. Når man opplever at all bevissthet og alle inntrykk opphører, faller bevissthet og sanseinntrykk til ro. Når munken har utslettet alle negative tendenser i sinnet, faller lidenskaper, hat og vrangforestillinger til ro.
Det finnes seks stillheter. Når man går inn i første meditasjonstilstand, stilner talen. Når man går inn i andre meditasjonstilstand, stilner innledende og fastholdende tanker. Når man går inn i tredje meditasjonstilstand, stilner begeistringen. Når man går inn i fjerde meditasjonstilstand, stilner åndedrettet. Når man opplever at all bevissthet og alle inntrykk opphører, stilner bevissthet og sanseinntrykk. Når munken har utslettet alle negative tendenser i sinnet, stilner lidenskaper, hat og vrangforestillinger."
4.2.2.2 (36.12) Den første teksten om vinder
Pathamakasasutta
"Oppe i lufta blåser det vinder fra forskjellige kanter, munker. Det kan blåse østavind, vestavind, nordavind eller sønnavind, det kan komme vind med støv eller uten støv, det kan blåse kalde eller varme vinder, det kan blåse sterkt eller svakt.
På samme måte oppstår forskjellige følelser i denne kroppen. Det kan oppstå behagelige, ubehagelige eller nøytrale følelser.
I lufta blåser mange forskjellige vinder
fra øst og vest, fra nord og sør.
Vind med støv eller vind uten støv,
kalde eller varme vinder.
Det kan blåse svakt eller kraftig.
Slik er det også i kroppen.
Der oppstår det følelser.
De kan være gode eller vonde,
eller de kan være nøytrale.
Den vismann som er energisk,
som har klar forståelse og ikke slapper av,
han vil forstå alle sine følelser.
Når han forstår følelsene og erkjenner fakta,
blir han her og nå fri fra alt negativt i sinnet.
Etter at kroppen er gått i oppløsning
er det umulig å si hvor han er blitt av."
4.2.2.3 (36.13) Den andre teksten om vinder
Dutiyakasasutta
"Oppe i lufta blåser det vinder fra forskjellige kanter, munker. Det kan blåse østavind, vestavind, nordavind eller sønnavind, det kan komme vind med støv eller uten støv, det kan blåse kalde eller varme vinder, det kan blåse sterkt eller svakt.
På samme måte oppstår forskjellige følelser i denne kroppen. Det kan oppstå behagelige, ubehagelige eller nøytrale følelser."
4.2.2.4 (36.14) Gjestehuset
Agarasutta
"Tenk dere et gjestehus, munker. Det kommer folk fra øst og tar bolig der, det kommer folk fra vest, nord og sør og tar bolig der. Det kommer adelige, brahmaner, borgere og arbeidere og tar bolig der.
På samme måte oppstår forskjellige følelser her i denne kroppen. Det oppstår gode følelser, vonde følelser og følelser som er verken vonde eller gode. Det oppstår gode følelser, vonde følelser og følelser som er verken vonde eller gode og som oppstår i kroppen. Det oppstår også gode følelser, vonde følelser og følelser som er verken vonde eller gode og som oppstår i sinnet."
4.2.2.5 (36.15) Den første samtalen med Ananda
Pathamanandasutta
En dag gikk Ananda bort til Mesteren og satte seg ned hos ham. Så sa han:
"Hva er følelser, Mester? Hvordan oppstår de, hvordan tar de slutt, og hvordan er veien til å gjøre slutt på følelser? Hva er fordelen med følelser, hva er ulempen med dem, og hvordan kan man fri seg fra dem?"
"Det finnes tre følelser, Ananda. Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som er verken vonde eller gode. Dette kalles følelser. Følelser oppstår når sanseinntrykk oppstår, og de tar slutt når sanseinntrykkene tar slutt. Og dette er den edle åttedelte veien til å gjøre slutt på følelser: rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Fordelen med følelser er den lykkefølelsen de kan gi. Men følelser er uvarige, utilfredsstillende og flyktige. Det er ulempen med dem. Man frir seg fra følelser ved å fordrive lidenskapelig begjær etter dem og ved å slippe taket i lidenskapelig begjær.
Videre har jeg sagt at avslutningen er noe som skjer gradvis, Ananda. Når man går inn i første meditasjonstilstand, tar talen slutt. Når man går inn i andre meditasjonstilstand, tar innledende og fastholdende tanker slutt. Når man går inn i tredje meditasjonstilstand, tar begeistringen slutt. Når man går inn i fjerde meditasjonstilstand, tar åndedrettet slutt. Når man går inn på det uendelige roms plan, tar primærsanseinntrykkene slutt. Når man går inn på den uendelige bevissthets plan, tar forestillingen om det uendelige rom slutt. Når man går inn på intethetens plan, tar forestillingen om den uendelige bevissthet slutt. Når man går inn på det planet der det verken er bevissthet eller ikke-bevissthet, tar forestillingen om intethet slutt. Når man opplever at all bevissthet og alle inntrykk opphører, tar bevissthet og sanseinntrykk slutt. Når munken har utslettet alle negative tendenser i sinnet, tar lidenskaper, hat og vrangforestillinger slutt.
Videre har jeg sagt at sammensatte ting faller gradvis til ro. Når man går inn i første meditasjonstilstand, faller talen til ro. Når man går inn i andre meditasjonstilstand, faller innledende og fastholdende tanker til ro. Når man går inn i tredje meditasjonstilstand, faller begeistringen til ro. Når man går inn i fjerde meditasjonstilstand, faller åndedrettet til ro. Når man går inn på det uendelige roms plan, faller primærsanseinntrykkene til ro. Når man går inn på den uendelige bevissthets plan, faller forestillingen om det uendelige rom til ro. Når man går inn på intethetens plan, faller forestillingen om den uendelige bevissthet til ro. Når man går inn på det planet der det verken er bevissthet eller ikke-bevissthet, faller forestillingen om intethet til ro. Når man opplever at all bevissthet og alle inntrykk opphører, faller bevissthet og sanseinntrykk til ro. Når munken har utslettet alle negative tendenser i sinnet, faller lidenskaper, hat og vrangforestillinger til ro.
Videre har jeg sagt at stillheten er noe som inntreffer gradvis. Når man går inn i første meditasjonstilstand, stilner talen. Når man går inn i andre meditasjonstilstand, stilner innledende og fastholdende tanker. Når man går inn i tredje meditasjonstilstand, stilner begeistringen. Når man går inn i fjerde meditasjonstilstand, stilner åndedrettet. Når man går inn på det uendelige roms plan, stilner primærsanseinntrykkene. Når man går inn på den uendelige bevissthets plan, stilner forestillingen om det uendelige rom. Når man går inn på intethetens plan, stilner forestillingen om den uendelige bevissthet. Når man går inn på det planet der det verken er bevissthet eller ikke-bevissthet, stilner forestillingen om intethet. Når man opplever at all bevissthet og alle inntrykk opphører, stilner bevissthet og sanseinntrykk. Når munken har utslettet alle negative tendenser i sinnet, stilner lidenskaper, hat og vrangforestillinger."
4.2.2.6 (36.16) Den andre samtalen med Ananda
Dutiyanandasutta
En dag gikk Ananda bort til Mesteren og satte seg ned hos ham. Mesteren sa:
"Hva er følelser, Ananda? Hvordan oppstår de, hvordan tar de slutt, og hvordan er veien til å gjøre slutt på følelser? Hva er fordelen med følelser, hva er ulempen med dem, og hvordan kan man fri seg fra dem?"
"Vi sitter ved dine føtter, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være bra om du ville forklare dette. Det vi hører fra deg, vil vi huske."
"Hør godt etter, da, og følg godt med, så skal jeg forklare det for deg."
"Ja vel, Mester," svarte Ananda.
Mesteren sa:
"Det finnes tre følelser, Ananda. Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som er verken vonde eller gode. Dette kalles følelser. Følelser oppstår når sanseinntrykk oppstår, og de tar slutt når sanseinntrykkene tar slutt. Og dette er den edle åttedelte veien til å gjøre slutt på følelser: rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Fordelen med følelser er den lykkefølelsen de kan gi. Men følelser er uvarige, utilfredsstillende og flyktige. Det er ulempen med dem. Man frir seg fra følelser ved å fordrive lidenskapelig begjær etter dem og ved å slippe taket i lidenskapelig begjær.
Videre har jeg sagt at avslutningen er noe som skjer gradvis, Ananda. Når man går inn i første meditasjonstilstand, tar talen slutt. Når man går inn i andre meditasjonstilstand, tar innledende og fastholdende tanker slutt. Når man går inn i tredje meditasjonstilstand, tar begeistringen slutt. Når man går inn i fjerde meditasjonstilstand, tar åndedrettet slutt. Når man går inn på det uendelige roms plan, tar primærsanseinntrykkene slutt. Når man går inn på den uendelige bevissthets plan, tar forestillingen om det uendelige rom slutt. Når man går inn på intethetens plan, tar forestillingen om den uendelige bevissthet slutt. Når man går inn på det planet der det verken er bevissthet eller ikke-bevissthet, tar forestillingen om intethet slutt. Når man opplever at all bevissthet og alle inntrykk opphører, tar bevissthet og sanseinntrykk slutt. Når munken har utslettet alle negative tendenser i sinnet, tar lidenskaper, hat og vrangforestillinger slutt.
Videre har jeg sagt at sammensatte ting faller gradvis til ro. Når man går inn i første meditasjonstilstand, faller talen til ro. Når man går inn i andre meditasjonstilstand, faller innledende og fastholdende tanker til ro. Når man går inn i tredje meditasjonstilstand, faller begeistringen til ro. Når man går inn i fjerde meditasjonstilstand, faller åndedrettet til ro. Når man går inn på det uendelige roms plan, faller primærsanseinntrykkene til ro. Når man går inn på den uendelige bevissthets plan, faller forestillingen om det uendelige rom til ro. Når man går inn på intethetens plan, faller forestillingen om den uendelige bevissthet til ro. Når man går inn på det planet der det verken er bevissthet eller ikke-bevissthet, faller forestillingen om intethet til ro. Når man opplever at all bevissthet og alle inntrykk opphører, faller bevissthet og sanseinntrykk til ro. Når munken har utslettet alle negative tendenser i sinnet, faller lidenskaper, hat og vrangforestillinger til ro.
Videre har jeg sagt at stillheten er noe som inntreffer gradvis. Når man går inn i første meditasjonstilstand, stilner talen. Når man går inn i andre meditasjonstilstand, stilner innledende og fastholdende tanker. Når man går inn i tredje meditasjonstilstand, stilner begeistringen. Når man går inn i fjerde meditasjonstilstand, stilner åndedrettet. Når man går inn på det uendelige roms plan, stilner primærsanseinntrykkene. Når man går inn på den uendelige bevissthets plan, stilner forestillingen om det uendelige rom. Når man går inn på intethetens plan, stilner forestillingen om den uendelige bevissthet. Når man går inn på det planet der det verken er bevissthet eller ikke-bevissthet, stilner forestillingen om intethet. Når man opplever at all bevissthet og alle inntrykk opphører, stilner bevissthet og sanseinntrykk. Når munken har utslettet alle negative tendenser i sinnet, stilner lidenskaper, hat og vrangforestillinger."
4.2.2.7 (36.17) Den første samtalen med flere munker
Pathamasambahulasutta
Flere munker gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Munkene sa:
"Hva er følelser, Mester? Hvordan oppstår de, hvordan tar de slutt, og hvordan er veien til å gjøre slutt på følelser? Hva er fordelen med følelser, hva er ulempen med dem, og hvordan kan man fri seg fra dem?"
"Det finnes tre følelser, munker. Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som er verken vonde eller gode. Dette kalles følelser. Følelser oppstår når sanseinntrykk oppstår, og de tar slutt når sanseinntrykkene tar slutt. Og dette er den edle åttedelte veien til å gjøre slutt på følelser: rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Fordelen med følelser er den lykkefølelsen de kan gi. Men følelser er uvarige, utilfredsstillende og flyktige. Det er ulempen med dem. Man frir seg fra følelser ved å fordrive lidenskapelig begjær etter dem og ved å slippe taket i lidenskapelig begjær.
Videre har jeg sagt at avslutningen er noe som skjer gradvis, munker. Når man går inn i første meditasjonstilstand, tar talen slutt. Når man går inn i andre meditasjonstilstand, tar innledende og fastholdende tanker slutt. Når man går inn i tredje meditasjonstilstand, tar begeistringen slutt. Når man går inn i fjerde meditasjonstilstand, tar åndedrettet slutt. Når man går inn på det uendelige roms plan, tar primærsanseinntrykkene slutt. Når man går inn på den uendelige bevissthets plan, tar forestillingen om det uendelige rom slutt. Når man går inn på intethetens plan, tar forestillingen om den uendelige bevissthet slutt. Når man går inn på det planet der det verken er bevissthet eller ikke-bevissthet, tar forestillingen om intethet slutt. Når man opplever at all bevissthet og alle inntrykk opphører, tar bevissthet og sanseinntrykk slutt. Når munken har utslettet alle negative tendenser i sinnet, tar lidenskaper, hat og vrangforestillinger slutt.
Videre har jeg sagt at sammensatte ting faller gradvis til ro. Når man går inn i første meditasjonstilstand, faller talen til ro. Når man går inn i andre meditasjonstilstand, faller innledende og fastholdende tanker til ro. Når man går inn i tredje meditasjonstilstand, faller begeistringen til ro. Når man går inn i fjerde meditasjonstilstand, faller åndedrettet til ro. Når man går inn på det uendelige roms plan, faller primærsanseinntrykkene til ro. Når man går inn på den uendelige bevissthets plan, faller forestillingen om det uendelige rom til ro. Når man går inn på intethetens plan, faller forestillingen om den uendelige bevissthet til ro. Når man går inn på det planet der det verken er bevissthet eller ikke-bevissthet, faller forestillingen om intethet til ro. Når man opplever at all bevissthet og alle inntrykk opphører, faller bevissthet og sanseinntrykk til ro. Når munken har utslettet alle negative tendenser i sinnet, faller lidenskaper, hat og vrangforestillinger til ro.
Videre har jeg sagt at stillheten er noe som inntreffer gradvis. Når man går inn i første meditasjonstilstand, stilner talen. Når man går inn i andre meditasjonstilstand, stilner innledende og fastholdende tanker. Når man går inn i tredje meditasjonstilstand, stilner begeistringen. Når man går inn i fjerde meditasjonstilstand, stilner åndedrettet. Når man går inn på det uendelige roms plan, stilner primærsanseinntrykkene. Når man går inn på den uendelige bevissthets plan, stilner forestillingen om det uendelige rom. Når man går inn på intethetens plan, stilner forestillingen om den uendelige bevissthet. Når man går inn på det planet der det verken er bevissthet eller ikke-bevissthet, stilner forestillingen om intethet. Når man opplever at all bevissthet og alle inntrykk opphører, stilner bevissthet og sanseinntrykk. Når munken har utslettet alle negative tendenser i sinnet, stilner lidenskaper, hat og vrangforestillinger."
4.2.2.8 (36.18) Den andre samtalen med flere munker
Dutiyasambahulasutta
En dag gikk flere munker bort til Mesteren og satte seg ned hos ham. Mesteren sa:
"Hva er følelser, munker? Hvordan oppstår de, hvordan tar de slutt, og hvordan er veien til å gjøre slutt på følelser? Hva er fordelen med følelser, hva er ulempen med dem, og hvordan kan man fri seg fra dem?"
"Vi sitter ved dine føtter, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være bra om du ville forklare dette. Det vi hører fra deg, vil vi huske."
"Hør godt etter, da, og følg godt med, så skal jeg forklare det for dere."
"Ja vel, Mester," svarte de.
Mesteren sa:
"Det finnes tre følelser, munker. Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som er verken vonde eller gode. Dette kalles følelser. Følelser oppstår når sanseinntrykk oppstår, og de tar slutt når sanseinntrykkene tar slutt. Og dette er den edle åttedelte veien til å gjøre slutt på følelser: rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Fordelen med følelser er den lykkefølelsen de kan gi. Men følelser er uvarige, utilfredsstillende og flyktige. Det er ulempen med dem. Man frir seg fra følelser ved å fordrive lidenskapelig begjær etter dem og ved å slippe taket i lidenskapelig begjær.
Videre har jeg sagt at avslutningen er noe som skjer gradvis, munker. Når man går inn i første meditasjonstilstand, tar talen slutt. Når man går inn i andre meditasjonstilstand, tar innledende og fastholdende tanker slutt. Når man går inn i tredje meditasjonstilstand, tar begeistringen slutt. Når man går inn i fjerde meditasjonstilstand, tar åndedrettet slutt. Når man går inn på det uendelige roms plan, tar primærsanseinntrykkene slutt. Når man går inn på den uendelige bevissthets plan, tar forestillingen om det uendelige rom slutt. Når man går inn på intethetens plan, tar forestillingen om den uendelige bevissthet slutt. Når man går inn på det planet der det verken er bevissthet eller ikke-bevissthet, tar forestillingen om intethet slutt. Når man opplever at all bevissthet og alle inntrykk opphører, tar bevissthet og sanseinntrykk slutt. Når munken har utslettet alle negative tendenser i sinnet, tar lidenskaper, hat og vrangforestillinger slutt.
Videre har jeg sagt at sammensatte ting faller gradvis til ro. Når man går inn i første meditasjonstilstand, faller talen til ro. Når man går inn i andre meditasjonstilstand, faller innledende og fastholdende tanker til ro. Når man går inn i tredje meditasjonstilstand, faller begeistringen til ro. Når man går inn i fjerde meditasjonstilstand, faller åndedrettet til ro. Når man går inn på det uendelige roms plan, faller primærsanseinntrykkene til ro. Når man går inn på den uendelige bevissthets plan, faller forestillingen om det uendelige rom til ro. Når man går inn på intethetens plan, faller forestillingen om den uendelige bevissthet til ro. Når man går inn på det planet der det verken er bevissthet eller ikke-bevissthet, faller forestillingen om intethet til ro. Når man opplever at all bevissthet og alle inntrykk opphører, faller bevissthet og sanseinntrykk til ro. Når munken har utslettet alle negative tendenser i sinnet, faller lidenskaper, hat og vrangforestillinger til ro.
Videre har jeg sagt at stillheten er noe som inntreffer gradvis. Når man går inn i første meditasjonstilstand, stilner talen. Når man går inn i andre meditasjonstilstand, stilner innledende og fastholdende tanker. Når man går inn i tredje meditasjonstilstand, stilner begeistringen. Når man går inn i fjerde meditasjonstilstand, stilner åndedrettet. Når man går inn på det uendelige roms plan, stilner primærsanseinntrykkene. Når man går inn på den uendelige bevissthets plan, stilner forestillingen om det uendelige rom. Når man går inn på intethetens plan, stilner forestillingen om den uendelige bevissthet. Når man går inn på det planet der det verken er bevissthet eller ikke-bevissthet, stilner forestillingen om intethet. Når man opplever at all bevissthet og alle inntrykk opphører, stilner bevissthet og sanseinntrykk. Når munken har utslettet alle negative tendenser i sinnet, stilner lidenskaper, hat og vrangforestillinger."
4.2.2.9 (36.19) Samtalen med snekkeren "Fem verktøy"
Pañcakangasutta
Snekkeren "Fem verktøy" gikk bort til munken Udayi, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Hvor mange følelser sier Mesteren det finnes, Udayi?"
"Mesteren snakker om tre følelser, snekker. Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som er verken vonde eller gode. Dette er de tre følelsene Mesteren snakker om."
Men snekkeren "Fem verktøy" svarte:
"Nei, Udayi. Mesteren snakker ikke om tre følelser. Han snakker om to følelser, og det er gode følelser og vonde følelser. Det som du kaller følelser som er verken vonde eller gode, har Mesteren sagt er den høyeste fred og lykke."
Udayi gjentok:
"Mesteren snakker om tre følelser, snekker. Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som er verken vonde eller gode. Dette er de tre følelsene Mesteren snakker om."
Men snekkeren "Fem verktøy" svarte:
"Nei, Udayi. Mesteren snakker ikke om tre følelser. Han snakker om to følelser, og det er gode følelser og vonde følelser. Det som du kaller følelser som er verken vonde eller gode, har Mesteren sagt er den høyeste fred og lykke."
Udayi gjentok igjen :
"Mesteren snakker om tre følelser, snekker. Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som er verken vonde eller gode. Dette er de tre følelsene Mesteren snakker om."
Men snekkeren "Fem verktøy" svarte som før:
"Nei, Udayi. Mesteren snakker ikke om tre følelser. Han snakker om to følelser, og det er gode følelser og vonde følelser. Det som du kaller følelser som er verken vonde eller gode, har Mesteren sagt er den høyeste fred og lykke."
Ingen av dem klarte å overbevise den andre.
Ananda hørte denne samtalen. Han gikk bort til Mesteren og satte seg ned hos ham. Så fortalte han om samtalen mellom Udayi og snekkeren "Fem verktøy".
"Så de klarte ikke å bli enige, til tross for at begge hadde rett?" sa Mesteren. "Jeg har snakket om to følelser, Ananda. Jeg har snakket om tre følelser. Jeg har snakket om fem følelser. Jeg har snakket om seks følelser. Jeg har snakket om atten, trettiseks og hundre og åtte følelser. Jeg har altså undervist i læren på forskjellige måter. Og selv om jeg har gitt denne undervisningen slik, velformulert og godt forklart, så vil det være noen som ikke er enige, noen som ikke er fornøyd. Av disse kan man forvente at de vil diskutere, argumentere og krangle, og såre hverandre med harde ord.
Og når jeg har gitt denne undervisningen slik, velformulert og godt forklart, så vil det være andre som er enige, som er fornøyd. Av disse kan man forvente enighet og harmoni. De vil ikke krangle, men omgås like uanstrengt som vann blander seg med melk, og de vil se på hverandre med vennlige blikk.
Det finnes fem slags sansenytelser, Ananda. Hvilke fem? Det finnes tiltalende synlige former som er behagelige å se på, som er henførende og som er forbundet med sansenytelser. Det finnes tiltalende lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer som er behagelige å kjenne, som er henførende og som er forbundet med sansenytelser. Dette er de fem slags sansenytelser. Den glede og lykke som oppstår ut fra disse fem sansenytelsene, kalles sanselig lykke. Når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette, Ananda.
Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, Ananda? Det er når munken isolerer seg fra sansenytelser og usunne idéer og går inn i første meditasjonstilstand, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og blir værende i den. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette, Ananda.
Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, Ananda? Det er når munken lar de innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og blir værende i den. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette, Ananda.
Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, Ananda? Det er når munken ikke lenger søker glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og blir værende i den. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette, Ananda.
Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, Ananda? Det er når munke forlater velvære og lidelse, legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og blir værende i den. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette, Ananda.
Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, Ananda? Det er når munken hever seg over enhver formbevissthet. Han føler ingen fysisk motstand, og reagerer ikke på sanseinntrykk. Han ser rommet som uendelig, og med dette går han inn på rommets uendelighet og blir værende der. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette, Ananda.
Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, Ananda? Det er når munken hever seg over rommets uendelighet. Han ser bevisstheten som uendelig, og med dette går han inn på bevissthetens uendelighet og blir værende der. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette, Ananda.
Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, Ananda? Det når munken hever seg over bevissthetens uendelighet. Han ser at det ikke er noe som eksisterer, og med dette går han inn på intethet og blir der. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette, Ananda.
Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, Ananda? Det når munken hever seg over intethet, og går inn på den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette, Ananda.
Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, Ananda? Det er når munken hever seg over den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst, og bringer alle sanseinntrykk og begreper til opphør. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, Ananda.
Nå kan det hende at noen som følger andre lærere, vil si som så, Ananda:
‘Så denne filosofen Gotama sier at lykken er den tilstanden som verken er bevisst eller ubevisst? Hva er det for noe? Hvordan er dette?'
Men da bør de svares slik, Ananda:
‘Mesteren sier ikke at lykken bare er å finne i lykkefølelser, mine venner. Uansett hvilken situasjon som oppleves som lykkelig, så sier han som har kommet fram til sannheten, at det er lykke."
4.2.2.10 (36.20) Samtale med noen munker
Bhikkhusutta
"Jeg har snakket om to følelser, munker. Jeg har snakket om tre følelser. Jeg har snakket om fem følelser. Jeg har snakket om seks følelser. Jeg har snakket om atten, trettiseks og hundre og åtte følelser. Jeg har altså undervist i læren på forskjellige måter. Og selv om jeg har gitt denne undervisningen slik, velformulert og godt forklart, så vil det være noen som ikke er enige, noen som ikke er fornøyd. Av disse kan man forvente at de vil diskutere, argumentere og krangle, og såre hverandre med harde ord.
Og når jeg har gitt denne undervisningen slik, velformulert og godt forklart, så vil det være andre som er enige, som er fornøyd. Av disse kan man forvente enighet og harmoni. De vil ikke krangle, men omgås like uanstrengt som vann blander seg med melk, og de vil se på hverandre med vennlige blikk.
Det finnes fem slags sansenytelser, munker. Hvilke fem? Det finnes tiltalende synlige former som er behagelige å se på, som er henførende og som er forbundet med sansenytelser. Det finnes tiltalende lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer som er behagelige å kjenne, som er henførende og som er forbundet med sansenytelser. Dette er de fem slags sansenytelser. Den glede og lykke som oppstår ut fra disse fem sansenytelsene, kalles sanselig lykke. Når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette, munker.
Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, munker? Det er når munken isolerer seg fra sansenytelser og usunne idéer og går inn i første meditasjonstilstand, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og blir værende i den. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette.
Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, munker? Det er når munken lar de innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og blir værende i den. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette.
Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, munker? Det er når munken ikke lenger søker glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og blir værende i den. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette.
Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, munker? Det er når munke forlater velvære og lidelse, legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og blir værende i den. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette.
Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, munker? Det er når munken hever seg over enhver formbevissthet. Han føler ingen fysisk motstand, og reagerer ikke på sanseinntrykk. Han ser rommet som uendelig, og med dette går han inn på rommets uendelighet og blir værende der. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette.
Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, munker? Det er når munken hever seg over rommets uendelighet. Han ser bevisstheten som uendelig, og med dette går han inn på bevissthetens uendelighet og blir værende der. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette.
Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, munker? Det når munken hever seg over bevissthetens uendelighet. Han ser at det ikke er noe som eksisterer, og med dette går han inn på intethet og blir der. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette.
Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, munker? Det når munken hever seg over intethet, og går inn på den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette.
Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, munker? Det er når munken hever seg over den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst, og bringer alle sanseinntrykk og begreper til opphør. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte.
Nå kan det hende at noen som følger andre lærere, vil si som så, munker:
‘Så denne filosofen Gotama sier at lykken er den tilstanden som verken er bevisst eller ubevisst? Hva er det for noe? Hvordan er dette?'
Men da bør de svares slik, munker:
‘Mesteren sier ikke at lykken bare er å finne i lykkefølelser, mine venner. Uansett hvilken situasjon som oppleves som lykkelig, så sier han som har kommet fram til sannheten, at det er lykke."
4.2.3 Kapitlet med ett hundre og åtte forklaringer
Atthasatapariyayavagga
4.2.3.1 (36.21) Samtalen med Sivaka
Sivakasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha, kom den omvandrende asketen Moliyasivaka bort til ham, hilste høflig og snakket litt med ham før han satte seg ned. Så sa han:
"Det er noen filosofer og brahmaner som sier at uansett hva man opplever av godt, vond eller nøytralt, så er dette et resultat av hva man tidligere har gjort. Hva sier du til dette, Gotama?"
"Noen lidelser har sitt utspring i kroppsvæsker som galle og slim, Sivaka. Dette burde du vite ut fra egne erfaringer, og det er noe som er allment anerkjent. Derfor går de for langt, både i forhold til egne erfaringer og i forhold til det som er allment anerkjent, de som mener og sier at uansett hva man opplever av godt, vond eller nøytralt, så er dette et resultat av hva man tidligere har gjort. Derfor sier jeg at disse filosofene og brahmanene tar feil.
Andre lidelser har sitt utspring i vind og vær, i tilfeldige sammentreff, i årstidenes vekslinger, i uhell, i angrep eller overfall, eller i ens egne gjerninger (karma som modnes). Dette burde du vite ut fra egne erfaringer, og det er noe som er allment anerkjent. Derfor går de for langt, både i forhold til egne erfaringer og i forhold til det som er allment anerkjent, de som mener og sier at uansett hva man opplever av godt, vond eller nøytralt, så er dette et resultat av hva man tidligere har gjort. Derfor sier jeg at disse filosofene og brahmanene tar feil."
Da Sivaka hørte dette, sa han:
"Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter. Nå tar jeg tilflukt til deg, Gotama, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."
Galle og slim, været,
tilfeldigheter, årstider,
uhell og overfall,
og det åttende er egne gjerninger.
4.2.3.2 (36.22) Ett hundre og åtte
Atthasatasutta
"Jeg skal vise dere hvordan læren kan framstilles på ett hundre og åtte måter, munker, så hør godt etter!
Hvilke et hundre og åtte måter kan læren framstilles på?
Jeg har sagt at det finnes to følelser, jeg har også sagt at det finnes tre følelser, fem følelser, seks følelser, atten følelser, trettiseks følelser og ett hundre og åtte følelser.
Hvilke to følelser er det snakk om, munker? Det er mentale og fysiske følelser. Dette er de to følelsene.
Hvilke tre følelser er det snakk om? Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som verken er vonde eller gode. Dette er de tre følelsene.
Hvilke fem følelser er det snakk om? Det er gode følelser, vonde følelser, lykkelige følelser, triste følelser og nøytrale følelser som styrer oss. Dette er de fem følelsene.
Hvilke seks følelser er det snakk om? Det er følelser som springer ut av synsinntrykk, hørselsinntrykk, smaksinntrykk, duftinntrykk, kroppsinntrykk og mentale inntrykk. Dette er de seks følelsene.
Hvilke atten følelser er det snakk om? Det er når vi blir oppmerksom på de ovennevnte seks følelser av lykke, av sorg eller av sinnsro. Dette er de atten følelsene.
Hvilke trettiseks følelser er det snakk om? Det er seks lykkefølelser knyttet til hjemmet, seks lykkefølelser knyttet til å gi avkall, seks triste følelser knyttet til hjemmet, seks triste følelser knyttet til å gi avkall, seks følelser av sinnsro knyttet til hjemmet og seks følelser av sinnsro knyttet til å gi avkall. Dette er de trettiseks følelsene.
Hvilke ett hundre og åtte følelser er det snakk om? Det er trettiseks slike følelser knyttet til fortiden, trettiseks knyttet til framtiden og trettiseks knyttet til nåtiden. Dette er de ett hundre og åtte følelsene. Slik kan læren framstilles på ett hundre og åtte måter, munker."
4.2.3.3 (36.23) Samtale med en munk
Aññatarabhikkhusutta
En munk gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Hva er følelser, Mester? Hvordan oppstår de, hvordan tar de slutt, og hvordan er veien til å gjøre slutt på følelser? Hva er fordelen med følelser, hva er ulempen med dem, og hvordan kan man fri seg fra dem?"
"Det finnes tre følelser, munk. Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som er verken vonde eller gode. Dette kalles følelser. Følelser oppstår når sanseinntrykk oppstår, og de tar slutt når sanseinntrykkene tar slutt. Og dette er den edle åttedelte veien til å gjøre slutt på følelser: rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Fordelen med følelser er den lykkefølelsen de kan gi. Men følelser er uvarige, utilfredsstillende og flyktige. Det er ulempen med dem. Man frir seg fra følelser ved å fordrive lidenskapelig begjær etter dem og ved å slippe taket i lidenskapelig begjær."
4.2.3.4 (36.24) Før oppvåkningen
Pubbasutta
"Den gangen jeg ennå ikke hadde nådd oppvåkningen, da jeg fortsatt var på søken etter oppvåkning, men ennå ikke hadde funnet den, stilte jeg meg dette spørsmålet:
‘Hva er følelser? Hvordan oppstår de, hvordan tar de slutt, og hvordan er veien til å gjøre slutt på følelser? Hva er fordelen med følelser, hva er ulempen med dem, og hvordan kan man fri seg fra dem?'
Og jeg tenkte videre:
‘Det finnes tre følelser. Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som er verken vonde eller gode. Dette kalles følelser. Følelser oppstår når sanseinntrykk oppstår, og de tar slutt når sanseinntrykkene tar slutt. Og dette er den edle åttedelte veien til å gjøre slutt på følelser: rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Fordelen med følelser er den lykkefølelsen de kan gi. Men følelser er uvarige, utilfredsstillende og flyktige. Det er ulempen med dem. Man frir seg fra følelser ved å fordrive lidenskapelig begjær etter dem og ved å slippe taket i lidenskapelig begjær.'"
4.2.3.5 (36.25) Kunnskap
Ñanasutta
"Det oppsto kunnskap, innsikt, viten og forståelse, og det ble kastet lys over en lære som ingen hadde hørt før, slik at jeg så at ‘dette er følelser', ‘slik blir følelsene til', ‘dette er veien som fører til at følelsene blir til', ‘slik tar følelsene slutt', ‘dette er veien til at følelsene skal ta slutt', ‘dette er fordelene ved følelser', dette er ulempene ved følelser', og det oppsto kunnskap, innsikt, viten og forståelse, og det ble kastet lys over en lære som ingen hadde hørt før, slik at jeg så at ‘dette er frigjøring fra følelser'."
4.2.3.6 (36.26) Samtale med noen munker
Sambahulabhikkhusutta
Noen munker gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa de:
"Hva er følelser, Mester? Hvordan oppstår de, hvordan tar de slutt, og hvordan er veien til å gjøre slutt på følelser? Hva er fordelen med følelser, hva er ulempen med dem, og hvordan kan man fri seg fra dem?"
"Det finnes tre følelser, munker. Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som er verken vonde eller gode. Dette kalles følelser. Følelser oppstår når sanseinntrykk oppstår, og de tar slutt når sanseinntrykkene tar slutt. Og dette er den edle åttedelte veien til å gjøre slutt på følelser: rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Fordelen med følelser er den lykkefølelsen de kan gi. Men følelser er uvarige, utilfredsstillende og flyktige. Det er ulempen med dem. Man frir seg fra følelser ved å fordrive lidenskapelig begjær etter dem og ved å slippe taket i lidenskapelig begjær."
4.2.3.7 (36.27) Den første teksten om filosofer og brahmaner
Pathamasamanabrahmanasutta
"Det finnes tre følelser, munker. Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som er verken vonde eller gode. De filosofene eller brahmanene som ikke forstår det som det er hvordan disse tre følelsene oppstår og tar slutt, som ikke forstår fordelene og ulempene med dem og heller ikke hvordan man frir seg fra dem, de fortjener ikke å kalles filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner. Og de har heller ikke selv realisert filosofverdigheten eller brahmanverdigheten her og nå, og de lever heller ikke deretter.
Men de filosofene eller brahmanene som forstår det som det er hvordan disse tre følelsene oppstår og tar slutt, som forstår fordelene og ulempene med dem og likeså hvordan man frir seg fra dem, de fortjener å kalles filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner. Og de har også selv realisert filosofverdigheten eller brahmanverdigheten her og nå, og de lever også deretter."
4.2.3.8 (36.28) Den andre teksten om filosofer og brahmaner
Dutiyasamanabrahmanasutta
"Det finnes tre følelser, munker. Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som er verken vonde eller gode. De filosofene eller brahmanene som ikke forstår det som det er hvordan disse tre følelsene oppstår og tar slutt, som ikke forstår fordelene og ulempene med dem og heller ikke hvordan man frir seg fra dem, de fortjener ikke å kalles filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner. Og de har heller ikke selv realisert filosofverdigheten eller brahmanverdigheten her og nå, og de lever heller ikke deretter.
Men de filosofene eller brahmanene som forstår det som det er hvordan disse tre følelsene oppstår og tar slutt, som forstår fordelene og ulempene med dem og likeså hvordan man frir seg fra dem, de fortjener å kalles filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner. Og de har også selv realisert filosofverdigheten eller brahmanverdigheten her og nå, og de lever også deretter."
4.2.3.9 (36.29) Den tredje teksten om filosofer og brahmaner
Tatiyasamanabrahmanasutta
"De filosofene eller brahmanene som ikke forstår det som det er hvordan følelsene oppstår og tar slutt, som ikke forstår fordelene og ulempene med dem og ikke hvordan man frir seg fra dem og heller ikke veien til å fri seg fra dem, de fortjener ikke å kalles filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner. Og de har heller ikke selv realisert filosofverdigheten eller brahmanverdigheten her og nå, og de lever heller ikke deretter.
Men de filosofene eller brahmanene som forstår det som det er hvordan følelsene oppstår og tar slutt, som forstår fordelene og ulempene med dem og likeså hvordan man frir seg fra dem og som også forstår veien til å fri seg fra dem, de fortjener å kalles filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner. Og de har også selv realisert filosofverdigheten eller brahmanverdigheten her og nå, og de lever også deretter."
4.2.3.10 (36.30) Det som er renset
Suddhikasutta
"Det finnes tre følelser, munker. Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som er verken vonde eller gode. Dette kalles følelser."
4.2.3.11 (36.31) Sanselige og ikke-sanselige gleder
Niramisasutta
"Det finnes en sanselig glede, munker, det finnes en ikke-sanselig glede og det finnes en glede som er enda mindre sanselig enn den forannevnte. Det finnes en sanselig lykke, det finnes en ikke-sanselig lykke og det finnes en lykke som er enda mindre sanselig enn den forannevnte. Det finnes en sanselig sinnslikevekt, det finnes en ikke-sanselig sinnslikevekt og det finnes en sinnslikevekt som er enda mindre sanselig enn den forannevnte. Det finnes en sanselig frigjøring, det finnes en ikke-sanselig frigjøring og det finnes en frigjøring som er enda mindre sanselig enn den forannevnte.
Hva er sanselig glede, munker? Det er når du opplever vakre, tiltalende, behagelige og skjønne sanseinntrykk gjennom øyet og de andre sansene, sanseinntrykk som virker opphissende og som vekker lidenskaper. Gleder som oppstår gjennom disse fem sansenytelsene, er sanselige gleder, munker.
Hva er ikke-sanselig glede, munker? Det er når du isolerer deg både fra sansenytelser og fra usunne sinnstilstander og går inn i den første meditasjonstilstand, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Og videre bringer du de innledende og fastholdende tanker til ro, og går inn i den andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Dette er ikke-sanselig glede, munker.
Hva er en enda større ikke-sanselig glede, munker? Det er når du utsletter alle negative trekk i sinnet og ser at du blir befridd fra begjær, hat og vrangforestillinger. Den gleden som da oppstår, munker, er en enda større ikke-sanselig glede.
Hva er sanselig lykke, munker? Det er når du opplever vakre, tiltalende, behagelige og skjønne sanseinntrykk gjennom øyet og de andre sansene, sanseinntrykk som virker opphissende og som vekker lidenskaper. Lykken som oppstår gjennom disse fem sansenytelsene, er sanselig lykke, munker.
Hva er ikke-sanselig lykke, munker? Det er når du isolerer deg både fra sansenytelser og fra usunne sinnstilstander og går inn i den første meditasjonstilstand, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Og videre bringer du de innledende og fastholdende tanker til ro, og går inn i den andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Deretter søker du ikke lenger glede, men hvilte i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler du legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og blir værende i den.
Hva er en enda større ikke-sanselig lykke, munker? Det er når du utsletter alle negative trekk i sinnet og ser at du blir befridd fra begjær, hat og vrangforestillinger. Den gleden som da oppstår, munker, er en enda større ikke-sanselig lykke.
Hva er sanselig sinnslikevekt, munker? Det er når du opplever vakre, tiltalende, behagelige og skjønne sanseinntrykk gjennom øyet og de andre sansene, sanseinntrykk som virker opphissende og som vekker lidenskaper. Dette er de fem sansenytelsene. Den sinnslikevekten som oppstår gjennom disse fem sansenytelsene, er sanselig sinnslikevekt, munker.
Hva er ikke-sanselig sinnslikevekt, munker? Det er når du isolerer deg både fra sansenytelser og fra usunne sinnstilstander og går inn i den første meditasjonstilstand, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Og videre bringer du de innledende og fastholdende tanker til ro, og går inn i den andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Deretter søker du ikke lenger glede, men hvilte i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler du legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og blir værende i den. Så forlater du velvære og lidelse; du legger tidligere gleder og sorger bak deg og går inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og blir værende i den.
Hva er en enda større ikke-sanselig sinnslikevekt, munker? Det er når du utsletter alle negative trekk i sinnet og ser at du blir befridd fra begjær, hat og vrangforestillinger. Den sinnslikevekten som da oppstår, munker, er en enda større ikke-sanselig sinnslikevekt.
Hva er sanselig frigjøring, munker? Det er en frigjøring som er knyttet til sanseobjekter.
Hva er en ikke-sanselig frigjøring, munker? Det er en frigjøring som ikke er knyttet til sanseobjekter.
Hva er en enda større ikke-sanselig frigjøring, munker? Det er når du utsletter alle negative trekk i sinnet og ser at du blir befridd fra begjær, hat og vrangforestillinger. Den frigjøringen som da oppstår, munker, er en enda større ikke-sanselig frigjøring.