Suttapitaka
Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema
5. Mahavagga - Det store kapitlet
45. Maggasamyutta - Samtaler om veien
5.1.1 Kapitlet om uvitenhet
Avijjavagga
5.1.1.1 (45.1) Uvitenhet
Avijjasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, henvendte han seg til munkene og sa:
"Munker!"
"Ja, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Usunne tilstander oppstår som følge av uvitenhet, munker, og de blir fulgt av manglende selvrespekt og respekt for andre. Den som styres av uvitenhet og ikke har kunnskaper, får feilaktige teorier. Den som har feilaktige teorier, treffer feilaktige beslutninger. Den som treffer feilaktige beslutninger, fører feilaktig tale. Den som fører feilaktig tale, utfører feilaktige handlinger. Den som utfører feilaktige handlinger, har feilaktig levemåte. Den som har feilaktig levemåte, har feilaktige bestrebelser. Den som har feilaktige bestrebelser, praktiserer feilaktig oppmerksomhet. Og den som praktiserer feilaktig oppmerksomhet, får feilaktig konsentrasjon.
Sunne tilstander oppstår som følge av kunnskap, og de blir fulgt av selvrespekt og respekt for andre. Den som styres av visdom og som har kunnskaper, får rett syn. Den som har rett syn, treffer rette beslutninger. Den som treffer rette beslutninger, fører rett tale. Den som fører rett tale, utfører rette handlinger. Den som utfører rette handlinger, har rett levemåte. Den som har rett levemåte, har rette bestrebelser. Den som har rette bestrebelser, praktiserer rett oppmerksomhet. Og den som praktiserer rett oppmerksomhet, får rett konsentrasjon."
5.1.1.2 (45.2) Halvparten
Upaddhasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var sakyaenes land, holdt han til i en av byene deres som het Nagaraka. Da gikk Ananda bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned ved siden av ham. Så sa han:
"Godt vennskap, godt samhold og en vennlig omgangstone utgjør halvparten av edel livsførsel, Mester."
"Nei, Ananda . Ikke halve, men hele den edle livsførsel består av godt vennskap, godt samhold og en vennlig omgangstone! En munk som tar vare på godt vennskap, godt samhold og en vennlig omgangstone vil lettere kunne praktisere den åttedelte veien og gjøre framgang i den.
Hvordan gjør han det?
Hvis en munk utvikler rett syn basert på tilbaketrukkethet, lidenskapsløshet og opphør og med sikte på å slippe taket, og deretter utvikler rett tanke, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon basert på de samme tingene – da praktiserer han den åttedelte veien og gjør framgang i den mens han tar vare på godt vennskap, godt samhold og en vennlig omgangstone.
Når jeg derfor sier at men hele den edle livsførsel består av godt vennskap, godt samhold og en vennlig omgangstone, er det slik dette skal forstås, Ananda . Det er nettopp fordi jeg viser godt vennskap at levende vesener som er underlagt tilblivelse, forfall, undergang, sorg, klage, smerte, tungsinn og mismot blir befridd fra disse tingene.
Når jeg derfor sier at hele den edle livsførsel består av godt vennskap, godt samhold og en vennlig omgangstone, er det slik dette skal forstås, Ananda."
5.1.1.3 (45.3) Sariputta
Sariputtasutta
En gang da de var i Savatthi, gikk Sariputta bort til Mesteren, hilste høvlig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Godt samhold og en vennlig omgangstone utgjør hele den edle livsførsel, Mester."
"Godt sagt, Sariputta! Hele den edle livsførsel består av godt vennskap, godt samhold og en vennlig omgangstone! En munk som tar vare på godt vennskap, godt samhold og en vennlig omgangstone vil lettere kunne praktisere den åttedelte veien og gjøre framgang i den.
Hvordan gjør han det?
Hvis en munk utvikler rett syn basert på tilbaketrukkethet, lidenskapsløshet og opphør og med sikte på å slippe taket, og deretter utvikler rett tanke, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon basert på de samme tingene – da praktiserer han den åttedelte veien og gjør framgang i den mens han tar vare på godt vennskap, godt samhold og en vennlig omgangstone.
Når jeg derfor sier at men hele den edle livsførsel består av godt vennskap, godt samhold og en vennlig omgangstone, er det slik dette skal forstås, Sariputta. Det er nettopp fordi jeg viser godt vennskap at levende vesener som er underlagt tilblivelse, forfall, undergang, sorg, klage, smerte, tungsinn og mismot blir befridd fra disse tingene.
Når jeg derfor sier at hele den edle livsførsel består av godt vennskap, godt samhold og en vennlig omgangstone, er det slik dette skal forstås, Sariputta."
5.1.1.4 (45.4) Brahmanen Janussoni
Janussonibramanasutta
En morgen da han var i Savatthi, sto Ananda opp, kledde på seg, tok kappe og bolle og gikk ut i byen for å motta matgaver. Der fikk han se brahmanen Janussoni kjøre ut av byen i en stor, overdekt vogn med hvite hester foran. Alt var hvitt, både hestene og seletøyet deres, vogna og utstyret på vogna. Tømmene var hvite, kuskens svepe var hvit, parasollen var hvit, turbanen var hvit, klærne var hvite, sandalene var hvite, og tjenerne viftet ham med hvite vifter av hestehår. Da folk fikk se dette, utbrøt de:
"Dette må sannelig være Brahmas vogn! Slik ser sikkert Brahmas vogn ut!"
Da Ananda var ferdig med matrunden og hadde spist, gikk han bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så fortalte han hva han hadde sett og hørt, og la til:
"Er det mulig å peke ut noen ‘Brahmas vogn' i denne læren og disiplinen, Mester?"
"Det er mulig, Ananda. Den edle åttedelte veien kan man godt kalle ‘Brahmas vogn', ‘lærens vogn' eller ‘den uforlignelige seier i kampen'.
Når rett syn blir utviklet og flittig praktisert, gjør det slutt på lidenskaper, hat og vrangforestillinger. Når rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon blir utviklet og flittig praktisert, gjør de slutt på lidenskaper, hat og vrangforestillinger.
Slik skal du forstå at man godt kan kalle den edle åttedelte veien for ‘Brahmas vogn', ‘lærens vogn' eller ‘den uforlignelige seier i kampen', Ananda."
Slik talte Mesteren, og Den lykkelige la til disse versene:
"Den som alltid har tillit og visdom i tospann,
selvrespekt som vognstang bundet fast med sinnet,
oppmerksomheten som våken vognstyrer,
god moral som utstyr på vogna,
meditasjon som vognaksel og innsatsvilje som hjul,
sinnslikevekt i spann med meditasjon,
og med forgjengelighet som vogndekken,
velvilje og ikke-vold, og den som i tillegg
har ensomhetstrang som våpen,
og utholdenhet som lærbrynje,
ferdes uten å være bundet av noe.
Dette er den uforlignelige Brahmas vogn
som du har bygd selv, og i denne vogna
forlater den vise denne verden
og vinner en strålende seier."
5.1.1.5 (45.5) Hva er hensikten?
Kimatthiyasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, kom mange munker bort til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa de:
"Omvandrende filosofer som følger andre læremestere, spør oss hva som er hensikten med å leve det opphøyde liv under filosofen Gotama, Mester. Når vi får dette spørsmålet, svarer vi at vi lever det opphøyde liv under Mesteren for å oppnå full forståelse av lidelsen. Vi håper vi får fram Mesterens lære når vi svarer slik på disse spørsmålene, slik at vi ikke feilsiterer Mesteren, men forklarer læren både i store trekk og i de minste detaljer, slik at ikke noen andre som følger denne læren finner grunn til å kritisere oss?"
"Når dere svarer slik på disse spørsmålene, feilsiterer dere meg ikke, men forklarer læren både i store trekk og i de minste detaljer, slik at ikke noen andre som følger denne læren finner grunn til å kritisere dere, munker. Dere lever det opphøyde liv under meg for å oppnå full forståelse av lidelsen.
Hvis omvandrende filosofer som følger andre læremestere, skulle spørre dere om det finnes en vei, om det finnes en metode for å oppnå full forståelse av lidelsen, kan dere svare dem at det finnes det. Og hva er veien, hva er metoden for å oppnå full forståelse av lidelsen, munker? Det er den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er veien, dette er metoden for å oppnå full forståelse av lidelsen. Slik kan dere svare på slike spørsmål, munker."
5.1.1.6 (45.6) Samtale med en munk
Pathamaññatarabhikkhusutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, kom det en munk bort til ham. Munken hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:
"Folk snakker om det opphøyde liv, Mester. Hva er det opphøyde liv, og hva fører det til?"
"Det opphøyde liv er den edle åttedelte veien, munk, det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Det fører til at lidenskaper, hat og vrangforestillinger tar slutt."
5.1.1.7 (45.7) Samtale med en annen munk
Dutiyaññatarabhikkhusutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, kom det en munk bort til ham. Munken hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:
"Folk snakker om å fordrive lidenskaper, hat og vrangforestillinger, Mester. Hva vil det si å fordrive lidenskaper, hat og vrangforestillinger?"
"Det vil si det samme som nibbana, munk. Det å fordrive lidenskaper, hat og vrangforestillinger er en annen betegnelse for å gjøre slutt på negative tendenser i sinnet."
Da munken hørte dette, sa han:
"Folk snakker om det udødelige, Mester. Hva er det udødelige, og hva er veien til det udødelige?"
"Utslettelsen av lidenskaper, hat og vrangforestillinger kalles det udødelige, munk. Og veien til det udødelige er den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon."
5.1.1.8 (45.8) En analyse av den åttedelte veien
Vibhangasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Jeg skal forklare den edle åttedelte veien for dere og gi dere en analyse av den, munker. Hør etter og følg godt med, så skal jeg forklare dette."
"Ja vel, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Hva er den edle åttedelte veien, munker? Det er rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon.
Hva er så rett syn? Det er kunnskap om lidelsen, kunnskap om lidelsens årsak, kunnskap om lidelsens opphør og kunnskap om veien som fører til lidelsens opphør. Dette kalles rett syn, munker.
Hva er så rett beslutning? Det er beslutning om nøysomhet, beslutning om ikke å skade noen og beslutning om ikke-vold. Dette kalles rett beslutning, munker.
Hva er så rett tale? Det er å avstå fra å fare med løgn, avstå fra å baktale noen, avstå fra sårende tale og avstå fra tomprat. Dette kalles rett tale, munker.
Hva er så rett handling? Det er å avstå fra å drepe levende vesener, avstå fra å ta det som ikke blir gitt, og avstå fra urette sansenytelser. Dette kalles rett handling, munker.
Hva er så rett levemåte? Det er når den edles elev avstår fra feilaktig levemåte og skaffer seg til livets opphold ved å praktisere rett levemåte. Dette kalles rett levemåte, munker.
Hva er så rett bestrebelse? Det er når munken bestreber seg på å fremme viljen til at dårlige og usunne tankeinnhold som ennå ikke er oppstått, heller ikke skal oppstå. Dette setter han kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Han bestreber seg på å fremme viljen til å fordrive de dårlige og usunne tankeinnhold som allerede er oppstått. Dette setter han kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Han bestreber seg på å fremme viljen til at sunne tankeinnhold som ennå ikke er oppstått, skal oppstå. Dette setter han kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Han bestreber seg på å fremme viljen til å la de sunne tankeinnhold som allerede er oppstått få feste seg, ikke forsømme dem, men la dem vokse, modnes og utvikle seg til de er fullkomne. Dette setter han kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Dette kalles rett bestrebelse, munker.
Hva er så rett oppmerksomhet? Det er når munken gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette kalles rett oppmerksomhet, munker.
Hva er så rett konsentrasjon? Det er når munken isolerer seg både fra sansenytelser og fra usunne idéer og går inn i første meditasjonstilstand, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Så bringer han de innledende og fastholdende tanker til ro, og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære, og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den. Så forlater han velvære og lidelse; han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den. Dette kalles rett konsentrasjon, munker."
5.1.1.9 (45.9) Agner
Sukasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Hvis man sikter feil når man griper eller tråkker på en risagn eller hveteagn, trenger det ikke gjennom huden og det kommer ikke noe blod. Og hvorfor ikke? Det er fordi man griper agnen feil.
På samme måten er det hvis en munk sikter feil med sitt syn, sine teorier, og hvis han sikter feil med sin meditasjon, trenger han ikke gjennom uvitenheten til kunnskap, og han får ikke virkeliggjort nibbana. Og hvorfor ikke? Det er fordi han sikter feil med sine teorier.
Hvis man sikter riktig når man griper eller tråkker på en risagn eller hveteagn, trenger det gjennom huden og det kommer blod. Og hvorfor? Det er fordi man griper agnen riktig. På samme måten er det hvis en munk sikter riktig med sitt syn, sine teorier, og hvis han sikter riktig med sin meditasjon, trenger han gjennom uvitenheten til kunnskap, og han får virkeliggjort nibbana. Og hvorfor? Det er fordi han sikter riktig med sine teorier.
Og hvordan sikter en munk riktig med sitt syn, sine teorier, og hvordan sikter han riktig med sin meditasjon slik at han trenger han gjennom uvitenheten til kunnskap, og han får virkeliggjort nibbana? Her utvikler munken rett syn, basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og avkall. Han utvikler likedan rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon, basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og avkall. Slik sikter riktig med sitt syn, sine teorier, og hvis han sikter riktig med sin meditasjon. Da trenger han gjennom uvitenheten til kunnskap, og han får virkeliggjort nibbana."
5.1.1.10 (45.10) Nandiya
Nandiyasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, kom den omvandrende filosofen Nandiya bort til ham, hilste høflig på ham og pratet litt med ham før han satte seg ned. Så sa han:
"Hvilke faktorer er det som fører til nibbana, som har nibbana som mål og ender i nibbana, hvis de blir utviklet og flittig praktisert, Gotama?"
"Det er åtte faktorer er det som fører til nibbana, som har nibbana som mål og ender i nibbana, hvis de blir utviklet og flittig praktisert, Nandiya. Hvilke åtte? Det er rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Disse åtte faktorene er det som fører til nibbana, som har nibbana som mål og ender i nibbana, hvis de blir utviklet og flittig praktisert, Nandiya."
"Utmerket, Gotama, utmerket. Jeg ber deg regne meg som en legmannstilhenger som har søkt tilflukt i deg fra i dag av og så lenge jeg lever."
5.1.2 Kapitlet om boliger
Viharavagga
5.1.2.1 (45.11) Første samtale om boliger
Pathamaviharasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Nå vil jeg være alene i en halv måned, munker. Da skal ingen besøke meg bortsett fra å bringe meg mat."
"Ja vel, Mester," svarte munkene. Dermed var det ingen som besøkte ham bortsett fra å bringe ham mat.
Da den halve måneden var gått, kom Mesteren ut fra sin eneboertilværelse og talte til munkene:
"Nå har jeg bodd en stund slik jeg levde like etter at jeg nådde oppvåkningen, munker. Og jeg vet hvilke opplevelser som skyldes feilaktig syn og hvilke opplevelser som skyldes rett syn, hvilke opplevelser som skyldes feilaktig konsentrasjon og hvilke opplevelser som skyldes rett konsentrasjon, hvilke opplevelser som skyldes begjær, hvilke opplevelser som skyldes tanker og hvilke opplevelser som skyldes identifikasjoner.
Når begjæret ikke blir overvunnet, tankene ikke blir overvunnet og identifikasjonene ikke blir overvunnet, blir opplevelsene deretter. Når begjæret blir overvunnet, tankene blir overvunnet og identifikasjonene blir overvunnet, blir også opplevelsene deretter.
Den som ikke har oppnådd dette, arbeider for å oppnå det. Og når det er oppnådd, blir opplevelsene deretter."
5.1.2.2 (45.12) Andre samtale om boliger
Dutiyaviharasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Nå vil jeg være alene i en halv måned, munker. Da skal ingen besøke meg bortsett fra å bringe meg mat."
"Ja vel, Mester," svarte munkene. Dermed var det ingen som besøkte ham bortsett fra å bringe ham mat.
Da den halve måneden var gått, kom Mesteren ut fra sin eneboertilværelse og talte til munkene:
"Nå har jeg bodd en stund slik jeg levde like etter at jeg nådde oppvåkningen, munker. Og jeg vet hvilke opplevelser som skyldes feilaktig syn og hvilke opplevelser som skyldes at det feilaktige synet blir overvunnet, jeg vet hvilke opplevelser som skyldes rett syn og hvilke opplevelser som skyldes at rett syn blir overvunnet, jeg vet hvilke opplevelser som skyldes begjær og hvilke opplevelser som skyldes at begjæret blir overvunnet, jeg vet hvilke opplevelser som skyldes tanker og hvilke opplevelser som skyldes at tankene blir overvunnet, jeg vet hvilke opplevelser som skyldes identifikasjoner og hvilke opplevelser som skyldes at identifikasjonene blir overvunnet. Jeg vet hvilke opplevelser som skyldes begjær, tanker og identifikasjoner, og jeg vet hvilke opplevelser som skyldes at disse blir overvunnet.
Den som ikke har oppnådd dette, arbeider for å oppnå det. Og når det er oppnådd, blir opplevelsene deretter."
5.1.2.3 (45.13) Under opplæring
Sekkhasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, kom en munk bort til ham, hilste høflig, satte seg og sa:
"Man snakker om å være under opplæring, Mester. Hva vil det si å være under opplæring?"
"Det vil si at man er under opplæring i rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er å være under opplæring, munk."
5.1.2.4 (45.14) Første samtale om tilblivelse
Pathamauppadasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Det er åtte faktorer som blir til gjennom trening og praksis, selv om de ikke tidligere har vært til stede, men bare hvis en arahant som har kommet fram til sannheten, en som har nådd fullkommen oppvåkning, står fram. Hvilke åtte? Det er rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Disse åtte faktorene blir til gjennom trening og praksis, selv om de ikke tidligere har vært til stede, men bare hvis en arahant som har kommet fram til sannheten, en som har nådd fullkommen oppvåkning, står fram, munker."
5.1.2.5 (45.15) Andre samtale om tilblivelse
Dutiyauppadasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Det er åtte faktorer som blir til gjennom trening og praksis, selv om de ikke tidligere har vært til stede, men bare under den lykkeliges disiplin. Hvilke åtte? Det er rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Disse åtte faktorene blir til gjennom trening og praksis, selv om de ikke tidligere har vært til stede, men bare under den lykkeliges disiplin, munker."
5.1.2.6 (45.16) Første samtale om renhet
Pathamaparisuddhasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Det er åtte faktorer som er rene, helt rene, plettfrie og uten noen negative trekk. Selv om de ikke tidligere har vært til stede, oppstår de bare hvis en arahant som har kommet fram til sannheten, en som har nådd fullkommen oppvåkning, står fram. Hvilke åtte? Det er rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Disse åtte faktorene som er rene, helt rene, plettfrie og uten noen negative trekk, oppstår selv om de ikke tidligere har vært til stede, men bare hvis en arahant som har kommet fram til sannheten, en som har nådd fullkommen oppvåkning, står fram, munker"
5.1.2.7 (45.17) Andre samtale om renhet
Dutiyaparisuddhasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Det er åtte faktorer som er rene, helt rene, plettfrie og uten noen negative trekk. Selv om de ikke tidligere har vært til stede, oppstår de bare under den lykkeliges disiplin. Hvilke åtte? Det er rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Disse åtte faktorene som er rene, helt rene, plettfrie og uten noen negative trekk, oppstår selv om de ikke tidligere har vært til stede, men bare under den lykkeliges disiplin, munker."
5.1.2.8 (45.18) Første samtale i Haneparken
Pathamakukkutaramasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da munkene Ananda og Bhadda var i Pataliputta, bodde de i Haneparken. En kveld reiste Bhadda seg fra sin ensomme meditasjon og gikk bort til Ananda. Han hilste høflig på ham, pratet litt med ham og satte seg ned. Så sa han:
"Man snakker om et uverdig liv, min venn. Hva menes med et uverdig liv?"
"Bra, min venn! Godt sagt! Du stiller et dypt spørsmål, et opplysende spørsmål, et godt spørsmål! Du spør meg altså om hva som menes med et uverdig liv?"
"Nettopp, min venn."
"Et uverdig liv vil si å følge den feilaktige åttedelte veien, det vil si feilaktig syn, feilaktig beslutning, feilaktig tale, feilaktig handling, feilaktig levemåte, feilaktig bestrebelse, feilaktig oppmerksomhet og feilaktig konsentrasjon."
5.1.2.9 (45.19) Andre samtale i Haneparken
Dutiyakukkutaramasutta
En gang de var i Haneparken i Pataliputta, gikk Bhadda bort til Ananda og spurte:
"Man snakker om et høyverdig liv, min venn. Hva menes med et høyverdig liv? Og hva er målet for å leve et høyverdig liv?"
"Bra, min venn! Godt sagt! Du stiller et dypt spørsmål, et opplysende spørsmål, et godt spørsmål! Du spør meg altså om hva som menes med et høyverdig liv, og hva som er målet for å leve et høyverdig liv?"
"Nettopp, min venn."
"Et høyverdig liv vil si å følge den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Og målet for å leve et høyverdig liv er å utslette lidenskaper, hat og vrangforestillinger."
5.1.2.10 (45.20) Tredje samtale i Haneparken
Tatiyakukkutaramasutta
En gang de var i Haneparken i Pataliputta, gikk Bhadda bort til Ananda og spurte:
"Man snakker om et høyverdig liv, min venn. Hva menes med et høyverdig liv? Hvem lever et høyverdig liv? Og hva er målet for å leve et høyverdig liv?"
"Bra, min venn! Godt sagt! Du stiller et dypt spørsmål, et opplysende spørsmål, et godt spørsmål! Du spør meg altså om hva som menes med et høyverdig liv, hvem som lever et høyverdig liv, og hva som er målet for å leve et høyverdig liv?"
"Nettopp, min venn."
"Et høyverdig liv vil si å følge den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Den som følger den åttedelte veien, lever et høyverdig liv. Og målet for å leve et høyverdig liv er å utslette lidenskaper, hat og vrangforestillinger."
5.1.3 Kapitlet om det som er galt
Micchattavagga
5.1.3.1 (45.21) Det som er galt
Micchattasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Jeg skal forklare for dere hva som er galt og hva som er riktig, munker, så hør godt etter!
Hva er det som er galt, munker? Det er feilaktig syn, feilaktig beslutning, feilaktig tale, feilaktig handling, feilaktig levemåte, feilaktig bestrebelse, feilaktig oppmerksomhet og feilaktig konsentrasjon. Dette er det som er galt, munker.
Og hva er det som er riktig? Det er rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er det som er riktig, munker."
5.1.3.2 (45.22) Det som er usunt
Akusaladhammsutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Jeg skal forklare for dere hva som er usunt og hva som er sunt, munker, så hør godt etter!
Hva er det som er usunt, munker? Det er feilaktig syn, feilaktig beslutning, feilaktig tale, feilaktig handling, feilaktig levemåte, feilaktig bestrebelse, feilaktig oppmerksomhet og feilaktig konsentrasjon. Dette er det som er usunt, munker.
Og hva er det som er sunt? Det er rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er det som er sunt, munker."
5.1.3.3 (45.23) Første samtale om praksis
Pathamapatipadasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Jeg skal forklare feilaktig og riktig praksis for dere, munker, så hør godt etter!
Hva er feilaktig praksis? Det er feilaktig syn og så videre, fram til feilaktig konsentrasjon. Dette kalles feilaktig praksis.
Og hva er riktig praksis? Det er rett syn og så videre, fram til rett konsentrasjon. Dette kalles riktig praksis, munker."
5.1.3.4 (45.24) Andre samtale om praksis
Dutiyapatipadasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Jeg roser ikke feilaktig praksis verken hos dem som bor hjemme eller hos dem som har forlatt hjemmet, munker. Følger de en feilaktig praksis, vil de verken øke sin kunnskap eller nå fram til det som er sunt.
Hva er så feilaktig praksis? Det er feilaktig syn og så videre, fram til feilaktig konsentrasjon. Dette kalles feilaktig praksis. Jeg roser ikke feilaktig praksis verken hos dem som bor hjemme eller hos dem som har forlatt hjemmet, munker. Følger de en feilaktig praksis, vil de verken øke sin kunnskap eller nå fram til det som er sunt.
Men jeg roser riktig praksis både hos dem som bor hjemme og hos dem som har forlatt hjemmet, munker. Følger de en riktig praksis, vil de både øke sin kunnskap og nå fram til det som er sunt. Og hva er riktig praksis? Det er rett syn og så videre, fram til rett konsentrasjon. Dette kalles riktig praksis, munker. Jeg roser riktig praksis både hos dem som bor hjemme og hos dem som har forlatt hjemmet, munker. Følger de en riktig praksis, vil de både øke sin kunnskap og nå fram til det som er sunt."
5.1.3.5 (45.25) Første samtale om dårlige mennesker
Pathamasappurisasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Jeg skal lære dere om dårlige mennesker og om gode mennesker, munker, så hør godt etter!
Hvem er det som er dårlige mennesker? Det er de som praktiserer feilaktig syn, feilaktig beslutning, feilaktig tale, feilaktig handling, feilaktig levemåte, feilaktig bestrebelse, feilaktig oppmerksomhet og feilaktig konsentrasjon. Dette er dårlige mennesker, munker.
Og hvem er det som er gode mennesker? Det er de som praktiserer rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er gode mennesker, munker."
5.1.3.6 (45.26) Andre samtale om dårlige mennesker
Dutiyasappurisasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Jeg skal lære dere om dårlige mennesker og om enda dårligere mennesker, og jeg skal lære dere om gode mennesker og om enda bedre mennesker, munker, så hør godt etter!
Hvem er det som er dårlige mennesker? Det er de som praktiserer feilaktig syn, feilaktig beslutning, feilaktig tale, feilaktig handling, feilaktig levemåte, feilaktig bestrebelse, feilaktig oppmerksomhet og feilaktig konsentrasjon. Dette er dårlige mennesker, munker.
Hvem er det som er enda dårligere mennesker? Det er de som praktiserer feilaktig syn, feilaktig beslutning, feilaktig tale, feilaktig handling, feilaktig levemåte, feilaktig bestrebelse, feilaktig oppmerksomhet og feilaktig konsentrasjon. Dette er enda dårligere mennesker, munker.
Og hvem er det som er gode mennesker? Det er de som praktiserer rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er gode mennesker, munker.
Hvem er det som er enda bedre mennesker? Det er de som praktiserer rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er enda bedre mennesker, munker."
5.1.3.7 (45.27) Krukka
Kumbhasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"På samme måte som ei krukke som ikke har noen støtte, har lett for å velte, og ei krukke som har støtte, ikke har så lett for å velte, er også sinnet, munker. Et sinn som ikke har noen støtte, har lett for å velte, og et sinn som har støtte, har ikke så lett for å velte.
Hva er til støtte for sinnet, munker? Det er den edle, åttedelte veien, som er rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er en støtte for sinnet. På samme måte som ei krukke som ikke har noen støtte, har lett for å velte, og ei krukke som har støtte, ikke har så lett for å velte, er også sinnet, munker. Et sinn som ikke har noen støtte, har lett for å velte, og et sinn som har støtte, har ikke så lett for å velte.
5.1.3.8 (45.28) Konsentrasjon
Samadhisutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Jeg skal lære dere den edle og fullkomne konsentrasjon, munker, med metode og framgangsmåte for å oppnå den, så hør godt etter!
Hvordan er så den edle og fullkomne konsentrasjon, munker, med metode og framgangsmåte, munker? Den er slik: Rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse og rett oppmerksomhet. Når sinnet samles om ett punkt ved hjelp av disse sju faktorene og denne framgangsmåten, kalles det den edle og fullkomne konsentrasjon, munker, med metode og framgangsmåte, munker."
5.1.3.9 (45.29) Følelser
Vedanasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Det finnes tre følelser, munker. Hvilke tre? Gode følelser, vonde følelser og følelser som verken er vonde eller gode. Dette er de tre følelsene. For å oppnå full forståelse av disse tre følelsene, bør man utvikle den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien man bør utvikle for å oppnå full forståelse av de tre følelsene, munker."
5.1.3.10 (45.30) Uttiya
Uttiyasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, kom munken Uttiya bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:
"Da jeg satt alene for meg selv, kom jeg til å tenke på følgende, Mester: Mesteren har sagt det finnes fem slags sansenytelser. Men hvilke fem slags sansenytelser er det han snakker om?"
"Bra, Uttiya, bra! Jeg har sagt det finnes fem slags sansenytelser. Men hvilke fem? Med øyet kan vi se gjenstander som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Med øret kan vi høre lyder, ... nesa og dufter, ... tunga og smaksinntrykk, ... kroppen og berøringer, ... sinnet og ideer som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Dette er de fem slags sansenytelser jeg har snakket om, Uttiya.
For å slippe taket i disse fem sansenytelsene, bør man utvikle den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien man bør utvikle for å slippe taket i de fem slags sansenytelser."
5.1.4 Kapitlet om oppførsel
Patipattivagga
5.1.4.1 (45.31) Første samtale om oppførsel
Pathamapatipattisutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Jeg skal lære dere om dårlig oppførsel og om god oppførsel, munker, så hør godt etter!
Hva er dårlig oppførsel, munker? Det er feilaktig syn, feilaktig beslutning, feilaktig tale, feilaktig handling, feilaktig levemåte, feilaktig bestrebelse, feilaktig oppmerksomhet og feilaktig konsentrasjon. Dette kalles dårlig oppførsel.
Hva er så god oppførsel? Det er rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette kalles god oppførsel, munker."
5.1.4.2 (45.32) Andre samtale om oppførsel
Dutiyapatipattisutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Jeg skal lære dere om dårlig veiledning og om god veiledning, munker, så hør godt etter!
Hva er dårlig veiledning, munker? Det er når man blir veiledet til feilaktig syn, feilaktig beslutning, feilaktig tale, feilaktig handling, feilaktig levemåte, feilaktig bestrebelse, feilaktig oppmerksomhet og feilaktig konsentrasjon. Dette kalles dårlig veiledning.
Hva er så god veiledning? Det er når man blir veiledet til rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette kalles god veiledning, munker."
5.1.4.3 (45.33) Om å sluntre unna
Viraddhasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"De som sluntrer unna den edle åttedelte veien, sluntrer dermed unna den edle åttedelte veien til å gjøre fullstendig slutt på lidelsen, munker. Men de som flittig følger opp den edle åttedelte veien, følger dermed opp den edle åttedelte veien til å gjøre fullstendig slutt på lidelsen.
Og hva er så den edle åttedelte veien? Det er rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. De som sluntrer unna den edle åttedelte veien, sluntrer dermed unna den edle åttedelte veien til å gjøre fullstendig slutt på lidelsen, munker. Men de som flittig følger opp den edle åttedelte veien, følger dermed opp den edle åttedelte veien til å gjøre fullstendig slutt på lidelsen.
5.1.4.4 (45.34) Om å krysse over til den andre bredden
Parangamasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Det finnes åtte læresetninger som fører fra denne bredden over til den andre bredden hvis de blir utviklet og flittig praktisert, munker. Hvilke åtte? Det er rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Hvis dere utvikler disse åtte og praktiserer dem flittig, vil de føre fra denne bredden over til den andre bredden."
Slik talte Mesteren, og han føyde til disse versene:
"Få er de blant mennesker
som når den andre bredden,
de aller fleste løper bare
opp og ned langs denne.
Men de som lever i samsvar med læren
når den er blitt vel forklart for dem,
de skal komme seg over, selv om
dødens makt er vanskelig å unnfly.
La vismannen forlate mørkets vei
og utvikle det lyse i seg selv,
når han ensom går bort fra hjemmet
til hjemløshet, ofte tung å bære.
La ham finne sin glede der
befridd fra sansenytelser,
uten å kalle noe sitt eget.
Der la den vise rense sitt sinn
fra alle forurensninger.
De som til fulle har oppøvd sitt sinn
i alle oppvåkningsfaktorene,
som i forsakelse finner sin glede
uten å gripe om noe som helst, –
disse, som stråler av indre lys
og har uttømt de negative tendenser –
de finner lindring i denne verden."
5.1.4.5 (45.35) Første samtale om munkelivet
Pathamasamaññasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Jeg skal lære dere om munkelivet og om munkelivets frukter, munker, så hør godt etter!
Hva er munkelivet? Det er den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette kalles munkelivet. Og hva er munkelivets frukter? Det er frukten av å gå ut i strømmen, frukten av å vende tilbake bare én gang, frukten av å ikke vende tilbake og frukten av å bli en arahant. Dette kalles munkelivets frukter, munker."
5.1.4.6 (45.36) Andre samtale om munkelivet
Dutiyasamaññasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Jeg skal lære dere om munkelivet og om målet for munkelivet, munker, så hør godt etter!
Hva er munkelivet? Det er den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette kalles munkelivet. Og hva er målet for munkelivet? Det er å utslette lidenskaper, hat og vrangforestillinger. Dette kalles målet for munkelivet, munker."
5.1.4.7 (45.37) Første samtale om det høyere liv
Pathamabrahmaññasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Jeg skal lære dere om det høyere liv og om fruktene av det høyere liv, munker, så hør godt etter!
Hva er det høyere liv? Det er den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette kalles det høyere liv. Og hva er fruktene av det høyere liv? Det er frukten av å gå ut i strømmen, frukten av å vende tilbake bare én gang, frukten av å ikke vende tilbake og frukten av å bli en arahant. Dette kalles fruktene av det høyere liv, munker."
5.1.4.8 (45.38) Andre samtale om det høyere liv
Dutiyabrahmaññasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Jeg skal lære dere om det høyere liv og om målet for det høyere liv, munker, så hør godt etter!
Hva er det høyere liv? Det er den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette kalles det høyere liv. Og hva er målet for det høyere liv? Det er å utslette lidenskaper, hat og vrangforestillinger. Dette kalles målet for det høyere liv, munker."
5.1.4.9 (45.39) Første samtale om det høyverdige liv
Pathamabrahmacariyasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Jeg skal lære dere om det høyverdige liv og om fruktene av det høyverdige liv, munker, så hør godt etter!
Hva er det høyverdige liv? Det er den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette kalles det høyverdige liv. Og hva er fruktene av det høyverdige liv? Det er frukten av å gå ut i strømmen, frukten av å vende tilbake bare én gang, frukten av å ikke vende tilbake og frukten av å bli en arahant. Dette kalles fruktene av det høyverdige liv, munker."
5.1.4.10 (45.40) Andre samtale om det høyverdige liv
Dutiyabrahmacariyasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Jeg skal lære dere om det høyverdige liv og om målet for det høyverdige liv, munker, så hør godt etter!
Hva er det høyverdige liv? Det er den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette kalles det høyverdige liv. Og hva er målet for det høyverdige liv? Det er å utslette lidenskaper, hat og vrangforestillinger. Dette kalles målet for det høyverdige liv, munker."
5.1.5 Kapitlet om dem som følger andre læresetninger
Aññatitthiyapeyyalavagga
5.1.5.1 (45.41) Om lidenskaper
Ragaviragasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Hvis omvandrende asketer som følger andre læremestere spør dere hva som er hensikten med å praktisere den treningsveien som filosofen Gotama legger fram, kan dere svare dem slik, munker:
‘Vi følger Mesterens treningsvei for å slippe taket i lidenskapene, mine venner.'
Hvis de deretter spør dere om det finnes noen vei, noen metode for å slippe taket i lidenskapene, kan dere svare at det finnes det. Og hva er veien, hva er metoden for å slippe taket i lidenskapene? Det er den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er veien, dette er metoden for å slippe taket i lidenskapene. Slik kan dere svare når andre spør dere, munker."
5.1.5.2–7 (45.42) Seks videre veiledninger
Samyojanappahanadisuttachakka
"Hvis omvandrende asketer som følger andre læremestere spør dere hva som er hensikten med å praktisere den treningsveien som filosofen Gotama legger fram, kan dere svare dem slik, munker:
‘Vi følger Mesterens treningsvei for å slippe taket i bindingene ... slippe taket i underliggende tendenser ... forstå den riktige veien ... utslette negative tendenser i sinnet ... virkeliggjøre frukten av innsikt og frigjøring ... vinne kunnskap og innsikt, mine venner.'
5.1.5.8 (45.43) Fullkommen frigjøring uten involveringer
Anupadaparinibbanasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Hvis omvandrende asketer som følger andre læremestere spør dere hva som er hensikten med å praktisere den treningsveien som filosofen Gotama legger fram, kan dere svare dem slik, munker:
‘Vi følger Mesterens treningsvei for å oppnå fullkommen frigjøring uten involveringer, mine venner.'
Hvis de deretter spør dere om det finnes noen vei, noen metode for å oppnå dette, kan dere svare at det finnes det. Og hva er veien, hva er metoden for å oppnå fullkommen frigjøring uten involveringer? Det er den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er veien, dette er metoden for å oppnå fullkommen frigjøring uten involveringer. Slik kan dere svare når andre spør dere, munker."
5.1.6 Kapitlet om sola
Suriyapeyyalavagga
5.1.6.1 (45.44) Godt vennskap
Kalyanamittasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Demringen er et forvarsel, et tegn på at soloppgangen er nær forestående, munker. På samme måte er godt vennskap et forvarsel, et tegn på at en munk vil praktisere den edle åttedelte veien. Når en munk viser godt vennskap, kan man regne med at han vil utvikle den edle åttedelte veien og praktisere den flittig.
Hvordan er den edle åttedelte veien som denne munken som viser godt vennskap, vil utvikle og praktisere?
Her utvikler han rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Slik vil den munken som viser godt vennskap, utvikle den edle åttedelte veien og praktisere den flittig."
5.1.6.2–6 (45.45) Fem videre veiledninger
Silasampadadisuttapañcaka
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Demringen er et forvarsel, et tegn på at soloppgangen er nær forestående, munker. På samme måte er god moral ... tiltakslyst ... selvkontroll ... god teoretisk forståelse ... god flid et forvarsel, et tegn på at en munk vil praktisere den edle åttedelte veien. Når en munk viser god flid, kan man regne med at han vil utvikle den edle åttedelte veien og praktisere den flittig.
Hvordan er den edle åttedelte veien som denne munken som viser god flid, vil utvikle og praktisere?
Her utvikler han rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Slik vil den munken som viser god flid, utvikle den edle åttedelte veien og praktisere den flittig."
5.1.6.7 (45.46) Fornuftig omtanke
Yonisomanasikarasampadasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Demringen er et forvarsel, et tegn på at soloppgangen er nær forestående, munker. På samme måte er fornuftig omtanke et forvarsel, et tegn på at en munk vil praktisere den edle åttedelte veien. Når en munk viser fornuftig omtanke, kan man regne med at han vil utvikle den edle åttedelte veien og praktisere den flittig.
Hvordan er den edle åttedelte veien som denne munken som viser fornuftig omtanke, vil utvikle og praktisere?
Her utvikler han rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Slik vil den munken som viser fornuftig omtanke, utvikle den edle åttedelte veien og praktisere den flittig."
De neste sju suttaene (45.47–49) er identiske med de sju foregående (45.44–46).
5.1.7 Kapitlet om den ene tingen
Ekadhammapeyyalavagga
5.1.7.1 (45.50) Godt vennskap
Kalyanamittasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Det er én ting som er til god hjelp for å ta fatt på den edle åttedelte veien. Hvilken ene ting er dette? Det er godt vennskap. Når en munk viser godt vennskap, kan man regne med at han vil utvikle den edle åttedelte veien og praktisere den flittig.
Hvordan er den edle åttedelte veien som denne munken som viser godt vennskap, vil utvikle og praktisere?
Her utvikler han rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Slik vil den munken som viser godt vennskap, utvikle den edle åttedelte veien og praktisere den flittig."
5.1.7.2–6 (45.51) Fem videre veiledninger
Silasampadadisuttapañcaka
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Det er én ting som er til god hjelp for å ta fatt på den edle åttedelte veien. Hvilken ene ting er dette? Det er god moral ... tiltakslyst ... selvkontroll ... god teoretisk forståelse ... god flid er den ene tingen som er til god hjelp for å praktisere den edle åttedelte veien. Når en munk viser god flid, kan man regne med at han vil utvikle den edle åttedelte veien og praktisere den flittig.
Hvordan er den edle åttedelte veien som denne munken som viser god flid, vil utvikle og praktisere?
Her utvikler han rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Slik vil den munken som viser god flid, utvikle den edle åttedelte veien og praktisere den flittig."
5.1.7.7 (45.52) Fornuftig omtanke
Yonisomanasikarasampadasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Det er én ting som er til god hjelp for å ta fatt på den edle åttedelte veien. Hvilken ene ting er dette? Det er fornuftig omtanke. Når en munk viser fornuftig omtanke, kan man regne med at han vil utvikle den edle åttedelte veien og praktisere den flittig.
Hvordan er den edle åttedelte veien som denne munken som viser fornuftig omtanke, vil utvikle og praktisere?
Her utvikler han rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Slik vil den munken som viser fornuftig omtanke, utvikle den edle åttedelte veien og praktisere den flittig."
45.53–55
De neste sju suttaene er identiske med de sju foregående (45.50–52).
5.1.8 Det andre kapitlet om den ene tingen
Ekadhammapeyyalavagga
5.1.8.1 (45.56) Godt vennskap
Kalyanamittasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Jeg er ikke i stand til å se noe annet som kan føre til at den som ikke allerede har begynt å følge den edle åttedelte veien, begynner å følge den, eller som kan føre til at den som allerede følger den edle åttedelte veien fullfører den i renhet, enn godt vennskap, munker. Når en munk viser godt vennskap, kan man regne med at han vil utvikle den edle åttedelte veien og praktisere den flittig.
Hvordan er den edle åttedelte veien som denne munken som viser godt vennskap, vil utvikle og praktisere?
Her utvikler han rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Slik vil den munken som viser godt vennskap, utvikle den edle åttedelte veien og praktisere den flittig."
5.1.8.2–6 (45.57) Fem videre veiledninger
Silasampadadisuttapañcaka
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Jeg er ikke i stand til å se noe annet som kan føre til at den som ikke allerede har begynt å følge den edle åttedelte veien, begynner å følge den, eller som kan føre til at den som allerede følger den edle åttedelte veien fullfører den i renhet, enn god moral ... tiltakslyst ... selvkontroll ... god teoretisk forståelse ... god flid er den ene tingen som er til god hjelp for å praktisere den edle åttedelte veien. Når en munk viser god flid, kan man regne med at han vil utvikle den edle åttedelte veien og praktisere den flittig.
Hvordan er den edle åttedelte veien som denne munken som viser god flid, vil utvikle og praktisere?
Her utvikler han rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Slik vil den munken som viser god flid, utvikle den edle åttedelte veien og praktisere den flittig."
5.1.8.7 (45.58) God forståelse
Yonisomanasikarasampadasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Jeg er ikke i stand til å se noe annet som kan føre til at den som ikke allerede har begynt å følge den edle åttedelte veien, begynner å følge den, eller som kan føre til at den som allerede følger den edle åttedelte veien fullfører den i renhet, enn fornuftig omtanke. Når en munk viser fornuftig omtanke, kan man regne med at han vil utvikle den edle åttedelte veien og praktisere den flittig.
Hvordan er den edle åttedelte veien som denne munken som viser fornuftig omtanke, vil utvikle og praktisere?
Her utvikler han rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Slik vil den munken som viser fornuftig omtanke, utvikle den edle åttedelte veien og praktisere den flittig."
45.59–61
De neste sju suttaene er identiske med de sju foregående (45.56–58).
5.1.1b Kapitlet om Ganges
Gangapeyyalavagga
5.1.1b.1 (45.62) Første tekst om å ha kurs mot øst
Pathamapacinaninnasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"På samme måte som elva Ganges renner mot øst, har kurs mot øst og føres mot øst, vil en munk som utvikler den edle åttedelte veien og praktiserer den flittig, renne mot nibbana, ha kurs mot nibbana og føres mot nibbana. Og hvordan er den edle åttedelte veien som han utvikler og praktiserer flittig, slik at han vil renne mot nibbana, ha kurs mot nibbana og føres mot nibbana, munker?
Her utvikler han rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Slik er den edle åttedelte veien som munken utvikler og praktiserer flittig, slik at han vil renne mot nibbana, ha kurs mot nibbana og føres mot nibbana."
5.1.1b.2–5 (45.63) Fire videre tekster om kurs mot øst
Dutiyadipacinaninnasuttacatukka
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"På samme måte som elva Yamuna ... Aciravati ... Sarabhå ... Mahi renner mot øst, har kurs mot øst og føres mot øst, vil en munk som utvikler den edle åttedelte veien og praktiserer den flittig, renne mot nibbana, ha kurs mot nibbana og føres mot nibbana. Og hvordan er den edle åttedelte veien som han utvikler og praktiserer flittig, slik at han vil renne mot nibbana, ha kurs mot nibbana og føres mot nibbana, munker?
Her utvikler han rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Slik er den edle åttedelte veien som munken utvikler og praktiserer flittig, slik at han vil renne mot nibbana, ha kurs mot nibbana og føres mot nibbana."
5.1.1b.6 (45.64) Den sjette teksten om kurs mot øst
Chatthapacinaninnasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"På samme måte som alle de store elvene, som Ganges, Yamuna, Aciravati, Sarabhå og Mahi renner mot øst, har kurs mot øst og føres mot øst, vil en munk som utvikler den edle åttedelte veien og praktiserer den flittig, renne mot nibbana, ha kurs mot nibbana og føres mot nibbana. Og hvordan er den edle åttedelte veien som han utvikler og praktiserer flittig, slik at han vil renne mot nibbana, ha kurs mot nibbana og føres mot nibbana, munker?
Her utvikler han rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Slik er den edle åttedelte veien som munken utvikler og praktiserer flittig, slik at han vil renne mot nibbana, ha kurs mot nibbana og føres mot nibbana."
5.1.1b.1 (45.65–66) Kurs mot havet
Samuddaninnasutta(Som de fire ovenstående suttaene – 45.62–45.64 – men med "kurs mot havet" i stedet for "kurs mot øst".)
5.1.2b.1 (45.67) Første tekst om å ha kurs mot øst
Pathamapacinaninnasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"På samme måte som elva Ganges renner mot øst, har kurs mot øst og føres mot øst, vil en munk som utvikler den edle åttedelte veien og praktiserer den flittig, renne mot nibbana, ha kurs mot nibbana og føres mot nibbana. Og hvordan er den edle åttedelte veien som han utvikler og praktiserer flittig, slik at han vil renne mot nibbana, ha kurs mot nibbana og føres mot nibbana, munker?
Her utvikler han rett syn der han har som mål å fordrive lidenskaper, hat og vrangforestillinger. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon der han har som mål å fordrive lidenskaper, hat og vrangforestillinger. Slik er den edle åttedelte veien som munken utvikler og praktiserer flittig, slik at han vil renne mot nibbana, ha kurs mot nibbana og føres mot nibbana."
5.1.2b.2 (45.68–70) Videre tekster om kurs mot øst og kurs mot havet
Pacinasamuddaninnasutta Som sutta 45.62–66, men i stedet for " basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet" skal det stå "der han har som mål å fordrive lidenskaper, hat og vrangforestillinger".
5.1.2b.2 (45.71–74) Videre tekster om kurs mot øst og kurs mot havet
Pacinasamuddaninnasutta
Som sutta 45.62–66, men i stedet for " basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet" skal det stå "som fordyper seg i det udødelige, fører til det udødelige og har det udødelige som mål".
5.1.2.b.1 (45.75–78) Videre tekster om kurs mot øst og kurs mot havet
PacinasamuddaninnasuttaSom sutta 45.62–66, men i stedet for " basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet" skal det stå "som renner mot nibbana, har kurs mot nibbana og føres mot nibbana."
5.1.5 Kapitlet om flid
Appamadapeyyalavagga
5.1.5.1 (45.79) Han som har kommet fram til sannheten
Tathagatasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Av alle levende vesener – uansett om de har to føtter eller ingen føtter, om de har fire føtter eller mange føtter, om de har form eller ikke har form, om de har bevissthet, er uten bevissthet eller verken er bevisste eller ubevisste – er arahanten som har kommet fram til sannheten og oppnådd fullkommen oppvåkning, regnet som den ypperste.
På samme måte har alle gode egenskaper sitt utspring i flid, de kan samles under betegnelsen ‘flid'. Fliden regnes som den ypperste av alle egenskaper. En flittig munk kan forventes å utvikle og praktisere den edle åttedelte veien.
Hvordan er den edle åttedelte veien som det kan forventes at en flittig munk vil utvikle og praktisere?
Her utvikler han rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Slik er den edle åttedelte veien som det kan forventes at en flittig munk vil utvikle og praktisere, munker.
Av alle levende vesener osv.
Han utvikler rett syn der han har som mål å fordrive lidenskaper, hat og vrangforestillinger. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon der han har som mål å fordrive lidenskaper, hat og vrangforestillinger.
Av alle levende vesener osv.
Han utvikler rett syn som fordyper seg i det udødelige, fører til det udødelige og har det udødelige som mål. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon som fordyper seg i det udødelige, fører til det udødelige og har det udødelige som mål.
Av alle levende vesener osv.
Han utvikler rett syn som renner mot nibbana, har kurs mot nibbana og føres mot nibbana. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon som renner mot nibbana, har kurs mot nibbana og føres mot nibbana.
På denne måten kan en flittig munk forventes å utvikle og praktisere den edle åttedelte veien, munker."
5.1.5.2 (45.80) Fotspor
Padasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Fotsporet etter hvert eneste levende vesen som streifer omkring i skogen, kan rommes i fotsporet etter en elefant, munker. Derfor sier vi at elefanten er den ypperste av disse når det kommer an på størrelsen.
På samme måte har alle gode egenskaper fliden som opphav, de kan samles under flid. Derfor sier vi at flid er den ypperste av disse egenskapene. En flittig munk kan forventes å utvikle og praktisere den edle åttedelte veien.
Hvordan er den edle åttedelte veien som det kan forventes at en flittig munk vil utvikle og praktisere?
Her utvikler han rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Slik er den edle åttedelte veien som det kan forventes at en flittig munk vil utvikle og praktisere, munker."
5.1.5.3–7 (45.81) Mønsåsen
Kutadisuttapañcaka
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"På samme måte som alle takbjelkene i et hus med spisse gavler lener seg mot mønsåsen og møtes i mønsåsen, slik at mønsåsen sies å være den ypperste av dem, er flid den ypperste av alle gode egenskaper. En flittig munk kan forventes å utvikle og praktisere den edle åttedelte veien osv.
På samme måte som duften av svart sandel er de ypperste av alle rotdufter, duften av rød sandel den ypperste av alle tredufter og duften av sandel den ypperste av alle blomsterdufter, er flid den ypperste av alle gode egenskaper. En flittig munk kan forventes å utvikle og praktisere den edle åttedelte veien osv.
På samme måte som alle småkonger er avhengige av keiseren, slik at keiseren sies å være den ypperste, er flid den ypperste av alle gode egenskaper. En flittig munk kan forventes å utvikle og praktisere den edle åttedelte veien osv."
5.1.5.8–10 (45.82) Månen
Candimadisuttatatiyaka
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"På samme måte som lyset fra stjernene bare utgjør en brøkdel av lyset fra månen, slik at månen sies å være den ypperste, er flid den ypperste av alle gode egenskaper. En flittig munk kan forventes å utvikle og praktisere den edle åttedelte veien osv.
På samme måte som skyene sprekker opp etter regntiden og sola bryter igjennom slik at den fordriver mørket og fyller himmelrommet med sin stråleglans, slik er også flid den ypperste av alle gode egenskaper. En flittig munk kan forventes å utvikle og praktisere den edle åttedelte veien osv.
På samme måte som et klede av Benares-silke overgår alle andre kleder, er flid den ypperste av alle gode egenskaper. En flittig munk kan forventes å utvikle og praktisere den edle åttedelte veien.
Hvordan er den edle åttedelte veien som det kan forventes at en flittig munk vil utvikle og praktisere?
Her utvikler han rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Slik er den edle åttedelte veien som det kan forventes at en flittig munk vil utvikle og praktisere, munker."
5.1.6 Kapitlet om handlinger som krever styrke
Balakaraniyavagga
5.1.6.1 (45.83) Styrke
Balasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Alt arbeid som krever styrke, må utføres med jorda som grunnlag, for det er bare slik man kan ha grunnlag for å anvende krefter, munker. På samme måte skal en munk utvikle og praktisere den edle åttedelte veien med god moral som grunnlag. Og hvordan skal en munk utvikle og praktisere den edle åttedelte veien med god moral som grunnlag?
Her utvikler han rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. På denne måten skal en munk utvikle og praktisere den edle åttedelte veien med god moral som grunnlag."
(Deretter skal teksten gjentas og varieres på samme måte som i serien om Ganges.)
5.1.6.2 (45.84) Frøet
Bijasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Alle planter som vokser opp fra frø, har sitt grunnlag og sitt feste i jorda, for det er bare slik de kan vokse og gro, munker. På samme måte skal en munk utvikle og praktisere den edle åttedelte veien med god moral som grunnlag. Og hvordan skal en munk utvikle og praktisere den edle åttedelte veien med god moral som grunnlag?
Her utvikler han rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. På denne måten skal en munk utvikle og praktisere den edle åttedelte veien med god moral som grunnlag."
5.1.6.3 Slangen
Nagasutta
"Oppe i Himalaya, fjellenes konge, vokser slangene og blir sterke. Etter at de der har vokst og blitt sterke, søker de ned i små tjern. Derfra drar de over til større tjern, og videre til små elver, til større elver og ut til storhavet. Der vokser de videre og blir meget store.
På samme måte skal en munk utvikle og praktisere den edle åttedelte veien med god moral som grunnlag slik at han vokser og modnes. Og hvordan skal en munk utvikle og praktisere den edle åttedelte veien med god moral som grunnlag slik at han vokser og modnes?
Her utvikler han rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. På denne måten skal en munk utvikle og praktisere den edle åttedelte veien med god moral som grunnlag slik at han vokser og modnes."
5.1.6.4 (45.86) Treet
Rukkhasutta
"Hvis man feller et tre som lener seg mot øst, heller mot øst og bøyer seg mot øst, i hvilken retning vil det da falle, munker?"
"Det vil falle i den retningen det lener seg, heller og bøyer seg, Mester."
"På samme måte vil en munk som utvikler og praktiserer den edle åttedelte veien lene seg, helle og bøye seg mot nibbana. Og hvordan er den edle åttedelte veien som gjør at han lener seg, heller og bøyer seg mot nibbana?
Her utvikler han rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Slik er den edle åttedelte veien som gjør at en munk lener seg, heller og bøyer seg mot nibbana."
5.1.6.5 (45.87) Krukka
Kumbhasutta
"På samme måte som vannet renner ut av ei krukke når den blir veltet, og ikke renner inn igjen, renner også de usunne sinnstilstandene ut av en munk som utvikler og praktiserer den edle åttedelte veien. De renner ikke inn igjen. Og hvordan er den edle åttedelte veien som gjør at de usunne sinnstilstandene renner ut av den som utvikler og praktiserer den, og ikke renner inn igjen?
Her utvikler han rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Han utvikler rett beslutning ... rett tale ... rett handling ... rett levemåte ... rett bestrebelse ... rett oppmerksomhet ... og rett konsentrasjon basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og nøysomhet. Slik er den edle åttedelte veien som gjør at de usunne sinnstilstandene renner ut av den som utvikler og praktiserer den, og ikke renner inn igjen."
5.1.6.6 (45.88) Agner
Sukasutta
"Hvis man sikter riktig når man griper eller tråkker på en risagn eller hveteagn, trenger det gjennom huden og det kommer blod. Og hvorfor? Det er fordi man griper agnen riktig. På samme måten er det hvis en munk sikter riktig med sitt syn, sine teorier, og hvis han sikter riktig med sin meditasjon, trenger han gjennom uvitenheten til kunnskap, og han får virkeliggjort nibbana. Og hvorfor? Det er fordi han sikter riktig med sine teorier.
Og hvordan sikter en munk riktig med sitt syn, sine teorier, og hvordan sikter han riktig med sin meditasjon slik at han trenger han gjennom uvitenheten til kunnskap, og han får virkeliggjort nibbana? Her utvikler munken rett syn, basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og avkall. Han utvikler likedan rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon, basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og avkall. Slik sikter riktig med sitt syn, sine teorier, og hvis han sikter riktig med sin meditasjon. Da trenger han gjennom uvitenheten til kunnskap, og han får virkeliggjort nibbana."
5.1.6.7 (45.89) Vinder
Akasasutta
"Oppe i lufta blåser det vinder fra forskjellige kanter, munker. Det kan blåse østavind, vestavind, nordavind eller sønnavind, det kan komme vind med støv eller uten støv, det kan blåse kalde eller varme vinder, det kan blåse sterkt eller svakt.
På samme måte er det når munken utvikler og praktiserer den edle åttedelte veien. Da utvikler han de fire hovedområdene for oppmerksomhet til fullkommenhet, han utvikler de fire rette bestrebelsene til fullkommenhet, han utvikler de fire grunnlagene for suksess til fullkommenhet, han utvikler de fem evnene og de fem kreftene til fullkommenhet og han utvikler de sju oppvåkningsfaktorene til fullkommenhet. Og hvordan gjør han dette?
Her utvikler munken rett syn, basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og avkall. Han utvikler likedan rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon, basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og avkall. Slik utvikler og praktiserer munken den edle åttedelte veien, slik at han utvikler de fire hovedområdene for oppmerksomhet til fullkommenhet, han utvikler de fire rette bestrebelsene til fullkommenhet, han utvikler de fire grunnlagene for suksess til fullkommenhet, han utvikler de fem evnene og de fem kreftene til fullkommenhet og han utvikler de sju oppvåkningsfaktorene til fullkommenhet."
5.1.6.8 (45.90) Den første teksten om regnskya
Pathamameghasutta
"I den siste sommermåneden fyker støvet til værs, munker, men hvis det da kommer ei regnsky utenom regntiden, så legger støvet seg og blir borte på et øyeblikk.
På samme måte er det når munken utvikler og praktiserer den edle åttedelte veien. Eventuelle usunne tilstander som måtte ha oppstått, legger seg og blir borte på et øyeblikk. Og hvordan er den edle åttedelte veien som gjør at usunne tilstander som måtte ha oppstått, legger seg og blir borte på et øyeblikk?
Her utvikler munken rett syn, basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og avkall. Han utvikler likedan rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon, basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og avkall. Slik utvikler og praktiserer munken den edle åttedelte veien, slik at usunne tilstander som måtte ha oppstått, legger seg og blir borte på et øyeblikk."
5.1.6.9 (45.91) Den andre teksten om regnskya
Dutiyameghasutta
"Tenk dere ei stor regnsky, munker, som blir blåst bort av en kraftig vind så den forsvinner.
På samme måte er det når munken utvikler og praktiserer den edle åttedelte veien. Eventuelle usunne tilstander som måtte ha oppstått, blåser bort og forsvinner. Og hvordan er den edle åttedelte veien som gjør at usunne tilstander som måtte ha oppstått, blåser bort og forsvinner?
Her utvikler munken rett syn, basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og avkall. Han utvikler likedan rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon, basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og avkall. Slik utvikler og praktiserer munken den edle åttedelte veien, slik at usunne tilstander som måtte ha oppstått, blåser bort og forsvinner."
5.1.6.10 Skipet
Navasutta
"Tenk dere et havgående skip med master og rigg som har vært på sjøen i seks måneder, men som blir trukket på land i seks måneder om vinteren, der master og rigg blir stående i vind og tørke, munker. Når så regntiden kommer igjen med voldsomme regnskyll, vil riggen lett bli svekket og råtne bort. På samme måte er det med en munk som utvikler og praktiserer den edle åttedelte veien. Bindingene i sinnet hans vil bli svekket og råtne bort. Og hvordan er den edle åttedelte veien som gjør at bindingene i sinnet hans vil bli svekket og råtne bort?
Her utvikler munken rett syn, basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og avkall. Han utvikler likedan rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon, basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og avkall. Slik utvikler og praktiserer munken den edle åttedelte veien, slik at bindingene i sinnet hans vil bli svekket og råtne bort."
5.1.6.11 (45.93) Gjestehuset
Agantukasutta
"Tenk dere et gjestehus, munker. Dit kommer det mennesker fra både øst og vest, fra nord og sør, og de bor der en stund. Dit kommer det adelsmenn, brahmaner, borgere og bønder, og de bor der en stund. På samme måte er det med en munk som utvikler og praktiserer den edle åttedelte veien. De fenomenene som bør forstås gjennom innsikt, de forstår han gjennom innsikt. De fenomenene han bør kvitte seg med gjennom innsikt, de kvitter han seg med gjennom innsikt. De fenomenene han bør realisere gjennom innsikt, de realiserer han gjennom innsikt. Og de fenomenene som bør utvikles gjennom innsikt, de utvikler han gjennom innsikt.
Hvilke fenomener er det som bør forstås gjennom innsikt, munker? Det er de fem involveringsfaktorene, som er forminvolveringsfaktoren, følelsesinvolveringsfaktoren, identifikasjonsinvolveringsfaktoren, reaksjonsinvolveringsfaktore og bevissthetsinvolveringsfaktoren. Dette er de fenomenene som bør forstås gjennom innsikt.
Hvilke fenomener er det man bør kvitte seg med gjennom innsikt? Det er uvitenhet og eksistensbegjær. Dette er de fenomenene man bør kvitte seg med gjennom innsikt.
Hvilke fenomener er det som bør realiseres gjennom innsikt? Det er kunnskap og frigjøring. Dette er de fenomenene som bør realiseres gjennom innsikt.
Hvilke fenomener er det som bør utvikles gjennom innsikt? Det er konsentrasjon og innsikt. Dette er de fenomenene som bør utvikles gjennom innsikt.
Og hvordan er den edle åttedelte veien som gjør at de fenomenene som bør forstås gjennom innsikt, de forstår munken gjennom innsikt – de fenomenene han bør kvitte seg med gjennom innsikt, de kvitter han seg med gjennom innsikt – de fenomenene han bør realisere gjennom innsikt, de realiserer han gjennom innsikt, og de fenomenene som bør utvikles gjennom innsikt, de utvikler han gjennom innsikt?
Her utvikler munken rett syn, basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og avkall. Han utvikler likedan rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon, basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og avkall.
Slik er den edle åttedelte veien som gjør at de fenomenene som bør forstås gjennom innsikt, de forstår munken gjennom innsikt – de fenomenene han bør kvitte seg med gjennom innsikt, de kvitter han seg med gjennom innsikt – de fenomenene han bør realisere gjennom innsikt, de realiserer han gjennom innsikt, og de fenomenene som bør utvikles gjennom innsikt, de utvikler han gjennom innsikt, munker."
5.1.6.12 (45.94) Elva
Nadisutta
"Tenk på elva Ganges, munker. Den har fall mot øst, heller mot øst og renner mot øst. Hvis det nå skulle komme en stor flokk mennesker med spader og kurver og prøve å gi Ganges fall mot vest, slik at den skulle helle mot vest og renne mot vest – tror dere de ville klare det?"
"Nei, Mester."
"Og hvorfor ikke?"
"Fordi elva Ganges har fall mot øst, heller mot øst og renner mot øst, Mester. Det er ikke lett å forandre på dette og gi den fall og helning mot vest og få den til å renne mot vest. Disse folkene ville bare slite seg ut til ingen nytte."
"Slik er det også med en munk som utvikler og praktiserer den edle åttedelte veien, munker. Selv om konger, ministre, venner, slekt og familie skulle friste ham med rikdommer for å få ham til å forlate denne veien, og si som så:
‘Kom her, min gode mann! Hva har du igjen for å plage deg selv og gå med munkekappe? Hva har du igjen for å gå rundt med raket hode og tiggerbolle? Vend heller tilbake til en lavere livsstil. Da kan du nyte godt av rikdommer og heller gjøre fortjenestefulle handlinger!'
Men det er helt umulig for en munk som utvikler og praktiserer den edle åttedelte veien, å gi opp treningen og vende tilbake til en lavere livsstil. Og hvorfor? Det er fordi sinnet hans i lang tid har hatt fall mot ensomhet, hellet mot ensomhet og rent mot ensomhet. Derfor er det helt umulig for ham å vende tilbake til en lavere livsstil. Og hvordan er den edle åttedelte veien han utvikler og praktiserer?
Her utvikler munken rett syn, basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og avkall. Han utvikler likedan rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon, basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og avkall.
Slik er den edle åttedelte veien som munken utvikler og praktiserer, munker."
5.1.7 Kapitlet om lengsel
Esanavagga
5.1.7.1 (45.95) Lengsel
Esanasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Det finnes tre lengsler, munker. Hvilke tre? Det er lengsel etter sansenytelser, lengsel etter tilblivelse og lengsel etter det høyverdige liv. Dette er de tre lengslene. For fullt ut å forstå disse tre lengslene bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og avkall. Han utvikler likedan rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon, basert på ensomhet, lidenskapsløshet, avslutning og avkall. Dette er den edle åttedelte veien som bør utvikles for fullt ut å forstå de tre lengslene.
Det finnes tre lengsler, munker. Hvilke tre? Det er lengsel etter sansenytelser, lengsel etter tilblivelse og lengsel etter det høyverdige liv. Dette er de tre lengslene. For fullt ut å forstå disse tre lengslene bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn for å fordrive lidenskaper, hat og vrangforestillinger. Han utvikler likedan rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon, for å fordrive lidenskaper, hat og vrangforestillinger. Dette er den edle åttedelte veien som bør utvikles for fullt ut å forstå de tre lengslene.
Det finnes tre lengsler, munker. Hvilke tre? Det er lengsel etter sansenytelser, lengsel etter tilblivelse og lengsel etter det høyverdige liv. Dette er de tre lengslene. For fullt ut å forstå disse tre lengslene bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn som fordyper seg i det udødelige, fører til det udødelige og har det udødelige som mål. Han utvikler likedan rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon, som fordyper seg i det udødelige, fører til det udødelige og har det udødelige som mål. Dette er den edle åttedelte veien som bør utvikles for fullt ut å forstå de tre lengslene.
Det finnes tre lengsler, munker. Hvilke tre? Det er lengsel etter sansenytelser, lengsel etter tilblivelse og lengsel etter det høyverdige liv. Dette er de tre lengslene. For fullt ut å forstå disse tre lengslene bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn som renner mot nibbana, har kurs mot nibbana og føres mot nibbana. Han utvikler likedan rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon, som renner mot nibbana, har kurs mot nibbana og føres mot nibbana. Dette er den edle åttedelte veien som bør utvikles for fullt ut å forstå de tre lengslene.
Det finnes tre lengsler, munker. Hvilke tre? Det er lengsel etter sansenytelser, lengsel etter tilblivelse og lengsel etter det høyverdige liv. Dette er de tre lengslene. For å få en fullkommen forståelse av disse tre lengslene bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn ... Dette er den edle åttedelte veien som bør utvikles for fullt ut å forstå de tre lengslene.
(Videre skal "få en fullkommen forståelse av" utvikles i detalj på samme måte som "fullt ut å forstå".)
Det finnes tre lengsler, munker. Hvilke tre? Det er lengsel etter sansenytelser, lengsel etter tilblivelse og lengsel etter det høyverdige liv. Dette er de tre lengslene. For å svekke disse tre lengslene bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn ... Dette er den edle åttedelte veien som bør utvikles for fullt ut å forstå de tre lengslene.
(Videre skal "svekke" utvikles i detalj på samme måte som "fullt ut å forstå".)
Det finnes tre lengsler, munker. Hvilke tre? Det er lengsel etter sansenytelser, lengsel etter tilblivelse og lengsel etter det høyverdige liv. Dette er de tre lengslene. For å kvitte seg med disse tre lengslene bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn ... Dette er den edle åttedelte veien som bør utvikles for fullt ut å forstå de tre lengslene."
(Videre skal "kvitte seg med" utvikles i detalj på samme måte som "fullt ut å forstå".)
5.1.7.2 (45.96) Innbilninger
Vidhasutta
"Det finnes tre innbilninger, munker. Hvilke tre? Det er innbilningen om at ‘jeg er bedre', innbilningen om at ‘jeg er likeverdig' og innbilningen om at ‘jeg er mindreverdig'. Dette er de tre innbilningene. For fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse tre innbilningene, for å svekke dem og kvitte seg med dem bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien han utvikler for fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse tre innbilningene, for å svekke dem og kvitte seg med dem."
(Denne suttaen utvikles videre på samme måte som suttaen om lengsler.)
5.1.7.3 (45.97) Negative holdninger
Asavasutta
"Det finnes tre negative holdninger, munker. Hvilke tre? Det er holdninger om sansenytelser, holdninger om tilblivelse og uvitende holdninger. Dette er de tre negative holdningene. For fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse tre negative holdningene, for å svekke dem og kvitte seg med dem bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien han utvikler for fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse tre negative holdningene, for å svekke dem og kvitte seg med dem."
(Denne suttaen utvikles videre på samme måte som suttaen om lengsler.)
5.1.7.4 (45.98) Tilblivelse
Bhavasutta
"Det finnes tre former for tilblivelse, munker. Hvilke tre? Det er tilblivelse på sanselighetens plan, på formplanet og på det formløse planet. Dette er de tre formene for tilblivelse. For fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse tre formene for tilblivelse, for å svekke dem og kvitte seg med dem bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien han utvikler for fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse tre formene for tilblivelse, for å svekke dem og kvitte seg med dem."
(Denne suttaen utvikles videre på samme måte som suttaen om lengsler.)
5.1.7.5 (45.99) Lidelse
Dukkhatasutta
"Det finnes tre former for lidelse, munker. Hvilke tre? Det er lidelse forårsaket av smerte, lidelse forårsaket av aktiviteter og lidelse forårsaket av at alt er i forandring. Dette er de tre formene for lidelse. For fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse tre formene for lidelse, for å svekke dem og kvitte seg med dem bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien han utvikler for fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse tre formene for lidelse, for å svekke dem og kvitte seg med dem."
(Denne suttaen utvikles videre på samme måte som suttaen om lengsler.)
5.1.7.6 (45.100) Hindringer
Khilasutta
"Det finnes tre hindringer, munker. Hvilke tre? Lidenskaper er en hindring, hat er en hindring og vrangforestillinger er en hindring. Dette er de tre hindringene. For fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse tre hindringene, for å svekke dem og kvitte seg med dem bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien han utvikler for fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse tre hindringene, for å svekke dem og kvitte seg med dem."
(Denne suttaen utvikles videre på samme måte som suttaen om lengsler.)
5.1.7.7 (45.101) Forurensninger
Malasutta
"Det finnes tre forurensninger, munker. Hvilke tre? Det er lidenskap, hat og vrangforestillinger. Dette er de tre forurensningene. For fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse tre forurensningene, for å svekke dem og kvitte seg med dem bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien han utvikler for fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse tre forurensningene, for å svekke dem og kvitte seg med dem."
(Denne suttaen utvikles videre på samme måte som suttaen om lengsler.)
5.1.7.8 (45.102) Elendighet
Nighasutta
"Det finnes tre former for elendighet, munker. Hvilke tre? Det er lidenskap, hat og vrangforestillinger. Dette er de tre formene for elendighet. For fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse tre formene for elendighet, for å svekke dem og kvitte seg med dem bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien han utvikler for fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse tre formene for elendighet, for å svekke dem og kvitte seg med dem."
(Denne suttaen utvikles videre på samme måte som suttaen om lengsler.)
5.1.7.9 (45.103) Følelser
Vedanasutta
"Det finnes tre følelser, munker. Hvilke tre? Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som verken er gode eller vonde. Dette er de tre følelsene. For fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse tre følelsene, for å svekke dem og kvitte seg med dem bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien han utvikler for fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse tre følelsene, for å svekke dem og kvitte seg med dem."
(Denne suttaen utvikles videre på samme måte som suttaen om lengsler.)
5.1.7.10 (45.104) Begjær
Tanhasutta
"Det finnes tre former for begjær, munker. Hvilke tre? Det er sansenytelsebegjær, tilblivelsesbegjær og ødeleggelsestrang. Dette er de tre formene for begjær. For fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse tre formene for begjær, for å svekke dem og kvitte seg med dem bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien han utvikler for fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse tre formene for begjær, for å svekke dem og kvitte seg med dem."
(Denne suttaen utvikles videre på samme måte som suttaen om lengsler.)
5.1.7.11 (45.105) Tørst
Tasinasutta
"Det finnes tre former for tørst, munker. Hvilke tre? Det er tørst etter sansenytelser, tørst etter tilblivelse og tørst etter ødeleggelse. Dette er de tre formene for tørst. For fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse tre formene for tørst, for å svekke dem og kvitte seg med dem bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien han utvikler for fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse tre formene for tørst, for å svekke dem og kvitte seg med dem."
(Denne suttaen utvikles videre på samme måte som suttaen om lengsler.)
5.1.8 Kapitlet om flom
Oghavagga
5.1.8.1 (45.106) Flom
Oghasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Det finnes fire slags flom, munker. Hvilke fire? Det er flommen av sansenytelser, flommen av tilblivelse, flommen av teorier og flommen av uvitenhet. Dette er de fire slags flom. For fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse fire formene for flom, for å svekke dem og kvitte seg med dem bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien han utvikler for fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse fire formene for flom, for å svekke dem og kvitte seg med dem."
(Samtlige suttaer i dette kapitlet skal utvikles videre på samme måte som suttaen om lengsler.)
5.1.8.2 (45.107) Bindinger
Yogasutta
"Det finnes fire bindinger, munker. Hvilke fire? Det er binding til sansenytelser, binding til tilblivelse, binding til teorier og binding til uvitenhet. Dette er de fire bindingene. For fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse fire bindingene, for å svekke dem og kvitte seg med dem bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien han utvikler for fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse fire bindingene, for å svekke dem og kvitte seg med dem."
5.1.8.3 (45.108) Involveringer
Upadanasutta
"Det finnes fire involveringer, munker. Hvilke fire? Det er involvering i sansenytelser, involvering i teorier, involvering i riter og ritualer og involvering i læren om et selv. Dette er de fire involveringene. For fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse fire involveringene, for å svekke dem og kvitte seg med dem bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien han utvikler for fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse fire involveringene, for å svekke dem og kvitte seg med dem."
5.1.8.4 (45.109) Bindinger til kroppen
Ganthasutta
"Det finnes fire bindinger til kroppen, munker. Hvilke fire? Det er binding til kroppen via grådighet, binding til kroppen via ondskap, binding til kroppen via riter og ritualer og binding til kroppen via dogmatiske påstander. Dette er de fire bindingene til kroppen. For fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse fire bindingene til kroppen, for å svekke dem og kvitte seg med dem bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien han utvikler for fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse fire bindingene til kroppen, for å svekke dem og kvitte seg med dem."
5.1.8.5 (45.110) Tendenser
Anusayasutta
"Det finnes sju tendenser, munker. Hvilke sju? Det er tendensen til lidenskapelige sansenytelser, tendensen til motvilje, tendensen til å henge seg opp i teorier, tendensen til ubesluttsomhet, tendensen til stolthet, tendensen til lidenskapelig ønske om tilblivelse og tendensen til uvitenhet. Dette er de sju tendensene. For fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse sju tendensene, for å svekke dem og kvitte seg med dem bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien han utvikler for fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse sju tendensene, for å svekke dem og kvitte seg med dem."
5.1.8.6 (45.111) Sansenytelser
Kamagunasutta
"Det finnes fem sansenytelser, munker. Hvilke fem? Med øyet kan vi se gjenstander som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Det samme kan vi si om øret og lyder, nesa og dufter, tunga og smaksinntrykk, kroppen og berøringer som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Dette er de fem sansenytelsene. For fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse fem sansenytelsene, for å svekke dem og kvitte seg med dem bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien han utvikler for fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse fem sansenytelsene, for å svekke dem og kvitte seg med dem."
5.1.8.7 (45.112) Hindringer
Nivaranasutta
"Det finnes fem hindringer, munker. Hvilke fem? Lyst på sansenytelser er en hindring, vold er en hindring, latskap og sløvhet er en hindring, stress og uro er en hindring, og ubesluttsomhet er en hindring. Dette er de fem hindringene. For fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse fem hindringene, for å svekke dem og kvitte seg med dem bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien han utvikler for fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse fem hindringene, for å svekke dem og kvitte seg med dem."
5.1.8.8 (45.113) Involveringsfaktorer
Upadanakkhandhasutta
"Det finnes fem grupper av involveringsfaktorer, munker. Hvilke fem? Det er gruppen av forminvolveringsfaktorer, gruppen av følelsesinvolveringsfaktorer, gruppen av identifikasjonsinvolveringsfaktorer, gruppen av reaksjonsinvolveringsfaktorer og gruppen av bevissthetsinvolveringsfaktorer. Dette er de fem gruppene av involveringsfaktorer. For fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse fem gruppene av involveringsfaktorer, for å svekke dem og kvitte seg med dem bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien han utvikler for fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse fem gruppene av involveringsfaktorer, for å svekke dem og kvitte seg med dem."
5.1.8.9 (45.114) Bindinger som trekker nedover
Orambhagiyasutta
"Det finnes fem bindinger som trekker nedover, munker. Hvilke fem? Det er teorier om et varig jeg, ubesluttsomhet, å klamre seg til riter og ritualer, lyst på sansenytelser og vold. Dette er de fem bindingene som trekker nedover. For fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse fem bindingene, for å svekke dem og kvitte seg med dem bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien han utvikler for fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse fem bindingene, for å svekke dem og kvitte seg med dem."
5.1.8.10 (45.115) Bindinger som ikke trekker så sterkt nedover
Uddhambhagiyasutta
"Det finnes fem bindinger som ikke trekker så sterkt nedover, munker. Hvilke fem? Det er lidenskapelig lyst på formtilværelse, lidenskapelig lyst på en formløs tilværelse, innbilninger, rastløshet og uvitenhet. Disse fem bindingene trekker ikke så sterkt nedover. For fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse fem bindingene, for å svekke dem og kvitte seg med dem bør man utvikle den edle åttedelte veien. Hvilken edel åttedelt vei?
Her utvikler munken rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien han utvikler for fullt ut å forstå og få en fullkommen forståelse disse fem bindingene, for å svekke dem og kvitte seg med dem."