Suttapitaka
Khuddakanikaya - Mindre tekster
Udana - Høytidelige uttalelser
4. Meghiyavagga - Kapitlet med Meghiya
1. Fortellingen om Meghiya
Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren på Calika-åsen i Calika og munken Meghiya var Mesterens oppasser. En dag gikk Meghiya bort til Mesteren og sa:
"Jeg vil gjerne gå til landsbyen Jantu og motta matgaver."
"Gjør som du vil, Meghiya."
Da morgenen kom, kledde Meghiya på seg, tok bolle og kappe og gikk til landsbyen Jantu for å motta matgaver. Da han hadde gått matrunden og spist, gikk han til bredden av elven Kimikala og praktiserte gående meditasjon. Der fikk han se en vakker og tiltalende mangolund, og han tenkte:
"Denne mangolunden er vakker og tiltalende. Her må det være bra å meditere. Hvis Mesteren gir meg lov til det, vil jeg gå hit etterpå og meditere."
Så gikk han tilbake til Mesteren, hilste høflig på ham og sa:
"Jeg fikk øye på en vakker mangolund, Mester, og hvis du tillater det, vil jeg gå dit og meditere."
"Vent litt, Meghiya, for ellers blir jeg alene her inntil det kommer en annen munk."
Meghiya spurte igjen om å få gå, og fikk samme svar. Da han spurte om det samme for tredje gang, svarte Mesteren:
"Hvordan kan jeg vel ha noen innvendinger mot at du ønsker å meditere, Meghiya? Gjør som du vil."
Meghiya tok avskjed med Mesteren ved å gå medsols rundt ham. Deretter gikk han til mangolunden og satte seg under et tre. Men mens han satt og mediterte, ble han stadig plaget av negative tanker om sanselighet, om ondskap og om vold. Da tenkte han:
"Det er virkelig rart! Enda jeg forlot hjemmet og gikk ut i hjemløshet ut fra tillit, blir jeg likevel stadig plaget av negative tanker om sanselighet, ondskap og vold!"
Da kvelden kom, reiste han seg fra sin meditasjon og gikk tilbake til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så fortalte han hvordan meditasjonen hadde gått, og han avsluttet slik:
"Det er virkelig rart, Mester! Enda jeg forlot hjemmet og gikk ut i hjemløshet ut fra tillit, ble jeg likevel stadig plaget av negative tanker om sanselighet, ondskap og vold!"
"Selv om sinnets frigjøring ennå ikke er modnet, er det fem andre ting som kan komme til modning, Meghiya. Og hvilke fem er det?
En munk kan være en god venn, en god kamerat og en god medvandrer, Meghiya. Dette er den første av de tingene som kan komme til modning selv om sinnets frigjøring ennå ikke er modnet.
Videre kan en munk ha god moral, Meghiya. Han kan følge reglene i treningsdisiplinen, ikke gå ut over sitt rette område, se farer ved selv den minste overtredelse, påta seg treningsreglene og følge dem. Dette er den andre av de tingene som kan komme til modning selv om sinnets frigjøring ennå ikke er modnet.
Videre kan en munk tale lett og uanstrengt om slikt som bidrar til hardtrening, til at sinnet blir åpnet, til at man virkelig vender seg bort, til at man slipper taket i lidenskaper og som fører til avslutning, fred, innsikt, oppvåkning og nibbana – det vil si at han kan tale om å ha få behov, om å være tilfreds, om å leve alene og ikke ønske seg selskap, om iherdig innsats, om moral, om konsentrasjon, visdom, frigjøring og den kunnskapen som fører til at man realiserer frigjøringen. Slike ting kan han tale lett og uanstrengt om, Meghiya. Dette er den tredje av de tingene som kan komme til modning selv om sinnets frigjøring ennå ikke er modnet.
Videre setter munken kreftene inn på å fordrive usunne fenomener og framelske sunne fenomener. Han er sterk og utholdende og gir ikke opp å arbeide for å framelske det som er sunt.
Dette er den fjerde av de tingene som kan komme til modning selv om sinnets frigjøring ennå ikke er modnet.
Videre kan en munk ha innsikt i tilblivelse og undergang, og han kan ha skarp innsikt i hvordan man gjør fullstendig slutt på lidelsen. Dette er den femte av de tingene som kan komme til modning selv om sinnets frigjøring ennå ikke er modnet, Meghiya, og dette er dermed de fem tingene som kan komme til modning selv om sinnets frigjøring ennå ikke er modnet.
Man kan forvente at en munk som er en god venn, en god kamerat og en god medvandrer, også utvikler god moral, Meghiya. Han kan følge reglene i treningsdisiplinen, ikke gå ut over sitt rette område, se farer ved selv den minste overtredelse, påta seg treningsreglene og følge dem.
Man kan forvente at en munk som er en god venn, en god kamerat og en god medvandrer, kan tale lett og uanstrengt om slikt som bidrar til hardtrening, til at sinnet blir åpnet, til at man virkelig vender seg bort, til at man slipper taket i lidenskaper og som fører til avslutning, fred, innsikt, oppvåkning og nibbana – det vil si at han kan tale om å ha få behov, om å være tilfreds, om å leve alene og ikke ønske seg selskap, om iherdig innsats, om moral, om konsentrasjon, visdom, frigjøring og den kunnskapen som fører til at man realiserer frigjøringen. Slike ting kan han tale lett og uanstrengt om, Meghiya.
Man kan forvente at en munk som er en god venn, en god kamerat og en god medvandrer, setter kreftene inn på å fordrive usunne fenomener og framelske sunne fenomener. Han er sterk og utholdende og gir ikke opp å arbeide for å framelske det som er sunt.
Man kan forvente at en munk som er en god venn, en god kamerat og en god medvandrer, utvikler innsikt i tilblivelse og undergang, og at han kan oppnå klar innsikt i hvordan man gjør fullstendig slutt på lidelsen.
En munk som har utviklet disse fem tingene og befestet dem, kan videre utvikle fire andre ting: Han betrakter det som er urent for å bli kvitt lidenskapelig begjær, han utvikler vennlighet for å bli kvitt motvilje, han utvikler oppmerksomhet på pusten for å skjære over tankevirksomheten og han utvikler betraktning av forgjengelighet for å kvitte seg med vrangforestillinger om at ‘jeg er'. Den som betrakter forgjengelighet, vil nemlig oppdage at han ikke har full kontroll med det som skjer, Meghiya, og den som oppdager at han ikke har full kontroll med det som skjer, kvitter seg med vrangforestillinger om at ‘jeg er'. Der og da opplever han nibbana."
Da Mesteren så og forsto dette, uttalte han med dyp følelse:
"Selv små og subtile tanker som oppstår,
kan pirre og oppildne sinnet.
Den som ikke oppdager disse tankene,
løper hit og dit med sinnet i flammer.
Den som oppdager disse tankene,
temmer dem med flid og oppmerksomhet.
Den oppvåknede kvitter seg helt
med denne feberen i sinnet."