Suttapitaka
Khuddakanikaya - Mindre tekster
Udana - Høytidelige uttalelser
6. Jaccandhavagga - Kapitlet med de blinde mennene
1. Mesteren gir avkall på livet
Slik har jeg hørt det:
En gang bodde Mesteren i huset med de spisse gavlene i Storskogen ved Vesali. Tidlig en morgen sto han opp, kledde på seg, tok bolle og kappe og gikk til Vesali for å motta matgaver. Etter at han hadde gått matrunden og etter at han hadde spist, sa han til Ananda:
"Ta med deg noe å sitte på, så går vi til Capala-helligdommen og blir der i dag."
"Ja vel, Mester," svarte Ananda. Han tok med seg sitteunderlag og fulgte Mesteren til Capala-helligdommen. Der satte Mesteren seg på den sitteplassen som ble gjort klar for ham. Da han hadde satt seg, sa han:
"Så vakkert det er i Vesali, Ananda, og så vakkert det er ved Udena-helligdommen! Så vakkert det er ved Gotamaka-helligdommen, Sattamba-helligdommen, Bahuputta-helligdommen og ved Sarandada-helligdommen, og så vakkert det er ved Capala-helligdommen!
Den som har utviklet de fire kraftige evnene, som har gjort mye ut av dem, gjort dem til metode og grunnlag, befestet dem og arbeidet med dem og kjenner dem ut og inn, har det slik at dersom han vil, kan han godt leve i en hel verdensalder. Den som har kommet fram til sannheten, har utviklet disse fire kraftige evnene, Ananda. Han har gjort mye ut av dem, gjort dem til metode og grunnlag, befestet dem og arbeidet med dem og kjenner dem ut og inn. Hvis han vil, kan han godt leve en hel verdensalder eller det som gjenstår av denne verdensalderen."
Men selv om Mesteren her ga Ananda meget tydelige hint, forsto han dem ikke, og han ba ikke Mesteren om å leve verdensalderen ut, til beste for alle levende vesener, av medfølelse med verden og for å være til glede og nytte for guder og mennesker, for Mara forherdet sinnet hans.
Mesteren gjentok sine hint to ganger til, men Ananda tok fortsatt ikke hintene, siden sinnet hans var forherdet av Mara.
Da sa Mesteren til ham:
"Nå kan du gå Ananda, og gjør hva du vil."
"Ja vel, Mester," svarte Ananda. Han reiste seg og hilste Mesteren ærbødig. Deretter satte han seg under et tre et stykke lenger borte.
Litt etter kom den onde Mara bort til Mesteren og sa til ham:
"Nå kan du gå inn i det endelige nibbana, Mester, nå er det en passende anledning for deg til å gå inn i det endelige nibbana. Du har jo sagt at du ikke vil gå bort før munkene dine er fullt utlært, erfarne og dyktige, før de er blitt lærde og har gode kunnskaper om både lærens hovedtrekk og finere detaljer, før de er på rett vei og praktiserer læren fullt ut, slik at de selv kan påta seg å være lærere og forklare, undervise, utlegge, etablere, opplyse og analysere slik at andre kan forstå læren, og slik at de kan gjendrive andres motforestillinger med å vise til hvordan tingene egentlig forholder seg – slik at de kan gi undervisning i den vidunderlige læren.
Du har også sagt at du ikke vil gå bort før nonnene, legmennene og legkvinnene har oppnådd de samme resultatene som munkene. Men nå har de alle oppnådd dette. De er alle blitt fullt utlært, erfarne og dyktige, de er blitt lærde og har gode kunnskaper om både lærens hovedtrekk og finere detaljer, og de er på rett vei og praktiserer læren fullt ut, slik at de selv kan påta seg å være lærere og forklare, undervise, utlegge, etablere, opplyse og analysere slik at andre kan forstå læren, og slik at de kan gjendrive andres motforestillinger med å vise til hvordan tingene egentlig forholder seg – slik at de kan gi undervisning i den vidunderlige læren. Derfor kan du gå inn i det endelige nibbana, Mester, nå er det en passende anledning for deg til å gå inn i det endelige nibbana.
Du har videre sagt at du ikke vil gå bort før den gode lære og praksis er blitt sterk og kraftig, før den er blitt godt og grundig forklart for folk og fått vid utbredelse og før den er blitt gjort godt kjent blant menneskene. Nå er den blitt det, så nå kan du gå bort, Mester. Nå kan du gå inn i det endelige nibbana."
Da Mara hadde sagt dette, svarte Mesteren:
"Du trenger ikke å bekymre deg, du onde. Nå er det ikke lenge til han som har kommet fram til sannheten, går inn i det endelige nibbana. Om tre måneder går han bort."
Slik ga Mesteren med oppmerksomhet og klar forståelse avkall på resten av livet sitt ved Capala-helligdommen. Idet han gjorde det, inntraff et uhyggelig og skremmende jordskjelv, og himmelen ble splintret av torden. Da Mesteren så dette, utbrøt han:
"Vismannen slapp taket i alle lengsler,
både manifesterte og umanifesterte.
I dyp konsentrasjon og indre glede
kastet han lengslene fra seg som et tomt skall."