|
Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren i Savatthi og holdt til i Anathapindikas park Jetalunden. På den tiden var folk flest i Savatthi sterkt bundet til sansenytelser. De var som beruset, svimle, sultne, opphengt i og besatt av sansenytelser.
En morgen hadde flere munker stått tidlig opp, kledd på seg, tatt bolle og kappe og gått til byen for å motta matgaver. Da de var kommet tilbake og hadde spist, gikk de til Mesteren, hilste høflig på ham, satte seg og sa:
"Folk flest i Savatthi sterkt bundet til sansenytelser, Mester. De er som beruset, svimle, sultne, opphengt i og besatt av sansenytelser."
Da Mesteren hørte dette, utbrøt han:
"De som er bundet til sansenytelser,
som ikke ser farene ved bindingene,
de klarer aldri å krysse
den store og brede elva."
|