Suttapitaka

Anguttaranikaya - Tekster ordnet i nummerrekkefølge

3. Tikanipata

Startside Suttapitaka Anguttaranikaya

1.1. Kapitlet om dåren
Balavagga


1.1.1 (3.1) Frykt
Bhayasutta

1. Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Der henvendte han seg til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Uansett hvilken frykt, redsel eller angst som oppstår, så oppstår den først i en dåre, ikke i en vismann, munker.

Det er som når ei hytte av siv eller gras står i flammer og ilden brer seg til et hus med spisse gavler som er kalket både utvendig og innvendig slik at det ikke oppstår noen trekk, som er stengt med solide dører. På samme måte vil frykt, redsel eller fare først oppstå i en dåre, ikke i en vismann, munker.

På den måten har dåren frykt, vismannen har ikke frykt. Dåren er redd, vismannen er ikke redd. Dåren har angst, vismannen har ikke angst. En vismann har verken frykt, redsel eller angst.
Derfor bør dere trene slik, munker: ‘De tre holdningene som kjennetegner en dåre, vil jeg holde meg unna. De tre holdningene som kjennetegner en vismann, vil jeg ta vare på og utvikle.' Slik bør dere trene, munker."


1.1.2 (3.2) Kjennetegn
Lakkhanasutta

2. "En dåre kjennes på sine handlinger, munker, og en vismann kjennes på sine handlinger og på sin rene livsførsel. En dåre kan kjennes på tre ting, munker. Hvilke tre? Han oppfører seg dårlig, taler dårlige ord og har dårlige tanker. Dette er tre kjennetegn på en dåre.

En vismann kan kjennes på tre ting, munker. Hvilke tre? Han oppfører seg godt, taler gode ord og har gode tanker. Dette er tre kjennetegn på en vismann.

Derfor bør dere trene slik, munker: ‘De tre holdningene som kjennetegner en dåre, vil jeg holde meg unna. De tre holdningene som kjennetegner en vismann, vil jeg ta vare på og utvikle.' Slik bør dere trene, munker."


1.1.3 (3.3) Tanken
Cintisutta

3. "En dåre har tre kjennetegn, tre kjennemerker, tre fotspor, munker. Hvilke tre? En dåre har dårlige tanker, dårlig tale og dårlig oppførsel. Hvis ikke tankene hans hadde vært dårlige, hvis ikke talen hans hadde vært dårlig og hvis ikke oppførselen hans hadde vært dårlig – hvordan skulle da en vismann kunne vite at dette er en dåre og ikke en god person? Men siden tankene, talen og oppførselen hans er dårlige, kan vismannen vite at dette er en dåre og ikke en god person. Dette er de tre kjennetegnene, de tre kjennemerkene og de tre fotsporene til en dåre, munker.

En vismann har tre kjennetegn, tre kjennemerker, tre fotspor, munker. Hvilke tre? En vismann har gode tanker, god tale og god oppførsel. Hvis ikke tankene hans hadde vært gode, hvis ikke talen hans hadde vært god og hvis ikke oppførselen hans hadde vært god – hvordan skulle da en vismann kunne vite at dette er en vismann og ikke en god person? Men siden tankene, talen og oppførselen hans er gode, kan vismannen vite at dette er en vismann, en god person. Dette er de tre kjennetegnene, de tre kjennemerkene og de tre fotsporene til en vismann, munker."


1.1.4 (3.4) Overtredelser
Accayasutta

4. "En dåre har tre kjennetegn, munker. Hvilke tre? Han ser ikke overtredelser som overtredelser. Hvis han ser overtredelser som overtredelser, prøver han ikke å rette dem opp. Hvis andre påpeker hans overtredelser, vil han ikke høre på dem. Dette er de tre kjennetegnene på en dåre, munker.

En vismann har tre kjennetegn, munker. Hvilke tre? Han ser overtredelser som overtredelser. Når han ser overtredelser som overtredelser, prøver han å rette dem opp. Hvis andre påpeker hans overtredelser, vil han høre på dem. Dette er de tre kjennetegnene på en vismann, munker."


1.1.5 (3.5) Å tenke tingene grundig igjennom
Ayonisosutta

5. "En dåre har tre kjennetegn, munker. Hvilke tre? Han stiller et spørsmål uten å ha tenkt tingene grundig igjennom, han besvarer et spørsmål uten å ha tenkt tingene grundig igjennom, og han blir misfornøyd når andre besvarer spørsmålet i velformede setninger. Dette er de tre kjennetegnene på en dåre, munker.

En vismann har tre kjennetegn, munker. Hvilke tre? Han stiller et spørsmål etter at han først har tenkt tingene grundig igjennom, han besvarer et spørsmål etter at han først har tenkt tingene grundig igjennom, og han blir glad når andre besvarer spørsmålet i velformede setninger. Dette er de tre kjennetegnene på en dåre, munker."


1.1.6 (3.6) Det usunne
Akusalasutta

6. "En dåre har tre kjennetegn, munker. Hvilke tre? Det er usunne handlinger, usunne ord og usunne tanker. Dette er de tre kjennetegnene på en dåre, munker.

En vismann har tre kjennetegn, munker. Hvilke tre? Det er sunne handlinger, sunne ord og sunne tanker. Dette er de tre kjennetegnene på en vismann, munker."


1.1.7 (3.7) Det klanderverdige
Savajjasutta

7. "En dåre har tre kjennetegn, munker. Hvilke tre? Det er klanderverdige handlinger, klanderverdige ord og klanderverdige tanker. Dette er de tre kjennetegnene på en dåre, munker.

En vismann har tre kjennetegn, munker. Hvilke tre? Det er uklanderlige handlinger, uklanderlige ord og uklanderlige tanker. Dette er de tre kjennetegnene på en vismann, munker."


1.1.8 (3.8) Det uvennlige
Sabyabajjhasutta

8. "En dåre har tre kjennetegn, munker. Hvilke tre? Det er uvennlige handlinger, uvennlige ord og uvennlige tanker. Dette er de tre kjennetegnene på en dåre, munker.

En vismann har tre kjennetegn, munker. Hvilke tre? Det er vennlige handlinger, vennlige ord og vennlige tanker. Dette er de tre kjennetegnene på en vismann, munker.

Derfor bør dere trene slik, munker: ‘De tre egenskapene som kjennetegner en dåre, vil jeg kvitte meg med, og heller erverve de tre egenskapene som kjennetegner en vismann.' Slik bør dere trene, munker."

1.1.9 (3.9) Rotløs
Khatasutta

9. "Det er tre kjennetegn som særmerker en dåre, en dårlig person som oppfører seg som en uvettig og rotløs person, rykket opp med roten, som begår overtredelser, som blir klandret av de vise og pådrar seg mye som gir dårlige resultater senere, munker. Hvilke tre? Det er dårlige handlinger, dårlige ord og dårlige tanker. Dette er de tre kjennetegnene som særmerker en dåre, en dårlig person som oppfører seg som en uvettig og rotløs person, rykket opp med roten, som begår overtredelser, som blir klandret av de vise og pådrar seg mye som gir dårlige resultater senere, munker.

Det er tre kjennetegn som særmerker en vismann, en god person som ikke oppfører seg som en uvettig og rotløs person, som ikke er rykket opp med roten, som ikke begår overtredelser, som ikke blir klandret av de vise og utfører mye som gir gode resultater senere, munker. Hvilke tre? Det er gode handlinger, gode ord og gode tanker. Dette er de tre kjennetegnene som særmerker en vismann, en god person som ikke oppfører seg som en uvettig og rotløs person, som ikke er rykket opp med roten, som ikke begår overtredelser, som ikke blir klandret av de vise og utfører mye som gir gode resultater senere, munker."


1.1.10 (3.10) Pletter
Malasutta

10. "Når man ikke får fjernet tre pletter, er det tre ting som vil føre til at man kommer til helvete som fortjent, munker. Hvilke tre? Han har dårlig moral og har ikke fått fjernet den dårlige moralens plett. Han er misunnelig og har ikke fått fjernet misunnelsens plett. Han er gjerrig og har ikke fått fjernet gjerrighetens plett. Dette er de tre tingene som vil føre til at man kommer til helvete som fortjent, når man ikke får fjernet disse tre plettene, munker.

Når man får fjernet tre pletter, er det tre ting som vil føre til at man kommer til himmelen som fortjent, munker. Hvilke tre? Han har god moral og har fått fjernet den dårlige moralens plett. Han er ikke misunnelig og har fått fjernet misunnelsens plett. Han er ikke gjerrig og har fått fjernet gjerrighetens plett. Dette er de tre tingene som vil føre til at man kommer til himmelen som fortjent, når man får fjernet disse tre plettene, munker."


1.2 Kapitlet med vognmakeren
Rathakaravagga

1.2.1 (3.11) Berømt
Ñatasutta

11. "En berømt munk som har tre egenskaper, er til stor skade for andre mennesker og påfører dem stor smerte. Han påfører mange mennesker og guder stor skade og smerte. Hvilke tre? Han ansporer andre til feilaktige handlinger, han ansporer andre til feilaktig tale og han ansporer andre til feilaktige ideer. Når en berømt munk har disse tre egenskapene, er han til stor skade for andre mennesker og påfører dem stor smerte. Og han påfører mange mennesker og guder stor skade og smerte.

En berømt munk som har tre egenskaper, er til stor nytte for andre mennesker og gir dem mye glede. Han gir mange mennesker og guder stor nytte og glede. Hvilke tre? Han ansporer andre til riktige handlinger, han ansporer andre til riktig tale og han ansporer andre til riktige ideer. Når en berømt munk har disse tre egenskapene, er han til stor nytte for andre mennesker og gir dem mye glede. Han gir mange mennesker og guder stor nytte og glede, munker."


1.2.2 (3.12) Steder man bør huske
Saraniyasutta12.

"Det er tre ting en salvet konge bør huske så lenge han lever, munker. Hvilke tre? Det er stedet der den salvede kongen ble født. Dette er den første tingen en salvet konge bør huske så lenge han lever.

Videre bør han huske det stedet der han ble salvet til konge. Dette er den andre tingen en salvet konge bør huske så lenge han lever.

Og videre bør en salvet konge huske det stedet der han seiret i et slag og ble seierherre på slagmarken. Dette er den tredje tingen en salvet konge bør huske så lenge han lever.

På samme måte er det tre ting en munk bør huske så lenge han lever, munker. Hvilke tre? En munk bør huske det stedet der han fikk raket av seg hår og skjegg, iførte seg den gulbrune kappen, forlot hjemmet og mottok ordinasjon som munk. Dette er den første tingen en munk bør huske så lenge han lever.

Videre bør en munk huske det stedet der han først fullt ut forsto at ‘dette er lidelse', ‘dette er årsaken til lidelse', ‘dette er slutten på lidelse' og ‘dette er veien som fører til slutten på lidelse.' Dette er den andre tingen en munk bør huske så lenge han lever.

Videre bør en munk huske det stedet der han utslettet sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå. Dette er den tredje tingen en munk bør huske så lenge han lever. Og dette er altså de tre tingene en munk bør huske så lenge han lever, munker."


1.2.3 (3.13) Håp
Asamsasutta13.

"Det finnes tre slags personer i verden, munker. Hvilke tre? Det er han som er uten håp, han som håper og han som er ferdig med å håpe.

Hvem er han som er uten håp, munker? Det er en mann som er født i en familie med lav rang, i en utstøtt familie, en korvmakerfamilie, en jegerfamilie, en vognmakerfamilie, eller en søppeltømmerfamilie som er fattig, har lite mat og drikke og lever i elendighet i et strøk hvor det er vanskelig å finne mat og husly. Dessuten er han stygg, heslig, deformert, sykelig, blind på det ene øyet, vanskapt, halt eller lam, og han får verken mat, drikke, klær, kjøretøy, kranser, blomster, salve, bolig eller lamper. Hvis han får høre at den eller den fyrsten er blitt salvet til konge av sine medfyrster, har han ikke noe håp om at de vil salve ham, også. Dette kalles en som er uten håp, munker.

Hvem er han som håper, munker? Det er eldste sønn av en fyrste som er salvet til konge, munker, en som ennå ikke er salvet, men som er klar for å bli det og sikker på å bli det. Hvis han får høre at den eller den fyrsten er blitt salvet til konge av sine medfyrster, gleder han seg bare til selv å bli salvet. Dette kalles en som håper, munker.

Hvem er han som er ferdig med å håpe, munker? Det er en fyrste som er salvet til konge. Hvis han får høre at den eller den fyrsten er blitt salvet til konge av sine medfyrster, har han ikke noe håp om at de vil salve ham, også. Hvorfor ikke? Han har jo allerede oppnådd det. Dette kalles en som er ferdig med å håpe, munker. Og dette er de tre personene som finnes i verden.

På samme måte finnes det tre slags personer blant munkene, munker. Hvilke tre? Det er han som er uten håp, han som håper og han som er ferdig med å håpe.

Hvem er han som er uten håp, munker? Det er en person som har dårlig moral og en skadelig praksis, som er uren, har en mistenkelig oppførsel og driver med fordekte handlinger. Han later som om han er en eneboer, men er det ikke. Han later som om han praktiserer det opphøyde liv, men gjør det ikke. Han er råtten i sitt indre, fylt av begjær og har en tvers igjennom dårlig karakter. Hvis han får høre at den eller den munken har utslettet sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå, har han ikke noe håp om selv å oppnå det samme. Dette kalles en som er uten håp, munker.

Hvem er han som håper, munker? Det er en munk som lever et moralsk liv og har en vakker praksis. Hvis han får høre at den eller den munken har utslettet sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå, gleder han seg bare til selv å oppnå det samme. Dette kalles en som håper, munker.

Hvem er han som er ferdig med å håpe, munker? Det er en munk som er en arahant som har utslettet alle sinnets forurensninger. Hvis han får høre at den eller den munken har utslettet sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå, har han ikke noe håp om å oppnå det samme. Hvorfor ikke? Han har jo allerede oppnådd det. Dette kalles en som er ferdig med å håpe, munker. Og dette er de tre personene som finnes i verden."


1.2.4 (3.14) Verdens hersker
Cakkavattisutta

14. "Selv en rettferdig konge og verdenshersker, en som regjerer i samsvar med loven, regjerer ikke uten en herre over seg, munker."

Da Mesteren hadde sagt dette, spurte en av munkene:

"Men hvem er herre over en rettferdig konge og verdenshersker, en som regjerer i samsvar med loven, Mester?"

"Det er universets lover, munk," sa Mesteren. "En rettferdig konge og verdenshersker som regjerer i samsvar med loven, er nettopp underlagt universets lover. Han respekterer, hedrer og ærer loven, har loven som fane og symbol, setter loven i førersetet og fører et rettmessig tilsyn og vern av sitt folk.

En rettferdig konge og verdenshersker som regjerer i samsvar med loven, er nettopp underlagt universets lover. Han respekterer, hedrer og ærer loven, har loven som fane og symbol, setter loven i førersetet og fører dessuten et rettmessig tilsyn og vern av adelen, de krigerne han har i sitt følge, brahmaner og husherrer, borgere i byene, filosofer og brahmaner og alle slags dyr og fugler, munk. Når han gjør alt dette, dreier han hjulet i samsvar med lovene. Dette hjulet kan ikke dreies tilbake av noen motstander, verken av mennesker eller av levende vesener som ikke er mennesker.

På samme måte er det med en arahant som har oppnådd fullkommen oppvåkning og kommet fram til sannheten, munker. Han er en rettferdig konge som underviser i samsvar med loven og er underlagt universets lover. Han respekterer, hedrer og ærer loven, har loven som fane og symbol, setter loven i førersetet og fører et rettmessig tilsyn og vern av kroppens handlinger og sier at slik bør kroppens handlinger utføres og slik bør kroppens handlinger ikke utføres.

En arahant som har oppnådd fullkommen oppvåkning og kommet fram til sannheten, munker, som er en rettferdig konge som underviser i samsvar med loven og er underlagt universets lover. Han respekterer, hedrer og ærer loven, har loven som fane og symbol, setter loven i førersetet og fører dessuten et rettmessig tilsyn og vern av talen og sier at slik bør talen være og slik bør talen ikke være, og han fører et rettmessig tilsyn og vern av tankene og sier at slik bør tankene være og slik bør tankene ikke være. Når han gjør alt dette, dreier han hjulet i samsvar med lovene. Dette hjulet kan ikke dreies tilbake av noen motstander, verken av mennesker eller av levende vesener som ikke er mennesker."


1.2.5 (3.15) Vognmakeren
Sacetanasutta

15. En gang da Mesteren var i Baranasi, oppholdt han seg i hjorteparken Isipatana. Der henvendte han seg til munkene og sa:

"Munker."

"Ja, Mester," svarte de.

Mesteren sa:

"Det var en gang en konge som het Sacetana, munker. Han tilkalte sin vognmaker og sa:

‘Om seks måneder fra i dag skal jeg ut i krigen, min gode vognmaker. Kan du lage et nytt par hjul til meg?'

‘Det kan jeg, herre konge,' svarte vognmakeren.

Seks dager før de seks månedene var omme, hadde vognmakeren gjort ett hjul ferdig. Kongen sa til ham:

‘Om seks dager skal jeg ut i krigen, vognmaker. Er det nye hjulparet ferdig?'

‘I løpet av disse seks månedene minus seks dager er det ene hjulet blitt ferdig, herre konge.'

‘Men kan du lage det andre hjulet på de seks dagene som gjenstår, da?'

‘Det kan jeg, herre konge.'

Seks dager senere hadde vognmakeren gjort det andre hjulet ferdig og gikk til kongen med det nye hjulparet.

‘Her er det nye hjulparet, herre konge,' sa han.

‘Men er det noen forskjell på det hjulet du brukte seks måneder minus seks dager på, og det hjulet du gjorde ferdig på seks dager, da? Jeg kan ikke se noen forskjell på dem,'sa kongen.

‘Men det er forskjell på dem,' svarte vognmakeren. ‘Se her, herre konge!'

Dermed tok vognmakeren det hjulet han hadde brukt seks dager på, og trillet det bortover. Hjulet trillet så lenge dreieimpulsen varte, og deretter surret det rundt og rundt og falt ned på bakken.

Så tok vognmakeren det hjulet han hadde brukt seks måneder minus seks dager på, og trillet det bortover. Hjulet trillet så lenge dreieimpulsen varte, men deretter ble det stående som om det skulle være festet til en akse.

‘Hva er grunnen til dette, vognmaker? Hvorfor trillet det hjulet du hadde brukt seks dager på, så lenge dreieimpulsen varte, men deretter surret det rundt og rundt og falt ned på bakken? Og hvorfor trillet det hjulet du hadde brukt seks måneder minus seks dager på, så lenge dreieimpulsen varte, men deretter ble det stående som om det skulle være festet til en akse?'

‘På det hjulet jeg brukte seks dager på, herre konge, var felgen laget av krokete emner som var fulle full av feil og mangler. Det samme var eikene og navet. Det var derfor det trillet så lenge dreieimpulsen varte, men deretter surret det rundt og rundt og falt ned på bakken. Men på det hjulet jeg brukte seks måneder minus seks dager på, var felgen laget av rette emner som var uten feil eller mangler. Det samme var eikene og navet. Det var derfor det trillet så lenge dreieimpulsen varte, men deretter ble det stående som om det skulle være festet til en akse, herre konge.'

Nå kan det hende dere tror at vognmakeren den gangen var en annen. Men det er ikke slik det skal ses, munker. Det var jeg som var vognmakeren den gangen. Den gangen hadde jeg greie på treverk som var skjevt og som hadde feil og mangler. Nå er jeg en arahant som har nådd fram til fullkommen oppvåkning, og nå har jeg greie på skjevheter, feil og mangler i kropp, tale og sinn.

Hvis en munk eller en nonne ikke klarer å bli kvitt skjevheter, feil og mangler i kropp, tale eller sinn, faller han eller hun bort fra denne læren og disiplinen, munker, akkurat som det hjulet som ble laget på seks dager. Men hvis en munk klarer å bli kvitt skjevheter, feil og mangler i kropp, tale eller sinn, har han eller hun fotfeste i denne læren og disiplinen, akkurat som det hjulet som ble laget på seks måneder minus seks dager.

Derfor bør dere trene slik, munker: ‘Jeg vil kvitte meg med skjevheter, feil og mangler i kropp, tale og sinn.' Slik bør dere trene, munker."


1.2.6 (3.16) Stø kurs
Apannakasutta

16. "En munk som innehar tre egenskaper, er på stø kurs i retning av å utslette de mentale forurensningene, munker. Hvilke tre? Det er at munken vokter sanseportene sine, spiser med måte og går inn for å holde seg våken.

Hvordan vokter munken sanseportene sine, munker? Når han ser en synlig form med øyet sitt, griper han ikke etter helheten som objekt og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som begjær og avsmak kan komme til å influere en som ikke vokter på synssansen sin, går han inn for å passe på den. Han vokter synssansen sin vel, og passer godt på. Og likedan når han hører en lyd med øret sitt, eller fornemmer en duft med nesa, eller kjenner en smak på tunga, eller føler en berøring mot kroppen, eller når han fornemmer en ide med sinnet, da griper han ikke etter helheten som objekt og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som begjær og avsmak kan komme til å influere en som ikke vokter på sinnets sans, går han inn for å passe på den. Han vokter sinnets sans vel, og passer godt på. På denne måten vokter munken sanseportene sine, munker.

Hva vil det si at munken spiser med måte, munker? Når han spiser, tenker han: ‘Når jeg har tenkt meg godt om, spiser jeg ikke for fornøyelsens skyld. Jeg lar være å proppe meg med mat. Jeg spiser ikke for å se godt ut og bli vakker, men bare for å holde kroppen ved like og holde den frisk så den ikke tar skade, og slik at jeg kan fortsette å praktisere det opphøyde liv. Mens jeg spiser, tenker jeg at nå slukker jeg sulten og forhindrer at den oppstår igjen, slik at jeg kan leve uten plager og problemer.' Slik spiser han med måte, munker.

Hva vil det si at munken går inn for å være våken, munker? Når han går fram og tilbake eller sitter ned på dagtid, renser han bort hindrende tilstander i sinnet, og det samme gjør han når han går fram og tilbake eller sitter ned under første nattevakt. Under andre nattevakt legger han seg ned i løvestilling på høyre side, med det ene beinet oppå det andre, og hviler i oppmerksomhet og klar forståelse med tanken rettet mot å stå opp igjen. Når siste nattevakt kommer, står han opp igjen og går fram og tilbake eller sitter ned mens han renser bort hindrende tilstander i sinnet. Slik går den edles elev inn for å være våken.

Når en munk innehar disse tre egenskapene, er han på stø kurs i retning av å utslette de mentale forurensningene, munker."


1.2.7 (3.17) Tre negative egenskaper
Attabyabadhasutta

17. "Det er tre ting som fører til at man selv lider vondt, at andre lider vondt og at begge lider vondt, munker. Hvilke tre? Det er dårlig oppførsel, dårlig tale og dårlige tanker. Dette er tre ting som fører til at man selv lider vondt, at andre lider vondt og at begge lider vondt, munker.

Det er tre ting som fører til at man selv ikke lider vondt, at andre ikke lider vondt og at begge ikke lider vondt, munker. Hvilke tre? Det er god oppførsel, god tale og gode tanker. Dette er tre ting som fører til at man selv ikke lider vondt, at andre ikke lider vondt og at begge ikke lider vondt, munker. "


1.2.8 (3.18) Gudenes verden
Devalokasutta

18. "Hvis vandrere fra andre filosofiske skoler skulle spørre dere om filosofen Gotama lever det opphøyde liv for å komme til gudenes verden, munker – vil dere ikke da bli sinte og irriterte og føle avsky?

"Jo, det ville vi, Mester!"

"Så da ville dere altså bli sinte og irriterte og føle avsky for et liv som guddom, guddommelig skjønnhet og lykke, guddommelig ry og guddommelig makt? Hvor mye sterkere bør dere da ikke bli sinte og irriterte og føle avsky for dårlig oppførsel, dårlig tale og dårlige tanker, munker?"


1.2.9 (3.19) Den første teksten om kjøpmannen
Pathamapapanikasutta

19. "Det er tre ting som gjør at en kjøpmann ikke klarer å samle rikdom han ikke hadde tidligere, eller øke den rikdommen han allerede måtte ha, munker. Hvilke tre? Det er at han ikke passer arbeidet sitt verken om morgenen, midt på dagen eller om kvelden. Disse tre tingene gjør at en kjøpmann ikke klarer å samle rikdom han ikke hadde tidligere, eller øke den rikdommen han allerede måtte ha, munker.

På samme måte er det tre ting som gjør at en munk ikke klarer å oppnå sunne sinnstilstander han ikke hadde tidligere, eller styrke de sunne sinnstilstandene han allerede måtte ha, munker. Hvilke tre? Det er at han ikke fordyper seg i meditasjon verken om morgenen, midt på dagen eller om kvelden. Disse tre tingene gjør at en munk ikke klarer å oppnå sunne sinnstilstander han ikke hadde tidligere, eller styrke de sunne sinnstilstandene han allerede måtte ha, munker.

Det er tre ting som setter en kjøpmann i stand til å samle rikdom han ikke hadde tidligere, eller øke den rikdommen han allerede måtte ha, munker. Hvilke tre? Det er at han passer arbeidet sitt om morgenen, midt på dagen og om kvelden. Disse tre tingene setter en kjøpmann i stand til å samle rikdom han ikke hadde tidligere, eller øke den rikdommen han allerede måtte ha, munker.

På samme måte er det tre ting som setter en munk i stand til å oppnå sunne sinnstilstander han ikke hadde tidligere, eller styrke de sunne sinnstilstandene han allerede måtte ha, munker. Hvilke tre? Det er at han fordyper seg i meditasjon om morgenen, midt på dagen og om kvelden. Disse tre tingene setter en munk i stand til å oppnå sunne sinnstilstander han ikke hadde tidligere, eller styrke de sunne sinnstilstandene han allerede måtte ha, munker.


1.2.10 (3.20) Den andre teksten om kjøpmannen
Dutiyapapanikasutta

20. "En kjøpmann som har tre egenskaper, oppnår raskt å bli stor og få store inntekter, munker. Hvilke tre? Det er når en kjøpmann har et skarpt blikk, er dyktig og inspirerer til tillit.
Hva menes med at kjøpmannen har et skarpt blikk? Han kjenner varene sine, han vet at de kan kjøpes for så og så mye og selges for så og så mye, han vet hvor mye de vil innbringe og han vet hvor mye han kan tjene på dem. En slik kjøpmann har et skarpt blikk, munker.

Hva menes med at kjøpmannen er dyktig? Han er dyktig til å kjøpe og selge varene sine. En slik kjøpmann er dyktig, munker.

Hva menes med at kjøpmannen inspirerer til tillit? Det er når rike og velstående borgere og deres sønner vet dette om ham: ‘Denne kjøpmannen har et skarpt blikk og er dyktig. Han klarer å forsørge kone og barn, og fra tid til annen betaler han oss renter på lån.' De går bort til ham og sier: ‘Ta disse pengene og driv forretninger for dem, slik at du kan forsørge kone og barn og betale oss renter på lånet fra tid til annen.' Dette er en kjøpmann som inspirerer til tillit. Og hvis kjøpmannen har disse tre egenskapene, oppnår han raskt å bli stor og han får store inntekter, munker.

På samme måte vil en munk som har tre egenskaper raskt oppnå å bli stor og utvikle gode sinnstilstander, munker. Hvilke tre? Det er når munken har et skarpt blikk, er dyktig og inspirerer til tillit.

Hva menes med at munken har et skarpt blikk? Han forstår som det er at ‘dette er lidelse', han forstår som det er at ‘dette er lidelsens opphav', han forstår som det er at ‘dette er lidelsens opphør', og han forstår som det er at ‘dette er veien som fører til lidelsens opphør'. En slik munk har et skarpt blikk, munker.

Hva menes med at munken er dyktig? Det er når han energisk arbeider for å kvitte seg med usunne sinnstilstander og fremme sunne sinnstilstander, når han er sterk og energisk og ikke slapper av arbeidet for å oppnå sunne sinnstilstander. En slik munk er dyktig, munker.

Hva menes med at munken inspirerer til tillit? Det er når han fra tid til annen kommer sammen med munker som har hørt mye, som kjenner de overleverte tekstene, som kjenner læren, treningsdisiplinen og oppsummeringene, og stiller dem utforskende spørsmål: ‘Hvordan er dette, mine herrer? Hva er meningen med dette?' Da vil de åpne det som var lukket for ham, gjøre uklare punkter klare og fordrive den tvilen han måtte ha på forskjellige områder av læren. En slik munk inspirerer til tillit, munker. Og dette er de tre egenskapene hos en munk som gjør at han raskt oppnår å bli stor og utvikle gode sinnstilstander, munker."



1.3 Kapitlet om personer
Puggalavagga

1.3.1 (3.21) Samiddha
Samiddhasutta

21. Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Da gikk munkene Samiddha og Kotthika den store bort til Sariputta, hilste høflig og pratet litt med ham før de satte seg ned. Da Samiddha hadde satt seg, sa Sariputta:

"Det finnes tre slags personer her i verden, Samiddha. Hvilke tre? Det er han som tar kroppen til vitne, han som har nådd fram gjennom erkjennelse og han som har oppnådd frigjøring gjennom tillit. Dette er de tre slags personer som finnes her i verden, min venn. Hvilken av disse tre personene synes du er den fremste og ypperste?"

Samiddha svarte:

"Av disse tre regner jeg han som har oppnådd frigjøring gjennom tillit, som den fremste og ypperste, min venn. Og hvorfor? Det er fordi evnen til tillit er høyest utviklet i denne personen."

Så vendte Sariputta seg til Kotthika den store og stilte ham det samme spørsmålet. Kotthika den store svarte:

"Av disse tre regner jeg han som tar kroppen til vitne, som den fremste og ypperste, min venn. Og hvorfor? Det er fordi evnen til konsentrasjon er høyest utviklet i denne personen."

Men deretter spurte Kotthika den store Sariputta hvilken av disse tre personene han syntes var den fremste og ypperste. Sariputta svarte:

"Av disse tre regner jeg han som har nådd fram gjennom erkjennelse, som den fremste og ypperste, min venn. Og hvorfor? Det er fordi evnen til visdom er høyest utviklet i denne personen."

Og Sariputta fortsatte:

"Nå har hver av oss besvart spørsmålet slik hver enkelt syntes best. La oss gå til Mesteren og spørre hva han mener om denne saken, så skal vi huske den forklaringen han gir oss."

"Ja, min venn. La oss gjøre det," svarte de andre. Dermed gikk de alle tre til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så fortalte de Mesteren hva de hadde snakket om.

"Det er ikke lett å si hvem som er den fremste og ypperste av disse tre personene, Sariputta. Det kan godt tenkes at en som har oppnådd frigjøring gjennom tillit, er blitt en arahant, at en som tar kroppen til vitne, er blitt en som vender tilbake bare én gang eller en som ikke vender tilbake, og det kan også godt tenkes at en som har nådd fram gjennom erkjennelse, er blitt en som vender tilbake bare én gang eller en som ikke vender tilbake.

Det er ikke lett å si hvem som er den fremste og ypperste av disse tre personene, Sariputta. Det kan godt tenkes at en som tar kroppen til vitne, er blitt en arahant, at en som har oppnådd frigjøring gjennom tillit, er blitt en som vender tilbake bare én gang eller en som ikke vender tilbake, og det kan også godt tenkes at en som har nådd fram gjennom erkjennelse, er blitt en som vender tilbake bare én gang eller en som ikke vender tilbake.

Det er ikke lett å si hvem som er den fremste og ypperste av disse tre personene, Sariputta. Det kan godt tenkes at en som har nådd fram gjennom erkjennelse, er blitt en arahant, at en som har oppnådd frigjøring gjennom tillit, er blitt en som vender tilbake bare én gang eller en som ikke vender tilbake, og det kan også godt tenkes at en som tar kroppen til vitne, er blitt en som vender tilbake bare én gang eller en som ikke vender tilbake.

Det er ikke lett å si hvem som er den fremste og ypperste av disse tre personene, Sariputta."

1.3.2 (3.22) Sykdom
Gilanasutta

22. "Det finnes tre slags syke personer her i verden, munker. Hvilke tre?

Den ene er en person som ikke blir frisk fra sykdommen sin, uansett om han får sunn kost eller ikke får det, uansett om han får gode medisiner eller ikke får det, og uansett om han får god pleie eller ikke får det.

Den andre er en person som blir frisk fra sykdommen sin, uansett om han får sunn kost eller ikke får det, uansett om han får gode medisiner eller ikke får det, og uansett om han får god pleie eller ikke får det.

Den tredje er en person som blir frisk fra sykdommen sin nettopp fordi han får sunn kost, gode medisiner og god pleie og ikke mangler noe av dette.

Den sunne dietten, den gode medisinen og den gode pleien som gjorde at den syke mannen ble frisk igjen, bør være retningsgivende for hvilken kost, hvilken medisin og hvilken pleie andre syke bør få for å bli friske, munker. Dette er altså de tre slags syke personer her i verden.

Det er tre personer som kan sammenlignes med disse tre syke personene, munker. Hvilke tre?

Den ene er en person som ikke opplever gleden ved å utvikle gode sinnstilstander uansett om han får se ham som har kommet fram til sannhet eller ikke får se ham, uansett om han får høre læren og disiplinen til ham som har kommet fram til sannheten eller ikke får høre den.

Den andre er en person som opplever gleden ved å utvikle gode sinnstilstander uansett om han får se ham som har kommet fram til sannhet eller ikke får se ham, uansett om han får høre læren og disiplinen til ham som har kommet fram til sannheten eller ikke får høre den.

Den tredje er en person som opplever gleden ved å utvikle gode sinnstilstander nettopp fordi han får se ham som har kommet fram til sannhet eller ikke får se ham, eller nettopp fordi han får høre læren og disiplinen til ham som har kommet fram til sannheten.

Siden en person opplever gleden ved å utvikle gode sinnstilstander nettopp fordi han får se ham som har kommet fram til sannhet eller ikke får se ham, eller nettopp fordi han får høre læren og disiplinen til ham som har kommet fram til sannheten, bør dette være retningsgivende for hvordan andre skal undervises i læren, munker. Dette er de tre slags syke personer som finnes her i verden, munker."


1.3.3 (3.23) Ansamlinger
Sankharasutta

23. "Det finnes tre slags personer her i verden, munker. Hvilke tre?

Den ene er en person som bygger opp en ansamling av disharmoniske handlinger, skadelig tale og disharmoniske tanker. Når han bygger opp disse ansamlingene av disharmoniske handlinger, disharmonisk tale og disharmoniske tanker, havner han i en disharmonisk verden. Når han havner i en disharmonisk verden, opplever han disharmoniske inntrykk, noe som skaper disharmoniske følelser og sterke lidelser, slik for eksempel de som lever i helvete, opplever.

Den andre er en person som bygger opp en ansamling av harmoniske handlinger, skadelig tale og harmoniske tanker. Når han bygger opp disse ansamlingene av harmoniske handlinger, harmonisk tale og harmoniske tanker, havner han i en harmonisk verden. Når han havner i en harmonisk verden, opplever han harmoniske inntrykk, noe som skaper harmoniske følelser og stor lykke, slik for eksempel de som lever i himmelen, opplever.

Den tredje er en person som bygger opp en ansamling av disharmoniske og harmoniske handlinger, skadelig tale og disharmoniske og harmoniske tanker. Når han bygger opp disse ansamlingene av disharmoniske og harmoniske handlinger, disharmonisk og harmonisk tale og disharmoniske og harmoniske tanker, havner han i en disharmonisk og harmonisk verden. Når han havner i en disharmonisk og harmonisk verden, opplever han disharmoniske og harmoniske inntrykk, noe som skaper disharmoniske og harmoniske følelser og en blanding av lidelse og lykke, slik for eksempel noen mennesker, noen guder og noen av dem som lever i skjærsilden, opplever.

Dette er de tre slags personer som finnes her i verden, munker."


1.3.4 (3.24) Til stor hjelp
Bahukarasutta

24. "Det finnes tre personer som er til stor hjelp for andre, munker. Hvilke tre?

Den ene er han som hjelper deg til å søke tilflukt i Den oppvåknede (Buddha), Læren (Dhamma) og Fellesskapet (Sangha). Dette er en som er til stor hjelp for andre, munker.

Den andre er han som hjelper deg til å forstå fullt ut at ‘dette er lidelse', ‘dette er lidelsens opphav', ‘dette er lidelsens opphør' og ‘dette er veien som fører til lidelsens opphør'. Dette er en som er til stor hjelp for andre, munker.

Den tredje er han som hjelper deg til å fri deg fra urenheter i sinnet, slik at du kan oppnå full frigjøring av sinnet gjennom visdom, og slik at du selv kan forstå og realisere frigjøringen her og nå, gå inn på den og forbli i den. Dette er en som er til stor hjelp for andre, munker. Og dette er altså de tre personene som er til stor hjelp for andre.

Det finnes ikke noen som hjelper andre mer enn hva disse tre personene gjør, sier jeg. Det finnes ikke noen som bedre fortjener å bli hilst med respekt, som bedre fortjener å bli ønsket velkommen, som bedre fortjener kapper, mat, medisiner og all slags annen støtte enn disse tre personene, sier jeg, munker."


1.3.5 (3.25) Lignelsen om diamanten
Vajirupamasutta

25. "Det finnes tre slags personer her i verden, munker. Hvilke tre?

Det er han som har et sinn som er som et åpent sår, han som har et sinn som er som et lynglimt og han som har et sinn som er som en diamant.

Hva vil det si å ha et sinn som er som et åpent sår, munker? Det er når en person er så irritabel og gretten at han reagerer på den aller minste ting og hisser seg opp og blir sint, sur og furten for ingenting. Et slikt sinn er som et åpent sår, munker. Hvis såret støter borti en stokk eller et potteskår, verker det enda mer. På samme måte er det når en person er så irritabel og gretten at han reagerer på den aller minste ting og hisser seg opp og blir sint, sur og furten for ingenting.

Hva vil det si å ha et sinn som er som et lynglimt, munker? Det er når en person forstår fullt ut at ‘dette er lidelse', ‘dette er lidelsens opphav', ‘dette er lidelsens opphør' og ‘dette er veien som fører til lidelsens opphør'. Det er som når et lynglimt lyser opp i mørke natten, slik at en som har godt syn, kan se tingene rundt seg. På samme måte er det når en person forstår fullt ut at ‘dette er lidelse', ‘dette er lidelsens opphav', ‘dette er lidelsens opphør' og ‘dette er veien som fører til lidelsens opphør'.

Hva vil det si å ha et sinn som er som en diamant, munker? Det er når en person har utslettet sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå. Det er som en diamant som kan skjære alt, det være seg juveler eller stein. På samme måte er det når en person har utslettet sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå. Og dette er de tre slags personer som finnes her i verden, munker."


1.3.6 (3.26) Den man bør følge
Sevitabbasutta

26. "Det finnes tre slags personer her i verden, munker. Hvilke tre?

Det finnes en person som man ikke bør følge, som man ikke bør omgås eller være sammen med. Det finnes en person som man bør følge, som man bør omgås og som man bør være sammen med. Og det finnes en person som man bør gi heder og ære, og som man bør følge, som man bør være sammen med og omgås.

Hvem er det man ikke bør følge, som man ikke bør omgås med eller være sammen med, munker? Det er en person som har lavere moral, konsentrasjon og visdom. En slik person bør man ikke følge, og heller ikke omgås ham eller være sammen med ham.

Hvem er det som man bør følge, som man bør omgås og som man bør være sammen med, munker? Det er en person som har en moral, konsentrasjon og visdom maken til din egen. En slik person bør man følge, omgås og være sammen med. Og hvorfor? Det er fordi man tenker som så: ‘Siden vi begge har samme moral, kan vi samtale om denne moralen. Det vil vi begge ha nytte og glede av. Siden vi begge har samme konsentrasjon, kan vi samtale om denne konsentrasjonen. Det vil vi begge ha nytte og glede av. Og siden vi begge har samme visdom, kan vi samtale om denne visdommen. Det vil vi begge ha nytte og glede av.' Derfor bør man følge en slik person, omgås ham og være sammen med ham.

Hvem er det som man bør gi heder og ære, og som man bør følge, som man bør være sammen med og omgås, munker? Det er en person som har høyere moral, konsentrasjon og visdom. En slik person bør man gi heder og ære, og som man bør følge, som man bør være sammen med og omgås. Og hvorfor? Det er fordi man tenker som så: ‘På denne måten vil jeg foredle den moralen som ikke er foredlet ennå, eller jeg vil ta fatt på den med visdom på punkter der den ikke er fullt ut foredlet ennå. Jeg vil foredle den konsentrasjonen som ikke er foredlet ennå, eller jeg vil ta fatt på den med visdom på punkter der den ikke er fullt ut foredlet ennå. Og jeg vil foredle den visdommen som ikke er foredlet ennå, eller jeg vil ta fatt på den med visdom på punkter der den ikke er fullt ut foredlet ennå.' Derfor bør man gi en sik person heder og ære og følge ham, omgås og være sammen med ham. Og dette er de tre slags personer som finnes her i verden, munker. Den som følger de lavtstående,
blir selv lavtstående.

Den som følger sine likeverdige,
går det ikke dårlig med.
Den som støtter seg til de beste,
går det raskt oppover med.
Derfor bør du omgås
dem som er bedre enn deg selv."


1.3.7 (3.27) Den som vekker avsky
Jigucchitabbasutta

27. "Det finnes tre slags personer her i verden, munker. Hvilke tre?

Det finnes en person som vekker avsky, og han bør man ikke følge, omgås eller være sammen med. Det finnes en person man bør ignorere, og han bør man heller ikke følge, omgås eller være sammen med. Og det finnes også en person man bør følge, omgås og være sammen med.

Hva slags person er det som vekker avsky, som man ikke bør følge, omgås eller være sammen med, munker? Sett at en person har dårlig moral og dårlige holdninger. Han er uren, ondskapsfull og bedriver fordekte handlinger. Han later som om han er munk enda han ikke er det. Han later som om han lever det opphøyde liv enda han ikke gjør det. Han er råtten innvending, fylt av begjær og har dårlig karakter. En slik person er det som vekker avsky, som man ikke bør følge, omgås eller være sammen med, munker. Og hvorfor? Selv om man ikke har de samme holdningene, vil man få dårlig ry av å ha dårlige venner og omgås dårlige mennesker. Det er som om en slange skulle krype inn i en møkkahaug. Selv om den ikke biter dem som trekker den ut derfra, vil de uansett bli tilgriset. På samme måte vil man få dårlig ry av å ha dårlige venner og omgås dårlige mennesker, selv om man ikke har de samme holdningene, munker.

Hva slags person er det man bør ignorere, og som man heller ikke bør følge, omgås eller være sammen med, munker? Sett at en person er så irritabel og gretten at han reagerer på den aller minste ting og hisser seg opp og blir sint, sur og furten for ingenting. Det er som et åpent sår, munker. Hvis såret støter borti en stokk eller et potteskår, verker det enda mer. Slik er også en person som er så irritabel og gretten at han reagerer på den aller minste ting og hisser seg opp og blir sint, sur og furten for ingenting. Det er som en brennende tindukabusk, munker. Hvis man slår på den med en kjepp eller en stokk, freser den bare enda mer opp. Slik er også en person som er så irritabel og gretten at han reagerer på den aller minste ting og hisser seg opp og blir sint, sur og furten for ingenting. Det er som en haug med gjødsel, munker. Hvis man roter oppi den med en kjepp eller en stokk, stinker den enda verre. Slik er også en person som er så irritabel og gretten at han reagerer på den aller minste ting og hisser seg opp og blir sint, sur og furten for ingenting. En slik person bør man ignorere, og man bør heller ikke følge, omgås eller være sammen med ham. Og hvorfor? Man bør være klar over at en slik person kan komme med skjellsord og anklager og være til stor skade. Derfor bør man ignorere en slik person, og man bør heller ikke følge, omgås eller være sammen med ham.

Hva slags person er det man bør følge, omgås og være sammen med, munker? Sett at en person har god moral og gode karakteregenskaper. En slik person bør man følge, omgås og være sammen med. Og hvorfor? Selv om man ikke har de samme holdningene, vil man få godt ry av å ha gode venner og omgås gode mennesker. Derfor bør man følge, omgås og være sammen med en slik person, munker. Og dette er altså de tre slags personer som finnes her i verden. Den som følger de lavtstående,
blir selv lavtstående.

Den som følger sine likeverdige,
går det ikke dårlig med.
Den som støtter seg til de beste,
går det raskt oppover med.
Derfor bør du omgås
dem som er bedre enn deg selv."

1.3.8 (3.28) Skitt på tunga
Guthabhanisutta

28. "Det finnes tre slags personer her i verden, munker. Hvilke tre?

Det er han som har skitt på tunga, han som har blomster på tunga og han som har honning på tunga.

Hva slags person er det som har skitt på tunga? Sett at en person blir innkalt som vitne i retten, i en forsamling, i en forsamling av slektninger, i et laug eller i palasset. Der ber de ham fortelle hva han vet. Når han ikke vet, sier han at han vet. Når han vet, sier han at han ikke vet. Når han ikke har sett, sier han at han har sett. Når han har sett, sier han at han ikke har sett. På den måten lyver han bevisst for å beskytte seg selv eller andre, eller for å oppnå en liten fordel. En slik person sier vi har skitt på tunga, munker.

Hva slags person er det som har blomster på tunga? Sett at en person blir innkalt som vitne i retten, i en forsamling, i en forsamling av slektninger, i et laug eller i palasset. Der ber de ham fortelle hva han vet. Når han ikke vet, sier han at han ikke vet. Når han vet, sier han at han vet. Når han ikke har sett, sier han at han ikke har sett. Når han har sett, sier han at han har sett. På den måten lyver han ikke bevisst for å beskytte seg selv eller andre, eller for å oppnå en liten fordel. En slik person sier vi har blomster på tunga, munker.

Hva slags person er det som har honning på tunga? Det er en person som lar være å tale sårende ord, og holder seg langt unna slike ting. Hans ord er milde, vennlige og høflige, de går til hjertet og gjør godt å høre, og er til glede og behag for mange. Ja, slike ord er det han taler. En slik person sier vi har honning på tunga, munker. Og dette er altså de tre slags personer som finnes her i verden."


1.3.9 (3.29) Den blinde
Andhasutta

29. "Det finnes tre slags personer her i verden, munker. Hvilke tre?

Det er han som er blind, han som ser på ett øye og han som ser på begge øynene.

Hva slags person er det som er blind? Det er en som ikke er i stand til å se hvordan han kan skaffe seg rikdom han ikke allerede har, eller få den rikdommen han har, til å øke. Han er ikke i stand til å se hva som er sunt og hva som er usunt, han er ikke i stand til å se hvilke sinnstilstander som bør roses og hvilke som bør klandres, han er ikke i stand til å se forskjell på gode og dårlige sinnstilstander, og han er ikke i stand til å se hvilke sinnstilstander som fører mot mørket og hvilke som fører mot lyset. En slik person sier vi er blind, munker.

Hva slags person er det som ser på ett øye? Det er en som er i stand til å se hvordan han kan skaffe seg rikdom han ikke allerede har, eller få den rikdommen han har, til å øke. Men han er ikke i stand til å se hva som er sunt og hva som er usunt, han er ikke i stand til å se hvilke sinnstilstander som bør roses og hvilke som bør klandres, han er ikke i stand til å se forskjell på gode og dårlige sinnstilstander, og han er ikke i stand til å se hvilke sinnstilstander som fører mot mørket og hvilke som fører mot lyset. En slik person sier vi er blind på ett øye, munker.

Hva slags person er det som ser med begge øynene? Det er en som er i stand til å se hvordan han kan skaffe seg rikdom han ikke allerede har, eller få den rikdommen han har, til å øke. Han er også i stand til å se hva som er sunt og hva som er usunt, han er i stand til å se hvilke sinnstilstander som bør roses og hvilke som bør klandres, han er i stand til å se forskjell på gode og dårlige sinnstilstander, og han er i stand til å se hvilke sinnstilstander som fører mot mørket og hvilke som fører mot lyset. En slik person sier vi ser med begge øynene, munker. Og dette er altså de tre slags personer som finnes her i verden.

Den blinde, som mangler syn,
vinner ingen rikdom og samler seg ikke
noe forråd av fortjenestefulle handlinger.
Det samme gjelder for den enøyde.

En ung mann som søker rikdom
og bruker slags utspekulerte metoder –
tyveri, svindel og løgn –
den enøyde ødelegger seg selv
og havner i helvete.

Men den som kan se på begge øynene,
sies å være den beste blant mennesker.
Rikdom og penger som han har ervervet med rette,
gir han rundhåndet bort, for han har et edelt sinn.

Derfor bør man holde seg langt unna
både den blinde og den enøyde
og heller følge den som kan se på begge øynene,
for han er den beste blant mennesker."


1.3.10 (3.30) Opp-ned
Avakujjasutta

30. "Det finnes tre slags personer her i verden, munker. Hvilke tre?

Det er han som forstår tingene opp-ned, han som er skjødesløs og han som har en omfattende forståelse.

Hva slags person er det som forstår tingene opp-ned? Det er en person som ofte går og besøker munkene for å lytte til læren. Munkene underviser ham i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold, og de forklarer hvordan man kan praktisere det opphøyde liv. Mens han sitter der, tenker han ikke over det han hører på begynnelsen. Han tenker ikke over det han hører på midten og han tenker ikke over det han hører på slutten. Etter at han har reist seg opp, tenker han ikke over det han hørte på begynnelsen. Han tenker ikke over det han hørte på midten og han tenker ikke over det han hørte på slutten.

Det er som når man snur ei krukke opp-ned, munker. Da renner vannet ut. Det blir ikke værende i krukka. Slik er det også med en person som ofte går og besøker munkene for å lytte til læren. Munkene underviser ham i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold, og de forklarer hvordan man kan praktisere det opphøyde liv. Mens han sitter der, tenker han ikke over det han hører på begynnelsen. Han tenker ikke over det han hører på midten og han tenker ikke over det han hører på slutten. Etter at han har reist seg opp, tenker han ikke over det han hørte på begynnelsen. Han tenker ikke over det han hørte på midten og han tenker ikke over det han hørte på slutten. Dette er en person som forstår tingene opp-ned, munker.

Hva slags person er det som er skjødesløs, munker? Det er en person som ofte går og besøker munkene for å lytte til læren. Munkene underviser ham i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold, og de forklarer hvordan man kan praktisere det opphøyde liv. Mens han sitter der, tenker han over det han hører på begynnelsen. Han tenker over det han hører på midten og han tenker over det han hører på slutten. Etter at han har reist seg opp, tenker han ikke over det han hørte på begynnelsen. Han tenker ikke over det han hørte på midten og han tenker ikke over det han hørte på slutten.

Det er som når en mann sitter med mye forskjellig mat i fanget, munker. Der har han sesamfrø, ris, søtsaker og frukt. Men når han reiser seg opp, tenker han seg ikke om, så alt blir strødd utover. Slik er det også med en person som ofte går og besøker munkene for å lytte til læren. Munkene underviser ham i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold, og de forklarer hvordan man kan praktisere det opphøyde liv. Mens han sitter der, tenker han over det han hører på begynnelsen. Han tenker over det han hører på midten og han tenker over det han hører på slutten. Etter at han har reist seg opp, tenker han ikke over det han hørte på begynnelsen. Han tenker ikke over det han hørte på midten og han tenker ikke over det han hørte på slutten. Dette er en skjødesløs person, munker.

Hva slags person er det som har en omfattende forståelse, munker? Det er en person som ofte går og besøker munkene for å lytte til læren. Munkene underviser ham i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold, og de forklarer hvordan man kan praktisere det opphøyde liv. Mens han sitter der, tenker han over det han hører på begynnelsen. Han tenker over det han hører på midten og han tenker over det han hører på slutten. Etter at han har reist seg opp, tenker han fortsatt over det han hørte på begynnelsen. Han tenker over det han hørte på midten og han tenker over det han hørte på slutten.

Det er som når ei krukke står oppreist, munker. Da blir vannet værende i den og renner ikke ut. Slik er det også med en person som ofte går og besøker munkene for å lytte til læren. Munkene underviser ham i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold, og de forklarer hvordan man kan praktisere det opphøyde liv. Mens han sitter der, tenker han over det han hører på begynnelsen. Han tenker over det han hører på midten og han tenker over det han hører på slutten. Etter at han har reist seg opp, tenker han fortsatt over det han hørte på begynnelsen. Han tenker over det han hørte på midten og han tenker over det han hørte på slutten.

Dette er altså de tre slags personer som finnes her i verden.

Selv om en dum og uvettig person
som forstår tingene opp-ned,
ofte går og hører hva munkene
sier på begynnelsen, midten og slutten,
oppfatter han ikke hva de sier.
Det finnes ikke visdom i ham.

Bedre er da den skjødesløse
som ofte går og hører hva munkene
sier på begynnelsen, midten og slutten.
Så lenge han sitter der hos dem
oppfatter han hva de sier.
Men straks han reiser seg og går,
glemmer han alt de har sagt.

Men den som har omfattende forståelse,
er den beste av disse tre.
Han går ofte og hører hva munkene
sier på begynnelsen, midten og slutten.
Så lenge han sitter der hos dem
oppfatter han hva de sier.
Siden han har de beste intensjoner,
husker han det han har hørt.
Han følger læren i alle detaljer
og kommer til å gjøre slutt på lidelsene."



1.4 Kapitlet om gudenes sendebud
Devadutavagga1.

4.1 (3.31) Brahmas like
Sabrahmakasutta

31. "En familie der barna hedrer mor og far hjemme, er Brahmas like, munker. En familie der barna hedrer mor og far hjemme, er som fortidens lærere. En familie der barna hedrer mor og far hjemme, fortjener å motta ofringer, munker. Her står ‘Brahma' for mor og far, ‘fortidens lærere' står for mor og far og ‘de som fortjener å motta ofringer' står for mor og far. Hvorfor det? Det er fordi mor og far gjør så mye for barna sine, munker. De tar seg av dem, gir dem mat og gir dem undervisning om denne verden. Mor og far kalles Brahma.

De kalles fortidens lærere.
De fortjener ofringer fra sine barn
fordi de viser medfølelse med dem.

Derfor bør den som har visdom,
hedre dem og gi dem
mat og drikke, klær og husrom.
Han bør salve og bade dem
og vaske deres føtter.

En vismann som på denne måten
tar vare på sin far og sin mor,
vil få mye ros mens han lever.
Senere kan han glede seg i himmelen."


1.4.2 (3.32) Ananda
Anandasutta

32. Den ærverdige Ananda gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Er det mulig, Mester, for en munk å gå inn i en så dyp meditasjon at han ikke merker noen tendenser til ‘meg' eller ‘mitt' i kropp eller sinn , at han heller ikke merker noen tendenser til ‘meg' eller ‘mitt' i noen ytre objekter og at han oppnår en så dyp frigjøring av sinnet gjennom visdom at han ikke merker noen tendenser til ‘meg' eller ‘mitt', men blir værende i en slik tilstand?"

"Ja, dette er fullt mulig, Ananda."

"Hvordan kan han gjøre dette, Mester?"

"Sett at en munk betrakter det som godt og herlig å la alle reaksjoner falle til ro, slippe taket i alle involveringer, å vende seg bort fra og avslutte alt begjær, og oppnå nibbana. Da er det mulig for munken å gå inn i en så dyp meditasjon at han ikke merker noen tendenser til ‘meg' eller ‘mitt' i kropp eller sinn , at han heller ikke merker noen tendenser til ‘meg' eller ‘mitt' i noen ytre objekter og at han oppnår en så dyp frigjøring av sinnet gjennom visdom at han ikke merker noen tendenser til ‘meg' eller ‘mitt', men blir værende i en slik tilstand.

I den forbindelse uttalte jeg følgende vers i Parayana, som svar på Punnakas spørsmål (Suttanipata 1054), Ananda:

De som har tenkt gjennom
det som er nært og det som er fjernt her i verden,
blir aldri opphisset over noe som helst.
De er fredelige, lidenskapsløse,
uten plager og uten lyster.
De vil jeg si har fridd seg fra fødsel og alderdom."


1.4.3 (3.33) Sariputta
Sariputtasutta

33. Den ærverdige Sariputta gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa Mesteren:

"Det hender jeg gir en kortfattet undervisning i læren, Sariputta. Det hender jeg gir en detaljert undervisning, og det hender jeg gir en undervisning som er både kortfattet og detaljert. Men det er vanskelig å finne folk som forstår den."

"Nå er tiden inne til å gi en kortfattet undervisning, en detaljert undervisning, og en undervisning som er både kortfattet og detaljert, Mester. Noen kommer til å forstå!"

"Da bør dere trene slik, Sariputta: ‘Det skal ikke komme noen tendenser til ‘meg' eller ‘mitt' i kropp eller sinn, det skal ikke være noen tendenser til ‘meg' eller ‘mitt' i noen ytre objekter og jeg vil oppnå en slik frigjøring av sinnet gjennom visdom at jeg ikke får noen tendenser til ‘meg' eller ‘mitt', men blir værende i en slik tilstand.' Slik bør dere trene.

Når en munk ikke har tendenser til ‘meg' eller ‘mitt' i kropp eller sinn, når han ikke har tendenser til ‘meg' eller ‘mitt' i noen ytre objekter og når han oppnår en slik frigjøring av sinnet gjennom visdom at han ikke får noen tendenser til ‘meg' eller ‘mitt', men blir værende i en slik tilstand, da kaller vi ham en munk som har skåret over begjæret, som har fridd seg fra bindingene, en som har gjort slutt på lidelsen siden han fullt ut har gjennomskuet all innbilning.

I den forbindelse uttalte jeg følgende vers i Parayana, som svar på Udayas spørsmål (Suttanipata 1112–1113), Sariputta:

Om du gir slipp på sanselige lyster,
og om du også gir slipp på sørgmodighet,
om du fordriver sløvhet og treghet
og om du lar være å bekymre deg, om du analyserer sinnets tilstander
og renser det gjennom oppmerksomhet og sinnslikevekt,
da oppnår du frigjøring gjennom kunnskap,
og da knuser du uvitenheten."


1.4.4 (3.34) Årsaker
Nidanasutta

34. "Det finnes tre årsaker til at handlinger utføres, munker. Hvilke tre? Grådighet, hat og uvitenhet er årsaker til at handlinger utføres.

En handling som er utført ut fra grådighet, som er født av grådighet og som har grådighet som motivasjon og årsak, vil modnes uansett hvor man blir gjenfødt. Uansett hvor man blir gjenfødt, vil man oppleve virkninger av denne handlingen, det være seg her og nå eller i en senere tilværelse.

En handling som er utført ut fra hat, som er født av hat og som har hat som motivasjon og årsak, vil modnes uansett hvor man blir gjenfødt. Uansett hvor man blir gjenfødt, vil man oppleve virkninger av denne handlingen, det være seg her og nå eller i en senere tilværelse.

En handling som er utført ut fra uvitenhet, som er født av uvitenhet og som har uvitenhet som motivasjon og årsak, vil modnes uansett hvor man blir gjenfødt. Uansett hvor man blir gjenfødt, vil man oppleve virkninger av denne handlingen, det være seg her og nå eller i en senere tilværelse.

Det er som om en mann skulle så frø. Frøene er uskadet, de er ikke råtne, de er ikke ødelagt av vind og tørke, de er spiringsdyktige og blir omsorgsfullt sådd i god jord som er både godt vannet og vel bearbeidet. Da kommer frøene til å vokse opp til store planter. Slik vil en handling som er utført ut fra grådighet, som er født av grådighet og som har grådighet som motivasjon og årsak, modnes uansett hvor man blir gjenfødt. Uansett hvor man blir gjenfødt, vil man oppleve virkninger av denne handlingen, det være seg her og nå eller i en senere tilværelse.

Slik er det også med en handling som er utført ut fra hat, som er født av hat og som har hat som motivasjon og årsak Den vil modnes uansett hvor man blir gjenfødt. Uansett hvor man blir gjenfødt, vil man oppleve virkninger av denne handlingen, det være seg her og nå eller i en senere tilværelse.

Og likedan med en handling som er utført ut fra uvitenhet, som er født av uvitenhet og som har uvitenhet som motivasjon og årsak. Den vil modnes uansett hvor man blir gjenfødt. Uansett hvor man blir gjenfødt, vil man oppleve virkninger av denne handlingen, det være seg her og nå eller i en senere tilværelse. Dette er tre årsaker til at en handling utføres, munker.

Det finnes tre andre årsaker til at handlinger utføres, munker. Hvilke tre? Gavmildhet, vennlighet og visdom er årsaker til at handlinger utføres.

En handling som er utført ut fra gavmildhet, som er født av gavmildhet og som har gavmildhet som motivasjon og årsak, legger man bak seg, siden den ikke inneholder grådighet. Det er som når et palmetre blir skåret over ved rota. Da blir det tilintetgjort og ute av stand til å vokse opp igjen.

En handling som er utført ut fra vennlighet , som er født av vennlighet og som har vennlighet som motivasjon og årsak, legger man bak seg, siden den ikke inneholder grådighet. Det er som når et palmetre blir skåret over ved rota. Da blir det tilintetgjort og ute av stand til å vokse opp igjen.

En handling som er utført ut fra visdom , som er født av visdom og som har visdom som motivasjon og årsak, legger man bak seg, siden den ikke inneholder grådighet. Det er som når et palmetre blir skåret over ved rota. Da blir det tilintetgjort og ute av stand til å vokse opp igjen.

Det er som om en mann skulle så frø. Frøene er uskadet, de er ikke råtne, de er ikke ødelagt av vind og tørke, de er spiringsdyktige og blir omsorgsfullt sådd. Men så kommer han med ild og brenner dem til aske som blåser bort med vinden eller blir skylt vekk av flommen. På den måten blir frøene som et palmetre som blir skåret over ved rota. De blir tilintetgjort og ute av stand til å vokse opp. Og på den måten legger man bak seg en handling som er utført ut fra vennlighet , som er født av vennlighet og som har vennlighet som motivasjon og årsak, siden den ikke inneholder grådighet. Det er som når et palmetre blir skåret over ved rota. Da blir det tilintetgjort og ute av stand til å vokse opp igjen.

På samme måte legger man også bak seg en handling som er utført ut fra gavmildhet eller en handling som er utført ut fra visdom, siden den ikke inneholder grådighet. Det er som når et palmetre blir skåret over ved rota. Da blir det tilintetgjort og ute av stand til å vokse opp igjen.

En handling utført av uvettige,
den være seg stor eller liten,
vil merkes her uansett
om den er født av grådighet, hat eller uvitenhet.
Noen annen grunn finnes ikke.
Derfor bør munker med forstand
skaffe seg klar innsikt
i grådighet, hat og uvitenhet
og avstå fra alt som skaper lidelse."


1.4.5 (3.35) Hatthaka fra Alavi
Hatthakasutta

35. Slik har jeg hørt det:

En gang satt Mesteren på ei løvmatte ved kustien i simsapalunden i Alavi. Vandreren Hatthaka, som streifet omkring der, fikk se Mesteren sitte der. Han gikk bort til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Lever du lykkelig, Mester?"

"Ja, unge mann, jeg lever lykkelig. Jeg er en av dem som lever lykkelig her i verden."

"Vinternettene er kalde, Mester, og det faller snø. Bakken er hardtrampet av kveg, løvdekket er tynt og det er ikke mye løv på trærne, heller. Det blåser kaldt, og det er ikke mye varme i ei munkekappe. Og likevel sier du at du lever lykkelig? Likevel sier du at du er en av dem som lever lykkelig her i verden?"

"La meg stille deg et motspørsmål, unge mann, så kan du besvare det som du synes best. Hva mener du om dette: Sett at en husherre eller sønnen hans har et hus med spisse gavler, kalket utvendig og innvendig, vindtett og med godt tilpassede dører og vinduer. Der inne er det en benk dekket av langhåret sauepels med et hvitt ullklede over, med tepper med blomsterbroderier på, med et trekk av kostbart antilopeskinn, med sengehimmel over og røde puter i begge ender. Det brenner oljelamper der og fire henrivende og sjarmerende hustruer står klare til å varte ham opp. Hva mener du, unge mann – lever han lykkelig? Eller hva mener du?"

"Ja, han lever lykkelig, Mester. Han er en av dem som lever lykkelig her i verden."

"Hva mener du om dette, unge mann: Kan det tenkes at det oppstår et brennende begjær i kropp eller sinn hos denne husherren eller sønnen hans, og at dette begjæret brenner så sterkt at han lever et ulykkelig liv?"

"Ja, Mester. Det kan tenkes."

"Det brennende begjæret i kropp eller sinn som fører til at husherren eller sønnen hans lever et ulykkelig liv, det har han som har kommet fram til sannheten, kvittet seg med. Han har skåret det over som man skjærer over en palme ved roten, slik at det ikke kan vokse opp igjen senere. Derfor lever jeg lykkelig.

Hva mener du om dette, unge mann: Hva mener du om dette, unge mann: Kan det tenkes at det oppstår et brennende hat i kropp eller sinn hos denne husherren eller sønnen hans, og at dette hatet brenner så sterkt at han lever et ulykkelig liv?"

"Ja, Mester. Det kan tenkes."

"Det brennende hatet i kropp eller sinn som fører til at husherren eller sønnen hans lever et ulykkelig liv, det har han som har kommet fram til sannheten, kvittet seg med. Han har skåret det over som man skjærer over en palme ved roten, slik at det ikke kan vokse opp igjen senere. Derfor lever jeg lykkelig.

Hva mener du om dette, unge mann: Kan det tenkes at det oppstår en brennende vrangforestilling i kropp eller sinn hos denne husherren eller sønnen hans, og at denne vrangforestillingen brenner så sterkt at han lever et ulykkelig liv?"

"Ja, Mester. Det kan tenkes."

"Den brennende vrangforestillingen i kropp eller sinn som fører til at husherren eller sønnen hans lever et ulykkelig liv, den har han som har kommet fram til sannheten, kvittet seg med. Han har skåret den over som man skjærer over en palme ved roten, slik at den ikke kan vokse opp igjen senere. Derfor lever jeg lykkelig.

En brahman som har oppnådd indre frigjøring,
lever alltid lykkelig. Han henger ikke fast
i sansenytelser, men er sval og uten bindinger.
Når han har skåret over alle bånd
og ikke slipper sorger inn i hjertet,
har han fred og lever lykkelig.
Da finner han ro i sinnet."

2.4.6 (3.36) Dødens sendebud
Devadutasutta

36. "Døden har sendt tre sendebud, munker. Hvilke tre?

Sett nå at en mann handler dårlig i ord, tanker og gjerninger. Etter at han er død, kommer han til helvete, der han opplever pine og smerter. Helvetes voktere griper ham i begge armene og sleper ham fram for kong Yama, dødens fyrste, og sier:

"Her er en mann som ikke brydde seg om sin mor og sin far og som ikke hadde respekt for asketer og brahmaner. Ikke tok han hensyn til slektens eldste, heller. Hvilken straff skal han få, herre?"

Dødens fyrste forhører ham om det første sendebudet, og sier:

"Men så du ikke det første sendebudet som jeg sendte ut blant menneskene da, mann?"

"Nei, jeg så ham ikke, herre!"

"Har du da aldri sett en mann eller kvinne som var åtti, nitti eller hundre år gammel, som stavret seg skjelvende bortover med krum rygg, rynkete og uten tenner, svak og kraftløs, gråhåret eller skallete?"

"Jo, det har jeg sett, herre."

"Men du er jo en voksen og forstandig mann. Tenkte du da aldri at jeg kommer også til å bli gammel, det er ingen vei utenom, så la meg gjøre gode gjerninger, si gode ord og tenke gode tanker mens jeg kan?"

"Nei, jeg tenkte meg ikke om, herre!"

"Så du var for tankeløs til gode gjerninger, gode ord og gode tanker? Nåvel, du skal få som fortjent for tankeløsheten din. Disse dumhetene dine kan du ikke gi noen andre ansvaret for, verken mor eller far, bror eller søster, slekt eller venner, guder, prester eller filosofer har skylden. Ansvaret er ditt eget, og du høster som du har sådd!"

Så forhører dødens fyrste ham om det andre sendebudet, og sier:

"Men så du ikke det andre sendebudet som jeg sendte ut blant menneskene da, mann?"

"Nei, jeg så ham ikke, herre!"

"Har du da aldri sett en mann eller kvinne som var alvorlig syk og hadde store smerter, som lå i sin egen urin og avføring og som måtte ha hjelp for å komme opp og hjelp for å legge seg?"

"Jo, det har jeg sett, herre."

"Men du er jo en voksen og forstandig mann. Tenkte du da aldri at jeg kommer også til å bli syk, det er ingen vei utenom, så la meg gjøre gode gjerninger, si gode ord og tenke gode tanker mens jeg kan?"

"Nei, jeg tenkte meg ikke om, herre!"

"Så du var for tankeløs til gode gjerninger, gode ord og gode tanker? Nåvel, du skal få som fortjent for tankeløsheten din. Disse dumhetene dine kan du ikke gi noen andre ansvaret for, verken mor eller far, bror eller søster, slekt eller venner, guder, prester eller filosofer har skylden. Ansvaret er ditt eget, og du høster som du har sådd!"

Så forhører dødens fyrste ham om det tredje sendebudet, og sier:

"Men så du ikke det tredje sendebudet som jeg sendte ut blant menneskene da, mann?"

"Nei, jeg så ham ikke, herre!"

"Har du da aldri sett en mann eller kvinne som var død, som hadde vært død i flere dager og som var blitt et blåsvart lik med oppsvulmede lemmer som allerede var kommet langt i forråtnelse?"

"Jo, det har jeg sett, herre."

"Men du er jo en voksen og forstandig mann. Tenkte du da aldri at jeg kommer også til å dø, det er ingen vei utenom, så la meg gjøre gode gjerninger, si gode ord og tenke gode tanker mens jeg kan?"

"Nei, jeg tenkte meg ikke om, herre!"

"Så du var for tankeløs til gode gjerninger, gode ord og gode tanker? Nåvel, du skal få som fortjent for tankeløsheten din. Disse dumhetene dine kan du ikke gi noen andre ansvaret for, verken mor eller far, bror eller søster, slekt eller venner, guder, prester eller filosofer har skylden. Ansvaret er ditt eget, og du høster som du har sådd!"

Da dødens fyrste hadde forhørt mannen om disse tre budbringerne, sa han ikke mer, men overlot ham til helvetes voktere. De drev glødende jernspidd gjennom hender, føtter og mage på ham så han led de frykteligste smerter. Men han døde ikke før han hadde sonet sine onde handlinger.

Deretter kuttet helvetes voktere ham opp med skarpe økser, så han led de frykteligste smerter, men han døde ikke. De hengte ham opp med hodet ned og skar ham opp med skarpe kniver, men han døde ikke. De spente ham for en vogn og lot ham slepe den fram og tilbake over glødende og brennende marker. De jaget ham opp og ned på et berg av glødende kull. De kastet ham med hodet ned i en glødende og brennende bronsekjele. Der ble han kokt i fosskokende vann som kastet ham opp og ned, fram og tilbake i kjelen. Han led de frykteligste smerter, men døde ikke før han hadde sonet sine onde handlinger. Da tok helvetes voktere og kastet ham ned i Stor-helvete. Og Stor-helvete, munker, har

fire hjørner og fire porter,
delt inn i like store deler,
omgitt av en jernmur,
dekt av et jerntak.
Golvet er av glødende jern,
og hundre mil i omkrets.

En gang for lenge siden tenkte kong Yama som så: ‘De som gjør onde gjerninger her i verden, blir straffes slik og slik. Men nå kan det hende at også jeg en gang blir gjenfødt som menneske, og kanskje det samtidig står fram en buddha, en som har kommet fram til sannheten. Videre kan det hende at jeg får høre ham tale og følger hans lære. Men da kan jeg vite beskjed om straffen ut fra mine egne erfaringer, fordi jeg selv vet og selv har sett det, ikke fordi jeg har hørt noen fortelle om det.'

Budbringerne er sendt ut.
De som overser dem,
må sørge i lange tider,
når de fødes i vonde kår.

Men gode mennesker
som legger merke til
budbringerne her i verden,
dem går det bedre.

De ser faren ved involveringer
som fører til tilblivelse og død.
De slipper taket og blir fri
fra fødselens og dødens grep.

Lykkelige og omtenksomme
frigjort gjennom å ha sett sannheten
legger de alt hat og all frykt bak seg
og frir seg fra alt som gjør vondt."


1.4.7 (3.37) De fire gudekongene
Catumaharajasutta

37. "På den åttende, fjortende og femtende dagen av halvmåneden vandrer de fire gudekongenes rådgivere omkring i verden for å se om folk viser omsorg og respekt for far og mor, for munker og brahmaner, for å se om de viser omsorg og respekt for de eldre i slekten og om de overholder fasten på helligdagen og gjør gode gjerninger.

Hvis det er få mennesker som gjør disse tingene, melder de fire gudekongene dette til de trettitre gudene i rådshallen og sier at det er få mennesker som viser omsorg og respekt for far og mor, for munker og brahmaner, som viser omsorg og respekt for de eldre i slekten og som overholder fasten på helligdagen og gjør gode gjerninger. Da blir de trettitre gudene triste og sier:

"Gudenes skare blir sannelig mindre, mine herrer, og demonenes skare blir større!"

Men hvis det er mange som viser omsorg og respekt for far og mor, for munker og brahmaner, som viser omsorg og respekt for de eldre i slekten og som overholder fasten på helligdagen og gjør gode gjerninger, melder de fire gudekongene dette til de trettitre gudene. Da blir de trettitre gudene glade og sier:

"Gudenes skare blir sannelig større, mine herrer, og demonenes skare blir mindre!"


1.4.8 (3.38) Den andre teksten om de fire gudekongene
Dutiyacatumaharajasutta

38. "En gang da Sakka, gudenes konge, veiledet de trettitre gudene, uttalte han dette verset: ‘

Den som vil bli som jeg,
bør overholde helligdagen
den fjortende, femtende
og åttende i halvmåneden.
Da bør han følge de åtte treningsreglene.'

Men dette verset ble dårlig sunget og uttalt av Sakka, gudenes konge. Det ble ikke godt sunget og uttalt. Hvorfor det? Sakka, gudenes konge er ikke fri fra fødsel, alderdom, død, sorg, klage, lidelser og sorger. Jeg sier at han ikke er fri fra lidelser, munker.

Men en munk som er en arahant, som har kvittet seg med sinnets forurensninger, som har gjennomført treningen, gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa, nådd fram til målet, kvittet seg med alt som binder til ny tilblivelse og har nådd frihet gjennom fullkommen forståelse – om ham kan det med rette sies:

Den som vil bli som jeg,
bør overholde helligdagen
den fjortende, femtende
og åttende i halvmåneden.
Da bør han følge de åtte treningsreglene.

Og hvorfor? Jo, en slik munk er fri fra fødsel, alderdom, død, sorg, klage, lidelser og sorger. Jeg sier at han er fri fra lidelser, munker."


1.4.9 (3.39) Stor luksus
Sukhumalasutta

38. "Jeg levde i luksus, munker, i stor luksus, i uhyre stor luksus. Hjemme hos min far var det anlagt lotusdammer med blå, røde og hvite lotuser, bare for min skyld. Jeg brukte bare sandeltrepulver fra Kasi, og klærne, både jakke, turban og kappe var av fineste tøy fra Kasi. Hele tiden gikk det tjenere og bar en hvit parasoll over meg, så jeg ikke skulle bli plaget av kulde, varme, rusk, støv eller dugg.

Jeg hadde tre palasser, munker, et for vinteren, et for sommeren og et for regntiden. I de fire månedene regntiden varte, ble jeg vartet opp i regntidspalasset av kvinnelige musikere og satte ikke min fot utenfor døren. Og mens tjenestefolk andre steder bare får annenrangs ris og sur velling å spise, fikk de førsteklasses ris, kjøtt og melk i min fars hus.

Mens jeg levde der i slik rikdom og luksus, tenkte jeg som så, munker:

‘Når en vanlig ulærd person, som selv kommer til å eldes og ikke kan unnslippe aldringen, ser en eldre, blir han sjokkert, føler avsky og vemmes ved synet, uten å tenke på at han selv vil komme i samme situasjon. Jeg kommer også til å eldes og kan ikke unnslippe aldringen. Tenk om også jeg skulle bli sjokkert, føle avsky og vemmes ved synet av en eldre! Det ville ikke være riktig av meg!'

Da jeg hadde tenkt dette, munker, var jeg ikke lenger så kry over å være ung.

Videre tenkte jeg som så:

‘Når en vanlig ulærd person, som selv kommer til å bli syk og ikke kan unnslippe sykdom, ser en syk person, blir han sjokkert, føler avsky og vemmes ved synet, uten å tenke på at han selv vil komme i samme situasjon. Jeg kommer også til å bli syk og kan ikke unnslippe sykdom. Tenk om også jeg skulle bli sjokkert, føle avsky og vemmes ved synet av en syk person! Det ville ikke være riktig av meg!'

Da jeg hadde tenkt dette, munker, var jeg ikke lenger så kry over å ha god helse.

Videre tenkte jeg som så:

‘Når en vanlig ulærd person, som selv kommer til å dø og ikke kan unnslippe døden, ser en som er død, blir han sjokkert, føler avsky og vemmes ved synet, uten å tenke på at han selv vil komme i samme situasjon. Jeg kommer også til å dø og kan ikke unnslippe døden. Tenk om også jeg skulle bli sjokkert, føle avsky og vemmes ved synet av en som er død! Det ville ikke være riktig av meg!'

Da jeg hadde tenkt dette, munker, var jeg ikke lenger så kry over å være i live.

Det finnes tre ting man kan være kry over, munker. Hvilke tre? Man kan være kry over å være ung, kry over å ha god helse og kry over å være i live. En vanlig ulærd person som er kry over å være ung, oppfører seg dårlig i handling, tanker og ord. Som en følge av dette havner han i lidelsestilstander i helvete etter at han er død og kroppen gått i oppløsning. Det samme skjer med den som er kry over å ha god helse og kry over å være i live.

En munk som er kry over å være ung, gir opp treningen og faller tilbake til et verdslig liv. Det samme skjer med en som er kry over å ha god helse og kry over å være i live.

Vanlige mennesker føler avsky for dem
som er syke, gamle eller døde –
og det til tross for at de selv er av samme natur.
Det ville ikke passe seg om jeg skulle føle slik avsky,
siden også jeg er av samme natur som de andre.

Når jeg lever slik at jeg har lært å kjenne nibbana,
har jeg overvunnet all stolthet over helse, ungdom og liv,
siden jeg fant trygghet i å gi avkall.
Siden jeg har vunnet innsikt i nibbana,
har det gitt meg energi.

Nå er jeg ikke lenger i stand til
å hengi meg til sansenytelser,
og jeg kommer ikke til å falle tilbake.
Jeg skal leve det opphøyde liv."


1.4.10 (3.40) Herredømme
Adhipateyyasutta

40. "Det finnes tre former for herredømme, munker. Hvilke tre? Det er herredømme over seg selv, herredømme over det verdslige og herredømme over læren.

Og hva er så herredømme over seg selv, munker? Det er når en munk går ut i skogen, setter seg under et tre eller i et tomt rom og tenker som så: ‘Jeg har ikke forlatt hjemmet og gått ut i hjemløshet for å få kapper, mat eller et sted å sove, og jeg har heller ikke gjort det for å bli eller ikke bli det ene eller det andre. Nei, det er fordi jeg er underlagt fødsel, alderdom, død, sorg og klage, lidelser og smerter, jeg er underlagt lidelser, overmannet av lidelser. Tenk om jeg kunne finne ut hvordan jeg skal gjøre slutt på hele denne mengden av lidelser! Men hvis jeg, som har gitt avkall på sansenytelser, forlatt hjemmet og gått ut i hjemløshet, skulle søke slike sansenytelser, ville jeg være enda verre stilt enn tidligere. Det ville ikke være riktig av meg!'

Videre tenker han som så: ‘Jeg vil sette alle krefter inn og ikke være sløv. Jeg vil etablere en klar oppmerksomhet, finne ro i kroppen og ikke stresse, og jeg vil samle sinnet i ett punkt.'
På den måten etablerer han herredømme over seg selv, avviser det som er usunt og dyrker fram det som er sunt, gir avkall på det som kan klandres og utvikler det som ikke kan klandres og lever i renhet. Dette kalles herredømme over seg selv, munker.

Og hva er så herredømme over det verdslige, munker? Det er når en munk går ut i skogen, setter seg under et tre eller i et tomt rom og tenker som så: ‘Jeg har ikke forlatt hjemmet og gått ut i hjemløshet for å få kapper, mat eller et sted å sove, og jeg har heller ikke gjort det for å bli eller ikke bli det ene eller det andre. Nei, det er fordi jeg er underlagt fødsel, alderdom, død, sorg og klage, lidelser og smerter, jeg er underlagt lidelser, overmannet av lidelser. Tenk om jeg kunne finne ut hvordan jeg skal gjøre slutt på hele denne mengden av lidelser! Men hvis jeg, som har gitt avkall på sansenytelser, forlatt hjemmet og gått ut i hjemløshet, skulle tenke sanselige tanker, tenke onde tanker eller tenke på å skade noen, så finnes det jo mange mennesker her i verden. Det finnes filosofer og brahmaner med oververdslige evner. De har et eksepsjonelt klarsyn og vet hva andre tenker på. De kan se meg på langt hold, og selv om de er i nærheten, kan de være usynlige, og de kan se hva jeg tenker. Da vil de vite at denne karen som har forlatt hjemmet og gått ut i hjemløshet ut fra tillit, er fylt av onde og usunne tanker. På samme måte finnes det guder med oververdslige evner. De har et eksepsjonelt klarsyn og vet hva andre tenker på. De kan se meg på langt hold, og selv om de er i nærheten, kan de være usynlige, og de kan se hva jeg tenker. Da vil de vite at denne karen som har forlatt hjemmet og gått ut i hjemløshet ut fra tillit, er fylt av onde og usunne tanker.

Derfor tenker han som så: ‘Jeg vil sette alle krefter inn og ikke være sløv. Jeg vil etablere en klar oppmerksomhet, finne ro i kroppen og ikke stresse, og jeg vil samle sinnet i ett punkt.'
På den måten etablerer han herredømme det verdslige, avviser det som er usunt og dyrker fram det som er sunt, gir avkall på det som kan klandres og utvikler det som ikke kan klandres og lever i renhet. Dette kalles herredømme over det verdslige, munker.

Og hva er så herredømme over det læren, munker? Det er når en munk går ut i skogen, setter seg under et tre eller i et tomt rom og tenker som så: ‘Jeg har ikke forlatt hjemmet og gått ut i hjemløshet for å få kapper, mat eller et sted å sove, og jeg har heller ikke gjort det for å bli eller ikke bli det ene eller det andre. Nei, det er fordi jeg er underlagt fødsel, alderdom, død, sorg og klage, lidelser og smerter, jeg er underlagt lidelser, overmannet av lidelser. Tenk om jeg kunne finne ut hvordan jeg skal gjøre slutt på hele denne mengden av lidelser! Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den. Men jeg har medvandrere som ser og vet. Det ville ikke sømme seg om jeg som har forlatt hjemmet ut fra tillit til en lære som Mesteren har forklart så tydelig, skulle gå og late meg!'

Derfor tenker han som så: ‘Jeg vil sette alle krefter inn og ikke være sløv. Jeg vil etablere en klar oppmerksomhet, finne ro i kroppen og ikke stresse, og jeg vil samle sinnet i ett punkt.'

På den måten etablerer han herredømme læren, avviser det som er usunt og dyrker fram det som er sunt, gir avkall på det som kan klandres og utvikler det som ikke kan klandres og lever i renhet. Dette kalles herredømme over læren, og slik er altså de tre formene for herredømme, munker.

Det finnes ikke noe sted i verden
der man kan skjule sine onde handlinger.
Du vet jo selv hva som er sant
og hva som er løgn, menneske!

Du viser forakt for ditt edle selv
når du prøver å skjule dine feilgrep fra deg selv.
Både gudene og de som har nådd fram til sannheten,
gjennomskuer den som opptrer urett.

Derfor vil den som i visdom lar sitt eget selv styre,
som mediterer i klokskap og har herredømme over det verdslige,
som er herre over læren og vandrer i samsvar med den,
ikke lide nederlag, men seire i samsvar med sannheten.

Han beseirer Mara, han overvinner døden.
Med dyp meditasjon gjør han slutt på fødslene.
Vismannen som slik vinner innsikt i verden,
vandrer uberørt hva som enn måtte skje."


1.5 Kapitlet med småtekster
Culavagga

1.5.1 (3.41) Tre betingelser
Sammukhibhavasutta

41. "En tillitsfull person opparbeider seg store fortjenester hvis tre betingelser er oppfylt, munker. Hvilke tre? Det er tillit, gaver og verdige mottakere av gaver. Er disse tre betingelsene oppfylt, vil den tillitsfulle personen opparbeide seg store fortjenester."


1.5.2 (3.42) Tre kjennetegn
Tithanasutta

42. "En tillitsfull person kan kjennes på tre ting, munker. Hvilke tre? Han vil gjerne se dem som følger de etiske retningslinjene, han vil gjerne høre den gode læren, og han bor hjemme uten å være skjemmet av gjerrighet, men er gavmild, har rene hender, frydes ved gavmildhet, gir gjerne til dem som ber ham om noe og gleder seg over å dele gaver med andre. Dette er de tre tingene en tillitsfull person kan kjennes på, munker.

Den som gjerne vil se dem
som følger de etiske retningslinjene,
som gjerne vil høre den gode læren
og som ikke er skjemmet av gjerrighet,
han kan virkelig kalles tillitsfull."


1.5.3 (3.43) Tre egenskaper
Atthavasasutta

43. "Den som skal undervise andre i læren, må ha tre egenskaper, munker. Hvilke tre? Den som underviser i læren, må ha en klar forståelse av meningen og innholdet. Den som lytter til læren, må få en klar forståelse av meningen og innholdet. Og da må både den som underviser og den som lytter til læren, ha en klar forståelse av meningen og innholdet. Dette er de tre egenskapene den som skal undervise andre i læren, må ha, munker."


1.5.4 (3.44) Gode resultater
Kathapavattisutta

44. "Det er tre ting som gjør at undervisningen fører til gode resultater, munker. Hvilke tre? Den som underviser i læren, må ha en klar forståelse av meningen og innholdet. Den som lytter til læren, må få en klar forståelse av meningen og innholdet. Og da må både den som underviser og den som lytter til læren, ha en klar forståelse av meningen og innholdet. Dette er de tre tingene som gjør at undervisningen fører til gode resultater, munker."


1.5.5 (3.45) De vise
Panditasutta

45. "Det er tre ting som de vise og gode anbefaler, munker. Hvilke tre? Det er gavmildhet, det er å gå ut i hjemløshet og det er å ta seg av sin far og sin mor. Dette er tre ting som de vise og gode anbefaler.

De vise roser gavmildhet, ikke-vold,
selvbeherskelse og selvdisiplin,
å ta seg av sin far og sin mor
og ta seg av dem som i fred
lever det høyverdige liv.

Den som er klok og som følger
disse anbefalingene,
den edle og innsiktsfulle,
kan leve sitt liv i trygghet."


1.5.6 (3.46) Eneboere med god moral
Silavantasutta

46. "Folk i en landsby eller en by der det bor eneboere med god moral i nærheten tjener opp store og gode fortjenester på tre områder, munker. Hvilke tre? Det er med handling, ord og tanker. På disse tre områdene vil folk i en landsby eller en by der det bor eneboere med god moral i nærheten tjene opp store og gode fortjenester, munker."


1.5.7 (3.47) Tre kjennetegn på det betingede
Sankhatalakkhanasutta

47. "Det betingede har tre kjennetegn, munker. Hvilke tre? Man ser at det oppstår, man ser at det avsluttes og man ser at det gjennomgår forandringer mens det eksisterer. Dette er tre kjennetegn på det betingede."


158.(3.48) Tre kjennetegn på det ubetingede
Asankhatalakkhanasutta

48. "Det ubetingede har tre kjennetegn, munker. Hvilke tre? Man ser ikke at det oppstår, man ser ikke at det avsluttes og man ser ikke at det gjennomgår forandringer mens det eksisterer. Dette er tre kjennetegn på det ubetingede."


1.5.9 (3.49) Fjellenes konge
Pabbatarajasutta

49. "De store sal-trærne som står oppe i Himalaya, fjellenes konge, vokser på tre måter, munker. Hvilke tre? Greiner og løv vokser, ytterbark og innerbark vokser, og kjerneved og mykved vokser. På disse tre måtene vokser de store sal-trærne som står oppe i Himalaya, fjellenes konge.

På samme måte vokser folk som lever sammen med en tillitsfull person på tre måter, munker. Hvilke tre? De vokser i tillit, de vokser i moral og de vokser i visdom. På disse tre måtene vokser folk som lever sammen med en tillitsfull person.

Slik de store trærne, skogens herrer,
vokser på klipper og fjell,
slik vokser også den tillitsfulle husherren
med hustru, barn og slekt,
med kolleger og venner
når de alle etterlever hans gode moral.

De ser hans gode gjerninger,
hans høye moral og gavmildhet,
og følger hans gode eksempel.
Når de lever sitt liv i samsvar med læren,
når de vandrer den gode vei,
kommer de til gudenes verden
der alle deres ønsker blir oppfylt."


1.5.10 (3.50) Energisk innsats
Atappakaraniyasutta

5. "På tre områder er det viktig å yte en energisk innsats, munker. Hvilke tre? Man bør yte en energisk innsats for at skadelige og usunne tilstander som ennå har oppstått, heller ikke skal oppstå. Man bør yte en energisk innsats for at gode og sunne tilstander som ennå har oppstått, skal oppstå. Man bør også yte en energisk innsats for å tåle og holde ut vonde, skarpe, bitre, smertefulle og uvelkomne følelser i kroppen, følelser av at livet går mot slutten. Dette er de tre områdene det er viktig å yte en energisk innsats på, munker.

Hvis en munk yter en energisk innsats på disse tre områdene, kan han omtales som en iherdig, klok og oppmerksom munk som gjør fullstendig slutt på lidelsen."

1.5.11 (3.51) Røverhøvdingen
Mahacorasutta

51. "Det er tre ting en røverhøvding dekker seg bak når han begår innbrudd, foretar røvertokt, plyndrer et helt hus eller ligger i bakhold. Hvilke tre? Han dekker seg bak krokveier, han støtter seg til det som er ugjennomtrengelig og han dekker seg bak de mektige.

Hva vil det si at røverhøvdingen dekker seg bak krokveier? Han dekker seg bak elver som er vanskelig å krysse og bak fjell som er vanskelige å bestige. På den måten dekker røverhøvdingen seg bak krokveier.

Hva vil det si at røverhøvdingen dekker seg bak det som er ugjennomtrengelig? Han dekker seg bak ugjennomtrengelig kratt, gras, busker, trær eller annet som gjør veien uframkommelig. På den måten dekker han seg bak det som er ugjennomtrengelig.

Hva vil det si at røverhøvdingen dekker seg bak de mektige? Det er når han dekker seg bak fyrster eller ministre og vet at hvis noen anklager ham, vil fyrstene eller ministrene ta ham i forsvar. Og det gjør de. På den måten dekker røverhøvdingen seg bak de mektige. Og dette er de tre tingene en røverhøvding dekker seg bak når han begår innbrudd, foretar røvertokt, plyndrer et helt hus eller ligger i bakhold.

På samme måte dekker en dårlig munk seg på tre måter som undergraver og ødelegger hans karakter. Han begår overtredelser, pådrar seg kritikk fra dem som har forstand og bygger opp et stort forråd av negative konsekvenser. Hvilke tre? Han dekker seg bak krokveier, han støtter seg til det som er ugjennomtrengelig og han dekker seg bak de mektige.

Hva vil det si at den dårlige munken dekker seg bak krokveier? Han går krokveier i handlinger, han går krokveier i talen og han går krokveier i tankene. På denne måten dekker han seg bak krokveier.

Hva vil det si at den dårlige munken dekker seg bak det som er ugjennomtrengelig? Han har feilaktige synspunkter og går til ekstremer. På denne måten dekker han seg bak det som er ugjennomtrengelig.

Hva vil det si at den dårlige munken dekker seg bak de mektige? Det er når han dekker seg bak fyrster eller ministre og vet at hvis noen anklager ham, vil fyrstene eller ministrene ta ham i forsvar. Og det gjør de. På den måten dekker den dårlige munken seg bak de mektige. Og dette er de tre tingene den dårlige munken dekker seg bak på tre måter som undergraver og ødelegger hans karakter. Han begår overtredelser, pådrar seg kritikk fra dem som har forstand og bygger opp et stort forråd av negative konsekvenser."



2. Den andre gruppen med femti tekster
Dutiyapannasaka


2.1 Kapitlet om brahmaner
Brahmanavagga

2.1.1 (3.52) Den første samtalen med to brahmaner
Pathamadvebrahmanasutta

52. To gamle og slitne brahmener som var ett hundre og tjue år gamle kom bort til Mesteren, pratet høflig med ham og satte seg ned. Så sa de:

"Vi er to gamle og slitne brahmaner som er ett hundre og tjue år gamle, Gotama. Vi har ikke gjort noe som er edelt, vi har ikke gjort noe som er sunt, og vi har ikke gjort noe som kan gi oss trygghet. Vær så snille å gi oss veiledninger, Gotama, gi oss råd som kan være oss til glede og nytte i lang tid!"

"Det er riktig at dere er to gamle og slitne brahmaner som er ett hundre og tjue år gamle, og dere har ikke gjort noe som er edelt, noe som er sunt, eller noe som kan gi dere trygghet. Denne verden blir drevet av alderdom, sykdom og død. Siden det er slik, bør selvkontroll over kropp, tale og tanker være trygghet, en grotte eller ei øy å ta tilflukt til og et endelig mål når livet tar slutt."

Livet blir drevet i møte med døden.
Man driver mot alderdommen,
og det finnes ingen trygghet.
Den som ser disse farene ved døden,
bør gjøre gode gjerninger
som fører til lykke.

Den som kan kontrollere
sin kropp, sin tale og sine tanker,
kan finne lykke når livet tar slutt,
hvis han gjør gode gjerninger mens han lever.


2.1.2 (3.53) Den andre samtalen med to brahmaner
Dutiyadvebrahmanasutta

53. To gamle og slitne brahmener som var ett hundre og tjue år gamle kom bort til Mesteren, pratet høflig med ham og satte seg ned. Så sa de:

"Vi er to gamle og slitne brahmaner som er ett hundre og tjue år gamle, Gotama. Vi har ikke gjort noe som er edelt, vi har ikke gjort noe som er sunt, og vi har ikke gjort noe som kan gi oss trygghet. Vær så snille å gi oss veiledninger, Gotama, gi oss råd som kan være oss til glede og nytte i lang tid!"

"Det er riktig at dere er to gamle og slitne brahmaner som er ett hundre og tjue år gamle, og dere har ikke gjort noe som er edelt, noe som er sunt, eller noe som kan gi dere trygghet. Denne verden brenner av alderdom, sykdom og død. Siden det er slik, bør selvkontroll over kropp, tale og tanker være trygghet, en grotte eller ei øy å ta tilflukt til og et endelig mål når livet tar slutt."

Når et hus står i flammer,
berger man ut alt man kan.
Det som brenner opp,
har man jo ingen nytte av.

Nå som verden står i flammer
av alderdom og død,
bør du berge det du kan
og gi det som gaver.
Gaver du gir, gir god avkastning.

Den som kan kontrollere
sin kropp, sin tale og sine tanker,
kan finne lykke når livet tar slutt,
hvis han gjør gode gjerninger mens han lever.


2.1.3 (3.54) Samtale med en annen brahman
Aññatarabrahmanasutta

54. En annen brahman gikk bort til Mesteren, pratet høflig med ham og satte seg ned. Så sa han:

"Det sies at din lære er noe som alle selv kan se, Gotama. Hva vil det si at din lære er noe som alle selv kan se, som gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og som forstandige mennesker selv kan finne ut av?"

"Den begjærlige, som er overveldet av begjær og helt dominert av dette, har tanker som vil skade ham selv, som vil skade andre, og som vil skade begge parter, og disse tankene gir ham smerte og store problemer. Den som kvitter seg med det lidenskapelige begjæret, har ikke tanker som vil skade verken ham selv eller andre, og da heller ikke begge parter. Den som er overveldet av begjær, oppfører seg dårlig, uttaler seg dårlig og har dårlige tanker. Han vet ikke sitt eget beste, han vet ikke den andres beste og han vet ikke begges beste. På den måten er læren noe alle selv kan se, brahman. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og som forstandige mennesker selv kan finne ut av.

Den hatefulle, som er overveldet av hat og helt dominert av dette, har tanker som vil skade ham selv, som vil skade andre, og som vil skade begge parter, og disse tankene gir ham smerte og store problemer. Den som kvitter seg med hatet, har ikke tanker som vil skade verken ham selv eller andre, og da heller ikke begge parter. Den som er overveldet av hat, oppfører seg dårlig, uttaler seg dårlig og har dårlige tanker. Han vet ikke sitt eget beste, han vet ikke den andres beste og han vet ikke begges beste. På den måten er læren noe alle selv kan se, brahman. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og som forstandige mennesker selv kan finne ut av.

Den som er fylt av vrangforestillinger, som er overveldet av vrangforestillinger og helt dominert av disse, har tanker som vil skade ham selv, som vil skade andre, og som vil skade begge parter, og disse tankene gir ham smerte og store problemer. Den som kvitter seg med vrangforestillingene, har ikke tanker som vil skade verken ham selv eller andre, og da heller ikke begge parter. Den som er overveldet av vrangforestillinger, oppfører seg dårlig, uttaler seg dårlig og har dårlige tanker. Han vet ikke sitt eget beste, han vet ikke den andres beste og han vet ikke begges beste. På den måten er læren noe alle selv kan se, brahman. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og som forstandige mennesker selv kan finne ut av."

"Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."


2.1.4 (3.55) Den omvandrende brahmanen
Paribbajakasutta

55. En omvandrende brahman gikk bort til Mesteren, pratet høflig med ham og satte seg ned. Så sa han:

"Det sies at din lære er noe som alle selv kan se, Gotama. Hva vil det si at din lære er noe som alle selv kan se, som gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og som forstandige mennesker selv kan finne ut av?"

"Den begjærlige, som er overveldet av begjær og helt dominert av dette, har tanker som vil skade ham selv, som vil skade andre, og som vil skade begge parter, og disse tankene gir ham smerte og store problemer. Den som kvitter seg med det lidenskapelige begjæret, har ikke tanker som vil skade verken ham selv eller andre, og da heller ikke begge parter. Den som er overveldet av begjær, oppfører seg dårlig, uttaler seg dårlig og har dårlige tanker. Han vet ikke sitt eget beste, han vet ikke den andres beste og han vet ikke begges beste. På den måten er læren noe alle selv kan se, brahman. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og som forstandige mennesker selv kan finne ut av.

Den hatefulle, som er overveldet av hat og helt dominert av dette, har tanker som vil skade ham selv, som vil skade andre, og som vil skade begge parter, og disse tankene gir ham smerte og store problemer. Den som kvitter seg med hatet, har ikke tanker som vil skade verken ham selv eller andre, og da heller ikke begge parter. Den som er overveldet av hat, oppfører seg dårlig, uttaler seg dårlig og har dårlige tanker. Han vet ikke sitt eget beste, han vet ikke den andres beste og han vet ikke begges beste. På den måten er læren noe alle selv kan se, brahman. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og som forstandige mennesker selv kan finne ut av.

Den som er fylt av vrangforestillinger, som er overveldet av vrangforestillinger og helt dominert av disse, har tanker som vil skade ham selv, som vil skade andre, og som vil skade begge parter, og disse tankene gir ham smerte og store problemer. Den som kvitter seg med vrangforestillingene, har ikke tanker som vil skade verken ham selv eller andre, og da heller ikke begge parter. Den som er overveldet av vrangforestillinger, oppfører seg dårlig, uttaler seg dårlig og har dårlige tanker. Han vet ikke sitt eget beste, han vet ikke den andres beste og han vet ikke begges beste. På den måten er læren noe alle selv kan se, brahman. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og som forstandige mennesker selv kan finne ut av."

"Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."


2.1.5 (3.56) Nibbana
Nibbutasutta

56. Brahmanen Janussoni gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Man sier at nibbana er noe alle selv kan se, Gotama. I hvilken forstand er nibbana noe alle selv kan se, noe som gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og som forstandige mennesker selv kan finne ut av?"

"Den begjærlige, som er overveldet av begjær og helt dominert av dette, har tanker som vil skade ham selv, som vil skade andre, og som vil skade begge parter, og disse tankene gir ham smerte og store problemer. Den som kvitter seg med det lidenskapelige begjæret, har ikke tanker som vil skade verken ham selv eller andre, og da heller ikke begge parter. På denne måten er nibbana noe alle selv kan se, brahman.

Den hatefulle, som er overveldet av hat og helt dominert av dette, har tanker som vil skade ham selv, som vil skade andre, og som vil skade begge parter, og disse tankene gir ham smerte og store problemer. Den som kvitter seg med hatet, har ikke tanker som vil skade verken ham selv eller andre, og da heller ikke begge parter. På denne måten er nibbana noe alle selv kan se, brahman.

Den som er fylt av vrangforestillinger, som er overveldet av vrangforestillinger og helt dominert av disse, har tanker som vil skade ham selv, som vil skade andre, og som vil skade begge parter, og disse tankene gir ham smerte og store problemer. Den som kvitter seg med vrangforestillingene, har ikke tanker som vil skade verken ham selv eller andre, og da heller ikke begge parter. På denne måten er nibbana noe alle selv kan se, brahman.
Når man gjør fullstendig slutt på begjær, hat og vrangforestillinger, er nibbana noe alle selv kan se, noe som gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og som forstandige mennesker selv kan finne ut av, brahman."

"Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."


2.1.6 (3.57) Den rike brahmanen
Palokasutta

57. En rik brahman gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Jeg har hørt gamle og ærverdige brahmaner som selv har undervist andre lærere, si at før i tiden var det så mange mennesker her i verden at det var trengsel her som i helvete. Landsbyer og store og små byer lå så tett i tett at kråka kunne skritte fra det ene huset til det andre, sier de. Hva er grunnen, hva er årsaken til den avfolkningen vi ser i dag, Gotama? Hvorfor forsvinner både landsbyer og store og små byer?"

"Nå til dags er folk fylt av urettmessig begjær, brahman. De er besatt av disharmonisk grådighet og overveldet av feilaktige læresetninger. Derfor griper de skarpe sverd og hogger løs på hverandre slik at mange mennesker dør. Det er grunnen til at så mange mister livet og vi ser en avfolkning som gjør at både landsbyer, store og små byer blir borte.

Når folk er fylt av urettmessig begjær, blir de besatt av disharmonisk grådighet og overveldet av feilaktige læresetninger. Dette fører til at regnet svikter, avlingene tørker inn og det blir vanskelig å skaffe mat. Dette fører igjen til at mange dør. Det er grunnen til at så mange mister livet og vi ser en avfolkning som gjør at både landsbyer, store og små byer blir borte.

Når folk er fylt av urettmessig begjær, blir de besatt av disharmonisk grådighet og overveldet av feilaktige læresetninger. Da slipper demonene villdyr løs blant dem, noe som fører til at mange dør. Det er grunnen til at så mange mister livet og vi ser en avfolkning som gjør at både landsbyer, store og små byer blir borte, brahman."

"Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."


2.1.7 (3.58) Samtalen med Vacchagotta
Vacchagottasutta

58. Den omvandrende filosofen Vacchagotta gikk bort til Mesteren, pratet høflig med ham og satte seg ned. Så sa han:

"Jeg har hørt folk si at du har sagt følgende, Gotama: ‘Gaver bør bare gis til meg og til mine elever, ikke til noen andre. Gaver til meg og mine elever gir store frukter, men gaver gitt til andre gir ikke store frukter.' Siterer de deg riktig, de som sier dette? Eller siterer de deg feil, slik at de kan pådra seg kritikk fra andre som følger din lære? Vi har jo ikke lyst til å fare med sladder om deg, Gotama."

"De som sier at jeg har sagt at gaver bare bør gis til meg og mine elever, siterer meg ikke riktig, Vaccha, de lyver om meg. En som hindrer en annen i å gi gaver, forhindrer ham på tre måter. Han opptrer som røver på tre måter. Hvilke tre? Han forhindrer giveren i å samle gode fortjenester. Han gjør så mottakeren ikke får noen gave. Og han ødelegger grundig for seg selv. På disse tre måtene opptrer den som hindrer en annen i å gi gaver, som røver.

Men det jeg sier, Vaccha, er dette: Om noen skulle kaste oppvaskvann eller matavfall i en avfallsdam slik at levende vesener der i dammen kan livnære seg på det, da vil det være en fortjenestefull handling. For ikke da å snakke om menneskelige vesener! Og jeg sier at gaver gitt til dem med høy etikk gir store frukter, ikke gaver gitt til dem med dårlig etikk. Med høy etikk mener jeg en som har kvittet seg med fem egenskaper og som innehar fem egenskaper.

Hvilke fem egenskaper har han kvittet seg med? Han har kvittet seg med sanselig begjær, han har kvittet seg med ondskap, han har kvittet seg med sløvhet og treghet, han har kvittet seg med stress og uro og han har kvittet seg med uvisshet. Disse fem egenskapene har han kvittet seg med.

Hvilke fem er det han innehar? Han har etikken til en som ikke trenger videre opplæring, han har konsentrasjonen til en som ikke trenger videre opplæring, han har visdommen til en som ikke trenger videre opplæring, han har friheten til en som ikke trenger videre opplæring, og han har innsikt og kunnskap i friheten til en som ikke trenger videre opplæring. Dette er de fem egenskapene han innehar. Og dette er altså de fem egenskapene han har kvittet seg med og de fem egenskapene han innehar slik at en gave gir store frukter, sier jeg.

Når en tam okse blir funnet i en kvegflokk,
det være seg sort eller hvitt kveg, rødt eller beige,
flekkete, ensfarget eller med duefarge,
en okse som kan bære byrder, som er sterk, flott og rask,
da lar man den bære lasset, uten å bry seg om fargen.

Slik er det også med mennesker.
Uansett om en mann er født som adelsmann, brahman,
kjøpmann, arbeider, kasteløs søppeltømmer eller uberørbar –
ja, uansett hvilken stand han er født i –
hvis han har selvkontroll og god oppførsel,

hvis han baserer seg på rettferd og god etikk,
hvis han taler sant og har respekt for andre,
hvis han har lagt fødsel og død bak seg
og til fulle lever et høyverdig liv,

hvis han har lagt fra seg børa og fridd seg fra bindinger,
gjort det som skal gjøres og uten negative tendenser,
hvis han har nådd fullkommenhet i alle henseender,
hvis han ikke streber etter noe, men har fridd seg fra lidenskaper –

da fortjener han, som en plettfri åker, store gaver.
De dumme og uvettige som ikke har lært noe,
gir gaver til andre og kommer ikke i nærheten av målet.

De som nærmer seg målet, de som er kloke og regnes som vise,
de har en grunnfestet tillit til Den lykkelige og er standhaftige.
De går til gudenes verden eller fødes igjen her i gode familier.
Disse vise vil etter hvert oppnå nibbana."


2.1.8 (3.59) Trefoldig kunnskap
Tikannasutta

59. En brahman som ble kalt Tikanna (Mannen med trefoldig kunnskap) kom bort til Mesteren, pratet høflig med ham og satte seg. Så lovpriste han brahmaner som har trefoldig kunnskap og sa:

"Dette er brahmaner som har trefoldig kunnskap, disse brahmanene har trefoldig kunnskap!"

"Fortell meg da hvordan brahmaner beskriver brahmanenes trefoldige kunnskap, brahman!"

"En brahman er av beste familie både mors- og farssiden, av edleste avstamning gjennom sju generasjoner, han er av uklanderlig og nobel byrd. Han er lærd og fortrolig med tekstene. De tre vedaer kjenner han ut og inn, og kan forklare og utlegge hvert ord og hvert ritual i dem. Han kan analysere hvert grammatikalsk og fonetisk problem i dem, og er fortrolig med alt det historiske og legendariske stoffet som hører til, og han har også fullt kjennskap til de tradisjonelle kjennetegn på en stor mann Slik beskrives brahmaner med trefoldig kunnskap, Gotama."

"Brahmanene forklarer trefoldig kunnskap på én måte, brahman. Men i den edles disiplin står trefoldig kunnskap for noe annet."

"Hvordan forklares da trefoldig kunnskap i den edles disiplin, Gotama? Det hadde vært fint om du kunne forklare det for meg."

"Så hør etter og følg godt med, så skal jeg forklare det, brahman."

"Ja vel, min herre," svarte brahmanen Tikanna. Mesteren sa:

"I denne treningen isolerer en munk seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand, brahman – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Deretter bringer han de innledende og fastholdende tanker til ro og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære, og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den. Deretter forlater han velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den.

Når sinnet hans er blitt konsentrert, klart og lysende rent, plettfritt og uten noe som skjemmer, smidig og lett å arbeide med, fast og urokkelig, – så anvender han dette sinnet og retter det mot kunsten å huske tidligere oppholdssteder. Han husker mange tidligere oppholdssteder. Således husker han en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler, og han kan til og med huske at universet har utvidet seg og trukket seg sammen en gang, to ganger, ja, opp til ti slike verdenssykluser. Og han husker følgende:

‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,' – og han husker like mange detaljer her – ‘Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.'

Slik husker han mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk. Dette er den første kunnskapen han oppnår. Uvitenheten blir fordrevet og kunnskapen oppstår. Mørket blir fordrevet og det blir lyst – slik det blir for en som en som praktiserer med flid og engasjement.

Og når sinnet hans er blitt konsentrert, klart og lysende rent, plettfritt og uten noe som skjemmer, smidig og lett å arbeide med, fast og urokkelig, – så anvender han dette sinnet og retter det mot kunnskapen om hvordan alle vesener oppstår og går under. Med rent, himmelsk og overmenneskelig syn ser han hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ‘Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet, lidelse og pinefulle tilstander. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår og lykkelige tilstander.' Slik ser han med rent, himmelsk og overmenneskelig syn hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger.

Dette er den andre kunnskapen han oppnår. Uvitenheten blir fordrevet og kunnskapen oppstår. Mørket blir fordrevet og det blir lyst – slik det blir for en som en som praktiserer med flid og engasjement.

Og når sinnet hans er blitt konsentrert, klart og lysende rent, plettfritt og uten noe som skjemmer, smidig og lett å arbeide med, fast og urokkelig, – så anvender han dette sinnet og retter det mot kunnskapen om hvordan sinnets forurensninger kan utslettes.

Han merker seg det som det er: Dette er lidelse. Han merker seg det som det er: Dette er lidelsens opphav. Han merker seg det som det er: Dette er lidelsens opphør. Han merker seg det som det er: Dette er veien til lidelsens opphør.

Han merker seg det som det er: Dette er sinnets forurensninger. Han merker seg det som det er: Dette er årsaken til sinnets forurensninger. Han merker seg det som det er: Dette er slutten på sinnets forurensninger. Han merker seg det som det er: Dette er veien til å gjøre slutt på sinnets forurensninger.

Når han vet og ser dette, blir sinnet hans befridd fra forurensninger i sinnet knyttet til sanselige nytelser, fra forurensninger i sinnet knyttet til forventningsmønstre og fra forurensninger i sinnet knyttet til uvitenhet.

Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Dette er den tredje kunnskapen han oppnår. Uvitenheten blir fordrevet og kunnskapen oppstår. Mørket blir fordrevet og det blir lyst – slik det blir for en som en som praktiserer med flid og engasjement.

Han har en helstøpt moral,
han er klok og han mediterer.
Han har et stødig sinn
som er samlet om ett punkt,

den kloke som fordriver døden,
han har trefoldig kunnskap
og frykter ikke døden.

Han er til hjelp for guder og mennesker,
de sier han har lagt alt bak seg.
Han er en oppvåknet og bærer sitt siste legeme.
Med slike ord blir Gotama hyllet.

Den som kjenner tidligere oppholdssteder,
som ser himmel og helvete
og har gjort slutt på gjenfødelsene,
han er en vismann med stor innsikt.

Den som har disse tre kunnskapene,
er en brahman med trefoldig kunnskap.
Han vil jeg omtale som ‘trefoldig' –
ikke de som hylles i tomme ord.

Det er slik trefoldig kunnskap blir forklart i de edles disiplin!"

"Ja, dette er sannelig to forskjellige forklaringer, Gotama! Og brahmanenes forklaring på trefoldig kunnskap er ikke verd en brøkdel av den forklaringen som blir gitt i de edles disiplin!

Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."


2.1.9 (3.60) Janussoni
Janussonisutta

60. Brahmanen Janussoni kom bort til Mesteren, pratet høflig med ham og satte seg. Så sa han:

"Hvis man vil gi en ofring av et eller annet slag, bør dette gis til en brahman med trefoldig kunnskap, Gotama."

"Fortell meg da hvordan brahmaner beskriver brahmanenes trefoldige kunnskap, brahman!"

"En brahman er av beste familie både mors- og farssiden, av edleste avstamning gjennom sju generasjoner, han er av uklanderlig og nobel byrd. Han er lærd og fortrolig med tekstene. De tre vedaer kjenner han ut og inn, og kan forklare og utlegge hvert ord og hvert ritual i dem. Han kan analysere hvert grammatikalsk og fonetisk problem i dem, og er fortrolig med alt det historiske og legendariske stoffet som hører til, og han har også fullt kjennskap til de tradisjonelle kjennetegn på en stor mann Slik beskrives brahmaner med trefoldig kunnskap, Gotama."

"Brahmanene forklarer trefoldig kunnskap på én måte, brahman. Men i den edles disiplin står trefoldig kunnskap for noe annet."

"Hvordan forklares da trefoldig kunnskap i den edles disiplin, Gotama? Det hadde vært fint om du kunne forklare det for meg."

"Så hør etter og følg godt med, så skal jeg forklare det, brahman."

"Ja vel, min herre," svarte brahmanen Janussoni . Mesteren sa:

"I denne treningen isolerer en munk seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand, brahman – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Deretter bringer han de innledende og fastholdende tanker til ro og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære, og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den. Deretter forlater han velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den.

Når sinnet hans er blitt konsentrert, klart og lysende rent, plettfritt og uten noe som skjemmer, smidig og lett å arbeide med, fast og urokkelig, – så anvender han dette sinnet og retter det mot kunsten å huske tidligere oppholdssteder. Han husker mange tidligere oppholdssteder. Således husker han en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler, og han kan til og med huske at universet har utvidet seg og trukket seg sammen en gang, to ganger, ja, opp til ti slike verdenssykluser. Og han husker følgende:

‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,' – og han husker like mange detaljer her – ‘Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.'

Slik husker han mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk. Dette er den første kunnskapen han oppnår. Uvitenheten blir fordrevet og kunnskapen oppstår. Mørket blir fordrevet og det blir lyst – slik det blir for en som en som praktiserer med flid og engasjement.

Og når sinnet hans er blitt konsentrert, klart og lysende rent, plettfritt og uten noe som skjemmer, smidig og lett å arbeide med, fast og urokkelig, – så anvender han dette sinnet og retter det mot kunnskapen om hvordan alle vesener oppstår og går under. Med rent, himmelsk og overmenneskelig syn ser han hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ‘Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet, lidelse og pinefulle tilstander. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår og lykkelige tilstander.' Slik ser han med rent, himmelsk og overmenneskelig syn hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger.

Dette er den andre kunnskapen han oppnår. Uvitenheten blir fordrevet og kunnskapen oppstår. Mørket blir fordrevet og det blir lyst – slik det blir for en som en som praktiserer med flid og engasjement.
Og når sinnet hans er blitt konsentrert, klart og lysende rent, plettfritt og uten noe som skjemmer, smidig og lett å arbeide med, fast og urokkelig, – så anvender han dette sinnet og retter det mot kunnskapen om hvordan sinnets forurensninger kan utslettes.

Han merker seg det som det er: Dette er lidelse. Han merker seg det som det er: Dette er lidelsens opphav. Han merker seg det som det er: Dette er lidelsens opphør. Han merker seg det som det er: Dette er veien til lidelsens opphør.

Han merker seg det som det er: Dette er sinnets forurensninger. Han merker seg det som det er: Dette er årsaken til sinnets forurensninger. Han merker seg det som det er: Dette er slutten på sinnets forurensninger. Han merker seg det som det er: Dette er veien til å gjøre slutt på sinnets forurensninger.

Når han vet og ser dette, blir sinnet hans befridd fra forurensninger i sinnet knyttet til sanselige nytelser, fra forurensninger i sinnet knyttet til forventningsmønstre og fra forurensninger i sinnet knyttet til uvitenhet.
Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Dette er den tredje kunnskapen han oppnår. Uvitenheten blir fordrevet og kunnskapen oppstår. Mørket blir fordrevet og det blir lyst – slik det blir for en som en som praktiserer med flid og engasjement.

Den som følger alle etiske retningslinjer,
som er besluttsom og konsentrert,
som har kontroll over eget sinn
og som samler tanken om ett punkt,

som kjenner sine tidligere oppholdssteder
og som ser himmel og helvete,
som også har gjort slutt på gjenfødelsene,
han er en vismann med dyp innsikt.

Den som har disse tre kunnskapene,
er en brahman med trefoldig kunnskap.
Han vil jeg omtale som ‘trefoldig' –
ikke de som hylles i tomme ord.

Det er slik trefoldig kunnskap blir forklart i de edles disiplin!"

"Ja, dette er sannelig to forskjellige forklaringer, Gotama! Og brahmanenes forklaring på trefoldig kunnskap er ikke verd en brøkdel av den forklaringen som blir gitt i de edles disiplin!

Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."

2.1.10 (3.61) Sangarava
Sangaravasutta

61. Brahmanen Sangarava kom bort til Mesteren, pratet høflig med ham og satte seg. Så sa han:

"Vi brahmaner foretar ofringer og vi gjør så andre kan foreta ofringer, Gotama. Den som foretar ofringer og gjør så andre kan foreta ofringer, sørger for at det er mange som nyter godt av de gode fortjenestene som ofringene fører til. Men den som har forlatt slekt og hjem og gått ut i hjemløshet, temmer bare seg selv, gleder bare seg selv og fører bare seg selv til nibbana. Dermed er det bare én som nyter godt av de gode fortjenestene som denne munketilværelsen fører til."

"Da vil jeg stille deg et motspørsmål, brahman, så kan du svare som du synes best. Så hva mener du om dette, brahman? Sett at en som er kommet fram til sannheten, står fram her i verden. Han er en arahant som har oppnådd fullkommen oppvåkning, han har fullkommen innsikt og oppførsel, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, han er en uforlignelig leder for folk som kan temmes, han er læremester for guder og mennesker, en oppvåknet Mester. Han sier dette:

‘Kom her! Dette er veien, dette er metoden jeg har fulgt for å fordype meg i det opphøyde liv, og dette sier jeg ut fra egen innsikt og egne erfaringer! Så kom! Dere kan også følge denne veien og denne metoden slik at dere ut fra egen innsikt og egne erfaringer kan fordype dere i det opphøyde liv!'

På denne måten gir læremesteren undervisning i læren og hundrevis, tusenvis, titusenvis andre praktiserer slik han forklarer.

Så hva mener du om dette, brahman? Når det er slik, kan man da si at det bare én som nyter godt av de gode fortjenestene som denne munketilværelsen fører til?"

"Når det er slik, er det mange som nyter godt av de gode fortjenestene som denne munketilværelsen fører til, Gotama"

Da Ananda hørte dette, spurte han:

"Hvilken av disse to praksisformene tiltaler deg mest, brahman? Hvilken av dem synes du er enklest og minst slitsom, og hvilken av dem gir størst frukter og størst fordeler?"

Brahmanen Sangarava svarte:

"Jeg synes begge fortjener ros og respekt, Ananda, på samme måte som både du selv og Gotama fortjener ros og respekt."

"Men jeg spurte ikke om hvem som fortjener ros og respekt, brahman," sa Ananda. "Jeg spurte hvilken av disse to praksisformene som tiltaler deg mest. Hvilken av dem synes du er enklest og minst slitsom, og hvilken av dem gir størst frukter og størst fordeler?"

Men Sangarava svarte som før:

"Jeg synes begge fortjener ros og respekt, Ananda, på samme måte som både du selv og Gotama fortjener ros og respekt."

Ananda gjentok spørsmålet sitt, men fikk nok en gang samme svar. Da tenkte Mesteren:

"Nå har Sangarava vridd seg unna Anandas rimelige spørsmål for tredje gang. Kanskje jeg skulle løse litt opp på situasjonen?"

Dermed sa Mesteren:

"Hva snakket fyrstene om da de kom sammen på kongeslottet i dag, Sangarava?"

"Det fyrstene snakket om da de kom sammen på kongeslottet i dag, var at før i tida var det færre munker. Men de oppviste flere paranormale krefter. Nå er det flere munker, men de oppviser færre paranormale krefter. Dette snakket de om, Gotama."

"Det finnes tre slags undere som jeg kjenner og kan utføre selv, og som jeg kan lære bort til andre, Sangarava. Hvilke tre? Det er paranormale undere, tankelesningsundere og undervisningsunderet.

Og hva er så paranormale undere, Sangarava? Det er slike paranormale ferdigheter som en munk kan lære å mestre: Fra å være en gjør han seg til mange, og fra å være mange gjør han seg til en. Han gjør seg usynlig og
kommer til syne igjen. Han går like uhindret gjennom vegger og murer som om de skulle være luft. Han dykker ned i jorda og kommer opp igjen som om det skulle være vann. Han går på vannet uten å synke nedi, som om det skulle være fast grunn. Med korslagte bein ferdes han gjennom lufta som fuglen på vingene. Han berører og stryker over sola og månen med handa si, enda så mektige og veldige de er, og han ferdes i sitt legeme helt opp til Brahmas verden. Dette kalles paranormale undere, Sangarava.

Hva er så tankelesningsundere, Sangarava? Det er når en munk kan si hva en annen person tenker eller mener ut fra et tegn – når han kan beskrive hva som er i deres sinn og tanker: ‘Nå tenker du på det og nå tenker du på det.'

Det er også noen som ikke går ut fra tegn, men som hører mennesker, ånder eller guder fortelle, brahman, slik at de kan beskrive hva som er i en annen persons sinn og tanker: ‘Nå tenker du på det og nå tenker du på det.'
Det er også noen som ikke går ut fra tegn og heller ikke fra noe de hører mennesker, ånder eller guder fortelle, men resonnerer ut fra tanker og fornuft, brahman, slik at de kan beskrive hva som er i en annen persons sinn og tanker: ‘Nå tenker du på det og nå tenker du på det.'

Det er også noen som ikke går ut fra tegn og heller ikke fra noe de hører mennesker, ånder eller guder fortelle, og heller ikke resonnerer ut fra tanker og fornuft, men fordyper seg i meditasjon uten innledende eller fastholdende tanker, slik at de vet hva som skjer i en annen persons sinn: ‘Siden denne personen tenker på det eller det, kommer han straks til å tenke på dette eller dette.' Og uansett hva han sier, er det slik og ikke annerledes. Dette kalles tankelesingsundere, brahman.

Hva er så undervisningsunderet, brahman? Det er når noen sier: ‘Tenk slik, ikke tenk slik. Vær oppmerksom på dette, ikke heng deg opp i det andre. Slipp taket i dette, hold fast på det andre.' Dette er undervisningsunderet. Hvilket av disse tre undrene synes du best om, brahman?"

"Når det gjelder paranormale undere, Gotama, vil den som utfører dem, oppleve dem som reelle. De finnes for dem som utfører dem. Men for meg står slike undere som en illusjon. Det samme gjelder for tankelesingsunderet. Men undervisningsunderet liker jeg, Gotama. Dette står for meg som det fineste og ypperste av disse tre underne.

Utmerket, Gotama, utmerket! Vi mener du kan utføre disse tre underne som er så godt forklart her. Du kan utføre paranormale undere, tankelesingsunderet og undervisningsunderet!"

"Nå utfordrer du meg til å si noe, brahman. Men det er greit – jeg skal forklare dette. Jeg kan utføre paranormale undere, tankelesingsunderet og undervisningsunderet!"

"Er det noen annen munk enn deg som kan utføre disse tre underne, Gotama?"

"Ja, brahman. Ikke bare ett hundre, to hundre, tre, fire eller fem hundre, men mange flere kan utføre disse tre underne."

"Hvor holder disse munkene til, Gotama?"

"De er her i denne munkeforsamlingen, brahman."

Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."



2.2 Det store kapitlet
Mahavagga


2.2.1 (3.62) Grunnlag for sekterisme
Titthayatanadisutta

62. "De vise som forsker og undersøker er enige om at det finnes tre tradisjonelle grunnlag for sekterisme som fører til inaktivitet, munker. Hvilke tre? Noen filosofer og brahmaner sier at alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, skyldes ting han har gjort tidligere. Andre sier at alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, skyldes den høyeste gud. Og atter andre sier at alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, ikke har noen årsak i det hele tatt.

Når jeg går bort til filosofer og brahmaner som mener at alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, skyldes ting han har gjort tidligere, spør jeg dem om de mener at alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, skyldes ting han har gjort tidligere. Når de svarer ja til dette, sier jeg:

‘Når noen blir drapsmenn, tyver, horkarler, løgnere, ryktespredere, grovkjeftet, skravlebøtter, grådige, ondskapsfulle og vranglærere, skyldes det altså ting han har gjort tidligere. Når noen faller tilbake fra det som er godt, er det altså ikke fordi han har lyst eller gjerne vil det, eller fordi han tenker at dette er noe som bør gjøres eller dette er noe som ikke bør gjøres. Og siden slike overlegninger om hva som bør gjøres eller hva som ikke bør gjøres da i virkeligheten ikke finnes, kan ikke noen slike omtales som filosof, siden alle lever et liv der de ikke vet hva som foregår og ikke har noen kontroll over det.'
Slik gjendriver jeg filosofer og brahmaner som mener at alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, skyldes ting han har gjort tidligere.

Når det gjelder dem som sier at alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, skyldes den høyeste gud, spør jeg dem om de mener at alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, skyldes den høyeste gud. Når de svarer ja til dette, sier jeg:

‘Når noen blir drapsmenn, tyver, horkarler, løgnere, ryktespredere, grovkjeftet, skravlebøtter, grådige, ondskapsfulle og vranglærere, skyldes det altså den høyeste gud. Når noen faller tilbake fra det som er godt, er det altså ikke fordi han har lyst eller gjerne vil det, eller fordi han tenker at dette er noe som bør gjøres eller dette er noe som ikke bør gjøres. Og siden slike overlegninger om hva som bør gjøres eller hva som ikke bør gjøres da i virkeligheten ikke finnes, kan ikke noen slike omtales som filosof, siden alle lever et liv der de ikke vet hva som foregår og ikke har noen kontroll over det.'

Slik gjendriver jeg filosofer og brahmaner som mener at alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, skyldes den høyeste gud.

Når det gjelder dem som sier at alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, ikke har noen årsak i det hele tatt, spør jeg dem om de mener at alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, ikke har noen årsak i det hele tatt. Når de svarer ja til dette, sier jeg:

‘Når noen blir drapsmenn, tyver, horkarler, løgnere, ryktespredere, grovkjeftet, skravlebøtter, grådige, ondskapsfulle og vranglærere, ikke har noen årsak i det hele tatt. Når noen faller tilbake fra det som er godt, er det altså ikke fordi han har lyst eller gjerne vil det, eller fordi han tenker at dette er noe som bør gjøres eller dette er noe som ikke bør gjøres. Og siden slike overlegninger om hva som bør gjøres eller hva som ikke bør gjøres da i virkeligheten ikke finnes, kan ikke noen slike omtales som filosof, siden alle lever et liv der de ikke vet hva som foregår og ikke har noen kontroll over det.'

Slik gjendriver jeg filosofer og brahmaner som mener at alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, ikke har noen årsak i det hele tatt.

Dette er altså tre tradisjonelle grunnlag for sekterisme som de vise som forsker og undersøker er enige om fører til inaktivitet, munker.

Men den læren som jeg proklamerer, er ikke blitt gjendrevet, påklaget, klandret eller kritisert av forstandige brahmaner eller filosofer, munker. Og hvilken lære er det jeg proklamerer, som ikke er blitt gjendrevet, påklaget, klandret eller kritisert av forstandige brahmaner eller filosofer, munker? Det er læren om de seks grunnegenskapene, de seks kontaktområdene, de atten overveielsene og de fire edle sannhetene. Disse er ikke blitt gjendrevet, påklaget, klandret eller kritisert av forstandige brahmaner eller filosofer.

Disse seks grunnegenskapene er ikke blitt gjendrevet, påklaget, klandret eller kritisert av forstandige brahmaner eller filosofer, munker. I hvilken forbindelse har jeg nevnt disse? Det er disse seks: jordegenskapen, vannegenskapen, ildegenskapen, vindegenskapen, romegenskapen og bevissthetsegenskapen. Dette er de seks grunnegenskapene som ikke er blitt gjendrevet, påklaget, klandret eller kritisert av forstandige brahmaner eller filosofer. Og det er i disse forbindelsene jeg har nevnt disse.

Disse seks kontaktområdene er ikke blitt gjendrevet, påklaget, klandret eller kritisert av forstandige brahmaner eller filosofer, munker. I hvilken forbindelse har jeg nevnt disse? Det er disse seks: øyekontakt, ørekontakt, nesekontakt, tungekontakt, kroppskontakt og sinnskontakt. Dette er de seks kontaktområdene som ikke er blitt gjendrevet, påklaget, klandret eller kritisert av forstandige brahmaner eller filosofer. Og det er i disse forbindelsene jeg har nevnt disse.

Disse atten overveielsene er ikke blitt gjendrevet, påklaget, klandret eller kritisert av forstandige brahmaner eller filosofer, munker. I hvilken forbindelse har jeg nevnt disse? Når vi ser en form med øyet, overveier vi om den vekker behag, ubehag eller ingen av delene. Når vi hører en lyd med øret ... kjenner en duft med nesa ... kjenner en smak på tunga ... kjenner en berøring på kroppen ... merker en tanke i sinnet, overveier vi om den vekker behag, ubehag eller ingen av delene. Dette er de atten overveielsene som ikke er blitt gjendrevet, påklaget, klandret eller kritisert av forstandige brahmaner eller filosofer. Og det er i disse forbindelsene jeg har nevnt disse.

Disse fire edle sannhetene er ikke blitt gjendrevet, påklaget, klandret eller kritisert av forstandige brahmaner eller filosofer, munker. I hvilken forbindelse har jeg nevnt disse? Basert på de seks grunnegenskapene oppstår et foster, og når dette oppstår, oppstår navn og form (subjekt og objekt). Betinget av navn og form oppstår de seks sansefeltene, og betinget av de seks sansefeltene oppstår persepsjon. Betinget av persepsjonene oppstår følelser. Til den som har disse følelsene, sier jeg: Dette er lidelse, dette er årsaken til lidelsen, dette er slutten på lidelsen og dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.

Hvordan er den edle sannheten om lidelse, munker? Å bli født innebærer lidelse, å bli gammel innebærer lidelse, å dø innebærer lidelse, sorg, klage, smerte, tungsinn og mismot innebærer lidelse. Det innebærer lidelse å være sammen med det som du ikke liker. Det innebærer lidelse å være adskilt fra det som du liker. Det innebærer lidelse når du ikke oppnår det du ønsker deg. Kort sagt, de fem involveringsgruppene innebærer lidelse. Dette er den edle sannheten om lidelse, munker.

Hvordan er den edle sannheten om årsaken til lidelse, munker? Uvitenhet former motivasjoner, motivasjoner former bevisstheten, bevisstheten former spalting i subjekt og objekt, spalting i subjekt og objekt former de seks sansefeltene, de seks sansefeltene former persepsjonen, persepsjonen former følelsene, følelsene former lengsler, lengslene former involveringer, involveringene former forventningsmønstre, forventningsmønstrene gjør at noe blir til, at noe blir til gjør at det igjen går til grunne og skaper sorger og lidelser. Slik oppstår hele denne mengden av lidelser. Og dette er den edle sannheten om årsaken til lidelse, munker.

Hvordan er den edle sannheten om slutten på lidelsen, munker? Ved å gjøre fullstendig slutt på uvitenheten, tar motivasjonene slutt. Når motivasjonene tar slutt, tar bevisstheten slutt. Når bevisstheten tar slutt, blir det slutt på spaltingen i subjekt og objekt. Når det blir slutt på spaltingen i subjekt og objekt, tar de seks sansefeltene slutt. Når de seks sansefeltene tar slutt, tar persepsjonen slutt. Når persepsjonen tar slutt, tar følelsene slutt. Når følelsene tar slutt, tar lengslene slutt. Når lengslene tar slutt, tar involveringen slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, er det ikke lenger noe som blir til. Når det ikke lenger er noe som blir til, er det heller ikke noe som går til grunne og skaper sorger og lidelser. Slik tar hele denne mengden av lidelser slutt. Og dette er den edle sannheten om slutten på lidelsen, munker.

Hvordan er veien som fører til at lidelsen tar slutt, munker? Det er den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle sannheten om veien som fører til at lidelsen tar slutt. Dette er de fire edle sannhetene som ikke er blitt gjendrevet, påklaget, klandret eller kritisert av forstandige brahmaner eller filosofer. Og det er i disse forbindelsene jeg har nevnt disse."


2.2.2 (3.63) Farlige situasjoner
Bhayasutta

63. "Vanlige mennesker som ikke har lært så mye, snakker om tre farlige situasjoner der en mor kan komme bort fra barnet sitt, munker. Hvilke tre?

Det kan oppstå en voldsom brann som ødelegger både landsbyer, småbyer og større byer. Når dette skjer, kan en mor komme bort fra barnet sitt og barnet finner ikke sin mor. Dette er den første farlige situasjonen der vanlige mennesker som ikke har lært så mye, snakker om at en mor kan komme bort fra barnet sitt.

Så kan det også hende at det blir et voldsomt regnvær som forårsaker stor flom. Den store flommen kan ødelegge både landsbyer, småbyer og større byer. Når dette skjer, kan en mor komme bort fra barnet sitt og barnet finner ikke sin mor. Dette er den andre farlige situasjonen der vanlige mennesker som ikke har lært så mye, snakker om at en mor kan komme bort fra barnet sitt.

Videre kan det hende at det brer seg rykter om at banditter er på røvertokt slik at folk laster det de eier opp på kjerrer og drar sin vei. I panikken kan en mor komme bort fra barnet sitt og barnet finner ikke sin mor. Dette er den tredje farlige situasjonen der vanlige mennesker som ikke har lært så mye, snakker om at en mor kan komme bort fra barnet sitt.

Men vanlige mennesker som ikke har lært så mye, snakker også om tre farlige situasjoner der en mor finner igjen barnet sitt etter at det har kommet bort, munker. Hvilke tre? Det kan oppstå en voldsom brann som ødelegger både landsbyer, småbyer og større byer. Når dette skjer, kan det hende at en mor finner igjen barnet sitt, og at et barn finner igjen sin mor. Dette er den første farlige situasjonen der vanlige mennesker som ikke har lært så mye, snakker om at en mor finner igjen barnet sitt, munker.

Så kan det også hende at det blir et voldsomt regnvær som forårsaker stor flom. Den store flommen kan ødelegge både landsbyer, småbyer og større byer. Når dette skjer, kan det hende at en mor finner igjen barnet sitt, og at et barn finner igjen sin mor. Dette er den andre farlige situasjonen der vanlige mennesker som ikke har lært så mye, snakker om at en mor finner igjen barnet sitt, munker.

Videre kan det hende at det brer seg rykter om at banditter er på røvertokt slik at folk laster det de eier opp på kjerrer og drar sin vei. Når dette skjer, kan det hende at en mor finner igjen barnet sitt, og at et barn finner igjen sin mor. Dette er den tredje farlige situasjonen der vanlige mennesker som ikke har lært så mye, snakker om at en mor finner igjen barnet sitt, munker.

Frykt for at mor og barn skal skilles kan ha tre grunnlag, munker. Hvilke tre? Det er frykt for alderdom, frykt for sykdom og frykt for døden. En mor liker ikke å se sønnen bli gammel. ‘Jeg blir gammel, Jeg håper ikke min sønn skal bli gammel,' tenker hun. Sønnen liker ikke å se moren bli gammel. ‘Jeg blir gammel. Jeg håper ikke min mor skal bli gammel,' tenker han.

En mor liker ikke å se sønnen bli syk. ‘Jeg blir syk, Jeg håper ikke min sønn skal bli syk,' tenker hun. Sønnen liker ikke å se moren bli syk. ‘Jeg blir syk. Jeg håper ikke min mor skal bli syk,' tenker han.

En mor liker ikke at sønnen dør. ‘Jeg kommer til å dø. Jeg håper ikke min sønn dør,' tenker hun. Sønnen liker ikke at moren dør. ‘Jeg kommer til å dø. Jeg håper ikke min mor dør,' tenker han. Dette er de tre grunnlagene for frykt for at mor og barn skal skilles, munker.

Men det finnes en vei, det finnes en metode for å overvinne og fjerne den frykten som slike situasjoner fører til, munker. Hvilken metode er dette? Det er den edle åttedelte veien, det vil si det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er veien, dette er metoden for å overvinne og fjerne den frykten som slike situasjoner fører til."


2.2.3 (3.64) Venaga
Venagasutta

64. En gang da Mesteren var på vandring i landet Kosala sammen med en stor flokk munker, kom han til en brahmanlandsby som het Venagapura. Så fikk de brahmanene som bodde der, høre at den ærverdige filosofen Gotama Sakyasønn, som har utgått fra Sakyaklanen, var kommet til Venagapura. Og disse lovord hørte de om Gotama:

"Han er i sannhet en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og levemåte, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester. Han forstår denne verden til fullkommenhet med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Han underviser i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold, og han forklarer hvordan man kan praktisere det opphøyde liv. Det er sannelig godt å se slike ærverdige!"

Dermed gikk brahmanene og borgerne fra Venagapura bort til Mesteren. Noen av dem hilste ham ærbødig og satte seg ned, andre hilste høflig på ham før de satte seg, og noen hilste ham med løftede, sluttede hender og satte seg deretter ned. Andre presenterte seg før de satte seg, og atter andre satte seg uten å si noe. Da brahmanen Vacchagotta fra Venagapura hadde satt seg, sa han:

"Det er vidunderlig, Gotama, det er herlig å se hvor rolig og avklaret du ser ut, hvor klar og ren huden din er! Det er som å se den klare og rene gule jujube-frukten om høsten. Så rolig og avklaret, så ren og klar er du, Gotama! Det er som å se den klare og rene palmetre-frukten som nettopp har løsnet fra stilken. Så rolig og avklaret, så ren og klar er du, Gotama! Det er som å se et smykke av pureste gull som er kyndig smidd og bearbeidet av en dyktig gullsmed og ligger og skinner og glitrer på et hvitt klede. Så rolig og avklaret, så ren og klar er du, Gotama!

Så jeg er sikker på at du kan få høye og store senger så ofte du vil, – så som liggestoler med flettverk, sofaer med utskårne rovdyrføtter, langragget klede, ullpledd med innvevd mangefarget mønster eller med blomstermønster, hvite ullpledd, stoppede madrasser, stoff med løve– og tigermønster, stoff med pelsforing på en eller begge kanter, silkestoffer med og uten juvelbroderier, store golvtepper, elefantdekken, hestedekken, vogndekken, leie av svart antilopeskinn, førsteklasses sengetepper av bananantilopeskinn, himmelsenger og sofaer med røde puter ved hode– og fotende. Alt dette kan du få uten å anstrenge deg, Gotama."

"Disse tingene som du nevner, er noe som omvandrende filosofer svært sjelden får, brahman. Og om vi får dem, bruker vi dem ikke. Men det er tre andre høye og store senger jeg kan få så ofte jeg vil uten å anstrenge meg, brahman. Hvilke tre? Det er den høye og store himmelske sengen, den høye og store guddommelige sengen og den høye og store edle sengen. Disse tre høye og store sengene kan jeg få så ofte jeg vil uten å anstrenge meg, brahman."

"Hva menes med den høye og store himmelske sengen, Gotama, den som du kan få så ofte du vil uten å anstrenge deg?"

"Når jeg oppholder meg i nærheten av en by eller en landsby, står jeg opp om morgenen, kler på meg, tar kappe og bolle og går inn til denne byen eller landsbyen for å motta matgaver. Etter at jeg har fått disse matgavene og spist dem, går jeg så bort til skogkanten. Der samler jeg sammen gras og løv og lager en sitteplass der jeg setter meg med beina i kors og rak rygg og retter oppmerksomheten mot det emnet jeg har valgt meg.
Jeg isolerer meg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Deretter bringer jeg de innledende og fastholdende tanker til ro, og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Deretter søker jeg ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler jeg legemlig velvære, og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den. Deretter forlater jeg velvære og lidelse. Jeg legger tidligere gleder og sorger bak meg og går inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den.

Hvis jeg går fram og tilbake mens jeg er i en slik tilstand, er min vandring himmelsk, brahman. Hvis jeg blir stående mens jeg er i en slik tilstand, står jeg på en himmelsk måte. Hvis jeg sitter mens jeg er i en slik tilstand, er sittestillingen min himmelsk. Og hvis jeg legger meg mens jeg i en slik tilstand, ligger jeg i en høy og stor himmelsk seng. Dette er den høye og store himmelske sengen som jeg kan få så ofte jeg vil uten å anstrenge meg, brahman."

"Det er vidunderlig, Gotama, det er fantastisk! Hvem andre enn Gotama kan vel få en slik høy og stor himmelsk seng så ofte han vil, uten å anstrenge seg?

Men hva menes med den høye og store guddommelige sengen, Gotama, den som du kan få så ofte du vil uten å anstrenge deg?"

"Når jeg oppholder meg i nærheten av en by eller en landsby, står jeg opp om morgenen, kler på meg, tar kappe og bolle og går inn til denne byen eller landsbyen for å motta matgaver. Etter at jeg har fått disse matgavene og spist dem, går jeg så bort til skogkanten. Der samler jeg sammen gras og løv og lager en sitteplass der jeg setter meg med beina i kors og rak rygg og retter oppmerksomheten mot det emnet jeg har valgt meg.
Så fyller jeg først den ene himmelretningen med vennlige tanker, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Jeg tenker store, opphøyde og grenseløst vennlige tanker om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. På samme måte fyller jeg først den ene himmelretningen med medlidenhet ... medglede ... sinnslikevekt, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Jeg tenker store, opphøyde og grenseløse tanker fulle av medlidenhet, medglede og sinnslikevekt om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje.

Hvis jeg går fram og tilbake mens jeg er i en slik tilstand, er min vandring guddommelig, brahman. Hvis jeg blir stående mens jeg er i en slik tilstand, står jeg på en guddommelig måte. Hvis jeg sitter mens jeg er i en slik tilstand, er sittestillingen min guddommelig. Og hvis jeg legger meg mens jeg i en slik tilstand, ligger jeg i en høy og stor guddommelig seng. Dette er den høye og store guddommelige sengen som jeg kan få så ofte jeg vil uten å anstrenge meg, brahman."

"Det er vidunderlig, Gotama, det er fantastisk! Hvem andre enn Gotama kan vel få en slik høy og stor guddommelig seng så ofte han vil, uten å anstrenge seg?

Men hva menes med den høye og store edle sengen, Gotama, den som du kan få så ofte du vil uten å anstrenge deg?"

"Når jeg oppholder meg i nærheten av en by eller en landsby, står jeg opp om morgenen, kler på meg, tar kappe og bolle og går inn til denne byen eller landsbyen for å motta matgaver. Etter at jeg har fått disse matgavene og spist dem, går jeg så bort til skogkanten. Der samler jeg sammen gras og løv og lager en sitteplass der jeg setter meg med beina i kors og rak rygg og retter oppmerksomheten mot det emnet jeg har valgt meg.

Da vet jeg at jeg har kvittet meg med alt begjær. Det er som når et palmetre blir skåret over ved rota. Da blir det tilintetgjort og ute av stand til å vokse opp igjen. Jeg vet at jeg har kvittet meg med alt sinne. Det er som når et palmetre blir skåret over ved rota. Da blir det tilintetgjort og ute av stand til å vokse opp igjen. Jeg vet at jeg har kvittet meg med uvitenheten. Det er som når et palmetre blir skåret over ved rota. Da blir det tilintetgjort og ute av stand til å vokse opp igjen.

Hvis jeg går fram og tilbake mens jeg er i en slik tilstand, er min vandring edel, brahman. Hvis jeg blir stående mens jeg er i en slik tilstand, står jeg på en edel måte. Hvis jeg sitter mens jeg er i en slik tilstand, er sittestillingen min edel. Og hvis jeg legger meg mens jeg i en slik tilstand, ligger jeg i en høy og stor edel seng. Dette er den høye og store edle sengen som jeg kan få så ofte jeg vil uten å anstrenge meg, brahman."

"Det er vidunderlig, Gotama, det er fantastisk! Hvem andre enn Gotama kan vel få en slik høy og stor edel seng så ofte han vil, uten å anstrenge seg?

Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."


2.2.4 (3.65) Samtalen med Sarabha
Sarabhasutta

65. Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren på Gribbetoppen i Rajagaha. På den tiden hadde den omvandrende filosofen Sarabha nylig forlatt læren og disiplinen. Han sa til folk i Rajagaha:

"Jeg kjenner læren til dem som følger Buddha. Det er derfor jeg har forlatt denne læren og disiplinen, fordi jeg kjenner den."

Flere munker som hadde stått opp, kledd på seg, tatt kappe og bolle og gått inn til Rajagaha for å motta matgaver, hørte at den omvandrende filosofen Sarabha sa:

"Jeg kjenner læren til dem som følger Buddha. Det er derfor jeg har forlatt denne læren og disiplinen, fordi jeg kjenner den."

Da disse munkene var ferdige med matrunden sin og hadde spist, gikk de til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så fortalte de om Sarabha og hva han hadde sagt. "Det ville være bra," sa de, "om Mesteren ville gå til de omvandrende filosofenes park ved Slangeelva, av medfølelse for Sarabha."

Mesteren samtykket i taushet.

Da kvelden kom, reiste Mesteren seg fra sin ensomme meditasjon og gikk til Slangeelva. Der gikk han bort til Sarabha og satte seg på en sitteplass som sto klar for ham. Deretter sa han:

"Er det sant, Sarabha, at du har sagt at du kjenner læren til dem som følger Buddha, og at det er derfor du har forlatt denne læren og disiplinen, fordi du kjenner den?"

Sarabha svarte ikke med ett ord.

Mesteren tok ordet igjen og sa:

"Si hvordan du forstår læren til dem som følger Buddha, Sarabha. Hvis det er noe som ikke er helt klart for deg, skal jeg oppklare det. Men hvis alt er helt klart for deg, vil jeg gjerne lytte og godkjenne det du sier."

Sarabha svarte ikke med ett ord.

Mesteren gjentok:

"Si hvordan du forstår læren til dem som følger Buddha, Sarabha. Hvis det er noe som ikke er helt klart for deg, skal jeg oppklare det. Men hvis alt er helt klart for deg, vil jeg gjerne lytte og godkjenne det du sier."

For tredje gang ble Sarabha sittende uten å si noe.

Da henvendte de andre omvandrende filosofene seg til Sarabha og sa:

"Filosofen Gotama vil svare på det du har å spørre ham om, min venn Sarabha. Så si nå hvordan du forstår læren til dem som følger Buddha, Sarabha. Hvis det er noe som ikke er helt klart for deg, vil han oppklare det. Men hvis alt er helt klart for deg, vil han gjerne lytte og godkjenne det du sier."

Da de hadde sagt dette, ble Sarabha sittende taus og beskjemmet med bøyd nakke og blikket mot jorden. Han skammet seg og klarte ikke å si noe.

Da Mesteren så dette, henvendte han seg til de andre omvandrende filosofene og sa:

"Hvis noen sier til meg at jeg ikke har forstått disse tingene fullt ut, til tross for at jeg hevder å være fullkomment oppvåknet, vil jeg snakke med ham, spørre ham ut og undersøke hva han mener. Når jeg snakker med ham, spør ham ut og undersøker hva han mener, vil han reagere på en av disse tre måtene: Han vil unnvike spørsmålet og begynne å snakke om noe annet, han vil bli tydelig irritert og sint, eller han vil bli sittende taus og beskjemmet med bøyd nakke og blikket mot jorden. Da vil han skamme seg og ikke klare å si noe, akkurat slik den omvandrende filosofen Sarabha nå gjør.

Hvis noen sier til meg at jeg ikke har kvittet meg med forurensningene til tross for at jeg hevder å ha gjort det, vil jeg snakke med ham, spørre ham ut og undersøke hva han mener. Når jeg snakker med ham, spør ham ut og undersøker hva han mener, vil han reagere på en av disse tre måtene: Han vil unnvike spørsmålet og begynne å snakke om noe annet, han vil bli tydelig irritert og sint, eller han vil bli sittende taus og beskjemmet med bøyd nakke og blikket mot jorden. Da vil han skamme seg og ikke klare å si noe, akkurat slik den omvandrende filosofen Sarabha nå gjør.

Hvis noen sier til meg at den læren jeg underviser i for å gjøre fullstendig slutt på lidelsene, ikke fører den praktiserende til målet, vil jeg snakke med ham, spørre ham ut og undersøke hva han mener. Når jeg snakker med ham, spør ham ut og undersøker hva han mener, vil han reagere på en av disse tre måtene: Han vil unnvike spørsmålet og begynne å snakke om noe annet, han vil bli tydelig irritert og sint, eller han vil bli sittende taus og beskjemmet med bøyd nakke og blikket mot jorden. Da vil han skamme seg og ikke klare å si noe, akkurat slik den omvandrende filosofen Sarabha nå gjør."

Da Mesteren på denne måten hadde brølt sitt løvebrøl tre ganger i de omvandrende filosofenes park ved Slangeelva, for han bort gjennom lufta.

Ikke lenge etter at Mesteren hadde forlatt stedet samlet de andre omvandrende filosofene seg rundt Sarabha og overøste ham med spott og kritikk:

"Det er som om en gammel sjakal ute i storskogen skulle få lyst til å utstøte et løvebrøl, Sarabha – men så ble det bare et sjakalpip! Slik ble det også bare et sjakalpip da du prøvde å utstøte et løvebrøl, noe som bare filosofen Gotama klarer!

Det er som om en kylling skulle få lyst til å gale som en hane, Sarabha – men så ble det bare et kyllingpip! Slik ble det også bare et kyllingpip da du prøvde å utstøte et løvebrøl, noe som bare filosofen Gotama klarer!
Det er som om en oksekalv skulle få lyst til å utstøte et rungende brøl mens kvea er tom. Slik har du også prøvd å utstøte et rungende brøl, Sarabha – noe som bare filosofen Gotama klarer!"

Slik overøste de andre omvandrende filosofene Sarabha med spott og kritikk.


2.2.5 (3.66) Samtalen med kalamaene
Kesaputtasutta

66. En gang Mesteren var på vandring i landet Kosala sammen med en stor flokk munker, kom han til byen Kesaputta hos kalamafolket. Kalamene som bodde i Kesaputta fikk høre dette:

"Den ærverdige filosofen Gotama Sakya-sønn som har utgått fra Sakya-klanen, har visst kommet til Kesaputta. Og Gotama har godt ry. Det sies om ham at han er en ærverdig og fullkomment selvvåknet Mester, at han har fullkommen visdom og atferd og at han er lykkelig. Han er en som kjenner verden, en uforlignelig trener for folk som kan trenes, guders og menneskers lærer, en våken Mester. Han forstår denne verden til fullkommenhet med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, og alt som finnes for øvrig. Han underviser i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold, og han forklarer hvordan man kan praktisere en ren og edel livsførsel. Det er sannelig godt å se slike fullkomne!"

Så gikk de kalamene som bodde i Kesaputta dit hen hvor Mesteren var. Da de kom dit, hilste de høflig på ham og satte seg ned. Deretter sa de til Mesteren:

"Det hender, Mester, at noen filosofer og brahmaner kommer hit til Kesaputta. De forklarer og belyser bare sine egne læresetninger. Andres læresetninger kritiserer de. De rakker ned på dem, gjør narr av dem og plukker dem i småbiter. Så kommer det noen andre filosofer og brahmaner hit til Kesaputta. Disse forklarer og belyser også bare sine egne læresetninger. Andres læresetninger kritiserer de. Og de rakker ned på dem, gjør narr av dem og plukker dem i småbiter.

Vi er fylt av tvil og usikkerhet angående disse, Mester. Hvem i all verden snakker sant av disse filosofene og brahmanene, og hvem snakker usant?"

"Det er rett av dere å tvile, kalamer, det er rett av dere å være usikre, for tvilen kommer av at emnet er vanskelig.

Men hør nå, kalamer! Ikke avvis noe bare fordi det er skikk og bruk, eller tradisjon, eller bare fordi folk sier det, og heller ikke ut fra hellige skrifter, antagelser eller dogmer; heller ikke ut fra logisk resonnement eller tvilsomme filosoferinger; heller ikke ut fra en annens tilsynelatende autoritet og heller ikke ut fra respekt for en eller annen læremester.

Nei, kalamer, når dere selv vet at de og de tingene er usunne og dårlige, disse tingene må tenkende mennesker fordømme, fordi det fører til skade og smerte hvis en godtar disse tingene og lar dem modnes, – når dere selv vet dette, så avvis de tingene.

Hva mener dere om dette, kalamer: Hvis en mann er grådig, forblindet og fylt av hat, blir det til nytte eller til skade for ham?"

"Det blir til skade for ham, Mester."

"Nettopp, kalamer. Den som er fylt av grådighet, hat og forblindelse, som er overveldet av disse tingene og som ikke har mental motstandskraft mot dem, han dreper, stjeler, lyver og går til andres hustruer, og han påvirker andre til å gjøre det samme. Vil dette føre til langvarig skade og smerte for ham?"

"Det vil det, Mester."

"Hva mener dere om dette, kalamer? Er disse tingene sunne eller usunne?"

"Usunne, Mester."

"Gode eller dårlige?"

"Dårlige, Mester."

"Må tenkende mennesker fordømme eller rose dem?"

"Fordømme dem, Mester."

"Hvis en godtar disse tingene og lar dem modnes, fører det til skade og smerte, eller ikke? Eller hvordan ser dere på dette, kalamer?"

"For oss ser det ut til at det fører til skade og smerte hvis en godtar disse tingene og lar dem modnes."

Men hør nå, kalamer! Ikke godta noe bare fordi det er skikk og bruk, eller tradisjon, eller bare fordi folk sier det, og heller ikke ut fra hellige skrifter, antagelser eller dogmer; heller ikke ut fra overfladisk resonnement eller tvilsomme filosoferinger; heller ikke ut fra en annens tilsynelatende autoritet og heller ikke ut fra respekt for en eller annen læremester.

Nei, kalamer, når dere selv vet at de og de tingene er sunne og gode, disse tingene må tenkende mennesker rose, fordi det fører til nytte og glede hvis en godtar disse tingene og lar dem modnes – når dere selv vet dette, så godta de tingene og ta vare på dem.

Hva mener dere om dette, kalamer: Hvis en mann er uten grådighet, hat eller forblindelse, blir det til nytte eller til skade for ham?"

"Det blir til nytte for ham, Mester."

"Nettopp, kalamer. Den som er uten grådighet, hat og forblindelse, som ikke er overveldet av disse tingene og som har mental motstandskraft mot dem, han lar være å drepe, han lar være å stjele, han lar være å lyve og han lar være å gå til andres hustruer, og han påvirker andre til å gjøre det samme. Vil dette føre til langvarig nytte og glede for ham?"

"Det vil det, Mester."

"Hva mener dere om dette, kalamer? Er disse tingene sunne eller usunne?"

"Sunne, Mester."

"Gode eller dårlige?"

"Gode, Mester."

"Må tenkende mennesker fordømme eller rose dem?"

"Rose dem, Mester."

"Hvis en godtar disse tingene og lar dem modnes, fører det til nytte og glede, eller ikke? Eller hvordan ser dere på dette, kalamer?"

"For oss ser det ut til at det fører til nytte og glede hvis en godtar disse tingene og lar dem modnes."

"Det var derfor jeg sa dette til dere, kalamer: Ikke godta noe bare fordi det er skikk og bruk, eller tradisjon, eller bare fordi folk sier det, og heller ikke ut fra hellige skrifter, antagelser eller dogmer; heller ikke ut fra overfladisk resonnement eller tvilsomme filosoferinger; heller ikke ut fra en annens tilsynelatende autoritet og heller ikke ut fra respekt for en eller annen læremester.

Nei, kalamer, når dere selv vet at de og de tingene er sunne og gode, disse tingene må tenkende mennesker rose, fordi det fører til nytte og glede hvis en godtar disse tingene og lar dem modnes – når dere selv vet dette, så godta de tingene og ta vare på dem.

Den edles elev, kalamer, som på denne måten er blitt fri fra grådighet, fri fra motvilje og som er uten forblindelse, som har oppmerksomhet og klar forståelse, – han fyller først den ene himmelretningen med vennlige tanker, likeledes den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Med tanke på alle levende vesener overalt fyller han hele verden med stor, opphøyd og grenseløs vennlighet, som er fri fra hat og motvilje.

På samme måten fyller han hele verden med medlidenhet og med glede på andres vegne, – og han fyller først den ene himmelretningen med sinnslikevekt, likeledes den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Med tanke på alle levende vesener overalt fyller han hele verden med stor, opphøyd og grenseløs sinnslikevekt, som er fri fra hat og motvilje.

Den edles elev, kalamer, som har et slikt sinn uten hat, et slikt sinn uten motvilje, et slikt sinn uten vrangforestillinger, et slikt foredlet sinn – han finner de fire oppløftende tanker her og nå:

Sett at det finnes en annen verden, og at gode og onde gjerninger bærer frukt og får sine følger. Da kan det hende at jeg blir salig i himmelens rike etter døden, når kroppen ikke er mer. Dette er den første oppløftende tanke som han finner.

Men hvis det ikke finnes noen annen verden, og gode og onde gjerninger ikke bærer frukt og ikke får noen følger? Da lever jeg likevel fredelig og lykkelig i denne verden, uten hat og motvilje. Dette er den andre oppløftende tanke som han finner.

Sett nå at ondskapen faller tilbake på den som gjør ondt? Men jeg har ikke onde tanker overfor noen, så hvordan kan da noe vondt komme til meg? Dette er den tredje oppløftende tanke som han finner.

Men selv om det ikke er slik at ondskapen faller tilbake på den som gjør ondt, så ser jeg at jeg likevel blir foredlet enten det nå er slik eller slik. Dette er den fjerde oppløftende tanke som han finner.

Den edles elev, kalamer, som har et slikt sinn uten hat, et slikt sinn uten motvilje, et slikt sinn uten vrangforestillinger, et slikt foredlet sinn – han finner disse fire oppløftende tankene her og nå."

"Slik er det, Mester! Slik er det, du lykkelige! Fortreffelig, Mester, fortreffelig! Det er som om det som var veltet skulle bli rettet opp, Mester, eller det skjulte skulle bli åpenbart! Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære et lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Mester! Nå tar vi tilflukt til deg, Mester, til sannheten og til fellesskapet. Vær så vennlig å regne oss som legvenner, Mester, som tar tilflukt til deg fra i dag av og så lenge vi lever!"


2.2.6 (3.67) Samtalen med Salha
Salhasutta

67. Slik har jeg hørt det:

En gang da munken Nandaka var i Migaras mors paviljong i Østparken i Savatthi, kom Salha, Migaras sønnesønn, og Sana, Sekuniyas sønnesønn, bort til ham. De hilste høfig på ham og satte seg ned. Så sa Nandaka:

"Hør her, Salha! Ikke avvis noe bare fordi det er skikk og bruk, eller tradisjon, eller bare fordi folk sier det, og heller ikke ut fra hellige skrifter, antagelser eller dogmer; heller ikke ut fra logisk resonnement eller tvilsomme filosoferinger; heller ikke ut fra en annens tilsynelatende autoritet og heller ikke ut fra respekt for en eller annen læremester.

Nei, Salha, når du selv vet at de og de tingene er usunne og dårlige, disse tingene må tenkende mennesker fordømme, fordi det fører til skade og smerte hvis en godtar disse tingene og lar dem modnes, – når dere selv vet dette, så avvis de tingene.

Hva mener du om dette, Salha: Finnes det grådighet?"

"Ja, Mester. Det gjør det."

"Jeg kaller det begjær, Salha. Den grådige, en som er grepet av begjær, begår drap og tyverier, han går til andres hustruer, lyver og forleder andre inn på samme bane. Dette blir til skade for ham i lang tid,"

"Ja, Mester. Slik er det."

"Hva mener du om dette, Salha: Finnes det hat?"

"Ja, Mester. Det gjør det."

"Jeg kaller det ondskap, Salha. Den ondsinnede, en som bare ønsker å skade, begår drap og tyverier, han går til andres hustruer, lyver og forleder andre inn på samme bane. Dette blir til skade for ham i lang tid,"

"Ja, Mester. Slik er det."

"Hva mener du om dette, Salha: Finnes det dumhet?"

"Ja, Mester. Det gjør det."

"Jeg kaller det uvitenhet, Salha. Den tåpelige, en som er preget av uvitenhet, begår drap og tyverier, han går til andres hustruer, lyver og forleder andre inn på samme bane. Dette blir til skade for ham i lang tid,"

"Ja, Mester. Slik er det."

"Hva mener du om dette, Salha: er disse egenskapene er sunne eller usunne?"

"Usunne, Mester."

"Er de klanderverdige eller ikke klanderverdige?"

"Klanderverdige, Mester."

"Blir de kritiserte eller rost av forstandige folk?"

"De blir kritisert av forstandige folk, Mester."

"Fører de til skade og smerte hvis man godtar disse tingene og lar dem modnes? Hva mener du om dette?"

"Disse tingene fører til skade og smerte hvis man godtar dem og lar dem modnes, Mester. Dette er min mening om denne saken."

"Det var derfor jeg sa dette: Hør her, Salha! Ikke avvis noe bare fordi det er skikk og bruk, eller tradisjon, eller bare fordi folk sier det, og heller ikke ut fra hellige skrifter, antagelser eller dogmer; heller ikke ut fra logisk resonnement eller tvilsomme filosoferinger; heller ikke ut fra en annens tilsynelatende autoritet og heller ikke ut fra respekt for en eller annen læremester.

Nei, Salha, når du selv vet at de og de tingene er usunne og dårlige, disse tingene må tenkende mennesker fordømme, fordi det fører til skade og smerte hvis en godtar disse tingene og lar dem modnes, – når dere selv vet dette, så avvis de tingene.

Så hør her! Ikke avvis noe bare fordi det er skikk og bruk, eller tradisjon, eller bare fordi folk sier det, og heller ikke ut fra hellige skrifter, antagelser eller dogmer; heller ikke ut fra logisk resonnement eller tvilsomme filosoferinger; heller ikke ut fra en annens tilsynelatende autoritet og heller ikke ut fra respekt for en eller annen læremester.

Nei Salha! Når dere selv vet at de og de tingene er sunne og gode, disse tingene må tenkende mennesker rose, fordi det fører til nytte og glede hvis en godtar disse tingene og lar dem modnes – når dere selv vet dette, så godta de tingene og ta vare på dem.

Hva mener du om dette, Salha: Finnes det ikke-grådighet?"

"Ja, Mester. Det gjør det."

"Jeg kaller det ikke-begjær, Salha. Den som ikke er grepet av grådighet og begjær, begår verken drap og tyverier, han går ikke til andres hustruer, han verken lyver eller forleder andre inn på en slik bane. Dette blir til glede og nytte for ham i lang tid,"

"Ja, Mester. Slik er det."

"Hva mener du om dette, Salha: Finnes det ikke-hat?"

"Ja, Mester. Det gjør det."

"Jeg kaller det ikke-ondskap, Salha. Den som verken er ondsinnet eller ønsker å skade, begår verken drap og tyverier, han går ikke til andres hustruer, han verken lyver eller forleder andre inn på en slik bane. Dette blir til glede og nytte for ham i lang tid,"

"Ja, Mester. Slik er det."

"Hva mener du om dette, Salha: Finnes det ikke-dumhet?"

"Ja, Mester. Det gjør det."

"Jeg kaller det visdom, Salha. Den vise som ikke er dum, begår verken drap og tyverier, han går ikke til andres hustruer, han verken lyver eller forleder andre inn på en slik bane. Dette blir til glede og nytte for ham i lang tid,"

"Ja, Mester. Slik er det."

"Hva mener du om dette, Salha: er disse egenskapene er sunne eller usunne?"

"Sunne, Mester."

"Er de klanderverdige eller ikke klanderverdige?"

"De er ikke klanderverdige, Mester."

"Blir de kritiserte eller rost av forstandige folk?"

"De blir rost av forstandige folk, Mester."

"Fører de til glede og nytte hvis man godtar disse tingene og lar dem modnes? Hva mener du om dette?"

"Disse tingene fører til glede og nytte hvis man godtar dem og lar dem modnes, Mester. Dette er min mening om denne saken."

"Det var derfor jeg sa dette, Salha: Hør her! Ikke avvis noe bare fordi det er skikk og bruk, eller tradisjon, eller bare fordi folk sier det, og heller ikke ut fra hellige skrifter, antagelser eller dogmer; heller ikke ut fra logisk resonnement eller tvilsomme filosoferinger; heller ikke ut fra en annens tilsynelatende autoritet og heller ikke ut fra respekt for en eller annen læremester.

Nei Salha! Når dere selv vet at de og de tingene er sunne og gode, disse tingene må tenkende mennesker rose, fordi det fører til nytte og glede hvis en godtar disse tingene og lar dem modnes – når dere selv vet dette, så godta de tingene og ta vare på dem.

Den edles elev som på denne måten er blitt fri fra grådighet, fri fra motvilje og som er uten forblindelse, som har oppmerksomhet og klar forståelse, – han fyller først den ene himmelretningen med vennlige tanker, likeledes den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Med tanke på alle levende vesener overalt fyller han hele verden med stor, opphøyd og grenseløs vennlighet, som er fri fra hat og motvilje.

På samme måten fyller han hele verden med medlidenhet og med glede på andres vegne, – og han fyller først den ene himmelretningen med sinnslikevekt, likeledes den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Med tanke på alle levende vesener overalt fyller han hele verden med stor, opphøyd og grenseløs sinnslikevekt, som er fri fra hat og motvilje.

Da vet han:'Dette finnes. Det finnes noe som er dårlig og det finnes noe som er godt. Og det finnes en utvei fra denne sinnstilstanden.'

Når han vet og ser dette, blir sinnet hans befridd fra forurensninger i sinnet knyttet til sanselige nytelser, fra forurensninger i sinnet knyttet til forventningsmønstre og fra forurensninger i sinnet knyttet til uvitenhet.

Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Da vet han: ‘Tidligere fantes det grådighet i meg, men det var usunt. Nå finnes det ikke lenger, og dette er sunt. Tidligere fantes det sinne i meg, men det var usunt. Nå finnes det ikke lenger, og dette er sunt. Tidligere fantes det vrangforestillinger i meg, men det var usunt. Nå finnes det ikke lenger, og dette er sunt.'

Her og nå blir han fri for lengsler og rolig til sinns. Feberen stilner, han føler seg lykkelig og lever på Brahmas nivå."


2.2.7 (3.68) Om samtale
Kathavatthusutta

68. "Det finnes tre samtaleemner, munker. Hvilke tre? Man kan snakke om fortiden og si at slik var det den gangen. Man kan snakke om framtiden og si at slik kommer det til å bli. Eller man kan snakke om nåtiden og si at slik er det nå til dags.

Man bør vite om en person er kompetent til å delta i en samtale, eller om han er inkompetent. Hvis han ikke gir et klart svar på et spørsmål som krever et klart svar, hvis han ikke gir noen analyse på et spørsmål som krever en analyse, hvis han ikke svarer med et motspørsmål på et spørsmål som krever et motspørsmål, hvis han ikke legger bort et spørsmål som bør legges bort, da er han ikke kompetent til å delta i en samtale.

Men hvis han gir et klart svar på et spørsmål som krever et klart svar, hvis han gir en analyse på et spørsmål som krever en analyse, hvis han svarer med et motspørsmål på et spørsmål som krever et motspørsmål, hvis han legger bort et spørsmål som bør legges bort, da er han kompetent til å delta i en samtale.

Man bør vite om en person er kompetent til å delta i en samtale, eller om han er inkompetent. Hvis han blir spurt om noe og ikke står ved det som er fastslått eller avvist, ikke står ved et forslag, ikke står ved anerkjente argumenter og ikke følger anerkjent prosedyre, er han ikke kompetent til å delta i en samtale.

Men hvis han blir spurt om noe og står ved det som er fastslått eller avvist, står ved et forslag, står ved anerkjente argumenter og følger anerkjent prosedyre, er han kompetent til å delta i en samtale.

Man bør vite om en person er kompetent til å delta i en samtale, eller om han er inkompetent. Hvis han blir spurt om noe og begynner å snakke om noe annet eller bare snakke det bort, hvis han blir sint, ergerlig og gretten, er han ikke kompetent til å delta i en samtale.

Men hvis han blir spurt om noe og ikke begynner å snakke om noe annet eller bare snakke det bort, hvis han verken blir sint, ergerlig eller gretten, er han kompetent til å delta i en samtale.

Man bør vite om en person er kompetent til å delta i en samtale, eller om han er inkompetent. Hvis han blir spurt om noe og skjeller ut den som stilte spørsmålet, bruker herskerteknikker mot ham, latterliggjør ham og gjør et stort poeng av at han er usikker, er han ikke kompetent til å delta i en samtale.

Men hvis han blir spurt om noe og verken skjeller ut den som stilte spørsmålet, bruker herskerteknikker mot ham, latterliggjør ham eller gjør et stort poeng av at han er usikker, er han kompetent til å delta i en samtale.

Man bør vite om en person som deltar i en samtale, er trygg på seg selv, eller om han ikke er det. Hvis han ikke vil lytte, er han ikke trygg på seg selv. Hvis han vil lytte, er han trygg på seg selv. Når han er trygg på seg selv, har han full forståelse av en sak. Han har dyp innsikt i en sak, han avviser en sak, han realiserer en sak. Når han gjør dette, oppnår han full frigjøring.

Dette er meningen med samtale, munker, dette er meningen med diskusjon, dette er meningen med å være trygg på seg selv, dette er fordelen ved å kunne lytte – det vil si å frigjøre sinnet uten involveringer.De som møter motstand, snakker hissig og arrogant.

De bruker ufine knep og leter etter feil hos motparten –
et feilaktig ord, litt stamming, litt nøling –
de fryder seg over å finne slikt hos andre
og sier at de edle uttrykker seg ikke slik.

Hvis den vise ønsker å si noe,
vet han den rette tiden for det.
Og han vet hvordan de edle
pleier å utlegge læren.

Han vet hvordan den vise taler
uten arroganse eller sinne.
Han taler med ydmykt sinn,
uten spott eller aggresjon,
uten misunnelse, med full forståelse.

Han gleder seg over gode ord
og henger seg ikke opp i småfeil.
Han øver ikke kritikk og hogger ikke tak i tabber.
Han verken kjefter eller underkuer,
og snakker ikke uten å tenke seg om.

En god manns ord skal alltid
gi glede og veiledning.
Slik taler de edle, slik er de edles tale.
Den vise som vet dette,
vil alltid tale med ydmykhet."


2.2.8 (3.69) Samtale med filosofer fra andre skoler
Aññatitthiyasutta

69. "Sett at filosofer fra andre skoler spør dere på denne måten, munker:

‘Det finnes tre egenskaper, min venn. Hvilke tre? Det er begjær, hat og uvitenhet. Dette er tre egenskaper. Hva er det som karakteriserer dem? Hva er det som kjennetegner dem? Hva er forskjellen på dem?'
Hva vil dere svare disse filosofene fra andre skoler hvis de spør om dette?"

"Vi sitter ved dine føtter, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være bra om du ville forklare dette. Det vi hører fra deg, vil vi huske."

"Hør godt etter, da, og følg godt med, så skal jeg forklare det for dere."

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Sett at filosofer fra andre skoler spør dere på denne måten, munker:

‘Det finnes tre egenskaper, min venn. Hvilke tre? Det er begjær, hat og uvitenhet. Dette er tre egenskaper. Hva er det som karakteriserer dem? Hva er det som kjennetegner dem? Hva er forskjellen på dem?'

Da bør dere svare dem slik:

‘Begjær er en mindre forseelse, mine venner, men det tar tid å kvitte seg med det. Hat er en stor forseelse, men det kan gå raskt å kvitte seg med det. Uvitenhet er en stor forseelse, og det tar tid å kvitte seg med den.

Hva er så grunnen, hva er årsaken til at begjær som ikke har oppstått, oppstår? Og hva er grunnen til at det vokser og blir stort når det først har oppstått?

Det er det som kalles ‘vakkert'. Hvis man betrakter det som er vakkert, på en usystematisk måte, vil begjær som ikke har oppstått, oppstå, og det vil vokse og bli stort. Dette er grunnen, dette er årsaken til at begjær som ikke har oppstått, oppstår, og da vil det vokse og bli stort.

Hva er så grunnen, hva er årsaken til at hat som ikke har oppstått, oppstår? Og hva er grunnen til at det vokser og blir stort når det først har oppstått?

Det er det som kalles ‘motvilje'. Hvis man betrakter motviljen på en usystematisk måte, vil hat som ikke har oppstått, oppstå, og det vil vokse og bli stort. Dette er grunnen, dette er årsaken til at hat som ikke har oppstått, oppstår, og da vil det vokse og bli stort.

Hva er så grunnen, hva er årsaken til at uvitenhet som ikke har oppstått, oppstår? Og hva er grunnen til at det vokser og blir stort når det først har oppstått?

Det er det som kalles ‘usystematisk tenkning'. Hvis man tenker usystematisk, vil uvitenhet som ikke har oppstått, oppstå, og den vil vokse og bli stor. Dette er grunnen, dette er årsaken til at uvitenhet som ikke har oppstått, vil oppstå, og den vil vokse og bli stor.

Hva er så grunnen, hva er årsaken til at begjær som ikke har oppstått, heller ikke oppstår, og at begjær som har oppstått, blir borte?

Det er det som kalles ‘stygt'. Hvis man systematisk betrakter det som er stygt, vil begjær som ikke har oppstått, heller ikke oppstå, og begjær som har oppstått, blir borte. Dette er grunnen, dette er årsaken til at begjær som ikke har oppstått, heller ikke oppstår, og at begjær som har oppstått, blir borte.

Hva er så grunnen, hva er årsaken til at hat som ikke har oppstått, heller ikke oppstår, og at hat som har oppstått, blir borte?

Det er det som kalles ‘frigjøring gjennom vennlighet'. Hvis man systematisk betrakter frigjøring gjennom vennlighet, vil hat som ikke har oppstått, heller ikke oppstå, og hat som har oppstått, blir borte. Dette er grunnen, dette er årsaken til at hat som ikke har oppstått, heller ikke oppstår, og at hatsom har oppstått, blir borte.

Hva er så grunnen, hva er årsaken til at uvitenhet som ikke har oppstått, heller ikke oppstår, og at uvitenhet som har oppstått, blir borte?

Det er det som kalles ‘systematisk tenkning'. Hvis man tenker systematisk, vil uvitenhet som ikke har oppstått, heller ikke vil oppstå, og uvitenhet som har oppstått, vil bli borte. Dette er grunnen, dette er årsaken til at uvitenhet som ikke har oppstått, heller ikke vil oppstå, og uvitenhet som har oppstått, vil bli borte."


2.2.9 (3.70) Usunne røtter
Akusalamulasutta

70. "Det finnes tre usunne røtter, munker. Hvilke tre? Det er begjær, hat og uvitenhet.

Begjær er en usunn rot, munker. Det som den grådige utfører med kropp, tale eller tanke, det er usunt.

Når en grådig person blir overveldet av grådighet slik at han mister kontrollen over seg selv, påfører han andre smerter gjennom løgner. Han utsetter dem for straff, fangenskap, tap, skjellsord, forvisning eller maktmisbruk, og det er også usunne handlinger. Slik oppstår en rekke skadelige og usunne handlinger som følge av grådighet, betinget av grådighet.

Hat er en usunn rot, munker. Det som den hatefulle utfører med kropp, tale eller tanke, det er usunt.

Når en hatefull person blir overveldet av hat slik at han mister kontrollen over seg selv, påfører han andre smerter gjennom løgner. Han utsetter dem for straff, fangenskap, tap, skjellsord, forvisning eller maktmisbruk, og det er også usunne handlinger. Slik oppstår en rekke skadelige og usunne handlinger som følge av hat, betinget av hat.

Uvitenhet er en usunn rot, munker. Det som den uvitende utfører med kropp, tale eller tanke, det er usunt.

Når en uvitende person blir overveldet av uvitenhet slik at han mister kontrollen over seg selv, påfører han andre smerter gjennom løgner. Han utsetter dem for straff, fangenskap, tap, skjellsord, forvisning eller maktmisbruk, og det er også usunne handlinger. Slik oppstår en rekke skadelige og usunne handlinger som følge av uvitenhet, betinget av uvitenhet.

På denne måten kan en person sies å være en som snakker i utide, en som sier noe som ikke er sant, en som sier noe som er irrelevant, en som sier slikt som verken stemmer overens med læren eller disiplinen.

Og hvorfor blir han omtalt som en som snakker i utide, en som sier noe som ikke er sant, en som sier noe som er irrelevant, en som sier slikt som verken stemmer overens med læren eller disiplinen? Det er fordi han påfører andre smerter gjennom løgner. Han utsetter dem for straff, fangenskap, tap, skjellsord, forvisning eller maktmisbruk. Når han blir konfrontert med en sannhet, nekter han for den og forstår den ikke. Når han blir konfrontert med en usannhet, gjør han ikke noe for å avklare saken og forklare at dette er feil, dette er ikke sant. Derfor blir han omtalt som en som snakker i utide, en som sier noe som ikke er sant, en som sier noe som er irrelevant, en som sier slikt som verken stemmer overens med læren eller disiplinen.

En slik person som er dominert av usunne og skadelige sinnstilstander som springer ut av grådighet, lever et ulykkelig liv her og nå, med ergrelser, klager og brennende lengsler. Etter at han er død, når kroppen går i oppløsning, kan han forvente å havne i vonde tilstander.

En slik person som er dominert av usunne og skadelige sinnstilstander som springer ut av hat, lever et ulykkelig liv her og nå, med ergrelser, klager og brennende lengsler. Etter at han er død, når kroppen går i oppløsning, kan han forvente å havne i vonde tilstander.

En slik person som er dominert av usunne og skadelige sinnstilstander som springer ut av uvitenhet, lever et ulykkelig liv her og nå, med ergrelser, klager og brennende lengsler. Etter at han er død, når kroppen går i oppløsning, kan han forvente å havne i vonde tilstander.

Det er som om et sal-tre, en akasie eller en osp skulle bli angrepet og overgrodd av parasittiske slyngplanter, munker. Da går det ille med det. Det kommer til å visne og dø. Slik går det også med en person som er dominert av usunne og skadelige sinnstilstander som springer ut av grådighet, hat eller uvitenhet, lever et ulykkelig liv her og nå, med ergrelser, klager og brennende lengsler. Etter at han er død, når kroppen går i oppløsning, kan han forvente å havne i vonde tilstander. Dette er de tre usunne røttene, munker.

Det finnes tre sunne røtter, munker. Hvilke tre? Det er giverglede, vennlighet og visdom.

Giverglede er en sunn rot. Det som en gavmild person utfører med kropp, tale eller tanke, det er sunt. Når en gavmild person ikke blir overveldet av grådighet slik at han mister kontrollen over seg selv, påfører han ikke andre smerter gjennom løgner. Han utsetter dem ikke for straff, fangenskap, tap, skjellsord, forvisning eller maktmisbruk. Hans handlinger er sunne. Slik oppstår en rekke gode og sunne handlinger som følge av giverglede, betinget av giverglede.

Vennlighet er en sunn rot. Det som en vennlig person utfører med kropp, tale eller tanke, det er sunt. Når en vennlig person ikke blir overveldet av grådighet slik at han mister kontrollen over seg selv, påfører han ikke andre smerter gjennom løgner. Han utsetter dem ikke for straff, fangenskap, tap, skjellsord, forvisning eller maktmisbruk. Hans handlinger er sunne. Slik oppstår en rekke gode og sunne handlinger som følge av vennlighet, betinget av vennlighet.

Visdom er en sunn rot. Det som en vis person utfører med kropp, tale eller tanke, det er sunt. Når en vis person ikke blir overveldet av grådighet slik at han mister kontrollen over seg selv, påfører han ikke andre smerter gjennom løgner. Han utsetter dem ikke for straff, fangenskap, tap, skjellsord, forvisning eller maktmisbruk. Hans handlinger er sunne. Slik oppstår en rekke gode og sunne handlinger som følge av visdom, betinget av visdom. Derfor blir han omtalt som en som snakker til rett tid, en som snakker sant, en som sier noe som er relevant, en som sier slikt som stemmer overens med både læren og disiplinen.

Hvorfor sier man at en slik person er en som snakker til rett tid, en som snakker sant, en som sier noe som er relevant, en som sier slikt som stemmer overens med både læren og disiplinen, munker? Det fordi han ikke påfører andre smerter gjennom løgner. Han utsetter dem ikke for straff, fangenskap, tap, skjellsord, forvisning eller maktmisbruk. Når han blir konfrontert med en sannhet, forstår han den og nekter ikke for den. Når han blir konfrontert med en usannhet, avklarer han saken og forklare at dette er feil, dette er ikke sant. Derfor sier man at han er en person som snakker til rett tid, en som snakker sant, en som sier noe som er relevant, en som sier slikt som stemmer overens med både læren og disiplinen.

En slik person har kvittet seg med tendenser til begjær, hat og uvitenhet, skåret dem over ved røttene så de er blitt som en palmetrestubbe som ikke kan vokse opp igjen. Han lever lykkelig her og nå, uten sorger eller plager. Han oppnår parinibbana her og nå.

Det er som om et sal-tre, en akasie eller en osp skulle bli angrepet og overgrodd av parasittiske slyngplanter, munker. Så kommer det en mann med hakke og korg. Han skjærer over slyngplantene ved rota, graver opp rota og bærer den bort så ikke noe av den blir igjen. Så bærer han bitene bort, hakker dem i småbiter og tørker dem i vinden og sola. Til slutt brenner han dem til aske som han strør ut i vinden eller i en rennende elv. Da blir disse slyngplantene skåret over ved røttene så de blir som en palmetrestubbe som ikke kan vokse opp igjen. Han lever lykkelig her og nå, uten sorger eller plager. Han oppnår parinibbana her og nå.

På samme måte blir disse tendensene til begjær, hat og uvitenhet, skåret dem over ved røttene så de er blitt som en palmetrestubbe som ikke kan vokse opp igjen. Han lever lykkelig her og nå, uten sorger eller plager. Han oppnår parinibbana her og nå. Dette er de tre sunne røttene, munker."


2.2.10 (3.71) Helligdager
Uposathasutta

71. Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Savatthi, var han i Migaras mors paviljong i Østparken. På en helligdag gikk Migaras mor, Visakha, bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Da hun hadde satt seg, sa Mesteren til henne:

"Hvorfor kommer du nå midt på dagen, Visakha?"

"Det er fordi jeg overholder helligdagen, Mester."

"Det finnes tre slags helligdager, Visakha. Hvilke tre? Det er gjeternes helligdag, de nakne asketenes helligdag og de edles helligdag.

Og hvordan er gjeternes helligdag, Visakha? Sett at en gjeter fører kveget tilbake til eierne om kvelden. Da tenker han: ‘I dag har kveget gresset der og der, og det har drukket vann der og der. I morgen skal kveget gresse der og der og drikke vann der og der.'

Noen legfolk tenker på samme måte: ‘I dag skal jeg spise de og de rettene her. I morgen skal jeg spise de og de rettene der.' Slik tilbringer de dagen med grådige tanker. Slik er gjeternes helligdag, Visakha. Når gjeternes helligdag blir tilbrakt på denne måten, gir den verken store frukter eller store resultater. Den er ikke særlig strålende og sprer heller ikke mye lys.

Hvordan er så de nakne asketenes helligdag, Visakha? De nakne asketene er en slags filosofer, så de sier til legtilhengerne sine: ‘Hør her, min venn. Ikke bruk vold mot levende vesener som lever over hundre mil mot øst, vest, nord eller sør.' På den måten viser de medfølelse og medynk med noen levende vesener. Mot andre levende vesener viser de ikke medfølelse og medynk.

På helligdagen sier de til legtilhengerne sine: ‘Kom her og legg fra deg alle klærne, så kan du si at du ikke har noe, ikke eier noe, at det ikke er noe som er ditt og at du ikke henger fast i noe som helst.' Men foreldrene hans vil kjenne ham og si at dette er sønnen vår. Og han vil kjenne dem og si at dette er foreldrene mine. Barna hans og hans kone vil kjenne ham og si at dette er far, dette er min mann. Og han vil kjenne dem og si at dette er mine barn, dette er min kone. Tjenere og ansatte vil kjenne ham og si at dette er sjefen vår. Og han vil kjenne dem og si at dette er tjenerne mine, dette er mine ansatte.

Så på den tiden da de bør oppfordres til å holde seg til sannheten, snakker de usant. De lyver, sier jeg. Etter denne natten tar de tilbake disse eiendelene som ikke blir gitt dem som gaver. Det er å stjele, sier jeg. En slik helligdag som blir tilbrakt slik de nakne asketene gjør, gir verken store frukter eller store resultater. Den er ikke særlig strålende og sprer heller ikke mye lys. Visakha.

Hvordan er så de edles helligdag, Visakha? Et forurenset sinn blir renset på metodisk vis. Hvordan blir et forurenset sinn renset på metodisk vis, Visakha? Det er når den edles elev tenker slik: ‘Han er i sannhet en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og levemåte, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.' Når han tenker slik på Mesteren, finner han ro i sinnet og blir glad. Det som da måtte finnes av forurensninger i sinnet, faller bort. Det er som å vaske hodet når det er skittent.

Og hvordan vasker man hodet på metodisk vis når det er skittent, Visakha? Det gjør man ved hjelp av såpe, leire, vann og riktig bruk av disse ingrediensene. Slik vasker man hodet når det er skittent, og slik renser man et forurenset sinn på metodisk vis.

Og hvordan renser man et forurenset sinn på metodisk vis, Visakha? Det er når den edles elev tenker slik: ‘Han er i sannhet en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og levemåte, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.' Når han tenker slik på Mesteren, finner han ro i sinnet og blir glad. Det som da måtte finnes av forurensninger i sinnet, faller bort.

Da sier man at den edles elev feirer Brahmas helligdag, at han lever sammen med Brahma, at han finner gled og ro i sinnet takket være Brahma, og at de forurensningene han måtte ha i sinnet, faller bort. På den måten renser man et forurenset sinn på metodisk vis, Visakha.

Et forurenset sinn blir renset på metodisk vis. Hvordan blir et forurenset sinn renset på metodisk vis, Visakha? Det er når den edles elev tenker slik: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, kan ses her og nå, den gir umiddelbare resultater, den er åpen for inspeksjon og gir framgang og forstandige mennesker kan selv erkjenne den.' Når han tenker slik på læren, finner han ro i sinnet og blir glad. Det som da måtte finnes av forurensninger i sinnet, faller bort. Det er som å vaske kroppen når den er skitten.

Og hvordan vasker man kroppen på metodisk vis når den er skitten, Visakha? Det gjør man ved hjelp av såpepulver, vann og riktig bruk av disse ingrediensene. Slik vasker man kroppen når den er skitten, og slik renser man et forurenset sinn på metodisk vis.

Hvordan blir et forurenset sinn renset på metodisk vis, Visakha? Det er når den edles elev tenker slik: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, kan ses her og nå, den gir umiddelbare resultater, den er åpen for inspeksjon og gir framgang og forstandige mennesker kan selv erkjenne den.' Når han tenker slik på læren, finner han ro i sinnet og blir glad. Det som da måtte finnes av forurensninger i sinnet, faller bort.

Da sier man at den edles elev feirer lærens helligdag, at han lever sammen med læren, at han finner gled og ro i sinnet takket være læren, og at de forurensningene han måtte ha i sinnet, faller bort. På den måten renser man et forurenset sinn på metodisk vis, Visakha.

Et forurenset sinn blir renset på metodisk vis. Hvordan blir et forurenset sinn renset på metodisk vis, Visakha? Det er når den edles elev tenker slik: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel atferd, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. De er den beste åker å så gaver i.' Når han tenker slik på læren, finner han ro i sinnet og blir glad. Det som da måtte finnes av forurensninger i sinnet, faller bort. Det er som å vaske tøy når det er skittent.

Og hvordan vasker man tøy på metodisk vis når det er skittent, Visakha? Det gjør man ved hjelp av varme, lut, kumøkk, vann og riktig bruk av disse ingrediensene. Slik vasker man kroppen når den er skitten, og slik renser man et forurenset sinn på metodisk vis.

Hvordan blir et forurenset sinn renset på metodisk vis, Visakha? Det er når den edles elev tenker slik: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel atferd, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. De er den beste åker å så gaver i.' Når han tenker slik på læren, finner han ro i sinnet og blir glad. Det som da måtte finnes av forurensninger i sinnet, faller bort.

Et forurenset sinn blir renset på metodisk vis. Hvordan blir et forurenset sinn renset på metodisk vis, Visakha? Det er når den edles elev husker de etiske retningslinjene han følger og når de ikke blir brutt eller neglisjert, når de er uplettet, rene, frigjørende, når de blir rost av de vise, når de er fri for begjær eller forvirring og når de bidrar til god konsentrasjon. Når han tenker slik på de etiske retningslinjene, finner han ro i sinnet og blir glad. Det som da måtte finnes av forurensninger i sinnet, faller bort, på samme måte som et speil blir gjort rent på metodisk vis.

Hvordan blir så et speil gjort rent på metodisk vis, Visakha? Det gjør man ved hjelp av olje, en børste og riktig bruk av disse ingrediensene. Slik gjør man et speil rent på metodisk vis, og slik renser man et forurenset sinn på metodisk vis.

Et forurenset sinn blir renset på metodisk vis. Hvordan blir et forurenset sinn renset på metodisk vis, Visakha? Det er når den edles elev husker de etiske retningslinjene han følger og når de ikke blir brutt eller neglisjert, når de er uplettet, rene, frigjørende, når de blir rost av de vise, når de er fri for begjær eller forvirring og når de bidrar til god konsentrasjon. Når han tenker slik på de etiske retningslinjene, finner han ro i sinnet og blir glad. Det som da måtte finnes av forurensninger i sinnet, faller bort. Dette er de edles helligdag, der man lever sammen med de etiske retningslinjene, der sinnet fryder seg over de etiske retningslinjene slik at det oppstår glede og eventuelle forurensninger i sinnet, faller bort. Slik blir et forurenset sinn renset på metodisk vis, Visakha.

Et forurenset sinn blir renset på metodisk vis. Hvordan blir et forurenset sinn renset på metodisk vis, Visakha? Det er når den edles elev tenker på gudene: ‘Det finnes mange slags guder. Noen kalles de fire store kongene, noen kalles de trettitre gudene, noen tilhører dødsriket, noen finnes i Tusita-himmelen. Noen guder liker å skape, noen guder hersker over det andre har skapt, noen guder er i Brahmas følge, og det finnes også guder utover disse. Disse gudene døde her og ble gjenfødt der fordi de hadde tillit. Vi har også en slik tillit. Disse gudene døde her og ble gjenfødt der fordi de hadde moral. Vi har også en slik moral. Disse gudene døde her og ble gjenfødt der fordi de hadde lærdom. Vi har også en slik lærdom. Disse gudene døde her og ble gjenfødt der fordi de hadde nøysomhet. Vi har også en slik nøysomhet. Disse gudene døde her og ble gjenfødt der fordi de hadde visdom. Vi har også en slik visdom. Når vi tenker på det disse gudene har av tillit, moral, lærdom, nøysomhet og visdom, som også vi har, oppstår fryd og glede i sinnet, slik at eventuelle forurensninger i sinnet, faller bort. Det er som når forurenset gull blir renset for urenheter på metodisk vis, Visakha.

Og hvordan blir forurenset gull renset for urenheter på metodisk vis, Visakha? Det blir gjort med en esse, salter, rød kalk, et blåserør, tenger og riktig bruk av disse ingrediensene. Slik blir forurenset gull renset for urenheter på metodisk vis. Og slik blir et forurenset sinn renset på metodisk vis, Visakha.

Hvordan blir et forurenset sinn renset på metodisk vis, Visakha? Det er når den edles elev tenker på gudene: ‘Det finnes mange slags guder. Noen kalles de fire store kongene, noen kalles de trettitre gudene, noen tilhører dødsriket, noen finnes i Tusita-himmelen. Noen guder liker å skape, noen guder hersker over det andre har skapt, noen guder er i Brahmas følge, og det finnes også guder utover disse. Disse gudene døde her og ble gjenfødt der fordi de hadde tillit. Vi har også en slik tillit. Disse gudene døde her og ble gjenfødt der fordi de hadde moral. Vi har også en slik moral. Disse gudene døde her og ble gjenfødt der fordi de hadde lærdom. Vi har også en slik lærdom. Disse gudene døde her og ble gjenfødt der fordi de hadde nøysomhet. Vi har også en slik nøysomhet. Disse gudene døde her og ble gjenfødt der fordi de hadde visdom. Vi har også en slik visdom. Når vi tenker på det disse gudene har av tillit, moral, lærdom, nøysomhet og visdom, som også vi har, oppstår fryd og glede i sinnet, slik at eventuelle forurensninger i sinnet, faller bort. Slik blir et forurenset sinn renset på metodisk vis, Visakha.

Den edles elev tenker slik, Visakha: ‘Arahantene lar være å drepe levende vesener, de har lagt vekk stokker og sverd og er beskjedne og milde hele livet, og de har medfølelse med alle levende vesener. I dag lar også jeg være å drepe levende vesener. Jeg har lagt vekk stokk og sverd og er beskjeden og mild. På denne dagen og i denne natten har jeg medfølelse med alle levende vesener. På denne måten imiterer jeg arahantene og feirer helligdag.

Arahantene lar være å det som ikke er deres. Hele livet tar de bare imot det som blir gitt dem, og de lever et rent liv uten å stjele. I dag lar også jeg være å ta det som ikke er mitt. På denne dagen og i denne natten tar jeg bare imot det som blir gitt meg, og jeg lever et rent liv uten å stjele. På denne måten imiterer jeg arahantene og feirer helligdag.

Arahantene avstår fra seksualitet. Hele livet lever de et edelt liv der de holder seg langt unna seksualitet og simple fornøyelser. I dag avstår også jeg fra seksualitet. På denne dagen og i denne natten holder jeg meg langt unna seksualitet og simple fornøyelser. På denne måten imiterer jeg arahantene og feirer helligdag.

Arahantene avstår fra urett tale. Hele livet snakker de sant og er pålitelige. De er til å stole på og bedrar ikke verden. I dag avstår også jeg fra urett tale. På denne dagen og i denne natten snakker jeg sant og er pålitelig. Jeg er til å stole på og bedrar ikke verden. På denne måten imiterer jeg arahantene og feirer helligdag.

Arahantene avstår fra å ruse seg på alkoholholdige drikker. Hele livet avstår de fra å ruse seg på alkoholholdige drikker. I dag avstår også jeg fra å ruse meg på alkoholholdige drikker. På denne dagen og i denne natten avstår jeg fra å ruse meg på alkoholholdige drikker. På denne måten imiterer jeg arahantene og feirer helligdag.

Arahantene spiser bare ett måltid i døgnet. Hele livet spiser de ikke om natten og de spiser ikke i utide. I dag spiser også jeg bare ett måltid i døgnet. På denne dagen og i denne natten spiser jeg ikke om natten og jeg spiser ikke i utide. På denne måten imiterer jeg arahantene og feirer helligdag.

Arahantene går ikke og ser på forestillinger med musikk, sang og dans. Hele livet lar han være å pynte seg, og bruker ikke kranser, parfyme eller kosmetikk. I dag går heller ikke jeg og ser på forestillinger med musikk, sang og dans. Jeg lar være å pynte meg, og bruker ikke kranser, parfyme eller kosmetikk. På denne dagen og i denne natten avstår jeg fra dette. På denne måten imiterer jeg arahantene og feirer helligdag.

Arahantene bruker ikke store og luksuriøse møbler. Hele livet lar han være å bruke store og luksuriøse møbler og ligger heller på ei lita og lav seng eller en haug med strå. I dag bruker heller ikke jeg store og luksuriøse møbler. På denne dagen og i denne natten ligger jeg heller på ei lita og lav seng eller en haug med strå. På denne måten imiterer jeg arahantene og feirer helligdag.

Slik er de edles helligdag, Visakha. Slik blir den feiret. Når de edles helligdag blir feiret på denne måten, bringer den store frukter og gode resultater. Den lyser og er omgitt av en stor stråleglans.

Hva vil det si at den bringer store frukter og gode resultater? Hva vil det si at den lyser og er omgitt av en stor stråleglans?

Det er som å ha herredømme og makten over de seksten folkerike regionene som er fulle av sju slags juveler, det vil si Anga, Magadha, Kasi, Kosala, Vajji, Malla, Ceti, Vanga, Kuru, Pañcala, Maccha, Sårasena, Assaka, Avanti, Gandhara og Kamboja. Dette er likevel ikke verdt en brøkdel av å feire helligdag etter åtte prinsipper, som nevnt over. Og hvorfor? Det er fordi mennesketilværelsen som fyrste ikke kan sammenlignes med himmelsk lykke, Visakha.

Det som for menneskene er femti år, er bare ett døgn for gudene i de fire store kongene følge, Visakha. Tretti slike døgn utgjør en måned og tolv slike måneder utgjør et år. Gudene i de fire store kongenes følge har en levetid på fem hundre slike himmelår. Det er mulig at en kvinne eller en mann som feirer helligdag etter åtte prinsipper, blir gjenfødt i de fire store kongenes følge etter døden, når kroppen går i oppløsning. Det er derfor det er sagt at mennesketilværelsen som fyrste ikke kan sammenlignes med himmelsk lykke, Visakha.

Det som for menneskene er hundre år, er bare ett døgn for de trettitre gudene, Visakha. Tretti slike døgn utgjør en måned og tolv slike måneder utgjør et år. De trettitre gudene har en levetid på tusen slike himmelår. Det er mulig at en kvinne eller en mann som feirer helligdag etter åtte prinsipper, blir gjenfødt i de trettitre gudenes følge etter døden, når kroppen går i oppløsning. Det er derfor det er sagt at mennesketilværelsen som fyrste ikke kan sammenlignes med himmelsk lykke, Visakha.

Det som for menneskene er to hundre år, er bare ett døgn for Yamagudene, Visakha. Tretti slike døgn utgjør en måned og tolv slike måneder utgjør et år. Yamagudene har en levetid på to tusen slike himmelår. Det er mulig at en kvinne eller en mann som feirer helligdag etter åtte prinsipper, blir gjenfødt i Yamagudenes følge etter døden, når kroppen går i oppløsning. Det er derfor det er sagt at mennesketilværelsen som fyrste ikke kan sammenlignes med himmelsk lykke, Visakha.

Det som for menneskene er fire hundre år, er bare ett døgn for Tusitagudene, Visakha. Tretti slike døgn utgjør en måned og tolv slike måneder utgjør et år. Tusitagudene har en levetid på fire tusen slike himmelår. Det er mulig at en kvinne eller en mann som feirer helligdag etter åtte prinsipper, blir gjenfødt i Tusitagudenes følge etter døden, når kroppen går i oppløsning. Det er derfor det er sagt at mennesketilværelsen som fyrste ikke kan sammenlignes med himmelsk lykke, Visakha.

Det som for menneskene er åtte hundre år, er bare ett døgn for de gudene som liker å skape, Visakha. Tretti slike døgn utgjør en måned og tolv slike måneder utgjør et år. De gudene som liker å skape har en levetid på åtte tusen slike himmelår. Det er mulig at en kvinne eller en mann som feirer helligdag etter åtte prinsipper, blir gjenfødt i følget til gudene som liker å skape, etter døden, når kroppen går i oppløsning. Det er derfor det er sagt at mennesketilværelsen som fyrste ikke kan sammenlignes med himmelsk lykke, Visakha. Det som for menneskene er seksten hundre år, er bare ett døgn for de gudene som gleder seg over andres skaperverk, Visakha. Tretti slike døgn utgjør en måned og tolv slike måneder utgjør et år. De gudene som gleder seg over andres skaperverk har en levetid på seksten tusen slike himmelår. Det er mulig at en kvinne eller en mann som feirer helligdag etter åtte prinsipper, blir gjenfødt i følget til gudene som gleder seg over andres skaperverk, etter døden, når kroppen går i oppløsning. Det er derfor det er sagt at mennesketilværelsen som fyrste ikke kan sammenlignes med himmelsk lykke, Visakha.

Man bør la være å drepe
eller ta noe man ikke eier.
Man bør la være å lyve
eller drikke seg beruset.

Man bør avstå fra seksualitet
og ikke spise om natten i utide.
Man bør ikke gå med
kranser og parfyme,

og nøye seg med å sove
på et teppe på marken.
Slik feirer man helligdag
etter åtte prinsipper.
Den oppvåknede har vist
at slik gjør man slutt på lidelsen.

Både månen og sola er vakre
og de sprer sitt lys overalt hvor de ferdes,
Mørket fordriver de fra sin ferd i himmelrommet.
Med sin stråleglans lyser de opp skyene.

Det som finnes av rikdommer
innenfor dette området,
som perler, krystaller, lykkesteiner,
gullklumper, gullsmykker, strålende gull,
eller ubearbeidet gull som kalles hataka.

Alt dette er ikke verd en brøkdel
av en helligdag med åtte regler.
Det er heller ikke måneskinnet
eller de glitrende skarer av stjerner.

Derfor skal kvinner og menn
som har høy moral og som feirer
helligdagen med åtte regler,
som gjør gode gjerninger
som medfører lykke,
ikke klandres,
men komme til himmelen.



2.3 Kapitlet om Ananda
Anandavagga

2.3.1 (3.72) Channa
Channasutta

72. Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Da kom den omvandrende filosofen Channa bort til Ananda og pratet høflig med ham. Deretter satte han seg ned og sa:

"Dere sier man bør kvitte seg med begjær, hat og uvitenhet, min venn Ananda. Vi sier det samme. Men hvilke ulemper ser dere ved begjær, hat og uvitenhet siden dere sier man bør kvitte seg med dem?"

"En som er overveldet av begjær, mister kontrollen over seg selv og tenker på å skade seg selv, skade andre eller skade både seg selv og andre. Han lider under store mentale smerter. Men en som har kvittet seg med begjæret, tenker verken på å skade seg selv, skade andre eller skade både seg selv og andre. Han lider ikke under noen mentale smerter. En som er overveldet av begjær og som mister kontrollen over seg selv, begår overtredelse med kropp, overtredelser i tale og overtredelser i tanken. En som har kvittet seg med begjæret, begår ingen slike overtredelser. En som er overveldet av begjær og som mister kontrollen over seg selv, vet ikke riktig hva han selv har nytte av, hva andre har nytte av eller hva både han selv og andre har nytte av. Begjæret gjør blind, min venn. Begjæret gjør så man mister synet og mister vettet. Det gjør slutt på visdom og skaper forvirring. Det fører ikke til nibbana.

En som er overveldet av hat ... uvitenhet, mister kontrollen over seg selv og tenker på å skade seg selv, skade andre eller skade både seg selv og andre. Han lider under store mentale smerter. Men en som har kvittet seg med uvitenheten, tenker verken på å skade seg selv, skade andre eller skade både seg selv og andre. Han lider ikke under noen mentale smerter. En som er overveldet av uvitenhet og som mister kontrollen over seg selv, begår overtredelse med kropp, overtredelser i tale og overtredelser i tanken. En som har kvittet seg med uvitenheten, begår ingen slike overtredelser. En som er overveldet av uvitenhet og som mister kontrollen over seg selv, vet ikke riktig hva han selv har nytte av, hva andre har nytte av eller hva både han selv og andre har nytte av. Uvitenhet gjør blind, min venn. Uvitenheten gjør så man mister synet og mister vettet. Det gjør slutt på visdom og skaper forvirring. Det fører ikke til nibbana.

Dette er de ulempene vi ser ved begjær, hat og uvitenhet siden vi sier man bør kvitte seg med dem."

"Men finnes det noen vei, finnes det noen metode for å bli kvitt begjær, hat og uvitenhet, min venn?"

"Ja, det finnes en vei, det finnes en metode for å bli kvitt begjær, hat og uvitenhet."

"Hvordan er denne veien, hvordan er denne metoden for å bli kvitt begjær, hat og uvitenhet?"

"Det er den edle åttedelte veien, det vil si det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er veien, dette er metoden for å bli kvitt begjær, hat og uvitenhet."

"Dette er en god vei, dette er en god metode bli kvitt begjær, hat og uvitenhet. Dette er noe det lønner seg å bruke kreftene på, min venn Ananda."


2.3.2 (3.73) Ajivaka-asketen
Ajivakasutta

73. En gang da Ananda bodde i Ghositaparken i Kosambi, kom en husherre som var elev av en ajivika-asket bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:

"Hvem sin lære er det som er godt proklamert, Ananda? Hvem er det som følger en god praksis her i verden? Hvem er det som gjør godt her i verden?"

"Da vil jeg stille deg et motspørsmål om denne saken, husherre, og så kan du svare som du synes best. Hva mener du om dette: Er læren godt proklamert av dem som underviser i en lære for å kvitte seg med begjær, hat og uvitenhet? Eller er den ikke det? Hva mener du om dette?"

"Læren til dem som underviser i en lære for å kvitte seg med begjær, hat og uvitenhet er godt proklamert, Mester. Dette mener jeg."

"Hva mener du om dette, husherre: Hvis noen praktiserer å kvitte seg med begjær, hat og uvitenhet – følger de en god praksis her i verden? Eller gjør de det ikke? Hva mener du om dette?"

"De som praktiserer å kvitte seg med begjær, hat og uvitenhet, de følger en god praksis her i verden, Mester. Dette mener jeg."

"Hva mener du om dette, husherre: Hvis noen har kvittet seg med begjær, hat og uvitenhet og skåret dem over ved roten så de er blitt som en palmetrestubbe som ikke kan vokse opp igjen – har de da gjort noe godt her i verden? Eller har de ikke det? Hva mener du om dette?"

"Hvis noen har kvittet seg med begjær, hat og uvitenhet og skåret dem over ved roten så de er blitt som en palmetrestubbe som ikke kan vokse opp igjen – da har de gjort noe godt her i verden, Mester. Dette mener jeg."

"Da sier du altså dette, husherre: Læren til dem som underviser i en lære for å kvitte seg med begjær, hat og uvitenhet er godt proklamert. De som praktiserer å kvitte seg med begjær, hat og uvitenhet, de følger en god praksis her i verden. Hvis noen har kvittet seg med begjær, hat og uvitenhet og skåret dem over ved roten så de er blitt som en palmetrestubbe som ikke kan vokse opp igjen – da har de gjort noe godt her i verden. "

"Utmerket, Ananda, utmerket! Du verken skryter av egen lære eller rakker ned på andres lære. Du gir en nøktern framstilling av læren og forklarer meningen uten å framheve deg selv. Dere underviser i en lære for å kvitte seg med begjær, hat og uvitenhet, så læren deres er godt proklamert. Dere praktiserer å kvitte seg med begjær, hat og uvitenhet, så dere følger en god praksis her i verden. Dere har kvittet dere med begjær, hat og uvitenhet og skåret dem over ved roten så de er blitt som en palmetrestubbe som ikke kan vokse opp igjen – så da har dere gjort noe godt her i verden.

Fortreffelig, Mester, fortreffelig! Det er som om det som var veltet skulle bli rettet opp, Mester, eller det skjulte skulle bli åpenbart! Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære et lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Ananda. Nå tar jeg tilflukt til denne Mesteren, til sannheten og til fellesskapet. Vær så vennlig å regne meg som legvenn, Mester, som tar tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever!"


2.3.3 (3.74) Sakyaen Mahanama
Mahanamasakkasutta

74. Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var hos sakyaene, oppholdt han seg i fikenlunden i Kapilavatthu. På den tiden hadde han vært syk, men var nettopp blitt bedre igjen. Da kom sakyaen Mahanama bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:

"Jeg har lenge hørt deg si at den som har konsentrasjon, også har kunnskap, Mester. Den ukonsentrerte har ingen kunnskap. Men hvordan er det, Mester – kommer konsentrasjonen først og kunnskapen etterpå? Eller kommer kunnskapen først og konsentrasjonen etterpå?"

Da tenkte Ananda: "Mesteren har vært syk, men er nettopp blitt bedre igjen. Men nå stiller sakyaen Mahanama ham et dypt spørsmål. Kanskje jeg skulle ta med meg Mahanama litt bort og gi ham undervisning i læren?"
Dermed tok Ananda sakyaen Mahanama i armen, førte ham litt bort fra de andre og sa:

"Mesteren har forklart elevenes moral og de utlærtes moral, han har forklart elevenes konsentrasjon og de utlærtes konsentrasjon, og han har forklart elevenes visdom og de utlærtes visdom.

Så hvordan er elevenes moral, Mahanama? Det er når en munk har en moralsk livsførsel og er beskyttet av alle munkereglene ... og han påtar seg treningsreglene. Dette er elevens moral, Mahanama.

Og hvordan er elevens konsentrasjon? Det er når munken isolerer seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand, og så videre opp til fjerde meditasjonstilstand. Dette er elevens konsentrasjon, Mahanama.

Og hvordan er elevens visdom? Det er når munken forstår det som det er at ‘dette er lidelse ... dette er veien som fører til å gjøre slutt på lidelsen.' Dette er elevens visdom, Mahanama.

Den edles elev som har en slik moral, en slik konsentrasjon og en slik visdom, kvitter seg med forurensninger i sinnet. Når sinnet er blitt fritt for forurensninger, oppnår han frihet i sinnet ved hjelp av visdom, og her og nå vinner han dypere innsikt og visdom og blir værende i denne tilstanden. Slik har Mesteren forklart elevenes moral og de utlærtes moral, han har forklart elevenes konsentrasjon og de utlærtes konsentrasjon, og han har forklart elevenes visdom og de utlærtes visdom."


2.3.4 (3.75) Jainen
Niganthasutta

75. En gang var Ananda i salen med de spisse gavlene i Storlunden i Vesali. Da kom licchaviene Abhaya og Panditakumaraka bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Abhaya stilte følgende spørsmål til Ananda:

"Jainen Nataputta hevder å vite alt, se alt og ha en altomfattende viten og innsikt, Mester. ‘Om jeg går, står, sover eller er våken har jeg viten og innsikt hele tiden', sier han. Han sier at tidligere gjerninger er utvisket gjennom askese, og at han har brutt broene ved ikke å utføre nye gjerninger. Slik gjør han slutt på lidelsen ved å gjøre slutt på gjerningene. Ved å gjøre slutt på lidelsen gjør han slutt på følelsene, og ved å gjøre slutt på følelsene blir all lidelse beseiret. På den måten blir lidelsene overvunnet gjennom renhet her og nå som ikke blir foreldet. Hva sier du til dette, Mester?"

"Mesteren, arahanten som vet og ser og som selv har oppnådd fullstendig oppvåkning, har tydelig forklart tre veier som fører direkte til målet, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare nibbana. Hvilke tre?

Sett at en munk lever i samsvar med de etiske retningslinjene og påtar seg å følge treningsreglene. Da utfører han ikke noen nye gjerninger og gjør slutt på tidligere gjerninger som har plaget ham. Slik oppnår han renhet her og nå som ikke blir foreldet. Den er ikke noe han må vente på, men fører til målet og er åpen for inspeksjon. Den er noe som de forstandige selv kan se.

Når en munk på denne måten lever i samsvar med de etiske retningslinjene og isolerer seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer går han inn i første meditasjonstilstand, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Deretter bringer han de innledende og fastholdende tanker til ro og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Videre søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt, slik at han med oppmerksomhet og klar forståelse føler legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' Han går inn i denne tilstanden og forblir i den. Deretter forlater han velvære og lidelse, legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den. Da utfører han ikke noen nye gjerninger og gjør slutt på tidligere gjerninger som har plaget ham. Slik oppnår han renhet her og nå som ikke blir foreldet. Den er ikke noe han må vente på, men fører til målet og er åpen for inspeksjon. Den er noe som de forstandige selv kan se.

Når munken har oppnådd en slik fordypelse, gjør han slutt på forurensningene i sinnet, og når sinnet er blitt fritt for forurensninger, oppnår han frihet i sinnet ved hjelp av visdom, og her og nå vinner han dypere innsikt og visdom og blir værende i denne tilstanden. Da utfører han ikke noen nye gjerninger og gjør slutt på tidligere gjerninger som har plaget ham. Slik oppnår han renhet her og nå som ikke blir foreldet. Den er ikke noe han må vente på, men fører til målet og er åpen for inspeksjon. Den er noe som de forstandige selv kan se.

Dette er de tre veiene som Mesteren, arahanten som vet og ser og som selv har oppnådd fullstendig oppvåkning, tydelig har forklart, og som som fører direkte til målet, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare nibbana, Abhaya."

Da Ananda hadde sagt dette, henvendte licchavien Panditakumaraka seg til Abhana og sa:

"Hva mener du om dette, min venn? Er du ikke enig i at Ananda har gitt et godt svar på dette?"

"Jo visst, min venn. Klart jeg er enig i at Ananda har gitt et godt svar på dette! Hvis det skulle være noen som ikke er enig i dette, fortjener han å få hodet knust i småbiter!"


2.3.5 (3.76) Veiledninger
Nivesakasutta

76. Ananda gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Mesteren sa:

"De som du føler omsorg for, Ananda, og som du synes det er verdt å lytte til – venner, slekt og familie – bør du gi råd og veiledninger og inspirere dem på tre punkter. Hvilke tre?

Du bør gi dem urokkelig tillit til Buddha: ‘Han er i sannhet en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og levemåte, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Du bør gi dem urokkelig tillit til læren: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, kan ses her og nå, den gir umiddelbare resultater, den er åpen for inspeksjon og gir framgang og forstandige mennesker kan selv erkjenne den.'

Og du bør gi dem urokkelig tillit til fellesskapet: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel atferd, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. De er den beste åker å så gaver i.'

Det kan tenkes at de fire grunnelementene – det vil si jordelementet, vannelementet, ildelementet og vindelementet – kan forandre seg. Men den edles elev som har urokkelig tillit til Buddha, kommer ikke til å forandre seg, og med det mener jega at han umulig kan bli gjenfødt i helvete, blant dyr eller blant spøkelser, Ananda.

Det kan tenkes at de fire grunnelementene – det vil si jordelementet, vannelementet, ildelementet og vindelementet – kan forandre seg. Men den edles elev som har urokkelig tillit til læren, kommer ikke til å forandre seg, og med det mener jega at han umulig kan bli gjenfødt i helvete, blant dyr eller blant spøkelser, Ananda.

Det kan tenkes at de fire grunnelementene – det vil si jordelementet, vannelementet, ildelementet og vindelementet – kan forandre seg. Men den edles elev som har urokkelig tillit til fellesskapet, kommer ikke til å forandre seg, og med det mener jega at han umulig kan bli gjenfødt i helvete, blant dyr eller blant spøkelser, Ananda.

De som du føler omsorg for, Ananda, og som du synes det er verdt å lytte til – venner, slekt og familie – bør du gi råd og veiledninger og inspirere dem på disse tre punktene."


2.3.6 (3.77) Den første teksten om tilblivelse
Pathamabhavasutta

77. Ananda gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Man snakker om tilblivelse. Hva menes med tilblivelse, Mester?"

"Hvis ikke det sanselige planet hadde vært modent, Ananda, og hvis ingen hadde gjort noe for at det skulle modnes, ville det da ha skjedd noen tilblivelse på det sanselige planet?"

"Nei, Mester."

"På denne måten er handlingen åkeren, bevisstheten frøet og begjæret fuktigheten. Levende vesener blir hindret av uvitenheten og lenket til begjæret slik at bevisstheten blir bundet til lavere eksistensplan. Og dermed skjer det ny tilblivelse i framtiden.

Hvis ikke formplanet hadde vært modent, Ananda, og hvis ingen hadde gjort noe for at det skulle modnes, ville det da ha skjedd noen tilblivelse på formplanet?"

"Nei, Mester."

"På denne måten er handlingen åkeren, bevisstheten frøet og begjæret fuktigheten. Levende vesener blir hindret av uvitenheten og lenket til begjæret slik at bevisstheten blir bundet til middels eksistensplan. Og dermed skjer det ny tilblivelse i framtiden.

Hvis ikke det formløse planet hadde vært modent, Ananda, og hvis ingen hadde gjort noe for at det skulle modnes, ville det da ha skjedd noen tilblivelse på det formløse planet?"

"Nei, Mester."

"På denne måten er handlingen åkeren, bevisstheten frøet og begjæret fuktigheten. Levende vesener blir hindret av uvitenheten og lenket til begjæret slik at bevisstheten blir bundet til høyere eksistensplan. Og dermed skjer det ny tilblivelse i framtiden. Det er dette som menes med tilblivelse, Ananda."


2.3.7 (3.78) Den andre teksten om tilblivelse
Dutiyabhavasutta

78. Ananda gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Man snakker om tilblivelse. Hva menes med tilblivelse, Mester?"

"Hvis ikke det sanselige planet hadde vært modent, Ananda, og hvis ingen hadde gjort noe for at det skulle modnes, ville det da ha skjedd noen tilblivelse på det sanselige planet?"

"Nei, Mester."

"På denne måten er handlingen åkeren, bevisstheten frøet og begjæret fuktigheten. Levende vesener blir hindret av uvitenheten og lenket til begjæret slik at intensjonen og ønskene blir bundet til lavere eksistensplan. Og dermed skjer det ny tilblivelse i framtiden.

Hvis ikke formplanet hadde vært modent, Ananda, og hvis ingen hadde gjort noe for at det skulle modnes, ville det da ha skjedd noen tilblivelse på formplanet?"

"Nei, Mester."

"På denne måten er handlingen åkeren, bevisstheten frøet og begjæret fuktigheten. Levende vesener blir hindret av uvitenheten og lenket til begjæret slik at intensjonen og ønskene blir bundet til middels eksistensplan. Og dermed skjer det ny tilblivelse i framtiden.

Hvis ikke det formløse planet hadde vært modent, Ananda, og hvis ingen hadde gjort noe for at det skulle modnes, ville det da ha skjedd noen tilblivelse på det formløse planet?"

"Nei, Mester."

"På denne måten er handlingen åkeren, bevisstheten frøet og begjæret fuktigheten. Levende vesener blir hindret av uvitenheten og lenket til begjæret slik at intensjonen og ønskene blir bundet til høyere eksistensplan. Og dermed skjer det ny tilblivelse i framtiden. Det er dette som menes med tilblivelse, Ananda."


2.3.8 (3.79) Ritualer
Silabbatasutta

79. Ananda gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Mesteren sa:

"Er det slik at alle ritualer, alle måter å leve på, all høyverdig livsførsel og alle de tjenester man yter, bærer frukter, Ananda?"

"Ikke ubetinget, Mester."

"Dette må du spesifisere, Ananda."

"Hvis ritualene, livsstilen, den høyverdige livsførselen og de tjenester man yter, er slik at usunne tendenser styrkes og sunne tendenser svekkes, vil ritualene, livsstilen, den høyverdige livsførselen og de tjenester man yter være uten frukt. Men hvis ritualene, livsstilen, den høyverdige livsførselen og de tjenester man yter, er slik at usunne tendenser svekkes og sunne tendenser styrkes, vil ritualene, livsstilen, den høyverdige livsførselen og de tjenester man yter bære frukt."

Slik talte Ananda, og Mesteren sa seg enig. Da Ananda hørte at Mesteren var enig, reiste han seg, tok avskjed ved å gå medsols rundt ham og gikk. Like etter at Ananda hadde gått, sa Mesteren til munkene:

"Ananda er under opplæring, munker. Men det vil ikke være lett å finne noen som er maken til ham!"


2.3.9 (3.80) Dufter
Gandhajatasutta

80. Ananda gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Det finnes tre slags dufter som brer seg med vinden og ikke mot vinden, Mester. Hvilke tre? Det er duften av røtter, duften av trestammer og duften av blomster. Disse tre duftene brer seg med vinden og ikke mot vinden. Men finnes det noen duft som brer seg både med vinden og mot vinden? Finnes det noen duft som brer seg både medvinds og motvinds, Mester?"

"Ja, det finnes det, Ananda."

"Hva slags duft er det, Mester?"

"Tenk deg en by eller landsby der det bor en kvinne eller en mann som tar tilflukt til Buddha, tilflukt til læren og tilflukt til fellesskapet. Han eller hun avstår fra å drepe levende vesener, avstår fra å ta det som ikke er blitt gitt, avstår fra å krenke det annet kjønn, avstår fra urett tale og avstår fra å ruse seg på alkoholholdige drikker. Han eller hun lever et moralsk liv i sitt hjem med gode holdninger, med sinnet fritt for gjerrighetens lyte. Han eller hun er gavmild, gir med åpne hender, er en som gjerne gir fra seg ting, er lett å be om noe og liker å gi gaver. Både filosofer og brahmaner, og guder likeså lovpriser en slik person. Dette er en duft som brer seg både med vinden og mot vinden, dette er en duft som brer seg både medvinds og motvinds, Ananda.

Blomsterduft kan ikke gå mot vinden,
ei heller duft av sandeltre,
jasmin og røkelse av tagara.
Men gode menneskers vellukt går mot vinden,
den gode sprer sin duft i alle retninger."


2.3.10 (3.81) Den lille teksten om små verdener
Culanikasutta

81. Ananda gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Jeg har hørt det og mottatt det i Mesterens nærvær, Mester, at Abhibhu, som var elev av buddhaen Sikhin, kunne stå i Brahmas verden og la stemmen sin bli hørt i tusen verdener. Hvor langt kan Mesteren, arahanten som har oppnådd full oppvåkning, la stemmen sin bli hørt?"

"Abhibhu var under opplæring, Ananda. Det finnes ingen mål for den som har kommet fram til sannheten."

Ananda gjentok spørsmålet og fikk samme svar. Men han tok opp samme spørsmål for tredje gang:

"Jeg har hørt det og mottatt det i Mesterens nærvær, Mester, at Abhibhu, som var elev av buddhaen Sikhin, kunne stå i Brahmas verden og la stemmen sin bli hørt i tusen verdener. Hvor langt kan Mesteren, arahanten som har oppnådd full oppvåkning, la stemmen sin bli hørt?"

"Har du hørt om de tusen små verdenene, Ananda?"

"Nå har du anledning, Mester, nå er tiden inne til å forklare dette! Det som Mesteren sier, vil munkene lytte til og huske!"

"Hør godt etter, da, og følg godt med, så skal jeg forklare det for dere."

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Så langt som solen og månen går i sine baner, Ananda, og lyser opp regionene med sin stråleglans, så langt strekker det tusenfoldige verdenssystemet seg. I det tusenfoldige verdenssystemet finnes det tusen måner, tusen soler og tusen Sineruer, fjellenes konge. Det finnes tusen Rosenepleland (India), tusen vestlige Oksekjerreland, tusen Nord-Kuruland og tusen østlige Videhaland. Det finnes fire tusen store hav, fire tusen store konger, tusen kvartetter av store konger, tusen himler for de trettitre gudene, tusen Yama-verdener, tusen Tusita-himler, tusen verdener for de gudene som liker å skape, tusen verdener for de gudene som hersker over de andre har skapt, og tusen Brahma-verdener. Dette kalles de tusen små verdenene, Ananda. Tusen verdensystemer av små verdener utgjør et totusenfoldig mellomstort verdenssystem. Og tusen slike verdenssystemer av mellomstore verdener utgjør et tretusenfoldig stort verdenssystem. Dersom han som har kommet fram til sannheten, ønsker det, kan han la sin stemme bli hørt i tre tusen tusenfoldig store verdenssystemer, eller så langt han måtte ønske det, Ananda."

"Men hvordan kan dette gjøres, Mester?"

"Den som har kommet fram til sannheten, lar de tre tusen store tusenfoldige verdenssystemer bli fylt av en stråleglans, Ananda. Når de som holder til der, ser dette, taler han og lar sin stemme bli hørt. På denne måten kan han la sin stemme bli hørt i tre tusen tusenfoldig store verdenssystemer, eller så langt han måtte ønske det."

Da Ananda hørte dette, snudde han seg til Udayin og sa:

"Jeg er heldig, det er virkelig godt for meg at jeg har en så mektig og sterk læremester!"

"Hvilken nytte har vel du av at læremesteren din er mektig og sterk, Ananda?" spurte Udayin.

Mesteren sa:

"Snakk ikke slik, Udayin! Snakk ikke slik! Hvis Ananda skulle dø uten å ha kvittet seg med lidenskapene, vil det rene sinnet hans føre til at han sju ganger blir gudenes konge og sju ganger keiser over hele India. Men Ananda kommer til å oppnå parinibbana her i dette livet, Udayin."



2.4 Kapitlet om munker
Samanavagga

2.4.1 (3.82) Munken
Samanasutta

82. "En munk har tre oppgaver å utføre, munker. Hvilke tre? Det er å øve høyere moral, høyere meditasjon og høyere visdom. Dette er de tre oppgavene en munk har å utføre.

Derfor bør dere øve slik, munker: Vi skal være ivrige etter å øve høyere moral, vi skal være ivrige etter å øve høyere meditasjon og vi skal være ivrige etter å øve høyere visdom. Slik bør dere øve, munker."


2.4.2 (3.83) Eselet
Gadrabhasutta

83. "Det er som om et esel skulle følge etter en flokk kuer, munker, og tenke: ‘Jeg er også ei ku! Jeg er også ei ku!'

Men den har ikke samme farge som kuene, den sier ikke det samme som kuene, den har ikke slike klauver som kuene. Den bare følger etter kuene og tenker at den også er ei ku.

På samme måte kan det være en munk som følger etter munkefellesskapet og tenker: ‘Jeg er også en munk! Jeg er også en munk!' Men han har ikke lyst til å øve høyre moral slik de andre munkene gjør, han har ikke lyst til å øve høyere meditasjon slik de andre munkene gjør, og han har ikke lyst til å øve høyere visdom slik de andre munkene gjør. Han bare følger etter munkefellesskapet og tenker: ‘Jeg er også en munk! Jeg er også en munk!'

Derfor bør dere øve slik, munker: Vi skal være ivrige etter å øve høyere moral, vi skal være ivrige etter å øve høyere meditasjon og vi skal være ivrige etter å øve høyere visdom. Slik bør dere øve, munker."


2.4.3 (3.84) Åkeren
Khettasutta

84. "Det er tre ting bonden bør gjøre først, munker. Hvilke tre? Aller først bør han pløye og harve åkeren godt. Når det er gjort, bør han så når tiden er inne. Deretter bør han lede vann inn til åkeren og bort fra åkeren når dette trengs. Dette er de tre tingene bonden bør gjøre først, munker.

På samme måte er det tre ting en munk bør gjøre først, munker. Hvilke tre? Han bør øve høyere moral, høyere meditasjon og høyere visdom. Dette er de tre tingene en munk bør gjøre først.

Derfor bør dere øve slik, munker: Vi skal være ivrige etter å øve høyere moral, vi skal være ivrige etter å øve høyere meditasjon og vi skal være ivrige etter å øve høyere visdom. Slik bør dere øve, munker."


2.4.4 (3.85) Vajji-munken
Vajjiputtasutta

85. En gang da Mesteren var i Vesali, holdt han til i huset med de spisse gavlene i Storskogen. Da kom en vajji-munk bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:

"Hver fjortende dag må vi resitere hundre og femti treningsregler, Mester. Det er for mye. Dette klarer jeg ikke!"

"Klarer du øve på tre treningsområder, da? Klarer du å øve høyere moral, høyere meditasjon og høyere visdom?"

"Ja, tre treningsområder klarer jeg å øve, Mester. Jeg klarer å øve høyere moral, høyere meditasjon og høyere visdom."

"Da oppfordrer jeg deg til å øve på disse tre treningsområdene, munk. Øv høyere moral, høyere meditasjon og høyere visdom. I den grad du øver deg i disse tre, vil du kvitte deg med begjær, hat og uvitenhet. Og når du kvitter deg med disse, vil du ikke gjøre noe som er usunt eller skadelig."

Etter dette øvde denne munken høyere moral, høyere meditasjon og høyere visdom. Siden han øvde seg i disse tre, kvittet han seg med begjær, hat og uvitenhet. Og siden han kvittet seg med begjær, hat og uvitenhet, gjorde han ikke lenger noe som var usunt eller skadelig.


2.4.5 (3.86) Under opplæring
Sekkhasutta

86. En munk kom bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Man snakker om dem som er under opplæring, Mester. Men hva er det å være under opplæring?"

"En som er under opplæring, er en som øver, munk. Det er derfor han sies å være under opplæring. Og hva er det han øver? Han øver høyere moral, høyere meditasjon og høyere visdom. Fordi han øver, sier man han er under opplæring.

Den som øver og praktiserer riktig,
utsletter uvitenheten og skaffer seg viten.
Dette fører direkte til kunnskap
og denne kunnskapen er frigjørende.
Han vet at hans frigjøring er urokkelig
og at tilblivelsens lenker er knust."


2.4.6 (3.87) Den første teksten om trening
Pathamasikkhasutta

87. "Sønner av god familie som ønsker å oppnå noe godt, resiterer mer enn hundre og femti treningsregler hver fjortende dag, munker. Men alle disse kan sammenfattes i tre treningsområder. Hvilke tre? Det er å øve høyere moral, høyere meditasjon og høyere visdom. Disse tre treningsområdene er en sammenfatning av alle reglene.

Sett at en munk overholder moralreglene fullt ut, men har en moderat praktisering av meditasjon og moderat utvikling av visdom. Om han skulle komme til å bryte med noen av de mindre viktige moralreglene, reiser han seg igjen. Hvorfor det? Jeg sier ikke at han er ute av stand til det. Han står trygt og solid befestet i de treningsreglene som innleder det opphøyde liv og egner seg godt for det. Disse treningsreglene følger han. Siden han kvitter seg med de tre lenkene, er han en som har gått ut i strømmen, en som ikke kan falle tilbake, men som er på sikker vei mot oppvåkning.

Sett at en munk overholder moralreglene fullt ut, men har en moderat praktisering av meditasjon og moderat utvikling av visdom. Om han skulle komme til å bryte med noen av de mindre viktige moralreglene, reiser han seg igjen. Hvorfor det? Jeg sier ikke at han er ute av stand til det. Han står trygt og solid befestet i de treningsreglene som innleder det opphøyde liv og egner seg godt for det. Disse treningsreglene følger han. Etter å ha kvittet seg med de tre lenkene svekker han begjær, hat og uvitenhet og blir en som vender tilbake bare én gang. Etter å ha vendt tilbake til verden én gang gjør han slutt på lidelsene.

Sett at en munk overholder moralreglene fullt ut og praktiserer meditasjon fullt ut, men har en moderat utvikling av visdom. Om han skulle komme til å bryte med noen av de mindre viktige moralreglene, reiser han seg igjen. Hvorfor det? Jeg sier ikke at han er ute av stand til det. Han står trygt og solid befestet i de treningsreglene som innleder det opphøyde liv og egner seg godt for det. Disse treningsreglene følger han. Etter å ha kvittet seg med de fem lenkene som binder ham til de lavere verdenene, blir han en som blir spontant gjenfødt i himmelen og oppnår parinibbana der. Han blir en som ikke vender tilbake.

Sett at en munk overholder moralreglene fullt ut, praktiserer meditasjon fullt ut og har utviklet visdom fullt ut. Om han skulle komme til å bryte med noen av de mindre viktige moralreglene, reiser han seg igjen. Hvorfor det? Jeg sier ikke at han er ute av stand til det. Han står trygt og solid befestet i de treningsreglene som innleder det opphøyde liv og egner seg godt for det. Disse treningsreglene følger han. Han har utslettet sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå.

På den måten vil den som følger reglene i moderat grad, få moderate resultater, mens den som følger dem fullt ut, vil få fullkomne resultater. Derfor sier jeg at det ikke er forgjeves å følge treningsreglene, munker."


2.4.7 (3.88) Den andre teksten om trening
Dutiyasikkhasutta

88. "Sønner av god familie som ønsker å oppnå noe godt, resiterer mer enn hundre og femti treningsregler hver fjortende dag, munker. Men alle disse kan sammenfattes i tre treningsområder. Hvilke tre? Det er å øve høyere moral, høyere meditasjon og høyere visdom. Disse tre treningsområdene er en sammenfatning av alle reglene.

Sett at en munk overholder moralreglene fullt ut, men har en moderat praktisering av meditasjon og moderat utvikling av visdom. Om han skulle komme til å bryte med noen av de mindre viktige moralreglene, reiser han seg igjen. Hvorfor det? Jeg sier ikke at han er ute av stand til det. Han står trygt og solid befestet i de treningsreglene som innleder det opphøyde liv og egner seg godt for det. Disse treningsreglene følger han. Etter at han har kvittet seg med de tre lenkene, blir han gjenfødt høyst sju ganger blant guder og mennesker før han gjør ende på lidelsene. Eller etter at han har kvittet seg med de tre lenkene, blir han gjenfødt to eller tre ganger i velstående familier før han gjør slutt på lidelsene. Eller etter at han har kvittet seg med de tre lenkene, blir han gjenfødt bare én gang som menneske før han gjør slutt på lidelsene. Etter at han har kvittet seg med de tre lenkene og svekket begjær, hat og uvitenhet, blir han en som vender tilbake bare én gang. Han vender bare én gang tilbake til denne verden og gjør deretter slutt på lidelsene.

Sett at en munk overholder moralreglene fullt ut og praktiserer meditasjon fullt ut, men har en moderat utvikling av visdom. Om han skulle komme til å bryte med noen av de mindre viktige moralreglene, reiser han seg igjen. Hvorfor det? Jeg sier ikke at han er ute av stand til det. Han står trygt og solid befestet i de treningsreglene som innleder det opphøyde liv og egner seg godt for det. Disse treningsreglene følger han. Etter å ha kvittet seg med de fem lenkene som binder ham til de lavere verdenene, går han mot strømmen opp til himmelen. Eller etter å ha kvittet seg med de fem lenkene som binder ham til de lavere verdenene, oppnår han parinibbana bare med noen små anstrengelser. Eller etter å ha kvittet seg med de fem lenkene som binder ham til de lavere verdenene, oppnår han parinibbana uten noen anstrengelser. Eller etter å ha kvittet seg med de fem lenkene som binder ham til de lavere verdenene, korter han ned på ventetiden og oppnår parinibbana. Eller etter å ha kvittet seg med de fem lenkene som binder ham til de lavere verdenene, oppnår han parinibbana mens han er i Brahmas verden.

Sett at en munk overholder moralreglene fullt ut, praktiserer meditasjon fullt ut og utvikler visdommen fullt ut. Han står trygt og solid befestet i moralsk atferd og følger treningsreglene til punkt og prikke. Han har utslettet sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå.
På den måten vil den som følger reglene i moderat grad, få moderate resultater, mens den som følger dem fullt ut, vil få fullkomne resultater. Derfor sier jeg at det ikke er forgjeves å følge treningsreglene, munker."


2.4.8 (3.89) Den tredje teksten om trening
Tatiyasikkhasutta

89. "Sønner av god familie som ønsker å oppnå noe godt, resiterer mer enn hundre og femti treningsregler hver fjortende dag, munker. Men alle disse kan sammenfattes i tre treningsområder. Hvilke tre? Det er å øve høyere moral, høyere meditasjon og høyere visdom. Disse tre treningsområdene er en sammenfatning av alle reglene.

Sett at en munk overholder moralreglene fullt ut, praktiserer meditasjon fullt ut og utvikler visdommen fullt ut. Om han skulle komme til å bryte med noen av de mindre viktige moralreglene, reiser han seg igjen. Hvorfor det? Jeg sier ikke at han er ute av stand til det. Han står trygt og solid befestet i de treningsreglene som innleder det opphøyde liv og egner seg godt for det. Disse treningsreglene følger han.

Han utsletter sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå. Hvis han ikke klarer dette, hvis han ikke makter dette, utsletter han de fem lenkene som binder ham til lavere verdener og oppnår parinibbana mens han er halvveis. Hvis han ikke klarer dette, hvis han ikke makter dette, utsletter han de fem lenkene som binder ham til lavere verdener og oppnår parinibbana etter å ha redusert den tiden som trengs til dette. Hvis han ikke klarer dette, hvis han ikke makter dette, utsletter han de fem lenkene som binder ham til lavere verdener og oppnår parinibbana uten noen problemer underveis. Hvis han ikke klarer dette, hvis han ikke makter dette, utsletter han de fem lenkene som binder ham til lavere verdener og oppnår parinibbana med bare noen få problemer underveis. Hvis han ikke klarer dette, hvis han ikke makter dette, utsletter han de fem lenkene som binder ham til lavere verdener og går mot strømmen opp til himmelen. Hvis han ikke klarer dette, hvis han ikke makter dette, utsletter han de tre lenkene, svekker begjær, hat og uvitenhet og blir en som vender tilbake bare én gang. Han vender bare én gang tilbake til denne verden og gjør deretter slutt på lidelsene. Hvis han ikke klarer dette, hvis han ikke makter dette, kvitter han seg med de tre lenkene og blir gjenfødt bare én gang som menneske før han gjør slutt på lidelsene. Hvis han ikke klarer dette, hvis han ikke makter dette, kvitter han seg med de tre lenkene og blir gjenfødt to eller tre ganger i velstående familier før han gjør slutt på lidelsene. Hvis han ikke klarer dette, hvis han ikke makter dette, kvitter han seg med de tre lenkene og blir gjenfødt høyst sju ganger blant guder og mennesker før han gjør ende på lidelsene.

På den måten vil den som følger reglene i moderat grad, få moderate resultater, mens den som følger dem fullt ut, vil få fullkomne resultater. Derfor sier jeg at det ikke er forgjeves å følge treningsreglene, munker."


2.4.9 (3.90) Den første teksten de tre treningsområdene
Pathamasikkhattayasutta

90. "Det finnes tre treningsområder, munker. Hvilke tre? Det er høyere moral, høyere meditasjon og høyere visdom.

Og hva er høyere moral, munker? Det er når en munk lever et moralsk liv og påtar seg treningsreglene. Dette kalles høyere moral, munker.

Og hva er høyere meditasjon, munker? Det er når en munk isolerer seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i første ... andre ... tredje ... fjerde meditasjonstilstand og forblir i den. Dette kalles høyere meditasjon, munker.

Og hva er høyere visdom, munker? Det er når en munk forstår det som det er at ‘dette er lidelse' ... ‘dette er veien som fører til lidelsens opphør'. Dette kalles høyere visdom, munker. Og dette er altså de tre treningsområdene."


2.4.10 (3.91) Den andre teksten om de tre treningsområdene
Dutiyasikkhattayasutta

91. "Det finnes tre treningsområder, munker. Hvilke tre? Det er høyere moral, høyere meditasjon og høyere visdom.

Og hva er høyere moral, munker? Det er når en munk lever et moralsk liv og påtar seg treningsreglene. Dette kalles høyere moral, munker.

Og hva er høyere meditasjon, munker? Det er når en munk isolerer seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i første ... andre ... tredje ... fjerde meditasjonstilstand og forblir i den. Dette kalles høyere meditasjon, munker.

Og hva er høyere visdom, munker? Det er når en munk utsletter sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå. Dette kalles høyere visdom, munker. Og dette er altså de tre treningsområdene.

Man bør ferdes med oppmerksomhet
og vokte sine sanser vel.
Meditere besluttsomt og flittig
og øve høyere moral, meditasjon og visdom

med grenseløs fordypelse som overvinner alle retninger –
bak blir som foran og foran blir som bak.
Oppe blir som nede og nede blir som oppe.
Natten blir som dag og dagen blir som natt.

Dette sies å være veien
som fører den lærevillige til renhet.
Dette sier den oppvåknede
den kloke, han som har kommet til veiens ende,

han som har nådd fram til frihet
ved å stoppe begjæret og bevisstheten.
Den som slukker flammen,
oppnår frihet i sinnet."


2.4.11 (3.92) Munken fra Sankava
Sankavasutta

92. En gang da Mesteren var på vandring i Kosala sammen med en stor flokk munker, kom han til byen Sankava og slo seg til der. Der i byen holdt det til en munk fra Kassapa-ætten. Mens Mesteren var der, begeistret, gledet og inspirerte han munkene med en tale om læren og treningsreglene. Men munken Kassapa gledet seg ikke sammen med de andre munkene. Han ble verken begeistret eller inspirert. Han var misfornøyd, for han synes det hørtes altfor slitsomt ut. Etter en tid syntes Mesteren han hadde vært lenge nok i Sankava, så han ga seg på vandring til Rajagaha og slo seg til på Gribbetoppen.

Men ikke lenge etter at Mesteren hadde gått, angret munken og tenkte:

"Dette var dumt av meg, det var ikke særlig klokt. Dette er til tap for meg, og ikke til vinning. Da Mesteren snakket om læren og treningsreglene, ble de andre munkene begeistret, glade og inspirert. Men jeg var misfornøyd, for jeg syntes det hørtes altfor slitsomt ut. Jeg tror jeg vil gå til Mesteren og si at jeg angrer på at jeg var misfornøyd."

Dermed ryddet munken soveplassen sin, tok kappe og bolle og ga seg på vei til Rajagaha. Da han kom dit, gikk han opp på Gribbetoppen og bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Da du var i Sankava, snakket du om læren og treningsreglene, Mester. De andre munkene ble glade, begeistret og inspirert av dette. Men det ble ikke jeg. Jeg ble misfornøyd, for jeg syntes det hørtes altfor slitsomt ut. Så gikk du til Rajagaha, og like etter at du hadde gått, angret jeg og tenkte at dette var dumt av meg, det var ikke særlig klokt. Dette er til tap for meg, og ikke til vinning. Da Mesteren snakket om læren og treningsreglene, ble de andre munkene begeistret, glade og inspirert. Men jeg var misfornøyd, for jeg syntes det hørtes altfor slitsomt ut. Derfor ville jeg gå til deg og bekjenne mitt feilgrep. Jeg har begått et feilgrep, Mester, fordi jeg var uvettig og dum. Tilgi meg dette feilgrepet, Mester, så skal jeg unngå slikt i framtida!"

"Ja, du har sannelig begått et feilgrep, Kassapa. Det var dumt og uvettig av deg å mene at det hørtes altfor slitsomt ut da jeg snakket om læren og treningsreglene og de andre munkene ble begeistre, glade og inspirert. Men ettersom du innser feilgrepet for hva det er og er villig til å rette det opp, skal du få tilgivelse, Kassapa. For i den edles treningsdisplin er det slik at den som innser et feilgrep og er villig til å rette det opp, passer seg så han ikke gjøre denne feilen igjen.

Hvis en eldre munk ikke liker å trene og ikke roser treningen slik at andre munker ikke liker å trene og ikke inspirerer andre til å trene, og heller ikke gir fortjent ros til munker som liker å trene, da vil jeg ikke rose en slik munk. Og hvorfor ikke? Hvis andre hører at læreren roser ham, vil de være sammen med ham. Og da kan de tilegne seg feilaktige teorier, noe som vil være til langvarig ulempe og smerte for dem. Derfor vil jeg ikke rose en slik munk.

Hvis en munk med middels fartstid eller en novise ikke liker å trene og ikke roser treningen, slik at andre munker ikke liker å trene og ikke inspirerer andre til å trene, og heller ikke gir fortjent ros til munker som liker å trene, da vil jeg ikke rose en slik munk. Og hvorfor ikke? Hvis andre hører at læreren roser ham, vil de være sammen med ham. Og da kan de tilegne seg samme syn som han har, noe som vil være til langvarig ulempe og smerte for dem. Derfor vil jeg ikke rose en slik munk.

Hvis derimot en eldre munk liker å trene og roser treningen slik at andre munker som ikke liker å trene, blir inspirert til å ta fatt på treningen, og gir fortjent ros til andre munker som liker å trene, da vil jeg rose en slik munk. Og hvorfor? Og hvorfor det? Hvis andre hører at læreren roser ham, vil de være sammen med ham. Og da kan de tilegne seg samme syn som han har, noe som vil være til langvarig nytte og glede for dem. Derfor vil jeg rose en slik munk.

Hvis en munk med middels fartstid eller en novise liker å trene og roser treningen slik at andre munker som ikke liker å trene, blir inspirert til å ta fatt på treningen, og gir fortjent ros til andre munker som liker å trene, da vil jeg rose en slik munk. Og hvorfor? Og hvorfor det? Hvis andre hører at læreren roser ham, vil de være sammen med ham. Og da kan de tilegne seg samme syn som han har, noe som vil være til langvarig nytte og glede for dem. Derfor vil jeg rose en slik munk."



2.5 Kapitlet om saltkornet
Lonakapallavagga

2.5.1 (3.93) Oppgaver som det haster med
Accayikasutta

93. "Bonden har tre oppgaver som det haster med, munker. Hvilke tre?

En bonde må være rask til å pløye og harve åkeren sin. Deretter må han være rask til å så kornet. Og når det er gjort, må han være rask til å sørge for riktig vanning. Dette er tre oppgaver som bonden må være rask til å gjøre.

Men bonden har ingen magiske evner slik at han kan si: ‘I dag skal kornet spire! I morgen skal aksene vokse fram! Og i overmorgen skal kornet være modent!' Nei, det er årstidenes veksling som sørger for disse tingene.

På samme måte har munken tre oppgaver som det haster med. Hvilke tre? Det er høyere moral, høyere meditasjon og høyere visdom. Dette er de tre oppgavene for munken som det haster med. Munken har ingen magiske evner slik at han kan si: ‘I dag, i morgen eller overimorgen skal sinnet mitt bli fullstendig fritt for forurensninger.' Nei, trening i høyere moral, meditasjon og visdom vil gjøre sinnet fritt for forurensninger når tiden er inne.

Derfor bør dere trene slik, munker:

‘Vi vil være ivrige etter å trene høyere moral, ivrige etter å trene høyere meditasjon og ivrige etter å trene høyere visdom!'

Slik bør dere trene, munker."


2.5.2 (3.94) Avkall
Pavivekasutta

94. "Omvandrende filosofer fra andre tradisjoner snakker om å gi avkall på tre ting, munker. Hvilke tre? Det er å gi avkall på kapper, avkall på matgaver og avkall på boliger.

Når omvandrende filosofer fra andre tradisjoner snakker om å gi avkall på kapper, kler de seg i grovt hampetøy, går med tøy av stoff med grove fibre, går med tøy fra gravplassen, tøy fra avfallshaugen, barketøy, skinn av sorte antiloper, tøy av grasfibre, tøy av barkfibre, kapper av trespon, hårkapper, kapper av hestetagl eller kapper av uglevinger. Det er dette omvandrende filosofer fra andre tradisjoner mener når de snakker om å gi avkall på kapper, munker.

Når omvandrende filosofer fra andre tradisjoner snakker om å gi avkall på matgaver, spiser de grønnsaker, hirse, ukokt ris, villris, vannplanter, rispulver, skum som oppstår oppstår når risen blir kokt, oppmalte sesamfrø, gras, kumøkk, rotplanter fra skogen og nedfallsfrukt. Det er dette omvandrende filosofer fra andre tradisjoner mener når de snakker om å gi avkall på matgaver, munker.

Når omvandrende filosofer fra andre tradisjoner snakker om å gi avkall på boliger, bor de i skogen, under et tre, på en gravplass, på en lysning i skogen, under åpen himmel, på en stråhaug eller i ei stråhytte. Det er dette omvandrende filosofer fra andre tradisjoner mener når de snakker om å gi avkall på boliger, munker. Og dette er de tre tingene omvandrende filosofer fra andre tradisjoner snakker om å gi avkall på.

Det er tre ting vi gir avkall på i denne læren og treningsdisiplinen, munker. Hvilke tre? Her oppfører munken seg moralsk, kvitter seg med dårlig moral og hever seg over slikt. Han har rett syn, kvitter seg med feilaktig syn og hever seg over slikt. Og han gir slipp på forurensninger i sinnet, kvitter seg med slike forurensninger og hever seg over slikt. Når munken slik hever seg over alt dette, kalles han en munk som har nådd toppen, en som har nådd fram til essensen, som er ren og etablert i det essensielle.

Det er som om en bonde skulle ha en frodig rismark. Han skynder seg å høste den og samle inn risen. Så skynder han seg å kjøre den bort, samler den i hauger, tresker den og fjerner halmen og agnene og renser den grundig. Kornet til denne bonden har nådd toppen, munker. Det har nådd fram til essensensen, det er rent og etablert i det essensielle.

På samme måte oppfører munken seg moralsk, kvitter seg med dårlig moral og hever seg over slikt. Han har rett syn, kvitter seg med feilaktig syn og hever seg over slikt. Og han gir slipp på forurensninger i sinnet, kvitter seg med slike forurensninger og hever seg over slikt. Når munken slik hever seg over alt dette, kalles han en munk som har nådd toppen, en som har nådd fram til essensen, som er ren og etablert i det essensielle."


2.5.3 (3.95) Høsten
Saradasutta

95. "Det er som når sola bryter gjennom skyene om høsten og fyller himmelvelvingen med lys slik at mørket blir fordrevet av solstrålene, munker.

Slik er det også når den edles elev får blikket opp for den plettfrie og feilfrie visdommen. Når den edles elev får opp blikket for dette, forsvinner de tre hindringene, som er egoforestillinger, uvisshet og avhengighet av regler og ritualer. Han legger også fra seg de to egenskapene grådighet og hat. Så isolerer han seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer går han inn i første meditasjonstilstand, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Hvis den edles elev da skulle dø, finnes det ikke noen bindinger som trekker ham tilbake til denne verden."


2.5.4 (3.96) Forsamlinger
Parisasutta

96. "Det finnes tre forsamlinger, munker. Hvilke tre? Det er den ypperste forsamlingen, en forsamling med splid og en forsamling med enighet.

Og hva er den ypperste forsamlingen, munker? Det er en forsamling der de eldre munkene ikke lever i overflod og heller ikke er dovne. De legger fra seg hindringene og er foregangsmenn i ensom meditasjon. De setter kreftene inn for å oppnå det de ennå ikke har oppnådd, for å tilegne seg det de ennå ikke har tilegnet seg og for å innse det de ennå ikke har innsett. Den generasjonen som følger etter dem, følger deres eksempel. De lever heller ikke i overflod og er heller ikke dovne. De setter kreftene inn for å oppnå det de ennå ikke har oppnådd, for å tilegne seg det de ennå ikke har tilegnet seg og for å innse det de ennå ikke har innsett. Dette kalles den ypperste forsamlingen, munker.

Og hva er en forsamling med splid, munker? Det er en forsamling der munkene krangler, kjefter på hverandre og er uenige, og de sårer hverandre med tungas våpen. Dette er en forsamling med splid, munker.

Og hva er en forsamling uten splid, munker? Det er en forsamling der munkene er enige, der de er gode venner og ikke krangler med hverandre, men omgås uanstrengt som når vann blander seg med melk, og der de ser på hverandre med vennskap i blikket. Dette er en forsamling uten splid, munker.

Når munkene er enige, er gode venner og ikke krangler med hverandre, men omgås uanstrengt som når vann blander seg med melk, og de ser på hverandre med vennskap i blikket, opparbeider de seg meget gode fortjenester, munker. Når munkene lever slik sammen, er det som om de bor hos Brahma. Siden de er glade, oppnår de frigjøring av sinnet. Av gleden oppstår fryd, dette gir dem ro i kroppen, noe som igjen gjør dem lykkelige og bidrar til at sinnet finner ro og balanse.

Det er som når det faller store regndråper oppe i fjellet, munker. Da renner vannet nedover skråningene og fyller opp små sprekker og kløfter. Når de små sprekkene og kløftene er fulle, samler vannet seg i små dammer og deretter i større dammer. Når de store dammene er fulle, renner vannet videre i bekker og små elver, inntil det samler seg i store elver og renner ut i havet.

Slik er det også når munkene er enige, er gode venner og ikke krangler med hverandre, men omgås uanstrengt som når vann blander seg med melk, og de ser på hverandre med vennskap i blikket, opparbeider de seg meget gode fortjenester, munker. Når munkene lever slik sammen, er det som om de bor hos Brahma. Siden de er glade, oppnår de frigjøring av sinnet. Av gleden oppstår fryd, dette gir dem ro i kroppen, noe som igjen gjør dem lykkelige og bidrar til at sinnet finner ro og balanse.

Dette er de tre forsamlingene, munker."


2.5.5 (3.97) Den første teksten om fullblodshesten
Pathamaajaniyasutta

97. "Kongens edle fullblodshest har tre egenskaper som gjør den en konge verdig slik at den kan tilhøre en konge og kalles en av kongens eiendeler, munker. Hvilke tre? Kongens edle fullblodshest har både skjønnhet, styrke og hurtighet. Disse tre egenskapene gjør den en konge verdig slik at den kan tilhøre en konge og kalles en av kongens eiendeler, munker.

På samme måte har en munk tre egenskaper som gjør at han fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt og er den beste åker å så gaver i. Hvilke tre? Det er når en munk har både skjønnhet, styrke og hurtighet.

Hva vil det si at en munk har skjønnhet, munker? Det er når han lever moralsk, når han er beskyttet av treningsreglene, når han har god oppførsel og vet hvor han kan gå og hvor han ikke kan gå, når han ser farer ved selv den minste feil, når han påtar seg treningsreglene og følger dem. På den måten har en munk skjønnhet, munker.

Hva vil det si at en munk har styrke, munker? Det er når han setter kreftene inn på å kvitte seg med usunne holdninger og heller utvikle sunne holdninger, når han er standhaftig og arbeider hardt slik at han ikke gir opp arbeidet med å utvikle sunne holdninger. På den måten har en munk styrke, munker.

Hva vil det si at en munk har hurtighet, munker? Det er når en munk forstår det som det er at ‘dette er lidelse', når han forstår det som det er at ‘dette er lidelsens opphav', når han forstår det som det er at ‘dette er lidelsens opphør' og når han forstår det som det er at ‘dette er veien som fører til lidelsens opphør'. På den måten har en munk hurtighet, munker. Og dette er de tre egenskapene som gjør at han fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt og er den beste åker å så gaver i."


2.5.6 (3.98) Den andre teksten om fullblodshesten
Dutiyaajaniyasutta

98. "Kongens edle fullblodshest har tre egenskaper som gjør den en konge verdig slik at den kan tilhøre en konge og kalles en av kongens eiendeler, munker. Hvilke tre? Kongens edle fullblodshest har både skjønnhet, styrke og hurtighet. Disse tre egenskapene gjør den en konge verdig slik at den kan tilhøre en konge og kalles en av kongens eiendeler, munker.

På samme måte har en munk tre egenskaper som gjør at han fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt og er den beste åker å så gaver i. Hvilke tre? Det er når en munk har både skjønnhet, styrke og hurtighet.

Hva vil det si at en munk har skjønnhet, munker? Det er når han lever moralsk, når han er beskyttet av treningsreglene, når han har god oppførsel og vet hvor han kan gå og hvor han ikke kan gå, når han ser farer ved selv den minste feil, når han påtar seg treningsreglene og følger dem. På den måten har en munk skjønnhet, munker.

Hva vil det si at en munk har styrke, munker? Det er når han setter kreftene inn på å kvitte seg med usunne holdninger og heller utvikle sunne holdninger, når han er standhaftig og arbeider hardt slik at han ikke gir opp arbeidet med å utvikle sunne holdninger. På den måten har en munk styrke, munker.

Hva vil det si at en munk har hurtighet, munker? Det er når han utsletter de fem bindingene som holder ham fast i lavere eksistensplan og deretter oppnår parinibbana slik at han ikke vender tilbake fra den verdenen. På den måten har en munk hurtighet, munker. Og dette er de tre egenskapene som gjør at han fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt og er den beste åker å så gaver i."


2.5.7 (3.99) Den tredje teksten om fullblodshesten
Tatiyaajaniyasutta

99. "Kongens edle fullblodshest har tre egenskaper som gjør den en konge verdig slik at den kan tilhøre en konge og kalles en av kongens eiendeler, munker. Hvilke tre? Kongens edle fullblodshest har både skjønnhet, styrke og hurtighet. Disse tre egenskapene gjør den en konge verdig slik at den kan tilhøre en konge og kalles en av kongens eiendeler, munker.

På samme måte har en munk tre egenskaper som gjør at han fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt og er den beste åker å så gaver i. Hvilke tre? Det er når en munk har både skjønnhet, styrke og hurtighet.

Hva vil det si at en munk har skjønnhet, munker? Det er når han lever moralsk, når han er beskyttet av treningsreglene, når han har god oppførsel og vet hvor han kan gå og hvor han ikke kan gå, når han ser farer ved selv den minste feil, når han påtar seg treningsreglene og følger dem. På den måten har en munk skjønnhet, munker.

Hva vil det si at en munk har styrke, munker? Det er når han setter kreftene inn på å kvitte seg med usunne holdninger og heller utvikle sunne holdninger, når han er standhaftig og arbeider hardt slik at han ikke gir opp arbeidet med å utvikle sunne holdninger. På den måten har en munk styrke, munker.

Hva vil det si at en munk har hurtighet, munker? Det er når han utsletter sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå. På den måten har en munk hurtighet, munker. Og dette er de tre egenskapene som gjør at han fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt og er den beste åker å så gaver i."


2.5.8 (3.100) Lerretstoffet
Potthakasutta

100, "Et nytt stykke lerretstoff er ikke noe pent å se på, kjennes ubehagelig å være i kontakt med og har liten verdi. Det samme kan man si om et halvgammelt og et gammelt stykke lerretstoff. Et gammelt stykke lerretstoff blir dessuten brukt til å skrubbe krukker med, eller så blir det kastet på søppelfyllingen.

På samme måte er det hvis en novise har dårlig moral og oppfører seg dårlig, munker. Da vil jeg si han ikke er noe pen å se på. Jeg vil sammenligne en slik person med et stygt stykke lerretstoff. De som følger ham og holder seg sammen med ham, tar til seg de samme holdningene, noe som vil være til skade og smerte for dem i lang tid. Da vil jeg si at kontakt med ham kjennes ubehagelig akkurat som det er ubehagelig å være i kontakt med et stykke lerretstoff. De som gir dem kapper, matgaver, boliger og medisiner kommer ikke til å høste noen store frukter eller store fordeler av det. Derfor sier jeg de har liten verdi, så jeg vil sammenligne dem med et lerretstoff med liten verdi. Det samme kan sies om en munk med mellomlang fartstid og om en eldre munk, hvis han har dårlig moral og oppfører seg dårlig, munker.

Hvis denne eldre munken skulle gi seg til å tale i forsamlingen, kommer andre munker til å si til ham: ‘Hva har vel du med å tale her, du som er så dum og vettløs? Hvordan kan du tro at du har noe å si her?' Da kan han bli så misfornøyd og sint at han sier noe som får forsamlingen til å kaste ham ut, akkurat som lerretet blir kastet ut på søppelfyllingen.

Et nytt stykke fineste bomullstoff er pent å se på, kjennes behagelig å være i kontakt med og har stor verdi. Det samme kan man si om et halvgammelt og et gammelt stykke bomullstoff. Et gammelt stykke bomullstoff blir dessuten bruk til å pakke inn juveler i, eller så blir det lagt ned i en kiste av en velluktende tresort.

På samme måte er det hvis en novise har god moral og oppfører seg godt, munker. Da vil jeg si han er pen å se på. Jeg vil sammenligne en slik person med et stykke fineste bomull. De som følger ham og holder seg sammen med ham, tar til seg de samme holdningene, noe som vil være til nytte og glede for dem i lang tid. Da vil jeg si at kontakt med ham kjennes behagelig akkurat som det er behagelig å være i kontakt med et stykke fineste bomull. De som gir dem kapper, matgaver, boliger og medisiner kommer til å høste noen store frukter eller store fordeler av det. Derfor sier jeg de har stor verdi, så jeg vil sammenligne dem med et stykke bomullstoff med stor verdi. Det samme kan sies om en munk med mellomlang fartstid og om en eldre munk, hvis han har god moral og oppfører seg godt, munker.

Hvis denne eldre munken skulle gi seg til å tale i forsamlingen, kommer andre munker til å si: ‘Vær stille, dere andre! Den eldre munken taler om læren og treningsdisiplinen!'

Derfor bør dere trene slik, munker: ‘Vi vil bli som et stykke fineste bomullstoff, ikke som et stykke lerretstoff!' Slik bør dere trene, munker."


2.5.9 (3.101) Saltklumpen
Lonakapallasutta

101. "Sett at noen sier at hver og en opplever resultater ut fra de handlinger han har utført, munker. Hvis det hadde vært slik, da ville det ikke være mulig å praktisere edel livsførsel, og det ville være umulig å gjøre slutt på lidelsen. Men siden det heller er slik at hver og en opplever resultater ut fra de handlinger han opplever å ha utført, er det mulig å praktisere edel livsførsel, munker, og det er mulig å gjøre slutt på lidelsen.

Det kan godt hende at en som bare har begått en ganske liten overtredelse, kommer til helvete for det. Og det kan godt hende at en annen som har begått samme slags overtredelse, får oppleve resultatene av den her og nå og dermed er helt ferdig med saken.

Hva slags person er det som kan komme til helvete for bare en ganske liten overtredelse?

Det er en person som ikke observerer kroppen, som ikke har utviklet sin moral, ikke har utviklet sitt sinn og ikke har utviklet visdom, men som er innskrenket og smålig og overfladisk, munker. En slik person kan komme til helvete for bare en ganske liten overtredelse.

Hva slags person er det som kan ha begått samme overtredelse, men får oppleve resultatene av den her og nå og dermed er helt ferdig med den?

Det er en person som observerer kroppen, som har utviklet sin moral, som har utviklet sitt sinn og har utviklet visdom, og som er raus, storsinnet og uten grenser. En slik person kan ha begått samme overtredelse, men får oppleve resultatene av den her og nå og er dermed helt ferdig med den.

Det er som om en person skulle slippe en saltklump opp i et lite beger med vann. Hva mener dere, munker – ville vannet bli udrikkelig på grunn av denne saltklumpen?"

"Ja, det ville det bli, Mester."

"Hvorfor?"

"Siden begeret ikke er stort, vil saltklumpen gjøre alt vannet udrikkelig."

"Men hvis en person skulle slippe en saltklump ut i Ganges – ville da alt vannet i Ganges bli udrikkelig på grunn av denne saltklumpen?"

"Nei, det ville det ikke bli, Mester."

"Hvorfor?"

"Fordi det er så mye vann i Ganges, Mester. Det ville ikke bli udrikkelig bare på grunn av en saltklump."

"På samme måte er det når en person kommer helvete for bare en ganske liten overtredelse, mens en annen person som begår samme overtredelse, får oppleve resultatene av den her og nå og dermed er helt ferdig med saken.

Hva slags person er det som kan komme til helvete for bare en ganske liten overtredelse?

Det er en person som ikke observerer kroppen, som ikke har utviklet sin moral, ikke har utviklet sitt sinn og ikke har utviklet visdom, men som er innskrenket og smålig og overfladisk, munker. En slik person kan komme til helvete for bare en ganske liten overtredelse.

Hva slags person er det som kan ha begått samme overtredelse, men får oppleve resultatene av den her og nå og dermed er helt ferdig med den?

Det er en person som observerer kroppen, som har utviklet sin moral, som har utviklet sitt sinn og har utviklet visdom, og som er raus, storsinnet og uten grenser. En slik person kan ha begått samme overtredelse, men får oppleve resultatene av den her og nå og er dermed helt ferdig med den.

Sett at en person må gå i fengsel på grunn av en halvpenning, en penning eller hundre penninger. Og sett at en annen ikke må gå i fengsel på grunn av en halvpenning, en penning eller hundre penninger.

Hva slags person er det som må gå i fengsel på grunn av en halvpenning, en penning eller hundre penninger? Det er en fattig person, en som ikke har stort, en som eier lite. En slik person må gå i fengsel på grunn av en halvpenning, en penning eller hundre penninger.

Hva slags person er det som ikke må gå i fengsel på grunn av en halvpenning, en penning eller hundre penninger? Det er en rik person som har mye og som eier mye. En slik person må ikke gå i fengsel på grunn av en halvpenning, en penning eller hundre penninger. På samme måte kan en person komme til helvete for bare en ganske liten overtredelse, mens en annen person som begår samme overtredelse, får oppleve resultatene av den her og nå og dermed er helt ferdig med saken.

Hva slags person er det som kan komme til helvete for bare en ganske liten overtredelse?

Det er en person som ikke observerer kroppen, som ikke har utviklet sin moral, ikke har utviklet sitt sinn og ikke har utviklet visdom, men som er innskrenket og smålig og overfladisk, munker. En slik person kan komme til helvete for bare en ganske liten overtredelse.

Hva slags person er det som kan ha begått samme overtredelse, men får oppleve resultatene av den her og nå og dermed er helt ferdig med den?

Det er en person som observerer kroppen, som har utviklet sin moral, som har utviklet sitt sinn og har utviklet visdom, og som er raus, storsinnet og uten grenser. En slik person kan ha begått samme overtredelse, men får oppleve resultatene av den her og nå og er dermed helt ferdig med den.

Sett at en person observerer kroppen. Han har utviklet sin moral, han har utviklet sitt sinn og har utviklet visdom, og han er raus, storsinnet og uten grenser. En slik person kan ha begått samme overtredelse, men får oppleve resultatene av den her og nå og er dermed helt ferdig med den.

Sett at en saueslakter eller en geiteslakter skulle ha makt til å drepe, fengsle eller gjøre hva han vil med en som har stjålet ei geit, mens han ikke har makt til å gjøre noe slikt med en annen som har stjålet ei geit.

Hva slags person har han makt til å gjøre dette mot? Det er en fattig person, en som ikke har stort, en som eier lite. En slik person kan slakteren drepe, fengsle eller gjøre hva han vil med hvis han har stjålet ei geit.

Hva slags person er det han ikke har makt til å gjøre dette mo? Det er en rik person som har mye og som eier mye, en fyrste eller en minister. En slik person kan slakteren verken drepe, fengsle eller gjøre hva han vil med hvis han har stjålet ei geit. Det eneste han kan gjøre, er å bønnfalle med håndflatene mot hverandre: ‘Gi meg tilbake geita mi, mine herrer! Eller gi meg det som geita kostet!' På denne måten kan en som bare har begått en ganske liten overtredelse, kommer til helvete for det. Og en annen som har begått samme slags overtredelse, kan få oppleve resultatene av den her og nå og dermed er helt ferdig med saken.

Hva slags person er det som kan komme til helvete for bare en ganske liten overtredelse?

Det er en person som ikke observerer kroppen, som ikke har utviklet sin moral, ikke har utviklet sitt sinn og ikke har utviklet visdom, men som er innskrenket og smålig og overfladisk, munker. En slik person kan komme til helvete for bare en ganske liten overtredelse.

Hva slags person er det som kan ha begått samme overtredelse, men får oppleve resultatene av den her og nå og dermed er helt ferdig med den?

Det er en person som observerer kroppen, som har utviklet sin moral, som har utviklet sitt sinn og har utviklet visdom, og som er raus, storsinnet og uten grenser. En slik person kan ha begått samme overtredelse, men får oppleve resultatene av den her og nå og er dermed helt ferdig med den.

Sett at noen sier at hver og en opplever resultater ut fra de handlinger han har utført, munker. Hvis det hadde vært slik, da ville det ikke være mulig å praktisere edel livsførsel, og det ville være umulig å gjøre slutt på lidelsen. Men siden det heller er slik at hver og en opplever resultater ut fra de handlinger han opplever å ha utført, er det mulig å praktisere edel livsførsel, munker, og det er mulig å gjøre slutt på lidelsen.


2.5.10 (3.102) Gullsmeden
Pamsudhovakasutta

102. "Det finnes flere grove urenheter i gull, munker. Det finnes jord og sand og småstein der. Gullgraveren eller læregutten hans legger det i et fat, vasker det grundig og skyller bort urenhetene. Det som da blir liggende igjen, er gull blandet med mellomstore urenheter som grus og grov sand. Gullgraveren eller læregutten hans vasker det grundig og skyller bort urenhetene. Det som da blir liggende igjen, er gull blandet med små urenheter som fin sand og sort jord. Gullgraveren eller læregutten hans vasker det grundig og skyller bort urenhetene slik at det bare er gullstøv igjen.

Gullsmeden eller læregutten hans legger så gullstøvet opp i en smeltedigel, fyrer godt oppunder og bruker en blåsebelg så det smelter. Hvis det ikke blir mykt, strålende og lett å arbeide med, men er sprøtt og ikke egner seg til videre bearbeiding, fyrer han mer og smelter det videre slik at det blir mykt, strålende og lett å arbeide med. Da er det ikke lenger sprøtt, men egner seg til videre bearbeiding. Og gullsmeden kan lage de fineste smykker av det, et diadem, øreringer, et halsbånd eller en gullkjede, fordi gullet er blitt lett å bearbeide.

På samme måte finnes det munker som streber etter å oppnå en høyere bevissthetstilstand, men som sliter med grove urenheter, som dårlig atferd, dårlig tale og dårlige tanker. En omtenksom og klok munk vil derimot bestrebe seg på å fordrive og kvitte seg med slike urenheter og gjøre helt slutt på dem. Etter at dette er gjort, vil en omtenksom og klok munk som streber etter å oppnå en høyere bevissthetstilstand, arbeide for å fordrive og kvitte seg med middels grove urenheter som begjærlige tanker, hatefulle tanker og tanker på å gjøre skade, og gjøre helt slutt på dem. Etter at dette er gjort, vil en omtenksom og klok munk som streber etter å oppnå en høyere bevissthetstilstand, arbeide for å fordrive og kvitte seg med finere urenheter som tanker på slekt og nasjon og tanker på å opprettholde et godt ry blant andre. Disse gjør han også helt slutt på.

Etter at dette er gjort, vil han reflektere over sine tanker og sinnstilstander. Hans konsentrasjon er verken dyp eller edel, verken fredfylt eller rettet mot ett punkt. Den går ut på å unngå reaksjoner eller holde dem tilbake. Men etter hvert vil sinnet hans falle til ro og samle seg i ett punkt. Da oppnår han en dyp, edel og fredfylt konsentrasjon om ett punkt, og sliter ikke lenger med å unngå reaksjoner eller holde dem tilbake. Uansett hvilken dyp kunnskap og ferdighet han måtte føle seg tiltrukket av, så mestrer han denne så langt han måtte ønske seg det.

Sett at han ønsker seg å mestre forskjellige former for paranormale ferdigheter, som disse: Fra å være en gjør han seg til mange, og fra å være mange gjør han seg til en. Han gjør seg usynlig og kommer til syne igjen. Han går like uhindret gjennom vegger og murer som om de skulle være luft. Han dykker ned i jorda og kommer opp igjen som om det skulle være vann. Han går på vannet uten å synke nedi, som om det skulle være fast grunn. Med korslagte bein ferdes han gjennom lufta som fuglen på vingene. Han berører og stryker over sola og månen med handa si, enda så mektige og veldige de er, og han ferdes i sitt legeme helt opp til Brahmas verden. Hvis det er dette han ønsker, så vil han mestre dette så langt han måtte ønske seg det.

Sett at han ønsker å mestre den guddommelige hørsel. Med den rene, guddommelige og overmenneskelige hørsel kan han høre både guddommelige og menneskelige lyder, både nære og fjerne. Hvis det er dette han ønsker, så vil han mestre dette så langt han måtte ønske seg det.

Sett at han ønsker psykologisk innsikt. Ut fra seg selv forstår han andre menneskers sinn, og erkjenner et grådig sinn som grådig, og et sinn uten grådighet erkjenner han som uten grådighet. Et hatefullt sinn erkjenner han som et hatefullt sinn, og et sinn uten hat erkjenner han som et sinn uten hat. Et forblindet sinn erkjenner han som et forblindet sinn, og et ikke forblindet sinn erkjenner han som et ikke forblindet sinn. Et innskrenket sinn erkjenner han som innskrenket, og et adspredt sinn erkjenner han som adspredt. Et avansert sinn erkjenner han som avansert, og et tilbakestående sinn erkjenner han som tilbakestående. Et laverestående sinn erkjenner han som laverestående, og et uovertruffent sinn erkjenner han som uovertruffent. Et konsentrert sinn erkjenner han som konsentrert, og et ukonsentrert sinn erkjenner han som ukonsentrert. Et frigjort sinn erkjenner han som frigjort, og et ikke frigjort sinn erkjenner han som ikke frigjort. Hvis det er dette han ønsker, så vil han mestre dette så langt han måtte ønske seg det.

Sett at han ønsker å mestre kunsten å huske tidligere oppholdssteder. Han husker mange tidligere oppholdssteder. Således husker han en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler, og han kan til og med huske at universet har utvidet seg og trukket seg sammen en gang, to ganger, ja, opp til ti slike verdenssykluser. Og han husker følgende:

‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,' – og han husker like mange detaljer her – ‘Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.'

Slik husker han mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk. Hvis det er dette han ønsker, så vil han mestre dette så langt han måtte ønske seg det.

Sett at han ønsker kunnskapen om hvordan alle vesener oppstår og går under. Med rent, himmelsk og overmenneskelig syn ser han hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ‘Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet, lidelse og pinefulle tilstander. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår og lykkelige tilstander.' Slik ser han med rent, himmelsk og overmenneskelig syn hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger. Hvis det er dette han ønsker, så vil han mestre dette så langt han måtte ønske seg det.

Sett at han ønsker å utslette sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå. Hvis det er dette han ønsker, så vil han mestre dette så langt han måtte ønske seg det."


2.5.11 (3.103) Om å foredle sinnet
Nimittasutta

103. "En munk som vil oppnå en høyere sinnstilstand, bør fokusere på tre emner og variere mellom dem. Noen ganger bør han øve konsentrasjon, andre ganger bør han øve flid og andre ganger bør han øve sinnsro.
Hvis han bare øver konsentrasjon, kan det hende han blir åndelig sløv. Hvis han bare øver flid, kan det hende han blir rastløs til sinns. Og hvis han bare øver sinnsro, kan det hende han ikke klarer å konsentrere seg nok til å rense sinnet for mentale urenheter.

Men hvis han noen ganger øver konsentrasjon, andre ganger øver flid og andre ganger igjen øver sinnsro, kan sinnet bli mykt og lett å bearbeide, fleksibelt og ikke stivt, slik at det blir lett å konsentrere seg om å rense det for mentale urenheter.

Det er som når en gullsmed eller læregutten hans bygger en smelteovn, fyrer opp i den og tar et stykke gull med en tang og legger det i ovnen. Noen ganger puster han til ilden, andre ganger dusjer han vann på den, og andre ganger igjen betrakter han den nøye. Hvis han bare skulle ha pustet til ilden, ville gullet ha blitt overopphetet. Hvis han bare hadde dusjet med vann, ville gullet ha kjølnet. Og hvis han bare skulle ha betraktet det hele, ville ikke gullet ha blitt foredlet slik det skulle. Men hvis han altså noen ganger puster til ilden, andre ganger dusjer vann på den, og andre ganger igjen betrakter den nøye, blir gullet mykt og lett å bearbeide, fleksibelt og ikke stivt, slik at det blir lett å bearbeide det. Og gullsmeden kan lage de fineste smykker av det, et diadem, øreringer, et halsbånd eller en gullkjede, fordi gullet er blitt lett å bearbeide.

Derfor bør den som vil oppnå en høyere sinnstilstand, noen ganger øve konsentrasjon, andre ganger øve flid og andre ganger igjen øve sinnsro. Gjør han det, blir sinnet hans mykt og lett å bearbeide, fleksibelt og ikke stivt, slik at det blir lett å konsentrere seg om å rense det for mentale urenheter. Uansett hvilken dyp kunnskap og ferdighet han måtte føle seg tiltrukket av, så mestrer han denne så langt han måtte ønske seg det.

Sett at han ønsker seg å mestre forskjellige former for paranormale ferdigheter ... osv. (som i ovenstående sutta).

Sett at han ønsker å utslette sinnets forurensninger, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå. Hvis det er dette han ønsker, så vil han mestre dette så langt han måtte ønske seg det."



3. Den tredje gruppen med femti tekster
Tatiyapannasaka

3.1 Kapitlet om oppvåkning
Sambodhavagga

3.1.1 (3.104) Før oppvåkningen
Pubbevasambodhasutta

104. "Før jeg nådde oppvåkningen og da jeg fortsatt var en som søkte oppvåkning, tenkte jeg følgende, munker:

‘Hvilke nytelser finnes i verden? Hvilke ulemper har den? Hvordan kommer man seg vekk fra den?'

Videre tenkte jeg:

‘De nytelsene som finnes i verden, er de gleder og den lykke den kan gi. Ulempen ved den er den smerte den kan gi, siden den er uvarig og i stadig forandring. Ved å fordrive lyster og lidenskaper og kvitte seg helt med dem, kommer man seg vekk fra verden.'

Så lenge jeg ikke forsto fullt ut verdens nytelser, hvilke ulemper den har og hvordan man kommer seg vekk fra den, så lenge klarte jeg ikke å oppnå fullkommen oppvåkning her i denne verden med alle dens guder, djevler, brahmaer, filosofer, brahmaner og andre vesener, med alle dens guder og mennesker, munker. Men da jeg forsto fullt ut verdens nytelser, hvilke ulemper den har og hvordan man kommer seg vekk fra den, munker, da klarte jeg å oppnå fullkommen oppvåkning her i denne verden med alle dens guder, djevler, brahmaer, filosofer, brahmaner og andre vesener, med alle dens guder og mennesker. Da så og visste jeg at min frigjøring ikke kan rokkes, at dette er min siste fødsel og at det ikke blir noe mer etter dette."


3.1.2 (3.105) Den første teksten om nytelser
Pathamassadasutta

105. "Jeg søkte verdens nytelser, munker. Det som fantes av nytelser i verden, det oppnådde jeg. Det som fantes av nytelser i verden, det så og forsto jeg tydelig. Jeg søkte det som fantes av ulemper i verden. Det som fantes av ulemper i verden, det oppnådde jeg. Det som fantes av ulemper i verden, det så og forsto jeg tydelig. Jeg søkte en vei bort fra verden, munker. Jeg fant en vei bort fra verden. Denne veien bort fra verden så og forsto jeg tydelig.

Så lenge jeg ikke forsto fullt ut verdens nytelser, hvilke ulemper den har og hvordan man kommer seg vekk fra den, så lenge klarte jeg ikke å oppnå fullkommen oppvåkning her i denne verden med alle dens guder, djevler, brahmaer, filosofer, brahmaner og andre vesener, med alle dens guder og mennesker, munker. Men da jeg forsto fullt ut verdens nytelser, hvilke ulemper den har og hvordan man kommer seg vekk fra den, munker, da klarte jeg å oppnå fullkommen oppvåkning her i denne verden med alle dens guder, djevler, brahmaer, filosofer, brahmaner og andre vesener, med alle dens guder og mennesker. Da så og visste jeg at min frigjøring ikke kan rokkes, at dette er min siste fødsel og at det ikke blir noe mer etter dette."


3.1.3 (3.106) Den andre teksten om nytelser
Dutiyassadasutta

106. "Hvis det ikke hadde vært nytelser her i verden, ville ikke noen levende vesener ha likt seg her, munker. Men siden det finnes nytelser her i verden, liker levende vesener seg her. Hvis det ikke hadde vært noen ulemper her i verden, ville ikke noen levende vesener ha ønsket å forlate den. Men siden det finnes ulemper her i verden, ønsker levende vesener å forlate den. Hvis det ikke hadde vært noen vei bort fra verden, ville ingen levende vesener ha kunnet forlate den, munker. Men det finnes en vei, og derfor kan levende vesener forlate verden. Så lenge levende vesener ikke ser det som det er, så lenge de ikke ser nytelse som nytelser, ulemper som ulemper og veien ut som veien ut, så lenge kommer ikke levende vesener her i verden med alle dens guder, djevler, brahmaer, filosofer og brahmaner, med alle dens guder og mennesker til å slippe løs, kaste lenkene, slippe unna og bli fri i sinnet. Men når levende vesener ser det som det er, når de ser nytelse som nytelser, ulemper som ulemper og veien ut som veien ut, da kommer levende vesener her i verden med alle dens guder, djevler, brahmaer, filosofer og brahmaner, med alle dens guder og mennesker til å slippe løs, kaste lenkene, slippe unna og bli fri i sinnet, munker."



3.1.4 (3.107) Om filosofer og brahmaner
Samanabrahmanasutta

107. "Filosofer som ikke ser det som det er, som ikke ser nytelse som nytelser, ulemper som ulemper og veien ut som veien ut, vil jeg ikke kalle filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner, munker. Jeg vil ikke si de har gjort seg fortjent til betegnelsen filosof eller brahman. De har ikke selv innsett eller realisert sannhetens natur, og de lever ikke i samsvar med den.

Men filosofer som ser det som det er, som ser nytelse som nytelser, ulemper som ulemper og veien ut som veien ut, vil jeg kalle filosofer blant filosofer og brahmaner blant brahmaner, munker. Jeg vil si de har gjort seg fortjent til betegnelsen filosof eller brahman. De har selv innsett eller realisert sannhetens natur, og de lever i samsvar med den."


3.1.5 (3.108) Jamring
Runnasutta

108. "I de edles disiplin blir sang regnet som jamring, munker. I de edles disiplin blir dans regnet som galskap. I de edles disiplin blir det regnet som barnslig å le slik at tennene vises. Derfor bør dere la være å synge og danse munker. Og om dere føler en rettmessig glede, er det nok å smile for å vise dette."


3.1.6 (3.109) Om å få nok
Atittisutta

109. "Det er tre ting den som ikke kjenner måtehold ikke kan få nok av, munker. Hvilke tre? Den som ikke kjenner måtehold, kan ikke få nok av søvn. Den som ikke kjenner måtehold, kan ikke få nok av alkoholholdige drikkevarer. Den som ikke kjenner måtehold, kan ikke få nok av seksuelle nytelser. Dette er de tre tingene den som ikke kjenner måtehold, ikke kan få nok av, munker."


3.1.7 (3.110) Om beskyttelse
Arakkhitasutta

110. Husherren Anathapindika gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Da han hadde satt seg, sa Mesteren til ham:

"Hvis sinnet ikke blir beskyttet, husherre, kommer kroppens, talens eller tankens handlinger ikke til å bli beskyttet. Da kommer kroppen, talen og tanken til å bli dominert av lyster, og dette vil føre til at kroppen, talen og tanken blir preget av råttenskap. Den som er preget av råttenskap, får ingen god død. Hans dager får ingen god ende.

Det er som i et hus med spisse gavler, husherre. Hvis taket ikke er fagmessig lagt, blir ikke mønsåsen beskyttet, og taket og veggene blir heller ikke beskyttet. Hvis ikke mønsåsen, taket og veggene blir beskyttet, kommer mønsåsen, taket og veggene til å stå og råtne.

Slik er det også hvis sinnet ikke blir beskyttet, husherre. Da kommer heller ikke kroppens, talens eller tankens handlinger ikke til å bli beskyttet. Da kommer kroppen, talen og tanken til å bli dominert av lyster, og dette vil føre til at kroppen, talen og tanken blir preget av råttenskap. Den som er preget av råttenskap, får ingen god død. Hans dager får ingen god ende.

Hvis derimot sinnet blir beskyttet, husherre, kommer kroppens, talens eller tankens handlinger til å bli beskyttet. Da kommer ikke kroppen, talen og tanken til å bli dominert av lyster, og dette vil føre til at kroppen, talen og tanken ikke blir preget av råttenskap. Den som ikke er preget av råttenskap, får en god død. Hans dager får en god ende.

Det er som i et hus med spisse gavler, husherre. Hvis taket er fagmessig lagt, blir mønsåsen beskyttet, og taket og veggene blir også beskyttet. Hvis mønsåsen, taket og veggene blir beskyttet, kommer ikke mønsåsen, taket og veggene til å stå og råtne.

Slik er det også hvis sinnet blir beskyttet, husherre. Da kommer kroppens, talens eller tankens handlinger til å bli beskyttet. Da kommer ikke kroppen, talen og tanken til å bli dominert av lyster, og dette vil føre til at kroppen, talen og tanken ikke blir preget av råttenskap. Den som ikke er preget av råttenskap, får en god død. Hans dager får en god ende.


3.1.8 (3.111) Forvridd
Byapannasutta

111. Da husherren Anathapindika hadde satt seg, sa Mesteren til ham:

"Hvis sinnet er forvridd, husherre, kommer kroppens, talens og tankens handlinger til å bli forvridd. Den som utfører forvridde handlinger med kropp, tale eller tanke, får ingen god død. Hans dager får ingen god ende.

Det er som i et hus med spisse gavler, husherre. Hvis taket ikke er fagmessig lagt, blir mønsåsen forvridd, og taket og veggene blir også forvridd. Slik er det også hvis sinnet er forvridd, husherre. Da kommer kroppens, talens og tankens handlinger til å bli forvridd. Den som utfører forvridde handlinger med kropp, tale eller tanke, får ingen god død. Hans dager får ingen god ende.

Hvis derimot sinnet ikke er forvridd, husherre, blir heller ikke kroppens, talens og tankens handlinger. Den som utfører handlinger som ikke er forvridd med kropp, tale eller tanke, får en god død. Hans dager får en god ende.

Det er som i et hus med spisse gavler, husherre. Hvis taket er fagmessig lagt, blir ikke mønsåsen forvridd, og taket og veggene blir heller ikke forvridd. Slik er det også hvis sinnet ikke er forvridd, husherre, blir heller ikke kroppens, talens og tankens handlinger. Den som utfører handlinger som ikke er forvridd med kropp, tale eller tanke, får en god død. Hans dager får en god ende.


3.1.9 (3.112) Den første teksten om årsaker
Pathamanidanasutta

112. "Det finnes tre årsaker til at man utfører handlinger, munker. Hvilke tre? Begjær er en årsak til at man utfører handlinger, hat er en årsak til at man utfører handlinger, og uvitenhet er en årsak til at man utfører handlinger. En handling som skyldes begjær, som er født av begjær og som har begjær som opphav og årsak, er usunn. Den er klanderverdig og fører til lidelser, og den fører også til at det blir utført flere handlinger, ikke til at handlingene tar slutt. En handling som skyldes hat, som er født av hat og som har hat som opphav og årsak, er usunn. Den er klanderverdig og fører til lidelser, og den fører også til at det blir utført flere handlinger, ikke til at handlingene tar slutt. En handling som skyldes uvitenhet, som er født av uvitenhet og som har uvitenhet som opphav og årsak, er usunn. Den er klanderverdig og fører til lidelser, og den fører også til at det blir utført flere handlinger, ikke til at handlingene tar slutt. Dette er tre årsaker til at man utfører handlinger, munker.

Det finnes tre andre årsaker til at man utfører handlinger, munker. Hvilke tre? Giverglede er en årsak til at man utfører handlinger, velvilje er en årsak til at man utfører handlinger, og visdom er en årsak til at man utfører handlinger. En handling som skyldes giverglede, som er født av giverglede og som har giverglede som opphav og årsak, er sunn. Den er uklanderlig og fører til lykke, og den fører til at det ikke blir utført flere handlinger. Den fører til at handlingene tar slutt. En handling som skyldes velvilje, som er født av velvilje og som har velvilje som opphav og årsak, er sunn. Den er uklanderlig og fører til lykke, og den fører til at det ikke blir utført flere handlinger. Den fører til at handlingene tar slutt. En handling som skyldes visdom, som er født av visdom og som har visdom som opphav og årsak, er sunn. Den er uklanderlig og fører til lykke, og den fører til at det ikke blir utført flere handlinger. Den fører til at handlingene tar slutt. Dette er tre andre årsaker til at man utfører handlinger, munker.


3.1.10 (3.113) Den andre teksten om årsaker
Dutiyanidanasutta

113. "Det finnes tre årsaker til at man utfører handlinger, munker. Hvilke tre? Det er når det oppstår lyster og begjær i forbindelse med ting eller hendelser fra fortid, framtid eller nåtid.

Hva menes med lyster og begjær i forbindelse med ting eller hendelser fra fortiden? Det er når tankene stadig kretser om ting eller hendelser fra fortiden. Dette vekker begjær, og dette begjæret kaller jeg en binding, munker, når sinnet er fullt av lidenskap. Slik blir lyster og begjær vekket i forbindelse med ting eller hendelser fra fortiden, munker.

Hva menes med lyster og begjær i forbindelse med ting eller hendelser fra framtiden? Det er når tankene stadig kretser om ting eller hendelser som kan skje i framtiden. Dette vekker begjær, og dette begjæret kaller jeg en binding, munker, når sinnet er fullt av lidenskap. Slik blir lyster og begjær vekket i forbindelse med ting eller hendelser fra framtiden, munker.

Hva menes med lyster og begjær i forbindelse med ting eller hendelser i nåtiden? Det er når tankene stadig kretser om ting eller hendelser i nåtiden. Dette vekker begjær, og dette begjæret kaller jeg en binding, munker, når sinnet er fullt av lidenskap. Slik blir lyster og begjær vekket i forbindelse med ting eller hendelser i nåtiden. Og dette er tre årsaker til at man utfører handlinger.

Det finnes tre andre årsaker til at man utfører handlinger, munker. Hvilke tre? Det er når det ikke oppstår lyster og begjær i forbindelse med ting eller hendelser fra fortid, framtid eller nåtid.

Hvordan kan det skje at det ikke oppstår lyster og begjær i forbindelse med ting eller hendelser fra fortiden? Man innser at ting og hendelser i framtiden er basert på lyster og begjær og har sine frukter i framtiden. Når man innser dette, vender man seg bort fra dem, og når man vender seg bort fra dem, føler man intet begjær etter dem, men trenger inn i dem med visdom og vinner innsikt. Slik kan det skje at det ikke oppstår lyster og begjær i forbindelse med ting eller hendelser fra fortiden, munker.

Hvordan kan det skje at det ikke oppstår lyster og begjær i forbindelse med ting eller hendelser fra framtiden? Man innser at ting og hendelser i fortiden var basert på lyster og begjær og har sine frukter i framtiden. Når man innser dette, vender man seg bort fra dem, og når man vender seg bort fra dem, føler man intet begjær etter dem, men trenger inn i dem med visdom og vinner innsikt. Slik kan det skje at det ikke oppstår lyster og begjær i forbindelse med ting eller hendelser fra framtiden, munker.

Hvordan kan det skje at det ikke oppstår lyster og begjær i forbindelse med ting eller hendelser i nåtiden? Man innser at ting og hendelser i nåtiden er basert på lyster og begjær og har sine frukter i framtiden. Når man innser dette, vender man seg bort fra dem, og når man vender seg bort fra dem, føler man intet begjær etter dem, men trenger inn i dem med visdom og vinner innsikt. Slik kan det skje at det ikke oppstår lyster og begjær i forbindelse med ting eller hendelser i nåtiden, munker."



3.2 Kapitlet om fallet
Apayikavagga

3.2.1 (3.114) Fallet
Apayikasutta

114. "Det er tre personer som kommer til å falle ned i helvete hvis ikke de slutter med dette, munker. Hvilke tre? Det er han som later som om han lever et høyverdig liv uten egentlig å gjøre det. Det er han som uten grunn beskylder en som lever et høyverdig liv for ikke å gjøre det. Og det er han som mener og sier at det ikke er noe galt med nytelser, og som blir beruset av sine lyster. Dette er de tre som kommer til å falle ned i helvete hvis ikke de slutter med dette, munker."


3.2.2 (3.115) Vanskelig å finne
Dullabhasutta

115. "Det er tre personer det er vanskelig å finne her i verden, munker. Hvilke tre? Det er en arahant som har nådd fram til sannheten og oppnådd full oppvåkning, det er en person som underviser i læren og disiplinene til ham som har nådd fram til sannheten, og det er en person som viser takknemlighet. Disse tre personene er det vanskelig å finne her i verden, munker."


3.2.3 (3.116) Umulig å måle
Appameyyasutta

116. "Det finnes tre slags personer i verden, munker. Hvilke tre? Det er han som er lett å måle, han som er vanskelig å måle, og han som er umulig å måle.

Hvordan er han som er lett å måle, munker? Det er en som er en ubalansert og masete skravlebøtte, som skravler i vei uten noen dypere mening, som mangler konsentrasjon, kunnskap og fordypelse, en der tankene streifer fra det ene til det andre og som ikke har kontroll på sansene sine. Dette kalles en person som er lett å måle, munker.

Hvordan er han som er vanskelig å måle? Det er en som ikke er en ubalansert og masete skravlebøtte, som ikke skravler i vei uten noen dypere mening, som har konsentrasjon, kunnskap og fordypelse og som har sinnet festet på ett punkt – en som har kontroll på sansene sine. Dette kalles en person som er vanskelig å måle, munker.

Hvordan er han som er umulig å måle? Det er en munk som er en arahant, en som har kvittet seg med forurensninger i sinnet. Dette kalles en person som er umulig å måle, munker. Og dette er de tre slags personer som finnes i verden."


3.2.4 (3.117) Den urokkelige
Aneñjasutta

117. "Det finnes tre slags personer i verden, munker. Hvilke tre?

En person har lagt bak seg all identifikasjon av form, han har overvunnet all identifikasjon av motstand og bryr seg ikke om å identifisere verdens mangfold, men opplever at rommet er uendelig. Så han går inn på det uendelige roms plan og hviler der. Der trives han, der vil han være, for der har han det godt. Han bestemmer seg for å være der, og går ofte inn i den tilstanden uten å falle fra den. Etter at han har brukt opp sin levetid og dør, kommer han til det uendelige roms guder og tar tilhold hos dem.

Gudene på det uendelige roms plan har en levetid på tjue tusen verdensaldrer. Når vanlige mennesker har levd der så lenge som guder der pleier å leve, har de brukt opp sin levetid. Da havner de i helvete eller blir gjenfødt som dyr eller spøkelse. Men når en elev av Mesteren har levd der så lenge som guder der pleier å leve, og har brukt opp sin levetid, oppnår han parinibbana. Det er dette som er forskjellen, det er dette som skiller en lærd elev av den edle fra en vanlig, ulærd person når det gjelder gjenfødelse og framtidig skjebne.

En annen person har lagt det uendelige rom helt bak seg og opplever at bevisstheten er uendelig. Så han går inn på den uendelige bevissthetens plan og hviler der. Der trives han, der vil han være, for der har han det godt. Han bestemmer seg for å være der, og går ofte inn i den tilstanden uten å falle fra den. Etter at han har brukt opp sin levetid og dør, kommer han til den uendelige bevissthetens guder og tar tilhold hos dem.

Gudene på den uendelige bevissthetens plan har en levetid på førti tusen verdensaldrer. Når vanlige mennesker har levd der så lenge som guder der pleier å leve, har de brukt opp sin levetid. Da havner de i helvete eller blir gjenfødt som dyr eller spøkelse. Men når en elev av Mesteren har levd der så lenge som guder der pleier å leve, og har brukt opp sin levetid, oppnår han parinibbana. Det er dette som er forskjellen, det er dette som skiller en lærd elev av den edle fra en vanlig, ulærd person når det gjelder gjenfødelse og framtidig skjebne.

En annen person har lagt den uendelige bevisstheten helt bak seg og opplever at det ikke finnes noe som helst. Så han går inn på intethetens plan og hviler der. Der trives han, der vil han være, for der har han det godt. Han bestemmer seg for å være der, og går ofte inn i den tilstanden uten å falle fra den. Etter at han har brukt opp sin levetid og dør, kommer han til intethetens guder og tar tilhold hos dem.

Gudene på den intethetens plan har en levetid på seksti tusen verdensaldrer. Når vanlige mennesker har levd der så lenge som guder der pleier å leve, har de brukt opp sin levetid. Da havner de i helvete eller blir gjenfødt som dyr eller spøkelse. Men når en elev av Mesteren har levd der så lenge som guder der pleier å leve, og har brukt opp sin levetid, oppnår han parinibbana. Det er dette som er forskjellen, det er dette som skiller en lærd elev av den edle fra en vanlig, ulærd person når det gjelder gjenfødelse og framtidig skjebne.

Og dette er tre slags personer som finnes her i verden, munker."


3.2.5 (3.118) Nederlag
Vipattisampadasutta

118. "Det finnes tre nederlag, munker. Hvilke tre? Det er moralsk nederlag, åndelig nederlag og nederlag i syn.

Hva er moralsk nederlag, munker? Det er når en person dreper levende vesener, stjeler, begår seksuelle overtredelser, lyver, baksnakker andre, driver med grov kjefting eller bare tomprat. Dette kalles moralsk nederlag, munker.

Hva er åndelig nederlag, munker? Det er når en person er misunnelig og vil skade andre. Dette kalles åndelig nederlag, munker.


Hva er nederlag i syn, munker? Det er når en person med skadelig syn proklamerer feilaktige meninger: ‘Gaver og ofringer gir ingen resultater og det gjør heller ikke gode eller dårlige handlinger. De gir intet resultat og ingen frukt. Verken denne verden eller en annen verden finnes. Det gir ikke noen resultater å hjelpe sin mor eller sin far. Ingen blir gjenfødt. Det finnes ikke noen filosof eller brahman her i verden som har nådd toppen, som har kommet til målet og som selv har forstått og realisert denne verden eller den neste verden, og som bekjentgjør dette.' Dette kalles nederlag i syn, munker.

Moralsk nederlag, åndelig nederlag og nederlag i syn fører til at levende vesener havner i helvete og opplever smerter og lidelser etter døden, når kroppen går i oppløsning. Dette er de tre nederlagene.
Det finnes tre former for suksess, munker. Hvilke tre? Det er moralsk suksess, åndelig suksess og suksess i syn.

Hva er moralsk suksess, munker? Det er når en person avstår fra å drepe levende vesener, avstår fra å stjele, avstår fra å begå seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, avstår fra å baksnakke andre, og avstår fra grov kjefting eller tomprat. Dette kalles moralsk suksess, munker.

Hva er åndelig suksess, munker? Det er når en person ikke er misunnelig og heller ikke vil skade andre. Dette kalles åndelig suksess, munker.

Hva er suksess i syn, munker? Det er når en person med rett syn proklamerer korrekte meninger: ‘Gaver og ofringer gir resultater og det gjør også gode og dårlige handlinger. De gir frukter og resultater. Både denne verden og en annen verden finnes. Det gir gode resultater å hjelpe sin mor eller sin far. Vesener blir gjenfødt. Det filosofer og brahmaner her i verden som har nådd toppen, som har kommet til målet og som selv har forstått og realisert denne verden eller den neste verden, og som bekjentgjør dette.' Dette kalles suksess i syn, munker.

Moralsk suksess, åndelig suksess og suksess i syn fører til at levende vesener kommer til himmelen og opplever lykke etter døden, når kroppen går i oppløsning. Dette er de tre formene for suksess."


3.2.6 (3.119) Terningen
Apannakasutta

119. "Det finnes tre nederlag, munker. Hvilke tre? Det er moralsk nederlag, åndelig nederlag og nederlag i syn.

Hva er moralsk nederlag, munker? Det er når en person dreper levende vesener, stjeler, begår seksuelle overtredelser, lyver, baksnakker andre, driver med grov kjefting eller bare tomprat. Dette kalles moralsk nederlag, munker.

Hva er åndelig nederlag, munker? Det er når en person er misunnelig og vil skade andre. Dette kalles åndelig nederlag, munker.

Hva er nederlag i syn, munker? Det er når en person med skadelig syn proklamerer feilaktige meninger: ‘Gaver og ofringer gir ingen resultater og det gjør heller ikke gode eller dårlige handlinger. De gir intet resultat og ingen frukt. Verken denne verden eller en annen verden finnes. Det gir ikke noen resultater å hjelpe sin mor eller sin far. Ingen blir gjenfødt. Det finnes ikke noen filosof eller brahman her i verden som har nådd toppen, som har kommet til målet og som selv har forstått og realisert denne verden eller den neste verden, og som bekjentgjør dette.' Dette kalles nederlag i syn, munker.

Moralsk nederlag, åndelig nederlag og nederlag i syn fører til at levende vesener havner i helvete og opplever smerter og lidelser etter døden, når kroppen går i oppløsning. Det er som om man kaster en terning i været. Da blir den liggende på den siden den faller ned på. På samme måte vil moralsk nederlag, åndelig nederlag og nederlag i syn fører til at levende vesener havner i helvete og opplever smerter og lidelser etter døden, når kroppen går i oppløsning. Dette er de tre nederlagene, munker.

Det finnes tre former for suksess, munker. Hvilke tre? Det er moralsk suksess, åndelig suksess og suksess i syn.

Hva er moralsk suksess, munker? Det er når en person avstår fra å drepe levende vesener, avstår fra å stjele, avstår fra å begå seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, avstår fra å baksnakke andre, og avstår fra grov kjefting eller tomprat. Dette kalles moralsk suksess, munker.

Hva er åndelig suksess, munker? Det er når en person ikke er misunnelig og heller ikke vil skade andre. Dette kalles åndelig suksess, munker.

Hva er suksess i syn, munker? Det er når en person med rett syn proklamerer korrekte meninger: ‘Gaver og ofringer gir resultater og det gjør også gode og dårlige handlinger. De gir frukter og resultater. Både denne verden og en annen verden finnes. Det gir gode resultater å hjelpe sin mor eller sin far. Vesener blir gjenfødt. Det filosofer og brahmaner her i verden som har nådd toppen, som har kommet til målet og som selv har forstått og realisert denne verden eller den neste verden, og som bekjentgjør dette.' Dette kalles suksess i syn, munker.

Moralsk suksess, åndelig suksess og suksess i syn fører til at levende vesener kommer til himmelen og opplever lykke etter døden, når kroppen går i oppløsning. Det er som om man kaster en terning i været. Da blir den liggende på den siden den faller ned på. På samme måte vil moralsk suksess, åndelig suksess og suksess i syn føre til at levende vesener kommer til himmelen og opplever lykke etter døden, når kroppen går i oppløsning. Dette er de tre formene for suksess. "


3.2.7 (3.120) Handlinger
Kammantasutta

120. "Det finnes tre nederlag, munker. Hvilke tre? Det er nederlag i handlinger, nederlag i levevei og nederlag i syn.

Hva er nederlag i handlinger, munker? Det er når en person dreper levende vesener, stjeler, begår seksuelle overtredelser, lyver, baksnakker andre, driver med grov kjefting eller bare tomprat. Dette kalles nederlag i handlinger, munker.

Hva er nederlag i levevei, munker? Det er når en person har en skadelig levevei, når han skaffer seg til livets opphold med en skadelig levevei. Dette kalles nederlag i levevei, munker.

Hva er nederlag i syn, munker? Det er når en person med skadelig syn proklamerer feilaktige meninger: ‘Gaver og ofringer gir ingen resultater og det gjør heller ikke gode eller dårlige handlinger. De gir intet resultat og ingen frukt. Verken denne verden eller en annen verden finnes. Det gir ikke noen resultater å hjelpe sin mor eller sin far. Ingen blir gjenfødt. Det finnes ikke noen filosof eller brahman her i verden som har nådd toppen, som har kommet til målet og som selv har forstått og realisert denne verden eller den neste verden, og som bekjentgjør dette.' Dette kalles nederlag i syn, munker. Og dette er de tre nederlagene.

Det finnes tre former for suksess, munker. Hvilke tre? Det er suksess i handlinger, suksess i levevei og suksess i syn.

Hva er suksess i handlinger, munker? Det er når en person avstår fra å drepe levende vesener, avstår fra å stjele, avstår fra å begå seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, avstår fra å baksnakke andre, og avstår fra grov kjefting eller tomprat. Dette kalles suksess i handlinger.

Hva er suksess i levevei, munker? Det er når en person har rett levevei, når han skaffer seg til livets opphold med rett levevei. Dette kalles suksess i levevei, munker.

Hva er suksess i syn, munker? Det er når en person med rett syn proklamerer korrekte meninger: ‘Gaver og ofringer gir resultater og det gjør også gode og dårlige handlinger. De gir frukter og resultater. Både denne verden og en annen verden finnes. Det gir gode resultater å hjelpe sin mor eller sin far. Vesener blir gjenfødt. Det filosofer og brahmaner her i verden som har nådd toppen, som har kommet til målet og som selv har forstått og realisert denne verden eller den neste verden, og som bekjentgjør dette.' Dette kalles suksess i syn, munker.

Dette er de tre formene for suksess.


3.2.8 (3.121) Den første teksten om renhet
Pathamasoceyyasutta

121. "Det finnes tre former for renhet, munker. Hvilke tre? Det er legemlig renhet, renhet i talen og renhet i sinnet.

Hva er legemlig renhet, munker? Det er når en person avstår fra å drepe levende vesener, avstår fra å stjele, avstår fra å begå seksuelle overtredelser. Dette kalles legemlig renhet,munker.

Hva er renhet i talen, munker? Det er når en person avstår fra å lyve, avstår fra å baksnakke andre, og avstår fra grov kjefting eller tomprat. Dette kalles renhet i talen, munker.

Hva er renhet i sinnet, munker? Det er når en person ikke er misunnelig, når han ikke tenker på å skade noen og når han har rett syn. Dette kalles renhet i sinnet, munker.

Dette er de tre formene for renhet.


3.2.9 (3.122) Den andre teksten om renhet
Dutiyasoceyyasutta

122. "Det finnes tre former for renhet, munker. Hvilke tre? Det er legemlig renhet, renhet i talen og renhet i sinnet.

Hva er legemlig renhet, munker? Det er når en person avstår fra å drepe levende vesener, avstår fra å stjele, avstår fra å begå seksuelle overtredelser. Dette kalles legemlig renhet,munker.

Hva er renhet i talen, munker? Det er når en person avstår fra å lyve, avstår fra å baksnakke andre, og avstår fra grov kjefting eller tomprat. Dette kalles renhet i talen, munker.

Hva er renhet i sinnet, munker? Sett at en munk har sansebegjær i sitt indre. Da vet han at han har sansebegjær i sitt indre. Hvis han ikke har sansebegjær i sitt indre, vet han at han ikke har sansebegjær i sitt indre. Han vet hvordan sansebegjær som ennå ikke har oppstått, oppstår. Han vet hvordan han kan kvitte seg med sansebegjær som allerede har oppstått, og han vet hvordan sansebegjær som han har kvittet seg med, ikke skal oppstå på nytt. Hvis han i sitt indre har lyst til å skade andre, vet han at han i sitt indre har lyst til å skade andre. Hvis han i sitt indre ikke har lyst til å skade andre, vet han at han i sitt indre ikke har lyst til å skade andre. Han vet hvordan lysten til å skade andre som ennå ikke har oppstått, oppstår. Han vet hvordan han kan kvitte seg med lyst til å skade andre som allerede har oppstått, og han vet hvordan lyst til å skade andre som han har kvittet seg med, ikke skal oppstå på nytt. Hvis han har sløvhet og treghet i sitt indre, vet han at han har sløvhet og treghet i sitt indre. Hvis han ikke har sløvhet og treghet i sitt indre, vet han at han ikke har sløvhet og treghet i sitt indre. Han vet hvordan sløvhet og treghet som ennå ikke har oppstått, oppstår. Han vet hvordan han kan kvitte seg med sløvhet og treghet som allerede har oppstått, og han vet hvordan sløvhet og treghet som han har kvittet seg med, ikke skal oppstå på nytt. Hvis han har rastløshet og bekymringer i sitt indre, vet han at han har rastløshet og bekymringer i sitt indre. Hvis han ikke har rastløshet og bekymringer i sitt indre, vet han at han ikke har rastløshet og bekymringer i sitt indre. Han vet hvordan rastløshet og bekymringer som ennå ikke har oppstått, oppstår. Han vet hvordan han kan kvitte seg med rastløshet og bekymringer som allerede har oppstått, og han vet hvordan rastløshet og bekymringer som han har kvittet seg med, ikke skal oppstå på nytt. Hvis han har uvisshet i sitt indre, vet han at han har uvisshet i sitt indre. Hvis han ikke har uvisshet i sitt indre, vet han at han ikke har uvisshet i sitt indre. Han vet hvordan uvisshet som ennå ikke har oppstått, oppstår. Han vet hvordan han kan kvitte seg med uvisshet som allerede har oppstått, og han vet hvordan uvisshet som han har kvittet seg med, ikke skal oppstå på nytt. Dette kalles renhet i sinnet, munker. Og dette er de tre formene for renhet."


3.2.10 (3.123) Perfeksjoner
Moneyyasutta

123. "Det finnes tre perfeksjoner, munker. Hvilke tre? Det er legemlig perfeksjon, perfeksjon i talen og perfeksjon i sinnet.

Hva er legemlig perfeksjon, munker? Det er når en munk avstår fra å drepe levende vesener, avstår fra å stjele, avstår fra å begå seksuelle overtredelser. Dette kalles legemlig perfeksjon,munker.

Hva er perfeksjon i talen, munker? Det er når en munk avstår fra å lyve, avstår fra å baksnakke andre, og avstår fra grov kjefting eller tomprat. Dette kalles perfeksjon i talen, munker.

Hva er perfeksjon i sinnet, munker? Det er når en munk utsletter sinnets forurensninger gjennom visdom, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring og hviler i denne her og nå."



3.3 Kapitlet om Kusinara
Kusinaravagga

3.3.1 (3.124) Samtalen i Kusinara
Kusinarasutta

124. En gang da Mesteren var i Kusinara, oppholdt han seg i Offerlunden. Der talte han til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte de.

Mesteren sa:

"Sett at en munk holder til i nærheten av en landsby eller en by, munker. En husherre eller sønnen hans kommer bort til munken og inviterer ham til frokost neste dag. Neste morgen, når natten svinner, står munken opp, tar kappe og bolle og går hjem til denne husherren eller sønnen hans. Der setter han seg på en sitteplass som står klar for ham, og husherren eller sønnen hans serverer ham egenhendig et velsmakende måltid.

Da tenker han: ‘Det er bra at denne husherren eller sønnen hans egenhendig serverer meg et velsmakende måltid.' Og han håper dette skal kunne fortsette. Han spiser matgaven, knytter seg til den, føler begjær og grådighet, ser ikke farene og kjenner ikke noen vei bort fra dette. Dermed tenker han begjærlige tanker, tanker om å skade andre og uvisshet. Derfor sier jeg at en matgave til en slik munk ikke gir noen store frukter. Og hvorfor ikke? Fordi denne munken ikke viser omtanke.

Sett at en annen munk holder til i nærheten av en landsby eller en by, munker. En husherre eller sønnen hans kommer bort til munken og inviterer ham til frokost neste dag. Neste morgen, når natten svinner, står munken opp, tar kappe og bolle og går hjem til denne husherren eller sønnen hans. Der setter han seg på en sitteplass som står klar for ham, og husherren eller sønnen hans serverer ham egenhendig et velsmakende måltid.

Da tenker han ikke: ‘Det er bra at denne husherren eller sønnen hans egenhendig serverer meg et velsmakende måltid.' Og han håper ikke dette skal kunne fortsette. Han spiser matgaven, men knytter seg ikke til den. Han føler verken begjær eller grådighet, ser farene og kjenner en vei bort fra dette. Han tenker på nøysomhet, har ingen tanker om å skade andre og har ingen uvisshet. Derfor sier jeg at en matgave til en slik munk gir store frukter. Og hvorfor det? Fordi denne munken viser omtanke, munker."


3.3.2 (3.125) Krangel
Bhandanasutta

125 "På et sted der det er krangel og kjefting, der munkene er splittet i fraksjoner og angriper og sårer hverandre med tungas våpen, der kan jeg ikke tenke meg å være. Der er det ikke hyggelig å være, så dit vil jeg ikke gå. Jeg har kommet til den konklusjonen at disse ærverdige har kvittet seg med tre ting og gjort mye ut av tre ting. Hvilke tre ting har de kvittet seg med? Det er tanker om nøysomhet, tanker om ikke å skade andre og tanker om ikke-vold. Disse tre har de kvittet seg med. Og hvilke tre har de gjort mye ut av? Det er tanker om sansebegjær, tanker om å skade andre og tanker om å begå voldelige handlinger. Disse tre har de gjort mye ut av. På et sted der det er krangel og kjefting, der munkene er splittet i fraksjoner og angriper og sårer hverandre med tungas våpen, kan jeg ikke tenke meg å være – langt mindre gå dit. Jeg har kommet til den konklusjonen at disse ærverdige har kvittet seg med disse tre tingene og gjort mye ut av disse tre tingene.

Men på et sted der munkene er enige, er gode venner og ikke krangler med hverandre, men omgås uanstrengt som når vann blander seg med melk, og ser på hverandre med vennskap i blikket, der kan jeg tenke meg å være. Der er det hyggelig å være, så dit vil jeg gå. Jeg har kommet til Hvilke tre ting har de kvittet seg med? Det er tanker om sansebegjær, tanker om å skade andre og tanker om å begå voldelige handlinger. Disse tre har de kvittet seg med. Og hvilke tre har de gjort mye ut av? Det er tanker om nøysomhet, tanker om ikke å skade andre og tanker om ikke-vold. Disse tre har de gjort mye ut av. På et sted der munkene er enige, er gode venner og ikke krangler med hverandre, men omgås uanstrengt som når vann blander seg med melk, og ser på hverandre med vennskap i blikket, der kan jeg tenke meg å være. Der er det hyggelig å være, så dit vil jeg gå. Jeg har kommet til den konklusjonen at disse ærverdige har kvittet seg med tre ting og gjort mye ut av tre ting."


3.3.3 (3.126) Gotamahelligdommen
Gotamakacetiyasutta

126. En gang da Mesteren var i Vesali, holdt han til ved Gotamahelligdommen. Der talte han til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Jeg underviser i læren fordi jeg har en dyp forståelse av den, munker. Jeg er ikke uten dyp forståelse. Jeg oppgir årsaker når jeg underviser i læren, munker. Jeg lar ikke være å oppgi årsaker. Jeg gjør bruk av undere når jeg underviser i læren, munker. Jeg lar ikke være å gjøre bruk av undere. Fordi jeg underviser i læren ut fra disse tre tingene, er det god grunn til at jeg gir råd og veiledninger. Derfor skal dere være glade, munker, derfor skal dere være tilfreds og lykkelige, fordi Mesteren har nådd fullkommen oppvåkning, læren er godt forklart og forsamlingen er på rett vei."

Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over det han sa. Mens denne undervisningen ble gitt, skalv det tusenfoldige verdenssystemet.


3.3.4 (3.127) Kalamaen Barandu
Barandukalamasutta

127. En gang da Mesteren var på vandring i Kosala, kom han til Kapilavatthu. Da sakyaen Mahanama fikk høre at Mesteren var kommet, gikk han bort og hilste høflig på ham. Så ble han stående ved siden av ham. Mesteren talte til ham og sa:

"Kan du gå inn i Kapilavatthu og finne et sted der vi kan overnatte, Mahanama?"

"Ja vel, Mester," svarte Mahanama.

Så gikk Mahanama inn i Kapilavatthu og vandret rundt i hele byen. Men han kunne ikke finne ett eneste sted der Mesteren kunne overnatte. Så han gikk tilbake til Mesteren og fortalte dette, og la til: "Men kalamaen Barandu, som en gang praktiserte det opphøyde liv sammen med deg, har ei eneboerhytte her. Der kan du bli i natt, Mester."

"Så gå dit og legg ut ei sovematte for meg, Mahanama."

"Ja vel, Mester," svarte Mahanama.

Så gikk han til eneboerhytta til kalamaen Barandu, la ut ei sovematte og satte fram vann til Mesterens fotvask. Så gikk han til Mesteren og fortalte at alt var klart. Dermed gikk Mesteren til denne eneboerhytta, satte seg på den sitteplassen som var gjort klar for ham og vasket føttene sine. Mahanama tenkte at Mesteren var trett og at dette ikke var den rettet tiden til å holde ham med selskap.

"Jeg kommer heller tilbake og snakker med ham i morgen," tenkte han. Dermed tok han høflig avskjed ved å gå medsols rundt ham, og gikk.

Da natten var omme, kom Mahanama tilbake og satte seg hos Mesteren. Mesteren vendte seg mot ham og sa:

"Det finnes tre lærere her i verden, Mahanama. Hvilke tre? En lærer hevder å kjenne sansenytelser, men han hevder ikke å kjenne former eller følelser. En annen lærer hevder å kjenne sansenytelser og former, men han hevder ikke å kjenne følelser. En tredje lærer hevder å kjenne sansenytelser, former og følelser. Disse tre lærerne finnes her i verden, Mahanama. Har disse tre lærerne ett og samme mål? Eller har de forskjellige mål?"

"Si de har ett og samme mål, Mahanama," sa kalamaen Barandu.

"Si de har forskjellige mål, Mahanama," sa Mesteren.

"Si de har ett og samme mål, Mahanama," sa kalamaen Barandu for andre gang.

"Si de har forskjellige mål, Mahanama," sa Mesteren for andre gang.

"Si de har ett og samme mål, Mahanama," sa kalamaen Barandu for tredje gang.

"Si de har forskjellige mål, Mahanama," sa Mesteren for tredje gang.

Da tenkte kalamaen Barandu:

"Nå har den store sakyaen Mahanama fått filosofen Gotama til å klandre meg tre ganger. Jeg kan ikke bli her i Kapilavatthu lenger."

Dermed forlot han Kapilavatthu og vendte aldri tilbake.


3.3.5 (3.128) Hatthaka
Hatthakasutta

128. En gang var Mesteren i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. En natt da morgenen nærmet seg, kom gudesønnen Hatthaka med en stor stråleglans som lyste opp hele Jetalunden. Han gikk bortover mot Mesteren mens han tenkte:

"Jeg vil stå foran Mesteren."

Men der sank han sammen og klarte ikke å stå oppreist. Han fløt utover som olje eller smeltet smør på bakken. Han klarte ikke å stå oppreist, selv om han gjerne ville det.

Da ba Mesteren ham skape en grovmateriell kropp. Det gjorde han, og deretter hilste han høflig på Mesteren og ble stående ved siden av ham. Da sa Mesteren:

"De tingene du opplevde den gangen da du var menneske, Hatthaka – opplever du dem nå også?"

"De tingene jeg opplevde den gangen da jeg var menneske, Mester – de opplever jeg nå også. Og jeg opplever også ting som jeg ikke opplevde da jeg var menneske. På samme måte som du er omgitt av munker og nonner, av mannlige og kvinnelige legtilhengere, av konger og ministere og av andre religiøse ledere og deres elever – på samme måte er jeg omgitt av andre gudesønner. De kommer langveisfra for å høre meg forklare læren.

Det var tre ting jeg angrer på at jeg ikke hadde fått nok av før jeg døde, Mester. Hvilke tre? Jeg angrer på at jeg ikke hadde fått se deg tilstrekkelig mange ganger før jeg døde. Jeg angrer på at jeg ikke hadde fått høre nok av den sanne lære før jeg døde. Og jeg angrer på at jeg ikke hadde fått utført tilstrekkelig mange tjenester for fellesskapet før jeg døde. Dette er de tre tingene jeg angrer på at jeg ikke hadde fått nok av før jeg døde, Mester.

Jeg fikk aldri nok av å se Mesteren,
tjene fellesskapet eller høre den sanne lære.
Ikke fikk jeg trene i høyere moral
eller glede meg over å lytte til den sanne lære.
Hattaka fór til himmelen
uten å ha fått nok av disse tre tingene."


3.3.6 (3.129) Urenhet
Katuviyasutta

129. En gang da Mesteren var i Baranasi, oppholdt han seg i hjorteparken Isipatana. En morgen kledde han på seg, tok kappe og bolle og gikk inn i Baranasi for å motta matgaver. I nærheten av et piletre der kuene oppholdt seg fikk han se en munk som var opptatt av tomme og ytre fornøyelser. Munken manglet oppmerksomhet, han manglet klar forståelse, han var ukonsentrert og hadde ikke noen kontroll med sansene sine, så sinnet hans flakket hit og dit. Da Mesteren så dette, sa han:

"Ikke gå og velt deg i urenheter, munk! Den som velter seg i urenheter og stinker som et åtsel, kan ikke unngå at fluene svermer rundt ham og slår seg ned på ham!"

Munken ble dypt grepet av denne veiledningen. Da Mesteren var ferdig med matrunden og hadde spist, fortalte han munkene om det som hadde skjedd. En av munkene stilte ham disse spørsmålene:

"Hva er urenheter, Mester? Hva er åtselstank? Og hva menes med fluer?"

"Grådighet er urenheter, munk. Hat er åtselstank, og onde og usunne tanker er fluer. Den som velter seg i urenheter og stinker som et åtsel, kan ikke unngå at fluene svermer rundt ham og slår seg ned på ham!

Hvis noen ikke vokter syn og hørsel,
og ikke har kontroll med sansene sine,
kommer tankene hans til å sverme som fluer
og slå seg ned på enhver lidenskap.

En munk som er full av urenheter,
som er fylt av begjær og stinker som et åtsel,
står langt borte fra nibbana.
Alt han får, er smerter og lidelser.

En uvettig dåre som mangler konsentrasjon,
vandrer omgitt av fluer
både i landsbyen og i skogen.

Men de som har utviklet god moral
og frydes ved visdom og konsentrasjon,
de gleder seg over et lykkelig liv
og har utryddet alle fluene."


3.3.7 (3.130) Den første samtalen med Anuruddha
Pathamanuruddhasutta

130. Munken Anuruddha gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Jeg ser meg ofte om med det rene og guddommelige syn som overgår synsevnen til vanlige mennesker, Mester. Da ser jeg kvinner som blir gjenfødt i smertefulle tilstander i helvete etter døden, etter at kroppen er gått i oppløsning. Hva er grunnen til at kvinner blir gjenfødt i smertefulle tilstander i helvete etter døden, etter at kroppen er gått i oppløsning?"

"Det er tre ting som gjør at kvinner blir gjenfødt i smertefulle tilstander i helvete etter døden, etter at kroppen er gått i oppløsning, Anuruddha. Hvilke tre? Om morgenen går kvinnene omkring i huset med et sinn besatt av grådighet. Ved middagstid går kvinnene omkring i huset med et sinn besatt av misunnelse. Om kvelden går kvinnene omkring i huset med et sinn besatt av sanselig begjær. Dette er de tre tingene som gjør at kvinner blir gjenfødt i smertefulle tilstander i helvete etter døden, etter at kroppen er gått i oppløsning, Anuruddha."


3.3.8 (3.131) Den andre samtalen med Anuruddha
Dutiyanuruddhasutta

131. Anuruddha gikk bort til Sariputta og hilste høflig på ham. Etter at de hadde utvekslet høfligheter, satte Anuruddha seg ned og sa:

"Jeg betrakter tusen verdener med det rene og guddommelige syn som overgår synsevnen til vanlige mennesker, min venn Sariputta. Jeg har opparbeidet en urokkelig energi, en stødig oppmerksomhet og har ro i kroppen og hisser meg ikke opp. Sinnet mitt er konsentrert og fokusert. Men likevel er jeg ikke fri fra involveringer og forurensninger i sinnet."

"Når du sier at du betrakter tusen verdener med det rene og guddommelige syn som overgår synsevnen til vanlige mennesker, – da er det bare stolthet. Når du sier at du har opparbeidet en urokkelig energi, en stødig oppmerksomhet og har ro i kroppen og ikke hisser deg opp, og at sinnet ditt er konsentrert og fokusert – da er det bare arroganse. Når du sier at du ikke er fri fra involveringer og forurensninger i sinnet – da er det bare bekymringer. Det hadde vært bra for deg å slippe taket i disse tre holdningene, om du kunne la være å tenke på dem og heller fokusere sinnet på det elementet som ikke dør."

Etter en tid slapp Anuruddha taket i disse tre holdningene og fokuserte sinnet på det elementet som ikke dør. Han fant et sted å være alene, og han satte alle krefter inn på treningen. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Og dermed var Anuruddha en av arahantene.


3.3.9 (3.132) I det skjulte
Patichannasutta

132. "Det er tre ting som foregår i det skjulte og ikke åpenlyst, munker. Hvilke tre? Kvinner steller seg i det skjulte, ikke åpenlyst. Brahmaner framsier sine mantraer i det skjulte, ikke åpenlyst. Den som har skadelige synspunkter, praktiserer dem i det skjult, ikke åpenlyst. Dette er tre ting som foregår i det skjulte, og ikke åpenlyst, munker.

Det er tre ting som skinner så alle kan se det, munker. De blir ikke holdt skjult. Hvilke tre? Måndeskiva skinner så alle kan se det. Den blir ikke holdt skjult. Solskiva skinner så alle kan se det. Den blir ikke holdt skjult. Den læren og treningsdisiplinen som blir forkynt av ham som har kommet fram til sannheten, skinner så alle kan se det. Den blir ikke holdt skjult. Dette er tre ting som skinner så alle kan se det, munker. De blir ikke holdt skjult."


3.3.10 (3.133) Skrift
Lekhasutta

133. "Det finnes tre personer i verden, munker. Hvilke tre? Det er han som kan sammenlignes med skrift i stein, han som kan sammenlignes med skrift i sand og han som kan sammenlignes med skrift i vann.

Hvordan er en person som kan sammenlignes med skrift i stein? Det er en som er bråsint og langsint. Det er som når skrift i stein ikke blir visket ut av vind eller vann, men blir stående lenge. På samme måte er det med en som er bråsint og langsint. Dette kalles en person som kan sammenlignes med skrift i stein, munker.

Hvordan er en person som kan sammenlignes med skrift i sand? Det er en som er bråsint, men ikke langsint. Det er som når skrift i sand blir visket ut av vind eller vann og ikke blir stående lenge. På samme måte er det med en som er bråsint, men ikke langsint. Dette kalles en person som kan sammenlignes med skrift i sand, munker.

Hvordan er en person som blir sammenlignet med skrift i vann? Det er en som er forsonlig, vennlig og høflig selv om andre snakker sint, uvennlig og uhøflig til ham. Det er som når skrift i vann øyeblikkelig blir borte igjen. Den blir ikke stående lenge. På samme måte er det med en som er forsonlig, vennlig og høflig selv om andre snakker sint, uvennlig og uhøflig til ham. Dette kalles en person som kan sammenlignes med skrift i vann, munker. Og dette er de tre personene som finnes her i verden, munker."



3.4 Kapitlet om den profesjonelle krigeren
Yodhajivavagga

3.4.1 (3.134) Den profesjonelle krigeren
Yodhajivasutta

134 "En profesjonell kriger som vil være verdig til å tjene kongen, tilhøre kongen og være et medlem av kongens styrker, må ha tre egenskaper, munker. Hvilke tre?

Han må kunne skyte langt, være treffsikker og kunne hogge ned store hindringer. Dette er tre egenskaper som en profesjonell kriger må ha hvis han skal være verdig til å tjene kongen, tilhøre kongen og være et medlem av kongens styrker, munker.

På samme måte må en munk ha tre egenskaper hvis han vil være en som fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt og være den beste åker å så gaver i. Hvilke tre? Han må kunne skyte langt, være treffsikker og kunne hogge ned store hindringer, munker.

Hva vil det si at en munk kan skyte langt? Uansett hvilket objekt han observerer – om det enn er i fortid, framtid eller nåtid, om det er innvendig eller utvendig, om det er grovt eller fint, dårlig eller godt, om det er nært eller fjernt – alle slike objekter ser han som de er med rett visdom, og tenker: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv.' Uansett hvilken følelse han opplever – om den enn er i fortid, framtid eller nåtid, om den er innvendig eller utvendig, om den er grov eller fin, dårlig eller god, om den er nær eller fjern – alle slike følelser ser han som de er med rett visdom, og tenker: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv.' Uansett hvilken identifikasjon han opplever – om den enn er i fortid, framtid eller nåtid, om den er innvendig eller utvendig, om den er grov eller fin, dårlig eller god, om den er nær eller fjern – alle slike identifikasjoner ser han som de er med rett visdom, og tenker: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv.' Uansett hvilken reaksjon han opplever – om den enn er i fortid, framtid eller nåtid, om den er innvendig eller utvendig, om den er grov eller fin, dårlig eller god, om den er nær eller fjern – alle slike identifikasjoner ser han som de er med rett visdom, og tenker: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv.' Uansett hvilken bevissthetstilstand han opplever – om den enn er i fortid, framtid eller nåtid, om den er innvendig eller utvendig, om den er grov eller fin, dårlig eller god, om den er nær eller fjern – alle slike bevissthetstilstander ser han som de er med rett visdom, og tenker: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv.' Det er dette som menes med at en munk kan skyte langt, munker.

Hva vil det si at en munk er treffsikker? Det er når munken ser det som det er: ‘Dette er lidelse', når han ser det som det er: ‘Dette er lidelsens årsak', når han ser det som det er: ‘Dette er lidelsens opphør', og når han ser det som det er: ‘Dette er veien som fører til lidelsens opphør'. Det er dette som menes med at en munk er treffsikker, munker.

Hva vil det si at en munk kan hogge ned store hindringer? Det er når munken kan hogge ned hele den store massen av uvitenhet. Det er dette som menes med at en munk kan hogge ned store hindringer.
En munk som har disse tre egenskapene, vil være en som fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt og være den beste åker å så gaver i, munker."


3.4.2 (3.135) Forsamlinger
Parisasutta

135. "Det finnes tre forsamlinger, munker. Hvilke tre? Det er en forsamling som lar seg overbevise av klar tale, det er en forsamling som lar seg overbevise gjennom debatt, og det er en forsamling som lar seg overbevise etter omstendighetene."


3.4.3 (3.136) Venner
Mittasutta

136. "Man bør pleie omgang med venner som har disse tre egenskapene, munker. Hvilke tre? Det er en som gir det som er vanskelig å gi, en som gjør det som er vanskelig å gjøre, og en som holder ut det som er vanskelig å holde ut. En venn som har disse tre egenskapene, bør man pleie omgang med."


3.4.4 (3.137) Naturens orden og lovmessighet
Uppadasutta

137. "Uansett om det står fram noen som har kommet fram til sannheten, eller om det ikke gjør det, ligger naturens orden og lovmessighet fast. Alt som er sammensatt, er forgjengelig. Den som har kommet fram til sannheten, har innsett og forstått dette fullt ut. Siden han fullt ut har innsett og forstått dette, sier han det til andre, og han belyser, utreder og forklarer det for dem.

Uansett om det står fram noen som har kommet fram til sannheten, eller om det ikke gjør det, ligger naturens orden og lovmessighet fast. Alt som er sammensatt, kan gjøre vondt. Den som har kommet fram til sannheten, har innsett og forstått dette fullt ut. Siden han fullt ut har innsett og forstått dette, sier han det til andre, og han belyser, utreder og forklarer det for dem.

Uansett om det står fram noen som har kommet fram til sannheten, eller om det ikke gjør det, ligger naturens orden og lovmessighet fast. Alle fenomener er uten noen jeg-essens. Den som har kommet fram til sannheten, har innsett og forstått dette fullt ut. Siden han fullt ut har innsett og forstått dette, sier han det til andre, og han belyser, utreder og forklarer det for dem."


3.4.5 (3.138) Hårkappa
Kesakambalasutta

138. "Ei hårkappe blir regnet som det usleste av alle plagg, munker. For ei hårkappe er kald når det er kaldt, den er varm når det er varmt, den er stygg, den lukter vondt og den er ubehagelig å gå med. På samme måte er de teroriene som Makkhali står for, de usleste av alle de teoriene som filosofer og brahmaner fremmer.

Makkhali, den dumme mannen, sier og mener dette, munker: ‘Det finnes ingen handlinger, ingenting blir gjort, og det finnes ikke kraft til å gjøre noe.' Men alle de arahantene som nådde fullkommen oppvåkning før i tiden, sa at det finnes handlinger, de sa at noe blir gjort, og de sa at det finnes kraft til å gjøre noe. Men Makkhali, den dumme mannen, motsier dem og hevder: ‘Det finnes ingen handlinger, ingenting blir gjort, og det finnes ikke kraft til å gjøre noe.' Men alle de arahantene som kommer til å nå fullkommen oppvåkning i framtiden, sier at det finnes handlinger, de sier at noe blir gjort, og de sier at det finnes kraft til å gjøre noe. Men Makkhali, den dumme mannen, motsier dem og hevder: ‘Det finnes ingen handlinger, ingenting blir gjort, og det finnes ikke kraft til å gjøre noe.' Men jeg, som er arahant og som har opp fullkommen oppvåkning nå i vår tid, sier at det finnes handlinger, de sier at noe blir gjort, og de sier at det finnes kraft til å gjøre noe. Men Makkhali, den dumme mannen, motsier også meg og hevder: ‘Det finnes ingen handlinger, ingenting blir gjort, og det finnes ikke kraft til å gjøre noe.'

Det er som når man sperrer en elvemunning med fiskegarn som er til stor ulempe og ulykke for mange fisker, munker. På samme måte har Makkhali, den dumme mannen satt opp en slags fiskegarn som er til stor ulempe og ulykke for mange mennesker."


3.4.6 (3.139) Vellykket
Sampadasutta

139. "Man kan bli vellykket på tre områder, munker. Hvilke tre? Man kan oppnå en vellykket tillit, man kan oppnå en vellykket moral og man kan oppnå en vellykket visdom. På disse tre områdene kan man bli vellykket."


3.4.7 (3.140) Vekst
Vuddhisutta

140. "Man kan oppnå vekst på tre områder, munker. Hvilke tre? Man kan oppnå vekst i tillit, man kan oppnå vekst i moral og man kan oppnå vekst i visdom. På disse tre områdene kan man oppnå vekst."


3.4.8 (3.141) Hester av forskjellig kvalitet
Assakhalunkasutta

141. "Jeg skal fortelle dere om tre hester av forskjellig kvalitet og om tre personer av forskjellig kvalitet, munker. Hør etter og følg godt med, så skal jeg fortelle!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Hvilke tre hester er det som har forskjellig kvalitet, munker? Det er en hest som er rask, men verken pen eller velproposjonert. Det er en hest som er rask og pen, men ikke velpropsjonert. Og så er det en hest som er både rask, pen og velpropsjonert. Dette er hester av forskjellig kvalitet.

Hvilke tre personer er det som har forskjellig kvalitet, munker? Det er en person som er rask, men verken pen eller velproposjonert. Det er en person som er rask og pen, men ikke velpropsjonert. Og så er det en person som er både rask, pen og velpropsjonert. Dette er personer av forskjellig kvalitet.

Hvordan er den personen som er rask, men verken pen eller velproposjonert, munker? Det er en munk som ser det som det er: ‘Dette er lidelse', en som ser det som det er: ‘Dette er lidelsens årsak', en som ser det som det er: ‘Dette er lidelsens opphør', og en som ser det som det er: ‘Dette er veien som fører til lidelsens opphør'. Det er dette som menes med at en munk er rask. Men hvis han får spørsmål om den videregående læren eller den videregående treningsdisiplinen, blir han taus og svarer ikke. Dette kaller jeg å ikke være pen. Han får heller ikke kappe, mat, bolig eller medisiner. Dette kaller jeg å ikke være velproposjonert. Dette er altså en person som er rask, men verken pen eller velproposjonert, munker.

Hvordan er da den personen som er rask og pen, men ikke velpropsjonert? Det er en munk som ser det som det er: ‘Dette er lidelse', en som ser det som det er: ‘Dette er lidelsens årsak', en som ser det som det er: ‘Dette er lidelsens opphør', og en som ser det som det er: ‘Dette er veien som fører til lidelsens opphør'. Det er dette som menes med at en munk er rask. Han besvarer også spørsmål om den videregående læren og den videregående treningsdisiplinen. Dette kaller jeg å være pen. Men han får ikke kappe, mat, bolig eller medisiner. Dette kaller jeg å ikke være velproposjonert. Dette er altså en person som er rask og pen, men ikke velproposjonert, munker.

Hvordan er da den personen som er både rask, pen og velproposjonert? Det er en munk som ser det som det er: ‘Dette er lidelse', en som ser det som det er: ‘Dette er lidelsens årsak', en som ser det som det er: ‘Dette er lidelsens opphør', og en som ser det som det er: ‘Dette er veien som fører til lidelsens opphør'. Det er dette som menes med at en munk er rask. Han besvarer også spørsmål om den videregående læren og den videregående treningsdisiplinen. Dette kaller jeg å være pen. Dessuten får han kappe, mat, bolig og medisiner. Dette kaller jeg å være velproposjonert. Dette er altså en person som er både rask, pen og velproposjonert. Så dette er tre personer som har forskjellig kvalitet, munker."


3.4.9 (3.142) Veltrente hester
Assaparassasutta

142. "Jeg skal fortelle dere om tre veltrente hester, munker, og om tre veltrente personer. Hør etter og følg godt med, så skal jeg fortelle!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Hvem er de tre veltrente hestene, munker? Det er en veltrent hest som er rask, men verken pen eller velproposjonert. Det er en veltrent hest som er rask og pen, men ikke velpropsjonert. Og så er det en veltrent hest som er både rask, pen og velpropsjonert. Dette er de tre veltrente hestene.

Hvem er de tre veltrente personene? Det er en veltrent person som er rask, men verken pen eller velproposjonert. Det er en veltrent person som er rask og pen, men ikke velpropsjonert. Og så er det en veltrent person som er både rask, pen og velpropsjonert. Dette er de tre veltrente personene.

Hva menes med at en veltrent person er rask, men verken pen eller velproposjonert, munker? Det er en munk som har kvittet seg med de fem hindringene som holder ham fast i de lavere verdene, og som blir gjenfødt spontant og oppnår parinibbana der uten å vende tilbake fra den verdenen. Dette kaller jeg å være rask. Men hvis han får spørsmål om den videregående læren eller den videregående treningsdisiplinen, blir han taus og svarer ikke. Dette kaller jeg å ikke være pen. Han får heller ikke kappe, mat, bolig eller medisiner. Dette kaller jeg å ikke være velproposjonert. Dette er altså en person som er rask, men verken pen eller velproposjonert, munker.

Hva menes med at en veltrent person er rask og pen, men ikke velproposjonert? Det er en munk som har kvittet seg med de fem hindringene som holder ham fast i de lavere verdene, og som blir gjenfødt spontant og oppnår parinibbana der uten å vende tilbake fra den verdenen. Dette kaller jeg å være rask. Han besvarer også spørsmål om den videregående læren og den videregående treningsdisiplinen. Dette kaller jeg å være pen. Men han får ikke kappe, mat, bolig eller medisiner. Dette kaller jeg å ikke være velproposjonert. Dette er altså en person som er både rask, pen og velproposjonert. Dette er altså en veltrent person som er rask og pen, men ikke velproposjonert, munker.

Hva menes med at en veltrent person er både rask, pen og velproposjonert? Det er en munk som har kvittet seg med de fem hindringene som holder ham fast i de lavere verdene, og som blir gjenfødt spontant og oppnår parinibbana der uten å vende tilbake fra den verdenen. Dette kaller jeg å være rask. Han besvarer også spørsmål om den videregående læren og den videregående treningsdisiplinen. Dette kaller jeg å være pen. Dessuten får han kappe, mat, bolig og medisiner. Dette kaller jeg å være velproposjonert. Så dette er tre veltrente personer, munker."


3.4.10 (3.143) Fullblodshester
Assajaniyasutta

143. "Jeg skal fortelle dere om tre gode fullblodshester, munker, og om tre gode fullblodspersoner. Hør etter og følg godt med, så skal jeg fortelle!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Hvem er de tre gode fullblodshestene, munker? Det er en god fullblodshest som er rask, men verken pen eller velproposjonert. Det er en god fullblodshest som er rask og pen, men ikke velpropsjonert. Og så er det en god fullblodshest som er både rask, pen og velpropsjonert. Dette er de tre gode fullblodshestene .

"Hvem er de tre gode fullblodspersonene, munker? Det er en god fullblodsperson som er rask, men verken pen eller velproposjonert. Det er en god fullblodsperson som er rask og pen, men ikke velpropsjonert. Og så er det en god fullblodsperson som er både rask, pen og velpropsjonert. Dette er de tre gode fullblodspersonene .

Hva menes med en god fullblodsperson ... osv. ... som er både rask, pen og velpropsjonert, munker? Det er en munk som utsletter sinnets forurensninger gjennom visdom, slik at han fri fra forurensninger i sinnet selv har forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring og hviler i denne her og nå. Dette kaller jeg å være rask. Han besvarer også spørsmål om den videregående læren og den videregående treningsdisiplinen. Dette kaller jeg å være pen. Dessuten får han kappe, mat, bolig og medisiner. Dette kaller jeg å være velproposjonert. Dette er de tre gode fullblodspersonene, munker."


3.4.11 (3.144) Den første samtalen ved påfuglforingsplassen
Pathamamoranivapasutta

144. En gang da Mesteren var i Rajagaha, oppholdt han seg ved påfuglforingsplassen i de omvandrende filosofenes park. Der talte han til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"En munk som har tre egenskaper, har nådd fullkommenhet, er fri fra alle heftelser, lever et fullkomment høyere liv, har nådd det høyeste målet og er best blant guder og mennesker, munker. Hvilke tre? Det er når han er fullbefaren i moral, meditasjon og visdom. Har han disse tre egenskapene, har han nådd fullkommenhet, er fri fra alle heftelser, lever et fullkomment høyere liv, har nådd det høyeste målet og er best blant guder og mennesker, munker."


3.4.12 (3.145) Den andre samtalen ved påfuglforingsplassen
Dutiyamoranivapasutta

145. "En munk som har tre egenskaper, har nådd fullkommenhet, er fri fra alle heftelser, lever et fullkomment høyere liv, har nådd det høyeste målet og er best blant guder og mennesker, munker. Hvilke tre? Det er maktunderet, tankelesingsunderet og veiledningsunderet. Har han disse tre egenskapene, har han nådd fullkommenhet, er fri fra alle heftelser, lever et fullkomment høyere liv, har nådd det høyeste målet og er best blant guder og mennesker, munker."


3.4.13 (3.146) Den tredje samtalen ved påfuglforingsplassen
Tatiyamoranivapasutta

146. "En munk som har tre egenskaper, har nådd fullkommenhet, er fri fra alle heftelser, lever et fullkomment høyere liv, har nådd det høyeste målet og er best blant guder og mennesker, munker. Hvilke tre? Det er rett syn, rett kunnskap og rett frigjøring. Har han disse tre egenskapene, har han nådd fullkommenhet, er fri fra alle heftelser, lever et fullkomment høyere liv, har nådd det høyeste målet og er best blant guder og mennesker, munker."



3.5 Kapitlet om gode velsignelser
Mangalavagga

3.5.1 (3.147) Sunt og usunt
Akusalasutta

147. "En munk som har tre egenskaper, havner i helvete slik han fortjener, munker. Hvilke tre? Han utfører usunne handlinger, fører usunn tale og tenker usunne tanker. Har han disse tre egenskapene, havner han i helvete slik han fortjener, munker.

En munk som har tre egenskaper, kommer til himmelen slik han fortjener, munker. Hvilke tre? Han utfører sunne handlinger, fører sunn tale og tenker sunne tanker. Har han disse tre egenskapene, kommer han til himmelen slik han fortjener, munker."


3.5.2 (3.148) Klanderverdig og uklanderlig
Savajjasutta

148. "En munk som har tre egenskaper, havner i helvete slik han fortjener, munker. Hvilke tre? Han utfører klanderverdige handlinger, fører klanderverdig tale og tenker klanderverdige tanker. Har han disse tre egenskapene, havner han i helvete slik han fortjener, munker.

En munk som har tre egenskaper, kommer til himmelen slik han fortjener, munker. Hvilke tre? Han utfører uklanderlige handlinger, fører uklanderlig tale og tenker uklanderlige tanker. Har han disse tre egenskapene, kommer han til himmelen slik han fortjener, munker."


3.5.3 (3.149) Rettmessig og urettmessig
Visamasutta

149. "En munk som har tre egenskaper, havner i helvete slik han fortjener, munker. Hvilke tre? Han utfører rettmessige handlinger, fører urettmessig tale og tenker urettmessigue tanker. Har han disse tre egenskapene, havner han i helvete slik han fortjener, munker.

En munk som har tre egenskaper, kommer til himmelen slik han fortjener, munker. Hvilke tre? Han utfører rettmessige handlinger, fører rettmessig tale og tenker rettmessige tanker. Har han disse tre egenskapene, kommer han til himmelen slik han fortjener, munker."


3.5.4 (3.150) Rent og urent
Asucisutta

150. "En munk som har tre egenskaper, havner i helvete slik han fortjener, munker. Hvilke tre? Han utfører urene handlinger, fører uren tale og tenker urene tanker. Har han disse tre egenskapene, havner han i helvete slik han fortjener, munker.

En munk som har tre egenskaper, kommer til himmelen slik han fortjener, munker. Hvilke tre? Han utfører rene handlinger, fører ren tale og tenker rene tanker. Har han disse tre egenskapene, kommer han til himmelen slik han fortjener, munker."


3.5.5 (3.151) Den første teksten om å være rykket opp med rota
Pathamakhatasutta

151. "En person som utfører tre ting, er dum, uvettig og et dårlig menneske. Han opptrer som en ødelagt person, som en som er rykket opp med rota. Han er klanderverdig, blir klandret av de kloke og begår mange dårlige handlinger. Hvilke tre? Det er usunne handlinger, usunn tale og usunne tanker. Disse tre tingene utfører en person som er dum, uvettig og et dårlig menneske. Han ferdes omkring som en ødelagt person, som en som er rykket opp med rot. Han er klanderverdig, klandres av de kloke og begår mange dårlige handlinger.

En person som utfører tre ting, er klok, intelligent og et godt menneske. Han opptrer som en helstøpt person, en som kjenner sine røtter. Han er uklanderlig, blir ikke klandret av de vise og utfører mange gode handlinger. Hvilke tre? Det er sunne handlinger, sunn tale og sunne tanker. Disse tre tingene utfører en person som er klok, intelligent og et godt menneske. Han opptrer som en helstøpt person, en som kjenner sine røtter. Han er uklanderlig, blir ikke klandret av de vise og utfører mange gode handlinger."


3.5.6 (3.152) Den andre teksten om å være rykket opp med rota
Dutiyakhatasutta

152. "En person som utfører tre ting, er dum, uvettig og et dårlig menneske. Han opptrer som en ødelagt person, som en som er rykket opp med rota. Han er klanderverdig, blir klandret av de kloke og begår mange dårlige handlinger. Hvilke tre? Det er klanderverdige handlinger, klanderverdig tale og klanderverdige tanker. Disse tre tingene utfører en person som er dum, uvettig og et dårlig menneske. Han ferdes omkring som en ødelagt person, som en som er rykket opp med rot. Han er klanderverdig, klandres av de kloke og begår mange dårlige handlinger.

En person som utfører tre ting, er klok, intelligent og et godt menneske. Han opptrer som en helstøpt person, en som kjenner sine røtter. Han er uklanderlig, blir ikke klandret av de vise og utfører mange gode handlinger. Hvilke tre? Det er uklanderlige handlinger, uklanderlig tale og uklanderlige tanker. Disse tre tingene utfører en person som er klok, intelligent og et godt menneske. Han opptrer som en helstøpt person, en som kjenner sine røtter. Han er uklanderlig, blir ikke klandret av de vise og utfører mange gode handlinger."


3.5.7 (3.153) Den tredje teksten om å være rykket opp med rota
Tatiyakhatasutta

153. "En person som utfører tre ting, er dum, uvettig og et dårlig menneske. Han opptrer som en ødelagt person, som en som er rykket opp med rota. Han er klanderverdig, blir klandret av de kloke og begår mange dårlige handlinger. Hvilke tre? Det er urettmessige handlinger, urettmessig tale og urettmessige tanker. Disse tre tingene utfører en person som er dum, uvettig og et dårlig menneske. Han ferdes omkring som en ødelagt person, som en som er rykket opp med rot. Han er klanderverdig, klandres av de kloke og begår mange dårlige handlinger.

En person som utfører tre ting, er klok, intelligent og et godt menneske. Han opptrer som en helstøpt person, en som kjenner sine røtter. Han er uklanderlig, blir ikke klandret av de vise og utfører mange gode handlinger. Hvilke tre? Det er rettmessige handlinger, rettmessig tale og rettmessige tanker. Disse tre tingene utfører en person som er klok, intelligent og et godt menneske. Han opptrer som en helstøpt person, en som kjenner sine røtter. Han er uklanderlig, blir ikke klandret av de vise og utfører mange gode handlinger."


3.5.8 (3.154) Den fjerde teksten om å være rykket opp med rota
Catutthakhatasutta

154. "En person som utfører tre ting, er dum, uvettig og et dårlig menneske. Han opptrer som en ødelagt person, som en som er rykket opp med rota. Han er klanderverdig, blir klandret av de kloke og begår mange dårlige handlinger. Hvilke tre? Det er urene handlinger, uren tale og urene tanker. Disse tre tingene utfører en person som er dum, uvettig og et dårlig menneske. Han ferdes omkring som en ødelagt person, som en som er rykket opp med rot. Han er klanderverdig, klandres av de kloke og begår mange dårlige handlinger.

En person som utfører tre ting, er klok, intelligent og et godt menneske. Han opptrer som en helstøpt person, en som kjenner sine røtter. Han er uklanderlig, blir ikke klandret av de vise og utfører mange gode handlinger. Hvilke tre? Det er rene handlinger, ren tale og rene tanker. Disse tre tingene utfører en person som er klok, intelligent og et godt menneske. Han opptrer som en helstøpt person, en som kjenner sine røtter. Han er uklanderlig, blir ikke klandret av de vise og utfører mange gode handlinger."


3.5.9 (3.155) Hyllest
Vandanasutta

155. "Det finnes tre måter å utbringe en hyllest på, munker. Hvilke tre? Det kan være med kroppen, med ord eller i tanken. Dette er de tre måtene å utbringe en hyllest på, munker."


3.5.10 (3.156) Tider på døgnet
Pubbanhasutta

156. "De som gjør gode gjerninger, taler gode ord og tenker gode tanker om morgenen, munker, har en god morgen. De som gjør gode gjerninger, taler gode ord og tenker gode tanker midt på dagen, munker, har en god dag. De som gjør gode gjerninger, taler gode ord og tenker gode tanker om kvelden, munker, har en god kveld.

Hell og lykke, glede, fryd og en god dag
venter den som gir gaver
til dem som praktiserer det opphøyde liv.

Den som tenker gode tanker,
treffer gode beslutninger
og gjør gode gjerninger,
vil oppleve mye godt.

De vil motta slikt som gir lykke
og vokse i den oppvåknedes lære,
oppleve lykke og gode helse
sammen med hele sin slekt."



3.6 (3.157 – 163) Kapitlet om de nakne asketene
Acelakavagga

157 – 163. "Det finnes tre praksisformer, munker. Hvilke tre? Det er grov praksis, selvplagerpraksis og praksis av middelveien.

Hva er grov praksis, munker? Det er når noen sier og mener at det ikke er noe galt i sensualitet. Han blir helt ødelagt av sensualitet. Dette er grov praksis, munker.

Hva er selvplagerpraksis, munker? Det er en naken asket som ikke følger vanlig skikk og bruk. Han slikker hendene sine i stedet for å vaske dem. Han kommer ikke når han blir invitert og han stopper ikke for å vente når han går matrunden. Han tar ikke imot mat som blir brakt til ham, han tar ikke imot mat som er spesielt til ham, og han tar ikke imot invitasjoner. Han tar ikke imot mat direkte fra ei krukke eller ei stekepanne, heller ikke tar han imot mat over dørstokken eller gjennom vinduet og heller ikke mat som er satt ut blant morterne. Han tar ikke imot mat der flere spiser hvis det bare er én av dem som tilbyr maten. Han tar ikke imot mat fra en gravid eller ammende kvinne og heller ikke fra en kvinne som er sammen med en mann. Han tar ikke imot mat fra et blandet selskap. Han tar ikke imot mat der det er en hund eller der det er fluer som svermer. Han spiser ikke kjøtt eller fisk og drikker ikke noe alkohol eller risvelling.

Han ber om mat i bare ett hus og spiser bare én munnfull ... to hus og spiser bare to munnfuller ... sju hus og spiser bare sju munnfuller. Han lever av bare en liten klump mat om dagen ... to klumper ... sju klumper mat om dagen. Han spiser bare én gang om dagen ... bare annenhver dag ... bare hver sjuende dag. Slik praktiserer han strenge spiseregler i opp til fjorten dager om gangen.

Han spiser grønnsaker, hirse, villris, korn, vannplanter, rispulver, skummet av kokt ris, mel av oljefrø, gras og kumøkk. Han lever av røtter i skogen og nedfallsfrukt.

Han kler seg i hamp, grovt hampeklede innblandet andre materialer, likkleder, tøy fra søppeldynga, barkeklede, antilopeskinn, klær av antilopeskinnremser Han kler seg i klær flettet av grasfibre, barkefibre, høvelflis. Han bærer ei kappe laget av menneskehår, hestehår eller uglevinger.

Han rykker ut hår og skjegg og følger denne praksisen. Han foretrekker å stå og vil ikke sette seg, eller han sitter på huk, eller han ligger på torneseng og han bader tre ganger om dagen. På disse måtene plager han sin egen kropp. Dette kalles selvplagerpraksis, munker.

Hvordan praktiseres middelveien? Det er når en munk gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette kalles praktisering av middelveien, munker. Og dette er altså de tre praksisformene.

Det finnes tre praksisformer, munker. Hvilke tre? Det er grov praksis, selvplagerpraksis og praksis av middelveien.

Hva er grov praksis, munker? ... osv. som over.

Hva er selvplagerpraksis, munker? ... osv som over.

Hvordan praktiseres middelveien? Det er når en munk utvikler viljen til at usunne og skadelige sinnstilstander som ikke er oppstått, heller ikke skal oppstå, og når han bestreber seg på dette og retter sitt sinn mot det. Han utvikler viljen til å kvitte seg med usunne og skadelige sinnstilstander som er oppstått, heller ikke skal oppstå, og han bestreber seg på dette og retter sitt sinn mot det. Han utvikler viljen til at sunne sinnstilstander som ennå ikke er oppstått, skal oppstå, og han bestreber seg på dette og retter sitt sinn mot det. Han utvikler viljene til å bevare sunne sinnstilstander som er oppstått, slik at de kan vokse, øke og bli rene og varige, og han bestreber seg på dette og retter sitt sinn mot det.

Han utvikler grunnlag for suksess som er basert på et konsentrert ønske om å gjøre noe, han utvikler grunnlag for suksess som er basert på en konsentrert innsatsvilje, han utvikler grunnlag for suksess som er basert på et konsentrert sinn, og han utvikler grunnlag for suksess som er basert på konsentrert utforsking.

Han utvikler evnen til tillit, energisk innsats, oppmerksomhet, konsentrasjon og visdom.

Han utvikler den kraften som ligger i tillit, energisk innsats, oppmerksomhet, konsentrasjon og visdom.

Han utvikler oppvåkningsfaktorene oppmerksomhet, utforskning av fenomenene, iherdighet, glede, indre fred, konsentrasjon og sinnslikevekt.

Og han utvikler rett syn, rett hensikt, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette kalles praksis av middelveien, munker. Og dette er de tre praksisformene."



3.7 (3.164 – 183) Kapitlet om handlinger og resultater

164 – 183. "Det er tre ting som fører til at man havner i helvete som fortjent, munker. Hvilke tre? Det er når man selv begår drap, når man oppmuntrer andre til å begå drap og når man godkjenner drap. Disse tre tingene fører til at man havner i helvete.

Det er tre ting som fører til at man kommer til himmelen som fortjent, munker. Hvilke tre? Det er når man selv ikke begår drap, når man forhindrer andre i å begå drap og når man ikke godkjenner drap. Disse tre tingene fører til at man kommer til himmelen som fortjent.

Det er tre ting som fører til at man havner i helvete som fortjent, munker. Hvilke tre? Det er når man selv begår tyveri, når man oppmuntrer andre til å begå tyveri og når man godkjenner tyveri. Disse tre tingene fører til at man havner i helvete.

Det er tre ting som fører til at man kommer til himmelen som fortjent, munker. Hvilke tre? Det er når man selv ikke begår tyveri, når man forhindrer andre i å begå tyveri og når man ikke godkjenner tyveri. Disse tre tingene fører til at man kommer til himmelen som fortjent.

Det er tre ting som fører til at man havner i helvete som fortjent, munker. Hvilke tre? Det er når man selv begår seksuelle overtredelser, når man oppmuntrer andre til å begå seksuelle overtredelser og når man godkjenner seksuelle overtredelser. Disse tre tingene fører til at man havner i helvete.

Det er tre ting som fører til at man kommer til himmelen som fortjent, munker. Hvilke tre? Det er når man selv ikke begår seksuelle overtredelser, når man forhindrer andre i å begå seksuelle overtredelser og når man ikke godkjenner seksuelle overtredelser. Disse tre tingene fører til at man kommer til himmelen som fortjent.

Det er tre ting som fører til at man havner i helvete som fortjent, munker. Hvilke tre? Det er når man selv lyver, når man oppmuntrer andre til å lyve og når man godkjenner løgn. Disse tre tingene fører til at man havner i helvete.

Det er tre ting som fører til at man kommer til himmelen som fortjent, munker. Hvilke tre? Det er når man selv ikke lyver, når man forhindrer andre i å lyve og når man ikke godkjenner løgn. Disse tre tingene fører til at man kommer til himmelen som fortjent.

Det er tre ting som fører til at man havner i helvete som fortjent, munker. Hvilke tre? Det er når man selv farer med sladder, når man oppmuntrer andre til å fare med sladder og når man godkjenner sladder. Disse tre tingene fører til at man havner i helvete.

Det er tre ting som fører til at man kommer til himmelen som fortjent, munker. Hvilke tre? Det er når man selv ikke farer med sladder, når man forhindrer andre i å fare med sladder og når man ikke godkjenner sladder. Disse tre tingene fører til at man kommer til himmelen som fortjent.

Det er tre ting som fører til at man havner i helvete som fortjent, munker. Hvilke tre? Det er når man selv fører krenkende tale, når man oppmuntrer andre til å føre krenkende tale og når man godkjenner krenkende tale. Disse tre tingene fører til at man havner i helvete.

Det er tre ting som fører til at man kommer til himmelen som fortjent, munker. Hvilke tre? Det er når man selv ikke fører krenkende tale, når man forhindrer andre i å føre krenkende tale og når man ikke godkjenner krenkende tale. Disse tre tingene fører til at man kommer til himmelen som fortjent.

Det er tre ting som fører til at man havner i helvete som fortjent, munker. Hvilke tre? Det er når man selv driver med tomprat, når man oppmuntrer andre til å drive med tomprat og når man godkjenner tomprat. Disse tre tingene fører til at man havner i helvete.

Det er tre ting som fører til at man kommer til himmelen som fortjent, munker. Hvilke tre? Det er når man selv ikke driver med tomprat, når man forhindrer andre i å drive med tomprat og når man ikke godkjenner tomprat. Disse tre tingene fører til at man kommer til himmelen som fortjent.

Det er tre ting som fører til at man havner i helvete som fortjent, munker. Hvilke tre? Det er når man selv er grådig, når man oppmuntrer andre til å være grådige og når man godkjenner grådighet. Disse tre tingene fører til at man havner i helvete.

Det er tre ting som fører til at man kommer til himmelen som fortjent, munker. Hvilke tre? Det er når man selv ikke er grådig, når man forhindrer andre i være grådige og når man ikke godkjenner grådighet. Disse tre tingene fører til at man kommer til himmelen som fortjent.

Det er tre ting som fører til at man havner i helvete som fortjent, munker. Hvilke tre? Det er når man selv er sint, når man oppmuntrer andre til å være sinte og når man godkjenner sinne. Disse tre tingene fører til at man havner i helvete.

Det er tre ting som fører til at man kommer til himmelen som fortjent, munker. Hvilke tre? Det er når man selv ikke er sint, når man forhindrer andre i være sinte og når man ikke godkjenner sinne. Disse tre tingene fører til at man kommer til himmelen som fortjent.

Det er tre ting som fører til at man havner i helvete som fortjent, munker. Hvilke tre? Det er når man selv har et skadelig syn, når man oppmuntrer andre til å ha et skadelig syn og når man godkjenner et skadelig syn. Disse tre tingene fører til at man havner i helvete.

Det er tre ting som fører til at man kommer til himmelen som fortjent, munker. Hvilke tre? Det er når man selv har rett syn, når man oppmuntrer andre til å ha rett syn og når man roser rett syn. Disse tre tingene fører til at man kommer til himmelen som fortjent."



3.8 (3.184) Begjær og annet

184. "Den som vil ha full innsikt i begjæret, bør utvikle tre ting, munker. Hvilke tre? Meditasjon på tomhet, meditasjon på det tegnløse og meditasjon uten noen ønsker. Disse tre tingene bør utvikles om man vil ha full innsikt i begjæret, munker.

Den som vil ha dyp innsikt i ... fri seg fra ... gjøre slutt på ... gjøre ende på ... miste interessen for ... avslutte ... si fra seg ... kvitte seg med begjæret, bør utvikle tre ting, munker. Hvilke tre? Meditasjon på tomhet, meditasjon på det tegnløse og meditasjon uten noen ønsker. Disse tre tingene bør utvikles om man vil ha full innsikt i begjæret, munker.
Den som vil ha dyp innsikt i ... fri seg fra ... gjøre slutt på ... gjøre ende på ... miste interessen for ... avslutte ... si fra seg ... kvitte seg med begjær ... hat ... uvitenhet ... sinne ... fiendskap ... raseri ... ubarmhjertighet ... ondskap ... egoisme ... illusjoner ... falskhet ... stahet ... hissighet ... stolthet ... arroganse ... overmot og hovmod, bør utvikle tre ting, munker. Hvilke tre? Meditasjon på tomhet, meditasjon på det tegnløse og meditasjon uten noen ønsker. Disse tre tingene bør utvikles om man vil ha full innsikt i begjæret, munker."

Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over det han sa.