Suttapitaka

Anguttaranikaya - Tekster ordnet i nummerrekkefølge

3. Tikanipata

Startside Suttapitaka Anguttaranikaya


4. 35. Dødens sendebud

Døden har sendt tre sendebud, munker. Hvilke tre?

Sett nå at en mann handler dårlig i ord, tanker og gjerninger. Etter at han er død, kommer han til helvete, der han opplever pine og smerter. Helvetes voktere griper ham i begge armene og sleper ham fram for kong Yama, dødens fyrste, og sier:

"Her er en mann som ikke brydde seg om sin mor og sin far og som ikke hadde respekt for asketer og brahmaner. Ikke tok han hensyn til slektens eldste, heller. Hvilken straff skal han få, herre?"

Dødens fyrste forhører ham om det første sendebudet, og sier:

"Men så du ikke det første sendebudet som jeg sendte ut blant menneskene da, mann?"

"Nei, jeg så ham ikke, herre!"

"Har du da aldri sett en mann eller kvinne som var åtti, nitti eller hundre år gammel, som stavret seg skjelvende bortover med krum rygg, rynkete og uten tenner, svak og kraftløs, gråhåret eller skallete?"

"Jo, det har jeg sett, herre."

"Men du er jo en voksen og forstandig mann. Tenkte du da aldri: Jeg kommer også til å bli gammel, det er ingen vei utenom, så la meg gjøre gode gjerninger, si gode ord og tenke gode tanker mens jeg kan?"

"Nei, jeg tenkte meg ikke om, herre!"

"Så du var for tankeløs til gode gjerninger, gode ord og gode tanker? Nåvel, du skal få som fortjent for tankeløsheten din. Disse dumhetene dine kan du ikke gi noen andre ansvaret for, verken mor eller far, bror eller søster, slekt eller venner, guder, prester eller filosofer har skylden. Ansvaret er ditt eget, og du høster som du har sådd!"

Så forhører dødens fyrste ham om det andre sendebudet, og sier:

"Men så du ikke det andre sendebudet som jeg sendte ut blant menneskene da, mann?"

"Nei, jeg så ham ikke, herre!"

"Har du da aldri sett en mann eller kvinne som var alvorlig syk og hadde store smerter, som lå i sin egen urin og avføring og som måtte ha hjelp for å komme opp og hjelp for å legge seg?"

"Jo, det har jeg sett, herre."

"Men du er jo en voksen og forstandig mann. Tenkte du da aldri: Jeg kommer også til å bli syk, det er ingen vei utenom, så la meg gjøre gode gjerninger, si gode ord og tenke gode tanker mens jeg kan?"

"Nei, jeg tenkte meg ikke om, herre!"

"Så du var for tankeløs til gode gjerninger, gode ord og gode tanker? Nåvel, du skal få som fortjent for tankeløsheten din. Disse dumhetene dine kan du ikke gi noen andre ansvaret for, verken mor eller far, bror eller søster, slekt eller venner, guder, prester eller filosofer har skylden. Ansvaret er ditt eget, og du høster som du har sådd!"

Så forhører dødens fyrste ham om det tredje sendebudet, og sier:

"Men så du ikke det tredje sendebudet som jeg sendte ut blant menneskene da, mann?"

"Nei, jeg så ham ikke, herre!"

"Har du da aldri sett en mann eller kvinne som var død, som hadde vært død i flere dager og som var blitt et blåsvart lik med oppsvulmede lemmer som allerede var kommet langt i forråtnelse?"

"Jo, det har jeg sett, herre."

"Men du er jo en voksen og forstandig mann. Tenkte du da aldri: Jeg kommer også til å dø, det er ingen vei utenom, så la meg gjøre gode gjerninger, si gode ord og tenke gode tanker mens jeg kan?"

"Nei, jeg tenkte meg ikke om, herre!"

"Så du var for tankeløs til gode gjerninger, gode ord og gode tanker? Nåvel, du skal få som fortjent for tankeløsheten din. Disse dumhetene dine kan du ikke gi noen andre ansvaret for, verken mor eller far, bror eller søster, slekt eller venner, guder, prester eller filosofer har skylden. Ansvaret er ditt eget, og du høster som du har sådd!"

Da dødens fyrste hadde forhørt mannen om disse tre budbringerne, ble han taus og overlot ham til helvetes voktere. De drev jernspidd gjennom hender, føtter og mage på ham så han led de frykteligste smerter. Men han døde ikke før han hadde sonet sine onde handlinger.

Deretter kuttet helvetes voktere ham opp med skarpe økser, så han led de frykteligste smerter, men han døde ikke. De hengte ham opp med hodet ned og skar ham opp med skarpe kniver, men han døde ikke. De spente ham for en vogn og lot ham slepe den fram og tilbake over glødende og brennende marker. De jaget ham opp og ned på et berg av glødende kull. De kastet ham med hodet ned i en glødende og brennende bronsekjele. Der ble han kokt i fosskokende vann som kastet ham opp og ned, fram og tilbake i kjelen. Han led de frykteligste smerter, men døde ikke før han hadde sonet sine onde handlinger. Da tok helvetes voktere og kastet ham ned i Stor-helvete. Og Stor-helvete, munker,

har fire hjørner og fire porter,
delt inn i like store deler,
omgitt av en jernmur,
dekt av et jerntak.
Golvet er av glødende jern,
og hundre mil i omkrets.

En gang for lenge siden tenkte kong Yama som så: ‘De som gjør onde gjerninger her i verden, blir straffes slik og slik. Men nå kan det hende at også jeg en gang blir gjenfødt som menneske, og kanskje det samtidig står fram en buddha, en som har kommet fram til sannheten. Videre kan det hende at jeg får høre ham tale og følger hans lære. Men da kan jeg vite beskjed om straffen ut fra mine egne erfaringer, fordi jeg selv vet og selv har sett det, ikke fordi jeg har hørt noen fortelle om det.

'Budbringerne er sendt ut.
De som overser dem,
må sørge i lange tider,
når de fødes i vonde kår.
Men gode mennesker
som legger merke til
budbringerne her i verden,
dem går det bedre.
De ser faren ved involveringer
som fører til tilblivelse og død.
De slipper taket og blir fri
fra fødselens og dødens grep.
Lykkelige og omtenksomme
frigjort gjennom å ha sett sannheten
legger de alt hat og all frykt bak seg
og frir seg fra alt som gjør vondt.


4. 38. Buddha forteller om sin ungdomstid

Jeg levde i luksus, munker, i stor luksus, i uhyre stor luksus. Hjemme hos min far var det anlagt lotusdammer med blå, røde og hvite lotuser, bare for min skyld. Jeg brukte bare sandeltrepulver fra Kasi, og klærne, både jakke, turban og kappe var av fineste tøy fra Kasi. Hele tiden gikk det tjenere og bar en hvit parasoll over meg, så jeg ikke skulle bli plaget av kulde, varme, rusk, støv eller dugg.

Jeg hadde tre palasser, munker, et for vinteren, et for sommeren og et for regntiden. I de fire månedene regntiden varte, ble jeg vartet opp i regntidspalasset av kvinnelige musikere og satte ikke min fot utenfor døren. Og mens tjenestefolk andre steder bare får annenrangs ris og sur velling å spise, fikk de førsteklasses ris, kjøtt og melk i min fars hus.

Mens jeg levde der i slik rikdom og luksus, tenkte jeg som så, munker:

"Når en vanlig ulærd person, som selv kommer til å eldes og ikke kan unnslippe aldringen, ser en eldre, blir han sjokkert, føler avsky og vemmes ved synet, uten å tenke på at han selv vil komme i samme situasjon. Jeg kommer også til å eldes og kan ikke unnslippe aldringen. Tenk om også jeg skulle bli sjokkert, føle avsky og vemmes ved synet av en eldre! Det ville ikke være riktig av meg!"

Da jeg hadde tenkt dette, munker, var jeg ikke lenger så kry over å være ung.

Videre tenkte jeg som så:

"Når en vanlig ulærd person, som selv kommer til å bli syk og ikke kan unnslippe sykdom, ser en syk person, blir han sjokkert, føler avsky og vemmes ved synet, uten å tenke på at han selv vil komme i samme situasjon. Jeg kommer også til å bli syk og kan ikke unnslippe sykdom. Tenk om også jeg skulle bli sjokkert, føle avsky og vemmes ved synet av en syk person! Det ville ikke være riktig av meg!"

Da jeg hadde tenkt dette, munker, var jeg ikke lenger så kry over å ha god helse.

Videre tenkte jeg som så:

"Når en vanlig ulærd person, som selv kommer til å dø og ikke kan unnslippe døden, ser en som er død, blir han sjokkert, føler avsky og vemmes ved synet, uten å tenke på at han selv vil komme i samme situasjon. Jeg kommer også til å dø og kan ikke unnslippe døden. Tenk om også jeg skulle bli sjokkert, føle avsky og vemmes ved synet av en som er død! Det ville ikke være riktig av meg!"

Da jeg hadde tenkt dette, munker, var jeg ikke lenger så kry over å være i live.


10.91. Hastverk

Bonden har tre oppgaver som det haster med, munker. Hvilke tre?

En bonde må være rask til å pløye og harve åkeren sin. Deretter må han være rask til å så kornet. Og når det er gjort, må han være rask til å sørge for riktig vanning. Dette er tre oppgaver som bonden må være rask til å gjøre.

Men bonden har ingen magiske evner slik at han kan si: "I dag skal kornet spire! I morgen skal aksene vokse fram! Og i overmorgen skal kornet være modent!" Nei, det er årstidenes veksling som sørger for disse tingene.


10.99. Lignelsen om saltklumpen

"Hvis det hadde vært slik at hver og en opplever resultater ut fra de handlinger han har utført, munker, da ville det ikke være mulig å praktisere edel livsførsel, og det ville være umulig å gjøre slutt på lidelsen. Men siden det heller er slik at hver og en opplever resultater ut fra de handlinger han opplever å ha utført, er det mulig å praktisere edel livsførsel, munker, og det er mulig å gjøre slutt på lidelsen.

Det kan godt hende at en som bare har begått en ganske liten ugjerning, kommer til helvete for det. Og det kan godt hende at en annen som har begått samme slags ugjerning, får oppleve resultatene av den her og nå og dermed er helt ferdig med saken.

Hva slags person er det som kan komme til helvete for bare en ganske liten ugjerning?

Det er en mann som ikke observerer kroppen, som ikke har utviklet sin moral, ikke har utviklet sitt sinn og ikke har utviklet visdom, men som er innskrenket og smålig og overfladisk, munker. En slik person kan komme til helvete for bare en ganske liten ugjerning.

Hva slags person er det som kan ha begått samme ugjerning, men får oppleve resultatene av den her og nå og dermed er helt ferdig med den?

Det er en mann som observerer kroppen, som har utviklet sin moral, som har utviklet sitt sinn og har utviklet visdom, og som er raus, storsinnet og uten grenser. En slik person kan ha begått samme ugjerning, men får oppleve resultatene av den her og nå og er dermed helt ferdig med den.

Det er som om en mann skulle slippe en saltklump opp i et lite beger med vann. Hva mener dere, munker – ville vannet bli udrikkelig på grunn av denne saltklumpen?"

"Ja, det ville det bli, Mester."

"Hvorfor?"

"Siden begeret ikke er stort, vil saltklumpen gjøre alt vannet udrikkelig."

"Men hvis en mann skulle slippe en saltklump ut i Ganges – ville da alt vannet i Ganges bli udrikkelig på grunn av denne saltklumpen?"

"Nei, det ville det ikke bli, Mester."

"Hvorfor?"

"Fordi det er så mye vann i Ganges, Mester. Det ville ikke bli udrikkelig bare på grunn av en saltklump."


10. 100. (11) Om å foredle sinnet. Lignelsen om gullsmeden

Den som vil utvikle sitt sinn, bør noen ganger øve konsentrasjon, andre ganger øve flid og andre ganger igjen øve sinnsro.

Hvis du bare øver konsentrasjon, kan det hende du blir åndelig sløv. Hvis du bare øver flid, kan det hende du blir rastløs til sinns. Og hvis du bare øver sinnsro, kan det hende du ikke klarer å konsentrere deg nok til å rense sinnet for mentale urenheter.

Men hvis du noen ganger øver konsentrasjon, andre ganger øver flid og andre ganger igjen øver sinnsro, kan sinnet ditt bli mykt og lett å bearbeide, fleksibelt og ikke stivt, slik at det blir lett å konsentrere seg om å rense det for mentale urenheter.

Det er som når en gullsmed eller læregutten hans bygger en smelteovn, fyrer opp i den og tar et stykke gull med en tang og legger det i ovnen. Noen ganger puster han til ilden, andre ganger dusjer han vann på den, og andre ganger igjen betrakter han den nøye. Hvis han bare skulle ha pustet til ilden, ville gullet ha blitt overopphetet. Hvis han bare hadde dusjet med vann, ville gullet ha kjølnet. Og hvis han bare skulle ha betraktet det hele, ville ikke gullet ha blitt foredlet slik det skulle. Men hvis han altså noen ganger puster til ilden, andre ganger dusjer vann på den, og andre ganger igjen betrakter den nøye, blir gullet mykt og lett å bearbeide, fleksibelt og ikke stivt, slik at det blir lett å bearbeide det. Og gullsmeden kan lage de fineste smykker av det, et diadem, øreringer, et halsbånd eller en gullkjede, fordi gullet er blitt lett å bearbeide.

Derfor bør den som vil utvikle sitt sinn, bør noen ganger øve konsentrasjon, andre ganger øve flid og andre ganger igjen øve sinnsro. Gjør han det, blir sinnet hans mykt og lett å bearbeide, fleksibelt og ikke stivt, slik at det blir lett å konsentrere seg om å rense det for mentale urenheter.


14. 134 Naturens lovmessighet

Uansett om det står fram noen som har kommet fram til sannheten, eller om det ikke gjør det, ligger naturens orden og lovmessighet fast. Alt som er sammensatt, er forgjengelig. Den som har kommet fram til sannheten, har innsett og forstått dette fullt ut. Siden han fullt ut har innsett og forstått dette, sier han det til andre, og han belyser, utreder og forklarer det for dem.

Uansett om det står fram noen som har kommet fram til sannheten, eller om det ikke gjør det, ligger naturens orden og lovmessighet fast. Alt som er sammensatt, kan gjøre vondt. Den som har kommet fram til sannheten, har innsett og forstått dette fullt ut. Siden han fullt ut har innsett og forstått dette, sier han det til andre, og han belyser, utreder og forklarer det for dem.

Uansett om det står fram noen som har kommet fram til sannheten, eller om det ikke gjør det, ligger naturens orden og lovmessighet fast. Alle fenomener er uten noen jeg-essens. Den som har kommet fram til sannheten, har innsett og forstått dette fullt ut. Siden han fullt ut har innsett og forstått dette, sier han det til andre, og han belyser, utreder og forklarer det for dem.