Suttapitaka
Anguttaranikaya - Tekster ordnet i nummerrekkefølge
6. Chakkanipata
5.4. Studier og meditasjon
En gang henvendte munken Maha-Cunda seg til de andre munkene og sa:
"Det hender at munker som studerer tekstene, rakker ned på munker som mediterer, og sier: ‘Se på de munkene! De mediterer og de mediterer, og skryter av at de mediterer! Men hvordan mediterer de egentlig? Og hvorfor mediterer de egentlig?' Dette fører til at både de munkene som studerer tekstene og de munkene som mediterer, blir misfornøyd. Og det er heller ikke til glede og nytte for andre mennesker.
Så hender det også at munker som mediterer, rakker ned på munker som studerer tekstene, og sier: ‘Se på de munkene! De studerer og de studerer, og skryter av at de studerer! Men hvordan studerer de egentlig? Og hvorfor studerer de egentlig?' Dette fører til at både de munkene som studerer tekstene og de munkene som mediterer, blir misfornøyd. Og det er heller ikke til glede og nytte for andre mennesker.
Jeg ser at de som er eksperter på tekstene bare roser andre som kjenner tekstene, og ikke slike som mediterer. Og jeg ser at de som mediterer bare roser andre som mediterer, og ikke slike som er eksperter på tekstene. Dette er ikke til glede for noen av dem, og det er heller ikke til glede og nytte for andre mennesker.
Derfor bør dere trene slik: ‘Vi som er eksperter på tekstene vil rose dem som mediterer.' Hvorfor? Fordi det er ikke lett å finne slike som selv har erfart den største frihet. Og dere bør trene slik: ‘Vi som mediterer, vil rose dem som er eksperter på tekstene.' Hvorfor? Fordi det er ikke lett å finne slike som forstår de dypeste ting og de vanskeligste emner."
Læren som alle selv kan se
5.5 Læren er noe alle kan se
Asketen Moliya Sivaka gikk bort og hilste høflig på Mesteren og satte seg ned hos ham. Så sa han:
"Jeg har hørt si at læren din er noe som alle selv kan se, Mester. Hva vil det si at denne læren er noe som alle selv kan se, som gir resultater her og nå, som er åpen for innsyn, som fører til målet og som forstandige mennesker selv kan finne ut av?"
"La meg først få spørre deg om noe, Sivaka, så kan du svare som du mener er rett. Hvis du er grådig, kan du da vite at du er grådig? Og hvis du ikke er grådig, kan du da vite at du ikke er grådig?"
"Ja, det kan jeg vite."
"Når du selv kan vite om du er grådig eller ikke, er dette et eksempel på at læren er noe som alle selv kan se, som gir resultater her og nå, som er åpen for innsyn, som fører til målet og som forstandige mennesker selv kan finne ut av, Sivaka. Men hvordan er det, hvis du er sint eller forvirret, kan du da vite at du er sint eller forvirret? Og hvis du ikke er sint eller forvirret, kan du da vite at du ikke er sint og ikke forvirret?"
"Ja, det kan jeg vite."
"Når du selv kan vite om du er sint og forvirret eller ikke, er dette et eksempel på at læren er noe som alle selv kan se, som gir resultater her og nå, som er åpen for innsyn, som fører til målet og som forstandige mennesker selv kan finne ut av, Sivaka."
6.1. Ikke for mye og ikke for lite
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren holdt til på Gribbenuten ved Rajagaha, satt munken Sona for seg selv og tenkte:
"Det er nesten ingen som strever så energisk for å følge Mesterens råd, som jeg gjør. Likevel har ikke sinnet mitt funnet frihet. Kanskje jeg skulle gå ut av ordenen igjen og bli legmann? Familien min har mye penger, så jeg kan kanskje heller bruke dem til å gjøre gode gjerninger. Kanskje jeg skulle gi opp å være munk?"
Mesteren fikk vite dette, og sa til Sona:
"Si meg, Sona, var ikke du flink til å spille harpe før du ble munk?"
"Jo, det stemmer, Mester," svarte Sona.
"Hvis strengene på harpen din var for stramme, var da harpen renstemt og lett å spille på?" "Nei, det var den ikke," svarte Sona.
"Og hvis strengene på harpen din var for slakke, var da harpen renstemt og lett å spille på?"
"Nei, Mester, det var den ikke," svarte Sona.
"Men hvis strengene på harpen din verken var for slakke eller for stramme, men nøyaktig riktig stemt, var da harpen renstemt og lett å spille på, Sona?"
"Ja, det stemmer," svarte Sona.
"Slik er det, Sona. Hvis du anspenner deg for mye, blir du bare rastløs. Hvis du slapper for mye av, blir du sløv. Sørg derfor at du holder kreftene dine i balanse, Sona, finn en balanse i dine åndsevner og bruk denne som utgangspunkt for videre trening."
"Ja vel, Mester," svarte Sona.
Så fulgte han Mesterens råd og fant balanse i treningen. Da varte det ikke lenge før han vant innsikt og frihet.
6.9. Handling
Handlinger er intensjoner, sier jeg. Intensjonene kommer først, og deretter kommer handlingen - med kropp, tale eller tanke.