Suttapitaka

Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema

5. Mahavagga - Det store kapitlet
47. Satipatthanasamyutta - Tekster om oppmerksomhetstrening


Startside Suttapitaka Samyuttanikaya Mahavagga


1.4. Samtalen i Sala

En gang oppholdt Mesteren seg i brahmanlandsbyen Sala i landet Kosala. Der henvendte han seg til munkene, og sa:

"De nye munkene som forlot hjemmet for kort tid siden og som nylig er blitt ordinert i denne lære og disiplin, de bør dere gi en innføring i oppmerksomhet på de fire hovedområdene, og oppmuntre og hjelpe dem så oppmerksomheten blir etablert og videreutviklet.

Hvilke fire?

Hør her, venner! La sinnet falle til ro og konsentrer det i ett punkt, og betrakt kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse, slik at dere med konsentrert sinn kan lære å kjenne kroppen nøyaktig som den er. La sinnet falle til ro og konsentrer det i ett punkt, og betrakt følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse, slik at dere med konsentrert sinn kan lære å kjenne følelsene nøyaktig som de er. La sinnet falle til ro og konsentrer det i ett punkt, og betrakt tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse, slik at dere med konsentrert sinn kan lære å kjenne tankene nøyaktig som de er. La sinnet falle til ro og konsentrer det i ett punkt, og betrakt fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse, slik at dere med konsentrert sinn kan lære å kjenne fenomenene nøyaktig som de er.

De munkene som ikke har nådd målet enda, men som trener sinnet sitt fram mot den høyeste fred fra det som binder, - de lar også sinnet falle til ro og konsentrerer det i ett punkt, og betrakter kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse, slik at de med konsentrert sinn kan lære å kjenne kroppen, følelsene, tankene og fenomenene nøyaktig som de er.

De munkene som er ærverdige arahanter og som har utslettet sine mentale forurensninger, som har gjort det som skulle gjøres, lagt fra seg børa og nådd fram til det sanne mål, som har skåret over det som binder til ny tilblivelse og gjort seg fri ved hjelp av fullkommen kunnskap - de lar også sinnet falle til ro og konsentrerer det i ett punkt, og betrakter kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse, slik at de med konsentrert sinn kan lære å kjenne kroppen, følelsene, tankene og fenomenene nøyaktig som de er.

Derfor bør de nye munkene som forlot hjemmet for kort tid siden og som nylig er blitt ordinert i denne lære og disiplin, få en innføring i oppmerksomhet på de fire hovedområdene, og derfor bør dere oppmuntre og hjelpe dem så oppmerksomheten blir etablert og videreutviklet, munker."


1.5. Usunne og sunne faktorer

En gang Mesteren var i Savatthi, talte han til munkene og sa:

"Man kan gjerne kalle de fem hindringene en ansamling av usunne faktorer, munker. Dn ansamling av helt og holdent usunne faktorer, kan man si disse fem hindringene er. Hvilke fem? Det er sansebegjær, motvilje, sløvhet og treghet, uro og bekymringer, og uvisshet. Disse fem hindringene er en ansamling av helt og holdent usunne faktorer.

Man kan gjerne kalle oppmerksomhet på de fire hovedområdene en ansamling av sunne faktorer, munker. En ansamling av helt og holdent sunne faktorer, kan man si at oppmerksomhet på de fire hovedområdene er.

Hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener. Oppmerksomhet på disse fire hovedområdene er en ansamling av helt og holdent sunne faktorer."


1.10. Strukturert og fri meditasjon

En morgen i Savatthi sto Ananda opp og klede på seg, tok bolle og kappe og gikk til et nonnekloster. Da han kom fram, satte han seg ned på en plass som sto klar. Flere av nonnene kom bort og hilste ham med respekt, og de satte seg ned ved siden av ham og sa:

– Det er mange nonner her som øver oppmerksomhet på de fire hovedområdene, Ananda, og som har dette i tankene hele tiden. De opplever gode resultater som gradvis blir enda bedre.

– Slik er det, søstre, slik er det. Enhver munk eller nonne som øver oppmerksomhet på de fire hovedområdene, og som har dette i tankene hele tiden, kan regne med å oppleve gode resultater som gradvis blir enda bedre.

Ananda fortsatte med å instruere, oppmuntre, glede og inspirere nonnene med ord om læren før han reiste seg og gikk ut i byen Savatthi for å motta matgaver. Da han hadde gått matrunden og hadde spist, gikk han bort til Mesteren, hilste ham med respekt og satte seg ned ved siden av ham. Så fortalte Ananda om sitt besøk i nonneklosteret. Mesteren sa:

– Slik er det, Ananda, slik er det. Enhver munk eller nonne som øver oppmerksomhet på de fire hovedområdene, og som har dette i tankene hele tiden, kan regne med å oppleve gode resultater som gradvis blir enda bedre.

Hvilke fire?

Sett at en munk gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, Ananda, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han således betrakter kroppen som kropp eller har kroppen som objekt, kan det oppstå ubehag i kroppen eller sløvhet i sinnet, eller sinnet kan bli distrahert av ytre ting. Da bør han rette tankene mot et emne som kan inngi tillit. Når han gjør det, blir bekymringene borte og han føler en glede som igjen fører til at kroppen faller til ro. Når kroppen faller til ro, vil han føle seg vel, og det blir lett å konsentrere tanken. Da tenker han: ‘Nå har jeg oppnådd det jeg ønsket med å rette tankene mot dette emnet. Nå kan jeg slippe taket i det.' Så slipper han taket i emnet, og tanken hans verken griper etter nye emner eller holder fast på gamle. Og han vet dette: ‘Tankene mine verken griper etter nye emner eller holder fast på gamle. jeg er tilfreds og er oppmerksom på det som skjer i mitt indre.'

Og videre gir munken slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han således betrakter følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, kan det oppstå ubehag i kroppen eller sløvhet i sinnet, eller sinnet kan bli distrahert av ytre ting. Da bør han rette tankene mot et emne som kan inngi tillit. Når han gjør det, blir bekymringene borte og han føler en glede som igjen fører til at kroppen faller til ro. Når kroppen faller til ro, vil han føle seg vel, og det blir lett å konsentrere tanken. Da tenker han: ‘Nå har jeg oppnådd det jeg ønsket med å rette tankene mot dette emnet. Nå kan jeg slippe taket i det.' Så slipper han taket i emnet, og tanken hans verken griper etter nye emner eller holder fast på gamle. Og han vet dette: ‘Tankene mine verken griper etter nye emner eller holder fast på gamle. jeg er tilfreds og er oppmerksom på det som skjer i mitt indre.'

Dette er strukturert meditasjon, Ananda.

Og hva er fri meditasjon, Ananda? Munken retter ikke tankene mot noe spesielt ytre emne, og han vet dette: ‘Tankene mine er ikke rettet mot noe ytre emne.' Videre vet han: ‘Sinnet mitt er fritt og uhindret og trenger ikke noen strukturering, verken på begynnelsen eller etterpå. Jeg betrakter kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse – og jeg er lykkelig.'

Dette er fri meditasjon, Ananda. Så nå har jeg forklart dere både strukturert og fri meditasjon. Når har jeg gjort for dere det som en lærer kan gjøre for elevene sine når han har omtanke for dem og vil dem vel. her er trær å sitte under, Ananda, og her er ledige hytter. Øv meditasjon, Ananda, og ikke la anledningen gå fra dere, slik at dere ikke skal angre det etterpå – dette er det råd jeg har å gi dere."

Slik talte Mesteren, og glad til sinns frydet Ananda seg over Mesterens ord.


2.1. En stor person

Sariputta henvendte seg til Mesteren og sa:

"Man snakker om ‘store personer', Mester. Hva er det som gjør en person stor?"

Mesteren svarte:

"Den som har et frigjort sinn, vil jeg kalle en stor person, Sariputta. Den som ikke har et frigjort sinn, vil jeg ikke kalle stor.

Og hva menes så med et frigjort sinn, Sariputta?

Det er når du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når du således betrakter kroppen som kropp, blir tanken lei av de innbilske egoforestillingene og slipper taket i dem og blir fri. På samme måte gir du slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når du betrakter følelsene, tankene og fenomenene slik, blir tanken lei av de innbilske egoforestillingene og slipper taket i dem og blir fri. Slik blir sinnet frigjort, Sariputta. Og den som har et frigjort sinn, vil jeg kalle en stor person, ikke en som ikke har et frigjort sinn.


2.2. Sariputta roser Buddha

En gang oppholdt Mesteren seg i Pavarikas mangolund i Nalanda. Da kom Sariputta bort og hilste ærbødig på ham, satte seg ned ved siden av ham og sa:

"Jeg er overbevist om at det aldri har vært, aldri vil komme til å bli og heller ikke finnes noen annen filosof eller brahman som har dypere innsikt i oppvåkningen enn du, Mester!"

"Det var da store og bombastiske ord du tok i munnen, Sariputta! Sannelig litt av et løvebrøl du kom med der! Da kjenner du vel alle fortidens buddhaer og har loddet sinnet og tankene deres slik at du vet hvilken atferd de hadde, hvilken visdom de hadde, hvilken lære og praksis de hadde og hvilken frigjøring de nådde fram til?"

"Nei, Mester."

"Men da kjenner du sikkert alle framtidens buddhaer, Sariputta, og har loddet sinnet og tankene deres slik at du vet hvilken atferd de kommer til å få, hvilken visdom de kommer til å få, hvilken lære og praksis de kommer til ha og hvilken frigjøring de kommer til å nå fram til?"

"Nei, Mester."

"Men da kjenner du sikkert vår egen tids buddha, Sariputta, og har loddet sinnet og tankene hans slik at du vet hvilken atferd han har, hvilken visdom han har, hvilken lære og praksis han har og hvilken frigjøring han har nådd fram til?"

"Nei Mester."

"Du har altså ikke loddet sinn og tanker til noen buddha, verken i fortid, framtid eller nåtid, Sariputta. Hvordan kan du da ta slike store ord i munnen og komme med en slik påstand som du gjorde?"

"Nei, jeg har ikke loddet sinn og tanker til noen buddha, verken i fortid, framtid eller nåtid, Mester. Men jeg kan trekke slutninger ut fra læren.

Det er som en av kongens grensebyer, Mester, med kraftige murer og tårn på solide fundamenter og med bare én byport. Der står det en våken og forstandig portvokter som slipper inn kjente og viser bort ukjente. Når han går inspeksjonsrunden sin rundt byen, ser han ikke en eneste sprekk og ikke et eneste hull i muren, ikke engang så en katt kan komme gjennom. Derfor vet han at alle levende vesener av noen størrelse som vil ut eller inn av byen, må passere gjennom porten.

På samme måte kan jeg trekke slutninger ut fra læren. Alle fortidens buddhaer våknet til den uforlignelige og fullkomne oppvåkning etter at de først hadde overvunnet de fem hindringene, det vil si grådighet, hat, sløvhet, rastløshet og forvirring -- de forurensningene i sinnet som gjør det vanskelig å oppnå visdom -- festet tanken på de fire festepunktene for oppmerksomheten, som er oppmerksomhet på kropp, følelser, tanker og fenomener, og utviklet de sju oppvåkningsfaktorene, som er oppmerksomhet, utforskning av fenomenene, energi, glede, indre fred, konsentrasjon og sinnlikevekt. Alle framtidens buddhaer kommer til å vinne fram til oppvåkning på samme vis, og du, som er vår tids buddha, har også våknet til den uforlignelige og fullkomne oppvåkning etter at du først har overvunnet de fem hindringene, festet tanken på de fire festepunktene for oppmerksomheten og utviklet de sju oppvåkningsfaktorene."

"Bra, Sariputta! Godt sagt! Denne måten å legge fram sannheten på, kan du bruke overfor både munker og nonner, legmenn og legkvinner. Og skulle det være noen forvirrede personer som er usikre og tviler på han som er kommet fram til sannheten, så vil denne usikkerhet og tvil forsvinne for dem når de hører sannheten lagt fram på denne måten."


2.5. Samtalen med Bahiya

I Savatthi kom munken Bahiya bort og hilste på Mesteren. Så satte han seg ned ved siden av ham og sa:

"Det hadde vært fint om du kunne gi meg en kort sammenfatning av læren, Mester, slik at jeg kan trekke meg tilbake til ensomheten og leve i samsvar med læren, energisk, utrettelig og besluttsomt."

"Vel, Bahiya, da skal du begynne med å perfeksjonere grunnlaget for alt som er godt. og hva er det som er grunnlaget for alt som er godt? Det er ren atferd og korrekt forståelse. For når atferden er ren og forståelsen er korrekt, Bahiya, da kan du med støtte og utgangspunkt i atferden begynne å utvikle oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Hvilke fire?

Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, Bahiya, og betrakter kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.

Når du med støtte og utgangspunkt i ren atferd og korrekt forståelse utvikler oppmerksomhet på disse fire hovedområdene, Bahiya, kan du regne med at det som er godt, vil vokse og ikke minske, uansett hvilke dager og netter som måtte komme.

Munken Bahiya gledet og frydet seg over Mesterens uttalelser, Så reiste han seg opp, hilste Mesteren med største respekt og gikk sin vei. Deretter trakk han seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Bahiya en av de ærverdige.


2.8. Samtalen med Brahma

En gang oppholdt Mesteren seg i Uruvela, ved bredden av Neranjara-elven. Det var like etter at han våknet til full innsikt, og han satt i stillhet og ro under geitepasserens fikentre. Da tenkte han:

"Her er en vei som fører direkte til målet, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare utslokningen, nemlig oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er en vei som fører direkte til målet, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare utslokningen, nemlig oppmerksomhet på de fire hovedområdene."

Da merket Brahma Sahampati hva Mesteren tenkte, og akkurat som en kraftig manns kulle bøye eller strekke ut armene, like hurtig forlot han brahmaverdenen og kom til syne foran Mesteren. han la ytterkappen til rette på den ene skulderen, hilste Mesteren med håndflatene mot hverandre og sa:

"Slik er det, Mester! Slik er det, du lykkelige! Her er en vei som fører direkte til målet, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare utslokningen, nemlig oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er en vei som fører direkte til målet, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare utslokningen, nemlig oppmerksomhet på de fire hovedområdene."

Slik talte Brahma Sahampati, og han la til:

Tanken på alles beste
beveger ham
han ser
han fatter
den eneste veien
som bryter tilblivelsen
og gjør slutt.

Langs denne veien
gikk de før
går de nå
kommer de til å gå
alle
som krysser strømmen.


2.9. Tar du vare på deg selv, tar du vare på andre

En gang oppholdt Mesteren seg blant sumbhaene, en av byene deres som het Sedaka. Der henvendte Mesteren seg til munkene og sa:

"Det var en gang en stavakrobat som satte opp en høy bambusstav og sa til læregutten sin:

‘Kom her, kjære Medakathalika. Klyv opp denne bambusstaven og still deg oppå skuldrene mine..'

‘Ja vel, lærer,' sa han, og gjorde som han hadde sagt.

Og akrobaten sa videre:

‘Ta godt vare på meg, Medakathalika, så skal jeg ta godt vare på deg. Når vi passer på hverandre og tar godt vare på hverandre, kan vi vise kunstene våre og tjene penger, og komme trygt ned fra bambusstaven igjen.'

Men læregutten Medakathalika svarte:

‘Jeg er ikke helt enig, lærer. Ta heller godt vare på deg selv, lærer. så skal jeg ta godt vare på meg selv. Når vi passer på oss selv og tar godt vare på oss selv, kan vi vise kunstene våre og tjene penger, og komme trygt ned fra bambusstaven igjen.'

Slik skal det gjøres," sa Mesteren.

"Det er som læregutten Medakathalika sa. Tren oppmerksomhet med tanke på å ta vare på deg selv. Men tren også oppmerksomhet med tanke på å ta vare på andre. Tar du vare på deg selv, tar du vare på andre. Og tar du vare på andre, tar du vare på deg selv.

Men hvordan tar du vare på andre ved å ta vare på deg selv? Det er ved praksis og regelmessig trening. Slik tar du vare på andre ved å ta vare på deg selv.

Og hvordan tar du vare på deg selv ved å ta vare på andre? Det gjør du ved å vise tålmodighet, føre et ikkevoldelig liv og fylle sinnet med nestekjærlighet og medfølelse. Slik tar du vare på deg selv ved å ta vare på andre."


2.10. Den vakreste jenta i landet

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg blant sumbhaene, i en av byene deres som het Sedaka. Der henvendte han seg til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte de.

Mesteren sa:

"Tenk dere en stor folkemengde som har samlet seg fordi de har hørt at den vakreste jenta i landet er kommet til stedet. Hun er usedvanlig flink til å synge og danse, og siden de har hørt at hun skal opptre, er det ekstra stor trengsel der.

Så kommer det en mann som gjerne vil leve og ikke dø, som heller vil ha det godt enn vondt, og noen sier til ham:

‘Her har du en skål som er fylt av olje helt til randen. Den skal du bære gjennom folkemengden og forbi den vakreste jenta i landet, mens en mann med løftet sverd følger rett etter deg. Og søler du så mye som en dråpe, hogger han hodet av deg med det samme!'

Tror dere den mannen kommer til å være så opptatt av det som foregår omkring ham, at han ikke bærer oljeskålen med største aktsomhet, munker?"

"Nei, Mester."

"Denne lignelsen har jeg laget for å gjøre meningen klarere, munker. Og forklaringen på den er slik: Skålen fylt av olje helt til randen står for oppmerksomhet rettet mot kroppen.
Derfor bør dere trene slik, munker: Øv oppmerksomhet overfor kroppen så regelmessig at den fremmer deres utvikling og blir til en del av dere selv, og slik at den blir styrket, videreført og fullkommengjort! Slik bør dere trene, munker."


3.1. God atferd

"Hvilken hensikt hadde Mesteren med å fastsette regler for god atferd, Ananda?"

"Godt sagt, Bhadda! Du tenker fornuftig og har god innsikt, for dette var et godt spørsmål. Mesteren fastsatte regler for god atferd for å gjøre det lettere å utvikle oppmerksomhet på de fire hovedområdene."


3.2. Hvordan bevare læren

En gang holdt munkene Ananda og Bhadda til i Haneparken ved Pataliputta. En kveld Bhadda hadde meditert for seg selv, gikk han bort til Ananda og hilste høflig på ham. De snakket vennlig sammen en liten stund og så satte Bhadda seg end ved siden av Ananda. Da han hadde satt seg, sa han:

"Hvilken årsak og hvilke betingelser skal det til for at den gode lære skal gå til grunne, Ananda? Og hvilken årsak og hvilke betingelser skal det til for at den gode lære ikke skal gå til grunne?"

"Godt sagt, Bhadda! Du er både kløktig og forstandig, og her stiller du et godt spørsmål. Hvilken årsak og hvilke betingelser skal det til for at den gode lære skal gå til grunne, spør du. Og hvilken årsak og hvilke betingelser skal det til for at den gode lære ikke skal gå til grunne? Nå skal du høre.

Hvis oppmerksomhet på de fire hovedområdene ikke blir utviklet og praktisert regelmessig, vil den gode lære gå til grunne. Men hvis oppmerksomhet på de fire hovedområdene blir utviklet og praktisert regelmessig, vil den gode lære ikke gå til grunne.

Og hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.

Hvis oppmerksomhet på disse fire hovedområdene ikke blir utviklet og praktisert regelmessig, vil den gode lære gå til grunne. Men hvis oppmerksomhet på disse fire hovedområdene blir utviklet og praktisert regelmessig, vil den gode lære ikke gå til grunne."


3.6. Om å være under trening

En gang henvendte Sariputta seg til Anuruddha og sa:

"Man snakker om å være under trening, Anuruddha. Hva vil det si å være under trening?"

"Den som i begrenset grad har utviklet oppmerksomhet på de fire hovedområdene, sies å være under trening.

Og hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse."


3.7. Om å være utlært

En gang henvendte Sariputta seg til Anuruddha og sa:

"Man snakker om å være utlært, Anuruddha. Hva vil det si å være utlært?"

"Den som til fullkommenhet har utviklet oppmerksomhet på de fire hovedområdene, sies å være utlært.

Og hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse."


3.8. Egenskaper for å vinne innsikt

En gang henvendte Sariputta seg til Anuruddha og sa:

"Hvilke egenskaper har du utviklet og perfeksjonert for å vinne en så dyp innsikt, Anuruddha?"

"De egenskapene jeg har utviklet og perfeksjonert for å vinne en så dyp innsikt, min venn, er oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Og hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.

Det er denne oppmerksomheten på de fire hovedområdene som jeg har utviklet og perfeksjonert og som har gitt meg en så dyp innsikt, slik at jeg forstår universet med sine tusener av verdener."


3.9. Trening for de som er syke

En gang oppholdt Ananda seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden ved Rajagaha. På den tiden var det en husherre ved navn Sirivaddha som ble alvorlig syk og hadde store smerter. Sirivaddha kalte til seg en mann og sa til ham:

"Kan du ikke gå til Ananda, kjære venn, og hilse ham fra meg? Bøy deg ærbødig for ham og si at jeg er blitt alvorlig syk og har store smerter. Spør om han vil være så snill å komme på besøk."

Mannen så gjorde, og Ananda aksepterte invitasjonen.

Tidlig neste morgen, da Ananda hadde kledd på seg, gikk han med kappe og bolle til Sirivaddhas hus og satte seg ned på den plassen som var gjort klar for ham. Da han hadde satt seg, sa han til Sirivaddha:

"Hvordan går det med deg husherre, føler du deg bedre? Jeg håper smertene dine avtar eller i det minste ikke blir verre, så du kan bli frisk igjen."

"Det står dårlig til med meg, høystærede, jeg blir bare verre. Smertene er sterke og øker på i stedet for å avta. Jeg blir visst ikke frisk igjen."

"Da bør du trene på denne måten, husherre: Jeg vil gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Jeg vil gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Jeg vil gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Jeg vil gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Slik bør du trene."

"Jeg øver allerede oppmerksomhet på de fire hovedområdene i samsvar med Mesterens undervisning, høystærede, jeg praktiserer allerede denne metoden. Jeg gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Og når det gjelder de fem lavere bindingene som Mesteren har forklart, kan jeg ikke se at det finnes en eneste igjen i mitt indre, Ananda."

"Det er bra for deg, husherre, virkelig bra for deg! Etter det du her sier, er du en som ikke vil falle tilbake!"


4.7. Veien til det som ikke dør

Det finnes fire hovedområder for oppmerksomheten, munker. Hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når du betrakter kroppen som kropp, gir du slipp på all handletrang som har med kroppen å gjøre. Det er veien til det som ikke dør.

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når du betrakter følelsene som følelser, gir du slipp på all handletrang som har med følelsene å gjøre. Det er veien til det som ikke dør.

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når du betrakter tankene som tanker, gir du slipp på all handletrang som har med tankene å gjøre. Det er veien til det som ikke dør.

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når du betrakter fenomenene som fenomener, gir du slipp på all handletrang som har med fenomenene å gjøre. Det er veien til det som ikke dør."


5.2. Hvordan tingene oppstår og blir borte

"Hør etter, så skal jeg forklare hva det vil si at tingene oppstår og blir borte når dere holder oppmerksomheten rettet mot de fire hovedområdene, munker.

Hva vil det si at kroppen oppstår? Kroppen oppstår som følge av at næring er tilgjengelig. Når næringen tar slutt, går kroppen til grunne.

Følelsene oppstår som følge av sanseinntrykk. Når sanseinntrykkene tar slutt, blir følelsene borte.

Bevisstheten oppstår som følge av materielle og mentale grunnlag. Når det materielle og mentale tar slutt, blir bevisstheten borte.

Fenomenene oppstår når vi observerer med omhu. Når vi ikke observerer med omhu, blir fenomenene borte."


5.8. Undervis andre!

De dere har sympati for, munker, og som dere mener er i stand til å lytte, -- venner, kolleger, slekt og familie, – de bør dere oppmuntre til å utvikle oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.

Gi dem en innføring og se til at de får godt fotfeste.


5.9. Om å forstå følelsene

"Det finnes tre slags følelser, munker. Og hvilke? Det er gode følelser, vonde følelser, og følelser som verken er vonde eller gode.

For å forstå disse tre følelsene fullt ut, er det nødvendig å utvikle oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.

Dette er de fire hovedområdene for oppmerksomheten, som må utvikles for å kunne forstå følelsene fullt ut."


47.5.10. Asavasutta, 47, 50; 5, 189"

Det finnes tre slags forurensninger i sinnet, munker. Hvilke tre?

Det er forurensninger basert på sansebegjær, forurensninger basert på ambisjoner og forurensninger basert på uvitenhet.

Hvis dere skal klare å eliminere disse tre forurensningene i sinnet, bør dere utvikle oppmerksomhet på de fire hovedområdene, munker.

Hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.

Utvikler dere oppmerksomhet på disse fire hovedområdene, vil dere kunne eliminere de tre forurensningene i sinnet, munker."