Suttapitaka

Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema

5. Mahavagga - Det store kapitlet
56. Saccasamyutta - Tekster om sannhetene


Startside Suttapitaka Samyuttanikaya Mahavagga


4.1. Blader i handa

En gang oppholdt Mesteren seg i en skog med simsapatrær i nærheten av Kosambi. Han tok noen få blader i handa si, og spurte munkene:

"Hva mener dere, munker? Hva er det mest av: de få bladene jeg holder i handa eller bladene i resten av skogen?"

"Du holder jo bare noe få blader i handa di, Mester, det er mange flere i resten av skogen!"

"Nettopp, munker. Og slik er det også med det jeg har fortalt dere. Det er bare noen få ting jeg har fortalt. Det meste har jeg ikke fortalt dere. Og hvorfor? Fordi det meste ikke er til nytte. Det fører ikke til edlere livsførsel, ikke til at man føler man har fått nok og ønsker fred, og heller ikke til innsikt, oppvåkning og nibbana. Derfor har jeg ikke fortalt dere om noe slikt.

Hva er det jeg har fortalt dere da, munker?

Jeg har fortalt dere om hva som gjør vondt, hva som er årsaken til det som gjør vondt, hva som er slutten på det som gjør vondt og veien til å gjøre slutt på det som gjør vondt, munker.
Men hvorfor har jeg fortalt dere dette?

Det er fordi det er til nytte. Det fører til edlere livsførsel, til at man føler man har fått nok og ønsker fred, og til innsikt, oppvåkning og nibbana. Derfor har jeg fortalt dere dette."


5.8. Skilpadden og åket

"Tenk dere at hele jordoverflaten var dekket av hav, munker, og at en mann kastet åk med bare ett hull i. Østavinden ville blåse det vestover, vestavinden ville blåse det østover, nordavinden ville blåse det sørover og sønnavinden ville blåse det nordover. I havet bor det en blind skilpadde. Med hundre års mellomrom stikker den hodet opp av vannet. Hva tror dere, munker – ville den blinde skilpadden kunne komme til å stikke hodet gjennom hullet i åket når den dukker opp over vannet?"

"Det ville være et sjeldent lykketreff, Mester, om denne blinde skilpadden skulle treffe på hullet i det drivende åket, når den bare stikker hodet opp en gang hvert hundrede år."

"Like sjeldent lykketreff er det å bli født som menneske, munker. Og et like sjeldent lykketreff er det at en ærverdig person vinner full oppvåkning på egen hånd, blir en som finner sannheten og står fram i verden med den. Et like sjeldent lykketreff er det at en som har funnet sannheten, lyser opp denne verden med sin lære og sine treningsmetoder.

Men nå er dere født som mennesker. En ærverdig person som har vunnet full oppvåkning på egen hånd har funnet sannheten og stått fram i verden med den, og han lyser opp denne verden med sin lære og sine treningsmetoder.

Derfor må dere benytte anledningen og trene for å erkjenne hva som gjør vondt, hva som er årsaken til det som gjør vondt, slutten på det som gjør vondt og veien til slutten på det som gjør vondt, munker."