Suttapitaka
Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema
5. Mahavagga - Det store kapitlet
56. Saccasamyutta - Samtaler om sannhetene
5.12.1 Kapitlet om konsentrasjon
Samadhivagga
5.12.1.1 (56.1) Konsentrasjon
Samadhisutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Øv konsentrasjon, munker. En munk som er konsentrert, forstår tingene som de er. Og hva det han forstår som det er? ‘Dette er lidelse' forstår han som det er. ‘Dette er lidelsens årsak' forstår han som det er. ‘Dette er slutten på lidelse' forstår han som det er. ‘Dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt' forstår han som det er. Så øv konsentrasjon, munker. En munk som er konsentrert, forstår tingene som de er.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.1.2 (56.2) Meditere i ensomhet
Patisallanasutta
"Mediter i ensomhet, munker. En munk som mediterer i ensomhet, forstår tingene som de er. Og hva det han forstår som det er? ‘Dette er lidelse' forstår han som det er. ‘Dette er lidelsens årsak' forstår han som det er. ‘Dette er slutten på lidelse' forstår han som det er. ‘Dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt' forstår han som det er. Så øv konsentrasjon, munker. En munk som mediterer i ensomhet, forstår tingene som de er.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.1.3 (56.3) Den første teksten om sønner av god familie
Pathamakulaputtasutta
"Alle de sønner av god familie som før i tiden med rette forlot hjemmet og gikk ut i hjemløshet, gjorde det for å oppnå full forståelse av de fire edle sannhetene. Alle de sønner av god familie som i framtiden med rette kommer til å forlate hjemmet og gå ut i hjemløshet, kommer til å gjøre det for å oppnå full forståelse av de fire edle sannhetene. Og alle de sønner av god familie som nå for tiden med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløshet, gjør det for å oppnå full forståelse av de fire edle sannhetene.
Hvilke fire? Det er den edle sannhet om lidelsen, den edle sannhet om lidelsens årsak, den edle sannhet om slutten på lidelse og den edle sannhet om veien som fører til at lidelsen tar slutt. Alle de sønner av god familie som før i tiden med rette forlot hjemmet og gikk ut i hjemløshet, gjorde det for å oppnå full forståelse av disse fire edle sannhetene. Alle de sønner av god familie som i framtiden med rette kommer til å forlate hjemmet og gå ut i hjemløshet, kommer til å gjøre det for å oppnå full forståelse av disse fire edle sannhetene. Og alle de sønner av god familie som nå for tiden med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløshet, gjør det for å oppnå full forståelse av disse fire edle sannhetene.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.1.4 (56.4) Den andre teksten om sønner av god familie
Dutiyakulaputtasutta
"Alle de sønner av god familie som før i tiden med rette forlot hjemmet og gikk ut i hjemløshet, hadde full forståelse av de fire edle sannhetene. Alle de sønner av god familie som i framtiden med rette kommer til å forlate hjemmet og gå ut i hjemløshet, kommer til å ha full forståelse av de fire edle sannhetene. Og alle de sønner av god familie som nå for tiden med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløshet, har full forståelse av de fire edle sannhetene.
Hvilke fire? Det er den edle sannhet om lidelsen, den edle sannhet om lidelsens årsak, den edle sannhet om slutten på lidelse og den edle sannhet om veien som fører til at lidelsen tar slutt. Alle de sønner av god familie som før i tiden med rette forlot hjemmet og gikk ut i hjemløshet, hadde full forståelse av disse fire edle sannhetene. Alle de sønner av god familie som i framtiden med rette kommer til å forlate hjemmet og gå ut i hjemløshet, kommer til å ha full forståelse av disse fire edle sannhetene. Og alle de sønner av god familie som nå for tiden med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløshet, har full forståelse av disse fire edle sannhetene.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.1.5 (56.5) Den første teksten om filosofer og brahmaner
Pathamasamanabrahmanasutta
"Alle de filosofer og brahmaner som før i tiden oppnådde virkelig full oppvåkning, hadde full forståelse av de fire edle sannhetene. Alle de filosofer og brahmaner som i framtiden kommer til å oppnå virkelig full oppvåkning, kommer til å ha full forståelse av de fire edle sannhetene. Og alle de filosofer og brahmaner som nå for tiden oppnår virkelig full oppvåkning, har full forståelse av de fire edle sannhetene.
Hvilke fire? Det er den edle sannhet om lidelsen, den edle sannhet om lidelsens årsak, den edle sannhet om slutten på lidelse og den edle sannhet om veien som fører til at lidelsen tar slutt. Alle de filosofer og brahmaner som før i tiden oppnådde virkelig full oppvåkning, hadde full forståelse av disse fire edle sannhetene. Alle de filosofer og brahmaner som i framtiden kommer til å oppnå virkelig full oppvåkning, kommer til å ha full forståelse av disse fire edle sannhetene. Og alle de filosofer og brahmaner som nå for tiden oppnår virkelig full oppvåkning, har full forståelse av disse fire edle sannhetene.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.1.6 (56.6) Den andre teksten om filosofer og brahmaner
Dutiyasamanabrahmanasutta
"Alle de filosofer og brahmaner som før i tiden har erklært at de har oppnådd virkelig full oppvåkning, hadde full forståelse av de fire edle sannhetene. Alle de filosofer og brahmaner som i framtiden kommer til å erklære at de har oppnådd virkelig full oppvåkning, kommer til å ha full forståelse av de fire edle sannhetene. Og alle de filosofer og brahmaner som nå for tiden erklærer at de har oppnådd virkelig full oppvåkning, har full forståelse av de fire edle sannhetene.
Hvilke fire? Det er den edle sannhet om lidelsen, den edle sannhet om lidelsens årsak, den edle sannhet om slutten på lidelse og den edle sannhet om veien som fører til at lidelsen tar slutt. Alle de filosofer og brahmaner som før i tiden har erklært at de har oppnådd virkelig full oppvåkning, hadde full forståelse av disse fire edle sannhetene. Alle de filosofer og brahmaner som i framtiden kommer til å erklære at de har oppnådd virkelig full oppvåkning, kommer til å ha full forståelse av disse fire edle sannhetene. Og alle de filosofer og brahmaner som nå for tiden erklærer at de har oppnådd virkelig full oppvåkning, har full forståelse av disse fire edle sannhetene.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.1.7 (56.7) Tanker
Vitakkasutta
"Ikke tenk skadelige og usunne tanker, munker, som tanker om sanselige nytelser, tanker om vold og tanker om å gjøre skade. Hvorfor det? Slike tanker er ikke nyttige, munker. De fører ikke til et høyverdig liv, og heller ikke til at man har fått nok, ikke til at man mister lysten, ikke til at man gjør en slutt, ikke til indre ro, innsikt, oppvåkning eller nibbana.
Dere bør heller tenke at ‘dette er lidelse', ‘dette er lidelsens årsak', ‘dette slutten på lidelse.', og ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.' Hvorfor det? Slike tanker er nyttige, munker. De fører til et høyverdig liv, og de fører til at man har fått nok, til at man mister lysten, til at man gjør en slutt, til indre ro, innsikt, oppvåkning og nibbana.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.1.8 (56.8) Refleksjoner
Cintasutta
"Ikke reflekter over skadelige og usunne ideer, munker, som ideer om at verden er evig, verden er ikke evig, verden er begrenset, verden er ubegrenset, sjel og legeme er det samme, sjel og legeme er ikke det samme, den som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, han eksisterer ikke etter døden, han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden, eller han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden. Hvorfor det? Slike refleksjoner er ikke nyttige, munker. De fører ikke til et høyverdig liv, og heller ikke til at man har fått nok, ikke til at man mister lysten, ikke til at man gjør en slutt, ikke til indre ro, innsikt, oppvåkning eller nibbana.
Dere bør heller reflektere over at ‘dette er lidelse', ‘dette er lidelsens årsak', ‘dette slutten på lidelse.', og ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.' Hvorfor det? Slike refleksjoner er nyttige, munker. De fører til et høyverdig liv, og de fører til at man har fått nok, til at man mister lysten, til at man gjør en slutt, til indre ro, innsikt, oppvåkning og nibbana.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.1.9 (56.9) Smålig krangel
Viggahikakathasutta
"Ikke delta i smålig krangel, munker. Ikke si noe slikt som dette:
– Du forstår ikke denne lære og disiplin, men det gjør jeg! Hvordan skulle vel du kunne forstå den?
– Du tar feil! Jeg har rett!
– Du er usaklig! Jeg holder meg til saken!
– Det du burde ha nevnt først, nevner du på slutten, og det du burde ha nevnt sist, nevner du først!
– Metoden din er helt bakvendt!
– Argumentet ditt er gjendrevet, innrøm at du er slått!
– Nå kan du jo bare prøve å vri deg unna det du har sagt!
Hvorfor ikke? Slik krangling er ikke nyttig, munker. Den fører ikke til et høyverdig liv, og heller ikke til at man har fått nok, ikke til at man mister lysten, ikke til at man gjør en slutt, ikke til indre ro, innsikt, oppvåkning eller nibbana.
Dere bør heller snakke om at ‘dette er lidelse', ‘dette er lidelsens årsak', ‘dette slutten på lidelse.', og ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.' Hvorfor det? Slike samtaler er nyttige, munker. De fører til et høyverdig liv, og de fører til at man har fått nok, til at man mister lysten, til at man gjør en slutt, til indre ro, innsikt, oppvåkning og nibbana.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.1.10 (56.10) Tomprat
Tiracchanakathasutta
"Dere bør ikke drive med tomprat, munker, slikt som for eksempel å snakke om konger, forbrytere, statsmenn, tropper, krig og farlige situasjoner, mat og drikke, klær og møbler, kranser og parfyme, slektninger, kjøretøyer, landsbyer, små og store byer, nasjoner, kvinner, menn, berømte personer, sladder på gatehjørnet og ved brønnen, spøkelseshistorier, prat om løst og fast, spekulasjoner om hvordan verden ble til og om hvordan havet ble til, samt prat om vinning og tap.
Hvorfor ikke? Slik tomprat er ikke nyttig, munker. Den fører ikke til et høyverdig liv, og heller ikke til at man har fått nok, ikke til at man mister lysten, ikke til at man gjør en slutt, ikke til indre ro, innsikt, oppvåkning eller nibbana.
Dere bør heller snakke om at ‘dette er lidelse', ‘dette er lidelsens årsak', ‘dette slutten på lidelse.', og ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.' Hvorfor det? Slike samtaler er nyttige, munker. De fører til et høyverdig liv, og de fører til at man har fått nok, til at man mister lysten, til at man gjør en slutt, til indre ro, innsikt, oppvåkning og nibbana.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.2 Kapitlet om lærens hjul
Dhammacakkappavattanavagga
5.2.12.1 (56.11) Da lærens hjul ble satt i bevegelse
Dhammacakkappavattanasutta
En gang da Mesteren var i hjorteparken Isipatana ved Baranasi, henvendte han seg til gruppen av fem munker og sa:
"Den som har gått ut fra hjemmet, bør unngå de to ytterlighetene, munker. Hvilke to? Den ene er å hengi seg til sansenytelser, som er mindreverdig, simpelt, vulgært, uedelt og unyttig. Den andre er å hengi seg til selvplaging, som er smertefullt, uedelt og unyttig. Den som er kommet fram til sannheten, går ikke til noen av disse ytterlighetene, munker, men har oppdaget en middelvei. Den åpner øynene og gir erkjennelse, og den fører til ro, dyp kunnskap, full oppvåkning og nibbana.
Hva er så dette for en middelvei som den som er kommet fram til sannheten, har oppdaget, munker, som åpner øynene og gir erkjennelse, og som fører til ro, dyp kunnskap, full oppvåkning og nibbana? Det er den edle åttedelte vei: rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den middelveien som den som er kommet fram til sannheten, har oppdaget, munker, som åpner øynene og gir erkjennelse, og som fører til ro, dyp kunnskap, full oppvåkning og nibbana.
Her er den edle sannhet om lidelsen, munker. Å bli født innebærer lidelse, å bli gammel innebærer lidelse, sykdom innebærer lidelse, å dø innebærer lidelse, sorg, klage, smerte, tungsinn og mismot innebærer lidelse. Det innebærer lidelse å være sammen med det som du ikke liker. Det innebærer lidelse å være adskilt fra det som du liker. Det innebærer lidelse når du ikke oppnår det du ønsker deg. Kort sagt, de fem gruppene av involveringsfaktorer innebærer lidelse.
Her er den edle sannhet om lidelsens opphav, munker. Det er dette begjæret, som fører til videre eksistens, som henger sammen med nytelseslyst, og som søker nytelser her og der; nemlig sansebegjær, eksistensbegjær og ødeleggelsestrang.
Her er den edle sannhet om lidelsens opphør, munker. Det er den fullstendige lidenskapsløshet overfor dette begjæret og opphevelsen av det, det er å gi det opp, vise det bort, slippe taket i det og bli fri.
Her er den edle sannhet om veien til lidelsens opphør, munker. Det er den edle åttedelte vei, det vil si: rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon.
Jeg fikk øynene opp for den edle sannhet om lidelsen, munker. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg. Jeg så at denne edle sannhet må forstås, og jeg så at jeg hadde forstått den.
Jeg fikk øynene opp for den edle sannhet om lidelsens opphav, munker. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg. Jeg så at denne edle sannhet må fjernes, og jeg så at jeg hadde fjernet den.
Jeg fikk øynene opp for den edle sannhet om lidelsens opphør, munker. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg. Jeg så at denne edle sannhet må erfares, og jeg så at jeg hadde erfart den.
Jeg fikk øynene opp for den edle sannhet om veien til lidelsens opphør, munker. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg. Jeg så at denne edle sannhet må praktiseres, og jeg så at jeg hadde praktisert den.
Så lenge jeg ikke hadde oppnådd full og klar innsikt og kunnskap om disse fire edle sannheter slik de virkelig er, så lenge, munker, hadde jeg ikke helt våknet opp til den fullkomne oppvåkningen, som er uovertruffen i hele denne verden med sine guder, engler og djevler, med sine filosofer, brahmaner, fyrster og andre folk. Det var først da jeg oppnådde denne innsikt og kunnskap at jeg ble helt og fullt våken. Da visste og så jeg at min frigjøring av sinnet ikke kan omstyrtes. Dette er min siste fødsel, og det blir ingen ny eksistens etter denne."
Slik talte Mesteren, og glade til sinns tok munkene imot Mesterens ord.
Da denne utlegningen ble gitt, fikk den ærverdige Kondañña et lidenskapsløst og uplettet blikk for sannheten, og sa:
"Alt som av natur er slik at det oppstår, er også av natur slik at det går til grunne."
Da Mesteren nå satte lærens hjul i bevegelse, utstøtte jordens guddommer et rop:
"I hjorteparken Isipatana ved Baranasi har Mesteren satt det uforlignelige lærens hjul i bevegelse, og ingen i verden kan stanse det – verken filosofer, brahmaner, guder, djevler eller Brahma selv!"
Da gudene i de fire store kongenes følge hørte dette, gjentok de ropet, og ropet forplantet seg videre oppover i gudeverdenen, til de trettitre gudene, Tusita-gudene, de gudene som gleder seg over å skape, de gudene som regjerer over andres skaperverk, og helt opp til gudene i Brahmas verden, som også fikk høre dette ropet:
"I hjorteparken Isipatana ved Baranasi har Mesteren satt det uforlignelige lærens hjul i bevegelse, og ingen i verden kan stanse det – verken filosofer, brahmaner, guder, djevler eller Brahma selv!"
I samme øyeblikk som dette ropet nådde fram til Brahmas himmel, rystet og skalv de ti tusen verdenene, og det strålte opp et lys som var kraftigere enn det gudene selv kunne prestere.
Da uttalte Mesteren med dyp følelse:
"Kondañña har virkelig forstått det! Kondañña har virkelig forstått det!"
Fra da av ble Kondañña omtalt som Aññasikondañña – "Kondañña som har forstått det".
5.12.2.2 (56.12) Han som har kommet fram til sannheten
Tathagatasutta
"Jeg fikk øynene opp for den edle sannhet om lidelsen, munker. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt om til ham som har kommet fram til sannheten, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg. Jeg så at denne edle sannhet må forstås, og jeg så at jeg hadde forstått denne læren som ingen andre hadde fortalt om til ham som har kommet fram til sannheten, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg.
Jeg fikk øynene opp for den edle sannhet om lidelsens opphav, munker. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt om til ham som har kommet fram til sannheten, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg. Jeg så at denne edle sannhet må fjernes, og jeg så at jeg hadde fjernet denne læren som ingen andre hadde fortalt om til ham som har kommet fram til sannheten, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg.
Jeg fikk øynene opp for den edle sannhet om lidelsens opphør, munker. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt om til ham som har kommet fram til sannheten, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg. Jeg så at denne edle sannhet må erfares, og jeg så at jeg hadde erfart denne læren som ingen andre hadde fortalt om til ham som har kommet fram til sannheten, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg.
Jeg fikk øynene opp for den edle sannhet om veien til lidelsens opphør, munker. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt om til ham som har kommet fram til sannheten, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg. Jeg så at denne edle sannhet må praktiseres, og jeg så at jeg hadde praktisert denne læren som ingen andre hadde fortalt om til ham som har kommet fram til sannheten, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg."
5.12.2.3 (56.13) Gruppene av involveringsfaktorer
Khandhasutta
"Det finnes fire edle sannheter, munker. Hvilke fire? Det er den edle sannhet om lidelsen, den edle sannhet om lidelsens opphav, den edle sannhet om lidelsens opphør og den edle sannhet om veien til lidelsens opphør.
Hvordan er den edle sannhet om lidelsen, munker? Jeg sier dette er identisk med de fem gruppene av involveringsfaktorer, dvs. gruppen av forminvolveringsfaktorer, gruppen av følelsesinvolveringsfaktorer, gruppen av identifikasjonsinvolveringsfaktorer, gruppen av reaksjonsinvolveringsfaktorer og gruppen av bevissthetsinvolveringsfaktorer. Dette kalles den edle sannhet om lidelsen, munker.
Hvordan er den edle sannhet om lidelsens opphav, munker? Det er dette begjæret, som fører til videre eksistens, som henger sammen med nytelseslyst, og som søker nytelser her og der; nemlig sansebegjær, eksistensbegjær og ødeleggelsestrang. Dette kalles den edle sannhet om lidelsens opphav, munker.
Hvordan er den edle sannhet om lidelsens opphør, munker? Det er den fullstendige lidenskapsløshet overfor dette begjæret og opphevelsen av det, det er å gi det opp, vise det bort, slippe taket i det og bli fri. Dette kalles den edle sannhet om lidelsens opphør, munker.
Hvordan er den edle sannhet om veien til lidelsens opphør, munker? Det er den edle åttedelte vei, det vil si: rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette kalles den edle sannhet om veien til lidelsens opphør, munker. Dette er de fire edle sannhetene.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.2.4 (56.14) De indre sansefunksjonsfeltene
Ajjhattikayatanasutta
"Det finnes fire edle sannheter, munker. Hvilke fire? Det er den edle sannhet om lidelsen, den edle sannhet om lidelsens opphav, den edle sannhet om lidelsens opphør og den edle sannhet om veien til lidelsens opphør.
Hvordan er den edle sannhet om lidelsen, munker? Jeg sier dette er identisk med de seks indre sansefunksjonsfeltene. Hvilke seks? Det er øyets sansefunksjonsfelt, ørets sansefunksjonsfelt, nesas sansefunksjonsfelt, tungas sansefunksjonsfelt, kroppens sansefunksjonsfelt og sinnets sansefunksjonsfelt. Dette kalles den edle sannhet om lidelsen, munker.
Hvordan er den edle sannhet om lidelsens opphav, munker? Det er dette begjæret, som fører til videre eksistens, som henger sammen med nytelseslyst, og som søker nytelser her og der; nemlig sansebegjær, eksistensbegjær og ødeleggelsestrang. Dette kalles den edle sannhet om lidelsens opphav, munker.
Hvordan er den edle sannhet om lidelsens opphør, munker? Det er den fullstendige lidenskapsløshet overfor dette begjæret og opphevelsen av det, det er å gi det opp, vise det bort, slippe taket i det og bli fri. Dette kalles den edle sannhet om lidelsens opphør, munker.
Hvordan er den edle sannhet om veien til lidelsens opphør, munker? Det er den edle åttedelte vei, det vil si: rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette kalles den edle sannhet om veien til lidelsens opphør, munker. Dette er de fire edle sannhetene.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.2.5 (56.15) Den første teksten om hva man bør huske
Pathamadharanasutta
"Husker dere de fire edle sannhetene som jeg har lært dere, munker?"
Da Mesteren hadde stilt dette spørsmålet, var det en munk som svarte:
"Ja, Mester. Jeg husker de fire edle sannhetene som du har lært oss."
"Hvordan husker du dem, munk?"
"Jeg husker at den første edle sannheten du har lært oss, er den om lidelsen. Jeg husker at den andre edle sannheten du har lært oss, er den om lidelsens opphav. Jeg husker at den tredje edle sannheten du har lært oss, er den om lidelsens opphør. Og jeg husker at den fjerde edle sannheten du har lært oss, er den om veien til lidelsens opphør, Mester. Slik husker jeg de fire edle sannhetene som du har lært oss."
"Bra, munk! Virkelig bra! Du husker helt riktig disse fire edle sannhetene som jeg har lært dere. De er akkurat slik du sa, så det er slik dere skal huske dem!
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.2.6 (56.16) Den andre teksten om hva man bør huske
Dutiyadharanasutta
"Husker dere de fire edle sannhetene som jeg har lært dere, munker?"
Da Mesteren hadde stilt dette spørsmålet, var det en munk som svarte:
"Ja, Mester. Jeg husker de fire edle sannhetene som du har lært oss."
"Hvordan husker du dem, munk?"
"Jeg husker at den første edle sannheten du har lært oss, er den om lidelsen. Hvis noen annen filosof eller brahman skulle si at den første edle sannheten ikke er slik Gotama har forklart den, og at han selv vil forklare den første edle sannheten på en annen måte, så ville han ikke klare det. Jeg husker sannheten om lidelsens opphav, sannheten om lidelsens opphør og sannheten om veien til lidelsens opphør slik du har lært oss dem, Mester. Hvis noen annen filosof eller brahman skulle si at disse edle sannhetene ikke er slik Gotama har forklart dem, og at han selv vil forklare dem på en annen måte, så ville han ikke klare det. Slik husker jeg de fire edle sannhetene som du har lært oss."
"Bra, munk! Virkelig bra! Du husker helt riktig disse fire edle sannhetene som jeg har lært dere. Hvis noen annen filosof eller brahman skulle si at disse fire edle sannhetene er annerledes, ville han ikke klare det. De er akkurat slik du sa, så det er slik dere skal huske dem!
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.2.7 (56.17) Uvitenhet
Avijjasutta
En munk gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Man snakker om uvitenhet, Mester. Hva er uvitenhet? Og hva vil det si at man har uvitenhet?"
"Uvitenhet er mangel på viten om lidelsen, om lidelsens opphav, om lidelsens opphør og om veien til lidelsens opphør, munk. Den som mangler slik viten, har uvitenhet.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.2.8 (56.18) Kunnskap
Vijjasutta
En munk gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Man snakker om viten, Mester. Hva er viten? Og hva vil det si at man har viten?"
"Viten er kunnskap om lidelsen, om lidelsens opphav, om lidelsens opphør og om veien til lidelsens opphør, munk. Den som har slik viten, har kunnskap.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.2.9 (56.19) Illustrasjoner
Saïkasanasutta
"Jeg har pekt på den edle sannheten om lidelse, munker. Og jeg har forklart det med utallige lignelser, utallige detaljer og utallige illustrasjoner, at ‘dette er lidelse, dette er lidelsens opphav, dette er lidelsens opphør, og dette er veien til lidelsens opphør. Alt dette har jeg pekt på og forklart med utallige lignelser, utallige detaljer og utallige illustrasjoner.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.2.10 (56.20) Sannhet
Tathasutta
"Det er fire utsagn som er sannhet, som ikke er usanne og som ikke forandrer seg, munker. Hvilke fire? ‘Dette er lidelse' er sant, uforanderlig og ikke usant. ‘Dette er lidelsens opphav' er sant, uforanderlig og ikke usant. ‘Dette er lidelsens opphør' er sant, uforanderlig og ikke usant. ‘Dette er veien til lidelsens opphør' er sant, uforanderlig og ikke usant. Det er fire utsagn som er sannhet, som ikke er usanne og som ikke forandrer seg, munker.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.3 Kapitlet om Kotigama
Kotigamavagga
5.12.3.1 Den første samtalen i Kotigama
Pathamakotigamasutta
En gang da Mesteren var i vajjienes land, bodde han i landsbyen Kotigama. Der talte han til munkene og sa:
"Både jeg og dere har vandret i lang tid gjennom verden fordi vi ikke har forstått og ikke har innsett de fire edle sannhetene. Hvilke fire?
Det er den edle sannheten om lidelse, om lidelsens opphav, om lidelsens opphør og veien til lidelsens opphør vi ikke har forstått og ikke har innsett. Vi har vandret i lang tid gjennom verden fordi vi ikke har forstått og ikke har innsett disse fire edle sannhetene. Men nå er den edle sannheten om lidelsen forstått og innsett, nå er den edle sannheten om lidelsens opphav forstått og innsett, nå er den edle sannheten om lidelsens opphør forstått og innsett og nå er den edle sannheten om veien til lidelsens opphør forstått og innsett. Lengselen etter ny tilblivelse er skåret over, det som trekker oss mot ny tilblivelse er utslettet og det vil ikke oppstå noe på nytt."
Slik talte Mesteren, og han la til disse versene:
"Siden vi ikke har innsett
de fire edle sannhetene,
har vi i lange tider
vandret fra den ene tilblivelsen til den andre.
Men nå har vi sett dem,
og det som trekker oss mot ny tilblivelse
er rykket opp med roten.
Lidelsens røtter er skåret over,
og det vil ikke bli noen ny tilblivelse."
5.12.3.2 (56.22) Den andre samtalen i Kotigama
Dutiyakotigamasutta
"De filosofer og brahmaner som ikke forstår det som det er, at ‘dette er lidelse', som ikke forstår det som det er at ‘dette er lidelsens opphav', som ikke forstår det som det er at ‘dette er lidelsens opphør' og som heller ikke forstår det som det er at ‘dette er veien til lidelsens opphør', regnes ikke som filosofer av filosofer, og heller ikke som brahmaner av bramaner, munker. De har heller ikke selv forstått og realisert her og nå hva det egentlig vil si å være filosof eller brahman.
Men de filosofer og brahmaner som forstår det som det er, at ‘dette er lidelse', som forstår det som det er at ‘dette er lidelsens opphav', som forstår det som det er at ‘dette er lidelsens opphør' og som forstår det som det er at ‘dette er veien til lidelsens opphør', regnes som filosofer av filosofer og som brahmaner av bramaner, munker. De har også selv forstått og realisert her og nå hva det egentlig vil si å være filosof eller brahman."
Slik talte Mesteren, og han la til disse versene:
"De som ikke forstår lidelsen
og ikke forstår hvordan den blir til,
som heller ikke forstår
hvordan den kan bli fullstendig borte,
og som heller ikke forstår veien
som fører til at lidelsen
blir fullstendig utslettet,
de finner ikke sinnets frigjøring gjennom visdom.
De er slett ikke i stand til
å gjøre slutt på lidelsen,
men er underlagt tilblivelse og forfall.
Men de som forstår lidelsen
og som forstår hvordan den blir til,
som også har forståelse av
hvordan den kan bli fullstendig borte,
ja, de som forstår veien
som fører til at lidelsen
blir fullstendig utslettet,
de finner sinnets frigjøring gjennom visdom.
De gjør alle en slutt på lidelsen
og er ikke underlagt tilblivelse og forfall."
5.12.3.3 (56.23) Den fullkomment oppvåknede
Sammasambuddhasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Det finnes fire edle sannheter, munker. Hvilke fire? Det er den edle sannhet om lidelsen, den edle sannhet om lidelsens opphav, den edle sannhet om lidelsens opphør og den edle sannhet om veien til lidelsens opphør. Siden han som har kommet fram til sannheten, har våknet opp til disse fire sannhetene og ser dem som de er, blir han kalt en arahant og en som er fullkomment oppvåknet.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.3.4 (56.24) Arahanter
Arahantasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Enhver fullkomment oppvåknet arahant som i fortiden oppnådde fullkommen oppvåkning, våknet opp til å se de fire edle sannheter som de er, munker. Enhver fullkomment oppvåknet arahant som i framtiden kommer til å oppnå fullkommen oppvåkning, kommer til å våkne opp til å se de fire edle sannheter som de er. Og enhver fullkomment oppvåknet arahant som i vår tid oppnår fullkommen oppvåkning, våkner opp til å se de fire edle sannheter som de er.
Hvilke fire? Det er den edle sannhet om lidelsen, den edle sannhet om lidelsens opphav, den edle sannhet om lidelsens opphør og den edle sannhet om veien til lidelsens opphør. Enhver fullkomment oppvåknet arahant som i fortiden oppnådde fullkommen oppvåkning, våknet opp til å se disse fire edle sannheter som de er, munker. Enhver fullkomment oppvåknet arahant som i framtiden kommer til å oppnå fullkommen oppvåkning, kommer til å våkne opp til å se de fire edle sannheter som de er. Og enhver fullkomment oppvåknet arahant som i vår tid oppnår fullkommen oppvåkning, våkner opp til å se de fire edle sannheter som de er.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.3.5 (56.25) Utslettelse av negative tendenser
Asavakkhayasutta
"Jeg snakker om utslettelse av de negative tendensene fordi jeg vet og ser, munker. Jeg snakker ikke om dette uten å vite og uten å se. Hva er det jeg vet og ser siden jeg snakker om utslettelse av de negative tendensene? Jeg snakker om utslettelse av de negative tendensene fordi jeg vet og ser at ‘dette er lidelse'. Jeg snakker om utslettelse av de negative tendensene fordi jeg vet og ser at ‘dette er lidelsens opphav'. Jeg snakker om utslettelse av de negative tendensene fordi jeg vet og ser at ‘dette er lidelsens opphør'. Jeg snakker om utslettelse av de negative tendensene fordi jeg vet og ser at ‘dette er veien til lidelsens opphør.' Det er dette jeg vet og ser om utslettelse av de negative tendensene.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.3.6 (56.26) Venner
Mittasutta
"De dere har sympati for, munker, og som dere mener er i stand til å lytte, – venner, kolleger, slekt og familie, – dem bør dere gi en innføring i de fire edle sannhetene slik som de er, og inspirere dem, befeste dem og etablere dem i disse.
Hvilke fire? Det er den edle sannhet om lidelsen, den edle sannhet om lidelsens opphav, den edle sannhet om lidelsens opphør og den edle sannhet om veien til lidelsens opphør. De dere har sympati for, munker, og som dere mener er i stand til å lytte, – venner, kolleger, slekt og familie, – dem bør dere gi en innføring i de fire edle sannhetene slik som de er, og inspirere dem, befeste dem og etablere dem i disse.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.3.7 (56.27) Sannhet
Tathasutta
"Det finnes fire edle sannheter, munker. Hvilke fire? Det er den edle sannhet om lidelsen, den edle sannhet om lidelsens opphav, den edle sannhet om lidelsens opphør og den edle sannhet om veien til lidelsens opphør. Dette er de fire edle sannhetene som er sannhet, som ikke er usanne og som ikke forandrer seg. Det er derfor de kalles edle sannheter.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.3.8 (56.28) Verden
Lokasutta
"Det finnes fire edle sannheter, munker. Hvilke fire? Det er den edle sannhet om lidelsen, den edle sannhet om lidelsens opphav, den edle sannhet om lidelsens opphør og den edle sannhet om veien til lidelsens opphør. Av hele verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker er det den som har kommet fram til sannheten, som er edel. Derfor kalles de edle sannheter.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.3.9 (56.29) Noe man må forstå
Pariññeyyasutta
"Det finnes fire edle sannheter, munker. Hvilke fire? Det er den edle sannhet om lidelsen, den edle sannhet om lidelsens opphav, den edle sannhet om lidelsens opphør og den edle sannhet om veien til lidelsens opphør. Dette er de fire edle sannhetene, munker. Av disse fire edle sannhetene er det en man må forstå, en som må fjernes, en som må erfares og en som må praktiseres.
Og hvilken edle sannhet er det som må forstås, munker? Det er den edle sannhet om lidelse. Den edle sannhet om lidelsens opphav må fjernes. Den edle sannhet om lidelsens opphør må erfares. Og den edle sannhet om veien til lidelsens opphør må praktiseres.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.3.10 (56.30) Gavampati
Gavampatisutta
En gang var mange eldre munker i Sahajati i cetienes land. Etter at de hadde gått matrunden og var ferdige med måltidet, ble mange av disse munkene sittende i paviljongen og snakke sammen, og de sa til hverandre:
"Den som ser lidelse, venner, ser også lidelsens opphav, lidelsens opphør og veien til lidelsens opphør."
Munken Gavampati grep ordet og sa:
"Jeg har hørt det direkte fra Mesteren, mine venner, jeg har fått det direkte fra ham at den som ser lidelse, ser også lidelsens opphav, lidelsens opphør og veien til lidelsens opphør. Den som ser lidelsens opphav, ser også lidelsen, lidelsens opphør og veien til lidelsens opphør. Den som ser lidelsens opphør, ser også lidelsen, lidelsens opphav og veien til lidelsens opphav. Den som ser veien til lidelsens opphør, ser også lidelsen, lidelsens opphav og lidelsens opphør."
5.12.4 Kapitlet om sisapalunden
Sisapavanavagga
5.12.4.1 (56.31) Samtalen i sisapalunden
Sisapavanasutta
En gang oppholdt Mesteren seg i en skog med sisapatrær i nærheten av Kosambi. Han tok noen få blader i handa si, og spurte munkene:
"Hva mener dere, munker? Hva er det mest av: de få bladene jeg holder i handa eller bladene i resten av skogen?"
"Du holder jo bare noe få blader i handa di, Mester, det er mange flere i resten av skogen!"
"Nettopp, munker. Og slik er det også med det jeg har fortalt dere. Det er bare noen få ting jeg har fortalt. Det meste har jeg ikke fortalt dere. Og hvorfor? Fordi det meste ikke er til nytte. Det fører ikke til edlere livsførsel, ikke til at man føler man har fått nok og ønsker fred, og heller ikke til innsikt i den endelige sannhet, til oppvåkning eller nibbana. Derfor har jeg ikke fortalt dere om noe slikt.
Hva er det jeg har fortalt dere da, munker?
Jeg har fortalt dere om lidelse, lidelsens opphav, lidelsens opphør og veien til lidelsens opphør, munker.
Men hvorfor har jeg fortalt dere dette?
Det er fordi det er til nytte. Det fører til edlere livsførsel, til at man føler man har fått nok og ønsker fred, og til innsikt i den endelige sannhet, oppvåkning og nibbana. Derfor har jeg fortalt dere dette."
5.12.4.2 (56.32) Akasieblader
Khadirapattasutta
"Hvis noen sier de skal gjøre fullstendig ende på lidelse uten at han helt har forstått lidelse som den er, uten at han helt har forstått lidelsens opphav som det er, uten at han helt har forstått lidelsens opphør som det er, og uten at han helt har forstått veien til lidelsens opphør som den er, da vil det være umulig for ham å klare dette.
Det er som om noen skulle si at han ville lage ei korv av akasieblader eller blader fra et annet tre med spredt bladvekst, og hente vann i denne korva, eller om han ville lage ei vifte, så ville han ikke kunne klare det. Slik er det også hvis noen sier de skal gjøre fullstendig ende på lidelse uten at han helt har forstått lidelse som den er, uten at han helt har forstått lidelsens opphav som det er, uten at han helt har forstått lidelsens opphør som det er, og uten at han helt har forstått veien til lidelsens opphør som den er, da vil det være umulig for ham å klare dette.
Men hvis noen sier de skal gjøre fullstendig ende på lidelse etter at han helt har forstått lidelse som den er, etter at han helt har forstått lidelsens opphav som det er, etter at han helt har forstått lidelsens opphør som det er, og etter at han helt har forstått veien til lidelsens opphør som den er, da vil det være mulig for ham å klare dette.
Det er som om noen skulle si at han ville lage ei korv av lotusblader eller blader fra et annet tre med tett bladvekst, og hente vann i denne korva, eller om han ville lage ei vifte, så ville han ikke kunne klare det. Slik er det også hvis noen sier de skal gjøre fullstendig ende på lidelse etter at han helt har forstått lidelse som den er, etter at han helt har forstått lidelsens opphav som det er, etter at han helt har forstått lidelsens opphør som det er, og etter at han helt har forstått veien til lidelsens opphør som den er, da vil det være mulig for ham å klare dette.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.4.3 (56.33) Stokken
Dandasutta
"Hvis dere kaster en stokk opp i lufta, vil den noen ganger lande med den ene enden først, noen ganger med den andre enden først og noen ganger vil den lande sidelengs. På samme måte vil den som er hindret av uvitenhet og bundet av begjær vandre gjennom tilværelsen – noen ganger fra denne verden til en annen, og noen ganger fra en annen verden til denne. Og hvorfor? Det er fordi de ikke har innsett de fire edle sannhetene, munker. Hvilke fire? Det er den edle sannhet om lidelsen, den edle sannhet om lidelsens opphav, den edle sannhet om lidelsens opphør og den edle sannhet om veien til lidelsens opphør.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.4.4 (56.34) Det brenner!
Celasutta
"Hva skal dere gjøre hvis klærne eller hodet står i brann, munker?"
"Hvis klærne eller hodet står i brann, gjelder det å være oppmerksom og bruke forstanden, og sette inn alle krefter for å slukke brannen, Mester!"
"Men selv om klærne eller hodet står i brann, og selv om dere ikke legger merke til det eller er oppmerksom på det, bør dere være oppmerksomme og bruke forstanden, og sette alle krefter inn på å oppnå en full forståelse av de fire edle sannhetene, munker. Hvilke fire? Det er den edle sannhet om lidelsen, den edle sannhet om lidelsens opphav, den edle sannhet om lidelsens opphør og den edle sannhet om veien til lidelsens opphør.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.4.5 (56.35) Hundre år
Sattisatasutta
"Sett at en mann skal leve i hundre år. Så sier man til ham:
‘Hør her, min gode mann! På formiddagen skal du bli torturert med hundre spyd. Ved middagstid skal du bli torturert med hundre spyd. Og på kvelden skal du bli torturert med hundre spyd. Hver eneste dag skal du bli torturert tre ganger med hundre spyd, og det skal skje fram til du fyller hundre år. Men da, når du fyller hundre år, skal du oppnå en forståelse av de fire edle sannhetene som du ikke har hatt før.'
Enhver forstandig mann vil gå med på dette, munker. Og hvorfor? Ingen vet når kretsløpet begynte eller når det slutter, og ingen kjenner grensen for hvor mange spydstikk, sverdhogg, pileskudd eller øksehogg man skal motta. Men selv om dette skulle inntreffe, vil jeg si at en full forståelse av de fire edle sannhetene ikke kan oppnås gjennom smerte og sorg. Full forståelse av de fire edle sannhetene er noe man oppnår gjennom lykke og glede. Hvilke fire? Det er den edle sannhet om lidelsen, den edle sannhet om lidelsens opphav, den edle sannhet om lidelsens opphør og den edle sannhet om veien til lidelsens opphør.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.4.6 (56.36) Levende vesener
Panasutta
"Sett at en mann hogg ned alle kvister, greiner, siv og strå i hele India, samlet dem på ett sted og satte dem opp som spisse påler. Så fanget han alle store dyr i havet og spiddet dem på de store pålene, alle mellomstore dyr i havet spiddet han på de mellomstore pålene og alle små dyr i havet spiddet han på de små pålene. Likevel ville det være mange levende vesener igjen i havet. For selv om han tok i bruk alle kvister, greiner, siv og strå i hele India, ville det være mange små vesener igjen i havet som det ikke var mulig å sette på spidd. Hvorfor det? Jo, fordi de er så små.
Så stor er også smertetilstanden, munker. Men den som ser de fire edle sannhetene som de er, frir seg fra smertetilstanden. Hvilke fire? Det er den edle sannhet om lidelsen, den edle sannhet om lidelsens opphav, den edle sannhet om lidelsens opphør og den edle sannhet om veien til lidelsens opphør.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.4.7 (56.37) Den første lignelsen om sola
Pathamasuriyasutta
"Demringen går forut for soloppgangen og gir bud om dens komme, munker. På samme måte går rett syn forut for at munken får en dyp forståelse av de fire edle sannheter og gir bud om dens komme. Man kan forvente at denne munken vil forstå den edle sannhet om lidelsen, den edle sannhet om lidelsens opphav, den edle sannhet om lidelsens opphør og den edle sannhet om veien til lidelsens opphør, og se disse som de er.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.4.8 (56.38) Den andre lignelsen om sola
Dutiyasuriyasutta
"Når verken sol eller måne lyser, er det ikke noe stort lys eller noen stor stråleglans å se, munker. Da ligger verden innhyllet i mørke, og det er ikke mulig å si om det er natt eller dag, eller hvilken månefase eller årstid det er.
Men når sola eller månen kommer fram, munker, ser man et stort lys og en stor stråleglans. Da ligger verden badet i lys, og det finnes ikke noe mørke. Da kan man se om det er natt eller dag, og da kan man se hvilken månefase eller årstid det er.
Slik er det også så lenge en fullkomment oppvåknet, en som har kommet fram til sannheten, ikke står fram i verden, munker. Da er det ikke noe stort lys eller noen stor stråleglans å se, munker. Da ligger verden innhyllet i mørke, og ingen proklamerer de fire edle sannhetene, og det finnes heller ikke noen som underviser i dem, forklarer dem, etablerer dem, åpner dem, analyserer dem eller gjør det lett å forstå dem.
Men når en fullkomment oppvåknet, en som har kommet fram til sannheten, står fram i verden, munker, da ser man et stort lys og en stor stråleglans. Da ligger verden badet i lys, og det finnes ikke noe mørke. Da blir de fire edle sannhetene proklamert, og det finnes noen som underviser i dem, forklarer dem, etablerer dem, åpner dem, analyserer dem og gjør det lett å forstå dem. Hvilke fire? Det er den edle sannhet om lidelsen, den edle sannhet om lidelsens opphav, den edle sannhet om lidelsens opphør og den edle sannhet om veien til lidelsens opphør.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.4.9 (56.39) Portstolpen
Indakhilasutta
"Filosofer eller brahmaner som ikke selv forstår fullt ut at ‘dette er lidelse', ‘dette er lidelsens opphav', ‘dette er lidelsens opphør' og ‘dette er veien til lidelsens opphør', ser forhåpningsfullt på andre filosofer og brahmaner og tenker: ‘Kanskje disse virkelig vet? Kanskje de virkelig ser?'
Det er som om en bomullsdott eller en dott tisteldun som er så lett at vinden lett kan gripe tak i den, skulle bli kastet ned på bakken. Da ville et vindpust fra øst blåse den mot vest, et vindpust fra vest ville blåse den mot vest, et vindpust fra nord ville blåse den mot sør og et vindpust fra sør ville blåse den mot nord. Og hvorfor? Jo, fordi en slik dundott er så lett.
På samme måte er det med filosofer eller brahman som ikke selv forstår fullt ut at ‘dette er lidelse', ‘dette er lidelsens opphav', ‘dette er lidelsens opphør' og ‘dette er veien til lidelsens opphør'. De ser forhåpningsfullt på andre filosofer og brahmaner og tenker: ‘Kanskje disse virkelig vet? Kanskje de virkelig ser?' Og hvorfor? Det er fordi de ikke klart har sett de fire edle sannhetene.
Men filosofer eller brahmaner som selv forstår fullt ut at ‘dette er lidelse', ‘dette er lidelsens opphav', ‘dette er lidelsens opphør' og ‘dette er veien til lidelsens opphør', ser ikke forhåpningsfullt på andre filosofer og brahmaner og tenker: ‘Kanskje disse virkelig vet? Kanskje de virkelig ser?'
Det er som en jernstolpe eller en portstolpe som står så godt festet i et dypt hull at den ikke kan rikkes eller rugges på. Om det skulle komme kraftig vind og regn fra øst, så ville den ikke skjelve eller velte. Om det skulle komme kraftig vind og regn fra vest, sør eller nord, så ville den ikke skjelve eller velte. Og hvorfor? Det er fordi denne jernstolpen eller portstolpen står så godt festet i et dypt hull at den ikke kan rikkes eller rugges på..
På samme måte er det med filosofer eller brahmaner som selv forstår fullt ut at ‘dette er lidelse', ‘dette er lidelsens opphav', ‘dette er lidelsens opphør' og ‘dette er veien til lidelsens opphør'. De ser ikke forhåpningsfullt på andre filosofer og brahmaner og tenker: ‘Kanskje disse virkelig vet? Kanskje de virkelig ser?' Og hvorfor? Det er fordi de klart har sett de fire edle sannhetene. Hvilke fire? Det er den edle sannheten om at ‘dette er lidelse', den edle sannheten om at ‘dette er lidelsens opphav', den edle sannheten om at ‘dette er lidelsens opphør' og den edle sannheten om at ‘dette er veien til lidelsens opphør'.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.4.10 (56.40) Kverulanten
Vadatthikasutta
"Sett at en munk virkelig forstår at ‘dette er lidelse', at han virkelig forstå at ‘dette er lidelsens opphav', at han virkelig forstår at ‘dette er lidelsens opphør' og at han virkelig forstår at ‘dette er veien til lidelsens opphør', munker. Så kommer det en filosof eller brahman fra øst, og han er en kverulant som utfordrer ham til debatt. Men han klarer ikke å rokke denne munken som er grunnfestet i den sanne lære. Det er umulig å få ham til å vakle. Det samme skjer om det kommer en kverulant fra vest, fra sør eller fra nord. Selv om han utfordrer ham til debatt, klarer han ikke å rokke denne munken som er grunnfestet i den sanne lære. Det er umulig å få ham til å vakle.
Det er som ei steinsøyle som er seksten favner lang, munker. Den er plassert slik at åtte favner er under jorda og åtte favner står over jorda. Om det skulle komme kraftig vind og regn fra øst, så ville den ikke skjelve eller velte. Om det skulle komme kraftig vind og regn fra vest, sør eller nord, så ville den ikke skjelve eller velte. Og hvorfor? Det er fordi den har et dypt fundament. På samme måte er det hvis en munk virkelig forstår at ‘dette er lidelse', at han virkelig forstå at ‘dette er lidelsens opphav', at han virkelig forstår at ‘dette er lidelsens opphør' og at han virkelig forstår at ‘dette er veien til lidelsens opphør', munker. Så kommer det en filosof eller brahman fra øst, og han er en kverulant som utfordrer ham til debatt. Men han klarer ikke å rokke denne munken som er grunnfestet i den sanne lære. Det er umulig å få ham til å vakle. Det samme skjer om det kommer en kverulant fra vest, fra sør eller fra nord. Selv om han utfordrer ham til debatt, klarer han ikke å rokke denne munken som er grunnfestet i den sanne lære. Det er umulig å få ham til å vakle.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.5 Kapitlet om stupet
Papatavagga
5.12.5.1 (56.41) Spekulasjoner om verden
Lokacintasutta
En gang var Mesteren på Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. Der talte han til munkene og sa:
"Det var en gang en munk fra Rajagaha som gjerne ville spekulere og filosofere om verden. Han dro ut til lotusdammen Sumagadha og satte seg til å filosofere og spekulere om verden. Da fikk han se en hær med infanteri, kavaleri, stridsvogner og elefanter gå inn i en lotusstilk der på bredden av lotusdammen. Mannen tenkte:
‘Hjelp, jeg er blitt gal! Nå har jeg sett noe som ikke finnes!'
Så gikk han inn i byen og talte til en folkemengde:
‘Jeg er visst blitt gal, mine herrer! Jeg har sett noe som ikke finnes!'
‘På hvilken måte er du blitt gal, min herre? Hva er det du har sett som ikke finnes?'
‘Jo, jeg gikk ut fra byen til lotusdammen Sumagadha og satte meg til å filosofere og spekulere om verden. Da fikk jeg se en hær med infanteri, kavaleri, stridsvogner og elefanter gå inn i en lotusstilk der på bredden av lotusdammen. Så jeg er visst blitt gal, for noe slikt som det jeg så, finnes jo ikke!'
‘Ja, du er nok blitt gal, min herre. Noe slikt som det du så, det finnes ikke!'
Men det som denne mannen så, munker, det var ekte. Det var ikke noen illusjon. På den tiden hadde nemlig asuraene stilt opp til kamp mot gudene. Gudene vant slaget, og asuraene tapte. De slagne asuraene var derfor så redde for gudene at de i panikk brukte magi til å vende tilbake til byen sin gjennom en lotusstilk.
Derfor skal dere ikke gi dere til å spekulere og filosofere om verden og spørre om verden er evig eller ikke evig, om verden er avgrenset eller ubegrenset, om kropp og sjel er det samme eller om kropp og sjel ikke er det samme, om den som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, om han ikke eksisterer etter døden, om han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden eller om han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden, munker. Og hvorfor? Slike refleksjoner er ikke nyttige, munker. De fører ikke til et høyverdig liv, og heller ikke til at man har fått nok, ikke til at man mister lysten, ikke til at man gjør en slutt, ikke til indre ro, innsikt, oppvåkning eller nibbana.
Dere bør heller reflektere over at ‘dette er lidelse', ‘dette er lidelsens årsak', ‘dette slutten på lidelse.', og ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.' Hvorfor det? Slike refleksjoner er nyttige, munker. De fører til et høyverdig liv, og de fører til at man har fått nok, til at man mister lysten, til at man gjør en slutt, til indre ro, innsikt, oppvåkning og nibbana.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.5.2 (56.42) Stupet
Papatasutta
En gang da Mesteren var på Gribbetoppen ved Rajagaha, henvendte han seg til munkene og sa:
"Kom, munker, så går vi til Ekkofjellet og blir der i dag!"
"Ja vel, Mester," svarte munkene. Og dermed gikk Mesteren til Ekkofjellet sammen med en stor flokk munker.
En av munkene fikk øye på det høye stupet på Ekkofjellet og sa:
"Det var sannelig et høyt og skremmende stup, Mester! Finnes det noe stup som er høyere og mer skremmende enn dette?"
"Ja, det finnes et stup som er høyere og mer skremmende enn dette, munk."
"Hvilket stup er det, Mester?"
"Det er når filosofer eller brahmaner ikke forstår ‘dette er lidelse', når de ikke forstår ‘dette er lidelsens årsak', når de ikke forstår ‘dette slutten på lidelse.', og når de heller ikke forstår ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.' Da gleder de seg over aktiviteter som fører til ny tilblivelse, de gleder seg over aktiviteter som fører til alderdom, de gleder seg over aktiviteter som fører til død, og de gleder seg over aktiviteter som fører til sorg, jammer, klage, smerte og elendighet. Når de gleder seg over disse aktivitetene, praktiserer de dem i desto større grad, og dermed faller de ut fra tilblivelsesstupet, de faller ut fra alderdomsstupet, de faller ut fra dødsstupet og de faller ut fra sorg-, jammer-, klage-, smerte- og elendighetsstupet. De blir ikke fri fra tilblivelse, alderdom, død, sorg, jammer, klage, smerte og elendighet. De blir ikke fri fra lidelsen, sier jeg.
Men når andre filosofer eller brahmaner forstår ‘dette er lidelse', når de forstår ‘dette er lidelsens årsak', når de forstår ‘dette slutten på lidelse.', og når de forstår ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt', da gleder de seg ikke over aktiviteter som fører til ny tilblivelse, de gleder seg ikke over aktiviteter som fører til alderdom, de gleder seg ikke over aktiviteter som fører til død, og de gleder seg ikke over aktiviteter som fører til sorg, jammer, klage, smerte og elendighet. Når de ikke gleder seg over disse aktivitetene, praktiserer de dem heller ikke, og dermed faller de ikke ut fra tilblivelsesstupet, de faller ikke ut fra alderdomsstupet, de faller ikke ut fra dødsstupet og de faller ikke ut fra sorg-, jammer-, klage-, smerte- og elendighetsstupet. De blir fri fra tilblivelse, alderdom, død, sorg, jammer, klage, smerte og elendighet. De blir fri fra lidelsen, sier jeg.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.5.3 (56.43) Ildebrann
Mahaparilahasutta
"Det finnes et helvete som heter Ildebrann, munker. Det man kan se der, er ikke noe tiltalende, men bare motbydelig. Det er ikke hyggelig, men bare ekkelt. Og det er ikke pent, men bare stygt. Det samme gjelder det man kan høre, smake, lukte, berøre eller tenke på der. Det er ikke noe tiltalende, men bare motbydelig. Det er ikke hyggelig, men bare ekkelt. Og det er ikke pent, men bare stygt."
Da Mesteren hadde sagt dette, sa en av munkene:
"Det var sannelig en stor og fryktelig ildebrann, Mester! Finnes det noen ildebrann som er større og mer skremmende enn denne?"
"Ja, det finnes en ildebrann som er større og mer skremmende enn denne, munk."
"Hvilken ildebrann er det, Mester?"
"Det er når filosofer eller brahmaner ikke forstår ‘dette er lidelse', når de ikke forstår ‘dette er lidelsens årsak', når de ikke forstår ‘dette slutten på lidelse.', og når de heller ikke forstår ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.' Da gleder de seg over aktiviteter som fører til ny tilblivelse, de gleder seg over aktiviteter som fører til alderdom, de gleder seg over aktiviteter som fører til død, og de gleder seg over aktiviteter som fører til sorg, jammer, klage, smerte og elendighet. Når de gleder seg over disse aktivitetene, praktiserer de dem i desto større grad, og dermed brenner de i tilblivelsens ildebrann, de brenner i alderdommens ildebrand, de brenner i dødens ildebrann og de brenner i sorgens, jammerens, klagenes, smertenes og elendighetens ildebrann. De blir ikke fri fra tilblivelse, alderdom, død, sorg, jammer, klage, smerte og elendighet. De blir ikke fri fra lidelsen, sier jeg.
Men når andre filosofer eller brahmaner forstår ‘dette er lidelse', når de forstår ‘dette er lidelsens årsak', når de forstår ‘dette slutten på lidelse.', og når de forstår ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt', da gleder de seg ikke over aktiviteter som fører til ny tilblivelse, de gleder seg ikke over aktiviteter som fører til alderdom, de gleder seg ikke over aktiviteter som fører til død, og de gleder seg ikke over aktiviteter som fører til sorg, jammer, klage, smerte og elendighet. Når de ikke gleder seg over disse aktivitetene, praktiserer de dem heller ikke, og dermed brenner de ikke i tilblivelsens ildebrann, de brenner ikke i alderdommens ildebrann, de brenner ikke i dødens ildebrann og de brenner ikke i sorgens, jammerens, klagenes, smertenes og elendighetens ildebrann. De blir fri fra tilblivelse, alderdom, død, sorg, jammer, klage, smerte og elendighet. De blir fri fra lidelsen, sier jeg.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.5.4 (56.44) Ikke bygg taket først!
Kutagarasutta
"Hvis noen sier han ikke har forstått fullt ut den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør eller den edle sannheten om veien til lidelsens opphør, men at han likevel skal gjøre fullkomment slutt på lidelsen, munker, ja, da klarer han det ikke.
Det er som om noen skulle si at han vil bygge et hus med spisse gavler, og da vil han bygge annen etasje først og første etasje etterpå. Det klarer han bare ikke. På samme måte er det hvis noen sier han ikke har forstått fullt ut den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør eller den edle sannheten om veien til lidelsens opphør, men at han likevel skal gjøre fullkomment slutt på lidelsen, munker, ja, da klarer han det ikke.
Men hvis noen sier han har forstått fullt ut den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør eller den edle sannheten om veien til lidelsens opphør, og at han skal gjøre fullkomment slutt på lidelsen, munker, ja, da er det fullt mulig.
Det er som om noen skulle si at han vil bygge et hus med spisse gavler, og da vil han bygge første etasje først og annen etasje etterpå. Det er jo fullt mulig. På samme måte er det hvis noen sier han har forstått fullt ut den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør eller den edle sannheten om veien til lidelsens opphør, og at han skal gjøre fullkomment slutt på lidelsen, munker, ja, da er det fullt mulig.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.5.5 (56.45) Hårstrået
Valasutta
En gang var Mesteren i huset med de spisse gavlene i Storskogen ved Vesali. En morgen da Ananda hadde stått opp og kledd på seg, tok han kappe og bolle og gikk inn til byen for å motta matgaver. Da fikk han øye på noen unge licchavifyrster som trente seg på bueskyting i rådshallen. De sto på langt hold og skjøt pil etter pil gjennom et lite nøkkelhull uten å bomme. Da tenkte han at disse unge licchavifyrstene hadde god trening, de hadde meget god trening som kunne stå der på langt hold og skyte pil etter pil gjennom et lite nøkkelhull uten å bomme.
Da Ananda var ferdig med matrunden og hadde kommet tilbake og spist ferdig, gikk han bort til Mesteren, hilste høflig og satte seg ned. Så fortalte han hva han hadde sett.
"Hva mener du, Ananda, hva er vanskeligst å gjennomføre? Er det å skyte ei pil gjennom et lite nøkkelhull fra god avstand? Eller er det å gjennombore et hårstrå som er delt sju ganger på langs, med en liten spiss av dette håret?"
"Det er vanskeligere å gjennombore et hårstrå som er delt sju ganger på langs, med en liten spiss av dette håret, Mester."
"Men de som virkelig forstår fullt ut den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør eller den edle sannheten om veien til lidelsens opphør, og at han skal gjøre fullkomment slutt på lidelsen, gjennomfører en enda vanskeligere oppgave, Ananda.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.5.6 (56.46) Mørke
Andhakarasutta
"Ute i de bunnløse, mørke og sorte rom mellom verdenene, der hvor ikke en gang solens og månens kraftige stråler når fram, ligger et dypt mørke, munker."
Da Mesteren hadde sagt dette, var det en munk som svarte:
"Ja, det er sannelig et dypt mørke, Mester. Finnes det noe mørke som er dypere og mer skremmende enn dette?"
"Ja, det finnes det, munk."
"Hvilket mørke er det da som er dypere og mer skremmende, Mester?"
"Det er når filosofer eller brahmaner ikke forstår ‘dette er lidelse', når de ikke forstår ‘dette er lidelsens årsak', når de ikke forstår ‘dette slutten på lidelse.', og når de heller ikke forstår ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.' Da gleder de seg over aktiviteter som fører til ny tilblivelse, de gleder seg over aktiviteter som fører til alderdom, de gleder seg over aktiviteter som fører til død, og de gleder seg over aktiviteter som fører til sorg, jammer, klage, smerte og elendighet. Når de gleder seg over disse aktivitetene, praktiserer de dem i desto større grad, og dermed faller de ned i tilblivelsens mørke, de faller ned i alderdommens mørke, de faller ned i dødens mørke og de faller ned i sorgens, jammerens, klagenes, smertenes og elendighetens mørke. De blir ikke fri fra tilblivelse, alderdom, død, sorg, jammer, klage, smerte og elendighet. De blir ikke fri fra lidelsen, sier jeg.
Men når andre filosofer eller brahmaner forstår ‘dette er lidelse', når de forstår ‘dette er lidelsens årsak', når de forstår ‘dette slutten på lidelse.', og når de forstår ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt', da gleder de seg ikke over aktiviteter som fører til ny tilblivelse, de gleder seg ikke over aktiviteter som fører til alderdom, de gleder seg ikke over aktiviteter som fører til død, og de gleder seg ikke over aktiviteter som fører til sorg, jammer, klage, smerte og elendighet. Når de ikke gleder seg over disse aktivitetene, praktiserer de dem heller ikke, og dermed faller de ikke ned i tilblivelsesstupet, de faller ikke ned i alderdommens mørke, de faller ikke ned i dødens mørke og de faller ikke ned i sorgens, jammerens, klagenes, smertenes og elendighetens mørke. De blir fri fra tilblivelse, alderdom, død, sorg, jammer, klage, smerte og elendighet. De blir fri fra lidelsen, sier jeg.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.5.7 (56.47) Den første teksten om skilpadden og åket
Pathamachiggalayugasutta
"Tenk dere at hele jordoverflaten var dekket av hav, munker, og at en mann kastet ut et åk med bare ett hull i. I havet bor det en blind skilpadde. Med hundre års mellomrom stikker den hodet opp av vannet. Hva tror dere, munker – ville den blinde skilpadden kunne komme til å stikke hodet gjennom hullet i åket når den dukker opp over vannet?"
"Det kunne vel hende en sjelden gang, Mester. Men det ville ta lang tid."
"Men det sier jeg dere, munker, at denne enøyde skilpadden ville stikke hodet gjennom hullet i åket lenge før en tosk som har havnet i de lavere regioner, kan bli menneske igjen.
Og hvorfor? Jo, her finnes det ikke noen opphøyet livsstil, ikke noen rettmessig livsstil, ingen gode gjerninger og ingen fortjenestefulle gjerninger. Den ene eter den andre, den sterke eter den svake. Ingen kjenner de fire edle sannheter. Hvilke fire? Det er den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør eller den edle sannheten om veien til lidelsens opphør, og at han skal gjøre fullkomment slutt på lidelsen, munker.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.5.8 (56.48) Den andre teksten om skilpadden og åket
Dutiyamachiggalayugasutta
"Tenk dere at hele jordoverflaten var dekket av hav, munker, og at en mann kastet ut et åk med bare ett hull i. Østavinden ville blåse det vestover, vestavinden ville blåse det østover, nordavinden ville blåse det sørover og sønnavinden ville blåse det nordover. I havet bor det en blind skilpadde. Med hundre års mellomrom stikker den hodet opp av vannet. Hva tror dere, munker – ville den blinde skilpadden kunne komme til å stikke hodet gjennom hullet i åket når den dukker opp over vannet?"
"Det ville være et sjeldent lykketreff, Mester, om denne blinde skilpadden skulle treffe på hullet i det drivende åket, når den bare stikker hodet opp en gang hvert hundrede år."
"Like sjeldent lykketreff er det å bli født som menneske, munker. Og et like sjeldent lykketreff er det at en ærverdig person vinner full oppvåkning på egen hånd, blir en som finner sannheten og står fram i verden med den. Et like sjeldent lykketreff er det at en som har funnet sannheten, lyser opp denne verden med sin lære og sine treningsmetoder.
Men nå er dere født som mennesker. En ærverdig person som har vunnet full oppvåkning på egen hånd har funnet sannheten og stått fram i verden med den, og han lyser opp denne verden med sin lære og sine treningsmetoder.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.5.9 (56.49) Den første teksten om Sineru
Pathamasinerupabbatarajasutta
"Sett at en man skulle legge sju små steiner på størrelse med ei bønne på Sineru, verdens høyeste fjell, munker. Hva ville da være størst – haugen med sju steiner eller Sineru, fjellenes konge?"
"Det er Sineru, fjellenes konge, som er størst, Mester. Haugen med sju småsteiner er liten. Det går ikke an å sammenligne disse. Småsteinene utgjør ikke engang en brøkdel av Sineru, fjellenes konge!"
"På samme måte er det med den edles elev som har rett syn og full forståelse, munker. Så stor er også den lidelsen han på denne måten har gjort slutt på og utslettet. Den lidelsen som måtte gjenstå, er liten og kan ikke sammenlignes. Den utgjør ikke engang en brøkdel av den lidelsen en person har gjort slutt på og utslettet i løpet av høyden sju liv når han fullt ut forstår den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør og den edle sannheten om veien til lidelsens opphør. Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.5.10 (56.50) Den andre teksten om Sineru
Dutiyasinerupabbatarajasutta
"Tenk dere at fjellet Sineru skulle bli knust til småbiter, og at det bare ble igjen sju små steiner på størrelse med ei bønne av det, munker. Hva ville være størst – fjellenes konge Sineru før det ble knust, eller haugen med sju steiner?
"Før Sineru, fjellenes konge, ble knust, var størst, Mester. Haugen med sju småsteiner er liten. Det går ikke an å sammenligne disse. Småsteinene utgjør ikke engang en brøkdel av Sineru, fjellenes konge!"
"På samme måte er det med den edles elev som har rett syn og full forståelse, munker. Så stor er også den lidelsen han på denne måten har gjort slutt på og utslettet. Den lidelsen som måtte gjenstå, er liten og kan ikke sammenlignes. Den utgjør ikke engang en brøkdel av den lidelsen en person har gjort slutt på og utslettet i løpet av høyden sju liv når han fullt ut forstår den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør og den edle sannheten om veien til lidelsens opphør. Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.6 Kapitlet om forståelse
Abhisamayavagga
5.12.6.1 (56.51) Ytterst på neglen
Nakhasikhasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa:
"Hva mener dere om dette, munker, – hvor er det mest støv? På neglen min? Eller på hele jorda?"
"Det er mest på hele jorda, Mester. Du har jo bare lagt litt støv ytterst på neglen. Det går ikke an å sammenligne disse. Det støvet du har liggende ytterst på neglen utgjør ikke engang en brøkdel av hele jorda!"
"På samme måte er det med den edles elev som har rett syn og full forståelse, munker. Så stor er også den lidelsen han på denne måten har gjort slutt på og utslettet. Den lidelsen som måtte gjenstå, er liten og kan ikke sammenlignes. Den utgjør ikke engang en brøkdel av den lidelsen en person har gjort slutt på og utslettet i løpet av høyden sju liv når han fullt ut forstår den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør og den edle sannheten om veien til lidelsens opphør. Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.6.2 (56.52) Innsjøen
Pokkharanisutta
"Tenk dere en innsjø som er femti mil lang, femti mil bred og femti mil dyp, munker. Den er så full av vann at kråka kan stå på bredden og drikke. Så kommer en mann og henter en dråpe vann på spissen av et grasstrå. Hvor mener dere det er mest vann – i dråpen som henger på spissen av grasstrået? Eller ute i innsjøen?"
"Det er mest vann i innsjøen, Mester. Den vanndråpen som henger på spissen av grasstrået er liten. Det går ikke an å sammenligne disse. Den vanndråpen som henger på spissen av grasstrået, utgjør ikke engang en brøkdel av hele innsjøen!"
"På samme måte er det med den edles elev som har rett syn og full forståelse, munker. Så stor er også den lidelsen han på denne måten har gjort slutt på og utslettet. Den lidelsen som måtte gjenstå, er liten og kan ikke sammenlignes. Den utgjør ikke engang en brøkdel av den lidelsen en person har gjort slutt på og utslettet i løpet av høyden sju liv når han fullt ut forstår den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør og den edle sannheten om veien til lidelsens opphør. Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.6.3 (56.53) Den første teksten om stedet der elvene møtes
Pathamasambhejjasutta
"Der hvor alle de store elvene møtes og renner sammen – som Ganges, Yamuna, Aciravati, Sarabhu og Mahi – der kommer to eller tre mann og tar opp noen vanndråper, munker. Hvor mener dere det er mest vann – i de vanndråpene to eller tre mann tar opp? Eller i alle elvene som møtes og renner sammen?"
"Det er mest vann i elvene, Mester. De vanndråpene som to eller tre mann tar opp, inneholder ikke mye vann. Det går ikke an å sammenligne disse. De vanndråpene som to eller tre mann tar opp, utgjør ikke engang en brøkdel av vannmengden i disse elvene!"
"På samme måte er det med den edles elev som har rett syn og full forståelse, munker. Så stor er også den lidelsen han på denne måten har gjort slutt på og utslettet. Den lidelsen som måtte gjenstå, er liten og kan ikke sammenlignes. Den utgjør ikke engang en brøkdel av den lidelsen en person har gjort slutt på og utslettet i løpet av høyden sju liv når han fullt ut forstår den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør og den edle sannheten om veien til lidelsens opphør. Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.6.4 (56.54) Den andre teksten om stedet der elvene møtes
Dutiyasambhejjasutta
"Sett at vannet der hvor alle de store elvene møtes og renner sammen – som Ganges, Yamuna, Aciravati, Sarabhu og Mahi – tørker inn, munker, unntatt to eller tre vanndråper. Hvilken vannmengde er størst – det som har tørket inn der hvor alle de store elvene møtes og renner sammen? Eller de to eller tre vanndråpene som blir igjen?"
"Vannmengden er størst i elvene, Mester. De vanndråpene som blir igjen etter at elvene har tørket inn, er jo bare noen små dråper. Det går ikke an å sammenligne disse, for de små dråpene utgjør jo ikke engang en brøkdel av vannmengden i de store elvene!"
"På samme måte er det med den edles elev som har rett syn og full forståelse, munker. Så stor er også den lidelsen han på denne måten har gjort slutt på og utslettet. Den lidelsen som måtte gjenstå, er liten og kan ikke sammenlignes. Den utgjør ikke engang en brøkdel av den lidelsen en person har gjort slutt på og utslettet i løpet av høyden sju liv når han fullt ut forstår den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør og den edle sannheten om veien til lidelsens opphør. Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.6.5 (56.55) Den første teksten om jorda
Pathamamahapathavisutta
"Tenk dere at en mann tar sju små leirkuler på størrelse med frø og legger dem på bakken. Hva mener dere er størst, munker – de sju små leirkulene som blir lagt på bakken? Eller hele jorda?"
"Jorda er størst, Mester. De sju leirkulene er små og det går ikke an å sammenligne dem. Disse leirkulene utgjør jo ikke engang en brøkdel av hele jorda!"
"På samme måte er det med den edles elev som har rett syn og full forståelse, munker. Så stor er også den lidelsen han på denne måten har gjort slutt på og utslettet. Den lidelsen som måtte gjenstå, er liten og kan ikke sammenlignes. Den utgjør ikke engang en brøkdel av den lidelsen en person har gjort slutt på og utslettet i løpet av høyden sju liv når han fullt ut forstår den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør og den edle sannheten om veien til lidelsens opphør. Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.6.6 (56.56) Den andre teksten om jorda
Dutiyamahapathavisutta
"Tenk dere at hele jorda ble knust og forsvant, bortsett fra sju små leirkuler på størrelse med frø, munker. Hva mener dere er størst, munker – de sju små leirkulene som blir lagt på bakken? Eller hele jorda før den ble knust og forsvant?"
"Jorda før den blir knust og forsvinner er størst, Mester. De sju leirkulene er små og det går ikke an å sammenligne dem. Disse leirkulene utgjør jo ikke engang en brøkdel av hele jorda!"
"På samme måte er det med den edles elev som har rett syn og full forståelse, munker. Så stor er også den lidelsen han på denne måten har gjort slutt på og utslettet. Den lidelsen som måtte gjenstå, er liten og kan ikke sammenlignes. Den utgjør ikke engang en brøkdel av den lidelsen en person har gjort slutt på og utslettet i løpet av høyden sju liv når han fullt ut forstår den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør og den edle sannheten om veien til lidelsens opphør. Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.6.7 (56.57) Den første teksten om havet
Pathamamahasamuddasutta
"Tenk dere at en mann kommer og tar to eller tre vanndråper opp fra havet, munker. Hvor mener dere det er mest vann – i de to eller tre vanndråpene som ble tatt opp? Eller i hele havet?"
"Det er mest vann i havet, Mester. De to eller tre vanndråpene er små og det går ikke an å sammenligne dem. Disse vanndråpene utgjør jo ikke engang en brøkdel av hele havet!"
"På samme måte er det med den edles elev som har rett syn og full forståelse, munker. Så stor er også den lidelsen han på denne måten har gjort slutt på og utslettet. Den lidelsen som måtte gjenstå, er liten og kan ikke sammenlignes. Den utgjør ikke engang en brøkdel av den lidelsen en person har gjort slutt på og utslettet i løpet av høyden sju liv når han fullt ut forstår den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør og den edle sannheten om veien til lidelsens opphør. Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.6.8 (56.58) Den andre teksten om havet
Dutiyamahasamuddasutta
"Tenk dere at hele det store havet skulle tørke inn og bli borte, munker, unntatt to eller tre små vanndråper. Hvor mener dere det var mest vann – i det store havet som ble borte? Eller i de to eller tre vanndråpene?"
"Det er mest vann i havet, Mester. De to eller tre vanndråpene er små og det går ikke an å sammenligne dem. Disse vanndråpene utgjør jo ikke engang en brøkdel av hele havet!"
"På samme måte er det med den edles elev som har rett syn og full forståelse, munker. Så stor er også den lidelsen han på denne måten har gjort slutt på og utslettet. Den lidelsen som måtte gjenstå, er liten og kan ikke sammenlignes. Den utgjør ikke engang en brøkdel av den lidelsen en person har gjort slutt på og utslettet i løpet av høyden sju liv når han fullt ut forstår den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør og den edle sannheten om veien til lidelsens opphør. Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.6.9 (56.59) Den første lignelsen om fjellet
Pathamapabbatupamasutta
"Sett at en mann kom og la sju gruskorn så store som sennepsfrø på Himalaya, fjellenes konge, munker. Hva mener dere er størst – disse sju gruskorna? Eller Himalaya, fjellenes konge?"
"Det er Himalaya, fjellenes konge, som er størst, Mester. De sju gruskorna er små og det går ikke an å sammenligne dem. Disse sju gruskorna utgjør jo ikke engang en brøkdel av Himalaya, fjellenes konge!"
"På samme måte er det med den edles elev som har rett syn og full forståelse, munker. Så stor er også den lidelsen han på denne måten har gjort slutt på og utslettet. Den lidelsen som måtte gjenstå, er liten og kan ikke sammenlignes. Den utgjør ikke engang en brøkdel av den lidelsen en person har gjort slutt på og utslettet i løpet av høyden sju liv når han fullt ut forstår den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør og den edle sannheten om veien til lidelsens opphør. Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.6.10 (56.60) Den andre lignelsen om fjellet
Dutiyapabbatupamasutta
"Sett at Himalaya, fjellenes konge, skulle bli fullstendig ødelagt og borte, unntatt sju gruskorn så store som sennepsfrø, munker. Hva mener dere er størst – disse sju gruskorna? Eller Himalaya, fjellenes konge?"
"Det er Himalaya, fjellenes konge, som er størst, Mester. De sju gruskorna er små og det går ikke an å sammenligne dem. Disse sju gruskorna utgjør jo ikke engang en brøkdel av Himalaya, fjellenes konge!"
"På samme måte er det med den edles elev som har rett syn og full forståelse, munker. Så stor er også den lidelsen han på denne måten har gjort slutt på og utslettet. Den lidelsen som måtte gjenstå, er liten og kan ikke sammenlignes. Den utgjør ikke engang en brøkdel av den lidelsen en person har gjort slutt på og utslettet i løpet av høyden sju liv når han fullt ut forstår den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør og den edle sannheten om veien til lidelsens opphør. Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.7 Det første kapitlet med repetisjoner
Pathamaamakadhaññapeyyalavagga
5.12.7.1 (56.61) Som noe annet
Aññatrasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa:
"Hva mener dere om dette, munker, – hvor er det mest støv? På neglen min? Eller på hele jorda?"
"Det er mest på hele jorda, Mester. Du har jo bare lagt litt støv ytterst på neglen. Det går ikke an å sammenligne disse. Det støvet du har liggende ytterst på neglen utgjør ikke engang en brøkdel av hele jorda!"
"Nettopp, munker. Og på samme måte er det få vesener som blir gjenfødt som mennesker. Det er flere som blir gjenfødt som noe annet enn mennesker. Hvorfor det? Det er fordi de ikke har sett de fire edle sannhetene. Hvilke fire? Det er den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør eller den edle sannheten om veien til lidelsens opphør, munker.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"
5.12.7.2 (56.62) Utlandet
Paccantasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Nettopp, munker. Og på samme måte er det få vesener som blir gjenfødt i det sentrale India. Det er flere som blir gjenfødt i utlandet, blant barbarer som ikke tenker logisk. (osv.)"
5.12.7.3 (56.63) Visdom
Paññasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som får åpnet øynene for visdommen. Det er flere som synker ned i uvitenhet og forvirring. (osv.)"
5.12.7.4 (56.64) Alkohol
Suramerayasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å beruse seg ved å innta alkoholholdige drikkevarer. Det er flere som beruser seg ved å innta alkoholholdige drikkevarer. (osv.)"
5.12.7.5 (56.65) I vannet
Odakasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som blir født på land. Det er flere som vesenene blir født i vannet. (osv.)"
5.12.7.6 (56.66) Respekt for mor
Matteyyasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som har respekt for sin mor. Det er flere som har ingen respekt for sin mor. (osv.)"
5.12.7.7 (56.67) Respekt for sin far
Petteyyasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som har respekt for sin far. Det er flere som har ingen respekt for sin far. (osv.)"
5.12.7.8 (56.68) Respekt for munker
Samaññasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som har respekt for munker. Det er flere som har ingen respekt for munker. (osv.)"
5.12.7.9 (56.69) Respekt for brahmaner
Brahmaññasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som har respekt for brahmaner. Det er flere som har ingen respekt for brahmaner. (osv.)"
5.12.7.10 (56.70) Respekt for de eldre
Pacayikasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som har respekt for de eldre i familien. Det er flere som har ingen respekt for de eldre i familien. (osv.)"
5.12.8 Det andre kapitlet med repetisjoner
Dutiyaamakadhaññapeyyalavagga
5.12.8.1 (56.71) Om å drepe
Panatipatasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å drepe levende vesener. Det er flere som dreper levende vesener. (osv.)"
5.12.8.2 (56.72) Om å stjele
Adinnadanasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å ta det som ikke blir gitt dem. Det er flere som tar det som ikke blir gitt dem. (osv.)"
5.12.8.3 (56.73) Om seksuelle overtredelser
Kamesumicchacarasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra seksuelle overtredelser. Det er flere som begår seksuelle overtredelser. (osv.)"
5.12.8.4 (56.74) Løgn
Musavadasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å fare med løgn. Det er flere som farer med løgn. (osv.)"
5.12.8.5 (56.75) Sladder
Pesuññasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å fare med sladder. Det er flere som farer med sladder. (osv.)"
5.12.8.6 (56.76) Skjellsord
Parusavacasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å bruke skjellsord. Det er flere som bruker skjellsord. (osv.)"
5.12.8.7 (56.77) Tomprat
Samphappalapasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å drive med tomprat. Det er flere som driver med tomprat. (osv.)"
5.12.8.8 (56.78) Om å skade planter
Bijagamasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å skade forskjellige plantevekster. Det er flere som skader forskjellige plantevekster. (osv.)"
5.12.8.9 (56.79) Om å spise i utide
Vikalabhojanasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å spise i utide. Det er flere som spiser i utide. (osv.)"
5.12.8.10 (56.80) Kosmetikk
Gandhavilepanasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å bruke kosmetikk. Det er flere som bruker kosmetikk. (osv.)"
5.12.9 Det tredje kapitlet med repetisjoner
Tatiyaamakadhaññapeyyalavagga
5.12.9.1 (56.81) Sang og dans
Naccagitasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å se forestillinger med dans, sang og musikk. Det er flere som ser slike forestillinger. (osv.)"
5.12.9.2 (56.82) Store og høye senger
Uccasayanasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å bruke store og høye senger. Det er flere som bruker slike senger. (osv.)"
5.12.9.3 (56.83) Sølv og gull
Jataruparajatasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å motta sølv og gull. Det er flere som mottar sølv og gull. (osv.)"
5.12.9.4 (56.84) Ukokt ris
Amakadhaññasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å motta ukokt ris. Det er flere som mottar ukokt ris. (osv.)"
5.12.9.5 (56.85) Rått kjøtt
Amakamamsasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å motta rått kjøtt. Det er flere som mottar rått kjøtt. (osv.)"
5.12.9.6 (56.86) Kvinner og jenter
Kumarikasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å motta kvinner og jenter. Det er flere som mottar kvinner og jenter. (osv.)"
5.12.9.7 (56.87) Slaver
Dasidasasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å motta menn og kvinner som slaver. Det er flere som mottar menn og kvinner som slaver. (osv.)"
5.12.9.8 (56.88) Geiter og sauer
Ajelakasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å motta geiter og sauer. Det er flere som mottar geiter og sauer. (osv.)"
5.12.9.9 (56.89) Høns og svin
Kukkutasukarasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å motta høns og svin. Det er flere som mottar høns og svin. (osv.)"
5.12.9.10 (56.90) Elefanter, kveg og hester
Hatthigavassasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å motta elefanter, kveg og hester. Det er flere som mottar elefanter, kveg og hester. (osv.)"
5.12.10 Det fjerde kapitlet med repetisjoner
Catutthaamakadhaññapeyyalavagga
5.12.10.1 (56.91) Tomter og åkrer
Khettavatthusutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å motta tomter og åkrer. Det er flere som mottar tomter og åkrer. (osv.)"
5.12.10.2 (56.92) Kjøp og salg
Kayavikkhayasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å drive med kjøp og salg. Det er flere som driver med kjøp og salg. (osv.)"
5.12.10.3 (56.93) Ærender
Duteyyasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å sende beskjeder og gå ærender. Det er flere som sender beskjeder og går ærender. (osv.)"
5.12.10.4 (56.94) Falsk mål og vekt
Tulakutasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å svindle med falsk mål og vekt. Det er flere som svindler med falsk mål og vekt. (osv.)"
5.12.10.5 (56.95) Korrupsjon og svindel
Ukkotanasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra korrupsjon, svindel og falsknerier. Det er flere som driver med korrupsjon, svindel og falsknerier. (osv.)"
5.12.10.6–11 (56.96) Voldshandlinger
Chedanadisutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som avstår fra å skjære, stikke, binde, røve, plyndre og begå andre voldshandlinger. Det er flere som driver med slikt. (osv.)"
5.12.11 Kapitlet om de fem skjebner
Pañcagatipeyyalavagga
5.12.11.1 (56.97) Død som menneske og gjenfødt i helvete
Manussacutinirayasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa:
"Hva mener dere om dette, munker, – hvor er det mest støv? På neglen min? Eller på hele jorda?"
"Det er mest på hele jorda, Mester. Du har jo bare lagt litt støv ytterst på neglen. Det går ikke an å sammenligne disse. Det støvet du har liggende ytterst på neglen utgjør ikke engang en brøkdel av hele jorda!"
"Nettopp, munker. Og på samme måte er det få vesener som både dør som mennesker og blir gjenfødt som mennesker. Mange av dem som dør som mennesker, blir gjenfødt i helvete ...(osv.)"
5.12.11.2 (56.98) Død som menneske og gjenfødt som dyr
Manussacutitiracchanasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som både dør som mennesker og blir gjenfødt som mennesker. Mange av dem som dør som mennesker, blir gjenfødt som dyr.(osv.)"
5.12.11.3 (56.99) Død som menneske og gjenfødt som spøkelse
Manussacutipettivisayasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som både dør som mennesker og blir gjenfødt som mennesker. Mange av dem som dør som mennesker, blir gjenfødt som spøkelser.(osv.)"
5.12.11.4–5–6 (56.100) Død som menneske og gjenfødt som gud
Manussacutidevanirayadisutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som både dør som mennesker og blir gjenfødt som guder. Mange av dem som dør som mennesker, blir gjenfødt i helvete ... som dyr ... som spøkelser.(osv.)"
5.12.11.7–9 (56.101) Død som gud og gjenfødt som gud
Devacutinirayadisutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som både dør som guder og blir gjenfødt som guder. Mange av dem som dør som guder, blir gjenfødt i helvete ... som dyr ... som spøkelser.(osv.)"
5.12.11.10–12 (56.102) Død som gud og gjenfødt som menneske
Devamanussanirayadisutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som både dør som guder og blir gjenfødt som mennesker. Mange av dem som dør som guder, blir gjenfødt i helvete ... som dyr ... som spøkelser.(osv.)"
5.12.11.13–15 (56.103) Død i helvete og gjenfødt som menneske
Nirayamanussanirayadisutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som både dør i helvete og blir gjenfødt som mennesker. Mange av dem som dør i helvete, blir gjenfødt i helvete ... som dyr ... som spøkelser.(osv.)"
5.12.11.16–18 (56.104) Død i helvete og gjenfødt som gud
Nirayadevanirayadisutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som både dør i helvete og blir gjenfødt som guder. Mange av dem som dør i helvete, blir gjenfødt i helvete ... som dyr ... som spøkelser.(osv.)"
5.12.11.19–21 (56.105) Død som dyr og gjenfødt som menneske
Tiracchanamanussanirayadisutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som både dør som dyr og blir gjenfødt som mennesker. Mange av dem som dør som dyr, blir gjenfødt i helvete ... som dyr ... som spøkelser.(osv.)"
5.12.11.22–24 (56.106) Død som dyr og gjenfødt som gud
Tiracchanadevanirayadisutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som både dør som dyr og blir gjenfødt som guder. Mange av dem som dør som dyr, blir gjenfødt i helvete ... som dyr ... som spøkelser.(osv.)"
5.12.11.25–27 (56.107) Død som spøkelse og gjenfødt som menneske
Pettimanussanirayadisutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som både dør som spøkelse og blir gjenfødt som mennesker. Mange av dem som dør som spøkelse, blir gjenfødt i helvete ... som dyr ... som spøkelser.(osv.)"
5.12.11.28–29 (56.108) Død som spøkelse og gjenfødt som gud (1)
Pettidevanirayadisutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som både dør som spøkelse og blir gjenfødt som guder. Mange av dem som dør som spøkelse, blir gjenfødt i helvete ... som dyr.(osv.)"
5.12.11.30 (56.109) Død som spøkelse og gjenfødt som gud (2)
Pettidevapettivisayasutta
Mesteren la litt støv ytterst på neglen sin og sa: (osv)
"Og på samme måte er det få vesener som både dør som spøkelse og blir gjenfødt som guder. Mange av dem som dør som spøkelse, blir gjenfødt som spøkelser. Hvorfor det? Det er fordi de ikke har sett de fire edle sannhetene. Hvilke fire? Det er den edle sannheten om lidelse, den edle sannheten om lidelsens opphav, den edle sannheten om lidelsens opphør eller den edle sannheten om veien til lidelsens opphør, munker.
Derfor bør dere meditere på ‘dette er lidelse'. Dere bør meditere på ‘dette er lidelsens årsak'. Dere bør meditere på ‘dette slutten på lidelse.' Og dere bør meditere på ‘dette er veien som fører til at lidelsen tar slutt.'"