Suttapitaka
Khuddakanikaya - Mindre tekster
Udana - Høytidelige uttalelser
2. Mucalindavagga - Kapitlet med Mucalinda
8. Fortellingen om Suppavasa
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Kundikaya, holdt han til i Kundadhanalunden. På den tiden hadde Suppavasa, datter av kongen av Koliya, gått gravid i sju år, og nå hadde hun fødselsveer på sjuende dagen. Selv om hun led av sterke, bitre og skarpe smerter, hadde hun tre tanker i hodet:
"Den fullkomment oppvåknede Mesteren underviser i hvordan man kan bli kvitt slike smerter. Mesterens fellesskap av elever praktiserer slik det skal gjøres, og de lider ikke av slike smerter. Nibbana er fylt av lykke, og der finnes det ikke slike smerter."
Hun henvendte seg til sin mann og sa:
"Gå til Mesteren, kjære, bøy deg for hans føtter og spør om han har det bra, om han er frisk og sterk og om alt er i orden. Hils ham også fra meg og spør om det samme. Fortell ham også hvordan jeg har det, og fortell ham at jeg bare tenker på tre ting, nemlig at den fullkomment oppvåknede Mesteren underviser i hvordan man kan bli kvitt slike smerter, at Mesterens fellesskap av elever praktiserer slik det skal gjøres, og de lider ikke av slike smerter, og at Nibbana er fylt av lykke, og der finnes det ikke slike smerter."
"Det skal jeg gjøre," svarte han, og utførte alt hun hadde bedt ham om.
Mesteren sa:
"Måtte Suppavasa bli lykkelig, og måtte hun føde sitt barn uten at noen av dem kommer til skade!"
Og med det samme Mesteren hadde sagt dette, nedkom Suppavasa med en sunn og frisk sønn, og hun var også selv sunn og frisk.
"Ja vel, Mester," svarte mannen. Han takket Mesteren for disse ordene, reiste seg og tok avskjed med ham ved å gå medsols rundt ham. Så gikk han hjem. Der fikk han se at Suppavasa var nedkommet med en sunn og frisk sønn, og at hun også selv var sunn og frisk. Da tenkte han:
"Det er vidunderlig, det er virkelig storartet å se hvor sterk og mektig Mesteren er, siden Suppavasa nedkom med en sunn og frisk sønn med det samme han hadde sagt dette, og at hun også selv er sunn og frisk!"
Og han ble meget glad for dette. Han tilkalte en tjener og sa:
"Gå til Mesteren, bøy deg for hans føtter og fortell ham hva som har skjedd. Inviter ham deretter til å komme sammen med munkene og spise hos oss sju dager på rad."
"Ja, vel," svarte mannen. Han gikk til Mesteren, bøyde seg for ham, hilste fra Suppavasa og sa:
"Suppavasa, datter av kongen av Koliya, gikk gravid i sju år. I sju dager hadde hun fødselsveer. Nå har hun nedkommet med en sunn og frisk sønn, og selv er hun også sunn og frisk. Nå vil hun invitere deg og munkene til å komme og spise hos henne sju dager på rad. Vær vennlig og ta imot denne invitasjonen, Mester!"
Nå var det en annen legmann, en som spesielt støttet Moggallana den store, som hadde invitert Mesteren og munkene til et måltid. Mesteren snudde seg til Moggallana og sa:
"Gå til denne legmannen og fortell hva som har skjedd med Suppavasa, og si at vi kommer til å spise hos henne i sju dager. Etterpå kommer vi til deg, kan du si til ham."
"Ja, vel," svarte Moggallana og gikk og fortalte dette til legmannen.
"Hvis du kan gi meg tre garantier, så er det greit," svarte mannen. "Garanter meg at jeg får beholde liv og eiendom, og garanter at jeg får beholde min overbevisning. Da kan dere gjerne gå og spise hos Suppavasa de neste sju dagene."
"Liv og eiendom kan jeg garantere," svarte Moggallana. "Men overbevisningen må du selv stå for."
"Ja, hvis du kan garantere liv og eiendom for meg så lenge, så er det greit at dere spiser hos Suppavasa i sju dager, og kommer til meg etterpå."
Deretter gikk Moggallana til Mesteren og fortalte at det var i orden for denne legmannen at de spiste i sju dager hos Suppavasa og kom til ham etterpå. Så gikk de alle til Suppavasa. Hun serverte Mesteren og munkene egenhendig og forsynte dem med all slags god mat. Og etterpå lot hun barnet bøye seg i hilsen for Mesteren og alle munkene.
Sariputta spurte det lille barnet:
"Hvordan står det til med deg? Har du det bra? Er alt i orden?"
"Hvordan kan jeg ha det bra? Hvordan kan alt være i orden, Sariputta, når jeg har bodd sju år i ei krukke med blod?"
Da Suppavasa så at sønnen hennes snakket med lærens general, ble hun meget glad og fornøyd. Mesteren så dette, og sa:
"Vil du ha en slik sønn til, Suppavasa?"
"Jeg vil ha sju slike sønner til, Mester," svarte hun.
Da Mesteren hørte dette, uttalte han med dyp følelse:
"Den som ikke øver oppmerksomhet,
lar seg overvelde av sorg forkledd som glede,
smerte forkledd som lykke
og avsky forkledd som kjærlighet."