Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
108. Gopakamoggallanasutta - Samtalen med Moggallana oppsynsmann
Slik har jeg hørt det:
En gang oppholdt Ananda seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha, ikke så lenge etter Mesterens bortgang. Mens han var der, lot kong Ajatasattu av Magadha bygge befestninger ved Rajagaha fordi han hadde mistanker om at kong Pajjota la planer om angrep.
En morgen da Ananda hadde kledd på seg, tok han kappe og bolle og gikk inn til Rajagaha for å motta matgaver. Men så tenkte han:
"Det er for tidlig å gå inn til byen for å få mat. Kanskje jeg heller skulle gå dit hvor brahmanen Moggallana oppsynsmann arbeider?"
Dermed gikk Ananda dit hvor brahmanen Moggallana oppsynsmann arbeidet. Moggallana oppsynsmann fikk se at han kom, og sa:
"Kom her, Ananda, og vær velkommen! Det er lenge siden dine veier har ført deg hit til oss. Sitt ned, Ananda, her er det plass!"
Ananda satte seg ned på den plassen som ble gjort klar for ham, og Moggallana oppsynsmann satte seg på et lavere sete. Så sa Moggallana oppsynsmann:
"Finnes det noen munk som innehar absolutt alle de egenskapene som Gotama, arahanten, den fullkomment selvoppvåknede Mesteren hadde, Ananda?"
"Nei, brahman. Det finnes ikke noen munk som innehar absolutt alle de egenskapene som Gotama, arahanten, den fullkomment selvoppvåknede Mesteren hadde. For Mesteren opprettet en vei som ingen før ham hadde opprettet, han skapte en vei som ingen før ham hadde skapt, han proklamerte en vei som ingen før ham hadde proklamert, og han hadde grundig kjennskap til veien. Nå til dags følger elevene hans etter ham på denne veien."
Men så ble samtalen avbrutt. Brahmanen Vassakara, som var førsteminister i Rajagaha, var ute og inspiserte bygningsarbeidet og kom bort dit hvor brahmanen Moggallana oppsynsmann arbeidet. Han kom bort til Ananda, hilste høflig på ham, snakket litt med ham og satte seg så ned hos dem.
"Hva snakket dere om før jeg kom, Ananda?" spurte han. "Hvilken samtale var det jeg avbrøt dere i?"
Ananda svarte med å gjengi samtalen med Moggallana oppsynsmann, og sluttet med:
"Men så kom du, brahman, så samtalen ble avbrutt."
"Men har Gotama utpekt en munk og sagt at han skal være deres tilflukt og støtte etter at han selv er borte?"
"Nei, brahman. Mesteren har ikke utpekt noen munk og sagt at han skal være vår tilflukt og støtte etter at han selv er borte."
"Men finnes det en munk som munkefellesskapet og de eldste munkene er enige om og har utpekt som deres tilflukt og støtte etter at Mesteren er borte?"
"Nei, brahman. Det finnes ikke noen munk som munkefellesskapet og de eldste munkene er enige om og har utpekt som vår tilflukt og støtte etter at Mesteren er borte."
"Men når dere nå ikke har noen felles tilflukt, hva er da grunnen til at dere er enige?"
"Vi står ikke uten noen tilflukt, brahman. Vi har en tilflukt, læren er vår tilflukt."
"Da jeg spurte om Gotama har utpekt noen munk som deres tilflukt og støtte etter at han selv var borte, svarte du nei, Ananda. Du svarte også nei da jeg spurte om munkefellesskapet og de eldste munkene hadde utpekt en slik munk. Og da jeg spurte om grunnen til at dere er så enige, svarte du at dere ikke står uten tilflukt, at dere har læren som tilflukt. Hvordan skal dette forstås, Ananda?"
" Den fullkomment selvoppvåknede Mesteren, arahanten som visste og så, satte opp en normsamling med treningsregler for munkene. På helligdagene kommer alle vi munker som sokner til samme landsby og område sammen og spør hverandre hvordan det går med hver enkelt av oss. Hvis det da kommer fram at en av oss har begått en overtredelse, behandler vi saken i samsvar med læren og reglene. Derfor er det ikke noen enkelt munk som avgjør saken, det er treningsreglene som avgjør saken."
"Finnes det en munk som dere nå for tiden respekterer, hedrer, ærer og setter høyt, og som dere støtter dere til, Ananda?"
"Ja, brahman. Det finnes en munk som vi nå for tiden respekterer, hedrer, ærer og setter høyt, og som vi støtter oss til."
"Da jeg spurte om Gotama har utpekt noen munk som deres tilflukt og støtte etter at han selv var borte, svarte du nei, Ananda. Du svarte også nei da jeg spurte om munkefellesskapet og de eldste munkene hadde utpekt en slik munk. Men da jeg spurte om det finnes en munk som dere nå for tiden respekterer, hedrer, ærer og setter høyt, og som dere støtter dere til, svarte du ja. Hvordan skal dette forstås, Ananda?"
"Den fullkomment selvoppvåknede Mesteren, arahanten som visste og så, har nevnt ti egenskaper som bidrar til tilfredsstillelse, brahman. Hvis en av oss har disse ti egenskapene, vil vi andre respektere, hedre, ære og sette ham høyt, og vi vil støtte oss til ham. Hva slags munk er det som har disse ti egenskapene?
Det er en munk som opptrer moralsk, blir beskyttet av munkenes normsamling, ikke overtrer noen grenser, ser farer i selv den minste feil, og påtar seg treningsreglene og følger dem.
Det er en munk som har hørt mye, som husker det han har hørt og som tar vare på det han har hørt, det vil si slike læresetninger som er vakre på begynnelsen, vakre på midten og vakre på slutten, som er hele og komplette både i form og innhold, og som forklarer hvordan man kan praktisere det opphøyde liv. Slike læresetninger har han hørt mange av og husker dem. Han tar vare på slike uttalelser, reflekterer over dem og forstår dem fullt ut.
Det er en munk som er tilfreds med det han har av kapper, mat, bolig og medisiner.
Det er en munk som med klart sinn går inn i de fire meditasjonstilstandene når han vil, uten vansker eller problemer.
Det er en munk som mestrer mange paranormale ferdigheter. Fra å være én gjør han seg til mange, og fra å være mange gjør han seg til én. Han gjør seg usynlig og kommer til syne igjen. Han går like uhindret gjennom vegger og murer som om de skulle være luft. Han dykker ned i jorda og kommer opp igjen som om det skulle være vann. Han går på vannet uten å synke nedi, som om det skulle være fast grunn. Med korslagte bein ferdes han gjennom lufta som fuglen på vingene. Han berører og stryker over sola og månen med handa si, enda så mektige og veldige de er, og han ferdes i sitt legeme helt opp til Brahmas verden.
Det er en munk som har oppnådd guddommelig hørsel. Med den rene, guddommelige og overmenneskelige hørsel kan han høre både guddommelige og menneskelige lyder, både nære og fjerne.
Det er en munk som ut fra seg selv forstå andre menneskers sinn. Munken erkjenner et grådig sinn som grådig, og et sinn uten grådighet erkjenner han som uten grådighet. Et hatefullt sinn erkjenner han som et hatefullt sinn, og et sinn uten hat erkjenner han som et sinn uten hat. Et forblindet sinn erkjenner han som et forblindet sinn, og et ikke forblindet sinn erkjenner han som et ikke forblindet sinn. Et innskrenket sinn erkjenner han som innskrenket, og et adspredt sinn erkjenner han som adspredt. Et avansert sinn erkjenner han som avansert, og et tilbakestående sinn erkjenner han som tilbakestående. Et laverestående sinn erkjenner han som laverestående, og et uovertruffent sinn erkjenner han som uovertruffent. Et konsentrert sinn erkjenner han som konsentrert, og et ukonsentrert sinn erkjenner han som ukonsentrert. Et frigjort sinn erkjenner han som frigjort, og et ikke frigjort sinn erkjenner han som ikke frigjort.
Det er en munk som husker tidligere oppholdssteder. Således husker han en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler, og han kan til og med huske at universet har utvidet seg og trukket seg sammen en gang, to ganger, ja, opp til ti slike verdenssykluser. Og han husker følgende:
‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,' – og han husker like mange detaljer her – ‘Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.'
Slik husker han mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk.
Det er en munk som med rent, himmelsk og overmenneskelig syn ser hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger.
Det er en munk som har utslettet sinnets forurensninger, og fri fra forurensninger i sinnet kan han selv forstå og virkeliggjøre sinnets frigjøring gjennom visdom og hvile i denne her og nå.
Dette er de ti egenskapene som den fullkomment selvoppvåknede Mesteren, arahanten som visste og så, har sagt bidrar til tilfredsstillelse, brahman. Hvis en av oss har disse ti egenskapene, vil vi andre respektere, hedre, ære og sette ham høyt, og vi vil støtte oss til ham."
Da Magadhas førsteminister, brahmanen Vassakara, hørte dette, vendte han seg mot general Upananda og sa:
"Hva synes du om dette, general? Synes du at disse herrene respekterer den som fortjener respekt, hedrer den som fortjener heder, ærer den som æres bør og setter høyt den som fortjener å settes høyt?"
"Ja, disse herrene respekterer den som fortjener respekt, hedrer den som fortjener heder, ærer den som æres bør og setter høyt den som fortjener å settes høyt. Hvis de ikke hadde hatt respekt for en slik en, hvem skulle de da respektere? Hvis de ikke hadde hedret en slik en, hvem skulle de da hedre? Hvis de ikke hadde æret en slik en, hvem skulle de da ha æret? Hvis de ikke hadde satt en slik en høyt, hvem skulle de da sette høyt, og hvem skulle de da ha støttet seg til?"
Da vendte Vassakara seg mot Ananda og sa:
"Hvor holder du til for tiden, Ananda?"
"Jeg holder til i Bambuslunden, brahman."
"Jeg håper Bambuslunden er vakker, fredelig, stille, rolig og folketom, slik at den egner seg for stille meditasjon?"
"Ja, det er den, brahman, takket være slike beskyttere som deg."
"Det er bra at Bambuslunden er vakker, fredelig, stille, rolig og folketom, slik at den egner seg for stille meditasjon, Ananda, for jeg vet jo at du praktiserer meditasjon. En gang da Gotama bodde i huset med de spisse gavlene i Storskogen ved Vesàli, gikk jeg og besøkte ham, og da snakket han mye om meditasjon. For Gotama var jo selv en som mediterte, og han roste alle former for meditasjon."
"Nei, brahman. Mesteren roste ikke alle former for meditasjon, men han avviste heller ikke alle former for meditasjon. Hvilke former for meditasjon var det Mesteren ikke roste, brahman? Sett at en person har sinnet fylt av begjær etter sanselige nytelser. Da kjenner han ikke den riktige måten til å fri seg fra begjær etter sanselige nytelser når dette oppstår i ham. Når han er fylt av begjær etter sanselige nytelser, fordyper han seg i dette og mediterer, tenker og reflekterer bare over dette. Eller sett at han har sinnet fylt av voldelige tanker. Da kjenner han ikke den riktige måten til å fri seg fra voldelige tanker når det oppstår i ham. Når han er fylt av voldelige tanker, fordyper han seg i dem og mediterer, tenker og reflekterer bare over dem. Eller sett at han har sinnet fylt av sløvhet og treghet. Da kjenner han ikke den riktige måten til å fri seg fra sløvhet og treghet når dette oppstår i ham. Når han er fylt av sløvhet og treghet, fordyper han seg i dette og mediterer, tenker og reflekterer bare over dette. Eller sett at han har sinnet fylt av uro og bekymringer. Da kjenner han ikke den riktige måten til å fri seg fra uro og bekymringer når de oppstår i ham. Når han er fylt av uro og bekymringer, fordyper han seg i dem og mediterer, tenker og reflekterer bare over dem. Eller sett at han har sinnet fylt av uvisshet. Da kjenner han ikke den riktige måten til å fri seg fra uvisshet når den oppstår i ham. Når han er fylt av uvisshet, fordyper han seg i den og mediterer, tenker og reflekterer bare over den. Slike former for meditasjon roste ikke Mesteren.
Hvilke former for meditasjon var det Mesteren roste, brahman? Det er når munken isolerer seg fra både sansenytelser og usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære – og blir der.
Deretter lar han innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i andre meditasjonstilstand – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker – og blir der.
Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!‘ – og blir der.
Deretter gir han slipp på velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag – og blir der. Slike former for meditasjon roste Mesteren."
"Det ser ut til at Gotama kritiserte slike former for meditasjon som fortjener kritikk og roste slike som fortjener ros, Ananda. Men nå må jeg gå, Ananda. Jeg har mange plikter og mye å gjøre."
"Gjør som du selv synes best, brahman."
Dermed takket minister Vassakara Ananda for samtalen, reiste seg og gikk. Like etter at Vassakara hadde gått, sa Moggallana oppsynsmann:
"Men du har ikke svart på spørsmålet mitt, Ananda."
"Sa jeg ikke at det ikke finnes noen munk som innehar absolutt alle de egenskapene som Gotama, arahanten, den fullkomment selvoppvåknede Mesteren hadde? For Mesteren opprettet en vei som ingen før ham hadde opprettet, han skapte en vei som ingen før ham hadde skapt, han proklamerte en vei som ingen før ham hadde proklamert, og han hadde grundig kjennskap til veien. Nå til dags følger elevene hans etter ham på denne veien."