Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
59. Bahuvedaniyasutta - Om forskjellige slags følelser
Slik har jeg hørt det:
En gang oppholdt Mesteren seg i Anathapindikas park Jetalund i Savatthi. Da kom tømmermannen Pañcakanga bort til munken Udayi, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så sa han:
"Hvor mange slags følelser sier Mesteren det finnes, Udayi?"
"Mesteren omtaler tre slags følelser, tømmermann. Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som verken er vonde eller gode. Dette er de tre slags følelser Mesteren snakker om."
Da Pañcakanga hørte dette, sa han:
"Nei, Udayi. Mesteren snakker ikke om tre slags følelser. Han snakker om to slags følelser: gode føelelser og vonde følelser. Disse følelsene som verken er vonde eller gode forklarer Mesteren som den herligste lykke."
Udayi protesterte:
"Nei, husherre. Mesteren omtaler tre slags følelser. Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som verken er vonde eller gode. Dette er de tre slags følelser Mesteren snakker om."
Men Pañcakanga gjentok:
"Nei, Udayi. Mesteren snakker ikke om tre slags følelser. Han snakker om to slags følelser: gode føelelser og vonde følelser. Disse følelsene som verken er vonde eller gode forklarer Mesteren som den herligste lykke."
Og Udayi sa for tredje gang:
"Nei, husherre. Mesteren omtaler tre slags følelser. Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som verken er vonde eller gode. Dette er de tre slags følelser Mesteren snakker om."
Men Pañcakanga gjentok nok en gang:
"Nei, Udayi. Mesteren snakker ikke om tre slags følelser. Han snakker om to slags følelser: gode føelelser og vonde følelser. Disse følelsene som verken er vonde eller gode forklarer Mesteren som den herligste lykke."
Ingen av dem klarte å overbevise den andre.
Ananda hørte denne samtalen mellom Udayi og Pañcakanga. Han gikk til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så fortalte han Mesteren om den samtalen han hadde hørt. Mesteren sa:
"Pañcakangas klassifisering var riktig, Ananda, selv om Udayi ikke var enig i den. Og Udayis klassifisering var riktig, selv om Pañcakanga ikke var enig i den. For jeg har klassifisert følelsene i to kategorier, i tre kategorier, i fem kategorier, i seks kategorier, i atten kategorier, i trettiseks kategorier og i ett hundre og åtte kategorier. Jeg har lagt fram læren på forskjellige måter, Ananda. Siden jeg har lagt fram læren slik, kan man forvente at de som ikke vil godta, akseptere og si seg enige i sitater og utsagn som andre legger fram, vil komme til å diskutere og krangle og såre hverandre med skarpe ord. Jeg har lagt fram læren på forskjellige måter, Ananda. Siden jeg har lagt fram læren slik, kan man forvente at de som vil godta, akseptere og si seg enige i sitater og utsagn som andre legger fram, vil være gode venner og vel forlikte og leve sammen uten å krangle, og omgås like uanstrengt som melk blander seg med vann, og se på hverandre med vennlige blikk.
Sansenytelser kan deles inn i fem kategorier, Ananda. Hvilke fem?
Tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende; tiltalende lyder som øret kan høre ..., dufter som nesa kan kjenne ..., smaksinntrykk som tunga kan kjenne ..., og tiltalende berøringer som kroppen kan føle, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende – dette er de fem kategoriene av sansenytelser. De gledene og den lykken som oppstår betinget av disse, er gledene ved sansenytelser, Ananda.
Men hvis noen skulle hevde at dette er den høyeste glede og lykke et menneske kan oppleve, så kan jeg ikke være enig. Og hvorfor? Jo, fordi det finnes en annen glede og lykke som er herligere og bedre en denne lykken, Ananda. Og hvilken annen glede og lykke er herligere og bedre? Det er når en munk isolerer seg fra både sansenytelser og usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære – og blir der. Dette er en annen lykke som er herligere og bedre enn den forrige lykken, Ananda.
Men hvis noen skulle hevde at dette er den høyeste glede og lykke et menneske kan oppleve, så kan jeg ikke være enig. Og hvorfor? Jo, fordi det finnes en annen glede og lykke som er herligere og bedre en denne lykken, Ananda. Og hvilken annen glede og lykke er herligere og bedre? Det er når munken lar innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i andre meditasjonstilstand – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker – og blir der. Dette er en annen lykke som er herligere og bedre enn den forrige lykken, Ananda.
Men hvis noen skulle hevde at dette er den høyeste glede og lykke et menneske kan oppleve, så kan jeg ikke være enig. Og hvorfor? Jo, fordi det finnes en annen glede og lykke som er herligere og bedre en denne lykken, Ananda. Og hvilken annen glede og lykke er herligere og bedre? Det er når munken ikke lenger søker glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!‘ – og blir der. Dette er en annen lykke som er herligere og bedre enn den forrige lykken, Ananda.
Men hvis noen skulle hevde at dette er den høyeste glede og lykke et menneske kan oppleve, så kan jeg ikke være enig. Og hvorfor? Jo, fordi det finnes en annen glede og lykke som er herligere og bedre en denne lykken, Ananda. Og hvilken annen glede og lykke er herligere og bedre? Det er når munken gir slipp på velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag – og blir der. Dette er en annen lykke som er herligere og bedre enn den forrige lykken, Ananda.
Men hvis noen skulle hevde at dette er den høyeste glede og lykke et menneske kan oppleve, så kan jeg ikke være enig. Og hvorfor? Jo, fordi det finnes en annen glede og lykke som er herligere og bedre en denne lykken, Ananda. Og hvilken annen glede og lykke er herligere og bedre? Det er når munken hever seg over enhver formbevissthet. Han føler ingen fysisk motstand, og reagerer ikke på sanseinntrykk. Han ser rommet som uendelig, og med dette går han inn på det uendelige roms plan og blir der. Dette er en annen lykke som er herligere og bedre enn den forrige lykken, Ananda.
Men hvis noen skulle hevde at dette er den høyeste glede og lykke et menneske kan oppleve, så kan jeg ikke være enig. Og hvorfor? Jo, fordi det finnes en annen glede og lykke som er herligere og bedre en denne lykken, Ananda. Og hvilken annen glede og lykke er herligere og bedre? Det er når munken hever seg over det uendelige roms plan. Han ser bevisstheten som uendelig, og med dette går han inn på den uendelige bevissthets plan og blir der. Dette er en annen lykke som er herligere og bedre enn den forrige lykken, Ananda.
Men hvis noen skulle hevde at dette er den høyeste glede og lykke et menneske kan oppleve, så kan jeg ikke være enig. Og hvorfor? Jo, fordi det finnes en annen glede og lykke som er herligere og bedre en denne lykken, Ananda. Og hvilken annen glede og lykke er herligere og bedre? Det er når munken hever seg over den uendelige bevissthets plan. Han ser at det ikke er noe som eksisterer, og med dette går han inn på intethetens plan og blir der. Dette er en annen lykke som er herligere og bedre enn den forrige lykken, Ananda.
Men hvis noen skulle hevde at dette er den høyeste glede og lykke et menneske kan oppleve, så kan jeg ikke være enig. Og hvorfor? Jo, fordi det finnes en annen glede og lykke som er herligere og bedre en denne lykken, Ananda. Og hvilken annen glede og lykke er herligere og bedre? Videre hever munken seg over intethetens plan, og går inn på det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk. Dette er en annen lykke som er herligere og bedre enn den forrige lykken, Ananda.
Men hvis noen skulle hevde at dette er den høyeste glede og lykke et menneske kan oppleve, så kan jeg ikke være enig. Og hvorfor? Jo, fordi det finnes en annen glede og lykke som er herligere og bedre en denne lykken, Ananda. Og hvilken annen glede og lykke er herligere og bedre? Det er når munken hever seg over det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk, og bringer alle sanseinntrykk og begreper til opphør, slik at han med visdom ser at alle hans mentale forurensninger blir utslettet. Dette er en annen lykke som er herligere og bedre enn den forrige lykken, Ananda.
Så kan det jo hende at omvandrende asketer som tilhører andre skoler vil si:
‘Gotama snakker om å bringe alle sanseinntrykk og begreper til opphør. Han sier visst at det er det som er lykken. Men hva er det? Og hvordan er det?'
Da bør de få dette svaret, Ananda:
"Mesteren sier ikke at lykken bare er behagelige følelser. Han som er kommet fram til sannheten sier at lykken er en hvilken som helst situasjon som oppleves som lykke."
Slik talte Mesteren, og glad til sinns tok Ananda imot Mesterens ord.