Suttapitaka

Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema

4. Salayatanavagga - Kapitlet om de seks sansefelter
36. Vedanasamyutta - Tekster om følelser


Startside Suttapitaka Samyuttanikaya Salayatanavagga


1.2. Følelser

Det finnes tre slags følelser, munker. Hvilke? Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som verken er vonde eller gode. Dette er de tre følelsene.

Når du ser
alle disse følelsene –
egne så vel som andres,
gode så vel som vonde,
samt de verken vonde eller gode –
ser
at de gjør vondt,
upålitelige
og flyktige
som de er av natur –
ser
hvordan de kommer
og går
og kommer igjen –
da mister du lysten.

1.3. Følelser

Det finnes tre slags følelser, munker. Hvilke? Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som verken er vonde eller gode.

I gode følelser bør du kvitte deg med lidenskapelige tendenser. I vonde følelser bør du kvitte deg med tendenser til motvilje. Og i følelser som verken er vonde eller gode, bør du kvitte deg med tendenser til uvitenhet. Hvis du blir kvitt disse tendensene, fortjener du å kalles utendensiøs og rettseende. Da har du skåret over begjæret og kastet lenkene, og i og med at du fullt ut har trengt gjennom ditt feilaktige selvbilde, gjør du slutt på vonde følelser.

Føler du noe godt
uten å merke følelsen
som den er,
trekkes du over mot lidenskap
og ser ikke veien ut.

Føler du noe vondt
uten å merke følelsen
som den er,
trekkes du over mot motvilje
og ser ikke veien ut.

Og har du det verken godt
eller vondt
og så lite visdom
attpåtil -
at du trives
med tingenes tilstand,
kommer du slett ikke fri
fra det vonde.

Men går du med brennende iver
inn i erkjennelsesprosessen
uten å flykte -
da vil du gjennomskue
alle følelsene
med visdom.

Nå ser du følelsene
som de er.
Moden i visdom
med feste i virkeligheten
lever du her og nå
uten ego-oppblåsninger.

Etter døden
når kroppen brytes ned
legger du bak deg
enhver kategori.


1.6. Lignelsen om to piler

"Vanlige mennesker som ikke kjenner læren opplever gode følelser, vonde følelser og nøytrale følelser, munker. Den edles elev som kjenner læren, opplever også gode følelser, vonde følelser og nøytrale følelser.

Hva er da forskjellen på vanlige mennesker som ikke kjenner læren og den edles elev som kjenner læren? Hva er det som kjennetegner dem?"

"Vi baserer oss på din lære, Mester, svarte munkene. Hvis du vil forklare dette, skal vi huske hva du sier."

"Når en vanlig person som ikke kjenner læren opplever en vond følelse, blir han lei seg. Han sørger, klager, slår seg på brystet og blir fortvilet. Han opplever nemlig følelsen dobbelt opp, både i kropp og i sinn.

Det er som om en mann skulle bli truffet av en pil, og deretter av enda en pil. Da opplever han å bli truffet av to piler. Slik er det også når en vanlig person som ikke kjenner læren, opplever en vond følelse.. Han blir lei seg, han sørger, klager, slår seg på brystet og blir fortvilet. Han opplever nemlig følelsen dobbelt opp, både i kropp og i sinn. Den vonde følelsen vekker motstand i ham, og han utvikler en dyptliggende motstand mot den vonde følelsen. Når han opplever den vonde følelsen, lengter han etter sanselig lykke.

Hvorfor?

Fordi en vanlig person som ikke kjenner læren, kjenner ikke noen annen utvei fra vonde følelser enn sanselig lykke. Derfor lengter han etter sanselig lykke og føler en dyp trang til å oppleve gode følelser. Han vet ikke hvordan disse følelsene oppstår og blir borte igjen, han kjenner ikke fordelene og ulempene ved dem, og vet ikke hvordan man virkelig kan bli fri fra dem. Siden han ikke forstår disse tingene, vil nøytrale følelser bidra til uvitenhet i ham. Opplever han en god følelse, så binder han seg til den. Og opplever han en vond følelse, binder han seg også til den. Det samme gjelder for en nøytral følelse. Derfor sier jeg at en vanlig person som ikke kjenner læren, er bundet til tilblivelse, forfall og undergang, til sorger, klager, smerter og lidelser – han er bundet av lidelser, munker.

Når den edles elev som kjenner læren opplever en vond følelse, blir han ikke lei seg. Han verken sørger, klager, slår seg på brystet eller blir fortvilet. Han opplever nemlig følelsen i kroppen, men ikke i sinnet.

Det er som om en mann skulle bli truffet av en pil, men ikke av enda en pil. Han opplever da å bli truffet av én pil. Slik er det når den edles elev som kjenner læren, opplever en vond følelse. Han verken sørger, klager, slår seg på brystet eller blir fortvilet. Han opplever nemlig følelsen i kroppen, men ikke i sinnet. Den vonde følelsen vekker ingen motstand i ham, og han utvikler ikke noen dyptliggende motstand mot den vonde følelsen. Når han opplever den vonde følelsen, lengter han ikke etter sanselig lykke.

Hvorfor?

Fordi den edles elev som kjenner læren, kjenner en annen utvei fra vonde følelser enn sanselig lykke. Derfor lengter han ikke etter sanselig lykke og føler ingen dyp trang til å oppleve gode følelser. Han vet hvordan disse følelsene oppstår og blir borte igjen, han kjenner fordelene og ulempene ved dem, og vet hvordan man virkelig kan bli fri fra dem. Han har heller ingen tendens til å la nøytrale følelser forårsake uvitenhet. Opplever han en god følelse, binder han seg ikke til den. Opplever han en vond følelse, binder han seg heller ikke til den. Og det samme gjelder for en nøytral følelse. Derfor sier jeg at den edles elev som kjenner læren, ikke er bundet til tilblivelse, forfall og undergang, til sorger, klager, smerter og lidelser – han er ikke bundet av lidelser, munker.

Dette er forskjellen på vanlige mennesker som ikke kjenner læren og den edles elev som kjenner læren Det er dette som kjennetegner dem.

Den som er vis og som kjenner læren,
henger seg ikke opp i gode og vonde følelser.
Dette er den store forskjellen på vanlige folk
og den vise som har en sunn holdning.

Den som kjenner læren og har innsett sannhetens natur,
som har innsikt i denne verden og den neste,
higer ikke etter det som er ønskverdig,
og føler ingen motvilje mot det som ikke er ønskverdig.

Da blir både "liker" og "liker ikke"
spredt for alle vinder og forsvinner fullstendig.
Den som vandrer den plettfrie veien
der sorger ikke finnes, ser dette selv
og går dermed hinsides all tilblivelse.


1.7. Sykdom

En gang oppholdt Mesteren seg i huset med de spisse gavlene i Storlunden i Vesali. En kveld han hadde meditert for seg selv, gikk han til sykerommet og satte seg ned på den reserverte plassen. Da han hadde satt seg, henvendte han seg til munkene, og sa:

– Mitt råd til dere, munker, er at dere bruker den tiden dere har igjen med oppmerksomhet og klar forståelse.

Og hvordan praktiserer du oppmerksomhet? Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Slik praktiserer du oppmerksomhet.

Og hvordan praktiserer du klar forståelse? Når du går fram og tilbake, så gjør du dette med klar forståelse. Når du ser på noe eller ser deg omkring, gjør du dette med klar forståelse. Når du bøyer eller retter ut deler av kroppen, gjør du dette med klar forståelse. Når du kler deg eller bærer matskåla di, gjør du dette med klar forståelse. Når du spiser, drikker, tygger og smaker, gjør du dette med klar forståelse. Når du tømmer deg for avføring og urin, gjør du dette med klar forståelse. Så lenge du er våken, enten du går, står sitter, ligger, taler eller tier, så gjør du dette med klar forståelse. Slik praktiserer du klar forståelse.

En munk bør gå døden i møte med oppmerksomhet og klar forståelse, munker. Dette er mitt råd til dere.

Hvis det oppstår gode følelser i deg mens du praktiserer denne oppmerksomheten og denne klare forståelsen, mens du øver utrettelig, intenst og engasjert, da vet du med deg selv:

"Denne gode følelsen som har oppstått i meg, er betinget, ikke utbetinget. Betinget av hva? Av denne selvsamme kroppen. Men denne kroppen er uvarig, sammensatt og oppstått ut fra andre betingelser. Så hvordan kan vel denne gode følelsen ha noen varighet, når den er oppstått betinget av en kropp som igjen er uvarig, sammensatt og betinget?"

I relasjon til kroppen og til de gode følelsene betrakter du uvarigheten, og du betrakter hvordan ting tar slutt, du betrakter lidenskapsløsheten, du betrakter avslutningen og du betrakter det å slippe taket. Når du betrakter kroppen og de gode følelsene under disse synsvinklene, forsvinner enhver tendens til lidenskap overfor kroppen og de gode følelsene.

Hvis det oppstår vonde følelser i deg mens du praktiserer denne oppmerksomheten og denne klare forståelsen, mens du øver utrettelig, intenst og engasjert, da vet du med deg selv:

"Denne vonde følelsen som har oppstått i meg, er betinget, ikke utbetinget. Betinget av hva? Av denne selvsamme kroppen. Men denne kroppen er uvarig, sammensatt og oppstått ut fra andre betingelser. Så hvordan kan vel denne vonde følelsen ha noen varighet, når den er oppstått betinget av en kropp som igjen er uvarig, sammensatt og betinget?"

I relasjon til kroppen og til de vonde følelsene betrakter du uvarigheten, og du betrakter hvordan ting tar slutt, du betrakter lidenskapsløsheten, du betrakter avslutningen og du betrakter det å slippe taket. Når du betrakter kroppen og de vonde følelsene under disse synsvinklene, forsvinner enhver tendens til lidenskap overfor kroppen og de vonde følelsene.

Hvis det oppstår følelser som verken er gode eller vonde i deg mens du praktiserer denne oppmerksomheten og denne klare forståelsen, mens du øver utrettelig, intenst og engasjert, da vet du med deg selv:

"Denne følelsen som verken er vond eller god, og som har oppstått i meg, er betinget, ikke utbetinget. Betinget av hva? Av denne selvsamme kroppen. Men denne kroppen er uvarig, sammensatt og oppstått ut fra andre betingelser. Så hvordan kan vel denne følelsen ha noen varighet, når den er oppstått betinget av en kropp som igjen er uvarig, sammensatt og betinget?"

I relasjon til kroppen og til de følelsene som verken er vonde eller gode, betrakter du uvarigheten, og du betrakter hvordan ting tar slutt, du betrakter lidenskapsløsheten, du betrakter avslutningen og du betrakter det å slippe taket. Når du betrakter kroppen og de følelsene som verken er vonde eller gode under disse synsvinklene, forsvinner enhver tendens til lidenskap overfor kroppen og disse følelsene.

Når du kjenner en god følelse, vet du at den ikke er varig, du vet at du ikke tviholder på den og du vet at du ikke er så veldig begeistret for den. Det samme er tilfelle med en vond følelse, og likedan med en følelse som verken er vond eller god.

Når du kjenner en god følelse, gjør du det uten å binde deg til den. Det samme er tilfelle med en vond følelse, og likedan med en følelse som verken er vond eller god.

Når du føler at kroppen går mot slutten, erkjenner du at du føler at kroppen går mot slutten. Når du føler at livet går mot slutten, erkjenner du at du føler at livet går mot slutten. Du vet også at når kroppen bryter sammen og livet tar slutt, vil alle disse følelsene, som du ikke var så veldig begeistret for, kjølne på flekken.

Det er som en oljelampe, munker, som brenner så lenge den har olje og veke. Men hvis oljen eller veken tar slutt, slokner den fordi den ikke lenger får næring. Slik erkjenner du at du føler at kroppen går mot slutten, når så er tilfelle. Du erkjenner at du føler at livet går mot slutten, når så er tilfelle. Og du vet også at når kroppen bryter sammen og livet tar slutt, vil alle disse følelsene, som du ikke var så veldig begeistret for, kjølne på flekken.


2.12. Følelser

Oppe i lufta blåser det vinder fra forskjellige kanter, munker. Det kan blåse østavind, vestavind, nordavind eller sønnavind, det kan komme vind med støv eller uten støv, det kan blåse kalde eller varme vinder, det kan blåse sterkt eller svakt.

På samme måte oppstår forskjellige følelser i denne kroppen. Det kan oppstå behagelige, ubehagelige eller nøytrale følelser. I lufta blåser mange forskjellige vinder
fra øst og vest, fra nord og sør.

Vind med støv eller vind uten støv,
kalde eller varme vinder.
Det kan blåse svakt eller kraftig.

Slik er det også i kroppen.
Der oppstår det følelser.
De kan være gode eller vonde,
eller de kan være nøytrale.

Den vismann som er energisk,
som har klar forståelse og ikke slapper av,
han vil forstå alle sine følelser.
Når han forstår følelsene og erkjenner fakta,
blir han her og nå fri fra alt negativ i sinnet.
Etter at kroppen er gått i oppløsning
er det umulig å si hvor han er blitt av.


3. 29. Sanselige og ikke-sanselige gleder

Det finnes en sanselig glede, munker, det finnes en ikke-sanselig glede og det finnes en enda større ikke-sanselig glede.

[...]

Hva er sanselig glede, munker?

Det er når du opplever vakre, tiltalende, behagelige og skjønne sanseinntrykk gjennom øyet og de andre sansene, sanseinntrykk som virker opphissende og som vekker lidenskaper. Gleder som oppstår gjennom disse fem sansenytelsene, er sanselige gleder, munker.

Hva er ikke-sanselig glede, munker?

Det er når du isolerer deg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i den første dypmeditasjon, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Og videre bringer du de innledende og fastholdende tanker til ro, og går inn i den andre dypmeditasjon, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Dette er ikke-sanselig glede, munker.

Hva er en enda større ikke-sanselig glede, munker?

Det er når du utsletter alle negative trekk i sinnet og ser at du blir befridd fra begjær, hat og vrangforestillinger. Den gleden som da oppstår, munker, er en enda større ikke-sanselig glede.

[...]